Halse Eiendom AS Mandal kulturhus Utredning integrert sikringsanlegg

Transkript

1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Emne: Halse Eiendom AS Utredning integrert sikringsanlegg Utdrag: Dette notatet omhandler et integrert sikringsanlegg bestående av adgangskontroll, brann- og innbruddsalarm På forprosjektnivå kan utredningen sammenfattes i følgende hovedkonklusjoner: Adgangssoner er presentert i vedlegg og er bearbeidet i samarbeid med brukerorganisasjon. Oversikt over elektriske lås og sluttstykker utarbeides av arkitekt i samarbeid med RIE i detaljprosjektfasen. Brannalarm utføres med full dekning i alle rom og med talevarsling som alarmgiver. Innbruddsalarm og kameraovervåking er foreslått i gitte soner. Punktsikring avklares nærmere i detaljprosjekt. Nr.: RIE-09 Dato: Revisjon: 02 Utført: ARØ Kontrollert: GMA Godkjent: O:\2008\ Halse Eiendom AS - Forprosjekt Buen\2. Faserelaterte dokumenter -se også \2.3 Forprosjekt\3 Utredninger\RIE\Sikringsanlegg.docx

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Formulering av oppgaven målsetting for utredningen Soneinndeling av bygget Deltakere i gruppen Bygningsdel 542. Brannalarmsystem Bygningsdel 543 og 546 innbruddsalarm og adgangskontroll Anleggets omfang Soneinndeling for adgangskontroll Innbruddsalarm Alarmoverføring Bygningsdel 553 ITV (internfjernsynssystem/kameraovervåking) Alternative løsninger Innvirkning på andre fag... 5

3 1. Innledning I denne type bygg kan det komme til konflikter mellom brannforskriftenes krav til rømningsveier, og forsikringsselskapenes krav til innbruddssikring. I tillegg kommer brukerkrav om at rømnings dører ikke skal kunne misbrukes av uvedkommende. Disse konfliktene løses ved at dørene utstyres med låsetyper som tilfredsstiller de aktuelle krav på tider da kravene er aktuelle. Låsesystemene skal sørge for å: tilfredsstille krav til sikker rømningsvei tilfredsstille eventuelle brukerkrav om å hindre misbruk, når det er påkrevet tilfredsstille forsikringsselskapenes krav til sikring tilfredsstille behovet for innbruddssikring på tider når dette er aktuelt 2. Formulering av oppgaven målsetting for utredningen Styrende dokumenter: Byggeprogram og funksjonsprogram Arkitektens tegninger Brannteknisk rapport Forskrifter for elektriske lavspenningsinstallasjoner (FEL) Norsk elektroteknisk norm NEK 400:2006 FG`s regler for automatiske brannalarmanlegg FG`s regler for innbruddsalarmanlegg NEK-EN generelle krav NEK-EN Applikasjonsveiledning Veiledende dokumenter: Innspill fra brukerne i arbeidsmøte. 2.1 Soneinndeling av bygget Målsetting med utredningen er bl.a. å avklare Adgangssoner- ulike nivåer for adgang alarmsoner for innbruddsalarm soner for kameraovervåking beskrive kvaliteter og kvantitative størrelser i forbindelse med disse anleggene 3. Deltakere i gruppen RIE - Astor Rønnestad fagansvarlig elektrotekniske anlegg (Utredningsansvarlig) BK Kari Patricia Kleppe Halse Eiendom AS (Medvirkende) BHT Arne Wilhelmsen Mandal kommune (Medvirkende) BHKH Rune Håndlykken Kulturhusplan AS (Medvirkende) ARK Palle Holsting arkitekt (Medvirkende) RIBR- Lillian Tveita Husebø Brannteknisk rådgiver (Medvirkende)

4 4. Bygningsdel 542. Brannalarmsystem Brannalarmsystemet planlegges i hht. brannteknisk rapport. Det planlegges et anlegg med full dekning og med talevarsling som alarmgiver i stedet for klokkealarm. Det benyttes adresserbare optiske røkdetektorer og avanserte multidetektorer i sceneområdet som skal takle røyk fra pyroteknisk utstyr. Hensikten med talevarsling er at alarmen skal oppfattes entydig, og at rømning i henhold til rømningsplanen iverksettes umiddelbart. Dette vil erstatte alarm med tradisjonelle alarmklokker. Det gis et varslingssignal etterfulgt av en talemelding ved utløst alarm, tekniske prøver med mer. Det må også planlegges for talevarsling på taket da det må forventes et stort antall mennesker samlet her. Utstyr for talevarsling skal oppfylle alle krav i NS-EN Bygningsdel 543 og 546 innbruddsalarm og adgangskontroll Adgangskontrollsystemet er beregnet å være av typen med berøringsfrie lesere. Hver leser utstyres med tastatur slik at kode kan benyttes i tillegg ved behov. Systemet skal være autonomt med egne noder tilknyttet hvert enkelt dørmiljø. Nodene kommuniserer på egen datakabel med en server. Server og strømforsyning plasseres i IKT-rom. Oversikt over elektriske lås og sluttstykker utarbeides av arkitekt i samarbeid med RIE i detaljprosjekt. Aktuelle krav å stille ved anskaffelse er: FG- godkjent alarmforetak Effektiv dekning av det området som skal sikres Må virke i det miljø det skal brukes (temperatur, fuktighet, trafikk mv) Motstandsdyktig mot manipulering og sabotasje Tilfredsstillende falsk alarmfrekvens Alarm ved feil i systemet Nødstrøm slik at det fortsetter å virke strømbrudd Krav til vedlikehold Krav til referanse, kompetanse og nærhet til bruker Krav til dokumentasjon Krav til opplæring 5.1 Anleggets omfang Det planlegges et anlegg i henhold til grad 3 (NEK EN ). 5.2 Soneinndeling for adgangskontroll Vi tenker oss at bygget kan deles inn i soner med ulike muligheter for adgang. BESØKSOMRÅDE, hvor besøkende har adgang under tilsyn i normal arbeidstid. Kan tilsvare kontrollert område. BRUKEROMRÅDE, hvor normalt bare de ansatte har adgang, og hvor det er kontroll med adgangen. Kan tilsvare beskyttet område. UTLEIEAREAL, for eksempel øvingsrom, møterom, musikkrom, hvor bare leietakere har adgang, og hvor det er kontroll med adgangen. Kan tilsvare beskyttet område. SPESIALOMRÅDE, for eksempel serverom, datarom, maskinrom, mv., hvor adgangen er begrenset til bare dem som er autorisert(godkjent)spesielt for disse rom. Kan tilsvare sperret område. På bakgrunn av de tilbakemeldinger vi har fått i løpet av forprosjektfasen har vi laget en sikringsplan (vedlagt)som vil danne grunnlag for detaljprosjekteringen. Plan 1.bør i tillegg ha innbruddsikring. Det må også vurderes fysiske barrierer for å hindre at kjøretøyer kan treffe bygget.

5 5.3 Innbruddsalarm Innbruddsalarm i form av passive infrarøde detektorer (PIR) monteres bak adgangskontrollerte soner i plan 1. Rom med verdifullt utstyr som kan entres fra vindu bestykkes med PIR og integreres mot kortleser. PIR aktiveres når området forlates og alarmbelegges. Bruk av glassbrudd detektorer vil bli nærmere vurdert i detaljprosjekt med bakgrunn i de materialvalg som legges til grunn i vegger og gulv. Faren for uønskede alarmer, eller at detektorer ikke løser ut i det hele tatt vil være et problem dersom anlegget ikke ses i sammenheng med byggets materialvalg. 5.4 Alarmoverføring Det legges opp til automatisk alarmoverføring til bemannet vaktsentral både for brann og innbruddsalarm. 5.5 Bygningsdel 553 ITV (internfjernsynssystem/kameraovervåking) Det planlegges et kameraanlegg som dekker utvendige fasader, samt deler av inngangsparti. Kameraanlegget skal være hendelsesstyrt og alle hendelser skal lagres digitalt iht. datatilsynets krav. Det medtas utvendige og innvendige fargekamera. Alle kamera skal være digitale, farge, med zoom-, pan- og tiltfunksjon. Styringsenhet inkl. PC med harddisk plasseres i IKT-rom. 6. Alternative løsninger Det er ikke vurdert alternativer for disse anlegg 7. Innvirkning på andre fag ARK: Låsing av dører, elektrisk sluttstykke eller magnetlås Sikring av dører og vinduer innarbeides i beslagslister. Kac bryter, nød åpne knapp med deksel i rømningsveier - Grønn Avklare grensesnitt for leveranser i ulike dør miljøer. Materialvalg sett i forhold til innbruddssikring/skallsikring. RIBR: Brannforskriftenes krav til rømningsveier sett i forhold til sikring av bygget. Spesielle brannstyringer må kommuniseres til RIE,ARK,RIV. (Røykluker, branngardiner etc.)