Forslag til samlet IKT-rettet studietilbud ved JF

Transkript

1 Forslag til samlet IKT-rettet studietilbud ved JF , dws 1 Generelt Dette notatet skisserer noen samlede muligheter for IKT-rettet studietilbud ved JF i fremtiden. Bakgrunnen for notatet er spørsmålet om programmene Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet (DRI) og Forvaltningsinformatikk (FINF) skal videreføres. Notatet er utarbeidet i samarbeid med personer med undervisningsansvar på de tre studieprogrammene som er knyttet til Senter for rettsinformatikk. Programmene DRI og FINF bør bl.a. ses på bakgrunn av følgende føringer: I Strategisk plan for Det juridiske fakultetet sies det bl.a. at «2. Styrken i den faglige bredden skal utnyttes enda bedre gjennom tverrfaglig forskning og utdanning både med utgangspunkt i rettsvitenskap og i våre øvrige fagområder. [ ] Vi skal gjøre det lettere å kombinere juridiske fag i rettsstudiet med fag ved andre programmer og fakulteter.» (kursivert her) I Strategi for UiO 2020 fremheves det at «1. Styrken i den faglige bredden skal utnyttes enda bedre gjennom tverrfaglig forskning og utdanning.» I Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge, fremhever regjeringen behovet for å øke antallet kandidater med avansert IKT-kompetanse. Forvaltningsinformatikk blir eksplisitt nevnt som ett av de utdanningstyper som gir slik kompetanse. 1 Kandidater med master i forvaltningsinformatikk, er meget etterspurte på arbeidsmarkedet, og ansettelse før ferdigstilt mastergrad er en viktig årsak til utilfredsstillende grad av gjennomføring og sterkt forsinket gjennomføring. 2 Skissen berører fem deler av undervisningstilbudet ved JF: Valgemne på rettsstudiet (bachelornivå) Valgfagsprofil for rettsstudiet (masternivå) Programmet Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet, forkortet DRI (BA) Programmet Forvaltningsinformatikk, forkortet FINF (MA) LLM-programmet Information and Communication Technology Law (MA) Målet med skissen er både å ivareta undervisningstilbudene DRI og FINF for dermed å kunne opprettholde det forvaltningsinformatiske studiet, som av regjeringen nylig har fremhevet som spesielt verdifullt for digital omstilling. Samtidig kan fakultetet benytte mange av de samme ressursene til å gi tilbud til studenter på rettsstudiet innen IT-rettslige emner. 1 Se omtalen av forvaltningsinformatikk i Meld. St. 23 ( ) Digital agenda for Norge, s Se Periodisk intern evaluering av DRI og FINF, høsten 2015, avsnitt 5.1.

2 2 Det er viktig å legge merke til at forvaltningsinformatikk er vesentlig forskjellig fra den kompetansen som kan gis jusstudenter. Forvaltningsinformatikk er genuint tverrfaglig med viktige innslag av informatikk og samfunnsvitenskap (primært statsvitenskap). Et tilbud til studenter på rettsstudiet vil i det vesentligste ha rettsdogmatisk innretning. Dermed kan UiOs samfunnsoppdrag på området oppfylles på to måter, ved fortsatt å kunne tilby de mye etterspurte kandidatene med forvaltningsinformatikk (der jus, informatikk og samfunnsvitenskap er likeverdige elementer), og samtidig utdanne flere studenter på rettsstudiet med bred, spesialisert kunnskap om forholdet mellom rettssystemet og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). En bakgrunn og forutsetning for forslaget, er at IKT spiller en stadig større rolle innen rettsliv og samfunnslivet ellers, og at studier som gir kompetanse vedrørende denne samfunnsutviklingen vil være klart yrkesrettet. De viktigste grepene som foreslås i skissen er å Vesentlig å redusere det særlige undervisningstilbudet ved DRI og FINF, og dermed vesentlig redusere undervisningsutgiftene; 3 Samordne og integrere undervisningstilbudene i alle de nevnte programmer, for derved å; o Omstrukturere gjenværende deler av DRI og FINF slik at de blir tilgjengelig for studenter på rettsstudiet. Dermed vil utbyttet av de aktuelle undervisningsressursene bli vesentlig forbedret. o Legge til rette for at utvalgte deler av LLM-programmet kan velges av studenter på rettsstudiet, for dermed å øke utbyttet av de aktuelle undervisningsressursene. 2 Forslag til rettsinformatiske valgemner (bachelornivå) DRI 1001 Digital forvaltning (H) Kort om emnet Emnet fokuserer på bruk av IKT i offentlig sektor, herunder anvendelse av elektronisk saksbehandling, elektroniske beslutningssystemer og internett. Det vil bli lagt spesiell vekt på hvordan digital saksbehandling kan virke inn på rettssikkerhet, personvern og offentlighet. I tillegg bør eksisterende emner innen LLM-programmet Information and Communication Technology Law som tilbys på bachelornivå kunne velges: 3 Jeg har ikke beregnet innsparingene enda, men disse elementene inngår uansett: Overgang fra professorat i full stilling til 50% II-stilling, ett emne mindre på DRI (innsparing ), frigjøring av studieadministrative ressurser, justering av antall forelesningstimer mv. Det er også mulig å tenke seg inntekter knyttet til tilbud om videre- og etterutdanningstilbud på FINF-emnene (100.00).

3 JUR Privacy and Data Protection JUR Electronic Communications Law (BA) 3 3 Forslag til retts- og forvaltningsinformatisk valgfagsprofil (masternivå) Nedenfor følger forslag til rettsinformatiske valgemner på bachelornivå og valgprofil på masternivå. Valgemnene og profilen er basert på reviderte deler av studietilbudet på dagens DRI-studium (bachelor) og FINF-studium (master), supplert med eksisterende emner på LLMprogrammet Information and Communication Technology Law og enkelte andre emner på bachelor- og masternivå. Fordi DRI- og FINF-emnene må omstruktureres er de foreløpig bare overflatisk beskrevet. 4 For øvrige emner er det klippet inn informasjon fra dagens emnesider. Alle emner som er omtalt har 10 sp. En valgfagsprofil tilsvarer 40 sp. Internett, personvern og digitalisering av retten Profilen gir en fordypning i sentrale rettsspørsmål knyttet til bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Fagansvarlig for profil:? Hvorfor bør du velge profilen? Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), og særlig internett, har gitt opphav til en rekke rettsspørsmål og er gjenstand for rettslig regulering. Teknologien bidrar også til å endre retten ved at den gjør det mulig for å programmere rettsregler og sette datamaskinsystemer i stand til å anvende reglene uten menneskelig involvering. Denne valgprofilen inneholder et utvalg IKT-relaterte emner som er nært knyttet til hverandre. Profilen gjenspeiler en globalisert verden der internett og automatisering er viktige stikkord. Et av emnene i profilen (JUS5630) tar for seg EUs generelle personvernforordning som blir norsk rett fra 2018, og blir felles for hele EØS-området. Forordningen er avgjørende for personvern på internett, i sosiale medier, innen offentlig myndighetsutøvelse og tjenesteyting mv. Emnet tar opp forordningens generelle bestemmelser i full bredde, herunder spørsmål om informasjonssikkerhet. I emnet FINF 4001B Informasjonssikkerhet Informasjons-sikkerhet og cyberkriminalitet går vi mye mer i dybden på rettsregler som stiller krav til sikring av personopplysninger og andre opplysninger, f.eks. opplysninger innen offentlig forvaltning, finansnæringen og opplysninger som gjelder statens sikkerhet og grunnleggende interesser. Dessuten vies særlig oppmerksomhet på cyberkriminalitet som truer beskyttelsesverdig informasjon, jf. kapittel 22 i straffeloven. Mange rettsregler kan uttrykkes ved hjelp av programmeringsspråk slik at rettsanvendelsen kan automatiseres. På emnet FINF 4001A - Automatisert rettsanvendelse lærer du om forutsetningen for at dette skal være mulig og metoder for å transformer rettskilder til programkode. En mulighet er f.eks. å bygge personvernregler inn i systemløsningene, men dagens lovgivning legger ikke godt til 4 Se s 9 om hvordan disse emnene inngår i ny programstruktur for FINF.

4 4 rette for at det skal skje. «Innebygget personvern» er del av det du lærer om, men primært er det automatisering av enkeltvedtak i offentlig forvaltning som blir brukt som eksempelområde. Det er en fordel, men ingen forutsetning å ha tatt valgemnet DRI Digital forvaltning. Teknologien er grenseoverskridende. Dette begrunner felles regler (som f.eks. innen personvernrett og informasjonssikkerhet), men skaper også utfordringer for rettshåndhevelse og konfliktløsning. Slike spørsmål kommer opp i tilknytning til EUs myndighetsmodell for datatilsynsmyndigheter, og vil bli mer inngående behandlet i emnet JUS Enforcement and Dispute Resolution in a Digital Context. Blant annet vil vi diskutere muligheten for automatisert rettshåndhevelse. Valgprofilen Internett, personvern og digitalisering av retten er klart yrkesrettet. Det finnes knapt den offentlige eller private virksomhet som ikke må forholde seg til rettsregler om personopplysningsvern og krav til sikring av opplysninger. Spørsmål vedrørende automatisert rettsanvendelse er i dag primært relevant for de store statsetatene, men er også et stadig mer aktuelt tema for private selskaper. Hvilke emner må inngå? Du må skrive masteroppgave innenfor profilens fagområde. Du må avlegge fire valgemner på masternivå. Tre av emnene må være profilemner fra listen under. Det fjerde emnet kan enten være et profilemne eller du kan velge et innlånsemne fra listen under. Studenter som har JUR Privacy and Data Protection som valgemne (6. semester) må velge to innlånsemner. Det er kun tillatt å ha ett innlånsemne i profilen. Innhold Profilemner (10 sp) Profilemne FINF 4001A - Automatisert rettsanvendelse JUS Privacy and Data Protection FINF 4001B - Informasjonssikkerhet og cyberkriminalitet JUS Enforcement and Dispute Resolution in a Digital Context Tilbys vår eller høst Høst Vår Høst Vår Innlånsemner Innlånsemne JUS Internet Governance JUS Electronic Communications Law JUS Electronic Commerce Law Høst Høst Vår Tilbys vår eller høst

5 5 Obligatoriske emner Du må enten ha JUS5630 eller JUS Privacy and Data Protection Semi-obligatoriske emner Du må velge ett av følgende emner: FINF 4001A Automatisert rettsanvendelse eller FINF 4001B Informasjonssikkerhet og cyberkriminalitet Masteroppgave Profilen krever at du må ha en masteroppgave som har et tema innenfor profilens fagområde. Når du melder deg opp til masteroppgave vil du kunne velge profil i oppmeldingsskjemaet. Ved innlevering av masteroppgaven vil de profilansvarlige lærerne vurdere om problemstillingen godkjennes som en del av profilen. Studenter som velger denne profilen vil få tilbud om fellesveiledning med vekt på spørsmål om metode, gjennomføringsopplegg og skriveteknikk. Fellesveiledningen regnes som del av arbeidet med masteroppgaven og gir ikke ekstra studiepoeng. Fordi dette tilbudet er felles med tilbudet til masterstudenter innen forvaltningsinformatikk, er det nærmere beskrevet i avsnitt 4.2 (jf. FINF5001). 4. Forslag til nye undervisningsmodeller for DRI og FINF 4.1 Generelt I forslaget fremgår det enkelte kostnadsinnsparinger knyttet til endret programmodell. Det er til nå ikke vurdert mulige kutt av undervisningskostnader på detaljnivå (redusert antall forelesninger, seminarer, obligatoriske oppgaver, reduserte antall veiledningstimer, evalueringskostnader mv. Dette vil det bli kommet tilbake til som del av en samlet oppstilling av kostnadsbesparelser. Merk at det detaljerte undervisningstilbudet ikke er skissert. Det er særlig viktig å ha seminarer mv som binder de ulike delene av studiene sammen. Særlig gjelder dette DRIprogrammet. 4.2 Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet (DRI) DRI-studiet ble startet i 2003, og avløste jusvarianten av Tverrfaglig informatikk grunnfag som ble etablert etter initiativ fra UiO sentralt sammen med lignende varianter ved SV-, HFog UV-fakultetene. Nåværende modell for DRI:

6 6

7 7 Mulig ny modell for DRI, oversikt: 6. semester 3001 Prosjektarbeid Fordypningsvalg 5. semester DRI3010 Systemutvikling og offentlig styring JUS5502 Lovgivningslære JF Fritt valgt emne 4. semester JUR1630 Privacy and Data protection Mulig utenlandsopphold JF 3. semester JUROFF1201 Introduksjon i forvaltningsrett JF INF1050 Systemutvikling MN INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon MN Fritt valgt emne STV Offentlig politikk og administrasjon SV 2. semester RINF1100 Ytringsfrihet, medie- og nettregulering JF 1. semester DRI1000 Teknologi, jus og samfunn (nytt) STV1201- EU som politisk system, eller STV Det politiske systemet i Norge fra 1814 til i dag SV DRI1001 Digital forvaltning JFEXFAC04 Rettsvitenskapelig variant, JF eller SVEXFAC03 Samfunnsvitenskapelig variant SV Ex.phil 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng Emner farget gult, vil ordinært kun tilbys studenter på DRI og enkeltemnestudenter. Rosa emne tilbys både DRI-studenter, studenter på rettsstudiet i 6. semester (valgfag), og studenter ved Offentlig administrasjon og ledelse (SV). For øvrig er det angitt hvilket fakultet som har ansvar for undervisningen på de øvrige emnene på DRI. Det fremgår av dette at JF samlet har ansvar for 80 av 100 studiepoeng. Av disse 80 poengene er det 40 studiepoeng som ordinært kun følges av DRI-studenter. Av disse 40 poengene er det kun to emner (DRI1000 og DRI3001) som inneholder normale mengder undervisning, idet DRI3001 Prosjektarbeid (avsluttende prosjektoppgave), består av studentenes egenarbeid i grupper og gruppeveiledning. Den nye planen innebærer nedleggelse av to av dagens emner på DRI: DRI1010 Personvern i offentlig forvaltning som erstattes av JUR1630 Privacy and Data protection. DRI2020 Rettskilder og informasjonssøking som erstattes av JUS5502 Lovgivningslære. Den nye planen innebærer vesentlig innskrenking av valgfrihet (breddevalg) på DRI innen det samfunnsfaglige området ved at kun statsvitenskapelige emner er inkludert, og

8 8 Ett emne er gjort obligatorisk (STV1400 Offentlig politikk og administrasjon) og ett av to emner kan velges (STV EU som politisk system, eller STV Det politiske systemet i Norge ). Dessuten blir antall fordypningsvalg redusert fra to til ett. I fjerde semester (vår) er det mulig å plassere inn et utenlandsopphold. I dette semesteret er det ett fritt emne. Dessuten undervises det to emner som det er mulig å finne paralleller til ved utenlandske universiteter (ytringsfrihet mv og EU som politisk system). Også andre emner bør kunne tas utenlands i dette semesteret når det kan begrunnes som del av DRIprogrammet. Bør forutsette godkjenning fra programansvarlig. Ny modell, nærmere kommentert: 1. Semester (H) Emne DRI1000 Teknologi, jus og samfunn (nytt) DRI1001 Digital forvaltning Ex.phil Kommentar Dette emnet blir nødvendig for å sikre god motivasjon og forståelse for programmet, jf. Boe-utvalgets anbefalinger. Gir eksempler på digital forvaltning mv og tar opp det tverrfaglige perspektivet; herunder om grunnleggende juridisk og samfunnsvitenskapelig perspektiv og metode Revideres. Det er trolig vanskelig å kombinere dette emnet med JUS2211 Forvaltningsrett. Digital forvaltning kunne imidlertid inngå som enkeltstående forelesning i JUS2211. Uendret 2. Semester (V) RINF1100 Ytringsfrihet, medie- og nettregulering STV EU som politisk system, eller STV Det politiske systemet i Norge fra 1814 til i dag JFEXFAC04 eller SVEXFAC03 Uendret To valgfrie alternativer. Har tidligere vært flere valgfrie alternativer for DRI-studenter. Uendret 3. Semester (H) JUROFF1201 Introduksjon i forvaltningsrett INF Introduksjon til design, bruk, interaksjon STV Offentlig politikk og administrasjon Uendret Uendret Obligatorisk på DRI. Har tidligere vært ett av flere valgfrie alternativer

9 9 4. Semester (V) JUR1630 Privacy and Data protection INF Systemutvikling Fritt valgt emne Vil erstatte DRI1010 Personvern i offentlig forvaltning for å unngå parallell undervisning på norsk og engelsk. Emnet undervises også i dag. Situasjonen på dette fagområdet blir vesentlig endret pga. EUs personvernforordning som er EØS-relevant. Det bør vurderes om det kan gis parallelt norsk pensum. Forholdet til norsk nasjonal rett kan ivaretas på andre emner, ved egne seminaropplegg e.l. Uendret Uendret 5. Semester (H) DRI3010 Systemutvikling og offentlig styring JUS5502 Lovgivningslære Fritt valgt emne Revideres. Skal samle trådene for DRI-studenter som har tatt ulike emner ved forskjellige fakulteter. Må revideres fordi studieløpet fram til dette emnet er endret. Vil erstatte DRI2020 Rettskilder og informasjonssøking. DRI2020 inneholder enkelte temaer vedrørende lovgivning og IKT. Dette bør enten dekkes av JUS5502, eller en kan gjøre tillegg i denne undervisningen med egen kurskode og eksamen. Siden dette er emne på masternivå, må det gis egen eksamen for bachelornivå og gis egen emnekode. Undervisningen vil imidlertid være felles. I utgangspunktet endret. Det bør imidlertid anbefales at studentene bruker ett fritt valgt emne på samfunnsvitenskapelig metode, f.eks. SVMET1010. Dette vil være gunstig for gjennomføring av bacheloroppgaven i 6. semester. 6. Semester (V) DRI3001 Avsluttende bacheloroppgave Fordypningsvalg Uendret (20 sp) Uendret. Dette emnet kan velges fritt, også utenfor UiO. Samlede kommentarer: Modellen er forenklet ved at den i stor grad innskrenker dagens valgfrihet. Det er grunn til å tro at ensartet løp for alle kan gi positiv virkning for gjennomføringsgrad og hastighet, bl.a. på grunn av klarere «kullidentitet». Forenklingen vil redusere administrative kostnader, men det er vanskelig å anslå hvor mye.

10 Modellen innebærer større grad av felles undervisning ved JF med andre studentgrupper (jus, LLM og DRI). 10 Modellen innebærer ett DRI-emne mindre enn i dag, noe som tilsvarer ca kr Den studieadministrative stillingen som i dag kun er knyttet til DRI og FINF, vil med denne modellen også kunne ha ansvaret for jusstudenter som følger valgfagsprofilen. Det kan også vurderes om noe ansvar for selve undervisningsadministrasjonen av LLMstudiet kan legges til denne stillingen. Større grad av integrering av arbeidet som utføres av studiekonsulenten ved AFIN og studieadministrasjonen sentralt, kan også gi innsparingseffekter. 4.2 Forvaltningsinformatikk Forvaltningsinformatikk ble vedtatt opprettet av Kirke-, utdannings og forskningsdepartementet i 1993 (statsråd Hernes), etablert som hovedfag i 1994, og utviklet til masterstudium i 2003 samtidig som DRI-studiet ble startet. Nåværende struktur for FINF: Forslag til mulig ny struktur for FINF: 4. semester FINF5001 Masteroppgave i forvaltningsinformatikk Fellesveiledning 3. semester FINF4002B Individuell semesteroppgave og forberedelse av masteroppgave Oppgaveforberedende emne (valgfritt) Oppgaveforberedende emne (valgfritt) 2. semester FINF 4001C Forvaltningspolitikk og styring 1. semester FINF 4001A Automatisert rettsanvendelse FINF4002A Juridisk metode i kontekst FINF 4001B Informasjonssikkerhet og cyberkriminalitet Oppgaveforberedende emne (valgfritt) Semi-obligatorisk emne 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng

11 11 Kommentar: Den største endringen gjelder reduksjon av masteroppgaven fra 60 til 30 sp. Dette gir halvering av veiledningstiden, og vil trolig føre til mye høyere grad av gjennomføring på normal tid. Den andre vesentlige endringen gjelder oppsplitting av nåværende FINF4001 (30 sp) og FINF4002 (20 sp) til emner på 10 studiepoeng. Dette åpner for å bruke deler av masterundervisningen i en profil på master i rettsvitenskap. Jeg antar at FINF4001A og FINF4001B er særlig aktuelle i høstsemesteret og FINF4002A i vårsemesteret. Se for øvrig forslaget til valgfagsprofil. Når en endrer strukturen som foreslått, blir det nødvendig med noen innholdsmessige endringer. Minst endringer er nødvendig i FINF4001C (som kun er tenkt fulgt av FINFstudenter), for FINF4001A kreves noe tilpasning fordi automatisering av rettslige beslutninger vil være nytt tema for jusstudenter. FINF4001B vil innebære en vesentlig utvidelse av nåværende undervisning, og vil være en meget yrkesrettet spesialisering for studenter på jus. I emnet vil det ikke bare spørsmål om sikring av personopplysninger inngå, men også sikring etter sikkerhetsloven, politiregisterloven, pasientjournalloven, finanstilsynsloven m.fl. Emnet vil langt på vei forutsette JUS Privacy and Data Protection eller JUS Privacy and Data Protection. Det gis relativt stor grad av valgfrihet i form av ett semi-obligatorisk emne og tre helt valgfrie emner. Det forutsettes at valgemnene gjenspeiler studiets interdisiplinære profil, og at valg gjøres innen flere fakulteter. Også valg på masternivå utenfor UiO bør kunne velges, herunder emner ved utenlandske universiteter. 4002A Juridisk metode i kontekst vil bygge på metodedelen av dagens 4002Masterskolen. Emnet vil ha juridisk metode som utgangspunkt for andre typer metode; særlig spørsmål om kildekritikk, kvalitativ metode (særlig intervjuer) og kvantitativ metode. 4002C Individuell semesteroppgave og forberedelse av masteroppgave, er et emne der studentene skriver i) en oppgave på ord ut i fra et oppgitt emne, og ii) gjør en litteraturstudie vedrørende planlagt masteremne og rapporterer dette ( ord). Opplegget forutsetter med andre ord at studenten velger tema for masteroppgaven i 3. semester. Individuell semesteroppgave kan f.eks. være en kildekritisk gjennomgang av en oppgitt tekst, undersøkelse av rettsutvikling på et nærmere definert område, sammenlignende litteraturstudie e.l. Oppgaven vil bli sensurert og gitt bokstavkarakter. I tillegg til én times introduksjonsforelesning, vil det bli gitt én times veiledning til hver student. FINF5001 Masteroppgave i forvaltningsinformatikk, vil utgjøre 30 sp. En del av veiledningstiden gis i form av fellesveiledning. Individuell veiledning reduseres for å hindre økt samlet veilednings-innsats. Fellesveiledningen åpnes også for studenter på rettsvitenskap. Det er mulig å etablere et tilsvarende engelskspråklig tilbud innen LLMprogrammet Information and Communication Technology Law (MA) i høstsemesteret. Studenter på rettsstudiet vil da kunne velge engelsk eller norskspråklig fellesveiledning

12 12 (henholdsvis høst og vår). Fellesveiledning gir ikke studiepoengsuttelling med regnes inn i arbeidet med masteroppgaven. Innlevering av masteroppgave skal skje til en bestemt frist, som settes så sent som mulig, f.eks. 10. mai. I kombinasjon med forkorting til 30 sp oppgave, vil dette trolig gi betydelig bedre gjennomføringsgrad. Forventet resultat: Halvert veiledning, beregnet til?? Bortfall av muntlig eksamen, beregnet til?? Klart større utbytte av resterende undervisning ved at den også åpnes for studenter på jus. 5 Forholdet til undervisningen ved andre fakulteter 5.1 Forholdet til SV-fakultetet Emner på DRI-programmet har lenge inngått i bachelorprogrammet Offentlig administrasjon og ledelse (OADM) ved SV-fakultetet. I dag er DRI1010 Personvern i offentlig forvaltning fellesemne (obligatorisk) på programmet. Etter forslaget til fornyet DRI-program, vil dette emnet bli lagt ned og erstattet med JUR1630 Privacy and Data protection. For OADM innebærer denne endringen stort sett det samme innholdet som DRI1010 ville måtte få dersom det hadde blitt videreført, dvs. med klar vekt på EUs kommende personvernforordning. Elementer som i dag undervises om sammenhenger mellom personopplysningsvern og forvaltningslovgivning, vil imidlertid neppe bli dekket av JUR1630. Dette er imidlertid ikke et viktig element i dagens undervisning, 5 og kan trolig langt på vei kompenseres for gjennom øvingsoppgaver, obligatoriske oppgaver mv. Det er grunn til å tro at et reformert DRI1001 Digital forvaltning også vil være aktuelt som fellesemne på OADM. Ved utforming av et fremtidig emne, er det rom for spesielt å ta hensyn til behov dette programmet måtte ha. OADM-studentene har også JUROFF Introduksjon i forvaltningsrett som fellesemne, men dette berøres ikke av den foreslåtte reformen av DRI. Studenter på OADM kan velge Forvaltningsinformatikk fordypning og kvalifiserer seg i så fall for opptak på Forvaltningsinformatikk master. Her inngår DRI Rettskilder og informasjonssøking og DRI Digital forvaltning. DRI1001 blir reformert og videreført. I forslaget til ny struktur er DRI2020 foreslått erstattet med en bachelorvariant av JUS5502 Lovgivningslære. Dette vil være en fullgod erstatning, og skulle ikke innebære noen særlig endret situasjon for OADM-studentene. 6 5 Røft regnet utgjør denne delen mindre enn 10% av emnet. 6 I tillegg til de to DRI-emnene inngår tre informastikkemner i den forvaltningsinformatiske fordypningen som OADM-studentene kan velge (INF1000, 1050 og 1500).

13 13 Førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett, Christoffer Conrad Eriksen, er Det juridiske fakultetets representant i både programrådet for Offentlig administrasjon og ledelse og for Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet (PFIN). Utforming av undervisningstilbudet i en fornyet struktur for DRI-studiet, må bl.a. skje i samarbeid mellom programrådene. 5.1 Forholdet til MN-fakultetet Bachelorstudenter på programmet Informatikk: design, bruk, interaksjon kan velge fordypning innen en 40-gruppe forvaltningsinformatikk/jus. Følgende emner inngår: DRI Digital forvaltning, DRI Personvern i offentlig forvaltning, RINF Ytringsfrihet, medie- og nettregulering, og RINF Opphavsrett og beslektede rettigheter. Ettersom tre av emnene bare tilbys om våren, kan studenter alternativt velge DRI Systemutvikling, offentlig styring og demokrati (i høstsemesteret). Informatikk-studentene vil bli berørt av omleggingen fra DRI1010 til JUR1630 på en lignende måte som andre studenter. Siden denne studentgruppen ikke har spesiell oppmerksomhet rettet mot offentlig forvaltning, vil det imidlertid kunne være en fordel at undervisningen på JUR1630 er mer generell og internasjonalt rettet enn dagens DRI Om sammenhenger mellom undervisning og forskning Undervisningen ved DRI- og (særlig) FINF-programmene er nært knyttet til forskningen ved Avdeling for forvaltningsinformatikk. 7 Det er neppe grunnlag for å påstå at det er lett sporbare koplinger mellom undervisningsprogrammene og vår forskningsaktivitet. Likevel er det neppe tvilsomt at studieprogrammene vesentlig bidrar til å gjøre forvaltningsinformatikk som fagområde kjent. Programmene kan både sies å «forstørre» og konkretisere fagområdet forvaltningsinformatikk. Synliggjøringen bidrar til å gjøre oss mer aktuelle som samarbeidspartnere i forskingsprosjekter mv. Et moderat anslag viser at den forvaltningsinformatiske siden av arbeidet ved SERI/AFIN har tjent inn ca NOK 12,5 mill. eksterne forskningsmidler siden 2009, eller ca 1.5 mill. per år, se vedlegg 2. Midlene har dels gått til ansettelse av forskere i midlertidig stillinger, og dels gitt grunnlag for frikjøp. Forvaltningsinformatisk forskning er temmelig begrenset, og i praksis knyttet til arbeider på phd- og masternivå, pluss forskning som har vært gjort av professor Jansen og meg selv. Det sier seg selv at bortfall av én forskerstilling og alle masterarbeider innen forvaltningsinformatikk vesentlig vil redusere denne forskningsaktiviteten. Bortfall av masterstudiet vil også redusere muligheten for phd-arbeider innen området. Det er sannsynlig at en eventuell nedleggelse av DRI- og FINF-programmene vil ha negative virkninger på inntjening til ekstern forskning. Virkningen er imidlertid usikker, og det mest 7 AFIN er i dag en integrert del av SERI.

14 14 trolige er at bevissthet om forvaltningsinformatisk forskning «langsomt vil dø». En slik endring vil gradvis begrense mulighetene for SERI til å operere med to ansikter (forvaltningsinformatikk og rettsinformatikk). En kunne tenke seg at dette ble kompensert gjennom tydeligere vektlegging av tverrfagligheten i rettsinformatisk forskning. Dette blir imidlertid meget vanskelig å få til hvis SERI ikke lenger har ansatt forsker med informatikkompetanse.

15 15 Vedlegg 1 Oversikt over emner som kan være aktuelle for valgfagsprofilen JUS Privacy and Data Protection (V) JUS Privacy and Data Protection (V) JUS Electronic Communications Law (H) JUS Enforcement and Dispute Resolution in a Digital Context (V) JUS Electronic Commerce Law (V) JUS Internet Governance (H) FINF 4001A Automatisert rettsanvendelse (H) FINF 4001B Informasjonssikkerhet og cyberkriminalitet (H) FINF4002A Juridisk metode i kontekst (V)

16 16 Vedlegg 2 Prosjektoversikt, AFIN bs/dws De følgende prosjektene er et skjønnsomt utvalg fra SERIs samlede prosjektportefølje, der prosjektet er klart forvaltningsinformatisk og arbeidet har vært gjennomført etter initiativ fra AFIN og utført av medarbeidere knyttet til AFIN. Flere prosjekter kunne ha vært med, så dette er et forsiktig utvalg. Nederst er det tatt inn en oversikt over inntekter fra rammeavtalen med Senter for IKT i utdanning. Dette er ikke forskningsprosjekt direkte, men godtgjørelse til AFIN for konsultasjoner og til utvikling av systemet «Personvernskolen.no» som ble laget i forbindelse med forskningsprosjekt. Prosjekt Finansieringskilde Total ramme fra finansiør R2D2 (2009) NFR via Uninett AS Semicolon II Samhandling i NFR via Karde AS offentlig sektor (2010) eme (2011) NFR via Norsk Regnesentral Flåtestyring og kontroll med LO ansatte utenfor fast arbeidssted (2013) IKT i samarbeid skole-hjem Senter for IKT i utdanningen (2011) RESPECT (2013) EU FP7 via Rijksuniversiteit Groningen Informasjonssikkerhet i universitets- og høyskolesektoren rettslige reguleringer og regeletterlevelse (2014 UNINETT AS Regelverkshjelpen (2015) Justis- og politidepartementet BFE Brukerfokusert, NFR via Asker kommune Forenklet, Effektiv (2015) Fra rettskilder til digitalisert bygningsrett - metoder, verktøy og organisering (2015) Kommunal- og moderniseringsdepartementet Ca Rammeavtaler Senter for IKT i utdanningen 2008: : : : : : Til sammen, ca 12.5 mil., dvs. ca. 1,5 mil. per år.