Franzefoss Bruk as. Beregning og vurdering av støy for pukkverk, asfaltverk og betongfabrikk på Steinskogen i Bærum.

Transkript

1 Franzefoss Bruk as Beregning og vurdering av støy for pukkverk, asfaltverk og betongfabrikk på Steinskogen i Bærum. Utarbeidet av siv.ing Bjørn Leifsen InterConsult Group ASA. Hønefoss Kontroll LCO, Godkjent

2 1. BAKGRUNN I forbindelse med at Franzefoss planlegger å flytte sin virksomhet fra Sandvika til Steinskogen, skal støy fra anlegget som består av pukkverk, asfaltverk og betongfabrikk utredes/vurderes. Interconsult ASA er engasjert til å utføre prosjektet. Beregninger og vurderinger er utført av siv.ing. Bjørn Leifsen. 2. FORUTSETNINGER 2.1 Gjeldende støykrav I SFT s retningslinjer for begrensning av støy fra industri (TA-506), gjelder normalt følgende grenser (ekvivalentnivå, db(a)): Område Hverdager Kveld Natt Søndag/helg Bolig Høyeste maksimale lydnivå må ikke overstige de ekvivalente grenseverdiene med mer enn 10 dba. Lokale myndigheter kan gjøre vedtak om andre krav til høyeste tillatte støynivå. Det er ikke gjort i dette tilfellet. Grenseverdiene gjelder støy forårsaket av virksomhet i selve uttaket. For støy forårsaket av transport inn og ut av området gjelder bestemmelser om veitrafikkstøy. Dette er derfor ikke vurdert her. 2.2 Driftsforhold Driften i Sandvika legges ned. Støy fra dagens virksomheter blir her fraværende og er derfor ikke beregnet. På Steinskogen blir driftsforholdene forandret fra dagens. I dag er det steinbrudd (som benevnes S3 i reguleringsplanen) med sprengning, fraktes til sjakt med hjullaster og

3 dumper. Der knuses massene, før de fraktes på transportbånd til sikting i bygninger til driftsområdet (S1). Herfra lastes de opp og transporteres bort. Forandringene vil bestå i at alle dagens virksomheter i driftsområdet S1 blir flyttet opp i bruddet, og at asfaltverk og betongfabrikk kommer i tillegg. Uttaksområdet beholder dagen uttaksdybde på kote 264 og utvides, spesielt mot øst. Jfr foreliggende planer. Utredningsprogrammet til konsekvensutredningen har bestemt at en skal beregne både i forhold til 40, 45 og 50 dba ekv da det både er friluftsområder og boliger i nærheten. Sprenging gjøres for sjeldent (ca 15 ganger pr år) til at det vil kunne slå ut på det ekvivalente støynivået. Boring ca 30 dager i året. Avstanden til nærmeste bebyggelse er så stor og grunnforholdene er fjell, slik at strukturstøy/-vibrasjoner forventelig ikke vil forplante seg så langt at bygninger blir skadet. Ønskes beregnet effekten av sprengninger må det gjøres separat, og miljømyndighetene må i så fall beslutte hvordan en skal forholde seg til gjeldende regelverk for denne del av virksomheten. 2.3 Plassering av massetaket i forhold til omgivelsene. Nærmeste boliger ligger ca 300 m unna uttaksområdet. For øvrig er det friluftsområder inntil bruddet. 3. Beregninger. 3.1 Metode. En har benyttet programmet SoundPlan for beregningene. Programmet benytter digitalt kart som terrengmodell og den foreskrevne beregningsmodell General Prediction Method, Rapport nr 32 fra Akustisk Laboratorium i Lyngby, Danmark. Vi har beregnet i flere situasjoner: 1. Dagens drift med knusing og sikting nede ved hovedvegen. 2. Ny situasjon der all virksomhet skjer oppe i bruddet, ved oppstart. 3. Ny situasjon der bruddet er tatt ut i hele sin bredde med uttaksdybde som i dag; 264 m. Bidrag fra alle maskiner samtidig, dvs i verste tilfelle, inkl borerigg, samt ved kveldssituasjon der det ikke bores, og ved nattsituasjon der en bare har asfaltverk og betongfabrikk i drift med tilhørende lastemaskiner og bortkjøring. Dette er værste tilfelle.

4 4. Ny situasjon med uttaksdybde 220 m. Dagtid. Sprengninger er ikke vurdert. Videre uttak vil skje i innenfor eksisterende område. Våre beregnede verdier vil derfor neppe overstiges senere, dersom ikke driften endres fra de planlagte forutsetningene. Da terrenget allerede er senket en god del fra det opprinnelige har en gode skjermingsforhold fra veggene i massetaket ut mot omgivelsene. Bunnen av uttaket ligger på kote 264 mot kantene som ligger på kote 300 og høyere. Uttaksområdet blir gjort videre over tid og en kan gå ned til kote 220. En har forutsatt at en benytter planlagt plassering av stasjonært utstyr. Generelt er det avgjørende viktig å utnytter terrengets gode muligheter til skjerming. Dette gjøres ved å plassere støyende utstyr bak høydedrag og nære veggene i uttaket. 3.2 Emisjonsverdier Opplysninger om utstyret i området er innhentet fra I tabell 3.1 er det gitt en oversikt over lydeffektnivåer for maskinelt utstyr, tatt fra dokumentasjonsdata fra tilsvarende maskiner. Tabellen viser ekvivalentnivåer (Lw Eq ). (Verdiene må ikke forveksles med lydtrykknivå/støynivå målt et stykke fra maskinen). Kilde Lw Eq. dba Borerigg 129,0 Knuseverk 113,0 Sikteverk 109,5 Gravemaskin. 108,0 Hjullaster 107,0 Dumper 106,0 Asfaltverk 106,0 Betongfabrikk 97,0 Tabell 3.1: Kildetyper og emisjonsverdier. De enkelte kildene utstråler forskjellig støynivå. Den kilden som avgir langt mest støy er knuseverk og dernest sikteverk. Med boreriggens dominerende styrke og at den plasseres noen ganger i øvre, naturlige terrengnivå, vil støybelastningen variere mye i forhold til bruk/ikke bruk av denne samt i hvilken posisjon den arbeider.

5 3.3 Beregningsresultater. På vedlagte støykotekart med farver som viser støynivået, kan en avlese følgende: 1. Dagens situasjon. Mht støy er dagens situasjon karakterisert ved at knusing skjer inne i fjellet og at sikting og sortering skjer nede ved riksvegen. Virksomheten oppe i bruddet er noe mindre omfattende enn det som vil komme, men der er samme type maskinelt utstyr for boring og flytting av sprengte masser. Uttaksgropa er forholdsvis dyp og ikke så bred som den etter hvert vil bli. Beregningene viser at støy fra selve uttaksområdet gir liten utbredelse av støynivå innenfor retningslinjenes grenseverdier dba ekv. Selv om driftsområdet nede ved vegen har skjermede sikteverk og gjerde mot vegen, vil støyutbredelsen her bli større og nå tilliggende bebyggelse med verdier over nevnte grenseverdier. Nærmeste bebyggelse vil dessuten ha verdier over 60 dba ekv. Da dette er en situasjon som vil endres har en her ikke drøftet mulige tiltak. 2. Ny situasjon ved oppstart. Denne situasjonen karakteriseres ved at driftsområdet flytter opp i bruddet. Det blir mer maskinelt utstyr som her avgir støy. Beregningene viser at dagens brudd gir meget god skjermingseffekt mot støyutbredelse. Ingen boliger vil få 45 dba ekv eller mer, mens ca 12 boliger vil kunne få mellom dba ekv. En må påpeke at resultatet er avhengig av maskinenes plassering i forhold til omkringliggende terreng. Da nærmeste bebyggelse ligger i sørvest for bruddet, vil en plassering av maskinelt utstyr i sørvestre del av bruddet gi bedre skjerming fra veggene i bruddet. En justering av foreliggende planer mot denne retningen er å foretrekke. 3. Ved sluttsituasjon Uttaksdybde 260 m. Forskjellen fra 1. trinn er først og fremst at en har tatt ut et større felt mot sørøst. Vi har ikke foretatt endring i plassering av det stasjonære utstyret. Ved denne situasjonen vil en ikke få store endringer fra 1.trinn som er beskrevet ovenfor. En vil imidlertid naturlig nok få noe høyere støynivå sydvestover. Allikevel vil en for de nærmeste bosettingene ligger godt under grensene 50 og 45 dba ekv. I forhold til 1.trinn vil

6 en få et større område med støynivå dba ekv. Dette fordi det blir større avstand til veggene i bruddet. Den effektive skjermhøyden blir således lavere. 4. Ved sluttsituasjon. Uttaksdybde 220 m. Denne er lik situasjon 3 som er beskrevet ovenfor. Selv om uttaket blir dypere så vil det ikke slå signifikant ut på støysonene. (Dersom en beholder samme plassering av maskinelt utstyr). Det skyldes at bredden (450 m) er vesentlig større enn dybden (40-80 m) i bruddet. Trafikkstøy. Dette er vurdert i forbindelse med trafikkanalysen. Trafikkstøy inne i området er medtatt her. Ute på det offentlige vegnettet, som har stor trafikk fra før, vil bidraget fra Steinskogen kun bidra med 0,1-0,2 dba ekv. Det er ikke merkbart. Endringene kan bestå i at det i enkelte situasjoner kan bli noe kjøring av asfaltbiler om natten. Sluttkommentar Totalt sett vil dette tiltaket gi en bedret støysituasjon både i Sandvika og på Steinskogen. Som nevnt vil støybildet være svært avhengig av plassering av støyende utstyr nede i uttaksområdet. For å sikre optimale støymessige løsninger bør derfor slike forhold planlegges i detalj. Det kan også bli aktuelt å anbefale skjerming av spesielt støyende utstyr ved tekniske tiltak og/eller voller/skjermer.