<Instruks> FAGLIG BEREDSKAPSPLAN-DYREHELSE Newcastle disease

Transkript

1 <Instruks> FAGLIG BEREDSKAPSPLAN-DYREHELSE Newcastle disease Innhold 1. Formål 2. Virkeområde 3. Regelverk 4. Definisjoner 5. Overvåkning og forebyggende tiltak 6. Varslingsrutiner 7. Mistanke om Newcastle disease 8. Tiltak ved påvist tilfelle av Newcastle disease 9. Etablering av soner 10. Tiltak i sonene 11. Tiltak- brevduer og andre fugler i fangenskap 12. Newcastle disease på slakterier, grensekontrollstasjoner og transportmidler 13.Prinsipiell oppgavefordeling 14.Tilbaketrekking av rugeegg, fjørfe og fjørfeprodukter 15.Vaksinasjon 16.Rutiner og praktisk gjennomføring 17.Avliving, sanering og destruksjon 18.Beskyttelse av personell 19.Kommunikasjon 20.Samhandling med andre offentlige etater 21.Vedlegg 1 Formål Formålet med denne planen er å gi en samlet oversikt over de faglige, forvaltningsmessige og administrative rammer som ligger til grunn for arbeidet med å forebygge og bekjempe utbrudd av Newcastle disease (ND) i Norge. Målgruppen for planen er Mattilsynets personell som på ulike måter vil bli involvert i arbeidet. Planen er å oppfatte som en instruks til Det sentrale, Det regionale og Det lokale Mattilsynet, men vil også gjelde for personell som utfører oppdrag for Mattilsynet. Handlingsplanen gjelder i alle situasjoner der ND-smitte mistenkes eller er påvist hos fjørfe. Det overordnede målet med handlingsplanen er å bidra til å: Bekjempe evt. utbrudd av ND hos fjørfe på en sikker og effektiv måte Hindre overføring av ND-smitte mellom fjørfe / andre fugler i fangenskap Informasjon om ND er gitt i vedlegg 1 kapittel 21 2 Virkeområde Planen gjelder for alle 3 forvaltningsnivåer i Mattilsynet og for personell som utfører oppdrag for Mattilsynet. Side 1 av 21

2 Den faglige beredskapsplanen gjelder i alle situasjoner der Newcastle disease-smitte mistenkes. Mattilsynets organisering og rutiner i en krisesituasjon er beskrevet i den administrative beredskapsplanen (ABP) De rutiner som er spesifikke for en situasjon med mistanke om eller påvisning av ND vil gå foran andre generelle rutinebeskrivelser dersom det er motstrid. 3 Regelverk 3.1 EU regelverk Bekjempelse Bekjempelsen av ND baserer seg på Rådsdirektiv 92/66/EØF som er et minimumsdirektiv. Link til direktivet: Gjennom EØS-avtalen er Norge forpliktet til å iverksette beskyttelsesvedtak etter forenklet prosedyre. Handel med dyr Rådets direktiv 90/539/EØF av 15. oktober 1990 om dyrehelsemessige betingelser for samhandel i med fjørfe og rugeegg samt for innførsel fra tredjeland Kommisjonens forordning (EF) Nr. 318/2007 av 23. mars 2007 om dyrehelsemessige betingelser for import av visse fugler samt karantenebetingelser 3.2 Relevant norsk regelverk Blant annet følgende lover og forskrifter kommer til anvendelse: Lover: Lov nr. 124 om Matproduksjon og mattrygghet (matloven) Lov nr. 075 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell Lov nr. 073 om dyrevelferd Forskrifter om overvåkning, rapportering og bekjempelse: Forskrift nr. 732 om bekjempelse av dyresykdommer(bekjempelsesforskriften) Forskrift nr om fortegnelse over sjukdommer som omfattes av matloven Forskrift nr om instrukser for A-, B- og C-sjukdommer (dyresjukdommer) Forskrift nr om sertifisering av fjørfevirksomheter Forskrifter om import Forskrift nr 1616t om samhandel med levende fjørfe og rugeegg i EØS Forskrift nr 507 om forbud mot innførsel av dyr og smitteførende gjenstander Forskrift nr 464 om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av levende pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, bier og humler. Forskrift nr 1135 om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater Forskrift nr 1484 om tilsyn og kontroll ved import og eksport av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall innen EØS, og ved import av levende dyr fra tredjestater. Forskrift nr 199: Instruks til Mattilsynet, Distriktskontorene, vedrørende isolasjon og undersøkelse av dyr Forskrifter om dyrevern: Forskrift nr om hold av høns og kalkun Forskrifter relatert til næringsmidler: Forskrift nr om generelle dyrehelsemessige betingelser for produksjon, bearbeiding, omsetning og import fra tredjeland av næringsmidler av animalsk opprinnelse til konsum. Side 2 av 21

3 Forskrift av 22. desember 2008 nr 1622 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (animaliekontrollforskriften) Forkrifter om avfallshåndtering Forskrift av 7. mai 2008 nr 438 om håndtering av dyrekadaver ved utbrudd av smittsomme dyresjukdommer Forskrift av 27. oktober 2007 nr 1254 om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum Forskrift av 11.oktober 2005 nr 1196 om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv Vaksinasjonsforskriften FOR nr 1310: Forskrift om vaksinasjon av husdyr og vilt 4. Definisjoner (jf. artikkel 2 i ND-direktivet og artikkel 2 i direktiv 90/539/EF Fjørfe: Høns, kalkuner, gjess, ender, rapphøns, vaktler, fasaner, perlehøns og duer Dyreeier: En fysisk eller juridisk person, som eier, holder eller på annen måte har ansvaret for fjørfe eller andre fugler med eller uten vederlag. Dyrehold: Landbruksbygning /eiendom, eller enhver annen bygning/eiendom hvor fjørfe eller andre fugler i fangenskap oppdrettes eller holdes på permanent eller midlertidig basis, unntatt: slakterier, transportmidler, karantener, grensekontrollstasjoner og laboratorier Kontaktdyrehold: Dyrehold hvor ND kan være introdusert som et resultat av lokalisering, persontrafikk, forflytning av fjørfe, andre fugler Diagnosen ND: Stilles av Mattilsynet på bakgrunn av laboratorieundersøkelser som viser intracerebral patogenitetsindeks > 0,7 eller der sekundære og etterfølgende utbrudd viser kliniske symptomer eller patologiske forandringer som er forenlig med diagnosen Utbrudd av ND: Et dyrehold hvor ND er bekreftet av Mattilsynet. Sekundærutbrudd: Utbrudd som ikke har epidemiologisk sammenheng med tidligere utbrudd Rugeegg: Egg lagt av fjørfe for utruging. Daggamle kyllinger: Alt fjørfe som er yngre enn 72 timer. Livkylling: Kylling i oppdrett fram til oppverping. Brevdue: Due som transporteres eller som skal transporteres fra sitt dueslag til et annet for å fly tilbake til sitt opprinnelige dueslag Dueslag: Bygning eller del av bygning innrettet for hold av brevduer Risikosone: Et avgrenset område rundt dyrehold hvor ND er mistenkt eller bekreftet, med en radius på minst 3 kilometer. Observasjonssone: Et avgrenset område rundt dyrehold hvor ND er mistenkt eller bekreftet, med en radius på minst 10 kilometer, som inkluderer risikosonen. Kompetent myndighet: Mattilsynet Offentlig veterinær:veterinær som er utpekt av kompetent myndighet. 5 Overvåking og forebyggende tiltak 5.1 Forebyggende tiltak Side 3 av 21

4 Alle mottakelige importerte dyr skal isoleres og testes ved ankomst, jf isolatinstruksen. Ellers har krav til ND status på fjørfe som importeres en forebyggende funksjon. Link: isolatinstruksen distriktskontorene vedr_rende_isola sjon_og_unders_kelse_av_dyr_80263 samhandelsforskriften : innførselsplakaten : import tredjestater : tilsynsforskriften : Ved endringer i trusselbilde med hensyn til ND vil informasjon om ND bli gitt i egen organisasjon, og opplæring av sentralt personell i diagnostikk og håndtering av sjukdommen i felt vil bli iverksatt; jf. vedlegg VII punkt 7 i ND-direktivet. Videre vil Mattilsynet sammen med næringen og Veterinærinstituttet sørge for økt fokus på smittehygieniske rutiner og generell aktpågivenhet blant produsenter og veterinærer, jf vedlegg VII punkt 7 i ND-direktivet. Spesiell oppmerksomhet skal rettes mot den fare som knytter seg til import av mottakelige dyr. Mattilsynet skal gjennomføre regelmessige kurs for aktuelle veterinærer i egen etat i epidemiologi og diagnostikk på aktuelle alvorlige smittsomme dyresjukdommer inkludert Newcastle disease; jf. vedlegg VII punkt 7 i ND-direktivet Duer Jf. artikkel 9 punkt 2 a) Det er ikke krav om sertifisering og overvåking av slike dyrehold. Det er imidlertid påbudt å vaksinere duer som deltar i konkurranse, utstilling og treningsflyvning mot paramyxovirus. jf. vaksinasjonsforskriften 6 første ledd og artikkel 17 punkt 3 i ND-direktivet Tiltak i regi av næringen Næringen har utarbeidet egen handlingsplan med fokus på: forebyggende helsevern, bevisstgjøring mhp meldeplikt ved smittsom sjukdom, redusere smitterisiko ved å arbeide for geografisk spredning av avlsvirksomheter, øke kompetansen om dyrehelse i alle ledd, bidra til nødvendig beredskap ved smittsom sjukdom i den enkelte besetning og hos varemottaker, smitteverntiltak og hygienerutiner i oppals- og bruksbesetninger i samarbeid med KSL. beredskapsplaner samt varslingsrutiner til bruk i formerings-, oppdretts-og bruksbesetninger i tilfelle akutt sykdom Kontrollutvalget for import av fjørfe (KIF) er næringens interesseorganisasjon og kontaktpunkt mot Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved innførsel.(koorimp) KIF holdes løpende orientert om importer som planlegges og gir råd om kvalitetssikring og sjukdomsforebyggende tiltak. Det er løpende kontakt mellom Mattilsynet og KIF om importsaker Overvåking Alle sertifiserte avls- og formeringsbesetninger overvåkes for ND. Overvåkingsprogrammene skal dokumentere frihet fra sjukdommen og fange opp eventuell smitte så raskt som mulig. Nærmere opplysninger om programmet framgår av Intern instruks- programbeskrivelse - Overvåking og kartleggingsprogrammet Se vedlegg 8 kapittel Samhandel og import av fjørfe Det er i hovedtrekk to regelsett som regulerer handel med fjørfe og rugeegg over landegrensene. Det ene gjelder handel innenfor EØS-området og det andre gjelder import fra godkjente tredjeland (land utenfor EØS-området) eller fra godkjente områder i tredjeland. I forskrift som regulerer innførsel fra tredjeland er det egne vedlegg med lister over godkjente tredjeland/områder. Det er ikke tillatt å importere fjørfe og rugeegg fra andre land/områder. Side 4 av 21

5 Samhandel med duer Alle land vaksinerer duer mot paramyxovirus-1. Av den grunn er det vanskelig å importere uvaksinerte dyr. Det regionale Mattilsynet(regionkontorene) har derfor, inntil videre, valgt å dispensere fra kravet i Forskrift 28. desember 2001 nr om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av fjørfe og rugeegg om negativ testing for ND ved import av duer/brevduer fra EØS-området. Dispensasjonen blir gitt etter søknad i hvert enkelt tilfelle på vilkår av at duene er vaksinert mot ND i løpet av de siste 6 måneder før eksport og ikke senere enn 6 uker før eksport. Videre er det en forutsetning at det blir lagt fram vaksinasjonsattest, at transportkasser og -bur som ikke er til engangsbruk skal reingjøres og desinfiseres før de fylles og etter at de er tømt. Import fra tredjeland Fjørfe som innføres fra EØS-land skal isoleres iht. isolatinstruksen og importerte fjørfe fra tredjeland blir satt i karantene. Nasjonale overvåkingsprogrammer for ILT og ART tilleggsgaranti for salmonella gir hjemmel til å isolere fjørfe fra andre EØS-land som ikke har tilsvarende overvåkingsprogrammer/tilleggsgaranti. Link til samhandelsforskriften som regulerer innførsel av kommersielt fjørfe: html Link til forskrift som regulerer import sv kommersielt fjørfe fra tredjeland: Link til tilsyn og kontrollforskrift som regulerer melding, rapportering og kontrolltiltak ved innførsel: Link til isolatinstruksen: distriktskontorene vedr_rende_isola sjon_og_unders_kelse_av_dyr_80263 Link til MT`s infoside om import av fjørfe(duer): Fjørferegister Jf. artikkel 9 punkt 2 a) i ND-direktivet Alt fjørfehold over 200 dyr skal registreres i et eget register, men systemet er per i dag ikke operativt. Det lokale Mattilsynet har oversikt over bruk med kommersielt fjørfe; jf 8 i Forskrift om hold av fjørfe og kalkun om meldeplikt for hold av fjørfe. 6 Varslingsrutiner Newcastle disease er en meldepliktig A-sjukdom. Enhver som finner grunn til mistanke om alvorlig smittsom sjukdom skal uten opphold melde fra til Mattilsynet, jfr. matloven 6, andre ledd. Dyrehelsepersonell skal avgi de rapportene og meldingene som offentlige dyrehelsemyndigheter bestemmer, jf lov om dyrehelsepersonell, 24. Nærmere bestemmelser om meldeplikt for veterinærer fremgår av forskrift om instrukser for A-, B- og C- sjukdommer Nasjonal rapportering All rapportering foregår i linja og forøvrig i samsvar med ABP. Rapportering/melding til departementer, bransjeorganisasjoner etc. er også beskrevet i ABP instruks for varsling og meldesystemer, se instruks_ Side 5 av 21

6 Første mistanke vil som oftest bli rapportert til det lokale Mattilsynet. Dersom andre ledd i organisasjonen skulle få det første varselet, er dette leddet ansvarlig for å melde fra til de øvrige, både oppover og nedover i organisasjonen. Se instruks for varsling og meldesystemer i ABP. En skisse over varslingsrutiner: Det lokale Mattilsynet Varsler lokale organisasjoner, private og offentlige. Det regionale Mattilsynet Varsler regionale organisasjoner, private og statelige Det sentrale Mattilsynet Varsler relevante departementer og organisasjoner sentralt. Offentliggjør at det foreligger mistanke/ bekreftet utbrudd/påvisning, i samråd med departementet Internasjonal rapportering Mattilsynet HK er ansvarlig for internasjonal rapportering. Prosedyre for internasjonal rapportering er beskrevet i ABP Instruks for varsling og meldesystemer, se instruks_ Skandinavia Allerede før mistanke om ND er offentliggjort skal Chief Veterinary Officer (CVO) i henhold til uformell avtale, varsle CVO ene i de andre skandinaviske land ADNS-systemet; EU-kommisjonen Følgende tilfeller skal innen 24 timer rapporteres elektronisk til EU-kommisjonen: Bekreftede primærutbrudd av ND hos fjørfe og duer og andre fugler i fangenskap Alle prøver fra fjørfe i overvåkingsprogrammet som er positive for ND Bekreftede påvisning av ND ved grensekontrollstasjoner, karantener etc, Sekundærutbrudd skal rapporteres første virkedag hver uke ESA ESA skal informeres om de samme hendelser. Meldinger må sendes manuelt. Samme informasjon som sendes via ADNS-systemet skal sendes ESA separat OIE Primærutbrudd av ND skal rapporteres til OIE innen 24 timer. Rapporteringen skal være elektronisk eller per faks. Det skal gis ukentlig oppfølging. 7 Mistanke om Newcastle disease 7.1 Grunnlag for mistanke Forekomst av kliniske symptomer på eller patoanatomiske forandringer som er forenlig med diagnosen sammenholdt med et sett av epidemiologiske data som gjør forekomst av sjukdommen sannsynlig; jf. NDdirektivet artikkel Generelt Jf 17 bekjempelsesforskriften Eier skal, inntil det lokale Mattilsyn er ankommet dyreholdet, muntlig pålegges å iverksette tiltak for å hindre smittespredning, jf også Matlovens 19. Dyrene skal om mulig holdes inne i sine respektive oppholdsrom eller i andre oppholdsrom der de er atskilt fra annet fjørfe.. Mattilsynet skal gjennomføre kliniske undersøkelse og prøvetaking for å bekrefte/avkrefte forekomst av sjukdommen. Dette gjelder også smittefarlige kontaktdyrehold. Siden sjukdommen kan være vanskelig å skille fra en rekke andre smittsomme lidelser på fjørfe, kan det være nødvendig å rekvirere personell med spesiell kompetanse ved et primærutbrudd. Side 6 av 21

7 Det vises også til Veterinærinstituttets faktaark om ND; jf. vedlegg 1 i kapittel 21 Mattilsynet kan treffe de tiltak og gi de påbud som vurderes nødvendige for å forebygge, begrense og utrydde sjukdommen i henhold til bekjempelsesforskriften. Når det lokale Mattilsynet får melding om mistanke om ND, skal kvalifisert personell rykke ut for å vurdere grunnlaget for mistanken. Nærmeste leder orienteres om situasjonen. Under utrykking skal følgende utstyr være tilgjengelig: Beredskapskoffert Skjema for pålegging av restriksjoner og for epidemiologisk utredning Overtrekkstøy og fottøy Prøvetakingsutstyr; se vedlegg nr.7 Desinfeksjonsmidler; se vedlegg nr. 5 Kjøretøy parkeres i god avstand fra dyreholdet og ordinære hygienerutiner ved inspeksjon av dyrehold følges 7.2 Tiltak ved mistanke om Newcastle disease Jf. artikkel 4 i ND direktivet og 17 i bekjempelsesforskriften. 7.3 Et hovedprinsipp Mattilsynet kan treffe de tiltak og gi de påbud det finner nødvendig for å forebygge, begrense eller utrydde smittsomme dyresjukdommer. Tiltak og påbud kan iverksettes på grunnlag av mistanke, jf. Forskrift 27.juni 2002 nr. 732 om bekjempelse av dyresykdommer 17 andre ledd. 7.4 Første mistanke i et dyrehold Rutiner for melding, varslig og rapportering framkommer i kapittel 6 Det skal foretas en klinisk vurdering av flokken og enkeltindivider. Dersom det er tvil grunnlaget for mistanken, skal det søkes assistanse. Eget distriktskontor skal kontaktes som så skal samrå seg med regionkontoret. Veterinærinstituttet bør kontaktes dersom det fortsatt er tvil om grunnlaget for mistanke. Det lokale Mattilsynet må sammen med det regionale Mattilsynet avgjøre om det er grunnlag for å opprettholde mistanken. Dersom det er tilfelle, skal det iverksettes midlertidige sperretiltak før mistanken eventuelt er bekreftet. Dette for å hindre at smitte spres. Det sentrale Mattilsynet skal holdes løpende orientert av det regionale Mattilsynet. Midlertidige sperretiltak innebærer forbud mot : å flytte fjørfe ut og inn av dyreholdet å flytte konsumegg ur av dyreholdet at personer å bevege seg ut av eller inn på dyreholdets område uten tillatelse fra det lokale Mattilsynet føre kjøretøy ut av eller inn på dyreholdets område uten tillatelse av det lokale Mattilsynet å ta kjøtt, kadaver, fôr ut fra dyreholdets uten tillatelse fra det lokale Mattilsynet å ta utstyr, avfall, strø fra husdyrrom og alt annet som kan være kontaminert ut fra dyreholdets område uten tillatelse fra det lokale Mattilsynet Inntil til offentlige tiltakene er effektuert, skal eier instruere om å iverksette forholdsregler i samsvar med disse. Midlertidige sperretiltak opprettholdes inntil mistanken er avkreftet eller bekreftet. Midlertidige sperretiltak kan også pålegges andre fjørfehold som ut fra beliggenhet eller direkte eller indirekte smittekontakt kan være infisert med ND-virus. Side 7 av 21

8 7.4.1 Unntak fra flytteforbudet for konsumegg Jf. artikkel 4 bokstav e) i ND-direktivet Det lokale Mattilsynet kan tillate at egg sendes direkte til autorisert virksomhet som er autorisert til å framstille og/eller bearbeide eggprodukter i samsvar med 5 i Forskrift av 22. desember 2008 nr 1622 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (animaliekontrollforskriften) 7.5 Tiltak ved opprettholdt mistanke Dersom mistanken opprettholdes, skal Mattilsynets personell forbli på stedet og forholde seg til eget distriktskontor. Fjørfeholdet pålegges restriksjoner; jf. vedlegg nr. 2 i kapittel 21. Restriksjonene omfatter blant annet: Iverksette avsperring av mistenkt eiendom Forbud mot å flytte fjørfe og fjørfeprodukter ut eller inn i dyreholdet Håndheve forbud mot at personer, kjøretøy, fjørfekadaver, brukt strø, fjørfegjødsel eller annet som kan tenkes å være kontaminert med ND-virus fjernes fra eiendommen med mindre det lokale Mattilsynet gir tillatelse til det Holde mottakelige dyr i mistenkt besetning innendørs i den grad det er mulig Føre ordnede nedtegnelser over alle kategorier fjørfe i dyreholdet Føre liste over hvor mange dyr i hver kategori som er døde, har kliniske symptomer og som er symptomløse Kontrollere disse nedtegnelser mot antall dyr som har strøket med eller er klekket i løpet av den tid dyreholdet har vært mistenkt for å være smittet Fjerne alle døde dyr etter Mattilsynets anvisning Det lokale Mattilsynet skal videre sørge for å. Ta stilling til differensialdiagnoser på bakgrunn av kliniske funn Ta ut prøver i henhold til laboratorieundersøkelser; vedlegg nr.7 kapittel 21 Sørge for utplassering av desinfeksjonsmatter ved inn- og utganger til fjørfehus og dyreholdet Redusere ventilasjonen i fjørfehuset til et minimum Vurdere om det kan tillates at: personer, andre dyrearter og kjøretøy får komme ut eller inn av dyreholdet eller om fjørfekjøtt, fjørfekadaver, annet animalsk avfall som husdyrgjødsel, brukt strø med mer kan fjernes fra fjørfeholdet Gjennomføre en epidemiologisk undersøkelse i henhold til ND-direktivets artikkel 7 og fylle ut epidemiologiskjemaet; jf. vedlegg nr. 3 kapittel 21 Det lokale Mattilsynet skal forberede opprettelse av dekontamineringssentral; jf. kapittel i Plan for forebygging og bekjempelse av aviær influensa Forberede opprettelse av soner; det regionale Mattilsynet foreslår områder for risiko- og observasjonssone til det sentrale Mattilsynet Det lokale Mattilsynet må vurdere om disse tiltakene også skal gjennomføres i andre fjørfehold på grunn av direkte og indirekte smittekontakter eller beliggenhet som sannsynliggjør at de kan være smittet; jf. artikkel 8 i ND-direktivet. 7.6 Mistanken avkreftes Jf ND-direktivets artikkel 4 punkt 5. Dersom mistanken avkreftes, skal overordnet nivå i Mattilsynet varsles. Det lokale, regionale og sentrale Mattilsynet varsler respektive organer og etater i samsvar med varslingslisten i ABP. Alle iverksatte tiltak oppheves og det informeres internt i egen organisasjon og til eksterne organer og etater slik det går fram av ABP/som er varslet innledningsvis. 8 Tiltak ved påvist tilfelle av Newcastle disease Jf. ND-direktivet artikkel 9 og 17 i bekjempelsesforskriften Side 8 av 21

9 Mattilsynet bekrefter at det ved laboratorieundersøkelser er påvist ND-virus i fjørfehold, på brevduer eller andre fugler i fangenskap og stiller den forvaltningsmessige diagnosen. LMD orienteres. Ved opptreden av nye tilfeller hvor ND er påvist tidligere kan det regionale Mattilsynet stadfeste sjukdommen på grunnlag av kliniske og/eller epidemiologiske resultater. Det sentrale Mattilsynets HK stadfester primærutbrudd av ND og forskrift om soner fastsettes; jf. ND-direktivet artikkel 9 og 20 i bekjempelsesforskriften Mattilsynets personell som er sluset ut fra sperret dyrehold skal de neste 72 timene: Ikke ha kontakt med friske mottakelige arter Ikke besøke steder der det holdes friske mottakelige dyr Ikke ha direkte kontakt med personer som arbeider eller har kontakt med mottakelige dyr Etter klarering fra nærmeste overordnede kan utsluset personell fra Mattilsynet delta i bekjempelsesarbeid i smittet dyrehold. 8.1 Videreføring av tiltak Jf ND-direktivet artikkel 9. Alle tidligere iverksatte tiltak (jf. kapittel 7.5 ovenfor) videreføres/opprettholdes. I tillegg gjennomføres følgende tiltak i dyreholdet: Alt fjørfe i fjørfeholdet avlives på stedet etter vedtak fattet av RK; se vedlegg nr. 6 om avliving i kapittel 21 Alle fjørfeprodukter (egg), materialer og avfall som fôr, strø, gjødsel som kan være infisert skal destrueres; jf. vedlegg nr. 7 kapittel 21 Kopi av vedtak sendes fylkesmannen som grunnlag for utmåling av erstatning Alt kjøtt som stammer fra fjørfe som er slaktet i løpet av sjukdommens inkubasjonstid skal spores og destrueres Konsumegg i som er lagt i løpet av inkubasjonstiden (de siste 21 dager fra tidligst antatt smittetidspunkt) skal spores og destrueres (ND direktiv artikkel 5 d). Rugeegg som er lagt i løpet av inkubasjonstiden og levert til klekkeri skal destrueres Kyllinger som stammer fra disse skal spores og fjørfeholdet pålegges restriksjoner Etter at disse tiltak er gjennomført reingjøres og desinfiseres fjørfehus og nærliggende uteområder, transportmidler og annet materiell som kan være Infisert, jf. artikkel 5 bokstav e) og vedlegg II i ND-direktivet. Sanering gjennomføres i samsvar med pkt. 9.5 i Plan for forebygging og bekjempelse av aviær influensa. Lenke til planen: Se ellers vedlegg 5 kapittel Ytterligere tiltak Tiltakene kan på bakgrunn av epidemiologiske undersøkelse, smittekontakter etc. utvides til å omfatte andre fjørfehold (kommersielle- og hobbyfjørfehold) og dueslag. 8.4 Gjeninnsetting av fjørfe jf. ND-direktivet artikkel 5 bokstav f og artikkel 11 Gjeninnsetting av fjørfe kan tidligst skje 21 dager etter avsluttet sanering 8.5 Etablering av system for sporing av smitte og smittekontakter og forflytninger av fjørfe Jf. artikkel 10 i ND-direktivet Mattilsynet skal etablere system som gjør det mulig å spore fjørfe, egg og andre fugler i fangens Side 9 av 21

10 Eier av fjørfe og/eller brevduer og/eller andre fugler i fangenskap skal gi opplysninger om fjørfe eller egg er mottatt eller sendt fra virksomheten og hvilke utstillinger, konkurranser med mer fuglen har tatt del i Enhver som drive transport av fjørfe, egg, brevduer eller andre fugler i fangenskap skal gi Mattilsynet nærmere opplysninger om alle forhold som er epidemiologisk relevante 9 Etablering av soner Jf ND-direktivet, artikkel 9 og bekjempelsesforskriften 20 Følgende områder og soner skal etableres av det sentrale Mattilsynet: En risikosone med radius på minst 3 km fra smittet fjørfehold En observasjonssone med radius minst 10 km fra smittet fjørfehold Mattilsynet HK fastsetter forskrift om soner etter forslag fra berørte regionkontor; jf. 20 i bekjempelsesforskriften. Sonenes utstrekning vurderes ut i fra hensyn til naturlige barrierer, fordeling av vektorer, geografiske og administrative forhold, økologiske og epizootologiske faktorer med mer. Vedtak om soner offentliggjøres og varsles i tråd med ABP Endring av sonene Jf. artikkel 9 punkt 7 i ND-direktivet Dersom den epidemiologiske undersøkelse viser at smitten ikke har spredd seg, kan omfanget og varigheten av tiltakene i sonene begrenses. Mattilsynet må i slike tilfeller legge fram de faglige begrunnelser og forslag til begrensninger som nevnt for ESA og Kommisjonen. Saken behandles i henhold til prosedyren i artikkel 25 i ND-direktivet 9.2 Tiltak i fjørfehold i risikosonen Jf. artikkel 9 punkt 2-7 i ND-direktivet Identifisering av alle fjørfehold Reglemessig inspeksjon og klinisk undersøkelse i alle fjørfehold herunder uttak av prøver til laboratorieundersøkelse om vurderes nødvendig. Dersom mistanke om ND, skal det gå 48 timer før nytt fjørfehold inspiseres Sørge for at fjørfe holdes inne i sine respektive hus Fastsette og kontrollere generelt forbud mot all trafikk av kjøretøyer i sonen men unntak av transitt på hovedveier og jernbane Forby all transport av konsumegg, rugeegg, daggamle kyllinger, liv og slaktekylling fra fjørfehold innenfor og ut av sonen Kontroll med eventuell tillatt ferdsel av kjøretøy og personer Forbud mot spredning av hønsegjødsel og brukt strø Forbud mot enhver ansamling av fjørfe Tiltakene i risikosonen opprettholdes i minst 21 dager etter at reingjøring og desinfeksjon er avsluttet i alle infiserte fjørfehold i sonen i samsvar med artikkel 11. Risikosonen blir da en del av observasjonssonen. 9.3 Unntak fra flytteforbud i risikosone Jf. 9 f i ND-direktivet og 29 i bekjempelsesforskriften Det regionale Mattilsynet kan dispensere for flytting av konsum- og rugeegg, daggamle kyllinger, liv- og slaktekylling i risikosonen og skal knytte følgende vilkår til dispensasjonen: Slakteri Slakteriet kan ligge innenfor eller utenfor observasjonssonen og skal være godkjent av det sentrale Mattilsynet for mottak av slaktedyr fra restriksjonssone Fjørfeholdet skal inspiseres på forhånd av det lokale Mattilsynet og det skal ikke være merknader til helsetilstanden Transportmidlene skal være reingjort og desinfisert før transport og forseglet Side 10 av 21

11 Ved ankomst skal det kontrolleres at forsegling er ubrutt Slaktefjørfe skal sanitetsslaktes og kjøttet skal bearbeides og merkes i samsvar med Vedlegg III og IV i animaliekontrollforskriften Transportkasser, slakteriet og klær til personell som kommer i kontakt med fjørfeet skal vaskes og desinfiseres slik at alt eventuelt smittestoff inaktiveres Døde dyr, slakteavfall, strø med mer er kategori 1 avfall og skal destrueres i samsvar med Forskrift av 27. oktober 2007 nr 1254 om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum Det lokale Mattilsynet skal skriftlig bekrefte at alle vilkår og tiltak er oppfylt Oppalsdyr Fjørfehold skal inspiseres på forhånd av det lokale Mattilsynet og det skal ikke være merknader til helsetilstanden Mottakerbesetning skal fortrinnsvis ligge innenfor observasjonssonen Det lokale Mattilsynet skal være informert om flyttingen Transportmidlene skal være reingjort og desinfisert før transport og forseglet Ved ankomst skal det kontrolleres at forsegling er ubrutt Transportmidlene, transportkasser, innredning og utstyr og klær til personell som har vært/kan komme i kontakt med fjørfe eller annet mulig kontaminert materiale skal vaskes og desinfiseres umiddelbart etter endt oppdrag All engangsemballasje, døde dyr, egg, strø med mer er kategori 1 avfall og skal destrueres i samsvar med Forskrift av 27. oktober 2007 nr 1254 om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum Fjørfeholdet skal overvåkes i samsvar med fjørfehold i risikosonen Dyr kan sendes til slakteri tidligst 21 dager fra siste mulige infeksjonsdato, men flytterestriksjonene skal uansett minst vare i 7 dager. Det lokale Mattilsynet skal skriftlig bekrefte at alle vilkår og tiltak er oppfylt Rugeegg og daggamle kyllinger Daggamle kyllinger kan flyttes og transporteres til et annet fjørfehold i risikosonen. Rugeegg kan transporteres fra rugeegg virksomhet utenfor sonen Det lokale Mattilsynet skal varsle det lokale Mattilsynet på mottaksstedet om forsendelsen Transport av daggamle kyllinger skal skje direkte til mottaker Fjørfeholdet som etableres skal underlegges de samme restriksjoner som andre fjørfehold i risikosonen Forsendelsen skal være forseglet og kan bare brytes av det lokale Mattilsynet på mottakerstedet Det lokale Mattilsynet på mottaksstedet må skriftlig bekrefte at: - forseglingen ikke er brutt ved ankomst - kyllingene oppstalles atskilt fra andre dyr - strø med mer fra transportkassene og døde kyllinger behandles som kategori 1 avfall i samsvar med biproduktforskriften - transportkasser og kjøretøy som kyllingene kommer fra samt innredning, utstyr som dyrene kan komme i kontakt med i virksomheten samt klær til personell som håndterer kyllingen skal vaskes og desinfiseres Rugeegg fra sertifisert virksomhet utenfor sonen kan levere til sertifisert rugeri i sonen når følgende vilkår er oppfylt: Begge virksomheter er sertifisert iht til sertifiseringsforskriften Både rugeri og rugeegg virksomhet er inspisert av det lokale Mattilsynet og det er ikke merknader til helsestatus eller drift Eggene sendes direkte til rugeriet og desinfiseres ved ankomst Forsendelsen er forseglet og den kan bare brytes av det lokale Mattilsynet Det lokale Mattilsynet på mottaksstedet er varslet av det lokale Mattilsynet på avsenderstedet Det lokal Mattilsynet på mottaksstedet bekrefter skriftlig at: - forseglingen ikke er brutt ved ankomst - eggene desinfiseres og plasseres i rugeriet atskilt fra andre egg Side 11 av 21

12 - knuste egg med mer behandles som kategori 1 avfall i samsvar med avfallsforskriften - transportkasser og kjøretøy som eggene kommer fra samt innredning, utstyr som eggene kan komme i kontakt med i virksomheten samt klær til personell som håndterer eggene vaskes og desinfiseres 9.4 Tiltak i observasjonsson Jf. artikkel 9 punkt 4-7 i ND-direktivet identifisering av alle fjørfehold kontroll av all transport av fjørfe og egg; transportmidler skal være reingjort og desinfisert før og etter oppdraget forbud mot transport av fjørfe innenfor og ut av sonen. transitt på hovedveier og jernbane er tillatt forbud mot å flytte fjørfe de første 15 dagene forbud mot transport av rugeegg ut av sonen forbud mot spredning av hønsegjødsel og brukt strø forbud mot enhver ansamling av fjørfe Restriksjonene oppheves tidligst 30 dager etter at reinfjøring og desinfeksjon er avsluttet i infiserte fjørfehold 9.5 Unntak fra flytteforbud i observasjonssone Jf. artikkel 9 punkt 4 bokstav c) og d) Det regionale Mattilsynet kan gi dispensasjon til å sende dyr til slakteri tidligst 15 dager etter at sonen er opprettet og forsendelse av rugeegg og daggamle kyllinger Slakteri Slakteriet kan ligge innenfor eller utenfor observasjonssonen og skal være godkjent av det sentrale Mattilsynet for mottak av slaktedyr fra restriksjonssone Fjørfeholdet skal inspiseres på forhånd av det lokale Mattilsynet og det skal ikke være merknader til helsetilstanden Det lokale Mattilsynet skal informere det lokale Mattilsynet på mottaksstedet om transporten Transportmidlene skal være reingjort og desinfisert før transport og forseglet Transporten skal skje direkte til slakteriet Ved ankomst skal det kontrolleres at forsegling er ubrutt Slaktefjørfe skal sanitetsslaktes og kjøttet skal bearbeides og merkes i samsvar med Vedlegg III og IV i animaliekontrollforskriften Transportkasser, slakteriet og klær til personell som kommer i kontakt med fjørfeet skal vaskes og desinfiseres slik at alt eventuelt smittestoff inaktiveres Døde dyr, slakteavfall, strø med mer er kategori 1 avfall og skal destrueres i samsvar med Forskrift av 27. oktober 2007 nr 1254 om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum Det lokale Mattilsynet skal skriftlig bekrefte at alle vilkår og tiltak er oppfylt Transport til og fra rugeri og til oppalsbesetning Det regionale Mattilsynet kan dispensere for flytting av rugeegg og daggamle kyllinger når det har gått minst 15 dager fra opprettelse av sonen. Rugeegg kan transporteres til rugeri utenfor sonen. Rugeri og rugeeggbesetning er sertifisert og det lokale Mattilsynet har ingen merknader til helsetilstand eller driftforhold Fjørfehold som mottar levende dyr skal overvåkes i samsvar med de regler som gjelder for fjørfehold i observasjonssonen Alle forsendelser skal være forseglet av det lokale Mattilsynet Det lokale Mattilsynet på avsendersted skal informere det lokale Mattilsynet på mottaksstedet Det lokale Mattilsynet på mottaksstedet skal bekrefte at: - Forseglingen er ubrutt - Egg desinfiseres ved ankomst rugeri - Egg/kyllinger oppbevares/oppstalles atskilt fra andre dyr/egg - Klekkeskall og døde/avlivede kyllinger håndteres som kategori 1 avfall - Transportkasser og kjøretøy som eggene kommer fra samt innredning, utstyr som eggene kan komme i kontakt med i virksomheten samt klær til personell som håndterer eggene vaskes og desinfiseres Side 12 av 21

13 9.6 Dyreeiers plikter i risiko- og observasjonssonen Jf. 17 i bekjempelsesforskriften Dyreeier plikter å: Melde fra til Det lokale Mattilsynet om sin virksomhet Sørge for at det er desinfeksjonsmatter ved alle ut- og innganger til fjørfevirksomheten Etablere hensiktsmessig smittesluse og andre smitteforebyggende tiltak Sørge for at fjørfe, andre fugler i fangenskap, rugeegg med mer ikke tas inn i eller flyttes fra fjørfeholdet uten at Mattilsynet har gitt tillatelse til det, og da i samsvar med de vilkår som er knyttet til tillatelsen Ikke fjerne gjødsel eller strø med mindre Mattilsynet har gitt tillatelse til det Sørge for at kjøretøy som har adgang til fjørfeholdet rengjøres og desinfiseres i samsvar med den prosedyre som Mattilsynet har beskrevet Holde alt fjørfe innomhus og dermed isolert i forhold til andre dyr, inkludert ville fugler Føre skriftlig opptegnelse over alle besøkende Registrere alle bevegelser (dyr, produkter, gjenstander, kjøretøyer, personer etc.) ut og inn av dyreholdet; dyreparker er unntatt Melde fra til Det lokale Mattilsynet dersom det oppstår indikasjon på at dyreholdet kan være smittet, enhver produksjonsendring eller forøket dødelighet og/eller forekomst av sykdoms 10 Tiltak- brevduer og andre fugler i fangenskap Jf. artikkel 19 i ND-direktivet 10.1 Mistanke Det lokal Mattilsynet iverksetter undersøkelser for å avkrefte/bekrefte forekomst av ND og tar ut nødvendige prøver til laboratorieundersøkelse; jf. Vedlegg nr 7. Besetningen pålegges midlertidige sperretiltak som innebærer: Dueslag med kontakt til fjørfehold med påvist ND pålegges de samme sperretiltak som angitt under punkt 7.4 Ingen duer/fugler må forlate eller komme inn i dueslag/oppholdsrom for andre fugler Gjødsel, egg og annet materiale som kan være kontaminert eller har vært i kontakt med duene eller fuglene må ikke fjernes uten at det lokale Mattilsynet har gitt tillatelse Uvedkommende får ikke adgang til eiendommen 10.2 Tiltak ved påvist tilfelle av Newcastle disease Alt fjørfe i fjørfeholdet avlives på stedet etter vedtak fattet av RK; se vedlegg nr. 6 om avliving i kapittel 21 Alle fjørfeprodukter (egg), materialer og avfall som fôr, strø, gjødsel som kan være infisert skal destrueres i samsvar med biproduktforskriften; jf. vedlegg nr. 7 kapittel 21 Gjennomføring av epidemiologisk undersøkelse i samsvar med artikkel 7;jf. vedlegg 3 i kapittel 21 Reingjøring og desinfeksjon i samsvar med artikkel 11; jf. Vedlegg nr 7 kapittel 21 Dersom animalske produkter av fugler utenom fjørfe er distribuert, skal de spores og destrueres Gjeninnsetting av fugler kan tidligst finne sted 21 dager etter at rengjøring og desinfeksjon er godkjent av det regionale Mattilsynet Side 13 av 21

14 11 Newcastle disease på slakterier, grensekontrollstasjoner og transportmidler Mistanke om Newcastle disease på slakteri Ved mistanke om Nd på slakteri skal Mattilsynet straks inspisere og undersøke opprinnelsesdyreholdet for å avkrefte/bekrefte mistanken. På slakteriet slaktes dyrene ferdig, og kjøtt, produkter og biprodukter fra de mistenkte dyr samt kjøtt, produkter og biprodukter som kan være kontaminert pålegges restriksjoner og skal oppbevares atskilt fra andre produkter inntil mistanken er avklart. Tilførsel av fjørfe til slakteriet stoppes inntil mistanken er avkreftet Bekreftet utbrudd av Newcastle disease på slakterier Kjøtt, produkter og biprodukter fra den smittede besetningen samt fra annet fjørfe som kan være kontaminert destrueres i samsvar med biproduktforskriften. Slakteriet er gjerdet inne slik at området ikke er tilgjengelig. Bygninger, utstyr, transportmidler med mer rengjøres og desinfiseres etter anvisning fra Mattilsynet. Mattilsynet skal godkjenne saneringen. Slakting kan tidligst gjenopptas 24 timer etter godkjent rengjøring og desinfeksjon 11.2 Mistanke om ND på grensekontrollstasjon Hvis det oppstår mistanke om ND blant fjørfe på grensekontrollstasjon skal Mattilsynet pålegge stasjonen restriksjoner og isolere alt fjørfe og andre fugler Hvis fjørfeet er av norsk opprinnelse, skal opprinnelsesbesetningen inspiseres av det lokale Mattilsynet for å bekrefte/avkrefte mistanken Det skal tas prøver fra fjørfe og fugler i samråd med Veterinærinstituttet. På bakgrunn av en risikovurdering skal Mattilsynet treffe vedtak om å avlive mistenkte dyr eller eventuelt flytte dem fra grensekontrollstedet til annet oppstallingssted inntil mistanken er avklart. Forebyggende avliving behøver nødvendigvis ikke omfatte fugler på grensekontrollstedet dersom de ikke har vært i kontakt med mistenkte dyr Bekreftet utbrudd av ND på grensekontrollstasjon Dersom det bekreftes at fjørfe/fugler på grensekontrollstasjon eller den besetning de kommer fra er smittet med ND skal de straks avlives og destrueres. Grensekontrollstasjonen rengjøres og desinfiseres etter anvisning av det lokale Mattilsynet Mistanke om Newcastle disease på transportmiddel Dersom det oppstår mistanke om ND på fjørfe eller fugler på et transportmiddel skal Mattilsynet straks gjennomføre inspeksjon av opprinnelsesdyreholdet for å avkrefte eller bekrefte mistanken. i henhold til kapittel om Mistanke om Newcastle disease. Dyrene i transportmidlet pålegges restriksjoner slik at de holdes isolert fra annet fjørfe eller fugler inntil mistanken er avkreftet. Dyrene kan eventuelt avlesse og holdes isolert dersom forholdene tillater det. Dersom dette av dyrevelferdsmesssige grunner ikke er gjennomførbart, skal dyrene avlives. Det skal tas standard prøver til laboratorieundersøkelse etter avtale med Veterinærinstituttet Bekreftet utbrudd av Newcastle disease på transportmiddel Hvis det bekreftes at fjørfe på transportmiddel eller deres opprinnelsesbesetning er smittet med ND, skal de straks avlives og destrueres. Hvis fjørfeet er slaktet skal det destrueres. Side 14 av 21

15 Transportmidlet rengjøres og desinfiseres ette anvisning av Mattilsynet. Saneringen skal godkjennes av Mattilsynet Transportmidlet kan tidligst brukes til transport av dyr 24 timer etter avsluttet vask og desinfeksjon. 12 Prinsipiell oppgavefordeling; jf. Mattilsynets Administrative Beredskapsplan Jf ND-direktivet, vedlegg VII punkt 1-3 Link ABP: entitemid=2234&navigation2_parentitemid=2234&navigation2_selecteditemid=2240&_piref53_40164_53_40 157_40157.artSectionId=926&_piref53_40164_53_40157_40157.articleId=64445 Kort skisse for oppgavefordeling når det gjelder Newcastle disease På departementsnivå har Landbruks- og matdepartementet ansvaret. Mattilsynet har ansvar for beredskap, risikohåndtering og bekjempelse. Det sentrale Mattilsynet Det sentrale Mattilsynet skal: Lede bekjempelsen nasjonalt og bistå regionene i deres arbeid. Ha kontakten og det løpende samarbeid med Veterinærinstituttet. Fastesette og holde oppdaterte forskrifter, inkludert soneforskrifter Ha løpende kontakt med politisk nivå og nasjonale offentlige og private organisasjoner Ha kontakt med andre lands myndigheter og internasjonale organisasjoner Forestå internasjonal rapportering Forestå nasjonal kommunikasjonsvirksomhet; legge til rette for kommunikasjonsvirksomhet ute i regionen Vedlikeholde sentralt inngåtte avtaler Det regionale Mattilsynet Det regionale Mattilsynet skal: Lede og koordinere bekjempelsen i eget ansvarsområde Utarbeide forslag til soneinndeling. Forslaget skal vær utarbeidet på grunnlag av de prinsipper som er nevnt under 8.3 og være så detaljert at alle dyrehold lett kan finne hvilken sone det hører til. Forslaget skal inneholde informasjon om hvilke kommuner, eventuelt hvilke deler av kommunene, som er omfattete av den enkelte sone. Sonene skal beskrives både i tekst og på et oversiktskart. Behandle søknader om dispensasjoner Aktivere inngåtte avtaler som er nødvendig for å gjennomføre en sanering av dyrehold. Fatte vedtak om avliving av fjørfe i dyreholdet når diagnosen er bekreftet Fatte vedtak om dekontaminering/uskadeliggjøring av kadaver og annet smittet materiale Rapportere til Mattilsynets hovedkontor Forestå løpende kommunikasjon med relevante regionale instanser og presse Det regionale Mattilsynet skal aktivere sentralt inngåtte avtaler for å utføre avliving og sanering; se vedlegg 9 Regionalt inngåtte avtaler legger grunnlag for samhandling med: Sivilforsvaret Fylkemannen Andre instanser som kan bidra og som det er inngått avtale med 12.3 Det lokale Mattilsynet Det lokale Mattilsynet er ansvarlige for bekjempelsesarbeidet i smittet besetning. Det er også ansvarlig for det personell, eget og innleid, som deltar i bekjempelsesarbeidet. Det regionale Mattilsynet skal bistå og koordinere arbeidet lokalt herunder organisere veterinær klinisk praksis i sonene og informere personell om smitteforebyggende tiltak. Side 15 av 21

16 Dyreeier er juridisk ansvarlig for å gjennomføre pålagte tiltak. Reelt sett kan det ikke forutsettes at dyreeier, av ulike grunner, evner å gjøre dette arbeidet. Derfor må Mattilsynet opptre både som myndighet og aktør. Hovedmålet med arbeidet vil være å hindre/begrense videre smittespredning. At tiden mellom mistanke om/påvisning av ND og smittebegrensende og smitteeliminerende tiltak er kortest mulig er grunnleggende for å hindre videre smittespredning. Raskt og effektivt arbeid av kompetent personell er en kritisk suksessfaktor i bekjempelsen. Mattilsynet skal utarbeide utdanningsprogram for eget personell som sikrer vedlikehold og utvikling av så vel praktiske som administrative ferdigheter; jf. ND - direktivet vedlegg VII pkt Tilbaketrekking av rugeegg, fjørfe og fjørfeprodukter 13.2 Rugeegg og fjørfe Animalske produkter(rugeegg, egg og fjørfe) som er utlevert fra smittet fjørfehold, som kommer fra smittet dyrehold eller som kommer fra slaktedyr som er levert fra smittet fjørfehold i løpet av de siste 21 dager etter siste sannsynlige smittetidspunkt skal spores og destrueres 13.3 Smittefarlig materiele Gjenstander og avfall( redskaper klær, dyrefôr, gjødsel, privat avfall med mer) som er levert ut fra smittet fjørfehold i løpet av de siste 21 dager etter siste sannsynlige smittetidspunkt skal spores og destrueres. 14 Vaksinasjon JF. artikkel 18 i og vedlegg VII pkt. 9 i ND-direktivet EU bestemmeleser om vaksinasjon mot ND er nedfelt i rådsdirektiv 92/66/EØF. Det er ikke EU krav om vaksinering mot sykdommen. Som EØS medlemsland er Norge forpliktet til å informere kommisjonen om innførsel av nasjonale krav på området Mulig vaksinasjon i Norge Norge har status som ikke vaksinerende land når det gjelder ND. Vaksinering kan bli aktuelt også i Norge, i første rekke hos høns og kalkun, dersom situasjonen er i ferd med å komme ut av kontroll. I en slik situasjon vil det være aktuelt å vurdere nødvaksinering for å begrense smittespredning med påfølgende avliving av vaksinerte dyr. Det kan også oppstå situasjoner der det kan være aktuelt å vaksinere i dyreparker. En beslutning om å ta i bruk vaksinasjon vil basere seg på blant annet: Tettheten av mottagelige flokker i et området Risikoen for spredning av virus fra infiserte flokker Størrelsen på det geografiske området for utbruddet Dokumentert effekt av tilgjengelige vaksiner i markedet Forutsetninger for å sette i gang vaksinasjon mot ND Følgende forutsetninger må være på plass dersom vaksinasjon mot Newcastle disease skal i verksettes i Norge: ESA og Kommisjonen er informert og det er lagt fram en vaksinasjonsplan Mattilsynet kan påby vaksinasjon mot ND ; jf. 5 andre ledd i Forskrift 20. desember 1999 nr om vaksinasjon av husdyr og vilt Det sentrale Mattilsynet må gi brukstillatelse; jf. 4 pkt. 2 i vaksinasjonsforskriften Statens legemiddelverk må gi markedsføringstillatelse, jf. 4 pkt. 1 i vaksinasjonsforskriften Ved påbudt vaksinasjon må det sikres tilgang på ønsket vaksine fra leverandør Side 16 av 21

17 15 Rutiner og praktisk gjennomføring 15.1 Prøvetaking Jf. ND - direktivet artikkel 14 og vedlegg III. Veterinærinstituttet (VI) er nasjonalt referanselaboratorium for Newcastle disease. Gjennomføring av tiltak ved ND krever ikke spesielle beskyttelsestiltak og kan dekkes med vanlig tilgjengelig utstyr. I de tilfeller hvor man skal bruke desinfeksjonsmidler brukes anerkjente midler som angitt mot AI (fugleinfluensa). Det lokale Mattilsynet fortar prøvetaking. Ved behov for økt bemanning, kan Det lokale Mattilsynet via eget regionkontor leie inn praktiserende veterinærer. Det regionale Mattilsynet kan, med bakgrunn i avtale mellom Mattilsynet og Den norske veterinærforening (Snr. 06/9372), pålegge praktiserende veterinærer å utføre slike oppgaver. Det skal tas de prøver som er nødvendig for å Av- eller bekrefte mistanke Skape best mulig grunnlag for bekjempelsen Gjennomføre nødvendige epidemiologiske undersøkelser iht. skjemaer Veterinærinstituttet har utarbeidet en veiledning om prøvetaking; jf. vedlegg nr.7 Det lokale Mattilsynet skal kontakte Veterinærinstituttet om prøvetakingen. Det lokale Mattilsynet skal i tillegg varsle eget regionkontor om innsendelse av prøver. Det regionale Mattilsynet kan bestemme at det ikke skal tas flere prøver. Dette er aktuelt hvor det allerede er tatt ut tilstrekkelig antall prøver av primær smittekilde. 16 Avliving Jf. artikkel 5 og vedlegg VII punkt 6 i ND-direktivet samt vedlegg VI kapittel 21 plan for bekjempelse av ND Dyrevelferdsloven 12 og 22 i forskrift om hold av høns og kalkun, sier at alle dyr skal avlives på en slik måte at de ikke lider unødig, herunder utsettes for unødig frykt og andre former for stress. Avliving må foregå uten ukontrollert søl av blod og kadavrene skal destrueres på godkjent sted. Regionene skal ha med i sin beredskapsplan hvordan de vil løse de praktiske sider ved avlivning og transport av døde dyr til destruksjonsanlegg og sørge for at det bare brukes desinfeksjonsmidler som er godkjent av Mattilsynet. Det kreves tilgang på kompetent personell, avtale med transportfirma med mer; jf vedlegg VII pkt. 6 i NDdirektivet Avliving ved mistanke Ved et primærutbrudd av ND skal det normalt foreligge en positiv laboratoriediagnose før avliving iverksettes. Hovedkontoret kan fatte vedtak om avliving på mistanke. Kriterier for avliving på grunnlag av mistanke: Kliniske tegn til Newcastle disease i kontaktdyrehold Det er en stor mottakelighet for infeksjoner blant dominerende fjørfearter i nærområdet Hvis det etter antatt smittetidspunkt er flyttet fjørfe eller andre fugler i fangenskap fra dyrehold hvor forekomst av Newcastle disease er bekreftet til kontaktdyrehold Dersom kontaktdyreholdet ligget i område med stor fjørfetetthet Sykdommen har vært til stede en tid og det er sannsynlig at det har skjedd en spredning av viruset fra dyrehold med ND før kontrolltiltak ble gjennomført Kontaktbesetning ligger innenfor en radius av 500 meter fra gårdene der forekomst av Newcastle disease er bekreftet. Kontaktbesetningen har kontakt med flere enn ett dyrehold hvor ND er bekreftet Epidemien er ikke under kontroll og antall utbrudd er økende. Side 17 av 21