Dato: Revisjon Seksjon/avd.: Prosjekter og teknologi / Energitekn. - Plan Dok. ID:

Transkript

1 NOTAT Skrevet av: Torbjørn Kirkhorn Dato: Revisjon Seksjon/avd.: Prosjekter og teknologi / Energitekn. - Plan Dok. ID: Fordeles til: Sognekraft SAK: Leikanger kraftverk. Tillegg konsekvensutgreiing hydrologi Bakgrunn Dette notatet er eit tillegg til rapport Konsekvensutgreiing hydrologi, Leikanger kraftverk, datert og notatet omtalar restvassføringa før og etter utbygging av Leikanger kraftverk ved inntaket til kommunal vassforsyning og inntaket til settefiskanlegget til Marine Harvest. Vurderinga gjeld for alternativet med inntak på kote 600 (dvs alternativ A). Det er to punkt som det er vist resultat for i dette notatet: 1. ved inntaket til kommunal vassforsyning, dvs kote 168 i Henjaelvi 2. ved inntaket til Marine Harvest sitt settefiskanlegg ved kote 90 i Henjaelvi Ved utløpet i sjøen er restvassføringa omtrent lik som like nedstrøms inntaket til settefiskanlegget. Vurderingane som er gjort i dette notatet nyttar dei same tekniske føresetnader og det same hydrologiske underlaget som i Hydrologirapporten. Men det er gjort ei lita justering av tappestrategien i Store Trastadalsvatnet, i simuleringane no er det lagt inn at magasinet ikkje skal kunne nyttast fullt ut. Ved start snøsmelting i byrjinga av mai skal restvolumet vere 5% og somarstid når forbruket til kommunal vassforsyning og til landbruksvatning er høgast skal restvolumet vere 10%. Forslaget til minstevassføring er uendra for Grindselvi, men for Henjaelvi er det no vurdert med ei større minstevassføring i perioden 1.juni til 15 august enn det er gjort greie for i konsesjonssøknaden. Dette fordi Sognekraft har inngått avtale med Leikanger kommune om slepping av 500 l/s meir vatn i perioden 01. juni til 15. august. I denne avtalen forpliktar Sognekraft seg også til å flytte råvassinntaket til kommunal vassforsyning opp til kote 600 og det vert teke ut vatn til kommunal vassforsyning på inntil 40l/s i perioden 1.oktober til 30.april og inntil 70 l/s i perioden 1.mai til 30.september. Simuleringane er basert på forslaget om minstevassføring i konsesjonssøknaden med tillegg av 500 l/s i perioden 01. juni til 15. august: Grindselvi: 164 l/s i perioden 1.mai 30.september 82 l/s i perioden 1.oktober 30.april Henjaelvi 254 l/s i perioden 1.mai 31.mai og 16.august 30.september 254 l/s l/s i perioden 1.juni 15.august 127 l/s i perioden 1.oktober 30.april Før situasjonen er modellert utan reguleringseffekt av magasinet i Store Trastadalsvatnet.

2 Systemskisse Figur 1: Prinsippskisse simuleringsmodell Figuren ovanfor viser prinsippskisse på korleis vassdraga er modellert for utbygginga av Leikanger kraftverk Ved dagens inntak til kommunal vassforsyning, Henjaelvi kote 168 Føresetnader: Viser til figur 1. Landbruksvatn (E) vert teke ut på kote 168 som er same stad som inntaket til dagens kommunale vassforsyning og det vert teke ut inntil 140 l/s i perioden 15.juni til 1.august. Det er ikkje identifisert andre uttak av vatn. Forklaring til tabellen/kurvene: Før utbygging, etter uttak av vatn til kommunal vassforsyning og landbruksvatn er uregulert tilsig til inntaket på kote 168 der det er trekt frå summen av kommunal vassforsyning (A) og landbruksvatning (E). I grafane er dette vist med blå kurve. I denne før situasjonen er det ikkje modellert tapping frå Store Trastadalsvatnet Etter utbygging, etter uttak av vatn til landbruksvatn er kommunal vassforsyning (A) trekt frå ved kote 600 og etter situasjonen ved kote 168 består såleis av forbitappinga til minstevassføring (B) frå inntak kote 600, overløp (C), lokaltilisiget mellom inntaka til kraftverket på kote 600 og inntaket til vassforsyning ved kote 168 (D) og det er trekt frå volum til landbruksvatning (E). Denne situasjonen er vist med raud kurve i grafane. 2

3 Før utbygging, etter uttak av vatn Etter utbygging og uttak av vatn Tørt år 75,1 24,7 Middels år 110,0 34,7 Vått år 177,2 54,9 Gjennomsnitt 114,3 36,7 Tabell 1: Resultat ved dagens inntak kommunal vassforsyning i Henjaelvi Ved dagens inntak kommunal vassforsyning, kote Tørt år 1996, før og etter utbygging Før utbygging, etter uttak av vatn til kommunal vassforsyning og landbruksvatn Etter utbygging, etter uttak av vatn til landbruksvatn Figur 2: Tørt år 1996, ved dagens inntak kommunal vassforsyning Ved dagens inntak kommunal vassforsyning, kote Middels år 1987, før og etter utbygging Før utbygging, etter uttak av vatn til kommunal vassforsyning og landbruksvatn Etter utbygging, etter uttak av vatn til landbruksvatn Figur 3: Middels år 1987, ved dagens inntak kommunal vassforsyning 3

4 Ved dagens inntak kommunal vassforsyning, kote Vått år 1990, før og etter utbygging Før utbygging, etter uttak av vatn til kommunal vassforsyning og landbruksvatn Etter utbygging, etter uttak av vatn til landbruksvatn Figur 4: Vått år 1990, ved dagens inntak kommunal vassforsyning 4

5 Ved inntak til settefiskanlegget Føresetnader: Det er føresett at uttaket til settefiskanlegget maksimalt kan vere som gitt i tabellen under. Forbruk settefiskanlegg Periode (l/s) Mai 178 Juni 136 Juli 257 August 260 September 271 Oktober 183 November 224 Desember 197 Januar 182 Februar 193 Mars 166 April 164 SUM 6,35 mill m³/år Tabell 2: Maksimalt forbruk settefiskanlegg Forklaring til tabellen/kurvene: Før utbygging - etter uttak av vatn er uregulert tilsig til inntaket på kote 90 der det er trekt frå summen av kommunal vassforsyning (A) og landbruksvatning (E) ved kote 168 og det er trekt frå forbruk til settefiskanlegget (F). I grafane er dette vist med blå kurve. I denne før situasjonen er det ikkje modellert tapping frå Store Trastadalsvatnet Etter utbygging og uttak av vatn er kommunal vassforsyning (A) trekt frå ved kote 600 og etter situasjonen ved kote 90 består såleis av forbitapping til minstevassføring(b) i Henjaelvi, lokaltilisiget mellom inntaka til kraftverket på kote 600 og inntaket til vassforsyning ved kote 168 (D) der det er trekt frå volum til landbruksvatning(e), lokaltilsiget mellom kote 168 og kote 90 (G) og der det er trekt frå forbruket til settefiskanlegget (F). Dette er vist med raud kurve i grafane. Før utbygging, etter uttak av vatn Etter utbygging og uttak av vatn Tørt år 70,3 19,46 Middels år 104,1 28,7 Vått år 171,6 49,3 Gjennomsnitt 108,5 31,0 Tabell 3: Resultat ved inntak settefiskanlegg 5

6 Ved inntak settefiskanlegg, kote 90 Tørt år 1996, før og etter utbygging Før utbygging etter uttak settefisk Etter utbygging etter uttak settefisk Figur 5: Tørt år 1996, ved inntak settefiskanlegg Ved inntak settefiskanlegg, kote 90 Middels år 1987, før og etter utbygging Før utbygging etter uttak settefisk Etter utbygging etter uttak settefisk Figur 6: Middels år 1987, ved inntak settefiskanlegg 6

7 Ved inntak settefiskanlegg, kote 90 Vått år 1990, før og etter utbygging Før utbygging etter uttak settefisk Etter utbygging etter uttak settefisk Figur 7: Vått år 1990, ved inntak settefiskanlegg 7