PA 5431 ADGANGSKONTROLL OG INNBRUDDSALARM. 2 Krav til prosjekteringen og sluttproduktet

Transkript

1 PROSJEKTERINGSANVISNING PA 5431 ADGANGSKONTROLL OG INNBRUDDSALARM 0 Orientering Det samlede krav til prosess (prosjektering mv.) og produkt (byggverk) utgjøres av PAene, YTene, det enkelte prosjekts rom/funksjons/byggeprogram samt prosjektets øvrige kontraktsmessige dokumenter og forretningsrutiner. 1 Formål Denne PAen må derfor leses i sammenheng med de øvrige dokumenter. PAen skal gi generelle retningslinjer for prosjektering og utførelse av automatiske adgangskontroll- og innbruddsalarmanlegg, herunder integrerte sikringsanlegg. Automatiske adgangskontroll- og innbruddsalarmanlegg installeres i bygninger for å dekke behov for kontroll av adgang til områder, bygninger eller til spesielt sikringsverdige rom og objekter i bygningen(e). 2 Krav til prosjekteringen og sluttproduktet Generelt skal de prosjekterende beskrive automatiske adgangskontrollanlegg/innbruddsalarmanlegg som samsvarer med formål som listet i kap. 1. Type anlegg, plassering og antall kortlesere/detektorer må bestemmes ut ifra byggets utforming og funksjon, og skal optimaliseres med tanke på den sikkerhet virksomheten i bygget krever. 2.1 Skisseprosjekt I skisseprosjektet skal en liste opp de vurderinger som skal utføres i forprosjektet. Skisseprosjektet skal angi hovedprinsippene og omfang (dekning av soner, rom, fasader osv) på grovt nivå for adgangskontroll-/innbruddsalarmanlegget basert på de forutsetninger som er gitt og kontakt med brukerne av bygget. 2.2 Forprosjekt Kartleggingen skal skje gjennom utarbeidelse av en risikoanalyse for bygget og dets virksomhet. Andre relevante forhold er virksomhetens funksjon, byggets lokalisering (by, land, nærhet til andre virksomheter etc.), byggets konstruksjon, omsettelige verdier oppbevart i bygget, eventuell oppbevaring av gradert informasjon, krav til reaksjonsapparat etc. Foreløpig dato Side 1 av 7

2 Videre skal det klarlegges om det er behov for et integrert sikkerhetsanlegg bestående av innbruddsalarm- og automatisk adgangskontroll ( og TV- overvåkingsanlegg osv.) med felles presentasjon og driftsterminal(er). Behovet for integrerte sikringsanlegg vil bli avgjort av det behov som framkommer av Risikoanalysen som gjennomføres i forbindelse med forprosjekt. Spesielt viktig er det å ta rede på bruks- og driftsmønster for bygningen og anlegget. Utstyrsomfang og -funksjon skal dokumenteres gjennom inntegnede soneplaner og synliggjøre integrasjon mot øvrig sikringsutstyr til forprosjekt. Entrepriseform foreslås av RIE til forprosjekt, men besluttes av PL før detaljprosjekteringen starter. Det henvises forøvrig til PA6701 Sikringsanalyse med hensyn på gjennomføring av sikringsanalyse. 2.3 Detaljprosjekt På grunnlag av konklusjoner i godkjent forprosjekt skal automatisk adgangskontrollanlegg/innbruddsalarmanlegget detaljprosjekteres i form av anbuds- /tilbudsinnbydelse med beskrivelse og spesifikasjon, som kan utsendes for prising. Ulike sikkerhetsanlegg skal generelt leveres i samme entreprise og alltid hvis anleggene skal integreres i ett system. Entrepriseform avklares med prosjektleder Beskrivelse av systemets ytelse En hovedregel er at de tekniske spesifikasjoner skal beskrive funksjon framfor teknisk løsning der dette er mulig. Tekniske spesifikasjoner skal ikke henvise til et bestemt produkt eller en spesiell leverandør, unntatt i tilfeller der en eksisterende løsning skal påbygges, og anskaffelse av spesifikt utstyr er godkjent prosjektforutsetning. Beskrivelser skal henvise til relevante norske standarder som er i overensstemmelse med europeiske standarder (EN, ETS) der slike finnes Dimensjonering av anlegget Det automatiske innbruddsalarm-/adgangskontrollanlegget skal dimensjoneres med utgangspunkt i sikring av gradert informasjon som er underlagt krav til sikring i Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (Sikkerhetsloven), informasjon som er underlagt krav til sikring i henhold til Lov om personregistre og lett omsettelige verdier. Sekundært skal det tas hensyn til sikring for å unngå skadeverk. I utgangspunktet skal bygningens skall sikres, dette gjelder også adgangen til bygningen. Sikring med automatisk adgangskontrollanlegg skal samordnes med det fysiske sikringsnivået som velges for bygget. Valg av kortlesertype og antall steder med behov for kortlesere avgjøres i henhold til gjennomført risikoanalyse utført i forbindelse med forprosjekt. Det skal legges vekt på at anlegget kan fungere under de klimatiske forhold som er tilstede på installasjonsstedet. Side 2 av 7

3 Det automatiske innbruddsalarm-/adgangskontrollanlegget skal kunne styre andre anlegg eller funksjoner ved hjelp av åpne kommunikasjonsprotokoller (ev. potensialfrie kontakter mot eksisterende utstyr. Antall utganger må avklares i det enkelte anlegg). Innbruddsalarmanlegget skal baseres på bruk av følgende deteksjonsmetoder (hvor anvendelig), detektorene skal være FG-godkjent hvor prøvekriterier finnes: Funksjonalitet detekterende jordkabel (trykkfølsom, E-felt eller H-felt) (periferisikring) linjedetektorer (aktive detektorer med sendere/mottakere) passiv infrarøde detektorer (PIR) og ultralyd detektorer (UL) (eller kombinasjonsdetektorer) benyttes i arealer hvor publikum har adgang i arbeidstiden, det skal benyttes detektorer med antimask funksjon (romsikring og fellesikring). magnetkontakter (skallsikring og soneskiller) mikrobrytere (skallsikring og soneskiller) akustiske glassknusedetektorer (kun ved bruk av tynne ikke laminerte glass) (skallsikring) seismiske glassbruddsdetektorer limt på glass (skallsikring) sjokkdetektorer (skallsikring) seismiske detektorer i hvelv og på hvelvdører (punkt- og objektsikring) andre deteksjonsmetoder som bespinning og innstøpte detektorer i vinduer etc.(skallsikring og soneskiller) manuelle overfallsknapper og sparkelister Valg av detektorer og antall steder for deteksjon avgjøres i henhold til gjennomført sikringsanalyse utført i forbindelse med forprosjekt. Av/på slag av detektorer og/eller soner skal kunne gjøres fra kodeforbikoplere som kommuniserer med sentralapparatet og oppdaterer dette med hensyn på status for detektoren eller sonen. Strømforsyningen til anlegget skal være 230 VAC med reservestrømforsyning basert på UPS eller batteridrift. Anlegget skal bestykkes med batterikapasitet i henhold til FGs regelverk med drift i 72 timer og påfølgende alarmering i 5 minutter. For det automatiske adgangskontrollanlegget skal RIE vurdere behovet for å ha følgende funksjonalitet: Programmering av systemet skal skje fra PC, i mindre anlegg i off-line Side 3 av 7

4 Brukergrensesnittet skal være grafisk (Windows, Mac, Linux etc) Mulighet for off-line drift med samme sikkerhetsnivå som ved on-line drift dersom kommunikasjon til overordnet system faller ut (full eller delvis database i alle undersentraler/kortlesere) Mulighet for tilknytning av forskjellige kortleserteknologier Mulighet for tilknytning av undersentraler for innbruddsalarm og styremoduler Mulighet for kommunikasjon via infrastruktur tilrettelagt i bygningen Mulighet for tilknytning av foto-/id-system med integrert database for kortholdere Mulighet for tilknytning til videomatrisesystemer/videolagringssystemer ved datagrensesnitt og eventuelt de facto industristandarder Innbruddsalarmanlegget skal minimum ha følgende funksjonalitet: Betjening fra sentralapparat og betjeningspaneler ved hjelp av personlig kode og menysystem som leder brukerne gjennom betjeningsprosedyrene. Alle detektorer som tilkoples systemet skal være adresserbare Område av-/påslag Betjening ved hjelp av koder som er relatert til områder ( for eksempel forskjellige avdelinger). Ur- og kalender for differensiert av/påslag på forskjellige ukedager, bevegelige helligdager, skuddår og sommer-/vintertid. Mulighet for tilknytning av loggskriver Gå test funksjon som man manuelt setter på ved test (lysdiodetest på detektorer ved bevegelse som gir alarm). Pre alarm mulighet før tidsinnstillt påslag av alarm (for større anlegg). Alle anleggsdeler og spredenett skal være sabotasjebeskyttet Tilknytning av alarmsenderutstyr m/overvåking. Tilknytning av alarmorganer som sirener og varselklokker Hvis anlegget inngår i et integrert sikkerhetsanlegg skal alarmsoner kunne slås av/på ved hjelp av kortleser. Side 4 av 7

5 2.3.4 Spesifikasjoner Følgende spesifikasjoner bør legges til grunn for beskrivelsen av adgangskontroll. Omfanget må vurderes i henhold til anleggets og bygningens størrelse og brukernes behov. Systemkonseptet må vurderes med hensyn på integrert sikringsanlegg, se også PA 5531 ITV og VMD. Infrastruktur og kommunikasjonsløsning skal vurderes med bakgrunn i bygningens infrastruktur, for eksempel LAN. Det kan være aktuelt å danne virtuelt Sikkerhets LAN. Presentasjonssystemet skal dersom alarmbehandling inngår, være dynamisk med mulighet for alarmoppslag direkte på skisse/tegning. Tegninger skal kunne importeres i BMP-, WMF- eller DXF (DWG, IFC)-format. Tilgangen skal være beskyttet av passordsystem med minimum 3 nivå, men flere nivåer må vurderes konkret. Adgangskontrollanlegget skal tilknyttes 230 V AC strømforsyning med innebygd backup for minimum 30 minutters drift av hele anlegget dersom det finnes reservekraft anlegg tilgjengelig. Dersom det ikke er UPS tilgjengelig vurderes UPS-behov i hvert enkelt tilfelle. Det skal kunne benyttes forskjellige kortteknologier, primært vurderes magnetstripe teknologi med hardmagnetisering (3600 ørstedt) i CR-80 format i henhold til ISO Sekundært vurderes nærhetskort (10 cm avlesningsavstand). Kort bør spesifiseres med stor prosent polyester for å øke slitestyrken og det bør benyttes overlay for å øke sliteegenskapene. Sikkerhetsfunksjoner som hologram, biometri (fingeravtrykk, iris osv) skal vurderes i høysikkerhetsanlegg. Kortlesere skal kunne ha knappsats og skal ved bruk av magnetstripe ha lesehode som skal kunne tåle 1 million avlesninger. Anlegget skal respondere på bruk av kort innen 0,5 sekunder. Kortleserne skal være sabotasjesikret. For integrerte systemer skal det i spesielle tilfeller være display eller fargedioder for kommunikasjon med kortbruker. Leseren skal ha eget akustisk varslingsorgan (buzzer) innebygget for varsling av dør for lenge åpen eller andre bruker feil. Kortproduksjonsutstyr er oftest brukerutstyr, men skal tas med i større anlegg hvor bruker har egen driftsorganisasjon innenfor sikkerhet. For kortproduksjonsanlegg skal det tilstrebes integrert database med adgangskontrollanlegget. Foto tas med høyoppløselig kamera med regulerbar kontrast. Kortskriver skal kunne trykke med fire farger på begge sider av kortet, programmere sporene 1-3 på magnetstripe og legge på slitelag eventuelt sikkerhetslag i trykkeprosessen. Skanning av bilder og underskrifter skal være mulig. Databasen bør være fritt definerbar med hensyn på feltene i tabellen(e). Undersentraler for tilknytning av kortlesere og/eller detektorutstyr skal vurderes tilknyttet sentralutstyret ved sikkerhets LAN med nettverkskort og TCP/IP. Lokale reservepresentasjonsløsninger må vurderes i større anlegg med store krav til tilgjengelighet. Systemet skal tilfredsstille Datatilsynets standard konsesjonsvilkår. Side 5 av 7

6 2.3.5 Drift Miljø Bokser skal settes på sikker side. Høyde kortlesere (senter) ca. 1,10 m/ koordinert for alt utstyr dørmiljø-plan / HC-krav avveid Det skal ved prosjekteringen legges vekt på å bringe fram de driftsforutsetninger som skal legges til grunn for bruk driften av anlegget. Adgangskontrollanlegg skal ha en pålitelighet og tilgjengelighet på 99, 9 %. Det skal ved anbud/tilbud kunne legges fram MTBF-tall for dette. Anbuds-/tilbudsforespørselen skal inneholde kostnader for service og vedlikehold i 1. reklamasjonsår. Det skal for anlegg prosjektert etter denne anvisning legges opp til årlig kontroll utført av leverandør. Kortlesere som plasseres ute skal tåle temperaturer fra - 40 C C (om nødvendig må varmeelement være innebygget) og relativ fuktighet opptil 95 %. Er leserne direkte utsatt for regn og snø skal de utstyres med værhus Overlevering/dokumentasjon/service I større innbruddsalarm-/adgangskontrollanlegg skal det gjennomføres ferdigstillelse, 3 måneders prøveperiode og overtakelsestest før overtakelse og iverksettelse av reklamasjonsperioden. I store komplekse anlegg kan det være aktuelt å gjennomføre FAT, factory acceptance test og SAT, site acceptance test med protokollering av alle forhold tilknyttet leveransen og testen. Nødvendig opplæring av driftspersonell skal medtas og angis. Krav til merking og dokumentasjon skal samordnes med byggets øvrige anlegg og angis. Dette kan være brukerveiledninger, systemdokumentasjon, tegninger/skjema, vedlikeholdsinstrukser etc.. Anvendt merkesystem skal godkjennes. Det skal sammen med anbuds-/tilbudsinnhentingen prises ulike alternativer for service- og vedlikeholdstjenester i og etter utløpt reklamasjonstid, tilpasset kartlagt brukerbehov. I prøveperioden, 3 måneder, og 1. år av reklamasjonstiden skal en fullverdig service- og vedlikeholdsavtale være inkludert i tilbudet i form av forebyggende vedlikehold, all feilretting inklusive arbeid, alle deler, reise, diett og andre bikostnader. I perioden fra utløpet av 1. år av reklamasjonstiden og ut reklamasjonstiden (reklamasjonstidens 2. og 3. år), samt i en 5 års periode etter reklamasjonstiden skal innhentes bindende tilbud med indeksregulering på service og vedlikeholdsavtale. I en anbudsevaluering skal det tas hensyn til disse kostnadene. Avtalen skal normalt gjelde utbedringer i perioden kl mandag - fredag med 4 timers responstid, men dette må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Side 6 av 7

7 4 Spesielle vurderinger Det er viktig at det foretas vurderinger og utredninger sammen med byggherre og brukeretat om den administrative- og organisatoriske driften av anlegget i forbindelse med forprosjektet slik at disse forutsetningene kan legges til grunn for detaljprosjekteringen av anlegget. 5 Henvisninger Andre aktuelle prosjekteringsanvisninger innen tilgrensende emner: PA 5531 ITV og VMD Side 7 av 7