Fylkesmannen i Buskerud TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ. Sigdal kommune Sigdal ungdomsskole

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT SKOLENS ARBEID MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ Sigdal kommune Sigdal ungdomsskole 1

2 Fylkesmannen i Buskerud Besøksadresse: Grønland 32 Drammen Postadresse: Postboks Drammen Telefon: E-post: postmottak@fmbu.no Internett: 2

3 Innhold 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Gjennomføring av tilsynet Kontrollområde for tilsynet Forebyggende arbeid Det individuelt rettede arbeidet ved skolen Brukermedvirkning Pålegg om retting Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om egenerklæring om at lovbruddene er rettet Klage Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon...20 Vedlegg 2 Oversikt over de som er intervjuet...21 Vedlegg 3 Rettslege krav

4 1. Tema for tilsynet: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Det blir gjennomført felles nasjonalt tilsyn i 2010, 2011 og 2012 med temaet skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø, jf. opplæringsloven kapittel 9a. Hovedbestemmelsen for tilsynet er 9a-1 og de andre reglene som kontrolleres må sees i sammenheng med denne. Det rettslige utgangspunktet for tilsynet er delt inn i tre hovedkategorier: Det forebyggende arbeidet ved skolen - 9a-4, jf 9a-3 første ledd Det individuelt rettede arbeidet ved skolen - 9a-3 andre og tredje ledd Brukermedvirkning (skolens plikt til samhandling og involvering med ulike råd og utvalg) - 9a-5 og 9a-6 og deler av kapittel 11. Opplæringsloven om forsvarlig system og 9a- 4 om internkontroll Det er ikke ført særskilt tilsyn med opplæringsloven andre ledd i dette tilsynet. Opplæringsloven andre ledd er en overordnet regel som pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for oppfølgning av alle lovkrav. I tidligere tilsyn har det vært stort fokus på internkontrollsystemet til kommunene. I det felles nasjonale tilsynet 2010, 2011 og 2012 er det internkontrollen ved den enkelte skolen vedrørende elevenes psykososiale miljø som er kontrollert. Kravet til internkontroll i forbindelse med dette er særskilt regulert i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Kommunens ansvar Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, er det kommunen som har det overordnede ansvaret. Det er kommunen som skoleeier som må sørge for at skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven omhandler. Oppfyllelsen av elevenes rett til et godt psykososialt miljø skjer på skolen. Det er skoleledelsen og de ansatte som i det daglige må arbeide for et godt skolemiljø. Kommunen som skoleeier er likevel øverste ansvarlige for at pliktene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at selv om det i tilsynet har vært undersøkt handlinger som skjer i skolen, så er det kommunen som er ansvarlig for oppfyllelse av elevenes rettigheter og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om retting i samsvar med opplæringsloven 14-1 tredje ledd. 4

5 Formålet med tilsynet Det overordnede målet med tilsynet er å rette fokus mot og styrke arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolene og skolenes evne til å forebygge og håndtere krenkende atferd. Gjennom kontroll med om skolene følger lovkravene på dette området, skal eventuell lovstridig praksis avdekkes. Gjennom pålegg om endring skal slike forhold rettes opp. Et godt skolemiljø er en viktig innsatsfaktor for en god skole og for realisering av formålsparagrafen i opplæringsloven 1-1. Mangler ved skolemiljøet kan føre til mistrivsel blant elevene, og det vil kunne ha direkte betydning for læringsutbytte. Det psykososiale miljøet handler om mellommenneskelige forhold og er en positiv eller negativ følge av samhandling og kommunikasjon mellom alle de som er på skolen. Et godt psykososialt miljø er grunnleggende for at den enkelte eleven skal kunne utvikle seg positivt. Skolen er en av de mest sentrale arenaer i barn og ungdommers liv. Skolen er stedet for læring og utvikling, men uten en grunnleggende følelse av trygghet, tilhørighet og inkludering hos den enkelte elev, vil ikke læring få det riktige fokus. De overordnede formål med det felles nasjonale tilsynet 2010, 2011 og 2012 er å: - sikre at skoleeiere og skoleledere driver et aktivt og forebyggende arbeid for å sikre elevene et godt psykososialt miljø - sikre at skoleeiere og skoleledere sørger for at de tilsatte på en tilfredsstillende måte håndterer krenkende atferd som de får kunnskap eller mistanke om - sikre at skoleeiere og skoleledere sørger for at elever, foreldre, råd og utvalg blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet. Det presiseres at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av skoleeier og skolen. Rapporten omhandler kun resultatet fra tilsynet som er gjennomført på det temaet som er valgt for det felles nasjonale tilsynet 2010, 2011 og

6 2. Gjennomføring av tilsynet Etter opplæringsloven 14-1 første ledd har Fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn med offentlige skoler. Fylkesmannen skal ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon. Tilsynet er gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon, skriftlig gransking og muntlige opplysninger. Det er skolen som etter loven plikter å sikre at den enkelte eleven får oppfylt sin rett til et godt psykososialt miljø, jf. 9a-1 og 9a-3 første ledd. Skolen vil i denne sammenheng være: skoleeier, skoleledelsen og de ansatte ved skolen. Gangen i tilsynet i Sigdal 16. august 2012 varsel om tilsyn 20. september 2012 frist for innsending av dokumentasjon til Fylkesmannen 26. oktober 2012 åpningsmøte for kommunen og Sigdal ungdomsskole, samt gjennomføring av intervjuer og samtaler i skolens lokaler 16. november 2012 utsendelse av foreløpig tilsynsrapport og varsel om vedtak 20. november sluttmøte i kommunens lokaler 21. januar 2013 endelig rapport og vedtak fattes og sendes til Sigdal kommune 21. april frist til å inngi erklæring og dokumentasjon om at pålegg er rettet 6

7 3. Kontrollområde for tilsynet 3.1 Forebyggende arbeid For å oppnå et godt psykososialt miljø er det en nødvendig forutsetning at det blir utført et forebyggende arbeid som skal forhindre uønsket/ krenkende atferd. Dette innebærer at skoleledelsen må ha en føre var holdning til eventuelle situasjoner og utfordringer som kan oppstå i skolehverdagen, og som kan ha negativ innvirkning på elevenes skolemiljø. Rettslige krav Det rettslige utgangspunktet for tilsynets kontroll med det forebyggende arbeidet ved skolen finnes i opplæringsloven 9a-4, jf. 9a-3 første ledd. Skoleledelsen og skoleeier skal arbeide forebyggende for å forhindre at uønsket atferd oppstår. Det forebyggende arbeidet skal være aktivt, systematisk og kontinuerlig. Reglene presiserer plikten skolen har til å sikre at elevenes rett etter 9a-1 blir oppfylt. Det er informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på åpningsmøtet 26. oktober De rettslige kravene fremgår ellers av instruks for tilsynet 1, og de er omtalt i vedlegg 3 til denne rapporten. Det vises også til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet om elevenes rett til et godt psykososialt miljø. 2 Dokumentasjon og vurdering Sigdal ungdomsskole i Sigdal kommune har 129 elever fra 8. til 10. trinn. Skolen mottar elever fra Eggedal skole, Nerstad skole og Prestfoss skole når de går over til ungdomsskolen. Skolens skriftlige mål for skolemiljøet: Sigdal kommune har i samarbeid med skolene og skolenes råd/organer utviklet dokumentet Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal I dokumentet går det fram at Sigdal kommune har følgende hovedmål for sine grunnskoler: Grunnskolen i Sigdal skal sikre elevene en helhetlig opplæring fra 1. til 10. trinn, som blir tilrettelagt i et trygt og inkluderende læringsmiljø der de opplever mestring og personlig utvikling både faglig og sosialt. Dokumentet har i tillegg en rekke utviklingsmål som omfatter elevens læring og læringsmiljø. I Sigdal ungdomsskoles "Utviklingsplan for for Sigdal ungdomsskole " går det fram at skolen har følgende hovedmål: Elevene viser grunnleggende respekt for hverandre og skolen, og er godt kjent med vanlig folkeskikk. I tillegg har skolen utarbeidet en rekke delmål som omhandler elevenes rett til et godt psykososialt miljø. Følgende delmål gjelde elevenes psykososiale miljø: - bedre elevenes språkbruk - elevene skal ha et forhold til viktige begrep som toleranse", likeverd og empati - fokus på folkeskikk og skape større toleranse for å takle ulikhet/uenighet på en positiv måte 1 Jr. / Instruks-for-felles-nasjonalt-tilsyn-2010-og-2011/ 2 Jf. -til-et-godtpsykososialt-miljø-etter-opplæringsloven-kapittel9a/ 7

8 - øke ansvarligheten og statusen for å si fra når noe er galt (f.eks. ved mobbing) - skape et omsorgsfullt klassemiljø og øke respekt og toleranse i eget personale Skolens dokumentasjon på hvordan den jobber med det forebyggende arbeidet (eks planer og rutiner): Sigdal kommune har utviklet et "Årshjul for skolebasert vurdering og grunnlag for utvikling". I årshjulet inngår skolens arbeid med elevens psykososiale miljø. Det er Fylkesmannens inntrykk at årshjulet er implementert ved Sigdal ungdomsskole, men er først og fremst et verktøy for rektor. I årshjulet fremgår tidspunkt for gjennomføring av elevundersøkelsen og informasjon om at resultater skal drøftes i personalet, i klassene og i foreldremøter. Videre går det fram at skolene gjennomfører skolevurderingssemniar der resultat fra fjorårets utviklingsarbeid evalueres, årets data drøftes og utkast til utviklingsplan for skolene samt kompetanseutvikling utformes. Om høsten utarbeider rektor tilstandsrapport for sin skole som legges fram i dialogmøtet for skolen. Følgende en representert i møtet: SU, ordfører, leder av hovedutvalg for oppvekst og kultur, rådmann og skolesjef. I tråd med årshjulet har Sigdal ungdomsskole utarbeidet en Utviklingsplan for Sigdal ungdomsskole Planen inneholder hovedmål, delmål, tiltak, tidspunkt for gjennomføring og hvem som har ansvar. For å nå hovedmål og delmål som beskrevet ovenfor vil skolen blant annet sette i verk følgende tiltak: - språkkampanje i alle klasser - som tema i undervisningen - koordinere lærernes konsekvenser og reaksjoner - legge temaet skolemiljø inn i foreldremøter, utvalg og klassesamtaler - gjennomføre samtaler, loggbok, MOT-program og klasseturer Sigdal ungdomsskole har utarbeidet dokumentet "Arbeid på Sigdal ungdomsskole i forhold til Opplæringsloven 9a". Dokumentet inneholder en rekke forbyggende tiltak på klasse- og skolenivå. I tillegg har skolen miljøskapende tiltak gjennom tilrettelegging av det fysiske arbeidsmiljøet og skolens organisering samt miljøskapende tiltak gjennom sosiale aktiviteter. Skrivet deles ut til foresatte ved skolestart. Skolen har en egen aktivitetsplan for de ulike trinnene og for skolen. Ungdomsskolen har utarbeidet "Ordens- og trivselsregler for Sigdal ungdomsskole". Disse er utarbeidet på bakgrunn av "Sigdal kommunes kommunal forskrift: ordensreglement for skolene i Sigdal kommune". I ordens- og trivselsreglementet går det fram at elevene skal vise omsorg og være hjelpsom mot alle som ferdes i skolen. Det går også fram at skolen ikke godtar negativ språkbruk, plaging, mobbing, trakassering, vold eller forstyrrelser av andres lek/arbeid. Skolen har i tillegg egne "Regler for skolebussen". Her går det blant annet fram at alle på bussen skal føle at de blir respektert og er trygge både før, under og etter selve bussturen. Skrivet deles ut til foreldrene hver høst. Rektor sier at det er gjort avtale med foreldre og bussjåfør om at enkeltelever kan settes av bussen underveis og må ta en senere buss, dersom elevene ikke følger bussreglene. I etterkant av foreløpig tilsynsrapport har skolen skriftliggjort dette i "Regler for skolebussen". Fylkesmannen merker seg at det er tatt inn i skolens ordensreglement at elever kan bli bortvist fra skolebussen for en avgrenset periode. Ordensreglementet som sådan er ikke del av dette tilsynet, men Fylkesmannen ber kommunen vurdere hvorvidt dette er en sanksjon det er anledning til å benytte i et ordensreglement. 8

9 I Informasjonsskriv til lærerne ved Sigdal ungdomsskole" fremgår det at lærerne ved skolestart hver høst skal: sosialisere elevene gjennom organisering av aktivitetene, skape positive forventning til undervisningen, utarbeide klasseromsregler samt starte klasseråd- og elevrådsarbeid. Lærerne skal også gjennomgå skolens ordens- og trivselsregler med elevene og de forventninger som stilles til elever og foresatte på Sigdal ungdomsskole. Skolen har utarbeidet et skriv om "Hva forventer vi av hverandre på Sigdal ungdomsskole". Her står det beskrevet hva man må kunne forvente av skolen, elevene og foreldrene. I skrivet går det blant annet fram at det forventes at elevene er høflige mot medelever og voksne, at man er inkluderende, viser omsorg og respekt for alle i skolemiljøet, at man tar avstand fra mobbing, vold og rasisme, at man unngår stygg språkbruk og sårende bemerkninger samt at man følger klassens og skolens regler. Skrivet deles ut til foreldrene hver høst. Som et ledd i det forebyggende arbeidet er det opprettet et "Tverretatlig team" i Sigdal. Teamet består av representanter fra Sigdal ungdomsskole, PPT, ungdomskontakten, rådgiver SUS, barnevernet, helsesøster og lensmann. Møtene benyttes til å drøfte konkrete saker som gjelder ungdom mellom år, informere, avtale forebyggende tiltak og avklare ansvar. Teamet møtes en gang i måneden. Etter initiativ fra Sigdal kommune er Sigdal ungdomsskole "MOT-skole". Alle ansatte og elever deltar i tiltaket. MOT skal blant annet bidra til et bedre elevmiljø på skolen. I løpet av året gjennomfører MOT-koordinator 15 planlagte klassesamtaler. Lærerne orienteres om dette ved oppstart om høsten gjennom "Informasjonsskriv til lærerne ved Sigdal ungdomsskole". Fylkesmannen har inntrykk av at dette oppleves som et godt opplegg som har hatt positiv effekt på skolen. Sigdal ungdomsskole har i år innført "LP-modellen". Alle lærere deltar i arbeidet. Dette er en skoleomfattende strategi for å utvikle personalets kompetanse i forhold til håndtering av ulike pedagogiske utfordringer knyttet til enkeltelever, grupper og trinn samt bidra til økt sosial kompetanse hos elevene. Elevenes psykososiale miljø kan inngå som tema i gruppesamtalene. I rutinen Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen i Sigdal kommer det fram at skolene har samtaler i forhold til enkelt elevers sosiale fungering. Rektor skriver at skolen på den måten kan forebygge sosiale problemer som eller ville vedvart eller oppstått på ungdomsskolen. Her inngår blant annet bli-kjent-dag for nye 8. klassinger og informasjonsmøte med de nye foreldrene. Skolens dokumentering av hvordan den skaffer seg kjennskap til den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet: Sigdal ungdomsskole har som nevnt utarbeidet dokumentet "Arbeid på Sigdal ungdomsskole i forhold til Opplæringsloven 9a". Her går det fram at skolen har inspeksjonsordning og jevnlige fellesmøter der atferdsproblemer/mobbing drøftes. I møtene blir man enig om ansvar, handling og tiltak som skal settes i verk. Avdekking skjer også gjennom tett og godt samarbeid med foresatt og gjennom informasjonsmøter. Rektor skriver at den viktigste måten å skaffe seg kunnskap om miljøet på skolen er gjennom lærernes omgang med elevene. Sigdal ungdomsskole har egen "Inspeksjonsplan SUS". Inspeksjonsplanen viser hvem og hvor mange som har tilsyn i pauser (2 lærere/assistenter). I inspeksjonsplanen heter det at dersom det skjer noe alvorlig som krever oppfølging, så er det den som inspiserer sitt ansvar å sikre at de skjer, og at episoden blir notert i skolens system for 9

10 anmerkninger. I rutinen heter det videre: Når det gjelder reaksjoner på uregelmessigheter som skjer, kan det være godt å ha "konsekvensstigen" litt i bakhodet". Rektor sier at dersom det oppstår problemer på bussen varsler bussjåføren dette videre til skolen. Ungdomsskolen gjennomfører "Elevundersøkelsen" på 10. trinn hver vår. Rektor har også utarbeidet en egen arbeidsmiljøundersøkelse (AMU-undersøkelse) i samarbeid med elevrådet. Skolen har i tillegg lagd og gjennomført egne miljøundersøkelser i klasser som har slitt med klassemiljøet, som utgangspunkt for videre arbeid med miljøet. Om nødvendig gjennomføres også reundersøkelser i etterkant for å sjekke om forholdene er bedret. Som en del av LPprosjektet skal det i år gjennomføres en LP-undersøkelse blant elevene. For å forhindre slitasje skal det drøftes med elevrådet hvorvidt AMU-undersøkelsen skal gjennomføres i år eller ikke. Klassene bruker også elevsamtaler og loggbok for å få kjennskap til hvordan elevene opplever skolemiljøet. Elevsamtaler er fast rutine, mens loggbok er mer tilfeldig. I forbindelse med overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen holdes det eget informasjonsmøte med foreldrene der et av temaene er: Hvorfor det er viktig å si ifra. Dette går også frem av dokumentet "Arbeidet på Sigdal ungdomsskole i forhold til opplæringslovens 9a". I tillegg har skolene samtaler i forhold til den enkelte elevers sosiale fungering. Skolens dokumentering av hvordan den følger opp observasjonene gjort gjennom kartlegging, observasjon og samtaler: I dokumentet "Arbeid på Sigdal ungdomsskole i forhold til Opplæringsloven 9a" går det fram at skolen har inspeksjonsordning og jevnlige fellesmøter der atferdsproblemer/mobbing drøftes. I møtene blir man enig om ansvar, handling og tiltak som skal settes i verk på bakgrunn av observasjoner. "Elevundersøkelsen" gjennomføres som nevnt på 10. trinn hver vår. Rektor skriver at resultatene analyseres i personalet, drøftes på klassenivå og danner grunnlag for skolens tilstandsrapport hvert år. I tilstandsrapporten går det frem hvilke tiltak skolen skal sette i verk for å forbedre skolemiljøet. Rektor skriver at arbeidsmiljøundersøkelsen er utgangspunkt for hvilke tiltak som iverksettes av personalet og elevrådet. Noen av tiltakene ble iverksatt i fjor, mens andre iverksettes i år. Skolen har i tillegg lagd og gjennomført egne miljøundersøkelser i klasser som har slitt med klassemiljøet, som utgangspunkt for videre arbeid med miljøet. Om nødvendig gjennomføres også reundersøkelser i etterkant for å sjekke om forholdene er bedret. I "Tverretatlig team" avdekkes det hvilke elever som sliter med personlige eller sosiale problemer, og det drøftes hvordan partene sammen kan forbedre elevens sitasjon. I intervjuene var det enighet om at skolen følger opp saker som kommer fram på bakgrunn av elevsamtaler, loggbøker og undersøkelser på individ-, klasse- og/eller skolenivå. Skolens dokumentering av hvordan de ansatte, elevene og foreldrene gjøres kjent med hva skolen anser som krenkende adferd, for eksempel ved skolens ordensreglement: Sigdal ungdomsskole har som nevnt utarbeidet "Ordens- og trivselsregler for Sigdal ungdomsskole". I reglementet går det fram at elevene skal vise omsorg og være hjelpsom mot 10

11 alle som ferdes i skolen. Det går også fram at skolen ikke godtar negativ språkbruk, plaging, mobbing, trakassering, vold eller forstyrrelser av andres lek/arbeid. Rektor sier at ordens- og trivselsreglene er gjort kjent for lærere, elever og foreldre ved skolen, men at han ikke sjekker om lærerne orienterer elever og foreldre. Reglementet ligger også på skolens læringsplattform, it's learning. I Informasjonsskriv til lærerne ved Sigdal ungdomsskole" fremgår det at lærerne skal dele ut og gjennomgå "Ordens- og trivselsregler for Sigdal ungdomsskole" med elevene. Videre skal lærerne informere om hvilke forventninger som stilles til elever og foresatte på Sigdal ungdomsskole. Dette går også frem av dokumentet "Arbeidet på Sigdal ungdomsskole i forhold til opplæringslovens 9a". Skolen har utarbeidet et skriv om "Hva forventer vi av hverandre på Sigdal ungdomsskole". I skrivet går det blant annet fram at det forventes at elevene er høflige mot medelever og voksne, at man er inkluderende, viser omsorg og respekt for alle i skolemiljøet, at man tar avstand fra mobbing, vold og rasisme, at man unngår stygg språkbruk og sårende bemerkninger samt at man følger klassens og skolens regler. Rektor informerer om at skrivet inngår i informasjonsrutinen til elever og foresatte. Skolens rutiner som beskriver hvordan de ansatte skal håndtere saker om elevenes psykososiale miljø etter opplæringsloven kapittel 9a: Handlingsplikten fremgår av "Arbeidet på Sigdal ungdomsskole i forhold til Opplæringsloven 9a" der det videre vises til "Instruks for arbeid med negativ atferd og mobbing ved Sigdal ungdomsskole" og "Konsekvensstigen". Handlingsplikten gjennomgås på personalmøtet for alle ansatte om høsten. Rutinene ligger også på læreplattformen til skolen "It's learning" for ansatte og elever. Etter Fylkesmannens oppfatning dekker rutinene de ansattes plikt til å undersøke, gripe inn og varsle. I skolens Sjekkliste til opplæringsloven går det frem at dersom en elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Det er tilføyd som merknad at tiltak iverksettes umiddelbart!" Og at enkeltvedtak bare utarbeides i spesielle tilfeller der ting ikke retter seg, eller når det kommer klage fra elever eller foresatte.". Kommunen har utarbeidet et skjema for enkeltvedtak og en rutine "Krav til skolens saksbehandling" som beskriver hvordan enkeltvedtak skal behandles som skolen benytter. Skjemaet og rutinen er i tråd med opplæringsloven og forvaltningsloven. Rektor sier at skolen ikke har egne rutiner der det er lærer som krenker elev. Fylkesmannen oppfatter imidlertid at dette likevel dekkes av skolens internkontroll. Skolens rutiner for varsling til skoleledelsen: Rektor skriver i sin redegjørelse at alle skolens lærere og annet personale skal kjenne til at alle alvorlige saker skal meldes til ledelsen, uansett om de løses på et lavere nivå, men det er opp til læreren å dømme hva som er alvorlig. Videre skriver rektor at: "de fleste slike saker skal løses på lavest mulig nivå. Dette er ikke nedfelt skriftlig," skriver rektor. I "Instruks for arbeid med negativ atferd og mobbing ved Sigdal ungdomsskole" går det fram at rektor skal informeres om alle alvorlige saker som gjelder enkeltelever eller klasser og at 11

12 rektor skal bidra i prosessen når lærerne/teamet ikke har lykkes med tiltak eller når forholdene er svært alvorlige. Videre heter det at rektor alltid skal informeres i alvorlige atferds- og mobbesaker. I intervjuene kom det fram at de ansatte blir informert om dette gjennom felles personalmøte om høsten og at det blir tatt opp jevnlig på ulike arenaer gjennom hele året. Skolens rutiner for å vurdere om det skal fattes enkeltvedtak når den iverksetter tiltak som er av inngripende karakter og bestemmende for elevens rettigheter og plikter og etter henstillinger: Kommunen har utarbeidet et skjema for enkeltvedtak og en rutine "Krav til skolens saksbehandling" som beskriver hvordan enkeltvedtak skal behandles. Skjemaet og rutinen er implementert i internkontrollrutinen til Sigdal ungdomsskole og er i tråd med opplæringsloven kapittel 9a og forvaltningsloven. Skolen har en automatisk plikt til å treffe enkeltvedtak dersom elev eller foreldre ber om tiltak vedrørende elevens psykososiale miljø etter opplæringsloven 9a-3 tredje ledd. I skolens "Sjekkliste til opplæringsloven" går det fram at enkeltvedtak skal utarbeides når det kommer klage fra elever eller foresatte. I etterkant av foreløpig tilsynsrapport har skolen endret innholdet i sin skolebrosjyre. Her går det frem at elever og foresatt har rett til å henstille om tiltak og få et enkeltvedtak etter opplæringsloven 9a-3 dersom de mener at retten til et trygt og godt arbeidsmiljø på skolen er brutt. Skolen har også utarbeidet sjekkliste "Skolens arbeid med elevens psykososiale miljø". Her heter det at skolen skal informere foresatte om "elever og foresattes rett til enkeltvedtak etter 9a-3 andre ledd" ved skolestart. Informasjonen ligger også tilgjengelig på Sigdal kommunes hjemmeside under Grunnskolen. Se også punkt 3.2. Fylkesmannen ser at det skal gis rett etter 9a-3 andre ledd. Fylkesmannen forutsetter at skolen her mener 9a- 3 tredje ledd og at dette rettes opp i dokumentene. Det er ikke noe krav i opplæringsloven 9a-3 andre ledd om at skolen skal fatte enkeltvedtak når det iverksettes tiltak etter eget initiativ. I noen tilfeller vil tiltakene skolen iverksetter likevel kreve at det treffes enkeltvedtak. For enkelte tiltak er dette eksplisitt fastsatt i opplæringsloven eller forskrift til opplæringsloven at avgjørelsen er et enkeltvedtak. Skolen har et visst handlingsrom knyttet til ordensmessige og opplæringsmessige tiltak. Dette er mindre inngripende tiltak som gjøres for å gjennomføre opplæringen. Det følger imidlertid av forvaltningsloven 2 at tiltak som er av inngripende karakter og bestemmende for elevenes rettigheter og plikter, krever enkeltvedtak. Sigdal ungdomsskole har i etterkant av foreløpig tilsynsrapport utarbeidet dokumentet "Arbeid mot negativ atferd og krenking av elever". Her framgår det at "I tilfeller av grov vold eller andre alvorlige krenkinger (f.eks. rasisme, diskriminering, eller krenkninger over lengre tid), vil rektor eller hans/hennes stedfortreder kunne fatte enkeltvedtak i saken, jf. Opplæringsloven 9a-3 andre ledd. For tiltak som er av inngripende karakter og bestemmende for elevens rett og plikter skal det fattes enkeltvedtak." Dette er etter Fylkesmannens oppfatning i tråd med loven. Skolen har ikke fattet enkeltvedtak i medhold av 9a-3 andre ledd. Skolens rutiner for å involvere elevene i skolemiljøarbeidet/rutiner for brukermedvirkning: Sigdal ungdomsskole har elevråd, foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) og samarbeidsutvalg (SU)/skolemiljøutvalg (SMU). I "Informasjonsskriv til lærerne ved Sigdal ungdomsskole" fremgår det at alle klassene skal velge elevrådsrepresentant og vara i løpet av først skoleuke. Klassemøte skal avholdes på et fast tidspunkt hver uke og saker som kan tas opp er klasserådsarbeid, klassemiljøutvikling og ideer til miljøskapende tiltak. Videre heter det at alle klasser bør utarbeide egne 12

13 klasseromsregler for å bidra til å skape et godt arbeidsmiljø for elevene og forebygge plaging og vold. I løpet av skoleåret er det i tillegg viktig å styrke klassemiljøet gjennom samtaler og miljøskapende aktiviteter. I Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole 2012 går det frem at skolen i hadde som ambisjon å sette fokus på elevenes direkte deltakelse i utviklingen av et godt læringsmiljø. Elevrådet skulle trekkes inn i arbeidet med å lage en lokal arbeidsmiljøundersøkelse, analysere resultatene og utarbeidelse av en tiltaksplan. Det går fram av tiltaksplanen at elevrådet har startet arbeidet med tiltakene og at de jobber videre med disse. Rektor sier at noen av tiltakene er iverksatt og at elevrådet jobber videre med tiltakene dette året. Videre vises det til dokumentet "Arbeidet på Sigdal ungdomsskole i forhold til Opplæringsloven 9a" der det vises til ulike forebyggende aktiviteter som elevene selv deltar aktivt i. I etterkant av foreløpig tilsynsrapport har Sigdal ungdomsskole revidert sin Møteplan og arbeidsoppgaver i SU og skolemiljøutvalget ved Sigdal ungdomsskole" og erstattet denne med "Samarbeidsutvalget SU ved Sigdal ungdomsskole. Sammensetning, møteplan og arbeidsoppgaver" og "Skolemiljøutvalget ved Sigdal ungdomsskole. Sammensetning, møteplan og arbeidsoppgaver." Her går det frem hvordan utvalgene er sammensatte, hvilke saker utvalgene skal drøfte, hva skolen mener med vesentlig forhold med skolemiljøet og at begge utvalgene skal møtes fire ganger i året. Planene dekker etter Fylkesmannens oppfatning 9a-4 og 9a-6 hva gjelder SU og SMU. Skolen hadde fram til desember 2012 ikke rutiner for å involvere FAU i saker knyttet til elevens psykososiale miljø. I sjekkliste "Skolens arbeid med elevens psykososiale miljø" har skolen utarbeidet følgende punkter for informasjon og involvering av FAU: "Rektor møter i FAU for å orientere om skolens holdninger og rutiner i forbindelse med arbeidet for et godt psykososialt miljø for elevene og drøfter FAU sin rolle i dette arbeidet, gå gjennom resultater fra Elevundersøkelsen med lærerne, samt i SMU, FAU, SU og elevråd og gå vernerunde sammen med elevrådsleder, FAU-leder og vaktmester. Lage rapport." I intervjuet informerte rektor om at skolen ikke har rutiner om hva som regnes som vesentlige forhold ved skolemiljøet slik opplæringsloven krever i 9a-6. På bakgrunn av den foreløpige tilsynsrapporten har skolen oversendt dokumentasjon til Fylkesmannen der skolen definerer hva som regnes med vesentlige forhold ved skolemiljøet for saker knyttet til SU og SMU. Fylkesmannen kan derimot ikke se at Sigdal ungdomsskole har definert hva som regnes som vesentlige forhold ved skolemiljøet for saker knyttet til FAU og elevrådet. Sigdal ungdomsskole har etter dette tilstrekkelige rutiner for å informere og involvere SU og SMU i skolemiljøarbeidet. I tillegg har skolen elementer av involvering av elevene og FAU i skolemiljøarbeidet. Fylkesmannen kan ikke se at skolen har definert kriterier for hva som er vesentlige forhold ved det psykososiale miljøet som elevrådet og FAU skal holdes løpende underrettet om etter opplæringsloven 9a-6. Hvordan dokumenterer skolen at planene og rutinene etterleves i praksis: Sigdal ungdomsskole har på bakgrunn av den foreløpige tilsynsrapporten utarbeidet "Sjekkliste. Skolens arbeid med elevens psykososiale miljø". Sjekklisten inneholder oppgave, tidspunkt for gjennomføring og sjekkpunkt for gjennomført. 13

14 Skolens dokumentering av hvordan den evaluerer det arbeidet den gjør med skolemiljøet: I årshjul for skolebasert vurdering og grunnlag for utvikling går det frem tidspunkt for gjennomføring av elevundersøkelsen og at resultater skal drøftes i personalet, i klassene og i foreldremøter. Videre går det fram at skolene gjennomfører skolevurderingssemiar der resultat fra fjorårets utviklingsarbeid evalueres, årets data drøftes og utkast til utviklingsplan for skolene samt kompetanseutvikling utformes. Elevenes psykososiale miljø inngår som eget punkt i dette evalueringsarbeidet hvert år. I "System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune" går det fram at skolens utviklingsplaner skal evalueres årlig i forbindelse med skolens planseminar. I informasjonsskriv til lærerne ved Sigdal ungdomsskole skoleåret fremgår det at klasseregler for trivsel og gode arbeidsforhold skal drøftes og at man kan bruke tidligere regler som utgangspunkt for disse. I etterkant av foreløpig tilsynsrapport har skolen i tillegg oversendt "Sjekkliste: Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø". Her går det frem at det ved skolestart skal være drøfting og revisjon av skolens ordens- og trivselsreglement, samt en rekke tilhørende instruks-/rutineskriv. Dette er etter Fylkesmannens oppfatning i tråd med regelverket. Skoleledelsens involvering i den daglige gjennomføringen av det systematiske skolemiljøarbeidet: Det er Fylkesmannens inntrykk etter tilsynet at skoleledelsen er involvert i den daglige gjennomføringen av det systematiske skolemiljøarbeidet. Konklusjon: Sigdal kommune må se til at Sigdal ungdomsskole har rutiner for å holde elevråd og FAU orientert om forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet Fylkesmannen har for øvrig ikke avdekket lovstridig praksis under temaet forebyggende arbeid. 3.2 Det individuelt rettede arbeidet ved skolen Det forebyggende arbeidet må sees i sammenheng med det individuelt rettede arbeidet ved skolen. Det er viktig for oppfyllelsen av kravet i opplæringsloven at de forebyggende tiltakene som blir planlagt, også etterleves i praksis. Skolens plikt til å gripe inn når det oppstår forhold som er krenkende for en eller flere elever følger hovedsakelig av 9a-3 andre og tredje ledd. Opplæringsloven oppstiller særskilte plikter for skolen tilknyttet det psykososiale miljøet og gir eleven/foreldrene særskilte rettigheter i tilknytning til saksbehandlingen ved skolen. Ved å kontrollere hvordan skolene etterlever de konkrete pliktene i 9a-3 andre og tredje ledd, vil tilsynet kunne bidra til å sikre at skolene i praksis arbeider for å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Rettslige krav Skoleeier, skolen, skoleledelsen og alle de ansatte plikter å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Reglene presiserer at alle som er 14

15 ansatt ved skolen, har en handlingsplikt som innebærer å gjøre undersøkelser, plikt til å varsle skoleledelsen og plikt til å gripe inn når det er nødvendig og mulig. Videre er skolen pålagt å behandle anmodninger fra elever eller foreldre som omhandler det psykososiale miljøet etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Det er også informert nærmere om de rettslige kravene og hva de innebærer på åpningsmøtet 26. oktober Dokumentasjon og vurdering Det er Fylkesmannens inntrykk etter intervjuene at de ansatte er kjent med at de skal undersøke, varsle og eventuelt gripe inn når elever blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Videre er det Fylkesmannens inntrykk at de ansatte har en felles forståelse av hva krenkende ord og handlinger kan være og hvor terskelen for å varsle ledelsen går. Det er et inntrykk etter intervjuene at enkelte saker løses av kontaktlærerne og at saker av alvorlig karakter løftes opp til ledelsen. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at elevenes rett til et godt skolemiljø etter opplæringsloven kapittel 9a også gjelder for skoleveien. Det er Fylkesmannens inntrykk at ikke alle elever har egen sitteplass på bussen og at det derfor kan oppstå konflikter knyttet til bussen. Skolen har bortdefinert bussjåføren som ansvarlig, men han skal melde til skolen om det er problemer. Sett i lys av det nevnte er det Fylkesmannens oppfatning at skolen ikke gjør nok for å ivareta det psykososiale miljø på bussen etter opplæringsloven 9a-1. Fylkesmannen har i etterkant av foreløpig tilsynsrapport fått tilsendt dokumentasjon som viser at kommunen arbeider med å bedre det psykososiale miljøet på skolebussen. Fylkesmannen ser på dette arbeidet som positivt, men kan ikke ut fra dokumentasjonen konkludere med at kommunen oppfyller elevens rett til et godt psykososialt miljø på skolebussen. Sigdal ungdomsskole har ikke fattet enkeltvedtak om det psykososiale miljøet på skolen på bakgrunn av forhold skolen selv har oppdaget, jf. opplæringsloven 9a-3 andre ledd. Fylkesmannen viser for ordens skyld til at det ikke automatisk er krav til å treffe enkeltvedtak i slike tilfeller, men at det kan være det avhengig av tiltakets art. Hva gjelder enkeltvedtak etter opplæringsloven 9a-3 tredje ledd, der elev eller foreldre ber om tiltak vedrørende det psykososiale miljøet, er denne plikten automatisk for skolen. Skolen har fattet enkeltvedtak på bakgrunn av henstillinger fra elever/foresatte. Vedtaket definerer ikke om elevenes rettigheter er brutt i henhold til opplæringsloven 9a-1 og er derfor ikke i tråd med loven. Sigdal kommune har i etterkant av vedtaket utarbeidet et skjema for enkeltvedtak og en rutine "Krav til skolens saksbehandling", som skolen benytter. Skjemaet og rutinen er i tråd med opplæringsloven og forvaltningsloven. Rektor informerte under intervjuet at foreldre generelt ikke har vært informert om retten til henstilling om tiltak og retten til å få enkeltvedtak etter opplæringsloven 9a-3 tredje ledd, men at de har blitt orientert når problemet har oppstått. Som tidligere nevnt har Sigdal ungdomsskole i etterkant av foreløpig tilsynsrapport endret innholdet i sin skolebrosjyre hva gjelder elevers og foresattes rett til å henstille om tiltak og rett til enkeltvedtak. Skolen har også utarbeidet sjekkliste "Skolens arbeid med elevens psykososiale miljø". Her heter det at skolen skal informere foresatte om "elever og foresattes rett til enkeltvedtak etter 9a-3 ande ledd" ved skolestart. Informasjonen ligger også tilgjengelig på Sigdal kommunes hjemmeside under Grunnskolen. Fylkesmannen mener dette er i tråd med opplæringsloven, men forutsetter 15

16 at praksisen endres i tråd med det rutinene beskriver. Fylkesmannen gjør også oppmerksom på at skolen har vist til opplæringslovens 9a -3 andre ledd og ikke til 9a -3 tredje ledd i sin sjekkliste, og forutsetter at skolen endrer dette slik at sjekklisten blir riktig. Konklusjon: Sigdal kommune må se til at Sigdal ungdomsskole oppfyller elevenes rett til et godt psykososialt miljø på skolebussen. Fylkesmannen har for øvrig ikke avdekket lovstridig praksis under temaet det individuelt rettede arbeid. 3.3 Brukermedvirkning Opplæringsloven inneholder krav om at elevene og foreldrene skal gis mulighet til å involvere og engasjere seg i arbeidet for et godt psykososialt miljø ved skolen. Et av virkemidlene fra lovgiver for å sikre brukermedvirkning har vært å stille krav til opprettelse av diverse råd og utvalg og å gi disse rådene og utvalgene muligheten til å uttale seg før endelig avgjørelse blir tatt. Brukermedvirkning er ikke en statisk tilstand som kan oppnås en gang for alle i skolen, det er tvert imot noe det må arbeides kontinuerlig med. Tilhørighet i et sosialt og faglig fellesskap gjennom verdier og virkemiddel som verdsettelse, aktiv deltaking og medvirkning er noe som må gjennomføres kontinuerlig i hverdagen. Det er skolen som skal sørge for at elevene blir engasjert i skolemiljøarbeidet. Skolen i denne sammenheng vil si skoleledelsen, men det er skoleeier som blir ansvarliggjort dersom ikke det er tilrettelagt for at elevene eller deres foreldre blir involvert og engasjert i skolemiljøarbeidet. Rettslige krav 9a-5 fastslår at elevene skal engasjeres i det systematiske skolemiljøarbeidet, både i planleggingen og i gjennomføringen av det. Ellers er det gitt regler for ulike organ for brukermedvirkning både i 9a-6 og i kapittel 11. Det fremgår blant annet at rådene og utvalgene skal gis relevant informasjon og gis en reell mulighet til å uttale seg. Rutiner for å sikre informasjon og varsling til de ulike rådene og utvalgene må innarbeides i internkontrollen ved skolen etter 9a-4. Se for øvrig vedlegg 3 til denne rapporten for mer om de rettslige kravene under dette temaet. Det er også informert nærmere om de rettslige kravene på åpningsmøte 26. oktober Dokumentasjon og vurdering Sigdal ungdomsskole har som nevnt elevråd, foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) samarbeidsutvalg (SU) og skolemiljøutvalg (SMU). Elevrådet har møter etter behov og i gjennomsnitt ganger i året. SU og SMU har møter fem ganger i året, mens FAU har møter fire seks ganger i året. 16

17 Under intervjuet kom det fram at skolen hadde felles SMU/SU som besto av: to fra FAU, tre elever, to lærere, en politiker og en fra andre ansatte. Rektor var som sekretær. Det ble skrevet felles referat fra møtene. I etterkant av foreløpig tilstandsrapport har skolen endret dette slik at sammensettingen av de to utvalgene er i tråd med loven. SU har nå følgende sammensetning: to representanter fra foreldrene, to representanter fra elevene, en representant for kommunen, to representanter for lærerne, en representant for andre ansatte og rektor. SMU har følgende sammensetning: tre representanter fra foreldrene, tre representanter for elevene, en representant for kommunen, to representanter for læreren, en representant for andre ansatte og rektor. I forkant av tilsynet hadde skolen utarbeidet "Møteplan og arbeidsoppgaver i SU og skolemiljøutvalget ved Sigdal ungdomsskole". Her gikk det frem at utvalgene møttes 5 ganger i året. Sakene for utvalgene var blant annet knyttet til elevenes psykososiale miljø, herunder tilstandsrapporten, læringsmiljø og kapittel 9a i opplæringsloven, gjennomgang av prosedyrer og regler ved skolen, godkjenning av skolens ordens- og trivselsreglement samt gjennomgang av resultatene i forbindelse med elevundersøkelsen. I etterkant av foreløpig tilstandsrapport har skolen, som nevnt, revidert sin møteplan og erstattet denne med "Samarbeidsutvalget SU ved Sigdal ungdomsskole. Sammensetning, møteplan og arbeidsoppgaver" og "Skolemiljøutvalget ved Sigdal ungdomsskole. Sammensetning, møteplan og arbeidsoppgaver." Se også pkt Elevene har i samarbeid med rektor utviklet lokal arbeidsmiljøundersøkelse (AMU) for elevene på skolen som ble gjennomført ved skolen i fjor. I etterkant ble resultatene gjennomgått og analysert av elevrådet, og det ble utarbeidet en tidsplan for gjennomføring av tiltak. Det går fram av intervjuene at elevrådet har startet arbeidet med tiltakene forrige skoleår og at de jobber videre med tiltakene høsten Videre utarbeides klasseromsregler for hver klasse som revideres om høsten hvert år. Elevene er også med på å planlegge å gjennomføre aktiviteter for seg selv og andre som bidrar til økt trivsel. Skolen hadde fram til desember 2012 ikke rutiner for å involvere FAU i saker knyttet til elevens psykososiale miljø, men rektor mente likevel under intervjuet at skolemiljø var et sporadisk tema på deres møter. I etterkant av foreløpig tilstandsrapport har skolen utarbeidet en sjekkliste "Skolens arbeid med elevens psykososiale miljø" som blant annet omhandler punkter for informasjon og involvering av FAU. Her heter det at "Rektor møter i FAU for å orientere om skolens holdninger og rutiner i forbindelse med arbeidet for et godt psykososialt miljø for elevene og drøfter FAU sin rolle i dette arbeidet, gå gjennom resultater fra Elevundersøkelsen med lærerne, samt i SMU, FAU, SU og elevråd og gå vernerunde sammen med elevrådsleder, FAU-leder og vaktmester. Lage rapport. Fylkesmannen forutsetter at rutinene heretter etterleves i praksis. Fylkesmannen gjør oppmerksom på at vi ikke har fått tilsendt referat fra noen av skolens råd og utvalg som bakgrunnsdokumentasjon for tilsynet. Til tross for at Sigdal ungdomsskole ikke har tilstrekkelige rutiner for å holde FAU og Elevrådet orientert om forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet, er det likevel Fylkesmannens oppfatning at de elevene og foreldrene engasjeres i skolemiljøsaker i tilstrekkelig grad. Det er Fylkesmannens inntrykk etter intervjuene at rådene og utvalgene i Sigdal ungdomsskole opplever å få en reell mulighet til å uttale seg i de saker de blir forelagt. 17

18 Konklusjon: Fylkesmannen har ikke avdekket lovstridig praksis under temaet brukermedvirkning. 4. Pålegg om retting Med hjemmel i opplæringsloven 14-1 tredje ledd, og som følge av det som framgår av kapitlene , gir Fylkesmannen følgende pålegg: Forebyggende arbeid og internkontroll - 9a-4, jf. 9a-3 første ledd 1) Sigdal kommune skal sørge for at Sigdal ungdomsskole arbeider aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt miljø og forhindre at krenkende atferd oppstår. Sigdal kommune må i denne forbindelse se til at Sigdal ungdomsskole: a) har rutiner for å holde elevråd og FAU orientert om forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet Skolens individuelt rettede arbeid - 9a-3 andre ledd og 9a-3 tredje ledd 2) Sigdal kommune skal sørge for at de ansatte ved Sigdal ungdomsskole håndterer krenkende adferd de har kunnskap eller mistanke om. Sigdal kommune må i den forbindelse se til at Sigdal ungdomsskole: a) oppfyller elevenes rett til et godt psykososialt miljø på skolebussen 18

19 5. Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om egenerklæring om at lovbruddene er rettet Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes med en gang. Sigdal kommune skal gi en skriftlig erklæring om at lovbruddene er rettet og dokumentere at det er utarbeidet tiltak i samsvar med påleggene. Frist for innsendelse av slik erklæring er 21. april Klage Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Utdanningsdirektoratet. En eventuell klage skal sendes til Fylkesmannen innen tre uker fra det tidspunktet underretning om vedtaket er kommet fram til kommunen som skoleeier, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Om utforming av klage vises det til forvaltningsloven

20 Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon Informasjonsskriv til lærerne ved Sigdal ungdomsskole Arbeid på Sigdal ungdomsskole i forhold til Opplæringslovens 9a Hva forventer vi av hverandre på Sigdal ungdomsskole Regler på skolebussen Aktivitetsplan for Sigdal ungdomsskole Inspeksjonsplan SUS Ordens- og trivselsregler for Sigdal ungdomsskole Instruks for arbeid med negativ atferd og mobbing ved Sigdal ungdomsskole Konsekvensstigen Rutiner ved bekymringsmelding til barnevernet Utviklingsplan for Sigdal ungdomsskole Forslag til datoer og timer for gjennomføring av MOT besøkene 2012/2013 Referat fra møte i tverretatlig team 20. mai 2009 AMU SUS elever 2011 Elevrådets arbeid med resultatene av arbeidsmiljøundersøkelsen som ble gjennomført på SUS i oktober 2011 Eksempel på enkeltvedtak etter 9a i Opplæringsloven Eksempel på oppsummering av hendelser og tiltak i elevsak Skjema Vedtak: oppfølging av psykososialt miljø Krav til skolens saksbehandling Tilstandsrapport for Sigdal ungdomsskole 2012 Møteplan og arbeidsoppgaver i SU og skolemiljøutvalget ved Sigdal ungdomsskole Sjekkliste til opplæringsloven Rutiner for overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen i Sigdal Informasjonsmøte med elever og foresatte Tilretteleggingsmøter Tilretteleggingstiltak klasse/gruppe Oversikt over innsendt dokumentasjon i etterkant av foreløpig tilsynsrapport Sjekkliste: Skolens arbeid med elevens psykososiale miljø Samarbeidsutvalget (SU) ved Sigdal ungdomsskole. Sammensetning, møteplan og arbeidsoppgaver Skolemiljøutvalget ved Sigdal ungdomsskole. Sammensetning, møteplan og arbeidsoppgaver Arbeid mot negativ atferd og krenking av elever Ordens- og trivselsregler SUS, Arbeid på Sigdal ungdomsskole i forhold til Opplæringslovens 9a. Endret utgave. 20

21 Vedlegg 2 Oversikt over de som er intervjuet Navn Funksjon Åpningsmøte Intervju Sluttmøte Stig Jørstad rektor x x x Ingrid Gulsvik lærer x x Martina lærer x x Nikolaisen Laila H. Stegane lærer x x Anne Line Berge lærer x Fylkesmannen intervjuet også følgende i Sigdal kommune: Kari Anita Brendskag, skolesjef, Sigdal kommune. Skolesjefen var også til stedet på åpningsmøtet og sluttmøtet. Det er i tillegg gjennomført samtaler med elever og foreldre. 21

22 Vedlegg 3 Rettslige krav 1 Det forebyggende arbeidet 9a-4, Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane(internkontroll) Skolen skal drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. 9a-3 første ledd, Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Det systematiske skolemiljøarbeidet skal sikre at elevenes rett blir oppfylt ved at skolen arbeider kontinuerlig og systematisk for et godt skolemiljø. Det avgjørende er at skolemiljøarbeidet er egnet til å sikre elevene et godt psykososialt miljø, og at brudd på retten til et godt miljø blir oppdaget og håndtert på en effektiv måte. Formålet med skolens plikter etter 9a-4 er å sikre at uønsket/krenkende atferd blir oppdaget og håndtert tidlig. Dette betyr at skolen må ha rutiner for å kartlegge skolemiljøet og den enkelte elevens opplevelse av det psykososiale miljøet. En nødvendig forutsetning for det systemrettede arbeidet er at skolen overfører kravene i kapittel 9a til konkrete mål og handlinger. Skolen må ha planer og rutiner for hvordan elevenes rett skal oppfylles. Skolen blir i 9a-4 pålagt å arbeide aktivt, systematisk og kontinuerlig slik at kravene i kapittel 9a blir oppfylt. Dette innebærer at skolen skal arbeide etter et føre var prinsipp, og forebygge brudd på eleven sin rett etter 9a-1. Skolen kan ikke være passive og avvente at en situasjon oppstår, for eksempel at læreren ser mobbing, eller at noen klager på forholdene. Med kontinuerlig mener en at det systematiske arbeidet må være gjennomgående i skolens arbeid, og ikke bare noe som blir gjort når det oppstår ubehagelige situasjoner eller ved oppstart av hvert skoleår. Arbeidet skal drives hele tiden, gjennom hele skoleåret. Et anti mobbeprogram eller en perm med internkontrollrutiner som står i en hylle, er ikke tilstrekkelig for å oppfylle kravet til systematisk arbeid. Det systematiske arbeidet skal være gjennomtenkt og planmessig. Planene og rutinene må være innarbeidet og må følges av personalet når det arbeides med saker som omhandler det psykososiale miljøet til elevene. Skoleledelsen har ansvaret for at det systematiske arbeidet er aktivt, systematisk og planmessig. 22

23 Skolen må for å oppfylle kravet til internkontroll: Sette seg konkrete mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet Arbeide systematisk og planmessig for å nå målene og forebygge problem Ha rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det, herunder rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp og kontrollere at rutinene etterleves. Skolen må kunne dokumentere at de har et system for internkontroll. Internkontroll innebærer å overføre kravene i lov og forskrift til konkrete mål for skolemiljøet, kartlegge utfordringer, planlegge og iverksette tiltak for å nå målene. Skolen må dokumentere at dette er etablert, og at det faktisk blir fulgt opp. I tillegg til det som blir dokumentert skriftlig, må skolen kunne vise at: - internkontrollen dekker alle reglene i kapittel 9a - alle ansatte utfører pliktene de har etter loven og kjenner interne mål, rutiner/ planer - de ansatte har tilstrekkelig kompetanse om skolemiljøarbeidet og håndtering av utfordringer og hendelser som omhandler skolemiljøet - skolen har tiltak for å fremme skolemiljøet og forebygge, avdekke og håndtere krenkelser - tiltakene blir iverksatt og planer og rutiner etterleves i praksis - ledelsen er aktivt med i arbeidet med skolemiljøet/ internkontrollen I det systematiske arbeidet med det psykososiale miljøet må også andre regler i opplæringsloven tas med. For det første må skolen kartlegge kravene til brukerorgan i kapittel 11. Et sentralt organ i det systematiske arbeidet er skolemiljøutvalget. Ordensreglementet ved skolen er et sentralt virkemiddel i arbeidet med skolemiljøet, og skolen må sørge for at dette er integrert i skolemiljøarbeidet/ internkontrollen. Et system for skolemiljøet som ikke blir sett i sammenheng med ordensreglement er ikke helhetlig nok. I tillegg må skolen trekke inn vurderinger i orden og oppførsel etter forskrift til opplæringsloven Det individuelt rettede arbeidet Skoleeier, skolen, skoleledelsen og de ansatte har alle en plikt til å sikre elevenes individuelle rett etter 9a-1 gjennom individuelt rettet arbeid. Det individuelt rettede arbeidet ved skolen er regulert i 9a-3 andre og tredje ledd i opplæringsloven. Handlingsplikten etter 9a-3 andre ledd Plikten til å behandle anmodninger om tiltak fra elever/foreldre som enkeltvedtak etter 9a-3 tredje ledd 23