Franzefoss Miljøkalk As. Hole Kalkverk. Bøverbru. Vestre Toten kommune. Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS

Transkript

1 FRANZEFOSS MILJØKALK AS. HOLE KALKVERK. Reviderte beregninger og vurdering av støy i hht Forskrift til forurensingsloven. Bøverbru, Vestre Toten kommune. Revidert utgave. Hønefoss,

2 1. BAKGRUNN Hole Kalkverk på Bøverbru ønsker å utvide driften på stedet, og trenger da å dokumentere fremtidig støy i hht Forskrift til forurensningsloven som de forutsetter vil bli gjort gjeldende. Kontaktpersoner hos Franzefoss Miljøkalk AS har vært Hans Martin Slåtsveen og Thomas Addison. Målinger, beregninger og vurderinger er utført av Bjørn Leifsen. Dette er en revidert rapport etter at det er utført skjerming av i form av voll ved tipptroa og sekundærknuseverket, og der en etter henstilling fra Fylkesmannen viser støysonene for skjerming av boresituasjonene, som forrige støyrapport anbefalte. 2

3 2. FORUTSETNINGER 2.1 Driftsforhold Anlegget tar ut steinmasser for kalking og til pukk. Det ble etablert i 1940 som et kalkbrenneri. Siden 1980 har anlegget utviklet seg til en kalkfiller- og pukkleverandør. Anlegget har 11 ansatte og produserer ca tonn kalkstein og tonn pukk per år. Produksjonen er ventet å øke de kommende år, og vil med de tidsrammer og det produksjonsutstyret som ligger inne i disse beregningene kunne økes til ca tonn pr. år. Steinmassene blir boret, sprengt, knust, siktet lastet opp på lastebiler/traktorer og transportert ut. Driften ved anlegget vil være at mølla med tilhørende omlastningssone vil gå døgnkontinuerlig mandag t.o.m. fredag. Knusing og sikting vil foregå kl Salg og utkjøring vil i hovedsak være i perioden 07-15, men med noe salg i visse perioder med mye salg av jordbrukskalk og tilfeldige prosjekter på vegene o.l. frem til kl 23. Leveranse av strøsingel og eventuelt masser til kritiske formål (veibrudd o.l.) er ikke hensyntatt i støymodellen. Boring skjer gjennomsnittlig 330 timer pr år, med boring og sprengsalve påfølgende dag. Noe pigging i etterkant. 220 timer/år skjer nede i bruddet på ca kote 375 og 110 timer/år skjer på øvre pall/topp terreng. På neste side er vist støykildene, hvor de er, samt når og hvor mye de er i bruk: 3

4 Kildegrupper Sted Kl. Hendelser/time % tiden Brudd 1 Borerigg Brudd på 400 moh timer i året 90 % 1b Borerigg Brudd på 375 moh timer i året 90 % 2 Dumper Brudd % 3 Hjullaster Brudd % Grovknuser 4 Tipp til grovknuseri Grovknuser g pr time 1 % 4a Grovknuser/tipp tro Grovknuser % 5 Omlastning/transportband Grovknuser % 6 Omlastning subbussikt returtro Grovknuser % Sekundærknusere 7 Sekundærknusere Knuserier % Mølla 8 Pålasting med hjullaster Til transportbånd % 9 Transportband Til omlastingssoner % 10 Omlasting sone Til mølla % 11 Møllebygg Mølla % 12 Overblåsing Mølla Siloer 13 Filter Silo 1 og % 14 Filter Silo % Uteområde 16 Hjullaster mandag-fredag Ferdigvarer % 17 Hjullaster mandag-fredag Ferdigvarer % 18 Lastebiler/traktorer ma.-fredag Henting varer % 19 Lastebiler/traktorer ma.-fredag Henting varer % 20 Hjullaster lørdager Ferdigvarer % 21 Lastebiler lørdager Henting av varer % I vedleggene er vist emisjonsverdiene (utstrålt lydeffektnivå) fra de ovennevnte kildene. De må ikke forveksles med opplevd støynivå ved nabobygg/omgivelsene. Verdiene er basert på omfattende målinger av støykildene, i fire omganger, med etterfølgende beregninger av lydeffektnivå. Støy fra standardmaskiner som hjullastere og truck er også basert på støydataark og erfaringstall. Etter første målinger ble det utført demping av utblåsingsrør fra mølle samt innbygging av filtersyklon på toppen av den ene siloen. Etter andre måling ble det utbedret utettheter i møllebygg samt ytterligere demping av utblåsningsrør på møllebygg. Dette har forbedret støysituasjonen betraktelig ved nærmeste nabo, der de nevnte kildene er. 4

5 Etter tredje måling ble det gjort korreksjoner i forbindelse med ekstra lydtetting av møllebygget og at overblåsing fra dette er sanert. Gjennom flere beregninger og analyser er det også vurdert hvilke tiltak som kan gjøres for å bedre støysituasjonen ytterligere. Skjermingstiltak og voll er derfor bygget ved tipptroa og sekundærknuseverket, samt at boreriggen ved enhver boring ned til dagens nivå skal skjermes. Disse siste tiltakene er med i beregningene som nå følger denne rapporten. 2.2 Vegtrafikk. Gjennomsnittlig pr dag er det inntil ca 40 besøkende kjærestøy som henter kalk/pukk. Det er også begrenset til virkedager. Vi har beregnet med 30 besøkende biler. I tillegg kommer trafikken fra de ansatte (ca 10 pr dag) og beboere som sokner til vegen. Trafikken langs FV111 var i 2011 ÅDT=1840. Dette gir følgende trafikkdata i år 2023 til støyberegningen: Veg ÅDT Hastighet % tunge Holevegen FV Grenser for utslipp av støy. For virksomheten gjelder gitt utslippstillatelse fra Utslippstillatelsen gjelder for produksjon av inntil tonn/år pukk og tonn/år med kalksteinmelprodukter. Men for utvidelse av uttaket må det søkes om ny tillatelse, og bedriften går da ut fra at da vil Forskrift til forurensningsloven, 30-7 Støy bli gjort gjeldende. Forskriften har følgende regler og utslippsgrenser: Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade: Mandagfredag Kveld mandagfredag Lørdag Søn-/ helligdager Natt (kl ) Natt (kl ) 55 L den 50 L evening 50 L den 45 L den 45 L night 60 L AFmax 5

6 L den er definert som døgnmiddel. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 dba lavere. Den strengeste grenseverdien legges til grunn når impulslyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. L evening er A-veiet ekvivalentnivå for 4 timers kveldsperiode fra kl L night er A-veiet ekvivalentnivå for 8 timers nattperiode fra kl L AFmax, er gjennomsnitt av de 5-10 høyeste forekommende støynivåene L AF (Aveid støynivå med Fast respons) fra en industribedrift i nattperioden Med impulslyd menes kortvarige, støtvise lydtrykk med varighet på under 1 sekund og der impulslyden er av typen «highly impulsive sound» som definert i T-1442 kapittel 6. Dersom impulslyd forekommer mer enn 10 hendelser per time er grenseverdien 5 dba lavere enn de grenseverdier som er angitt i tabellen. Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. Støygrensene gjelder ikke for bebyggelse av forannevnte type som blir etablert etter at virksomheten har startet opp. Støy fra sprengninger er unntatt fra bestemmelsene i Sprengninger skal bare skje i tidsrommet mandag til fredag kl Naboer skal være varslet om når sprengninger skal finne sted. I dette tilfellet bør en etter vår mening på dagtid forholde seg til L den =55 dba. Det skyldes at det i løpet av året er meget få dager med hyppige impulsstøyhendelser. På kveldstid bør av samme begrunnelse forholde seg til kravet L evening =50 dba. Drift om natten vil en måtte forholde seg til grensen L night =45 dba. Drift om lørdager og søn-/helligdager skjer kun unntaksvis. Mest vil eventuell drift da være mølla og/eller utkjøring av masser i spesielle perioder/prosjekter. Grenseverdier i forskriften på hhv 50 dba L den og 45 dba L den er da også de samme som kveld og natt. For enheten L den vil støy fra drift om natten tillegges i angivelse av L den 10 db til det faktiske nivå, da det oppleves mer sjenerende enn opplevd støy på dagtid. Støy om kvelden tillegges 5 db av samme årsak, men altså mindre enn for natten. For øvrig vises til støyretningslinjene T-1442 (2012) fra MD for ny virksomhet. Men de vil ikke gjelde her hvor det er eksisterende drift, og de korresponderer dessuten godt med ovennevnte forskrift. Ekstern vegtrafikk har vi vurdert etter grensene for vegtrafikk i T-1442 (2012), dvs L den =55 dba og L 5AF =75 dba. Sistnevnte grenseverdi blir dimensjonerende dersom det var mer enn 5 tunge kjøretøy som besøkte kalkverket om nattet (kl 23-07). Det er ikke situasjonen her, med mindre det er helt ekstraordinære leveranser. 6

7 2.4 Omgivelsene. Uttaket ligger i et landbruksområde med noe spredt bebyggelse. Nærmeste bebyggelse er eiendommen Tjernsrud som ligger like ved innkjøringen til driftsområdet (ca 60m). For øvrig er det noe bebyggelse langs atkomstvegen Holevegen mot Fv111, og langs Holevegen syd for kalkverket. Avstanden til nærmeste hus i syd er ca 200m. En del bygg er etablert etter at kalk- og pukkverksdriften ble etablert. 3. Beregninger. 3.1 Metode. En har benyttet programmet SoundPlan ver.7.1 for beregningene. Programmet benytter digitalt kart som terrengmodell og den foreskrevne Nordiske beregningsmodell. For trafikkstøy er benyttet NovaPoint Støy ver Vi har her dokumentert følgende situasjoner: 1. Døgnutjamnet, vektet støynivå, L den uten boring. 2. Døgnutjamnet, vektet støynivå, Lden med skjermet boring lavt i terrenget. 3. Døgnutjamnet, vektet støynivå, Lden med skjermet boring høyt i terrenget. 4. Drift kveldstid. L evening. 5. Drift om natten. L night. 6. Maksimalnivå natt. 7. Utkjøring av masser lørdager. 8. Vegtrafikkstøy. Bidrag kun fra FV Vegtrafikkstøy. Bidrag kun fra Holevegen 10. Vegtrafikkstøy. Bidrag fra begge. Det er tatt hensyn til at noen kilder er bevegelige. Situasjonen med sprenging skjer såpass få dager i året at de ikke er dokumentert her. Beregningene er gjort med moderat medvind teoretisk i alle retninger, slik at sonekartene gjelder for alle vindretninger. I spesielle værsituasjoner med sterkere medvind eller om sommeren med retningsendringer i høyere luftlag, vil støynivået kunne bli høyere enn her beregnet. Immisjonsmåling. 7

8 Det er også gjort en måling ved nabohuset en tid på dagen da nesten bare mølla i dette husets nærhet var i virksomhet. Dvs ingen hjullastere eller lastebiler. Nivået ble da målt til ca 42 dba. Sett i forhold til de beregnede verdier bekrefter denne målingen den her benyttede modellen. 3.2 Beregningsresultater. Det vises til de respektive støysonekartene som følger vedlagt. Kart nr 1-7 viser støysituasjonen vurdert i forhold til generelle støykrav til produksjon av pukk, grus, sand og singel i forurensningsforskriften kap 30. Områder med grå farge på kartene ligger innen for disse kravene. Kart nr 8-10 viser støy ved vegtrafikk, vurdert i forhold til retningslinjer for arealplanlegging i T Områder med grå farge på kartene ligger innenfor anbefalte grenseverdier. Kart 1. Døgnutjamnet, vektet støynivå, L den, uten boring. I denne situasjonen har ingen naboer støynivå over L den =55 dba. Dette er i tråd med tidligere beregninger av samme situasjon, der en foreslo skjerm ved tipptroen til grovknuseriene. Denne skjermen er nå utført og selve konstruksjonen til tipptroen er også forbedret mht støy. Kart 2. Døgnutjamnet, vektet støynivå, L den med skjermet boring lavt i terrenget. I tidligere beregninger fremkom at en anbefalte å skjerme borerigg når den er i bruk. Dette er nå her forutsatt i beregningene. Støyutbredelsen er nokså lik den uten boring mot øst, bortsett fra at støynivået nede i uttaket er mye høyere. Men støyutbredelsen mot bebyggelsen er nesten uendret. Heller ikke i denne situasjonen får noen naboer støynivå over grenseverdien. Betingelsen er at en ved boreriggen setter opp mobil skjerm eller bygger opp voll som skjermer mot bebyggelsen i øst. Skjermens/vollens høyde må være min 1 m høyere enn den bevegelige borkrona på riggen. Kart 3. Døgnutjamnet, vektet støynivå, L den med skjermet boring høyt i terrenget. 8

9 Støyutbredelsen nå større enn den med boring lavt i terrenget. Men ved tiltak som nevnt for boresituasjonen lavt i terrenget vil en kunne unngå at naboene (i øst og syd) får støynivå over grenseverdien. Støynivået for øvrig vil nå ganske lang ut i terrenget, men i god avstand fra bebyggelsen der. Tiltak ved boresituasjonene. Støysonekartene for boring (lavt og høyt) viser én representativ posisjon for riggen i hvert av tilfellene. Ved boring i andre posisjoner kan støysonene endres. Uansett viser beregningene at det vil være behov for at riggen skjermes. Å skjerme 6-7 dba er fullt mulig vha å bygge voller rundt den, eller ved transportable skjermer. (Noen gjør det vha store lemmer på lastebiltilhengere). Kart 4. Drift kveldstid. Kl L evening. Om kvelden er grenseverdiene L evening =50 dba. Støysonekartet viser at nærmeste nabobygg, som i utgangspunktet ligger mest utsatt til, får støynivå lavere denne grenseverdien. Kart 5. Drift om natten. Kl L night. Driften om natten omfatter drift av mølla. Grenseverdien er L night =45 dba. Støysonekartet viser ingen overskridelse. Kart 6. Maksimalnivå. Natt kl L 5AF. Det er også i dette tilfellet driften av mølla som definerer maksimalsituasjonen. Grenseverdi L maks =60 dba. Det er ingen kilder i dette tidsrommet som har utpreget høye støynivå utover jevn drift. Støysonekartet her viser derfor at ingen boliger får støynivå over grenseverdien. Kart 7. Utkjøring av masser på lørdager. Det er beregnet støysonekart for utkjøring av masser på lørdager, da Forskriften har egen grenseverdi for dette (L den =50 dba). Utkjøring vil kunne skje i tidsrommet kl Sonekartet er basert på en lørdag med relativt mye utkjøring (3 laster pr time). 9

10 Med disse forutsetninger vil en holde seg innenfor nevnte grenseverdi. Mht virkningen av ren kun lastebiltrafikk vises til sonekartene for dette. Se pkt 8 ovenfor og tilhørende støysonekart. Kart Vegtrafikkstøy. Bidrag kun fra hhv FV111 (nr.8), Holevegen (nr.9) og samlet fra begge (nr.10). En har analysert støybidraget fra Fv111 og Holevegen separat, samt beregnet samlet støynivå fra vegene. For støybidrag kun fra FV111 (kart nr.7) viser sonekart at et hus langs Holevegen nærmest Fv111 ligger i gul sone. (Da er støy fra Holevegen altså ikke med). Støysonekartet kun fra trafikken i Holevegen (8) viser at sonen for 55 dba L den knapt er bredere enn selve vegen. Ingen naboer har derfor et støynivå over retningslinjenes krav til vegtrafikkstøy som følge av kun støy fra denne. Sonekart med støybidrag fra begge vegene (9) viser ikke store endringer fra hver av kartene for de enkelte vegene. Ved krysset mellom de to blir støynivået litt høyere, men da støybidraget fra fylkesvegen er markant mye høyere enn fra Holevegen, blir summen nesten ikke større enn for Fylkesvegen alene (pga at db summeres logaritmisk). Pga ovenstående vil heller ikke sum støy fra industrivirksomheten og vegtrafikken overstige retningslinjene, selv om en skulle sette krav til 3 db strengere grenseverdi. Konklusjon. Om kalkverket får endret gjeldende utslippstillatelse til å gjelde grenseverdiene etter Forskrift til forurensningsloven, så innfris disse kravene ved både dagens drift, og fremtidens utvidelse i alle bedriftens produksjonsfaser, enkeltvis og samlet. Dette pga av at skjermingstiltak og voll er bygget ved tipptroa og sekundærknuseverket, og all boring skal skje med skjerming av boreriggen. Innfrielse av grenseverdiene i forurensningsforskriftens kap. 30. tilfredsstiller også støykravene i støyretningslinjene T-1442 (2012). 10

11 VEDLEGG. Kart: 1. Døgnutjamnet, vektet støynivå, L den uten boring. 2. Døgnutjamnet, vektet støynivå, Lden med skjermet boring lavt i terrenget. 3. Døgnutjamnet, vektet støynivå, Lden med skjermet boring høyt i terrenget. 4. Drift kveldstid. L evening. 5. Drift om natten. L night. 6. Maksimalnivå natt. 7. Utkjøring lørdag 8. Vegtrafikkstøy. Bidrag kun fra FV Vegtrafikkstøy. Bidrag kun fra Holevegen 10. Vegtrafikkstøy. Bidrag fra begge. 11

12 Emisjonsdata. 12