Bestandsvurdering av kongekrabbe i norsk sone i 2011

Transkript

1 1 Oppsummering Bestandsvurdering av kongekrabbe i norsk sone i 2011 Spredningen av kongekrabbe vest for det kvoteregulerte området er betydelig redusert de siste par årene. Noe som sannsynligvis i hovedsak skyldes det frie fisket og dessimeringsfisket vest for Nordkapp. Tettheten av stor krabbe i områdene tett opptil vestgrensen vil likevel være mest avgjørende for graden av spredning vestover. Indeksene for 2011 viser en økning i den fangstbare delen av hann og hunnkrabbebestanden noe som skyldes redusert minstemål og noe rekruttering i Rekrutteringen i 2012 blir imidlertid lav. Den relative mengden av krabbebestanden er betydelig større øst for Nordkyn (27 o 40 Ø) ( ca 60 80%), enn i vest. Forskjellen er mest utpreget i åpne havområder. Modellene viser at bestanden av hann og hunnkongekrabber (Cl 130 mm) i norsk sone er på et lavt nivå i forhold til nivået for maksimal produksjon (ca 11 %), og at risikoen for en reduksjon i fangstbar bestand er stor uansett valg av kvoter i Havforskningsinstituttet anbefaler at kvoten på hannkrabber for 2012 ikke overstiger 500 tonn og at minstemålet på 130 mm skjoldlengde opprettholdes. Instituttet kan ikke vurdere effekten av et hunnkrabbefiske på fremtidig rekruttering og kan derfor ikke foreslå en kvoteopsjon, men påpeker viktigheten av å holde bestanden av kjønnsmodne hunnkrabber på et lavest mulig nivå for å begrense videre spredning av kongekrabben. Undersøkelser i Porsangerfjorden har påvist betydelig effekter av kongekrabben på bunnfaunaen. Disse effektene samsvarer med tidligere observasjoner fra Varangerfjorden. Et fiske på store hannkrabber over lang tid ser ut til å være årsaken til at maksimalstørrelsen hos både hanner og hunner er redusert i den norske kongekrabbebestanden. Havforskningsinstituttet foreslår tre alternative beskatningsstrategier for å holde bestanden av kongekrabbe lavere i en buffersone mellom vestgrensen og Nordkyn. Disse er: 1) Høy beskatningsgrad ved et gitt minstemål over kjønnsmodningsstørrelse, 2) Begrenset beskatningsgrad uten minstemål og 3) Moderat beskatningsgrad ved et gitt minstemål under kjønnsmodningsstørrelse. Det er lite som tyder på at kongekrabbens kondisjon i norsk sone har endret seg selv om næringstilgangen av bunndyr er endret. Dette kan skyldes beiting på små kongekrabber. Merkeforsøk har vist at kongekrabben vandrer begge veier over den norsk-russiske grensen (delelinjen), og en har i dag ikke data som gjøre det mulig å kvantifisere denne vandringen. 1

2 2 Bestilling og datagrunnlag I brev av ber Fiskeri og Kystdepartementet Havforskningsinstituttet om bestandsråd på kongekrabbe som omfatter følgende tema: Råd på kvotestørrelser ved ulike valg av minstemål uten at dette svekker rekrutteringen i kvoteregulert område vest og øst for Kinnarodden Mål på beskatningsgrad som andel av gytebestand Fremskriving av bestanden ved ulike valg av kvoter og minstemål så langt som mulig Utbredelse av kongekrabben utenfor det kvoteregulerte området Vurderinger av spredningsrisikoen ut av kvoteregulert område Buffersone mellom 26 o Ø og Nordkyn Økosystemeffekter av kongekrabben Vurderinger av kongekrabbens kondisjon sett i forhold til tilgjengelig næring Vurderinger omkring innvandring av krabbe fra russisk sone Datagrunnlaget for årets rådgivning er samlet inn ved fire tokt: - Kartlegging av utbredelse av kongekrabbe vest for 26 o Ø med teiner, i juni Bestandskartlegging av kongekrabbe i Varangerfjorden, Tanafjorden og Laksefjorden med trål og teiner, i september Bestandskartlegging av kongekrabbe i åpne havområder i kvoteregulert område med teiner, i september Bestandskartlegging av kongekrabbe i Porsangerfjorden med trål og teiner, i oktober 2011 På toktet i fjordene i september ble det etablert faste stasjoner for sampling med bomtrål i hver av de store fjordene for å overvåke tilstanden i bunndyrsamfunnene. Disse stasjonene vil bli gjentatt årlig for å undersøke om effekten av kongekrabben på bunndyrsamfunnene endrer seg over tid dersom tettheten av kongekrabbe i et område endrer seg. Bestandsindeksene er estimert ved bruk av metoder som er beskrevet tidligere og baserer seg på gjennomsnittlige tettheter av kongekrabbe beregnet ut fra sampling med trål (i fjordene) eller teiner (i åpne havområder). Det er ved årets bestandsråd tatt høyde for at den nordlige grensen for det kvoteregulerte området er flyttet til en rett linje langs 71 o 30 N til delelinjen med Russland. For å optimalisere ressursbruken ble likevel kartleggingen i de åpne havområdene gjennomført innenfor en avstand på 20 nm fra land (se figur 3). Andre tokt i området og signaler fra fiskere indikerer at det befinner seg lite kongekrabbe nord og nordøst for nm fra norskekysten. Våre bestandsindekser anses derfor å omfatte det aller meste av kongekrabben som befinner seg i norsk sone. Ved inndelingen vest og øst for Kinnarodden har vi valgt å dele området med en rett linje langs 27 o 40 Ø. 2

3 3 Overvåking og kartlegging Spredning av kongekrabbe vest for 26 o Ø Til sammen ble 68 stasjoner undersøkt på toktet hvor lenker á tre teiner ble vatnet i ca 24 timer. Figur 1 viser oversikten over stasjonene og det ble i alt fanget 16 krabber på hele toktet. En unnlot å dekke områdene nærmest opp til grensen til det kvoteregulerte området da en tok sikte på å benytte data fra det frie fisket/utrydningsfisket som foregikk i dette området. Det er kommet inn en del rapporter fra utryddingsfisket, men oppløsningen av dataene ble ikke så gode som vi i utgangspunktet hadde planlagt. I ettertid har det vist seg at disse dataene ikke gir noe mål på fangstmengden av krabbe i forhold til innsats (CPUE), for hvert fangstområde. Dette skyldes i hovedsak at registreringene fra fiskerne på havet ikke samsvarer med de data som er knyttet til landingene (sluttsedler). Havforskningsinstituttet har hatt møter med Fiskeridirektoratet Region Finnmark for å forbedre rapporteringen i Ut fra resultatene fra toktet er konklusjonene at kongekrabben i liten grad har spredd seg videre vestover i Finnmark (figur 1). De store konsentrasjonene av krabbe er i områder som har vært kjent lenge. En kjenner ikke til at det finnes noen fysiske eller havklimatiske begrensninger for en videre spredning og den mest nærliggende forklaringen er derfor at det frie fisket sammen med utryddingsfisket har hatt en åpenbar effekt. Det er likevel tidlig å konkludere. Enkeltkrabber vil fortsatt kunne unnslippe fisket i det frie området vest for 26 o Ø og gi opphav til nye lokale populasjoner lenger vest, uansett hvor stor innsatsen i utrydningsfisket er. Nylig ble det kjent at det har vært fanget flere større kongekrabbe innerst i Balsfjord i Troms, hvorav flere var hunnkrabber med befruktet utrogn. Dette indikerer at det kan foregå klekking av larver i dette området og en nyetablering av krabben her. Mye tyder på at disse kongekrabbene er satt ut siden det ikke er rapportert om lignende funn i fjordene lenger øst (Ullsfjord, Lyngen og Kvenangen). Det kan likevel virke som at risikoen for spredning av kongekrabben vestover ved at fartøyer tar den med og slipper den levende ut, er adskillig mindre i dag enn for år siden. Denne spredningsvektoren kan ikke utelukkes, men det ser ut til at de fleste har forstått at slike handlinger er uønsket og ulovlig. Modeller har vist at transport av larver fra klekkinger i det kvoteregulerte området er sannsynlig, men det gjenstår å verifisere denne hypotesen. Funn av store mengder småkrabbe i Sandøyfjorden på yttersida av Sørøya i 2004 faller imidlertid godt sammen med prediksjonene fra larve - spredningsmodellen. På verdensbasis er ballastvann den viktigste spredningsvektoren av fremmede arter. Det er derfor også en potensiell mulighet for at larver fra Øst-Finnmark kan spres til andre deler av kysten via ballastvann. En kjenner imidlertid ikke til bruken av ballastvann i kysttrafikken i Nord-Norge. Vår vurdering er derfor at det er utvandring av stor krabbe som utgjør den største spredningsrisikoen vestover og en slik utvandring ser ut til å være relatert til nivået på krabbetettheten i de områdene det vandres fra. 3

4 Spredningen av kongekrabbe nordover blir ikke overvåket med egne tokt. Siden alle indikasjoner så langt viser at det er lite kongekrabbe i de åpne havområdene i norsk sone utenfor nm, har vi ikke prioritert å gjennomføre egne tokt i dette området, men benytte bifangstdata av krabbe i bunntrål fra det årlige økosystemtoktet fra disse områdene. Bifangstene i trål fra økosystemtoktet i norsk sone og sør for 71 o 30 N er vist i figur 3, og viser at det er ingen fangster utenfor ca 12 nm av land. Figur 1. Fangster av kongekrabbe fra et teinesurvey gjennomført i juni Trål og teinetokt Varanger Porsanger Undersøkelsene som dekker fjordene i Øst-Finnmark ble i 2011 delt i to perioder; et tokt i regi av Havforskningsinstituttet i tidsrommet september og et tokt i regi av Universitetet i Tromsø i tidsrommet oktober. Det ble til sammen gjort 125 tråltrekk som danner grunnlaget for bestandsestimeringene i fjordene. På de samme toktene ble det fisket med teiner på 49 stasjoner. Det første toktet ble gjennomført i et tidsrom hvor kongekrabbefisket pågikk for fullt og vi hadde problemer med å få tatt alle planlagte trålstasjoner på grunn av at det sto mye bruk i sjøen. 4

5 Figur 2. Trålstasjoner og fangstmengde av kongekrabbe i fjordene i det kvoteregulerte området, i krabbetrål høsten Teinetokt på strekningen Delelinjen 26 o Ø Utbredelsen av kongekrabbe i de åpne havområdene i det kvoteregulerte området i Øst- Finnmark er i hovedsak innenfor en avstand fra land på nm. Det er først og fremst i områdene øst for Nordkynn de største forekomstene av kongekrabbe har vært tidligere, mens tettheten av krabbe har vært langt lavere mellom Nordkyn og vestgrensen for det kvoteregulerte området. For å optimalisere ressursbruken valgte vi i 2011 å konsentrere kartleggingen av bestanden innenfor en linje fra land på 20 nm. Transekter med teinestasjoner langs forhåndsbestemte lengdeparaleller med 10 nm mellomrom ble avfisket i hele området (figur 3). Det ble benyttet samme teinetype som i det ordinære krabbefisket og stasjonene var lagt med 1 3 nm mellomrom. Basert på et antatt fangstareal pr teine på m 2 ble det beregnet en gjennomsnittlig tetthet for områdene øst og vest for Nordkyn (27 o 40 Ø). På grunn av den geografiske fordelingen av kongekrabben i norsk sone antar vi at estimatene av krabbe innenfor 20 nm fra land omfatter det aller meste av kongekrabbebestanden i det kvoteregulerte området. Selv om arealet for kvoteregulert område ble betydelig utvidet nord og østover i 2011 er det lite som tyder på at det er kongekrabbemengder av betydning i de nye områdene. 5

6 Figur 3. Kart over stasjonsnett og fangstmengde av kongekrabbe i området Østhavet fra toktet med leiefartøy og fra økotoktet høsten Se indeksvinduet for forklaringer. Stiplet vertikal linje angir delingen i områder øst- og vest for Nordkyn. Minstemål Minstemålet for fangst av kongekrabbe i norsk sone ble redusert fra 137 til 130 mm skjoldlengde i I bestillingen fra FKD for 2012 er en tilrådning om valg av minstemål som ikke svekker rekrutteringen. Det foreligger ingen kjent sammenheng mellom gytebestandens størrelse og rekrutteringen hos kongekrabbe og vurderingene ved valg av bestemte minstemål blir derfor skjønnsmessige. I denne bestandsrådgivningen har vi valgt to opsjoner for minstemål i tillegg til det eksisterende minstemålet; 120 og 125 mm skjoldlengde. Bakgrunnen for valget på 120 mm er at selv om morfologiske endringer indikerer at kjønnsmodningen hos hannkrabber inntrer ved ca 110 mm skjoldlengde, viser undersøkelser at de ikke er funksjonelt kjønnsmodne og bidrar til befruktningen før ved 120 mm. Valget av 125 mm har ingen biologisk begrunnelse, men angir middelnivået mellom 120 mm skjoldlengde og dagens minstemål. Beskatningsgrad Beskatningsgraden av fangbar krabbe har vært mer enn dobbelt så høy i perioden sammenlignet med den foregående 4-års periode (tabell 1), og den fangstbare bestanden består i hovedsak av rekrutter (tabell 3). 6

7 Tabell 1. Estimert bestandsindeks (biomasse) og totalkvoter av fangstbare hannkrabbe samt beskatningsgrad. År Bestandsindeks Årskvote fangstbar krabbe (stk/tonn) Beskatningsgrad % % % % % % % tonn 1185 tonn 95 % tonn 900 tonn 90 % tonn* 1200 tonn 76 % *) Minstemålet for fangst ble i 2011 endret fra 137 til 130 mm skjoldlengde. 4 Usikkerheter i bestandsestimatene for 2011 Kvoteåret for kongekrabbe i 2011 startet 1. august og fisket var i full gang i de fleste av de undersøkte områdene da toktene ble gjennomført. Dette vanskeliggjorde vårt arbeid på havet betydelig og bidro til at vi ikke fikk innhentet data fra enkelte områder. Dette ble spesielt problematisk i Varangerfjorden og i Tanafjorden. Store mengder teinebruk gjorde det umulig for oss å tråle i deler av disse fjordene. I og med at fiskerne gjerne konsentrerer fisket om områder med høye tettheter, kan dette ha medført at vi ikke har fått prøver fra områder hvor det er mye krabbe og kan således bidra til underestimering av bestandsstørrelsen. Området Østhavet står for et betydelig bidrag til bestandsindeksene i Innsamlingsmetoden som benyttes for dette området (teiner) er ikke optimal for å beregne tettheten av kongekrabbe i dette området noe som bidrar til at estimatene fra beregningene ved bruk av Log-metoden er svært usikre. 5 Bestandsindekser 2011 Beregningsmetodikk Indekser for de forskjellige bestandsenhetene ble estimert ved to tilnærminger; estimering av bestandsindekser ved bruk av den såkalte log-metoden, en modell som i liten grad tar høyde for de matematiske problemene knyttet til såkalte 0 observasjoner, og modellkjøringer hvor det er tatt hensyn til at det er relativt mange stasjoner hvor den aktuelle kategorien ikke er observert ( 0-observasjoner ). Log-metoden er et punktestimat basert på data samlet inn 7

8 høsten Den andre tilnærmingen er en Baysean modell som bygger på en observert utvikling i flere elementer i krabbebestanden over tid og gir estimater på de forskjellige bestandsindeksene ut fra toktdata. Data fra denne modellen er tatt videre til en populasjonsmodell som gir krabbebestandens produksjons-potensiale og risiki ved alternative opsjoner for minstemål og kvoter. I det videre presenteres resultatene fra de to beregningsmetodene hver for seg. Alle indekser som genereres i våre beregninger er i antall krabber. Ved omregning fra antall til vekt har vi benyttet gjennomsnittsvektene for de forskjellige kategoriene gitt i tabell 2. Tabell 2. Gjennomsnittsvekter for forskjellige kategorier av kongekrabbebestanden benyttet ved årets bestandsrådgivning. Merk at det er beregnet forskjellige prerekrutt I og II, og rekrutter for hvert minstemål. Kategori Gjennomsnitt vekt (gram) Totalbestand>= Minstemål>= PI PII 964 Rekrutter hann>= Minstemål>= PI PII 830 Rekrutter hann>= Minstemål>= PI PII 707 Rekrutter hann M>= F= F>= F>= F>= Beregninger ved bruk av Log-metoden Fangstbare hann- og hunnkrabber Indeksene for fangstbare hannkrabber i norsk sone for 2011 er om lag 50 % høyere enn estimatene for 2010 (tabell 3, figur 6). Dette skyldes i hovedsak at antallet fangstbare krabber nesten dobles ved at minstemålet reduseres fra 137 til 130 mm skjoldlengde. I tillegg har vi i 8

9 2011 utvidet arealet som danner grunnlaget for estimeringene på Østhavet ut til 20 nm fra land. Indeksene for hunnkrabber med rogn har også økt betraktelig i 2011 i forhold til 2010 (ca 60 %). Et sterkt fangstpress på hunnkrabber i perioden førte til at det nesten ikke var hunner over minstemålet i Ut fra tabell 4 er det også tydelig at uansett valg av minstemål befinner det meste av den fangstbare hannkrabbebestanden seg øst for Nordkynn (ca 80 %). Dette gjelder spesielt i det åpne havområdene. Tabell 3. Biomasseindekser (i tonn) for totalbestanden, gytebestanden, prerekrutter og fangstbar bestand (CL 130 mm) i fjordene og åpne havområder i kvoteregulert område. Gytebestanden Pre-rekrutter hanner Fangstbar bestand Totalbestanden Hanner (CL 120) Hunner (rognkrabbe) P II P I Hanner Rekrutter Hunner Fjorder Åpne havområder Summert Tabell 4. Indekser (i tonn) for fangstbar bestand (hanner) og prosentfordeling i vest og øst for 27 o 40 Ø (Nordkyn), ved forskjellige minstemål. MLS = minstemål Fjorder (trål) Åpne havområder (teiner) Øst Vest Øst Vest MLS tonn % tonn % tonn % tonn % Rekrutter, og Prerekrutt I og II I og med at minstemålet for fangst ble endret fra 137 mm til 130 mm i 2011, har også størrelsesintervallet for prerekrutt I og II endret seg tilsvarende. Fra og med 2011 vil derfor skjoldlengdeintervallet til henholdsvis prerekrutt I og II være mm og mm. Indeksen for prerekrutt I for 2011 er ca 40 % høyere enn den var i 2010 (tabell 3), mens indeksen for prerekrutt II er ca 27 % lavere. Indeksen for rekrutter er også ca 55 % høyere i 9

10 2011 enn i 2010, og utgjør i 2011 hele 75 % av den fangstbare hannkrabbebestanden. Indeksen for fangstbare hunnkrabber har også økt betraktelig i 2011 i forhold til 2010, men er liten sammenlignet med hannkrabber. Totalbestanden og gytebestanden Indeksen for totalbestanden (CL 70 mm) er litt høyere enn i 2010, men fortsatt langt lavere enn den var i 2008 (tabell 3, figur 6). Tabell 4 indikerer også at om lag 2/3 av totalbestanden befinner seg øst for 27 o 40 Ø (Nordkyn). Ved tidligere bestandsrådgivninger har vi valgt å definere gytebestanden kun som mengden eggbærende hunnkrabber. Ut fra hva som gjøres i kongekrabbeforvaltningen i Alaska har vi fra i år av valgt funksjonelt kjønnsmodne hannkrabber (CL 120) som en del gytebestanden sammen med eggbærende hunnkrabber. Indeksene for hannkrabbedelen av gytebestanden er derfor ikke sammenlignbar med tidligere indekser Total bestand Fangstbare hanner Antall* Figur 6. Utvikling i indekser på totalbestand og fangstbar bestand i perioden 2002 til Minstemål for fangstbare hanner ble redusert fra 137 til 130 mm CL i Framskrivinger I bestandstakseringen av kongekrabbe i norsk sone estimeres indekser av prerekrutt II (P II) som vil rekruttere til fangstbar størrelse etter to skallskifter. Med det minstemålet en nå har betyr det at % av disse vil skifte skall de to påfølgende årene. En analyse av forholdet mellom indeksene for P II og for P I året etter viser ingen sammenheng. Dette indikerer at signalet indeksen for P II gir er for usikkert til å kunne framskrive situasjonen i krabbebestanden to år frem i tid. Vi har ingen god forklaring på denne manglende sammenhengen. Siden alt tyder på at begge grupper er like godt representert ved toktinnsamlingene burde estimatene av begge være like gode. Manglende sterke årsklasser i 10

11 de fleste delene av det kvoteregulerte området etter ca år 2000, kan imidlertid ha bidratt til at usikkerhetene som er i estimatene gjør at en ikke er i stand til å registrere eventuelle små årlige variasjoner i årsklassestyrke. Indeksene som fremkommer ved bruk av log-metoden er punktestimater og fremskrivingene som er gjort i tabell 5a - c er derfor basert på observasjonene som er gjort høsten 2011 samt antagelser om overlevelse (80 % pr år). De fire opsjonene til kvote som er brukt i fremskrivingene er valgt på bakgrunn av hva som har vært totalkvoten i det kvoteregulerte kongekrabbefiskeriet de senere årene, og en kvote som tilsvarer den årlige produksjonen i bestanden ut fra modellkjøringene, med dagens minstemål. Tabell 5. Fremskriving av estimater for bestanden av fangstbare hannkongekrabber i norsk sone ved kvoteopsjonene 500, 1000, 1200 og 1500 tonn, fra før fisket til etter fisket i 2012, for minstemålene 130 (a), 125 (b) og 120 mm (c) skjoldlengde. Alle tall i tonn. a) Minstemål 130 mm Cl År Estimat av fangstbare hannkrabber per september 2011 *) Før fisket i 2012 *Gjenstående kvote 2011 Kvoteopsjoner 2012 Estimat av fangstbare hannkrabber per 1. januar Estimert rekruttering Estimat av fangstbare hannkrabber etter fisket i 2012 * * * * * * 11

12 b) Minstemål 125 mm Cl År Estimat av fangstbare hannkrabber per september 2011 *) Før fisket i 2012 *Gjenstående kvote 2011 Kvote opsjoner 2012 Estimat av fangstbare hannkrabber per 1. januar Estimert rekruttering Estimat av fangstbare hannkrabber etter fisket i 2012 * * * * * * c) Minstemål 120 mm Cl År Estimat av fangstbare hannkrabber per september 2011 *) Før fisket i 2012 *Gjenstående kvote 2011 Kvote opsjoner 2012 Estimat av fangstbare hannkrabber per 1. januar Estimert rekruttering Estimat av fangstbare hannkrabber etter fisket i 2012 * *) 270* * * * * Tabell 5 a c viser at forventet rekruttering i 2012 vil være så pass mye lavere enn i 2011 at det er kun kvoteopsjonen på 500 tonn og minstemål på 130 mm som vil gi et stabilt utbytte over tid. Ved alle andre kvoter og minstemål vil fangstbar bestand bli redusert etter fisket i 2012 sammenlignet med

13 Bestandsindekser, ny beregningsmetode Historisk utvikling av hannkrabbebestanden Hannkrabber i de aktuelle minstemålkategoriene i fjordene har hatt en betydelig nedgang på slutten av 2000 tallet (figur 7). Dette gjelder i særlig grad hannkrabber over 130 mm skjoldlengde og samsvarer med den generelle nedgangen i krabbebestanden i norsk sone de senere årene (figur 6). Noe som kan skyldes redusert næringstilgang (jfr. pkt. 10). Det er foreløpig bare mulig å gjøre slike modellberegninger for data fra fjordene i det kvoteregulerte området, men bildet ser ut til å være det samme for åpne havområder. Figur 7. Historisk utvikling i bestanden av hannkrabber større en et gitte minstemål i fjordene i Øat-Finnmark, basert på modellberegninger. Fangstbare hann og hunnkrabber Tabell 6 viser mengde og prosentvis fordeling av fangstbare hannkrabber ved forskjellige minstemål øst og vest for Nordkyn. Den relative mengden krabber er størst øst for Nordkyn og varierer fra ca %. Størst er den relative andelen i øst i de åpne havområdene, mens fordelingen mellom øst og vest er mindre forskjellig i fjordene (tabell 6). Tabell 6. Bestandsindekser av hannkongekrabber (i tonn) over angitt minstemål (MLS) i fjorder og åpne havområder samt prosentvis fordeling øst og vest for Nordkyn (27 o 40 Ø). Fjorder (trål) Åpne havområder (teiner) Øst Vest Øst Vest MLS % % % %

14 Denne beregningsmetoden gir langt høyere indekser for de forskjellige minstemålene av hannkrabber både øst og vest for Nordkyn enn de samme estimatene ved bruk av logmetoden (jfr. punktet om Usikkerhet i bestansestimatene for 2011 ). Beskatningsgrad av gytebestanden Beskatningsgraden på gytebestanden vil være høy i forhold til hva som er øvre grense i forvaltningen av kongekrabbe i Bristol Bay, Alaska, uansett valg av minstemål (tabell 7). Vi vet lite om sammenhengen mellom størrelsen på gytebestanden og rekruttering hos kongekrabben. Derfor er det ikke mulig å si noe om hvilke konsekvenser en slik høy beskatningsgrad vil ha. Tabell 7. Beskatningsgrad (i %) av gytebestanden ved forskjellige minstemål og kvoter. Minstemål (MLS) Kvoter (tonn) ,7 22,4 21, ,4 26,8 25, ,5 33,5 31,9 Krabbebestandens produksjonspotensiale og risikoanalyse En populasjonsdynamisk modell ble anvendt til å beregne bestandens produksjonspotensiale. Input data var beregnet bestandsindeks for krabber større eller lik 130mm (ny metode) samt fangstdata. Den maksimale årlige produksjon (MSY) ble estimert til ca 2100 tonn (tabell 8). Bestandsstørrelsen i norsk sone i dag ble estimert til å være bare 11 % av det nivå som gir MSY, hvilket innebærer at bestanden produserer bare ca 22 % av MSY; eller en årlig produksjon på 449 tonn. Modellen indikerer således en bestand som er betydelig overbeskattet og langt fra sin maksimale produktivitet. Hadde dette vært en vanlig fiskeressurs og bærekraftig høsting eneste forvaltningskriterium, ville anbefalingen være å stenge alt fiskeri. Tabell 8. Årlig produksjon i tonn og prosent av hannkongekrabber større enn 130 mm skjoldlengde, i forhold til relativ bestandsstørrelse. Bestandstørrelse Produksjon (Relativ) % av maks tonn 0,05 10 % *) 22 % 449 0,3 51 % % 2090 *) Bestand i

15 Tabell 9. Risiko for at bestanden av fangstbare hannkongekrabbe etter fisket i 2012 vil bli lavere enn i 2011 ved valg av forskjellige fangstopsjoner. Fangst opsjon (tonn) Risk bestand 2012 < bestand % 72 % 85 % 91 % 93 % Framskrivingene ved hjelp av modellkjøringene viser at risikoen for at bestanden av fangstbare hannkrabber etter fisket i 2012 vil bli mindre enn etter fisket i 2011, er høy uansett hvilken kvote en velger for fisket i 2012 (tabell 9). Risikoen for et sammenbrudd i bestanden er i følge denne analysen stor også ved små kvotestørrelser (< 500 tonn). 6 Konklusjoner beskatningsopsjoner for 2012 Redusert rekruttering ser ut til å være hovedårsaken til at fangstbar bestand av hannkongekrabbe vil gå ned etter fisket i 2012, ved de opsjonene for kvotestørrelse og minstemål som er foreslått her. Reduksjonen av minstemål fra 137 til 130 mm skjoldlengde i 2011 ga en betydelig økning i tilgjengelig fangstbar bestand av hannkrabber. En ytterligere reduksjon i minstemålet vil øke antallet fangstbare krabber første året, men vil samtidig bidra til at total biomasse reduseres i takt med en reduksjon i minstemålet (tabell 5 a c). Normalt er det flere små enn store krabber i en bestand og det økte antallet vil som regel kunne kompensere for at gjennomsnittsvekten pr individ går ned. Dette vil imidlertid ikke være tilfellet etter 2012 siden rekrutteringen er svak til fangstbar bestand. Det er også knyttet stor usikkerhet til hva effekten av et redusert minstemål vil være på framtidig rekruttering. Målsetningen med kongekrabbeforvaltningen i kvoteregulert område er å opprettholde en jevn rekruttering og et stabilt langtidsutbytte. Med den kunnskapen vi har i dag er det ikke mulig å forutsi hvilke effekter forskjellige minstemål og kvoter vil ha for framtidig rekruttering. Den nåværende bestandsstørrelsen og minstemål tilsier en årlig produksjon på ca 450 tonn i henhold til modellkjøringene. Et tilsvarende tall fremkommer ved fremskrivingene. Ved alle andre foreslåtte opsjoner av minstemål og kvoter vil tilgjengelig fangstbar bestand etter fisket i 2012 bli redusert i forhold til statusen etter fisket i På sikt vil dermed fangst større enn dette bidra til at bestanden kollapser på sikt. Bestandsindeksene på hunnkrabber er generelt mer usikre enn for hannkrabber, men ethvert fiske på hunnkrabber vil redusere gytepotensialet og kan føre til en rekrutteringssvikt. Gjennomsnittsstørrelsen for hunner har gått enda mer ned enn for hanner de siste årene. Noe som indikerer en større effekt av fiske på bestanden av hunnkrabber enn for hannkrabber. Nedgangen i gjennomsnittsstørrelse av hunnkrabber ser imidlertid ut til å ha stabilisert seg med det beskatningsmønsteret som har vært de senere årene. Samtidig vet en at det sannsynligvis er kjønnsmodne hunnkrabber som bidrar mest til spredningen av kongekrabben. Det er derfor viktig å holde hunnkrabbebestanden på et lavt nivå. 15

16 Anbefaling: Havforskningsinstituttet anbefaler at minstemålet for fangst av hann- og hunnkongekrabber holdes uendret, og at totalkvoten på hannkrabber ikke overstiger 500 tonn. En slik beskatning vil innebære at produksjonen i krabbebestanden fortsatt vil være relativt lav (ca 22 %) i forhold til hva den maksimale årlige produksjonen kan være. Ved høyere beskatningsgrad gjennom å fastsette et lavere minstemål eller en større kvote er risikoen for en kollaps i fangstbar bestand stor. 7 Økologiske effekter av kongekrabben Resultatene fra undersøkelsene i Varanger som ble rapportert i 2010 indikerer at kongekrabben har betydelige effekter på bunnfaunaen i de områdene den opptrer i høye tettheter. I tidsrommet ble det også gjennomført flere studier i Porsangerfjorden hvor en også har registrert omfattende endringer i bunnfaunaen som åpenbart skyldes kongekrabben (figur 8). Fjorden har flere karakteristiske bunndyrssamfunn som definerer den i en ytre, en mellom og en indre del. Dessuten er samfunnene delt opp i en vestre og en østre del av fjorden. I 2010 ble det tatt nye prøver på tidligere undersøkte stasjoner for å studere eventuelle endringer i bunnfaunaen. På halvparten av stasjonene ble det registrert en signifikant nedgang i biomasse, og i antall av stor epifauna som sjøstjerner, skjell og slangestjerner. Dette ligner det en har funnet i Varangerfjorden. Bærekapasiteten i bunndyrssamfunn i kongekrabbens utbredelsesområde vil bli et sentralt tema i de videre studiene av krabbens effekter. Figur 8. Oversikt over bunndyrstasjoner i Porsangerfjorden undersøkt i tidsrommet

17 Nedbeiting av bunnfaunaen i de områdene i norsk sone hvor kongekrabben har vært lengst vil høyst sannsynlig medføre en reduksjon i bestanden over noe tid. Dette er den klassiske utviklingen av en introdusert art som etablerer seg. En nedgang i kongekrabbebestanden vil bidra til et redusert beitetrykk som igjen vil kunne føre til en viss tilbakeføring av bunnfaunaen. For å kunne overvåke denne forventede utviklingen etablerte Havforskningsinstituttet i 2011 faste stasjoner i Varangerfjorden, Tanafjorden og Laksefjorden hvor det ble innsamlet prøvemateriale av bunnfauna (epifauna). Planen er at disse faste stasjonene skal undersøkes årlig for å observere eventuelle endringer over tid. Dersom en observerer endringer i bunnfaunaen vil det bli igangsatt grundigere studier. 8 Effekter av fisket på rekrutteringen Fram til 2008 var det kun hannkrabber over et gitt minstemål som kunne fanges i forskningsfisket ( ) og i det kvoteregulerte fisket (etter 2002). Fra litteraturen er det kjent at det er de største hannene som har størst suksess i befruktningen av eggene, og at en og samme hannkrabbe er i stand til å pare seg med flere hunner. I tillegg vet en at store hanner parer seg med store hunnkrabber. Dersom majoriteten av de store hannkrabbene fjernes fra bestanden er det derfor tenkelig at dette kan få konsekvenser for reproduksjonspotensialet. Det er ikke påvist at førstegangsgytere hos kongekrabben har dårligere eggkvalitet og dermed potensielt dårligere overlevelsesevne hos avkommet, enn hos flergangsgytere. Dette er påvist blant annet hos torsk. Vi har føgelig ingen grunn til å anta at alderssammensetningen blant kjønnsmodne hunner har noen betydning for reproduksjonspotensialet. Resultater fra et igangværende PhD-prosjekt viser at det ikke kunne påvises noen endring i kjønnsmodningsstørrelse hos hunnkrabber i perioden , selv om beskatningsgraden på hannkrabber hadde økt kraftig i perioden. Derimot er bestandens totale eggmengde betydelig redusert i perioden fra fisket startet i 1994 og fram til i dag. Figur 9 viser 95 percentilen av gjennomsnittlig skjoldlengde hos hann- og hunnkongekrabber fra våre ordinære tokt på høsten, i tidsrommet Denne parameteren representerer 95 % av krabbene som er større enn gjennomsnittsstørrelsen og gir et godt bilde av hvor mye stor krabbe som finnes i bestanden. Figur 9 viser at det har vært en betydelig reduksjon i mengden store krabber av begge kjønn fra slutten av 1990-tallet til i dag. Nedgangen for hannkrabber var stor i to perioder; fra 1998 til 2002, og fra 2004 til Mengden store hunnkrabber økte fram til 2000 med en sterk nedgang i 2002 til under nivået for Fra 2001 til 2002 var det også en nedgang i mengden store hunner til et nivå som har holdt seg siden og er historisk lavt. 17

18 200 Forskningsfiske Kommersielt fiske Kvote ho-krabbe Carapace length (mm) Figur 9. Historisk utvikling i maksimalstørrelsen (95-percentilen) hos hann- (blå linje) og hunnkongekrabbe (rød linje) fra Stiplet horisontal linje angit tidligere minstemål (137 mm). Disse resultatene levner ingen tvil om at den totale eggmengden (reproduksjonspotensialet) i kongekrabbebestanden i norsk sone er betydelig redusert etter 2000, men manglende kunnskaper gjør det umulig å si ved hvilket nivå en redusert eggmengde vil påvirke rekrutteringen. Vi kan derfor ikke vurdere hvilke effekter valg minstemål og beskatningsgrader vil få for framtidig rekruttering. Year 9 Buffersone 26 graden Nordkyn Tidligere merkeforsøk indikerer at graden av utvandring av kongekrabbe fra et område øker med krabbetettheten i området. Det er derfor rimelig å anta at spredningen vest for grensen ved 26 graden avtar med tettheten i områdene nært østsiden av grensen. Utfordringene er imidlertid å opprettholde et langsiktig og stabilt fiskeri samtidig med at krabbebestanden holdes så lavt som mulig. Det vil være slik at lave minstemål og høye beskatningsgrader vil bidra til store usikkerheter i framskrivingene samtidig med at fangstpotensialet vil kunne variere mye fra år til år. Dette skyldes hovedsakelig at lave minstemål kan påvirke rekrutteringen og at høy beskatningsgrad bidrar til at bufferen i den fangstbare bestanden blir liten. 18

19 Høy beskatningsgrad ved et gitt minstemål over kjønnsmodningsstørrelse En alternativ strategi for å holde bestandsstørrelsen nede er å innføre et fritt fiske på alle krabber over et gitt minstemål. Legges dette minstemålet nært kjønnsmodningsstørrelsen (Cl 120 mm) vil fisket kunne påvirke rekrutteringen. Fordelene med et slikt regime er at det meste av all stor kongekrabbe vil bli tatt ut siden det ser ut til at det først og fremst er store krabber (hunner) som vandrer hyppigst og lengst. Ulempene med dette alternativet vil være usikkerheten omkring effekten på rekrutteringen. I tillegg vil tilgjengelig fangstbar krabbe kunne variere mye fra år til år da det ikke vil være noen bufferbestand. All tilgjengelig fangstbar kongekrabbe hvert år vil bestå av rekrutter og dermed fullstendig avhengig av tallrikheten i årsklassene. Begrenset beskatningsgrad uten minstemål Ved dette alternativet gis det ingen minstemål, men en samlet totalkvote for fisket i området uavhengig av størrelse og kjønn. Fordelen med dette alternativet er at en i teorien kan se for seg at det blir et uttak av krabber i alle størrelser av begge kjønn, og dermed en generell reduksjon i totalbestanden. Det vil i så fall kunne holde bestanden nede på et akseptabelt nivå. Faren med dette regimet er, imidlertid, at på grunn av enhetsprisene på kongekrabbe, vil fiskerne uansett velge ut de største krabbene. Noe som vil medføre en utilsiktet høy beskatningsgrad på kjønnsmodne krabber med påfølgende konsekvenser for rekrutteringen og liten forutsigbarhet i bestandsutviklingen. Moderat beskatningsgrad ved et gitt minstemål under kjønnsmodningsstørrelse Ved å legge minstemålet under kjønnsmodningsstørrelsen vil totalbestanden effektivt kunne holdes på et lavt nivå både fordi fisket vil redusere den totale bestandsstørrelsen samtidig med at rekrutteringspotensialet reduseres. Problemet med et slikt alternativ er at en kan risikere at reduksjonen i krabbebestanden over tid blir så stor at et fiske vil bli ulønnsomt, på grunn av manglende rekruttering. Siden vi ikke er i stand til å registrere relative størrelser på årsklasser/størrelsescohorter før krabben er 5 6 år gammel, vil en slik løsning kunne få alvorlige konsekvenser for et langsiktig fiskeri. 10 Kongekrabbens kondisjon og tilgjengelig næring Til tross for en dokumentert nedgang både i biomasse og antall av potensielle byttedyrarter for kongekrabbe i Varanger, er det lite som tyder på at krabbens fyllingsgrad gjennom året har endret seg siden bestanden ble tallrik i dette området. En studie gjennomført i 2002/2003 viste at gjennomsnittlig fyllingsgrad hos stor hannkrabbe varierte mye gjennom året, noe som den gang neppe var styrt av tilgjengelig næring. Det er ikke gjort studier av kongekrabbens diett siden krabben ble tallrik i Varanger, men en slik studie er planlagt gjennomført i Mye tyder likevel på at krabben er i stand til å ernære seg på det som måtte være tilgjengelig av bunndyr. Anekdotiske undersøkelser av mageinnhold kan indikere at stor krabbe i økende grad også spiser små kongekrabber. Dette vil i så fall bidra til en reduksjon i bestanden, noe en mener å se i Varanger og Tana de senere åra. Uten at vi har noe vitenskapelig belegg for det er det mye som tyder på at kongekrabben opprettholder samme kondisjon blant annet ved 19

20 å spise artsfrender, selv om tilgjengelig næring reduseres. Konsekvensene av redusert næringstilgang ser derfor først og fremst ut til å være en generell bestandsnedgang. 11 Innvandring av kongekrabbe fra russisk sone Med den kunnskapen vi har i dag er det ikke mulig å kvantifisere vandringen av kongekrabbe fra en sone til en annen ved gitte forutsetninger om tettheter; vi kan kun gi kvalitative betraktninger. Merkeforsøk med kongekrabbe både på norsk og russisk side av grensen i Varanger-området på 1990-tallet, viser at krabben vandrer begge veier over grensen. Mye tyder på at en slik vandring mellom de økonomiske sonene vil være avhengig av den relative tettheten av krabbe på begge sider. På 2000-tallet har kongekrabbebestanden på russisk siden hatt en østlig fordeling slik at tettheten langs delelinjen mellom de to land har vært relativt lav på russisk side. Dette kan ha bidratt til at det har vært en netto vandring fra norsk til russisk sone. Krabben har også hatt en utbredelse lenger til havs på russisk enn på norsk side. Tettheten langs delelinjen langt til havs kan dermed være adskillig større på russisk side. Det er imidlertid lite som tyder på at det har vært noen innvandring av betydning til åpne havområder på norsk side. Dette kan skyldes at det generelt er dypere i disse delene av Barentshavet i norsk enn i russisk sone. 20