Opphavsrettsavtaler mellom Norsk Journalistlag og arbeidsgiverorganisasjoner eller arbeidsgivermotparter

Transkript

1 Opphavsrettsavtaler mellom Norsk Journalistlag og arbeidsgiverorganisasjoner eller arbeidsgivermotparter Nedenfor er en oversikt over tariffavtalenes bestemmelser om opphavsrett. Avtalen mellom NJ og MBLs Klareringstjenste om digital formidling av frilansstoff er også tatt med for oversiktens skyld, selv om det ikke er en tariffavtale. Lykke til med lesinga. Januar 2008 SL Innhold: 1. MBL trykt presse (aviser og ukepresse) 2. MBL digitale medier 3. MBL etermedier 4. NRK 5. TV 2 6. TV 2 Interaktiv (Nettavisen) 7. P4 8. TV Norge 9. Radio NA Imedium 12. Dn.no 13. MBLs Klareringstjeneste digital formidling av frilansstoff * 1. MBL trykt presse (aviser og ukepresse) 42 - Opphavsrett 1. UTNYTTELSE AV MEDARBEIDERNES STOFF I UTGIVERS EGEN REGI Allmenne regler 1.1 Utgiveren overtar i kraft av ansettelsesforholdet eneretten til utnyttelse av det stoff (herunder tekst, bilder, illustrasjoner, grafikk, film og lyd) som medarbeideren produserer i tjenesten. Eneretten omfatter, med de unntak som følger av denne overenskomst vederlagsfri utgivelse av stoff i utgivers redaksjonelle produkter, uavhengig av hvilke medier stoffet publiseres gjennom og om stoffet utgis parallelt i flere produkter. 1

2 Merknad: Begrepet medier innbefatter avis, magasin/blad, radio, TV, internett-, wap- og minidatamaskinpublikasjoner, CD og DVD. 1.2 Utgivers vederlagsfrie enerett omfatter ikke gjenbruk av medarbeiderens stoff til utgivelse av samlede verk av kunstnerisk/litterær egenverdi (antologier, fotobokverk, CD, DVD m.v.), jfr. punkt VERN AV OPPHAVSMANNENS IDEELLE RETTIGHETER 2.1 Navngivelse og vern mot krenkende bruk All utnyttelse av stoff skal skje på en måte og i en sammenheng som ikke er krenkende for utgivers, opphavsmannens eller verkets anseelse eller egenart. Opphavsmannen skal alltid navngis i tråd med god skikk. 2.2 Opplysningsplikt Uavhengig av hvilke medier stoffet utgis i, skal utgiver opplyse om åndsverklovens bestemmelser om vern av opphavsmennenes ideelle interesser. Det skal videre opplyses om de begrensninger som gjelder for bruk av stoffet, herunder at bruker bare kan kopiere publisert stoff til privat bruk og at ytterligere eksemplarfremstilling eller fremføring ikke kan skje uten avtale med opphavsmann og/eller utgiver eller representant for disse. 2.3 Ulovlig kopiering NJ og MBL anmoder utgiverne om å benytte programvare som hindrer eller vanskeliggjør, samt gjør det mulig å etterspore ulovlig kopiering og nedlastning av redaksjonelt stoff i elektronisk eller annen form. 2.4 Utnyttelse i reklame o l Utnyttelse av stoff i reklame for produkter eller tjenester som ikke vedrører utgivers egen redaksjonelle virksomhet, er ikke tillatt uten forutgående samtykke fra opphavsmannen. Det skal være et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame. Alle former for publisering av redaksjonelt stoff skal skje i tråd med de etiske normer for mediene, herunder Vær Varsom- og Tekstreklameplakaten. Det skal i denne sammenheng tas særskilt hensyn til journalistisk integritet og uavhengighet og de enkelte opphavsmenns personlige ansvar for stoffet, samt målsettingen om å holde et høyt etisk nivå hos de redaksjonelle medarbeiderne. 3. VIDEREUTNYTTELSE Allmenne regler 3.1 Utgivers enerett omfatter retten til å kunne videreselge nytt stoff innenfor presse- og etermedier til tredjemann/utgiver. Utgiver har dessuten enerett til videresalg eller videreformidling av medarbeiderens beskyttede lagrede stoff til annen utgiver eller offentligheten. Videreutnyttelse i utgivers regi 3.2 Dersom tredjepart kan hente ut lagret stoff (herunder tekst, bilder, illustrasjoner, grafikk, film og lyd via internett), betales et sentralt fastsatt årlig vederlag på kr til den enkelte opphavsmann. 3.3 Dersom utgiver gjør lagret stoff tilgjengelig via andre elektroniske kanaler betales et sentralt fastsatt årlig vederlag på kr. 500 til den enkelte opphavsmann. 2

3 3.4 Dersom utgiver eller den utgivergruppe utgiver tilhører gjør redaksjonelt stoff tilgjengelig for offentligheten fra en database, betales et sentralt fastsatt årlig vederlag på kr til den enkelte opphavsmann. 3.5 Utgiver kan, mot vederlag og under hensyn til opphavsmannens restrett, utgi medarbeiderens stoff på CD og/eller DVD. Vederlag for gjenbruk av stoff på CD og/eller DVD avtales lokalt. 3.6 I tillegg til de sentrale vederlag etter punkt , skal det forhandles om et lokalt årlig vederlag til den enkelte opphavsmann. Forhandlingene skal være reelle og skal bl.a. ta hensyn til utgivers inntekter og kostnader fra utnyttelsesmåten. 3.7 Bruker har bare rett til å få kopi av stoffet til intern bruk. Ytterligere eksemplarfremstilling eller fremføring er ikke tillatt uten særlig avtale med opphavsmann og utgiver. Videreutnyttelse i regi av andre 3.8 Generelt I alle avtaler mellom utgiver og tredjepart om salg eller videreformidling av stoff skal det presiseres hvilke konkrete utnyttelsesrettigheter mottaker erverver. Tredjepart som får overdratt rett til videreutnyttelse av redaksjonelt stoff, kan ikke uten særskilt avtale lagre stoffet i eksternt søkbare databaser, selge det eller på annen måte videreformidle dette til andre. 3.9 Stoffutveksling, stofflevering og stoffsalg Ved stoffutveksling, stofflevering eller stoffsalg som har karakter av varig og omfattende redaksjonelt samarbeid mellom selvstendige mediebedrifter, skal det forhandles om en avtale mellom redaksjonsklubben og utgiver om prinsippene for fastsettelse av vederlaget, herunder om og eventuelt hvordan partene skal dele inntektene. Utgiver plikter i denne sammenheng å opplyse om omfanget i de avtaler om varig stoffsalg/stoffutveksling som er inngått. Avtaler om vederlag skal gjenspeile stoffets reelle markedsverdi. Partene er enige om at vederlaget så vidt mulig skal gå direkte til den enkelte opphavsmann basert på omfanget av utnyttelsen. Dersom praktiske eller andre hensyn gjør det nødvendig kan vederlaget gis som et likt beløp til alle opphavsmenn. Hvor samarbeidende aviser/medier utveksler stoff uten betaling, skal partene ved forhandlinger om en avtale om vederlag etter 1. ledd, fastsette en pris - basert på stoffets reelle markedsverdi. Dersom selvstendige mediebedrifter inngår tidsbegrensede avtaler om utveksling av stoff og bilder ved på forhånd definerte begivenheter, skal det lokalt avtales en godtgjørelse til medarbeidere som deltar i samarbeidet. Punkt 3.9 annet ledd gjelder tilsvarende. Ved enkeltsalg av stoff innenfor presse og etermedier, skal medarbeideren normalt ha 50% av honoraret, dersom bedriften administrerer salget. Det kan avtales at i enkelte og spesielle tilfeller skal medarbeideren eller utgiveren ha inntil det fulle honorar, for eksempel hvor medarbeiderens innsats er særlig betydelig eller hvor utgiftene til fremskaffelse av stoffet har vært særlig store. Dersom den enkelte, etter avtale med utgiver, selv administrerer salget, skal medarbeideren normalt ha hele honoraret. Ved utgivers videresalg av stoff til nyhets-, billedbyråer eller lignende, skal vederlagsspørsmål avtales gjennom forhandlinger mellom redaksjonsklubben og utgiver Elektronisk formidling av presseklipp Utgiver kan i samarbeid med tredjepart (presseklippbyrå eller andre utgivere/ selskaper/ organisasjoner - heretter kalt tilbyderen), formidle redaksjonelt stoff i elektronisk form til 3

4 intern bruk hos kunder, som for eksempel undervisningsinstitusjoner, organisasjoner, bedrifter, forvaltningsorganer og privatpersoner. Tilbyderen har ikke rett til annen ekstern eller intern bruk av stoffet enn det som er nødvendig for å distribuere presseklippene til sine kunder. Tilbyderen skal sikre at kundene overholder sine forpliktelser i henhold til denne avtale og avtale mellom utgiver og tilbyderen. Kunden får rett til elektronisk lagring og tilgjengeliggjøring av redaksjonelt stoff til bruk innenfor egen virksomhet. Stoffet kan hentes frem på dataskjermer i virksomhetens interne nettverk. Stoffet kan ikke utgis i trykte eller elektroniske publikasjoner uten særskilt avtale med utgiver og rettighetshaver. Stoff kan heller ikke selges eller på annen måte videreformidles til eller gjøres tilgjengelig for andre uten særskilt avtale med utgiver og rettighetshaver. Redaksjonelt stoff skal ikke nyttes i reklame- eller markedsføringsøyemed, jf. pkt 2.4 om reklame og annen kommersiell bruk av redaksjonelt stoff. Kunden er ansvarlig for at de som har tilgang på stoffet overholder bestemmelser gitt i denne avtale eller i avtale med utgiver/tilbyder. Norsk Journalistlag og de lokale klubber gis innsyn i avtaler som inngås mellom utgiver og det selskap som skal forvalte rettighetene etter denne avtale. Videre skal NJ og redaksjonsklubben orienteres om tjenestens utvikling og andre forhold av betydning. NJ/redaksjonsklubben skal enten selv eller ved fullmektig kunne kontrollere at brukere overholder disse bestemmelser. Utgivers årlige inntekter knyttet til videreutnyttelse av redaksjonelt stoff etter dette punkt, fratrukket kostnader, skal deles likt mellom utgiver og opphavsmennene. Merknad: Partene vil på et senere tidspunkt ta stilling til hvilke kostnadselementer som skal gå til fradrag før inntektsdelingen, når organiseringen av den felles rettighetsforvaltningen er kjent. Vederlaget skal kanaliseres til den opphavsmann som har skapt det stoff som er blitt formidlet. Dersom vederlaget ikke kan knyttes direkte til bestemte opphavsmenn, eller dersom deler av avisens inntekter er basert på statistisk utregnet bruk av avisens stoff, skal vederlaget deles i et likt beløp til alle opphavsmenn i bedriften. Utbetaling skal skje innen 1. juni i det påfølgende kalenderår. Merknad: Partene er enige om å fortsette forhandlinger om dette punkt for å avklare behovet for eventuell utvidelse av rettighetsoverdragelsen og andre spørsmål knyttet til digital kopiering. Vederlagsbestemmelser 3.11 Generelt Partene er enige om at videreutnyttelsen av stoff skal fremme en fornuftig forvaltning av begge parters økonomiske interesser Innsynsrett De tillitsvalgte har rett til innsyn i alle forhold som knytter seg til beregning av medarbeidernes vederlag både for videreutnyttelse og utgivers vederlagspliktige gjenbruk av stoff. 4. MEDARBEIDERENS RETT TIL STOFFUTNYTTELSE - RESTRETTEN 4.1 Fotokopiering, bokutgivelser ol Medarbeiderne beholder selv retten til utnyttelse av stoff utenfor presse og etermedier, 4

5 herunder retten til å forhandle om og innkreve vederlag for lovlig bruk av opphavrettslig beskyttet materiale. Denne retten gjelder også utgivelser i bokform og lignende (trykt eller elektronisk) selv om disse utgis på bedriftens eget forlag. Medarbeideren skal på forhånd orientere utgiver om slik utnyttelse. 4.2 Inntektsdeling Utgiver og medarbeiderne kan lokalt avtale at salg utenfor presse og etermedier organiseres i fellesskap med deling av inntektene. 5. BEVARING AV REDAKSJONSARKIV VED KONKURS ELLER ANNEN OPPHØR AV UTGIVERS VIRKSOMHET 5.1 Ved konkurs eller annen opphør av utgivers virksomhet skal de sentrale partene etter denne avtale aktivt søke å sikre at redaksjonsarkiv som ikke blir overdratt, blir forsvarlig sikret og oppbevart. Partene er enige om at redaksjonelle arkiv bør søkes oppbevart samlet. 6. ANDRE BESTEMMELSER 6.1 Redaktør og redaksjonsstab skal påse at det ikke brukes stoff fra andre når det går utover sitatretten, med mindre det foreligger avtale om det. Kilden skal angis dersom ikke annet er avtalt. 6.2 Utgiveren kan ikke inngå avtaler om videresalg av tegninger uten samtykke fra kunstneren. Etter førstegangs gjengivelse disponerer kunstneren sitt produkt til bruk andre steder innenfor rammen av alminnelig lojalitet. 6.3 Nyhetsbyråer Disse bestemmelsene gjelder ikke for nyhetsbyråer. Dog skal det avtales vederlag for salg av beskyttet stoff fra byråets dataarkiv til andre enn byråets tradisjonelle kunder og eventuell gjenbruk i samsvar med avtalens bestemmelser om elektronisk formidling av stoff. Eksisterende lokale ordninger i nyhetsbyråene om spesiell godtgjørelse skal opprettholdes. 2. MBL digitale medier 40 - Opphavsrett 1. Definisjoner Med "verk" menes i denne overenskomst åndsverk i åndsverklovens forstand. Hvor ikke annet uttrykkelig er sagt eller fremgår av sammenhengen omfattes også nærstående rettigheter. Med "stoff" menes tekst, bilder, film, lyd, illustrasjoner, grafikk, multimediale- og interaktive elementer og lignende. 2. Rettighetsoverdragelse Utgiver overtar i kraft av ansettelsesforholdet eneretten til utnyttelse av det stoff/verk som medarbeideren produserer i tjenesten. Eneretten omfatter, med de unntak som følger av denne overenskomst vederlagsfri utgivelse av stoff i utgivers redaksjonelle produkter, uavhengig av hvilke medier stoffet publiseres gjennom og om stoffet utgis parallelt i flere produkter. * 5

6 For dataprogrammer og applikasjoner som utvikles for utgiver gjelder åndsverklovens 39 g. Dette er utgivers eiendom og kan ikke tas med ut av virksomheten uten uttrykkelig avtale med selskapets daglige leder. Partene er videre enige om at utgiver - innenfor presse og etermedier - har enerett til videresalg av både publisert og upublisert stoff til tredjepart/annen utgiver. Utgiver har dessuten enerett til viderefor-midling av publisert stoff til offentligheten fra elektroniske eller andre databaser. Utgivers vederlagsfrie enerett omfatter dog ikke gjenbruk av medarbeiderens stoff til utgivelse av samlede verk av kunstnerisk/litterær egenverdi (antologier, fotobokverk, CD, DVD m.v.). Utgiver har rett til å overlate forannevnte rettigheter helt eller delvis til andre, dog slik at videresalg forutsettes å skje direkte fra utgiver eller betinget av utgivers samtykke i hvert enkelt tilfelle. Merknad Hvor verk originalt er produsert på oppdrag av eller for publisering gjennom medier utenfor selskapet - og hvor verket ikke publiseres i regi av utgiver - gjelder ikke kravet om samtykke i hvert enkelt tilfelle. Ved overdragelse mellom utgiver og tredjepart - herunder også selskaper som utgiver helt eller delvis eier og andre selskaper i konsernet - skal det på forhånd avklares hvilke konkrete utnyttelses-rettigheter som er overdratt. 3. Vern av opphavsmannens ideelle rettigheter 3.1 Navngivelse og vern mot krenkende bruk All utnyttelse av stoff skal skje på en måte og i en sammenheng som ikke er krenkende for utgivers, opphavsmannens eller verkets anseelse eller egenart. Opphavsmannen skal alltid navngis i tråd med god skikk. 3.2 Opplysningsplikt Uavhengig av hvilke medier stoffet utgis i, skal utgiver opplyse om åndsverklovens bestemmelser om vern av opphavsmennenes ideelle interesser. Det skal videre opplyses om de begrensninger som gjelder for bruk av stoffet, herunder at bruker bare kan kopiere publisert stoff til privat bruk og at ytterligere eksemplarfremstilling eller fremføring ikke kan skje uten avtale med opphavsmann og/eller utgiver eller representant for disse. 3.3 Ulovlig kopiering NJ og MBL anmoder selskapene om å benytte programvare som hindrer eller vanskeliggjør, samt gjør det mulig å etterspore ulovlig kopiering og nedlastning av redaksjonelt stoff i elektronisk eller annen form. 3.4 Utnyttelse i reklame o l Utnyttelse av stoff i reklame for produkter eller tjenester som ikke vedrører utgivers egen redaksjonelle virksomhet, er ikke tillatt uten forutgående samtykke fra opphavsmannen. Det skal være et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame. Alle former for publisering av redaksjonelt stoff skal skje i tråd med de etiske normer for mediene, herunder Vær Varsom- og Tekstreklame-plakaten. Det skal i denne sammenheng tas særskilt hensyn til journalistisk integritet og uavhengighet og de enkelte opphavsmenns personlige ansvar for stoffet, samt målsettingen om å holde et høyt etisk nivå hos de redaksjonelle medarbeiderne. 6

7 4. Videreutnyttelse Videreutnyttelse i utgivers regi 4.1 Partene er enige om at: tilgjengeliggjøring fra elektroniske arkiv betales med et sentralt fastsatt vederlag på kr per år til den enkelte opphavsmann, vederlag for eventuell utgivelse på CD, DVD eller andre faste lagringsmedier avtales lokalt. 4.2 I tillegg til de sentrale vederlag etter punkt 4.1 nr 1, skal det forhandles om et lokalt årlig vederlag til den enkelte opphavsmann. Forhandlingene skal være reelle og skal bl.a. ta hensyn til utgivers inntekter og kostnader fra utnyttelsesmåten. Videreutnyttelse i regi av andre 4.3 Generelt I alle avtaler mellom utgiver og tredjepart om salg eller videreformidling av stoff, skal det presiseres hvilke konkrete utnyttelsesrettigheter mottaker erverver. Tredjepart som får overdratt rett til videreutnyttelse av redaksjonelt stoff, kan ikke uten særskilt avtale lagre stoffet i eksternt søkbare databaser, selge det eller på annen måte videreformidle dette til andre. 4.4 Stoffutveksling, stofflevering og stoffsalg Ved stoffutveksling, stofflevering eller stoffsalg som har karakter av varig og omfattende redaksjonelt samarbeid mellom selvstendige mediebedrifter, skal det forhandles om en avtale mellom redaksjonsklubben og utgiver om prinsippene for fastsettelse av vederlaget, herunder om og eventuelt hvordan partene skal dele inntektene. Utgiver plikter i denne sammenheng å opplyse om omfanget i de avtaler om varig stoffsalg/stoffutveksling som er inngått. Avtaler om vederlag skal gjenspeile stoffets reelle markedsverdi. Partene er enige om at vederlaget så vidt mulig skal gå direkte til den enkelte opphavsmann basert på omfanget av utnyttelsen. Dersom praktiske eller andre hensyn gjør det nødvendig kan vederlaget gis som et likt beløp til alle opphavsmenn. Hvor samarbeidende aviser/medier utveksler stoff uten betaling, skal partene ved forhandlinger om en avtale om vederlag etter 1. ledd, fastsette en pris - basert på stoffets reelle markedsverdi. Dersom selvstendige mediebedrifter inngår tidsbegrensede avtaler om utveksling av stoff og bilder ved på forhånd definerte begivenheter, skal det lokalt avtales en godtgjørelse til medarbeidere som deltar i samarbeidet. Punkt 4.4 annet ledd gjelder tilsvarende. Ved enkeltsalg av stoff innenfor presse og etermedier, skal medarbeideren normalt ha 50 % av honoraret, dersom bedriften administrerer salget. Det kan avtales at i enkelte og spesielle tilfeller skal medarbeideren eller utgiveren ha inntil det fulle honorar, for eksempel hvor medarbeiderens innsats er særlig betydelig eller hvor utgiftene til fremskaffelse av stoffet har vært særlig store. Dersom den enkelte, etter avtale med utgiver, selv administrerer salget, skal medarbeideren normalt ha hele honoraret. Ved utgivers videresalg av stoff til nyhets-, billedbyråer eller lignende, skal vederlagsspørsmål avtales gjennom forhandlinger mellom redaksjonsklubben og utgiver. Protokolltilførsel: Partene er enige om å drøfte opphavsrettsbestemmelsen generelt og særlig punktet om stoffsalg i tariffperioden. Dersom partene blir enige om det, kan bestemmelsen endres før avtaleperiodens utløp. 7

8 Vederlag til opphavsmannen Partene er enige om at vederlaget så vidt mulig skal gå direkte til den enkelte opphavs-mann basert på omfanget av utnyttelsen. Dersom praktiske eller andre hensyn gjør det nødvendig kan vederlaget gis som et likt beløp til alle opphavsmenn. 4.5 Elektronisk formidling av presseklipp Utgiver kan - alene- eller i samarbeid med tredjepart (presseklippbyrå eller andre selskaper/ organisasjoner - heretter kalt tilbyderen), formidle redaksjonelt stoff i elektronisk form til intern bruk hos kunder, som for eksempel undervisnings-institusjoner, organisasjoner, bedrifter, forvaltningsorganer og privatpersoner. Tilbyderen har ikke rett til annen ekstern eller intern bruk av stoffet enn det som er nødvendig for å distribuere presseklippene til sine kunder. Tilbyderen skal sikre at kundene overholder sine forpliktelser i henhold til denne avtale og avtale mellom utgiver og tilbyderen. Kunden får rett til elektronisk lagring og tilgjengeliggjøring av redaksjonelt stoff til bruk innenfor egen virksomhet. Stoffet kan hentes frem på data-skjermer i virksomhetens interne nettverk. Stoffet kan ikke utgis i trykte eller elektroniske publikasjoner uten særskilt avtale med utgiver og rettighetshaver. Stoff kan heller ikke selges eller på annen måte videreformidles til eller gjøres tilgjengelig for andre uten særskilt avtale med utgiver og rettighetshaver. Redaksjonelt stoff skal ikke nyttes i reklame- eller markedsførings-øyemed, jf. pkt 3.4 om reklame og annen kommersiell bruk av redaksjonelt stoff. Kunden er ansvarlig for at de som har tilgang på stoffet overholder bestemmelser gitt i denne avtale eller i avtale med utgiver/tilbyder. Norsk Journalistlag og de lokale klubber gis innsyn i avtaler som inngås mellom utgiver og det selskap som skal forvalte rettighetene etter denne avtale. Videre skal NJ og redaksjonsklubben orienteres om tjenestens utvikling og andre forhold av betydning. NJ/redaksjonsklubben skal enten selv eller ved fullmektig kunne kontrollere at brukere overholder disse bestemmelser. Utgivers årlige inntekter knyttet til videreutnyttelse av redaksjonelt stoff etter dette punkt, fratrukket kostnader, skal deles likt mellom utgiver og opphavsmennene. Merknad: Partene vil på et senere tidspunkt ta stilling til hvilke kostnadselementer som skal gå til fradrag før inntektsdelingen, når organiseringen av den felles rettighetsforvaltningen er kjent. Vederlaget skal kanaliseres til den opphavsmann som har skapt det stoff som er blitt formidlet. Dersom vederlaget ikke kan knyttes direkte til bestemte opphavsmenn, eller dersom deler av utgivers inntekter er basert på statistisk utregnet bruk av stoffet, skal vederlaget deles i et likt beløp til alle opphavsmenn i bedriften. Utbetaling skal skje innen 1. juni i det påfølgende kalenderår. Merknad: Partene er enige om å fortsette forhandlinger om dette punkt for å avklare behovet for eventuell utvidelse av rettighetsoverdragelsen og andre spørsmål knyttet til digital kopiering. Vederlagsbestemmelser 4.6 Generelt Partene er enige om at videreutnyttelsen av stoff skal fremme en fornuftig forvaltning av begge parters økonomiske interesser. 4.7 Innsynsrett De tillitsvalgte har rett til innsyn i alle forhold som knytter seg til beregning av 8

9 medarbeidernes vederlag både for videreutnyttelse og utgivers vederlagspliktige gjenbruk av stoff. 5. Medarbeiderens restrett 5.1 Fotokopiering, bokutgivelser ol Medarbeiderne beholder selv retten til utnyttelse av stoff utenfor presse og etermedier, herunder retten til å forhandle om og innkreve vederlag for lovlig bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale. Innenfor rammene av alminnelig lojalitetsplikt i ansettelsesforhold kan medarbeideren selv utnytte egne verk (se dog særbestemmelsen om data-programmer og applikasjoner ovenfor) til utgivelser i bokform og på andre måter som ikke er i konkurranse med utgivers egen virksomhet, eller på annen måte berører utgivers virksomhet negativt. Selskapets daglige leder skal på forhånd orienteres dersom medarbeideren ønsker å utnytte verk på slik måte. Merknad: I den grad arbeidstakeren bearbeider verk eller materiale som utgiver har ervervet rettigheter til, kan arbeidstakeren ikke utnytte disse bearbeidelsene på en måte som gjør inngrep i rettighetene til originalmaterialet, jfr. åvl. 4, 2. ledd. 6. Bevaring av redaksjonsarkiv ved konkurs eller annen opphør av utgivers virksomhet Ved konkurs eller annen opphør av utgivers virksomhet skal de sentrale partene etter denne avtale aktivt søke å sikre at redaksjonsarkiv som ikke blir overdratt, blir forsvarlig sikret og oppbevart. Partene er enige om at redaksjonelle arkiv bør søkes oppbevart samlet. 7. Andre bestemmelser Redaktør og redaksjonsstab skal påse at det ikke brukes stoff fra andre når det går utover sitatretten, med mindre det foreligger avtale om det. Kilden skal angis dersom ikke annet er avtalt. Utgiveren kan ikke inngå avtaler om videresalg av tegninger uten samtykke fra kunstneren. Etter førstegangs gjengivelse disponerer kunstneren sitt produkt til bruk andre steder innenfor rammen av alminnelig lojalitet. 8. Overgangsbestemmelser m.v Denne avtale skal ikke forringe lokale vilkår som er gunstigere for medarbeiderne enn dem som her er fastsatt. Tidligere inngåtte stoffutvekslingsavtaler kan reforhandles hvis partene lokalt er enige om det. Partene er enige om at film- og bildemanipulering forutsetter avtale om fotografens rettigheter til bildet. 9. Nyhetsbyråer Disse bestemmelsene gjelder ikke for nyhetsbyråer. Dog skal det avtales vederlag for salg av beskyttet stoff fra byråets dataarkiv til andre enn byråets tradisjonelle kunder og eventuell gjenbruk i samsvar med avtalens bestemmelser om elektronisk formidling av stoff. Eksisterende lokale ordninger i nyhetsbyråene om spesiell godtgjørelse skal opprettholdes. * 9

10 3. MBL etermedier 43 - Opphavsrett 1 Definisjoner Med "verk" menes i denne overenskomst åndsverk i åndsverklovens forstand. Hvor ikke annet uttrykkelig er sagt eller fremgår av sammenhengen omfattes også nærstående rettigheter. Med "stoff" menes tekst, bilder, film, lyd, illustrasjoner, grafikk, multimediale- og interaktive elementer og lignende. 2 Virkeområde Bestemmelsene i denne paragraf omfatter alle faste og midlertidig ansatte NJ-medlemmer som er opphavs-menn, i bedrift som er organisert i MBL, med unntak av rene produksjonsselskaper, herunder Døves Video. Punktene 5 (overdragelse til andre), 8 (ideelle rettigheter) og 9 (utnyttelse i reklame) gjelder likevel også rene produksjons-selskaper. 3 Rettighetsoverdragelse Med de begrensninger og vilkår som følger av denne avtale, overdras rettighetene til disse verk - gjennom arbeidsavtalen og denne overenskomst - til bedriften. 4 Utnyttelse i bedriftens egen regi Bedriften har på denne bakgrunn rett til: * å endre verket, jfr. dog åndsverkloven 3, * å fremføre program offentlig ved førstegangs sending (via eter, kabel, satellitt eller Internett) eller ved simultan videresending, * å gjengi enkeltbilder, * å benytte stoffet i reprisesendinger, * å benytte stoffet på Tekst-TV. Stoffet kan videre * gjenbrukes i virksomheten, * gjøres tilgjengelig for allmennheten fra elektroniske databaser (on-demand tjenester), * utnyttes i kinofilm, videogram, fonogram og lignende, * utnyttes til å produsere, fremstille, vise og spre film eller multimediaverk om eller basert på bedriftens produksjon hvori verket inngår, * gjøres tilgjengelig via telefon/mobiltelefon og håndholdte datamaskiner (PDA), * gjøres tilgjengelig fra storskjermer, * distribueres til biblioteker, museer og undervisningsinstitusjoner, * videreformidles som medieklipp i analog eller digital form. Eventuell digital formidling av medieklipp reguleres nærmere i punkt 6 nedenfor. Opphavsmenn har ikke rett til å få tilbakeført rettigheter som ikke utnyttes av bedriften. Partene kan likevel i enkelttilfeller inngå avtale om tilbake-føring av rettigheter som bedriften ikke ønsker å videreutnytte. 5 Overdragelse til andre 10

11 Med hjemmel i denne avtale kan bedriften overdra utnyttelsesrettigheter etter pkt 4 ovenfor til andre selskaper som dermed får rett bruk i sam-svar med denne avtale. Ved overdragelse mellom bedriften og tredjepart - herunder også selskaper som bedriften helt eller delvis eier og eventuelle andre selskaper i konsernet - skal det på forhånd avklares hvilke konkrete utnyttelses-rettigheter som er overdratt Tredjepart kan ikke overdra utnyttelses-rettighetene videre til andre uten samtykke fra bedriften og rettighetshaver. Redaksjonsklubben/NJ-tillitsvalgte i bedriften skal orienteres om hvilke selskaper som har fått overdratt bruksrettigheter etter denne avtale. De tillitsvalgte har rett til å få kopi av de avtaler som er inngått mellom bedriften og andre. 6 Formidling av digitale medieklipp Utgiver kan enten alene eller i samarbeid med tredjepart (klippbyrå eller andre utgivere/ selskaper/ organisasjoner - heretter kalt tilbyderen), formidle redaksjonelt stoff i digital form til intern bruk hos kunder, som for eksempel undervisnings-institusjoner, organisasjoner, bedrifter, forvaltningsorganer og privatpersoner. Tilbyderen har ikke rett til annen ekstern eller intern bruk av stoffet enn det som er nødvendig for å distribuere medieklippene til sine kunder. Tilbyderen skal sikre at kundene overholder sine forpliktelser i henhold til denne avtale og avtale mellom utgiver og tilbyderen. Kunden får rett til digital lagring og tilgjengeliggjøring av redaksjonelt stoff til bruk innenfor egen virksomhet. Stoffet kan hentes frem på dataskjermer i virksomhetens interne nettverk. Stoffet kan ikke utgis i trykte eller elektroniske publikasjoner uten særskilt avtale med utgiver og rettighetshaver. Stoff kan heller ikke selges eller på annen måte videreformidles til eller gjøres tilgjengelig for andre uten særskilt avtale med utgiver og rettighetshaver. Kunden er ansvarlig for at de som har tilgang på stoffet overholder bestemmelser gitt i denne avtale eller i avtale med utgiver/tilbyder. Redaksjonelt stoff skal ikke nyttes i reklame- eller markedsføringsøyemed, jf. denne avtales punkt 9 om reklame. Utgivers årlige inntekter knyttet til videreutnyttelse av redaksjonelt stoff etter dette punkt, fratrukket kostnader, skal deles likt mellom utgiver og opphavsmennene. Norsk Journalistlag og de lokale klubber gis innsyn i avtaler som inngås mellom utgiver og det selskap som skal forvalte rettighetene etter denne avtale. Videre skal NJ og redaksjonsklubben orienteres om tjenestens utvikling og andre forhold av betydning. NJ/redaksjonsklubben skal enten selv eller ved fullmektig kunne kontrollere at brukere overholder disse bestemmelser. 7 Medarbeiderens rettigheter - restretten Innenfor rammene av alminnelig lojalitetsplikt i ansettelsesforhold, beholder medarbeideren selv retten til utnyttelse av stoff i bokform og andre utnyttelses-former som ikke er i konkur-ranse med bedriftens egen virksomhet. Bedriften skal på forhånd orienteres dersom medarbeideren ønsker å utnytte stoff på slik måte. Bedriften skal tilbys førsterett til å inngå forlagsavtale med ved-kom-mende. Det er en forut-setning at medarbeideren i slike tilfeller ikke tilbys en dårligere avtale enn det han ville fått med andre. Dersom partene er uenige om vilkår med mer, kan medarbeideren inngå avtale med andre. Det er en forutsetning at slik avtale er bedre enn det tilbud bedriften har framsatt. Merknad: I den grad arbeidstakeren bearbeider verk eller materiale som selskapet har ervervet 11

12 rettigheter til, kan arbeidstakeren ikke utnytte disse bearbeidelsene på en måte som inngrep i rettighetene til originalmaterialet, jfr. åvl. 4, 2. ledd. Eventuelle originale tegninger beholder opphavs-mannen selv eiendomsretten til. Bedriften har rett til å ta nødvendig kopi av tegningene for å kunne utnytte rettig-hetene. 8 Vern av opphavsmannens ideelle rettigheter All utnyttelse skal skje på en måte og i en sammenheng som ikke er krenkende for opphavsmannens eller verkets anseelse eller egenart. Opphavsmannen skal alltid navngis i samsvar med god skikk. Uavhengig av hvilke medier stoffet publiseres i, skal det der det er praktisk mulig opplyses om åndsverklovens bestemmelser om vern av opphavs-mannens interesser. Det skal videre opplyses om de begrensninger som gjelder for bruk av verkene, herunder at bruker bare kan fremstille eksemplarer av verkene til privat bruk og at ytterligere eksemplar-fremstilling eller tilgjengeliggjøring ikke kan skje uten avtale. 9 Utnyttelse i reklame Det skal være et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame. Alle former for publisering av redaksjonelt stoff skal skje i tråd med de etiske normer for mediene, herunder Vær Varsom- og Tekstreklame-plakaten. Det skal i denne sammenheng tas særskilt hensyn journalistisk integritet og uavhengighet og de enkelte opphavsmenns personlige ansvar for stoffet, samt målsettingen om å holde et høyt etisk nivå hos de redaksjonelle medarbeiderne. Utnyttelse av programstoff i forbindelse med reklame for produkter, tjenester eller virksomhet som ikke vedrører bedriftens egen programvirksomhet, er ikke tillatt uten forutgående samtykke fra opphavs-mannen. Videresalg til tredjepart for bruk i reklame kan ikke skje uten forutgående samtykke fra opphavsmennene og må ikke skje på en måte som kan virke krenkende på medarbeiderne, programstoffet eller andre som er avbildet eller omtalt. 10 Vederlag Partene er enige om at medarbeiderne skal ha et årlig vederlag på kr for den gjenbruk som skjer i bedriftens egen regi, se avtalens punkt 4 og videreutnyttelse etter avtalens punkt 5. I tillegg til det sentrale vederlaget skal det forhandles om et lokalt årlig vederlag til den enkelte opphavsmann. Forhandlingene skal være reelle og skal bl.a. ta hensyn til utgivers inntekter og kostnader fra videreutnyttelsen. Dersom salg av verk fører til slike store inntekter for bedriften at medarbeiderens opphavs-rettsvederlag etter bestemmelsen foran blir urimelig liten, har medarbeideren rett til ytter-ligere vederlag. Forhandlingene føres mellom de lokale parter. Dersom de lokale parter ikke blir enige, fastsettes vederlaget av en uavhengig person som de sentrale parter oppnevner i fellesskap. Inntekter fra fellesverk skal normalt deles likt blant opphavs-mennene, dersom opphavsmennene ikke blir enige om en annen fordeling. 11 Generelle vederlagsbestemmelser De tillitsvalgte har rett til innsyn i alle forhold som knytter seg til beregning av opphavsmennenes vederlag, herunder avtaler inngått mellom bedriften og tredjepart, som knytter seg til bruken av stoff som faller inn under avtalen, og om den kommersielle virksomheten som er bygget på disse. Denne avtale skal ikke forringe lokale vilkår som er gunstigere for medarbeiderne enn dem som her fastsatt. 12

13 4. NRK 15 OPPHAVSRETT 15.1 Allmenne regler Hvem avtalen omfatter Bestemmelsene omfatter ansatte opphavsmenn i NRK AS som er medlemmer av NJ og som tilhører stillingsgruppene i journalistavtalens 3.2. Disse bestemmelsene avløser avtale av 1. februar 1990 om anvendelse av NRK ASs programmer overført til film, video- eller fonogram Erverv i kraft av ansettelsesforholdet NRK AS erverver i kraft av ansettelsesforholdet opphavsrett til utnyttelse av materiale omfattet av åndsverkloven (i denne avtale heretter betegnet som materiale) som de ansatte skaper i sin tjeneste innenfor selskapets ordinære virksomhet, uten at vedkommende opphavsmann tilkommer annet vederlag enn sin lønn. NRK AS erverver i kraft av ansettelsesforholdet også rett til utnyttelse av materiale som ikke er skapt med sikte på bruk direkte i tilknytning til kringkastingsvirksomheten. Omfanget av den rett NRK AS da erverver, er retten til slik bruk som ansettelsesforholdet naturlig tilsier. * Det betales ikke vederlag for bruk av materiale i tradisjonell kringkastings virksomhet. NRK AS kan vederlagsfritt fremføre programmer offentlig, ved førstegangssending (via eter, kabel, satellitt eller Internett), simultan videresending, reprisesendinger, Tekst-TV, og selge eller utveksle materiale med utenlandske kringkastings selskaper. På samme måte betales ikke vederlag ved bruk av materiale i reklame for NRK ASs programmer Erverv i kraft av denne avtale Med hjemmel i denne avtale overtar NRK AS rett til videreutnyttelse (sekundærutnyttelse) av alt stoff (herunder tekst, manuskripter, bilder/stillbilder, film, tegninger, illustrasjoner, grafikk) som arbeidstakeren produserer og tidligere har produsert - i tjenesten, enten dette er et helt program eller et element i et program. Avtalen gjelder ikke stoff produsert av opphavsmenn som har sluttet i tjenesten før 1. mai Avtalen gir NRK AS rett til å utnytte materiale som er produsert i ansettelsesforholdet, men utenfor den ansattes normale tjeneste, i den utstrekning dette ikke er regulert i annen avtale. Avtalen omfatter også samproduksjoner med film-, produksjons- og distribusjonsselskap Avtalens virkeområde Generelt Retten til videreutnyttelse gjelder for alle medier og utnyttelsesformer som er regulert i denne avtale, jfr. punkt Før materiale brukes i et nytt medium eller videreutnyttes på en måte som ikke er regulert i denne avtale, skal det inngås ny avtale mellom partene, dersom en av partene krever det Hvilke rettigheter overdras Avtalen gir NRK AS rett til videreutnyttelse av materiale for distribusjon til biblioteker, museer, undervisningsinstitusjoner, salg og utleie av videogrammer (VHS, CD-rom, DVD og lignende fysiske bærere) og fonogrammer (lydkassetter, DVD, CD-er og lignende fysiske bærere) offentlig visning av film eller andre programmer, utgivelse av multimedieverk, salg av spin-offprodukter og medieklipp. NRK AS kan også gjøre materiale tilgjengelig for allmennheten herunder også ved salg - fra elektroniske databaser på Internett («on 13

14 demand»-tjenester) og mobile medier (mobiltelefon, pda og podcasting). Elektronisk formidling av medieklipp NRK kan, alene eller i samarbeid med tredjepart (presseklippbyrå eller andre utgivere/ selskaper/ organisasjoner - heretter kalt tilbyderen), formidle medieklipp i elektronisk form til intern bruk hos kunder, som for eksempel undervis ningsinstitusjoner, organisasjoner, bedrifter, forvaltningsorganer og privatpersoner. Tilbyderen har ikke rett til annen ekstern eller intern bruk av medieklippene enn det som er nødvendig for å distribuere medieklippene til sine kunder. Tilbyderen skal sikre at kundene overholder sine forpliktelser i henhold til denne avtale og avtale mellom utgiver og tilbyderen. Kunden får rett til elektronisk lagring og tilgjengeliggjøring av medieklippene til bruk innenfor egen virksomhet. Medieklippene kan hentes frem på skjermer i virksomheten eller dens interne nettverk. Medieklippene kan ikke utgis i trykte eller elektroniske publikasjoner. Medieklippene kan heller ikke selges eller på annen måte videreformidles til eller gjøres tilgjengelig for andre. Kunden kan ikke benytte medieklipp i reklame- eller markedsføringsøyemed. Kunden er ansvarlig for at de som har tilgang på medieklippene overholder bestemmelser gitt i denne avtale eller i avtale med NRK/tilbyder Overdragelse av rettigheter Med hjemmel i denne avtale kan NRK AS overdra utnyttelsesrettigheter etter punkt ovenfor til datterselskap i NRK AS. Datterselskapene gis samtidig rett til kommersiell videreutnyttelse i samsvar med denne avtale. I særlige tilfeller kan NRK AS også overdra rett til annen tredjepart i samsvar med bestemmelsene i denne avtale. NRKJ skal varsles i slike tilfeller. NRKs datterselskaper gis med dette rett til å overdra rettigheter etter denne avtale til andre. NRKJ skal varsles i slike tilfeller. I alle avtaler om videreutnyttelse skal det presiseres hvilke konkrete utnyttelsesrettigheter avtaleparten erverver Arbeidstakerens restrett Bokutgivelser og liknende Arbeidstakerne beholder selv retten til utnyttelse av stoff i bokform og liknende. NRK AS skal på forhånd orienteres om dette. Hvis boken har et innhold som er knyttet til programtittel, programkonsept eller annen nrk-merkevare, må utgivelsen godkjennes av NRK. NRK AS skal tilbys førsterett til å inngå forlagsavtale med vedkommende. Det er en forutsetning at arbeidstakeren i slike tilfeller ikke tilbys en dårligere forlagsavtale enn det han kan dokumentere at han ville fått med andre Eiendomsrett til tegninger Originale tegninger beholder opphavsmannen selv eiendomsretten til. NRK AS kan likevel kreve å beholde originalene i sitt arkiv dersom det er nødvendig for å kunne utnytte rettighetene Tilbakeføring av rettigheter Opphavsmenn har ikke rett til å få tilbakeført rettigheter som ikke utnyttes av NRK AS. Partene kan likevel i enkelttilfeller inngå avtale om tilbakeføring av rettigheter som NRK AS ikke ønsker å videreutnytte Vern av opphavsmennenes ideelle rettigheter Navngivelse og vern mot krenkende bruk All utnyttelse av materiale skal skje på en måte og i en sammenheng som ikke er krenkende 14

15 for opphavsmennenes eller verkets anseelse eller egenart. Opphavsmennene skal navngis i samsvar med god skikk Utnyttelse i reklamesammenheng Utnyttelse av programstoff i forbindelse med kommersiell reklame for produkter eller tjenester som ikke vedrører NRK ASs egen virksomhet, er ikke tillatt uten forutgående samtykke fra opphavsmannen. Det skal i denne sammenheng tas særskilt hensyn til journalistisk integritet og uavhengighet og de enkelte opphavsmenns personlige ansvar for stoffet, samt målsettingen om å holde et høyt etisk nivå hos programmedarbeiderne Opplysninger om opphavsrett Ved tilgjengeliggjøring av materiale for allmennheten skal det på en tilfredsstillende og praktisk måte opplyses om åndsverklovens bestemmelser om vern av opphavsmennenes ideelle interesser. Det skal på samme måte i rimelig utstrekning opplyses om de begrensninger som gjelder for bruk av materialet Vederlag Standardvederlag For videreutnyttelse i samsvar med denne avtale betales et likt vederlag (standardvederlag) til alle ansatte opphavsmenn stort kr pr år Inntektsdeling Partene er enige om en fordeling av NRK ASs årlige bruttoinntekter av videreutnyttelse i henhold til denne avtale. Hvert år fordeles 25 % av disse inntektene som et likt beløp til alle opphavsmenn. Sum til fordeling fratrekkes det sentrale faste årlige beløp (standardvederlag). Eventuelt vederlag etter dette punkt utbetales innen 1. juni Individuelt vederlag I særlige tilfeller skal det i tillegg gis individuelt vederlag til de enkelte opphavsmenn. Vilkåret er at NRK ASs inntekter fra enkeltprogram eller annet stoff er særskilt store og at standardvederlaget fremstår som urimelig. I slike tilfeller skal opphavsmennenes andel av inntektene være minst 12 % (inkludert tillegg etter bestemmelsene om standardvederlag og inntektsdeling). Fordelingen mellom opphavsmenn til fellesverk avgjøres av opphavs mennene i det enkelte tilfelle. Hovedregelen skal likevel være et likt beløp til alle. Ved avtalt bruk av programstoff i reklame etter punkt , skal det avtales særskilt individuelt vederlag Opphavsmenn som slutter (herunder også pensjonering) Opphavsmannen mister, etter å ha sluttet i NRK AS (herunder også pensjonering), retten til vederlag fra NRK AS. NRK AS har enerett til fortsatt videreutnyttelse i samsvar med de til enhver tid gjeldende opphavsrettsavtaler mellom partene i denne avtale. I særlige tilfeller kan likevel opphavsmenn som har sluttet, gjøre krav på individuelt vederlag. Vilkårene er at NRK ASs inntekter fra enkeltprogrammer eller annet materiale er særskilt store og at standardvederlaget fremstår som urimelig. Opphavsmenn som er sluttet kan også fremme krav på om individuelt vederlag dersom stoffet nyttes til reklame, jfr. punkt om reklame Generelle vederlagsbestemmelser Partene er enige om at videreutnyttelsen av materiale skal fremme en fornuftig forvaltning av begge parters økonomiske interesser. De tillitsvalgte har rett til innsyn i alle forhold som knytter seg til beregning av opphavsmennenes vederlag, herunder datterselskapenes regnskapsmessige grunnlag for beregning av NRK ASs inntekter på de overdratte rettigheter denne avtale omhandler. 15

16 Innen 1. april hvert kalenderår skal NRK overlevere til NRKJ en fullstendig oversikt over alle inntekter både egne og datterselskapers - knyttet til videreutnyttelse av materiale i hht denne avtale. * 5. TV 2 23 Opphavsrett 1. Definisjoner Med «verk» menes i denne overenskomst materiale, åndsverk, arbeid, prestasjon eller lignende som medarbeideren produserer i ansettelsesforholdet. Dette gjelder enten verket er ment å være et helt program, et element i et program eller ikke. Med «stoff» menes tekst, bilder, film, lyd, illustrasjoner, grafikk og lignende. 2 Rettighetsomfanget Med de begrensninger og vilkår som følger av denne avtale overdras rettighetene til disse verk - gjennom arbeidsavtalen og denne overenskomst - til TV 2. A Utnyttelse i TV 2s egen regi TV 2 har blant annet rett til: å benytte verket for sending og videresending bl.a. i kabel, satellitt og internett (web-tv), uavhengig av båndbredde, også on demand. å endre verket, jfr. dog åndsverkloven 3, å utnytte verket i kinofilm, videogram, fonogram og lignende å gjengi enkeltbilder, å produsere, fremstille, vise og spre film eller multimediaverk om eller basert på TV 2- produksjon hvori verket inngår, å gjenbruke verket i sin virksomhet, å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten fra elektroniske databaser (on-demand tjenester) å gjøre verket tilgjengelig via telefon/mobiltelefon og håndholdte datamaskiner (PDA) å videreformidle verk som presseklipp i analog og digital form å utnytte verk i bokform, se dog punkt 4 nedenfor om medarbeidernes restrett. TV 2 kan dessuten - under særlig iakttakelse av bestemmelsene i avtalens punkt 3 - utnytte verket også utenfor TV 2-produksjon, blant annet ved å fremstille, vise og spre eksemplar av verket, f.eks ved å lage kart, dataprogram, spill, figurer, dukker for alminnelig salg. Medarbeideren kan ikke si opp eller ta tilbake rettigheter fordi de ikke utnyttes eller er uutnyttet av TV 2. Det forutsettes imidlertid at TV 2 i enkelttilfeller, hvor selskapet finner det rimelig, kan og vil tilbakeføre rettigheter. 16

17 B Overdragelse til andre TV 2 har rett til å overlate forannevnte rettigheter helt eller delvis til andre, dog slik at videresalg forutsettes å skje direkte fra TV 2 eller betinget av TV 2s samtykke i hvert enkelt tilfelle. Ved overdragelse mellom TV 2 og tredjepart - herunder også selskaper som TV 2 helt eller delvis eier - skal det inngås skriftlig avtale, hvor det bl.a. skal fremgå klart hvilke konkrete utnyttelsesrettigheter som er overdratt. 3 Vern av opphavsmannens ideelle rettigheter - etisk råd 3.1 Navngivelse og vern mot krenkende bruk All utnyttelse skal skje på en måte og i en sammenheng som ikke er krenkende for opphavsmannens eller verkets anseelse eller egenart. Opphavsmannen skal alltid navngis i samsvar med god skikk. 3.2 Opplysningsplikt Uavhengig av hvilke medier stoffet publiseres i, skal det opplyses om åndsverklovens bestemmelser om vern av opphavsmannens ideelle interesser. Det skal videre opplyses om de begrensninger som gjelder for bruk av stoffet, herunder at bruker bare kan kopiere publisert stoff til privat bruk og at ytterligere eksemplarfremstilling eller fremføring ikke kan skje uten avtale. 3.3 Utnyttelse i reklame Utnyttelse av verk i reklame for produkter eller tjenester som ikke vedrører TV 2s redaksjonelle virksomhet eller publikasjoner som publiseres etter avtale med TV 2, må ikke undergrave den journalistiske integritet. Videresalg av materiale som viser en eller flere medarbeidere, kan bare skje etter samtykke fra de berørte. Reklamebruk må ikke skje på en måte som kan virke krenkende på medarbeiderne eller andre som er avbildet eller omtalt. Det forutsettes at TV 2 i hvert enkelt tilfelle hvor slikt videresalg blir aktuelt, på forhånd forelegger spørsmålet for en utpekt representant for Klubb 2. Dersom samtykke ikke gis, avgjøres spørsmålet av ansvarlig redaktør. Det skal være et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame. Alle former for publisering av redaksjonelt stoff skal skje i tråd med de etiske normer for mediene, herunder Vær Varsom- og Tekstreklameplakaten. Det skal i denne sammenheng tas særskilt hensyn til journalistisk integritet og uavhengighet og de enkelte opphavsmenns personlige ansvar for stoffet, samt målsettingen om å holde et høyt etisk nivå hos de redaksjonelle medarbeiderne. 3.4 Etisk råd For løpende å vurdere eventuelle prinsipielle spørsmål og tvilsomme enkeltsaker i forbindelse med bruk og videresalg av redaksjonelt stoff, (herunder enkeltbilder) opprettes et utvalg bestående av en representant oppnevnt av Redaksjonsklubben og en representant fra bedriften. Det forutsettes at bedriftens representant er en redaksjonell leder. Utvalgets uttalelse er 17

18 rådgivende. 4 Medarbeiderens restrett Innenfor rammene av alminnelig lojalitetsplikt i ansettelsesforhold kan medarbeideren selv utnytte egne verk til utgivelser i bokform og på andre måter som ikke er i konkurranse med TV 2s egen virksomhet, eller på annen måte berører TV 2s virksomhet negativt. TV 2 skal på forhånd orienteres dersom medarbeideren ønsker å utnytte verk på slik måte. TV 2 har fortrinnsrett til å inngå forlagsavtale med vedkommende. Det er en forutsetning at slik forlagsavtale ikke er dårligere enn det vedkommende kunne fått med andre forlag/selskaper. Dersom partene er uenige om vilkår med mer, kan medarbeideren inngå avtale med andre. Det er en forutsetning at slik avtale er bedre enn det tilbud TV 2 har framsatt. Originale tegninger beholder medarbeideren selv eiendomsretten til, dog slik at TV 2 - der det av praktiske grunner er nødvendig - kan kreve å beholde originalene i sitt arkiv så lenge TV 2 trenger dem for utnyttelsen av rettighetene. 5 Vederlag Med de unntak som følger nedenfor er alle rettigheter som overdras TV 2 ved denne avtale godtgjort ved den samlede årsinntekt medarbeideren mottar. Partene er likevel enige om at medarbeiderne skal ha et årlig vederlag på kr for den videreutnyttelse som skjer i TV 2s egen regi, se avtalens punkt 2 A. Partene er dessuten enige om at opphavsmennene skal ha et årlig vederlag knyttet til TV 2s inntekter ved overdragelse av verk til tredjepart. Vederlagets størrelse avtales i de sentrale forhandlingene, etter at TV 2 har fremlagt oversikt over de inntekter som er generert ved overdragelse til tredjepart. Partene har ved årets forhandlinger fastsatt vederlaget til kr Dersom salg av verk fører til slike store inntekter for TV 2 at medarbeiderens opphavsrettsvederlag etter bestemmelsene foran blir urimelig liten, har medarbeiderne krav på ytterligere vederlag. Vederlaget kan enten gis som et engangsbeløp eller som en forhøyelse av det personlige tillegget. Forhandlingene føres mellom de lokale parter. Dersom de lokale parter ikke blir enige, fastsettes vederlaget av en uavhengig person som de sentrale parter oppnevner i fellesskap. 6 Informasjon Partene er enige om at videreutnyttelse av verkene skal fremme en fornuftig forvaltning av begge parters økonomiske interesser. De tillitsvalgte har rett til innsyn i alle forhold - herunder avtaler inngått mellom TV 2 og tredjepart - som knytter seg til bruken av verkene som faller inn under avtalen, og om den kommersielle virksomheten som er bygget på disse. * 18