RAPPORT Oppsummering av resultater for aksjon mineralavfall 2015

Transkript

1 M RAPPORT Oppsummering av resultater for aksjon mineralavfall 2015

2 KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Einar Knutsen Kontaktperson i miljødirektoratet Rune Aasheim M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer M [Kontraktsnummer] Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av [Prosjektet er finansiert av] Forfatter Rune Aasheim Tittel Oppsummering av resultater for aksjon mineralavfall 2015 Sammendrag Målene for aksjonen var å gi oversikt over typer og mengder mineralavfall i mineralindustrien og bidra til at driftsansvarlige på anleggene oversender avfallshåndteringsplaner til Fylkesmannen for godkjenning. Aksjonen ga en god oversikt over typer, mengder og håndtering av mineralavfall i virksomhetene. Mange virksomheter har ikke utarbeidet avfallshåndteringsplaner i henhold til kravene i avfallsforskriften. Mange av virksomhetene har i løpet av aksjonen startet opp arbeidet med å utarbeide planer som skal oversendes til Fylkesmannen for godkjenning. 4 emneord 4 subject words Tilsyn, avfall, mineralindustri, fylkesmannen [4 subject words] Forsidefoto Virksomhet i mineralindustrien, Lillesand kommune. Foto: Fylkesmannen i Aust-Agder 1

3 Innhold Side Innhold 3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for aksjonen Mål for aksjonen Tema for aksjonen 4 2. Praktisk gjennomføring 3.1 Utvelgelse av tilsynsobjekter Samarbeid med andre 6 3. Resultater Hva som ble avdekket Tabeller 7 4. Sammendrag og vurdering av resultatene 9 Vedlegg Oversikt over virksomheter som svarte på brevkontrollen 10 2

4 1. Innledning 1.1 Bakgrunnen for aksjonen Aksjonen rettes mot landbaserte virksomheter som genererer mineralavfall. Virksomheter som har tillatelse fra Miljødirektoratet, er ikke med i aksjonen. Unntatt er også virksomheter som produserer pukk, grus, sand og singel innenfor virkeområdet til forurensningsforskriften kapittel 30, også de som har en særskilt tillatelse etter forurensningsloven 11, slik forurensningsforskriften 30-2 åpner for. Avhengig av produktet, geologien og produksjonsmetoden, vil virksomheter i mineralindustrien generere mineralavfall. Mineralavfallet består typisk av grovstein etter sprengning, vrakstein, steinstøv etter saging/knusing eller finpartikler etter prosessering. Mineralavfallet kan inneholde kjemikalier som er tilsatt råmaterialet for å skille ut mineraler. Avfallsforskriften, kapittel 17 omhandler håndtering av mineralavfall fra mineralindustrien. Virksomheter som har avfallsanlegg, definert i 17-3 bokstav h, for mineralavfall som kan medføre forurensning eller virke skjemmende, skal utarbeide forslag til avfallshåndteringsplan for minimering, behandling, gjenvinning og disponering av mineralavfall ut i fra prinsippet om bærekraftig utvikling, jf. avfallsforskriften Hensikten med planene er å hindre eller redusere avfallsproduksjonen og de negative miljøkonsekvensene av den, fremme nyttiggjøring av mineralavfall dersom dette er miljømessig fornuftig og sikre trygg disponering av mineralavfall på kort og lang sikt. Avfallshåndteringsplanen skal være en integrert del av virksomhetens tillatelse. Kapittel 17 i avfallsforskriften trådte i kraft 15. juni Kapittelet gjennomfører EUs direktiv 2006/21/EF om håndtering av avfall fra utvinningsindustrien og om endring av direktiv 2004/35/EF i norsk rett. Bakgrunnen for direktivet var to alvorlige hendelser i Spania og Romania hvor dambrudd forårsaket spredning av store mengder forurensning med store miljøkonsekvenser. Hendelsene gjorde at det ble økt fokus på miljø- og sikkerhetsaspekter ved gruvevirksomhet. De viktigste miljøproblemene fra håndtering av mineralavfall av virksomhetene som er omfattet av aksjonen er: - steinstøv som gir økt partikkelinnhold og tilslamming av vassdrag, samt svevestøv og nedfallsstøv til omgivelsene - naturinngrep og påvirkning på biologisk mangfold som følge av deponering av avfall både på land og i sjø Aksjonen ble gjennomført som en brevkontroll i 16 fylker. Fylkesmannen sendte et spørreskjema til aktuelle virksomheter i mineralindustrien. Resultatene fra brevkontrollen ga en oversikt over mineralavfallet og status for arbeidet med å utforme avfallshåndteringsplaner i virksomhetene, og er et grunnlag for videre oppfølging av mineralindustrien. Aksjonen omfattet ikke Fylkesmannens saksbehandling av avfallshåndteringsplaner som virksomheter sender inn i brevkontrollen. 3

5 1.2 Mål for aksjonen Aksjonens formål var å undersøke mineralindustriens oppfølging av avfallsforskriften kap. 17. Aksjonen hadde følgende delmål: gi oversikt over typer og mengder mineralavfall i mineralindustrien bidra til at driftsansvarlige for avfallsanlegg for mineralavfall oversender avfallshåndteringsplaner til Fylkesmannen for godkjenning Avfallshåndteringsplanen skal gi tilstrekkelige opplysninger, slik at det er mulig for forurensningsmyndigheten å vurdere virksomhetenes evne til å nå målene med avfallshåndteringsplanen og forpliktelsene i henhold til kapittel 17 i avfallsforskriften. 1.3 Tema for aksjonen Følgende opplysninger ble innhentet fra virksomhetene: 1) opplysninger om virksomhetenes mineralavfall: - type mineralavfall - avfallsmengde - håndtering 2) opplysninger om virksomhetenes avfallshåndteringsplaner: - om planer er utarbeidet eller under utarbeidelse - om planene oppfyller kravene i forurensningsforskriften Praktisk gjennomføring Aksjonen ble gjennomført som en brevkontroll overfor virksomheter som er omfattet av kapittel 17 i avfallsforskriften. Fylkesmannen sendte en spørsmålsliste til de aktuelle virksomhetene i mineralindustrien. 2.1 Utvelgelse av tilsynsobjekter Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for virksomheter innenfor saksområdet «bryting og utvinning av stein, kalkstein, gips, sand, leire, grus, kjemiske mineraler og gjødselmineraler og produksjon av ikke-metallholdige mineralprodukter, unntatt glass», jf. rundskriv T-3/12 punkt 2.1. I praksis betyr det at Fylkesmannen er myndighet for all bryting og utvinning av natur-, industri- og bygningsstein, men ikke metallisk malm. Brevkontrollen ble rettet mot virksomheter som kan ha avfallsanlegg for mineralavfall, men som ikke har levert forslag til avfallshåndteringsplan i samsvar med avfallsforskriften 17-7, jf bokstav d og første ledd. Begrepet avfallsanlegg er definert i avfallsforskriften 17-3 bokstav h. Med avfallsanlegg menes område på land, i sjø eller i vassdrag som er utpekt til oppsamling eller deponering av mineralavfall. Et område der ikke-farlig avfall mellomlagres, regnes likevel bare som et avfallsanlegg dersom området benyttes i over ett år til lagring av avfall som ikke er inert eller over tre år til lagring av inert avfall eller ikke-forurenset jord. Et område der farlig avfall mellomlagres regnes som avfallsanlegg uavhengig av lagringstid, med mindre det farlige 4

6 avfallet har oppstått uventet. Har det farlige avfallet oppstått uventet, regnes området som avfallsanlegg dersom lagringstiden overstiger seks måneder. Dagbrudd hvor mineralavfall tilbakeføres for rehabiliterings- eller anleggsformål, regnes ikke som avfallsanlegg. Fylkesmannen prioriterte ikke tilsyn med virksomheter som bare har avfallsanlegg som var avsluttet før 15. juni 2012, da bestemmelsene i kapittel 17 trådte i kraft. Det var 12 fylker som deltok i aksjonen, og det var 48 virksomheter som svarte på brevkontrollen. Fire av virksomhetene svarte at de ikke er i drift. Figur 1 og 2 viser at flest virksomheter deltok i brevkontrollen på Østlandet og i Aust-Agder og Hordaland fylke Antall virksomheter fordelt på landsdeler 0 Nord-Norge Midt-Norge Østlandet Vestlandet Sørlandet Figur 1 Oversikt over antall virksomheter i drift i ulike landsdeler som svarte på brevkontrollen Antall virksomheter fordelt på fylker Figur 2 Fylkesvis oversikt over antall virksomheter i drift som svarte på brevkontrollen 5

7 2.2 Samarbeid med andre Miljødirektoratet har formidlet informasjon om aksjonen til: - Norsk Bergindustri - Direktoratet for mineralforvaltning Aksjonen er beskrevet i felles tilsynsdatabase (FTD). Her kan andre tilsynsetater få informasjon om og resultater fra aksjonen. 3. Resultater 3.1 Hva ble avdekket Status avfallshåndteringsplaner Forutsatt at de 44 virksomhetene som deltok i brevkontrollen og som var i drift, har svart korrekt, viser undersøkelsen at 22 virksomheter omfattes av kravet til å ha avfallshåndteringsplaner. Resultatene viser at 16 av disse ikke har utarbeidet plan, 13 hadde ikke startet arbeidet med å utarbeide forslag til plan, og 7 virksomheter kjente ikke til kravet om avfallshåndteringsplan (se figur 3). Håndtering av mineralavfall Svarene som virksomhetene har gitt i brevkontrollen, viser at 34 virksomheter omsetter eller nyttiggjør alt eller deler av avfallet, og 24 tilbakefører avfall i dagbruddet for rehabiliteringseller anleggsformål (se figur 4). Virksomheter som håndterer alt avfallet på disse måtene, trenger ikke utarbeide avfallshåndteringsplan. Dette gjelder for 22 virksomheter, dvs. halvparten virksomhetene som er i drift. Plan er heller ikke påkrevd for avfall som blir lagt på eksternt deponi eller for avfall som blir mellomlagret på anleggsområdet i mindre enn 3 år for inerte bergarter, men det er ingen virksomheter som har svart at de håndterer alt avfallet på disse måtene. Typer og mengder mineralavfall Avfall av inerte bergarter blir generert av 24 virksomheter, mens 5 virksomheter har svart at de generer ikke-inert avfall (se figur 5). De fleste virksomhetene genererer avfallsmengder mellom 1000 og tonn/år. To virksomheter genererer over tonn, den ene av dem over 1 million tonn/år (se figur 6). 6

8 3.2 Tabeller Figur 3 viser fordelingen av bruddene på de fem kontrolltemaene som var omfattet av brevkontrollen i aksjonen. Figuren viser at 16 virksomheter ikke hadde utarbeidet avfallshåndteringsplan. Fordeling av brudd Avfallshåndteringsplan er ikke utarbeidet Arbeidet med forslag til avfallshåndteringsplan er ikke startet Kjenner ikke til kravet om å utarbeide avfallshåndteringsplan Mangler oversikt over hvilke mengder mineralavfalll som genereres Mangler oversikt over hvilke kjemikalier som benyttes Antall virksomheter Figur 3 Fordeling av brudd for virksomhetene som svarte på brevkontrollen Figur 4 viser hvordan virksomhetene håndterer mineralavfallet. Virksomheter håndterer ofte avfallet på ulike måter, f.eks. at de omsetter noe av avfallet og lagrer resten på egen opplagsplass. Håndtering av mineralavfall Egen opplagsplass/lagringsplass/deponi (permanent lagring) 15 Tilbakeført til dagbruddet for rehabiliterings- eller anleggsformål (permanent lagring) 24 Tilbakeført til dagbruddet for andre formål enn rehabiliterings- eller anleggsformål (permanent lagring) 7 Eksternt deponi 4 Mellomlagring på bedriftsområdet 7 Omsatt/solgt eller nyttigjort på annen måte Antall virksomheter Figur 4 Fordeling av avfallshåndteringsmåter på virksomhetene 7

9 Antall virksomheter Antall virksomheter [Tittel] M-491 Figur 5 viser hvilke mineralavfallstyper virksomhetene genererer Ved 24 virksomheter er det inert avfall, mens 5 har ikke-inert avfall. De resterende 15 virksomhetene som er i drift har svart at de ikke genererer avfall. Typer mineralavfall Inert: Gråberg, grovstein, vrakstein, steinstøv, finpartikler, jord, morene 5 Ikke-inert, ikke farlig avfall Figur 5 Fordeling av typer mineralavfall på virksomhetene Figur 6 viser hvor store avfallsmengder virksomhetene genererer. De 15 virksomhetene som har svart at de ikke genererer avfall, er ikke med i oversikten. De fleste virksomhetene genererer avfallsmengder mellom 1000 og tonn/år. Mengder mineralavfall Mengder i tonn pr. år 1 2 < > Figur 6 Oversikt over årlige mengder mineralavfall generert på virksomhetene 8

10 4. Sammendrag og vurdering av resultatene Målene for aksjonen var å gi oversikt over typer og mengder mineralavfall i mineralindustrien og bidra til at driftsansvarlige på anleggene oversender avfallshåndteringsplaner til Fylkesmannen for godkjenning. Det har ikke blitt gjennomført tilsvarende aksjon i denne bransjen tidligere. Resultatene fra årets aksjon kan derfor ikke sammenlignes med tidligere resultater. Aksjonen ga en god oversikt over typer, mengder og håndtering av mineralavfall og status på avfallshåndteringsplaner i virksomhetene som deltok i brevkontrollen. Resultatene viser at mange virksomheter ikke har utarbeidet avfallshåndteringsplaner i henhold til kravene i avfallsforskriften Årsaker til mangelen er blant annet at virksomhetene ikke kjenner godt nok til kravene til avfallshåndteringsplaner i avfallsforskriften. Mange av virksomhetene som ikke kjente til kravet om avfallshåndteringsplaner, har i løpet av aksjonen startet opp arbeidet med å utarbeide slike planer. Aksjonen har dermed bidratt til flere driftsansvarlige for avfallsanlegg for mineralavfall oversender avfallshåndteringsplaner til Fylkesmannen for godkjenning. Mange virksomheter har svart at de ikke lagrer mineralavfall fordi alt avfallet fra produksjonen blir omsatt, nyttiggjort eller tilbakeført i dagbruddet for rehabiliterings- eller anleggsformål. Virksomheter som håndterer alt avfallet på disse måtene, trenger ikke utarbeide avfallshåndteringsplan. Resultatene fra tilsynsaksjonen er et godt utgangspunkt for videre oppfølging fra miljømyndighetene. Vi forventer at virksomhetene retter lovbruddene som ble avdekket i aksjonen og bruker informasjonen og de forventningene miljømyndighetene har presentert til å bedre kompetansen og sikre en god etterlevelse av regelverket. 9

11 Vedlegg Oversikt over virksomhetene som svarte på brevkontrollen i aksjon mineralavfall 2015 og som er i daglig drift AUST-AGDER Høvåg Heller og Naturstein Froland Stein og Hellebrudd Høvåg Hellebrudd Ronny Olsen Skiferindustri Mjåvatn Steinbrudd Norsk Feltspat AS Resitec Vallesverd Stablesteinsbrudd BUSKERUD Ringerike kalkverk, Franzefoss Miljøkalk TELEMARK Norstone AS avd Nenseth Bugten Sandtak NCC Roads AS avd Valberg Pukkverk NCC Roads AS, avd. Skien Pukkverk AS Hellestad sandtak Lifjell Naturstein AS OPPLAND Hole kalkverk Bøverbru Vestre Toten Pillarguritoppen Otta Minera Skifer Otta fjellet kleber Forsetlia Gausdal Kalk AS VEST-AGDER Knaben Molybden ROGALAND Egersund Granite North Sea Stone Industry HORDALAND Asbjørn B. Aga Steinbrudd Solesnes stein - steinbrudd Voss skiferbrudd Jan Olav Grevle - Hedleberget Voss stein AS Dale steinbrudd Sollesnes skiferbrudd Anders Rennesvik Naturstein MØRE OG ROMSDAL Steinsvik Olivine AS Visnes Kalk og Marmorbrudd AS Breivik Kalkverk AS SØR-TRØNDELAG Minera Skifer - skiferbrudd Palmer Gotheim Skiferbrudd NORD-TRØNDELAG Verdalskalk AS Tromsdalen kalksteinsbrudd Norkalsitt AS Liskifer AS Dalbekken skiferbrudd NORDLAND Brønnøy Kalk AS Hammerfall Dolomitt Mårnes kvartsittbrudd Franzefoss Kalk AS FINNMARK Elkem Tana AS Sibelco Nordic avd. Stjernøya 10

12 Miljødirektoratet Telefon: 03400/ Faks: E-post: Nett: Post: Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Besøksadresse Trondheim: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Besøksadresse Oslo: Grensesvingen 7, 0661 Oslo Miljødirektoratets hovedoppgaver er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er underlagt Klima- og miljødepartementet og har mer enn 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine mer enn 60 lokalkontor. Våre viktigste funksjoner er å overvåke miljøtilstanden og formidle informasjon, være myndighetsutøver, styre og veilede regionalt og kommunalt nivå, samarbeide med berørte sektormyndigheter, være faglig rådgiver og bidra i internasjonalt miljøarbeid.