MØTEINNKALLING. Utval: Eldrerådet Møtestad: Herøy helse og omsorgssenter Herøy omsorgssenter Dato: Tid: 10:00

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utval: Eldrerådet Møtestad: Herøy helse og omsorgssenter Herøy omsorgssenter Dato: Tid: 10:00 Melding om forfall til tlf Forfall til møter i kommunale organer skal vere gyldig i hht. Lov om kommuner og fylkeskommuner 40, nr. 1. Varamedlemer som får tilsendt sakliste, skal ikkje møte utan nærare innkalling. Dersom du ønskjer din habilitet vurdert i ei sak, må du melde skriftleg frå til politisk sekretariat om dette i god tid før møtet (Forvaltningslova 8, 3. ledd). Fosnavåg, Terje Krogset Nestleiar

2 SAKLISTE: Saksnr PS 11/16 PS 12/16 PS 13/16 PS 14/16 PS 15/16 Innhold Godkjenning av innkalling og sakliste Protokoll frå førre møte. Utkast til alkoholpolitisk handlingsplan Utviding Flusund Gravplass Sjukeheimsområdet - Framtidig arrondering Referatsaker RS 3/16 K-sak 44/16. Kommunedelplan for Herøy - Bustadpolitikk Eigengodkjenning av plan Orientering/drøfting: Informasjonsskriv om brukarutval. Gjennomgang av forslag Uformell samtale om muligheiter for samarbeid. Besøk av leiar på Frivilligsentralen kl Årsmelding 2015 frå pleie- og omsorgsleiar Status på framdrift gul avdeling ved prosjektleiar Trond Sellereite Kommunekompasset

3

4 PS11/16Godkjenningavinnkallingogsakliste PS12/16Protokollfråførremøte.

5 Servicetorget SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: WM Arkivsaknr: 2016/381 Arkiv: U60 Utvalsaksnr Utval Møtedato 13/16 Eldrerådet Komite for næring, kultur og idrett Komite for Helse og omsorg UTKAST TIL ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN Tilråding: Planen er teken til vitande. Det er ikkje merknader til planen. Særutskrift: Servicetorget

6 Vedlegg: Vedlegg 1 Alkoholpolitisk plan - utkast.docx Saksopplysningar: Kommunen skal ha ein alkoholpolitisk handlingsplan (alkohollova 1-7 d). Planen skal sette rammer for dei sal- og skjenkeløyva som vert tildelt i kommunen. Formålet med planen er å regulere omsetting av alkohol, slik at ein i størst mogleg grad avgrensar samfunnsmessige og individuelle skadar som alkoholbruk kan medføre, derimellom avgrense forbruk av alkoholhaldige drikkevarer i lokalsamfunnet. Det er gjort endringar i lovverket. Endringane er blant anna planperioden som no vert gjeldande frå september september I tillegg er det no nasjonalt prikkbelastningsystem for brot på lovverket. Endringane i lovverket er innarbeida i planen. Utkast til ny plan er eit interkommunalt samarbeid i 7-stjerna der det er lagt vekt på lik skjenketid, like konseptavgrensingar, gebyr, m.m For Herøy kommune vil dette verte ein innskrenking av skjenketidene i forhold til tidlegare. Før planen går til politisk behandling i formannskap og kommunestyre ønskjer ein planen ut til høyring. Utkast til ny plan er: Sendt sal- og skjenkestadane i kommunen Sendt politiet Sendt avdeling for barn, familie og helse lagt på kommunen si nettside og lagt fram for o ungdomsrådet, o eldrerådet, o komite for helse og omsorg, o komite for næring, kultur og idrett Vurdering og konklusjon: (skal slettast om saka ikkje har konsekvensar for.) Konsekvensar for folkehelse: Formålet med alkohollova er å avgrense i størst mogleg grad dei samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan medføre. Planen er eit viktig verktøy for Side 2 av 3

7 å sette rammer for tildeling av løyve og nå lova sine mål. I tillegg vil lik plan i dei ulike kommunane gi like rammevilkår for næringa. Konsekvensar for beredskap: Ingen Konsekvensar for drift: Ingen Fosnavåg, Olaus-Jon Kopperstad Rådmann Wenche Moltu Avd.leiar Sakshandsamar: Wenche Moltu Side 3 av 3

8 ALKOHOLPOLITISK HANDLINGSPLAN Høyringsfrist :

9 1 Formål løyvepolitikk Kommunen skal regulere omsetting av alkohol, slik at ein i størst mogleg grad avgrensar samfunnsmessige og individuelle skadar som alkoholbruk kan medføre, derimellom avgrense forbruk av alkoholhaldige drikkevarer i lokalsamfunnet. Det er særleg tenleg med: Felles retningsliner for sals - og skjenketider av omsyn til mellom anna trafikktryggleik i helgane og like vilkår i bransjen i heile regionen. Felles kontrollorgan, eller at kontrollorgana har felles praksis når det gjeld frekvens av kontrollar. Lik praksis for reaksjonar på brot på alkohollova. Gjere vedtak i samsvar med gjeldande lovverk og gjeldande plan Opplæring av løyvehavarar Løyvepolitikken er også viktig med omsyn til folkehelsa. Dette vil særleg gjelde kommunen sin politikk med omsyn til skjenketider og tilgjenge til alkohol. Kommunen må elles legge til rette for rusfrie soner. 2. Handsaming av søknader om sals- og skjenkeløyve Kommunen er ansvarleg for den utøvande løyvepolitikken, og for kontroll av sals- og skjenkestadar etter den alkohollovgjevinga som til ei kvar tid gjeld. Løyveperioden er inntil 4 år og skal kan vare til 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Dette gjer at: 1. Gjeldande løyve vert vidareført til Nye løyve etter gjeldande plan vert for perioden Vedtak vert gjort etter reglane i alkohollova med forskrifter, forvaltningslova og delegasjonsreglementet i kommunen. Sakshandsamarane i samarbeidskommunane skal ha jamlege samarbeidsmøte for å drøfte/samordne ulike problemstillingar i høve dette. 3. Gruppeinndeling alkoholhaldig drikk Alkoholfri drikk Under 0,7 % Alkoholsvak drikk 0,7%- 2,5 % Gruppe 1 Over 2,5 % - høgast 4,7% Gruppe 2 Over 4,7 % - høgast 22 % Gruppe 3 Over 22 % - høgast 60 % 2

10 4. Tildeling av alminneleg skjenkeløyve Kommunen ser det ikkje som tenleg å sette tak for talet på skjenkeløyve. Kommunen tildeler løyve etter lov- og planverk. 4.1 Konsept Det vert ikkje gitt alminneleg løyve: Frisørsalongar/hudpleiesalongar/butikkar og liknanda konsept Arrangement som er retta imot barn og unge Undervisningsbygg Mosjon- og Idrettsarenaer Konditori Galleri og utstillingar Kulturbygg- og grendehus Campingsplasser Soner som elles vert rekna som rusfrie Bensinstasjonar Kioskar Arenaer som elles vert rekna som rusfrie Det skal førast ein restrektiv line til nye konsept. 4.2 Skjenketider alminneleg skjenkeløyve Normal skjenketid: varegruppe 1 og 2 skal vere avgrensa til mellom kl og kl søndag torsdag, og mellom kl og kl fredag og laurdag. varegruppe 3 skal vere avgrensa til mellom kl og kl alle dagar. Driftskonseptet hotell kan få skjenketid for varegruppe 1 og 2 frå kl Det er generell utvida skjenketid til kl for romjula (2. Juledag 1. Nyttårsdag) og påskeveka (frå måndag etter Palmesøndag til 2. Påskedag). Skjenketida for uteareal er avgrensa til kl alle dagar. Skjenketida kan i einskilde høve utvidast etter søknad. For skjenkestadar som er lokalisert utanfor tettstadsområde og på stadar der naboar ikkje vert sjenert, kan skjenketida setjast lik skjenketida innandørs. Det kan gjevast skjenkeløyve for varegruppe 3 på uteareal. Konsum av utskjenka alkoholhaldig drikke må opphøyre seinast 30 minutt etter at skjenketida har gått ut, dette gjeld ikkje uteareal der alkohol må takast med inn i skjenkelokalet 4.3 Vilkår for å få skjenkeløyve Kommunen kan sette vilkår for løyva i tillegg til dei krav lovverket krev. Det vert vurdert å sette eit eller fleire vilkår for løyve. 3

11 Desse er: Skjenkestaden skal delta på første mulige kurs, ansvarleg vertskap, så lenge kommunen tilbyr dette. Dette gjeld minimum styrar og stedfortredar. Ved skifte (styrar og stedfortredar) gjeld same vilkåret. Internkontrollrutiner skal innleverast til kommunen seinast 1 mnd etter vedtak er gjort Politiet kan krevje ordensvakter. Når dette vert gjort vert dette stilt som vilkår for løyvet. 5. Alminneleg løyve ved einskildhøve. Desse løyva vert tildelt einskildarrangement i inntil 5 dg. Konsept det ikkje vert gitt løyve til: Arrangement som er retta imot barn og unge Undervisningsbygg Campingsplasser Soner som elles vert rekna som rusfrie som symjehallar, skisenter, ungdomsklubber og idrettsarenar i samband med idrettsarrangement Bensinstasjonar/gatekjøkken/kioskar og liknade konsept 5.1 Skjenketider einskildhøve Normal skjenketid vert som for alminneleg løyve (jf 4.2), men løyve for varegruppe 3 vert kun gitt til arrangement retta imot matservering. 5.2 Vilkår Kommunen kan sette vilkår ved arrangement og normalt vil dette vere knytt til vakthald under arrangement,løyve til bruk av bygg/areal og tryggleik. 6. Ambulerande skjenkeløyve Det kan gjevast ambulerande løyve for skjenking til deltakarar i slutta lag. Med slutta lag meiner ein at det allereie før skjenkinga startar er danna ein slutta krets av personar som er samla for eit bestemt formål i eit bestemt lokale. Eit slikt løyve kan omfatte øl, vin og brennevin. Skjenketider for ambulerande løyve vert som for ordinære løyve, Jfr. pnkt Tildeling av salsløyve Det vert ikkje sett tak på salsløyve i kommunen. Løyve kan verte gitt til daglegvarebutikkar og gjeld varegruppe 1. 4

12 7.1. Salstider Kvardagar kl og kl Laurdag og dagar før heilagdagar kl og kl Alkoholhaldige varer skal vere betalte innan salstida. Butikkane som sel alkohol skal ha sperre i kassa. 7.2 Vilkår salsløyve Kommunen kan sette vilkår for løyva i tillegg til dei krav lovverket krev. Det vert vurdert å sette eit eller fleire vilkår for løyve. Desse er: Salstadane skal delta på første mulige kurs, ansvarleg sal, så lenge kommunen tilbyr dette. Dette gjeld minimum styrar og stedfortredar. Ved skifte (styrar og stedfortredar) gjeld same vilkåret. Internkontrollrutiner skal innleverast til kommunen seinast 1 mnd etter vedtak er gjort 8. Kontroll med sals- og skjenkestader Skjenkekontrollen skal kontrollere løyve gitt av kommunen; både alminnelege skjenkeløyve, ambulerande løyve, løyve for einskildhøve og salsløyva. Den kommunale kontrollplikta omfattar ikkje A/S Vinmonopolet sine utsal eller løyve til engrossal. Kontrollane skal til ei kvar tid gjennomførast i samsvar med kravspesifikasjon og eventuelle pålegg gitt av kommunen. Kontrollane skal utførast i nært samarbeid med kontaktpersonen i kvar kommune. Talet på kontrollar for sals- og skjenkekontrollar skal vere i samsvar med forskrifta, 9.7. Kontrollplan skjenkestadane: 2/3 av kontrollane skal skje fredag og laurdag frå kl og fram til stengetid. Halvparten av desse skal skje ved skjenkestaden si stengetid. Det skal berre førast kontroll med 2 skjenkestadar pr. kveld i kommunen. Kontrollane skal vere jamt fordelt utover året. Kontrollplan salsstadane: Kontrollen bør skje i slutten av salstida og då primært torsdag, fredag og laurdag. Maks kontroll er 3 butikkar pr. kontrolldag. Kontrollane skal vere jamt fordelt utover året. 5

13 8.2 Reaksjonar på brot på alkohollova Det er kome nasjonale retningsliner for brot på alkohollova som vert nytta ved brot. Jf vedlegg. 9.Sals- og skjenkegebyr Sal og skjenkegebyra i kommunen følgjer til ein kvar tid satsar satt i forskrift til alkohollova. Sakhandsamingsgebyr ved søknad om alminneleg løyve til einskildarrangement vert sett til kr. 1000,-. 6

14 Vedlegg: Reaksjonar ved brot på alkohollova Prikkar Regelbrot Sal og skjenking til mindreårige Brot på bistandsplikta 8 Brot på kravet om forsvarleg drift Hindring av kontroll Sal og skjenking til openbart påvirka person Brot på på reglane om sals- og skjenketid 4 Skjenking av alkoholhaldig drikk over 22 volumprosent til person mellom 18 og 20 år Brot på alderskrav for den som sel eller skjenkar alkoholhaldig drikk Openbart påvirka person i lokalet Manglar ved internkontrollsystemet Konsum av medbrakt alkohol 2 Gjestar tek med alkohol ut av skjenkearealet Manglende levering av omsetningsoppgåve og betaling av gebyr Brot på reglar om styrar og stadfortredar Brot på reklameforbodet Diverse mindre brudd som: Brot på reglane om alkoholfrie alternativ 1 Brot på reglane om plassering av alkoholhaldig drikk på salsstad Brot på reglane om skjenkemengd for brennevin Brot på vilkår sett i vedtaket om løyve m.m. 7

15 Dersom løyvehavar vert tildelt til saman 12 prikkar i løpet av ein periode på to år, skal løyvet inndragast i 1 veke. Dersom det i løpet av toårsperioden vert tildelt fleire enn 12 prikkar, skal lengda på inndraginga aukast tilsvarande. Tidspunktet for første regelbrotet skal leggast til grunn for utrekning av toårsperioden. Toårsperioden gjeld uavhengig av om løyvet er fornya i løpet av perioden. Ved overdraging av verksemd startar ny periode på overdragingstidspunktet. Likearta brot avdekt ved same kontroll skal vurderast som eitt einskilt brot. 8

16 Dokumentsenter og politisk sekretariat SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: HS Arkivsaknr: 2016/476 Arkiv: D41 Utvalsaksnr Utval Møtedato 14/16 Eldrerådet UTVIDING FLUSUND GRAVPLASS Tilråding: Særutskrift:

17 Vedlegg: Saksopplysningar Kart over Flusund gravplass datert Kart over området datert Utsnitt av kommuneplanen i mål datert Saksopplysningar: Fosnavåg, Olaus-Jon Kopperstad Rådmann Sakshandsamar: Hilde Bringsvor Skinnes Side 2 av 2

18

19

20

21

22 Dokumentsenter og politisk sekretariat SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: HS Arkivsaknr: 2016/477 Arkiv: J44 Utvalsaksnr Utval Møtedato 15/16 Eldrerådet SJUKEHEIMSOMRÅDET - FRAMTIDIG ARRONDERING Tilråding: Særutskrift:

23 Vedlegg: Saksopplysning Oversiktskart over området Utsnitt av reguleringsplanen Saksopplysningar: Fosnavåg, Olaus-Jon Kopperstad Rådmann Sakshandsamar: Hilde Bringsvor Skinnes Side 2 av 2

24

25

26

27 Referatsaker

28 Referatsaker

29 Dokumentsenter og politisk sekretariat Fylkesmannen i Møre og Romsdal Saksnr Arkiv Dykkar ref Avd /sakshandsamar Dato 2013/442 L71 DOK / BRB K-SAK 44/16. KOMMUNEDELPLAN FOR HERØY - BUSTADPOLITIKK EIGENGODKJENNING AV PLAN Vedlagt fylgjer K-sak 44/16. Kommunestyret gjorde i møte slikt vedtak i saka: Kommunestyret vedtek i medhald av plan- og bygningslova å eigengodkjenne Kommunedelplan for Herøy bustadpolitikk , sist revidert Herøy kommune ber om at planen vert supplert med berekningstal for sannsynleg busetting av flyktningar dei næraste åra og planar for bustadbehov i den samanheng. Med helsing Brit Berge e.f Kopi: Møre og Romsdal fylke Husbanken Barnerepresentanten i Herøy Eldrerådet i Herøy Ungdomsrådet Råd for menneske med nedsett funksjonsevne

30 Utviklingsavdelinga SAKSPROTOKOLL Sakshandsamar: OMR Arkivsaknr: 2013/442 Arkiv: L71 Utvalsaksnr Utval Møtedato 48/16 Formannskapet /16 Komite for Helse og omsorg /16 Kommunestyret KOMMUNEDELPLAN FOR HERØY - BUSTADPOLITIKK EIGENGODKJENNING AV PLAN Tilråding: Kommunestyret vedtek i medhald av plan- og bygningslova å eigengodkjenne Kommunedelplan for Herøy bustadpolitikk , sist revidert Møtebehandling : Eigedomsleiar Robert Myklebust møtte og orienterte. Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Tilråding i Komite for Helse og omsorg Kommunestyret vedtek i medhald av plan- og bygningslova å eigengodkjenne Kommunedelplan for Herøy bustadpolitikk , sist revidert Møtebehandling: Eigedomsleiaren møtte og orienterte. Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken.

31 Tilråding i Formannskapet Kommunestyret vedtek i medhald av plan- og bygningslova å eigengodkjenne Kommunedelplan for Herøy bustadpolitikk , sist revidert Møtebehandling: Møtebehandling i komite for helse og omsorg vart delt ut i møte. Arbeiderpartiet heldt gruppemøte. Arbeidarpartiet kom med slikt framlegg til tillegg til tilrådinga: Nytt pkt. 2: Herøy kommune ber om at planen vert supplert med berekningstal for sannsynleg busetting av flyktningar dei næraste åra og planar for bustadbehov i den samanheng. Rådmannen si tilråding med framlegget frå Arbeidarpartiet vart vedteke mot 7 røyster Vedtak i Kommunestyret Kommunestyret vedtek i medhald av plan- og bygningslova å eigengodkjenne Kommunedelplan for Herøy bustadpolitikk , sist revidert Herøy kommune ber om at planen vert supplert med berekningstal for sannsynleg busetting av flyktningar dei næraste åra og planar for bustadbehov i den samanheng. Særutskrift: Møre og Romsdal fylkeskommune, Postboks 2500, 6404 MOLDE Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Postboks 2520, 6404 MOLDE Husbanken Postboks 1404, 8002 BODØ Barnerepresentanten i Herøy her Eldrerådet i Herøy her Ungdomsrådet i Herøy her Råd for menneske med nedsett funksjonsevne her

32 Vedlegg: 1 Kommunedelplan for Herøy - Bustadpolitikk Saksopplysningar: Planprosess for kommunedelplan for bustadpolitisk arbeid: Utvalssak Utval m.m Emne Dato 54/13 Kommunestyret Vedtak om oppstart med planprogram Høyring av planprogram: /14 Formannskapet Stadfesting av planprogram /15 Formannskapet Vedtak om offentleg ettersyn /15 Komite for helse og omsorg Uttale til plan før offentleg ettersyn Høyring av kommunedelplan i perioden: Komite for helse Uttale til plan og innstilling og omsorg Formannskap Uttale til plan og innstilling Kommunestyret Eigengodkjenning av kommunedelplan I høyringsperioden har det kome inn to fråsegner: Fylkesmannen i Møre og Romsdal datert har ingen merknadar til planen. Møre og Romsdal fylkeskommune datert har ingen merknadar til planen. Utdrag frå kommunedelplanen: Føremål og organisering Planen gjeld bustadpolitiske spørsmål generelt og bustadsosiale spørsmål spesielt og fastset fylgjande hovudmålsetjing for bustadpolitikken: Alle skal ha ein god og trygg stad å bu Eigedomsavdelinga har leia planarbeidet i samarbeid med ei arbeidsgruppe, referansegruppe og styringsgruppe. Arbeidsgruppa er samansett av representantar frå pleie- og omsorgsavdelinga, bu- og habiliteringsavdelinga, NAV Herøy, barn, familie og helseavdelinga og eigedomsavdelinga samt dei politiske representantane Ole Brubakk (KRF) og Fred Hansen (H). Rådmannen si leiargruppe har vore referansegruppe for planarbeidet. Helse- og omsorgskomiteen har vore styringsgruppe. Kommunale utleigebustadar Kommunen har 140 utleigebustadar. Samtlege er reservert vanskelegstilte grupper av ulik grad. Av desse bueiningane er 34 kategorisert som gjennomgangsbustadar medan 106 bueiningar er kategorisert som omsorgsbustadar. Gjennomgangsbustadar skal vere eit mellombels butilbod for vanskelegstilte som ikkje klarer å skaffe seg bustad sjølv. Leigetida er i utgangspunktet tidsavgrensa til 3 år. Omsorgsbustadar er eit permanent butilbod til vanskelegstilte personar som ikkje kvalifiserar til institusjonsbasert omsorg.

33 Herøy kommune har færre bustadar til utleige enn nabokommunane. Mange av bustadane er også i dårleg teknisk stand, uhensiktsmessig store og tidvis ueigna for den aktuelle brukergruppa. Bustadane er lokalisert til Bergsøy, Frøystad og Tjørvåg og ikkje nødvendigvis optimalt plassert i forhold til offentleg transport og tenestetilbodet. Behovet for nye bustadar er primært knytta til gjennomgangsbustadar for brukergrupper under barn-, familie- og helseavdelinga. Avdelinga melder eit behov for fleire og mindre bueiningar med sentrumsnær plassering. Pleie- og omsorgsavdelinga og bu- og habiliteringsavdelinga har ikkje meldt behov for fleire bustadar i planperioda. Samanfatning og konklusjon Herøy kommune har i dag 140 utleigebustadar rundt i kommunen. Mange av desse er ikkje tilpassa dagens brukarar og ein ser det derfor som føremålsteneleg å selje seg ut av fleire av desse og reinvestere midlane i nye og meir tilpassa bustadar. Gjennom planarbeidet har ein kome til at kommunen kan selje 30 bueiningar og bruke midlane til å reinvestere i 18 nye einingar. Det er føreset at kommunen sel bustadane til dei som bur der i dag for å såleis ikkje forverre forholdet mellom behov for bustadar og tilgjengelege bustadar. Dei bustadsosiale verkemiddela Forvaltninga av utleigebustadane er prega av langvarig og statisk eigarskap og tilsvarande utleige til leigetakarar på kort eller lang sikt. Likeins gjeld for andre økonomiske virkemiddel, som startlån, tilskot til etablering og/eller tilpassing og butilskot. Det er rom for å hente ut synergieffektar gjennom betre og meir samordna forvaltning av virkemiddela, mellom anna auka gjennomstrøyming i gjennomgangsbustadane. Kommunen må vurdere behovet for fleire utleigebustadar, kva type bustad dette skal vere og kven som skal ha prioritet ved tildeling. I framtida kan det i større grad vere aktuelt å tilby utleigebustadar til unge nyetablerarar. Då bør også ulike modellar for utleige vurderast, mellom anna leige til eige-modellar. Konklusjon Kommunens butilbod er avgrensa til bustadsosiale grupper. Kommunen bør vurdere å utvide butilbodet til å omfatte også unge nyetablerar og arbeidsinnvandrarar. Kommunens strategi for utbygging av kommunalt butilbod må ta omsyn til fylgjande spørsmål: 1. Kva brukergrupper skal kommunale bustadar nyttast til? 2. Korleis skal kommunen forvalte utleigebustadane? 3. I kva grad skal ulike brukergrupper samlokaliserast? 4. I kva grad skal butilbod sjåast i samanheng med dagtilbod og tenestetilbod? 5. I kva grad skal ulike brukergrupper integrerast i eksisterande bumiljø? 6. I kva grad kan butilbod løysast gjennom samarbeid med private aktørar? I utgangspunktet vil verken privatpersonar eller foretak gjennomføre bustadpolitikken med mindre privatøkonomiske vurderingar tilseier dette. Kommunen har difor

34 primæransvaret for bustadpolitikken. Samstundes har næringslivet fokus på sitt samfunnsansvar for den vidare utviklinga av Herøy kommune som bu- og arbeidsmarknad. Kommunen bør difor i planperioden vurdere vidare utvikling av bustadpolitikken i samarbeid med dei private aktørane på bustadmarknaden og med utgangspunkt i ei meir aktiv forvaltning av utleigebustadane som bustadpolitisk ressurs. Til dømes kan sal av utleigebustadar frigjere kapital til reinvestering i nye og meir tilpassa bustadar for dei brukargrupper kommunen vel å prioritere. Investeringane kan gjennomførast i kommunal regi eller i samarbeid med dei private aktørane, til dømes gjennom eit felles investeringsselskap med mandat til å auke tilgangen på utleigebustadar og sikre bukvalitet og bulyst i utvalgte satsingsområde av kommunen. Strategi Fylgjande strategi ligg til grunn for arbeidet for å nå hovudmålsetjinga: 1. Herøy kommune sin bustadpolitikk skal vere heilskapleg og nyskapande og gjennomførast i samarbeid med næringslivet. Det bustadsosiale arbeidet skal vere ein integrert del av bustadpolitikken. 2. Herøy kommune skal gjennom kommuneplanens arealdel og ulike reguleringsplanar legge til rette for bustadbygging i alle bygdelag. 3. Herøy kommune skal som byggesaksmyndigheit og planmynde sikre bukvalitet for alle og heilskapleg samfunnsutvikling. 4. Herøy kommune skal som tilretteleggar, koordinator og utbyggar vurdere ulike former for samarbeid med grunneigarar og utbyggarar for å sikre realiseringa av planlagde prosjekt. 5. Herøy kommune skal gjennom planarbeid og samarbeid om utbygging, særleg arbeide for ei bærekraftig vidareutvikling av Fosnavåg sentrum. 6. Kommunale bustadtomter skal selgast til marknadsverdi, alternativt til redusert marknadspris og utbyggingsvilkår som bidreg til auka bukvalitet og attraktivitet. 7. Kommunale bustader skal vere eit mellombels tilbod og kombinerast med bustadsosiale tenester som medverkar til at einskildmennesket tek ansvar for eige liv. 8. Herøy kommune skal selge utleigebustadar til leigetakarane til takst og reinvestere eventuell salsgevinst i nye byggeprosjekt for å sikre vidareutviklinga av bustadmassen, herunder auka tilgang på kommunale utleigebustadar. Handlingsplan 1 Organisatoriske tiltak Ansvar Oppstart/år 1.1 Retningsliner for tildeling av kommunal bustad EIG, PO, 2016

35 BuHad, BFH 1.2 Revisjon av standardkontrakt for kommunal utleigebustadar EIG Revisjon av retningsliner for tildeling av startlån EIG Revisjon av retningsliner for tildeling av tilskot EIG 2016 til tilpasning og etablering 1.5 Utarbeiding av buopplæringspakke for EIG, PO, 2016 kommunale leigetakarar BuHab, BFH 1.6 Samarbeidsavtale mellom eigedomsavdleinga EIG, PO, 2016 og dei tildelande einingane om tildeling av bustad, organisatorisk oppfylgjing og økonomisk virkemiddelbruk BuHab, BFH 1.7 Utarbeiding av prinsippmodell for utbygging av kommunalt og privat butilbod EIG, UTV Særleg om sal av eigedom Ansvar Oppstart/år 2.1 Sal av 1 bueining i Eggesbøvegen 53 A EIG Sal av 4 bueiningar i Storenesvegen EIG Sal av 2 bueiningar i Solbergvegen 2-4 EIG Sal av 2 bueiningar i Solbergvegen 6-8 EIG Sal av 2 bueiningar i Trolldalsvegen EIG Sal av 2 bueiningar i Trolldalsvegen EIG Sal av 12 bueiningar i Holmsild gata 16 EIG Sal av 3 bueiningar i Igesundvegen 21 EIG Kommunale byggeprosjekt Ansvar Oppstart/år 3.1 Buholmlinja 20-6 bueiningar EIG Eggesbøvegen 20-6 bueiningar EIG Tjørvågvegen bueiningar EIG 2018 Vurdering og konklusjon: Kommunedelplan for Herøy bustadpolitikk gir ei oversikt over status for bustadsituasjonen i kommunen i dag med forslag til tiltak. Planen skal no godkjennast og den vil vere politisk bindande og vere eit styringsverktøy for dei avdelingane som vert berørt av planen. Særleg gjeld dette Eigedomsavdelinga som vil nytte dette verktøyet i forhold til drift og planlagde investeringstiltak. Vedtak av kommunedelplanen gir eit mandat til administrasjonen om å realisere tiltak i handlingsplanen på best mogleg vis. Når det gjeld sal av dei ulike bueiningane må dette sjåast i samanheng med strategi for vidare utbygging av kommunalt butilbod og sal skal fortrinnsvis tilbydast til eksisterande leigetakarar. Konsekvensar for folkehelse: Planen kan ha positive konsekvensar for folkehelsa på individnivå. Planen kan gjere det enklare for dei som er aktuelle for ein kommunal bustad å få tilbod om dette. Det vil også vere positivt for den einskilde som går frå å leige kommunal bustad til å eige sin eigen bustad. Konsekvensar for drift:

36 Planen kan ha positive konsekvensar for drift av kommunale bustadar då planen legg opp til å selje bustadar som krev mykje vedlikehald og reinvesterar midlane i nye leiligheiter som ikkje krev like mykje vedlikehald Rådmannen rår derfor til at kommunestyret vedtek i medhald av plan- og bygningslova å eigengodkjenne Kommunedelplan for Herøy bustadpolitikk Fosnavåg, Olaus-Jon Kopperstad Rådmann Jarl Martin Møller Avd.leiar Sakshandsamar: Ole Magne Rotevatn