GRØNN UNGDOM LANDSMØTE

Transkript

1 GRØNN UNGDOM LANDSMØTE

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Side Side Side Side 1 Side 1 Side Side Side 0 Side 1 Side Side Side Side Side Side Side 0 Side Side 1 Side 1 How to #GULM Saksliste Forretningsorden Dagsorden (m/ timeplan) Årsmelding Generell debatt Saksframlegg til arbeidsplanen Arbeidsplanen Valgkampstrategi Saksframlegg til IUs arbeidsplan IUs arbeidsplan Godkjenning av regnskap Budsjett Vedtektsendringer Resolusjoner Saksframlegg likestillingsplattform Likestillingspolitisk plattform Valgkomiteens innstilling GUs delegasjon til MDGLM

3 HOW TO #GULM Velkommen til Grønn Ungdoms landsmøte (GULM)! Dette dokumentet er for deg som skal på ditt første landsmøte eller kanskje deg som har vært på landsmøte før, men fortsatt er litt usikker på hvordan best å bruke det demokratiske redskapet landsmøtet skal være. Husk at ingen spørsmål er for dumme, og at om det noe du kommer over i sakspapirene eller underveis i møtet som du ikke forstår, er det bare å hooke tak i noen av oss fra Arbeidsutvalget (AU). Ta det med ro! Vi skal presentere oss på begynnelsen av møtet. Hva er GULM? Landsmøtet som Grønn Ungdom avholder hvert år er organisasjonens høyeste organ. Her legges føringer for hvordan Grønn Ungdom skal jobbe fram til neste landsmøte igjen. Det diskuteres og vedtas politikk, vedtekter (hvordan organisasjonen og dets organer skal styres) og det velges personer til forskjellige tillitsverv. På GULM har samtlige av Grønn Ungdoms medlemmer stemmerett, i tillegg til tale- og forslagsrett. Det betyr at du som medlem av Grønn Ungdom er med på å bestemme. De fleste organisasjoner har et sett med møteregler for å få møtene til å bli så effektive og rettferdige som mulig. Grønn Ungdom er intet unntak. Møtereglene kan være vanskelige å følge i begynnelsen. Det er disse som er førende for hvordan du kan ta ordet i møtet, hvordan du tegner deg til forretningsorden, hvordan du fremmer forslag eller hvordan du kan stille spørsmål. Innledende i møtet skal vi gå gjennom møtereglene og gjøre dem så forståelige så mulig. Om de fortsatt er uklare, er det lov til å si i fra. Sakspapirer Alle Grønn Ungdoms medlemmer har hatt mulighet til å sende inn forslag til landsmøtet innen gitte frister. Dette har resultert i sakspapirene, som du har foran deg nå. Det er viktig at du leser disse nøye. Det blir lettere å følge med i debattene og valgene dersom du har snakket deg gjennom sakspapirene med andre som skal på landsmøtet for eksempel fylkeslaget ditt. Skriv gjerne ned egne notater, særlig om det er noe du er uenig i det kan du forandre på. Jo bedre forberedt du er, jo bedre kan du selv påvirke landsmøtet! Sosialt Alle på landsmøtet er som du: Engasjerte mennesker som ønsker å bidra til å gjøre verden til et bedre og mer rettferdig sted! Forhåpentligvis vil landsmøtet være en fantastisk mulighet for deg til å treffe andre grønne mennesker fra hele landet og det oppfordres sterkt til å benytte seg av det! Å føle seg trygg sosialt, vil også gjøre det lettere å for eksempel tale fra talestolen.

4 Samtidig er det viktig å huske på at når vi er så mange samlet på samme sted, har vi et ansvar overfor hverandre. Respekter hverandres meninger, og respekter hverandres grenser. Om det er noe som er vanskelig, kan du snakke med trivselsansvarlige. Dere får vite hvem disse er på fredagen! Landsmøte er stas! Det er lov til å kle seg litt ekstra fint J Møteordliste Språket som blir brukt i organisasjons- og møtesammenheng er ofte vanskelig å forstå. Her har du en møteordliste som kan hjelpe deg underveis! Arbeidsplan er en plan som forteller hva som skal gjøres i løpet av året Arbeidsutvalg (AU) I Grønn Ungdom tilsvarer dette sentralstyret. I AU sitter talspersonene, generalsekretær, internasjonal kontakt og ordinære AUmedlemmer. Arbeidsutvalget er ansvarlig for den daglige driften i Grønn Ungdom Avstemming/votering er rett og slett å stemme Bilag eller vedlegg er dokumenter som sendes sammen med ordinære dokumenter Budsjett er en økonomisk plan over hvor mye penger en forventer å få/tjene og hvor mye penger en forventer å bruke. Budsjettet er et verktøy for å vite sånn ca hvor mye penger en har til enhver tid Dagsorden er tidsplan eller agendaen for dagen. Der står det når vi har tenkt å behandle de forskjellige sakene og hvor mye tid som er satt av til hver Delegat er en deltaker på møtet som har stemmerett, forslagsrett og talerett. Kan også bety utsendelse. Observatør er en en som deltar på møtet, men som ikke har stemmerett Delegere Å gi en ansvaret for en oppgave videre til en annen Dissens: Å ta avstand eller reservere seg mot noe for å markere uenighet Drøfte Diskutere Endringsforslag er noe du kan avgi dersom du ønsker å endre et allerede eksisterende forslag. Det kan som regel gjøres i løpet av møtet Enstemmig betyr at alle stemmeberettige var enig. 0 % flertall Eventuelt Saker som ikke er meldt opp på dagsorden i tide kan meldes opp på eventuelt. Som regel kan ikke vedtak fattes i eventueltsaker

5 Federation of Young European Greens (FYEG) er paraplyorganisasjonen for grønne ungdomsparti i Europa Forretningsorden er regler for møte Fremme forslag Forslag fremmes av vedkommende representant og leveres skriftlig til ordstyrer. Alle skriftlige forslag som ikke blir trukket tilbake under ordskiftet, er til behandling under voteringsdelen. En representant som har framsatt et forslag, kan trekke det tilbake før man kommer til votering Fylkeslagsoppfølger (FLO) er en person i AU som har i oppgave å følge opp spesifikke fylkeslag i Grønn Ungdom Gå inn for Mene Heve møtet Avslutte møtet Høring Mulighet for å uttale seg angående en sak/rapport Innkalling Formel invitasjon til møte Innlegg Å tegne seg til innlegg er den vanligste måten å få ordet på. Det gjøres ved å rekke opp delegatskiltet i været Innstilling Anbefaling, nominere, forslag til vedtak Internasjonalt utvalg (IU) er ansvarlige for Grønn Ungdoms internasjonale aktiviteter Kandidat En person som stiller til et valg eller som søker på en stilling Komité En gruppe personer som er valgt ut til å behandle en bestemt sak Konstituere seg Fordele oppgaver Kontingent (Medlems)avgift Landsstyre (LS) Grønn Ungdoms høyest besluttende nasjonale organ mellom landsmøtene. I landsstyret sitter en representant fra hvert fylke Landsmøtet (LM) Nasjonalt årsmøte, kongress og Grønn Ungdoms høyest besluttende organ Legge fram (en sak) Presentere innholdet i en sak Lukket møte Et møte som er unndratt offentligheten.

6 Mandat Lov/tilit til å gjøre Mindretall Ikke flertall Motforslag Et forslag som er motstridene et annet forslag Møtet er hevet Møtet er slutt Nestleder Leder nr, eller leders stedfortreder Ordstyrer Leder møtet og gir ordet til deltakere som har tegnet seg Orientering Til informasjon Plenum En sak som føres i plenum, føres for hele møteforsamlingen, i påhør av alle Protokollunderskriver en som godkjenner og signerer referatet når det er ferdig referert Referat møtets notater eller protokoll. Personene som skriver referatet er referent Replikk Den gis straks etter en talers innlegg og før neste taler på talerlisten. Den som ønsker replikk, rekker to fingre i været mens taleren holder sitt innlegg. En replikk skal være meget kort og et direkte tilsvar på talerens innlegg Resolusjon En felles uttalelse (fra alle deltakerne på et møte) Saksliste For det enkelte møte er det normalt satt opp en oversikt over hvilke saker som skal behandles i kollegiet. Denne oversikten kalles sakliste, saksliste, dagsorden eller agenda, og den skal som regel framgå av møteinnkallingen Saksbehandler en person som har i oppgave å sette seg inn i en sak og komme med forslag til vedtak eller svar Sakspapir Møtepapir til en sak Saksopplysing En opplysning som fremmes av nødvendighet, for at debatten skal omhandle fakta Strek i debatten betyr at det settes sluttstrek på talerlisten, og flere kan ikke inntegnes på talerlisten

7 Styre Gruppe mennesker som er valgt til å styre en organisasjon eller en del av en organisasjon Støttemedlem Personer over år kan tegne støttemedlemskap i Grønn Ungdom uten stemmerett Talerett Personer med talerett har lov å tale på møtet Talspersoner Grønn Ungdom har to talspersoner som representerer oss utad, istedet for leder Tegne seg til talelisten, inntegning, du må tegne det til talerlisten, for å be om ordet når du skal si noe Det vanlige er at når møtelederen har gitt ordet fritt, tilkjennegir man at man ønsker ordet ved å rekke en hånd i været og holde den der til møtelederen har registrert hvem som ønsker ordet. Møtelederen setter opp talerliste med talerne i den rekkefølge som møtelederen registrerer dem. Møtelederen gir ordet til den enkelte på talerlisten Tellekorps Personer som har i oppgave å telle stemmer Tillitsverv Arbeid eller verv noen har fordi andre har valgt dem til tillitsperson Til orientering Til informasjon Tiltak Et virkemiddel for å få gjort noe Valgkommité Et utvalg som foreslår kandidater til de vervene som skal velges Vara Erstatning, et varamedlem/representant inntrer når ordinært medlem/representant frafaller Vedta Bestemme noe ta en avgjørelse Vedtaksfør betyr at man fyller kravene til å gjøre gyldige vedtak eller at man er beslutningsdyktig Vedtekter er organisasjonens grundlov og overstyrer alle andre dokumenter og personer i organisasjonen. Vedtekter trenger ⅔ flertall for å endres Votering Votere = stemme, avgi stemme. Når en sak er utdebattert, går man til votering. Før det skjer endelig votering, kan det foretas prøvevotering for å sondere stemningen og/eller få markert de primære standpunkter Voteringsorden Regler for hvordan en votering skal foretas.

8 Årsmelding I en årsmelding eller årsberetning fremgår det hva som er gjort i løpet av året

9 SAKSLISTE Valg av ordstyrer og referent Godkjenning av innkalling Godkjenning av forretningsorden Godkjenning av dagsorden Årsmelding Generell debatt Arbeidsplan Valgkampstrategi Internasjonalt utvalgs arbeidsplan Godkjenning av regnskap Budsjett 1 Revisjonsberetning 1 Vedtektsendringer 1 Resolusjoner 1 Likestillingspolitisk plattform 1 Valg 1 Grønn Ungdoms delegasjon til MDGLM

10 SAK FORRETNINGSORDEN Generelt 1 - Formalia Møtereglene regulerer landsmøtet 01. Møtereglene er underlagt Vedtektene. Dersom det er uoverensstemmelser mellom møtereglene og Vedtektene, er Vedtektene styrende. Møtereglene vedtas med alminnelig flertall. Møtereglene kan endres med /-flertall. Landsmøtet kan vedta en Dagsorden. Dagsorden regulerer rekkefølge og omtrentlig tidsbruk for saksbehandlingen på landsmøtet. Dagsorden vedtas med alminnelig flertall, og kan endres med alminnelig flertall. - Tellekorps Landsmøtet velger et tellekorps blant delegatene og observatørene som bistår ordstyrer i telling av stemmer. - Opptreden på landsmøtet På landsmøtet skal representantene opptre med respekt for hverandre og landsmøtet, på en måte som best mulig bidrar til at landsmøtet fatter avgjørelser på en saklig og korrekt måte. Personangrep og usaklige kommentarer skal påtales av ordstyrerne, og ved gjentatte eller grove tilfeller skal taleren beordres ned fra talerstolen. Utilbørlig påvirkning av salen (jubling, buing, plakater, signaler osv.) er forbudt. Ved grove tilfeller skal representanten som utfører dette bortvises fra salen. Representasjon - Permisjon og tilstedeværelse Delegater og observatører på landsmøtet skal befinne seg i salen så lenge møtet er satt. Dersom noen må forlate landsmøtet, må de søke om permisjon.

11 Delegater Alle medlemmer av Grønn Ungdom har møte-, tale-, forslags- og stemmerett på landsmøtet. Andre gjester Alle som ønsker det overvære landsmøtet fra anviste plasser som gjester. Gjester kan individuelt innvilges tale- og forslagsrett med alminnelig flertall. Personer med tale- og forslagsrett gis skilt med annen farge enn delegater. - Lukkede dører Landsmøtet kan ved alminnelig flertall vedta å holde landsmøtet for lukkede dører. Et slikt vedtak medfører at kun delegater og observatører har anledning til å overvære landsmøtet. Saksgang og konstituering - Oppstart av møtet Landsmøtet velger ordstyrere og referenter etter innstilling fra arbeidsutvalget eller landsstyret. Deretter behandles forretningsorden og dagsorden. Etter dette følger landsmøtets dagsorden. - Ordstyrernes fullmakter Ordstyrerne skal foreslå tilpassinger til dagsorden, møtereglene, taletid, voteringsorden o.l. for å sikre en forsvarlig demokratisk behandling av landsmøtets saker. Ordstyrerne skal påtale upassende oppførsel på landsmøtet. Ordstyrerne gis fullmakt til å foreta mindre endringer i dagsorden (tidsbruk på saker, pauser mm.). Endringer som innebærer at rekkefølgen på saker endres eller at en sak flyttes til en annen dag enn den vedtatte dagsorden skal voteres over. Ordstyrerne gis fullmakt til å innstille på voteringsorden i alle saker. - Referenter og protokoll Det velges minst en referenter til å føre landsmøtets protokoll. Det skal til enhver tid være en referenter som fører protokollen. Protokollen skal inneholde hvilke saker som blir behandlet, alle forslag og alle voteringer.

12 Der det blir tatt opptelling skal stemmetallene føres i protokollen, unntatt ved personvalg. Dersom alle kandidatene samtykker, kan stemmetallene fra et personvalg føres i protokollen. Kandidatene har til en hver tid innsyn i stemmetallene. Landsmøtet velger to protokollunderskrivere etter innstilling fra Landsstyret. - Redaksjonskomiteer Det opprettes redaksjonskomite for handlingsplan og resolusjoner. Redaksjonskomiteene skal sammenstille og presentere innkomne forslag for landsmøtet, og de kan også gis mandat til å foreslå bedre ordlyd, innstille på forslag og andre oppgaver knyttet til forslagene. Debatter 1 - Innlegg Delegater og observatører ber om ordet til innlegg ved å rekke opp skiltet. Innlegg er normalt tre minutter, men landsmøtet kan vedta kortere taletid. Ordstyrer tegner talelisten slik at annen hvert innlegg går til gutt og jente når flere tegner seg samtidig. Ordstyrer kan prioritere første gangs talende. 1 Saksinnledninger Til hver sak gis det anledning til en innledning fra saksforbereder eller redaksjonskomite på inntil minutter, med mindre noe annet er bestemt i dagsorden. Det gis ikke anledning til replikker til innledningen. 1 - Strek og strykning av taleliste Landsmøtet kan vedta å sette strek for debatten med simpelt flertall. Etter at det er satt strek, kan det ikke tegnes flere innlegg. Streken kan oppheves med /-flertall. Landsmøtet kan med /-flertall vedta å avslutte debatten øyeblikkelig, og stryke talelisten. 1 - Voteringsorden, møteregler, dagsorden, saksopplysninger Representantene ber om ordet til voteringsorden, møtereglene, dagsorden og saksopplysning ved å rekke opp skiltet med en hånd over. Det blir gitt ordet til slike innlegg etter at pågående innlegg med replikkveksling er over. Ordstyrer kan bestemme at representanter som ber om ordet til voteringsorden, møtereglene, dagsorden og saksopplysning først skal legge frem innlegget sitt til ordstyrerbordet. Representanter får ikke ordet til voteringsorden, møtereglene, dagsorden eller 1

13 saksopplysning for å oppklare intensjonen i eller fremsette et forslag. Forslag og voteringer 1 - Frister for innlevering av endringsforslag til de ulike sakene fastsettes gjennom Dagsorden. 1 - Forslagenes utforming Alle forslag skal fremmes skriftlig. Forslagsstiller skal underskrive forslaget. 1 Avstemninger Under avstemninger holdes dørene lukket. Ingen kan forlate eller komme inn i salen før stemmegivningen er avsluttet. Avstemninger foregår ved at skiltene rekkes opp når ordstyrerne sier at det stemmes. Dersom minst en representant krever det, skal avstemningen foregå skriftlig. Et slikt krav kan overprøves av landsmøtet med /-flertall. Personvalg avholdes skriftlig dersom det er mer enn en kandidat til et verv, eller dersom en representant krever det. 1 - Valg Personer som ønsker å opprettholde sitt kandidatur selv om de ikke blir innstilt av valgkomiteen, må annonsere dette til valgkomiteen innen en tidsfrist angitt av dagsorden. Der ikke annet er fastgitt, er taletiden minutter. Til verv hvor det kun skal velges en person følges følgende rutine: 1. Valgkomiteen presenterer sin innstilling. Den innstilte holder sin valgtale.. Ordstyrer spør om det finnes andre kandidater. Dersom det gjør det: a. Forslagsstiller for hver øvrig kandidat holder en redegjørelse for sin kandidat. b. Hver kandidat ut over den innstilte holder valgtale. c. Det gis anledning til 1 støttetaler med minutters taletid per kandidat.. Dersom det finnes flere kandidater, eller dersom noen krever det, skal det avholdes skriftlig valg. 1

14 Følgende rutiner gjelder i skriftlig valg: a. Det deles ut stemmesedler til hver delegat som så fylles ut og samles inn. Opptellingen gjøres av tellekorpset. En representant for hver av kandidatene kan overvåke opptellingen. b. Dersom en kandidat har fått mer enn halvparten av stemmene, utenom forkastede og blanke stemmer, er den valgt. c. Dersom det ikke finnes en som har mer enn halvparten av stemmene, tas kandidaten med færrest stemmer ut av valget og man fortsetter fra steg a.. Dersom det ikke avholdes skriftlig valg, er den innstilte valgt ved akklamasjon. Diverse 0 - Berusede personer Berusede personer vises bort ifra landsmøtet. Dette gjelder også personer som oppbevarer andre rusmidler enn de nevnt i tobakksloven, såfremt de ikke foreligger av medisinske grunner 1

15 SAK DAGSORDEN Fredag Lørdag Søndag :00 Frokost 0:00 Frokost 0:00 Årsmelding, arbeidsplan, budsjett, regnskap innledning og debatt 0:00 Votering - politiske resolusjoner, arbeidsplan, budsjett og vedtekter : Lunsj : Lunsj 1:0 Endringer i vedtekter 1:0 Foredrag innledning og debatt 1:00 Ankomst og innsjekk 1:0 Resolusjoner innledning 1:1 Valg av delegater og debatt 1:0 Måltid 1:0 Pause 1:0 Valg 1:0 Foredrag 1:00 Hilsningstaler 1:0 Avslutning 1:0 Åpningstale v/ GUs 1:0 Resolusjoner forts. talspersoner Ingrid Ophaug Dahl og Lage Nøst 1: Formell åpning av 1:00 Pause møtet. Valg av ordstyrer og referent. 1:00 Hilsningstale MDG 1:0 Hilsningstaler 1:1 Formøter 1:00 Generell debatt 1:0 Middag 0:00 Middag 0:0 Bli kjent leker 1:00 Sosialt 1 1 1

16 SAK : ÅRSMELDING FOR GRØNN UNGDOM, INNLEDNING Dette er årsmeldingen for Grønn Ungdom (GU) Her redegjør arbeidsutvalget og internasjonalt utvalg for hvilke mål fra arbeidsplanen for (vedtatt av forrige landsmøte) som er nådd og ikke nådd, for hvilke tiltak som er gjennomført og for hvordan arbeidet har vært lagt opp. Se også vedleggene Status arbeidsplan (Vedlegg 1) og Status arbeidsplan IU (Vedlegg ), for skjematisk, detaljert oversikt over hvilke mål vi har nådd og ikke. Landsstyret har blitt holdt oppdatert om Status arbeidsplan for AU hele perioden, da dette har vært en fast sak på landsstyremøtene. ARBEIDSUTVALGET ARBEIDET I ARBEIDSUTVALGET I rollen som arbeidsutvalget (AU) har vi sett: Ingrid Ophaug Dahl (talsperson), Lage Nøst (talsperson), Anders Skyrud Danielsen (generalsekretær), John Slinning Jannesson (internasjonal kontakt), Andrea Søgnen Tveit (AU-medlem), Jens Hunsbeth Schreuder (AU-medlem), Kristin Viko Rasmussen (AU-medlem), Isa Maline Alstadius Isene (AU-medlem), Mattis Ulvang (AU-medlem) og Anna Serafima Svendsen Kvam (AU-medlem). Cecilie Ness (AU-medlem) trakk seg fra vervet i september. 1

17 Maëlle Thorheim har vært ansatt som organisasjonssekretær (0 %) siden rett før forrige landsmøte. Hun slutter nå i mars, fordi hun skal flytte. Sekretariatet (i 01 bestående kun av org. sek.) administreres av generalsekretær. MØTER Per 1. februar 01 hadde arbeidsutvalget hatt 1 ordinære møter, og ett siste er planlagt før landsmøtet, noe som gir 1 ordinære møter totalt i perioden. I tillegg har vi hatt en påtroppingshelg i mars i fjor, like etter landsmøtet (GULM), hvor både avtroppende og påtroppende AU møttes, og vi ble bedre kjent og la planer for året. I begynnelsen hadde vi AU-møte annenhver uke, men før sommeren la vi om til ordinært AU-møte hver tredje uke. Vi arbeider som regel med større oppgaver og løpende arbeid i prosjektgrupper. Vi har en fast mediagruppe, og har hatt sommerleirgruppe, vervegruppe og kampanjegruppe. Utover dette møtes mange AU-medlemmer titt og ofte (om enn sporadisk) på partikontoret, hvor vi sitter og jobber sammen rett som det er. REPRESENTASJON Ingrid og Lage representerer GU i landsstyret og sentralstyret til Miljøpartiet De Grønne (MDG). Anders har fungert som vara når ingen av talspersonene har kunnet møte. På det første landsstyremøtet i MDG etter GULM 01 møtte tidligere GUtalsperson Hallvard Surlien for oss, fordi AU hadde påtroppingshelg. Vi har vært på landsstyremøter og sentralstyremøter i MDG. I tillegg har vi deltatt i stortingsgruppemøter annenhver uke fram til jul, men dette organet er nå blitt nedlagt til fordel for sentralstyret på nyåret pga. uavklart funksjon i partiet, samt at MDG er en enmannsgruppe. Stortingsgruppa arrangerte også et strategiseminar sammen med sentralstyret i januar som Lage og Isa deltok på. Til landsmøtet i MDG (MDGLM) 01 sendte GU en delegasjon bestående av 1 delegater, som da forvaltet tale-, forslags- og stemmerett på vegne av GUs landsmøte. Etter instruks fra landsstyret skulle av disse delegatene velges i AU, og velges av GULM. Dessverre meldte av delegatene valgt av GULM avbud, noe som ledet til at av delegatene våre til MDGLM kom fra AU. I forkant av MDGLM hadde delegasjonen (+ hele AU) forberedende møter. Se egen sluttrapport fra MDGLM (Vedlegg ) FYLKES- OG LOKALLAGSARBEID 1

18 * Mål fra arbeidsplanen: Ha etablert 1 fylkesstyrer innen neste ordinære landsmøte. Status: Forrige landsmøte hadde vi 1 aktive fylkeslag, og i dag har vi 1 aktive fylkeslag. Disse er: Oslo, Akershus, Sør-Trøndelag, Hordaland, Troms, Nordland, Møre & Romsdal, Aust-Agder, Vest-Agder, Oppland, Telemark, Buskerud, Rogaland, Nord-Trøndelag (ikke styre enda, men aktive ildsjeler), Østfold, Vestfold og Finnmark. Sogn & Fjordane og Hedmark er sovende. Forrige landsmøte var det Finnmark og Møre & Romsdal som manglet for at vi skulle ha 1 fylkesstyrer, mens Sogn & Fjordane og Hedmark var oppe og gikk. Nå er bildet et annet noe som illustrerer godt en ungdomsorganisasjons iboende dynamikk; organisasjonen blir fort veldig avhengig av enkeltpersoner, og aktivitetsnivå varierer med utflyttingsmønster og årskull i fylkene, blant andre ting. * Mål fra arbeidsplanen: Opprettholde og styrke aktiviteten i de eksisterende fylkeslagene. Status: 01 bar preg av at aktiviteten i en del fylkeslag duppet litt, og noen fylkeslag stoppet helt opp, for eksempel grunnet fraflytting. Dette skjedde på tross av at fylkeslagoppfølgerarbeidet (gjennom FLO-ordningen) fikk en boost" i starten av perioden, da AU vedtok nye retningslinjer for FLO (Se: Feel the FLO, Vedlegg ). FLO-arbeidet er viktig, og skal prioriteres høyt, men det er også krevende særlig hvis fylkeslag ikke kommuniserer tydelig hvor skoen trykker, eller ikke selv greier å skape aktivitet. Alle AU-medlemmer er også fylkeslagsoppfølgere, og kombinerer dette med andre oppgaver. Vi kan bli flinkere til å etterleve retningslinjene for FLO. De fylkeslagene som har brukt sin FLO flittig melder likevel at de er godt fornøyde. Siden i høst har aktiviteten tatt seg opp igjen jevnt over, og vi har fått nye, motiverte fylkesstyrer mange steder. Organisasjonen har et godt utgangspunkt for å mobilisere mye bredere før valgkampinnspurten, men det vil kreve at FLO-arbeidet får høyere prioritet, at fylkesstyrene skoleres godt og at medlemsregister og andre tekniske systemer fungerer smertefritt. * Mål fra arbeidsplanen: Besøke så mange som mulig av fylkeslagene i løpet av året. Status: Vi har besøkt nesten alle fylkene i løpet av perioden. FLO-er har deltatt på årsmøter, skolestands, regionsseminarer og verveaksjoner. Lage tok i oktober med seg Harald Berger fra Grønn Ungdom Romerike på klimarettferdighetsturné. REGIONSSEMINARER * Mål fra arbeidsplanen: Avholde årlig regionsseminar i Vest-Norge, Øst-Norge og Nord-Norge. Status: Fylkene har per 1. februar 01 avholdt to av tre regionsseminarer. Det siste finner sted 0.. februar. RegSem Vest ble holdt i Stavanger (Rogaland).. januar, og RegSem Øst i Rælingen (Akershus) 0. januar 1. februar. Andrea og Kristin fra AU har koordinert felles regionseminarmøter mellom fylkene over 1

19 Skype/Google Hangouts i planleggingsprosessen. MEDLEMMER * Mål fra arbeidsplanen: Opprette eget medlemsregister for Grønn Ungdom. Status: Det nye medlemsregisteret vårt HyperSys er endelig oppe og går, etter mye teknisk tjas og mas. MDG bruker samme system, men registrene er nå adskilte. Det betyr at du må betale medlemskap i MDG og GU separat (kr 0,- til GU, kr,- eller kr 00,- til MDG). Det er fremdeles en del svakheter i systemet som vi må utbedre i samarbeid med et tregt og overarbeidet leverandørselskap. Blant annet har vi ikke greid å innfri følgende mål fra arbeidsplanen: Tilstrebe at alle GU-medlemmer også velger å være medlem i Miljøpartiet De Grønne, og gjøre det enkelt å inngå medlemskap i begge organisasjoner samtidig., og vi har ikke fått på plass SMS-innmelding enda, eller gjort det mulig å kartlegge hvem som vil bli aktive, slik at fylkeslagene kan følge opp dette. * Mål fra arbeidsplanen: Ha minst 00 medlemmer innen utgangen av 01. Status: Grønn Ungdom hadde registrerte medlemmer pr. 1. februar 01, men vi hadde over 00 registrerte medlemmer ved årsskiftet (ca. 0 den. februar, faktisk). Grunnen til at tallet har gått ned, er både at vi fjernet alle som var født i 1 fra registeret (de hadde kommet med ved en feil, tross den øvre aldersgrensen i GU) og en konsekvens av at folk som ikke fornyer medlemskapet sitt på to år faller ut av registeret (+ noen aktive utmeldinger i møte med årets faktura). VERVING * Mål fra arbeidsplanen: Ha et særlig fokus på verving gjennom hele året, i forbindelse med alle arrangementer og kampanjer, nasjonalt og lokalt. Status: Jens har ledet en vervegruppe som har vært virksom med å lage en overordnet vervestrategi, og med å få fylkene til å sette seg egne vervemål og stimulere til verving gjennom en konkurranse (med premier). Likevel kan vi ikke hevde å ha hatt et særlig fokus på verving hele året. Det meste av innsatsen var konsentrert rundt skolestart og i forbindelse med høstkampanjen. Vi har ikke trykket opp noen egen vervebrosjyre. En av grunnene til at verving fikk mindre oppmerksomhet enn arbeidsplanen skulle tilsi, var at overgangen til nytt medlemsregister likevel ikke krevde at vi nullstilte hele lista, og fikk 0 medlemmer. I stedet sendte vi ut en SMS der medlemmer måtte aktivt si NEI om de ikke ønsket å bli med over i det nye registeret. Slik fikk vi med oss de fleste. MEDIEARBEID, SYNLIGHET OG PROFILERING 1

20 Mediearbeidet i AU gjøres i mediegruppa, som har bestått av talspersonene, Anna (koordinator), Mattis og Andrea. Mediegruppa har møte hver mandag. I tillegg møter vi daglig (0:0) på morgenmøtene til stortingsgruppa og kommunikasjonsavdelingen talspersonene tar dette annenhver uke, med vara fra mediegruppa om hverken Lage eller Ingrid kan. * Mål fra arbeidsplanen: Være synlige i nasjonale medier to ganger i uken og regelmessig i lokale medier. Status: Mellom forrige landsmøte (møteslutt. mars 01) og 1. februar 01 har Grønn Ungdom vært nevnt i minst ulike oppslag/artikler i ulike kanaler enten redaksjonell omtale, omtale grunnet våre egne kronikker og leserinnlegg, eller andres omtale av oss (Kilde: Retriever). Dette er litt flere oppslag enn i 01/1, hvis vi ikke regner med valgkampen (da ble vi nevnt 1 ganger u/valgkamp, 1 m/valgkamp). Merk at tallet på oppslag som kan sies å handle om Grønn Ungdom eller vår politikk nok er lavere, og publiserte egenproduserte innlegg o.l. ligger på rundt 0 1 (Kilde: Mediegruppas egen oversikt). Figur 1 viser hvordan denne synligheten har fordelt seg over tid. Mai 01 utpreger seg, mye takket være at GU Troms og GU Oppland var svært synlige i lokalmedia om bl.a. forbud mot ville dyr i sirkus. Figur 1 - Mediedekning over tid: (ant. oppslag med Grønn Ungdom nevnt i seg per måned) 0 1 Målet om å være i nasjonale medier to ganger i uken har ikke mediegruppa forholdt seg aktivt til, men grovt sett har vi blitt nevnt i media ganger i uken. Hvis vi bare tar for oss papirpressen (1 oppslag), og ser på hvor stor andel av den totale omtalen der som har vært i nasjonale aviser eller nyhetsbyråer, lander vi på i snitt 1, omtaler fra riksdekkende presse i uken. I tillegg kommer over omtaler på 1 Med forbehold om ufullstendig oversikt/manglende oppdatering. Tallet er sannsynligvis noe høyere. Kontraktsklausul som pålegger alle bedrifter som deltar i anbud på offentlige bygg, å 0

21 nettsider og blogger, som jo må sies å være nasjonale (kanskje til og med internasjonale?). Figur - Mediedekning per kildetype: (kun papir) Merk at kategorien Magasin/Tidsskrift i Figur bare dekker ukesavisen Ny Tid det dreier seg altså ikke om at GU har gjort inntog i fagblader og akademiske tidsskrifter; vi har tvert imot en jobb å gjøre for å komme på i slike flater! Ingrid har vært på TV to ganger, i debatt om kraftkabler mot SU på Dagsnytt Atten (også radio) og med appell på Eidsvoll i forbindelse med grunnlovsjubileet og paragraf (begge sendt på NRK). Hun satt også i ungdomspartilederdebatt under Arendalsuka, som ble direkteoverført på nett og NRK. Lage har flere ganger vært i studentradiokanaler, bl.a. om kjønnsnøytralt pronomen og om Kyoto-avtalen. * Mål fra arbeidsplanen: Opprettholde og øke tilstedeværelsen på sosiale medier. Status: Vi vokser stadig i sosiale medier. På Twitter har vi økt antall følgere fra 1 til. På Instagram har vi gått fra følgere til 0 følgere (pr ). På Facebook hadde vi 0 likes (= følgere) pr Den.0.01 hadde vi økt med følgere til likes. Høstkampanjen i oktober i fjor, hvor vi la en del ressurser inn i en grafikk-kampanje i sosiale medier, satte i gang en kraftig økning i Facebook-likes (se Figur ), og den siste tidens satsing på egenproduserte grafikker ser ut til å ha sparket i gang en lignende trend. Figur Totalt antall Facebook- likes per måned: 1

22 Vi er det. største ungdomspartiet på Facebook, men har sterkest vekst og skaper mest engasjement per post og per like Facebook er den desidert viktigste kanalen vår på internett, og det er her vi når flest. I gjennomsnitt har vi nådd ut til 0 unike Facebook-brukere hver uke i perioden til.0.1, men spennet er alt fra brukere i uka ved lav aktivitet, til 1 1 unike brukere når vi har hatt en (eller flere) post(er) som har truffet skikkelig (Se Figur ). Figur Total ukentlig rekkevidde på Facebook: (unike brukere som ser noe av vårt innhold)

23 I løpet av året har vi også vært synlige gjennom andre organisasjoners plattformer på nett, blant annet i form av at Lage talte på Statoils generalforsamling, noe som ble streamet og lagt opp på YouTube, samt en videohilsen fra Ingrid og Lage på grunnlovssekretariatets nettsider om, og at Lage deltok i World Against Prejudice sin julekalender med en videoappell om kjønnsroller. * Mål fra arbeidsplanen: Videreutvikle utformingen av nettsidene. Status: Det var i utgangspunktet satt av kroner til oppussing av nettsidene, men budsjettposten ble kraftig redusert da vi oppdaget at man ikke får gjort noe for så lite penger hos profesjonelle (deler av pengene ble prioritert brukt på stand under EuroPride i stedet). Vi har satt i gang en prosess for å endre menystrukturen på sidene, og skal prøve å få til så mye som mulig for så lite penger som mulig. Nettsidene har blitt besøkt av 1 unike brukere siden forrige landsmøte (pr ) omtrent like mange som i fjor. Flest besøkende hadde vi mandag. juni (1 stk.) i forbindelse med en nettsak om landsstyrets Nei til OL i Oslo 0 - vedtak. Vi har hatt et mål om å skrive mer på nynorsk, som vi tragisk nok ikke har greid å innfri! NASJONALE ARRANGEMENTER LANDSMØTET

24 Landsmøtet i 01 ble arrangert.. mars på Nordseter skole, på Nordstrand i Oslo. Tilstede var til sammen delegater, internasjonale gjester og AU-medlemmer. Vi hadde hilsningstaler fra flere ungdomspartier (KrFU, Unge Venstre, Senterungdommen) og andre organisasjoner, samt foredrag og workshops og diskoparty med Mathias Stubø som DJ. Landsmøtet vedtok følgende resolusjoner: Behold sexkjøpsloven Nei til reservasjonsrett for leger Norge har plass til syriske flyktninger TFO-ordningen må avskaffes Nei til ny arbeidstidsordning for lærarar Ja til to talspersoner Motstandsdyktig og karbonlagrande landbruk Forby import av pels Resolusjonene ble videresendt til MDG sitt landsmøte, hvor vi fikk gjennomslag for tre av dem, samt for intensjonen bak Ja til to talspersoner (MDG beholdt talspersonmodellen). I tillegg til valg av AU, var det for første gang valg av både Internasjonalt Utvalg (Se egen årsmelding) og delegater til MDGLM (Se egen sluttrapport for info om hvem som ble valgt). LANDSSTYREMØTER * Mål i arbeidsplanen: Arrangere fire landsstyremøter. Møtene blir avholdt i Oslo og arrangeres av arbeidsutvalget. Status: LS-1- avholdt i Oslo juni. LS-- avholdt på Maridalen skole i Oslo. -. september. LS-- avholdt i Maridalen. -. september 01. LS-- avholdt. -. februar 01 på partikontoret i Oslo. Politiske saker landsstyret har behandlet i perioden inkluderer: OL i Oslo, livssynsnøytral grunnlov, Ti LHBTQ-krav, bosetting av flyktninger, søndagsåpne butikker, statlig eierskap av selskaper, konkurranseutsetting av jernbane, E1 Vestkorridoren. LS-- innstilte på saker til dette landsmøtet. SOMMERLEIR

25 * Mål fra arbeidsplanen: Arrangere en sommerleir over dager i juni/juli/august, med fokus på grønn ideologi og organisasjonsbygging. Status: Vi arrangerte sommerleir fra og med 1. til og med. juli 01, på Buskerud folkehøgskole i Darbu kommune i Øvre Eiker. Det var den hittil største sommerleiren i Grønn Ungdoms historie, med rundt 0 deltakere. I løpet av de fem dagene ble leiren gjestet av blant andre komiker og styremedlem i Grønt Kvinnenettverk, Shabana Rehman, stortingsrepresentantene Rasmus Hansson (MDG) og Per Olaf Lundteigen (Sp), samt tidligere språkrör i svenske Miljöpartiet, Maria Wetterstrand. Vi hadde også stand-torg med en rekke organisasjoner, workshop med Skeiv Ungdom og SAIH, konserter med KlimaForLiket, Trine Harbak og Sturle Dagsland, og en heidundrande volleyballturnering (som laget til generalsekretæren vant). Sommerleiren ble planlagt av en sommerleirgruppe koordinert av sommerleirhøvding Isa. Gruppa ble satt sammen av AU etter en kort utlysningsrunde, og bestod av Isa, Lage og Anna fra AU, sammen med Kaja Ellisyv, Lise Mari Lorentzen og Nicholas Wenga. Det ble utarbeidet en egen evaluering og sluttrapport etter sommerleiren, til bruk for kommende sommerleirgrupper. ØKONOMISKOLERING * Mål fra arbeidsplanen: Arrangere skolering for landsstyret og fylkesstyrene i økonomiarbeid. Status: Det ble arrangert en skoleringshelg for fylkesstyrenes økonomiansvarlige. 1. august 01 om hvordan gjøre økonomiarbeid i et styre. Kristin og Anders var ansvarlige.

26 ARENDALSUKA Arendalsuka var ikke nevnt i arbeidsplanen, men vi vurderte det som en såpass viktig arena å delta på at Anna fikk i ansvar å organisere GU-tur dit (i samarbeid med MDG). En gruppe på ca. - 1 GU-ere tok inn på en roklubb i utkanten av Arendal, og hadde dette som base i ei uke hvor debatter og stand og mingling med andre politikere og organisasjoner stod på agendaen. GU deltok i en rekke debatter (bl.a. TV-sendt ungdomspartilederdebatt), og arrangerte også en egen en med ungdomspartiene om klimarettferdighet. EUROPRIDE Den 0.. juni var europeisk pride-festival i Oslo. Her kunne organisasjoner stå på stand i noe som het Pride Park på Rådhusplassen fra.. juni. Dette hadde ikke partiet i utgangspunktet tenkt å være med på, noe vi mente var hårreisende siden De Grønne jo skal være best på skeiv politikk! Arbeidsutvalget i Grønn Ungdom tok sammen med Oslo MDG initiativ til at MDG skulle være representert, GU betalte i underkant av 1/ av prisen for standplass (000 kroner), og vi tok på oss ansvaret for å sikre personell og aktivitet til standen. ØKONOMI * Mål i arbeidsplanen: Ha en trygg og stabil økonomi. Status: Generalsekretæren har det øverste ansvaret for økonomien i Grønn Ungdom. Perioden har vært preget av at budsjettet fra ett år til et annet økte med nesten 00 %. Den økonomiske situasjonen til Grønn Ungdom har derfor vært fundamentalt annerledes i 01 enn i tidligere år. Blant de aller største organisatoriske endringene vil vi trekke fram at vi har hatt en ansatt i tillegg til å honorere tillitsvalgte de to talspersonene og generalsekretær. Det har økt kapasiteten sentralt, men også redusert den slitasjen som det tidligere har vært på disse vervene.

27 I perioden har Grønn Ungdom mottatt enkelte regnskapstjenester fra Miljøpartiet De Grønne. Anja Joramo har jobbet ved kontoret og håndtert økonomien vår ved siden av studier som regnskapsfører. Denne ordningen har vært veldig vellykket. Året har også vært preget av at man økonomisk har måttet finne opp hjulet på nytt og lage seg helt nye rutiner. Økonomien har derfor vært styrt ganske restriktivt, noe som har ført til at Grønn Ungdom nå går inn i 01 med mye penger på bok SAKSUTVALG * Mål i arbeidsplanen: Opprettholde aktiviteten i utvalgene på landbruk og dyrevern, og bistå utvalgene ved behov. Status: Arbeidsutvalget vedtok i mai at saksutvalgene skulle endre navn fra utvalg til grupper, fordi medlemskap i dem ikke krever at en blir valgt, men er åpent for alle. Dyrevernpolitisk utvalg ble omdøpt til Dyrevernsgruppa og Landbrukspolitisk utvalg fikk navnet Landbruksgruppa. Gruppene hadde noe aktivitet før sommeren, særlig dyreverngruppa. AU var minimalt involvert i å opprettholde denne aktiviteten, og har ikke hatt kapasitet til å prioritere å følge opp gruppene. I løpet av høsten har gruppene stilnet og sovnet inn. HØSTKAMPANJE * Mål i arbeidsplanen: Arrangere høstkampanje om klimarettferdighet. Status: Vi gjennomførte en landsomfattende kampanje om klimarettferdighet ved navn VELG #KLIMARETTFERDIG. Kampanjen hadde kick-off i forbindelse med landsstyremøtet i slutten av september, og varte ut oktober. Landsmøtet i 01 vedtok å endre modell for hvordan det politiske arbeidet i Grønn Ungdom struktureres fra prioriterte hovedsaker til en kampanjemodell. I utgangspunktet ble det lagt opp til at GU skulle arrangere to nasjonale kampanjer i

28 året, en på våren og en på høsten, (med unntak av valgår, hvor det skulle være én). 01 skulle være prøvekanin, og landsstyret skulle i november etter høstkampanjen avgjøre hvorvidt modellen med to kampanjer var bærekraftig, og om planene om å arrangere en vårkampanje på nyåret med tema Grønn utdanning skulle fullbyrdes. Kampanjen tok mye krefter å planlegge, og det var enighet om at én kampanje i året er mer enn nok for en organisasjon med vår kapasitet og øvrige arbeidsmengde. Det gir også bedre mulighet til å fordype seg i et emne, og spisse budskapet. Landsstyret gikk derfor inn for å ikke arrangere noen vårkampanje i 01. Klimarettferdighetskampanjen ble planlagt og satt ut i live av en kampanjegruppe bestående av Lage, Ingrid, Andrea og Anna sammen med vervegruppa bestående av Mattis og Jens. * Mål fra arbeidsplanen: Lage et (gripende) kampanje-design, grafisk profil og slagord, til bruk på t-skjorter og annet materiell. Status: Kampanjen baserte seg i stor grad på grafikker til Facebook laget av grafisk designer Ragne Balteskard, som ble hyret inn i august. En brosjyre ble trykket opp basert på disse grafikkene. Kampanjeposten på budsjettet var den eneste som rommet innkjøp av noe materiell. Kampanjegruppa bestemte seg etter hvert for ikke å trykke opp t-skjorter med kampanjespesifikt trykk, men bestilte heller inn rene Grønn Ungdom t-skjorter med kun logo (og en variant med regnbue-farget logo), da dette ikke fantes i sortimentet fra før. T-skjorte-innkjøpet ble sett i sammenheng med vervemålene om GU-ere i kampanjemåneden gikk rundt med en stor Grønn Ungdom-logo på brystet, ville det være bedre merkevarebygging enn om det var en tidsavgrenset kampanjelogo folk fikk se. Det ble også bestilt Null utslipp -kondomer av den typen vi delte ut i valgkampen 01. Tanken var at disse skulle være med Lage rundt på skoler i klimarettferdighetsturneen, men forsendingen kom for sent fram til partikontoret, dessverre. * Mål fra arbeidsplanen: Arrangere en landsomfattende aksjon i samarbeid med fylkeslagene og evt. andre ungdomsorganisasjoner. Status: I stedet for en enkelt storstilt aksjonsdag, la vi opp til at kampanjearbeidet on the ground skulle baseres rundt en underskriftskampanje for Miljøpartiet De Grønnes forslag om å bevilge en klimaprosent av BNI til klimatiltak i utviklingsland. Vi har per samlet inn 0 underskrifter på Landsstyret har vedtatt at underskriftskampanjen skal kunne tas opp igjen denne våren, slik at vi kan samle inn enda flere. * Mål fra arbeidsplanen: At AU/talsperson(er) drar på foredragsturné i fylkene, og innleder om klimarettferdighet. Status: Dette bestemte vi oss for å gjennomføre med en kul tvist, nemlig å utlyse

29 muligheten for et GU-medlem til å bli med Lage rundt i landet for å hjelpe og lære og verve. Harald Berger fra GU Romerike ble valgt ut blant søkerne. Lage og Harald besøkte Bergen, Tromsø, Bodø, Trondheim og Molde i løpet av en uke i oktober (1. 1. okt.), og hadde medlemsmøter alle steder med foredrag og workshop om kampanjen og klimarettferdighet. VALGKAMP 01 (FORBEREDELSER) * Mål fra arbeidsplanen: Begynne det strategiske forarbeidet før valget 01 tidlig. Status: Før LS-- satte AU ned et strategisk valgkamputvalg (SVU) med oppgave å lage et utkast til valgkampstrategi, til vedtak på dette landsmøtet. SVU har vært koordinert av Kristin, og bestått av henne, Anna, Isa fra AU, samt Sabina Syed, Sara Marie Blichner og Pål Thygesen. Se egen sak. INTERNASJONALT UTVALG Høsten 01 ga Landsstyret Arbeidsutvalget i oppdrag å opprette et internasjonalt utvalg. Arbeidsutvalget utlyste og valgte fire personer til Internasjonalt Utvalg (IU), i tillegg til Internasjonal Kontakt. I November 01 ble IU opprettet og første møte avholdt. Medlemmer av IU: Marie Storli, November 01 - Landsmøtet mars 01 Jens H. Schreuder, November 01 - Landsmøtet mars 01 John S. Jannesson, November 01 - Landsmøtet mars 01 (Internasjonal Kontakt i Arbeidsutvalget) Kari Blumer, November 01 - oktober 01 Hummam F. Bhutta, November 01 - juni 01 Ressurspersoner: Vemund H. Jernsletten, April 01 - Landsmøtet mars 01 Christine Bangum, April 01 - Landsmøtet mars 01 IU har hatt høy arbeidsmengde, og i april 01 valgte arbeidsutvalget Christine Bangum og Vemund H. Jernsletten som ressurspersoner. Ressurspersonene har fungert som ordinære IU-medlemmer uten stemmerett. Hummam Bhutta hadde dårlig tid og trakk seg i juni 01. Kari Blumer trakk seg oktober 01 grunnet manglende kapasitet. STATISTIKK IU har i perioden: knyttet kontakt med personer utenfor Norge

30 knyttet kontakt med 1 personer i Norge som driver med internasjonal politikk hatt deltakere på internasjonale arrangementer. av disse har reist uten fly, inkludert seks reisende til Frankrike N. A. Fylke Oslo Akers Horda Rogal Troms Busk Trndlg Nordl Agder Finnm Antall deltakere Én person kan delta flere ganger i løpet av denne perioden. Totalt er det forskjellige personer som har reist på Internasjonalt Utvalg sine arrangementer. Oslo er sterkt overrepresentert, fordi mange sentrale personer bor i Oslo og 1 personer fra Oslo reiste til Sverige i riksdagsvalget 01. Aust-Agder er overrepresentert ettersom en av ressurspersonene til IU bor der. ARBEIDET I INTERNASJONALT UTVALG Arbeidet i IU har vært preget av at utvalget er nyopprettet og at vi gjør mange ting for første gang. Mye kapasitet har gått til å etablere rutiner og få på plass strukturen for et velfungerende utvalg. Fokus har også vært å knytte kontakt med våre søsterorganisasjoner i verden og relevante partnere i Norge. Det meste har gått bra, men vi har vært rammet av manglende kapasitet og frafall av medlemmer. Skype, Facebook og nettskyer som Google Drive har vært gode hjelpemidler for utvalget. IU er et av de mest aktive organene i GU målt etter antall møter og det meste av arbeidet har skjedd mellom møtene. Skypemøter supplert med to-tre fysiske møter har fungert for å skape godt samhold og god arbeidsmoral i utvalget. Noen ganger har prosjekter kommet i gang sent og vi har hatt kort tid til tidsfrister, her er det forbedringspotensiale for neste IU. Når vi har gjort ting for første gang har vi enten lært ved å gjøre noe eller spurt mer erfarne mennesker eller organisasjoner om hjelp. Vi har også vært på kurs i regi av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). AKTIVITETER FYEG nordisk vinterleir I desember 01 reiste ni personer fra Grønn Ungdom på Federation of Young European Greens (FYEG) sin nordiske vinterleir i Göteborg. På leiren var det 0

31 deltakere fra Grön Ungdom i Sverige, ViNO i Finland og representanter fra FYEG. EUvalget og migrasjon var blant temaene. Grön Ungdom RÅM Vår søsterorganisasjon i Sverige, Grön Ungdom, avholdt sitt riksårsmøte (landsmøte) 1.-. februar 01. Der stilte Grønn Ungdom personsterke med fem observatører. Det er naturlig for Grønn Ungdom å videreutvikle sitt forhold til de grønne i Sverige. Siden vi kommer fra like land har vi mye å lære av hverandre. For grønne ungdommer i Norge er det spennende å se at de grønne er så store og etablerte i vårt naboland, de har mye erfaring og det er masse inspirasjon å hente fra dem. CDN General Assembly Jens representerte Grønn Ungdom på Cooperation and Development Network Eastern Europe (CDN) sin kongress i Beograd i februar 01. Hovedformålet med møtet var å stifte kontakt med søsterorganisasjoner i Øst-Europa med mål om å finne en partner å søke støtteordningen LNU Demokratimidlene med. Målet ble oppnådd, og Georgian Young Greens ble samarbeidspartnere. Ellers knyttet Jens kontakt med organisasjoner fra hele Øst-Europa, både på Balkan, i Kaukasus, Sør- Europa og RUMB-landene (Russland, Ukraina, Belarus og Moldova). Partnermøte med Kenya Young Greens i Nairobi Det første IU gjorde etter sin opprettelse vinteren 01 var å søke prosjektstøtten LNU Utveksling. Dette skulle bli det største prosjektet i Grønn Ungdoms historie. Prosjektet er et samarbeid mellom én norsk organisasjon og én organisasjon i sør med formål om å øke oppmerksomhet og fremme forståelse rundt ett Nord/Sørtema. I vårt tilfelle et samarbeidsprosjekt med Kenya Young Greens (KYG) om klimarettferdighet. Det ble bestemt at oo utvekslingsdeltakere fra Norge og to fra Kenya skulle jobbe sammen fire måneder i Norge og fire måneder i Kenya, både med sitt selvstendige prosjekt og for sin vertsorganisasjon. I forbindelse med forberedelsesarbeidet reiste Marie og John i mars 01 på partnermøte med KYG. De dro dit for å ta viktige skritt videre i forberedelsene til dette prosjektet; bli kjent med KYG og legge forholdene til rette for utvekslingen. Dette skulle vise seg nyttig da språklige, organisatoriske og kulturelle forskjeller var store. Videre møtte de med Skeiv Ungdom som på denne tiden hadde deltakere i sitt prosjekt under samme prosjektstøtte i Nairobi. Det var svært lærerikt, og vi har hatt et godt samarbeid med Skeiv Ungdom i etterkant, som har hatt tre utvekslinger med deres søsterorganisasjon i Kenya. Vi møtte også med Afrogreens og Mazingira Party, 1

32 samt én representant fra Global Young Greens (GYG) sin Steering Committee (tilsvarende AU). Europaparlamentsvalgkamp i Sverige Vemund og to andre GUere reiste til Göteborg i mai for å hjelpe til med Miljöpartiets (MP) valgkamp til Europaparlamentet. Selv om reisefølget var ganske lite var arrangementet vellykket - MP ble nest største parti og endte opp med hele fire representanter i parlamentet. Arrangementet bygget opp under en tradisjon mellom de norske og svenske grønne for at vi hjelper hverandre i valgkamper, og var en nyttig forberedende erfaring for den større riksdagsvalgkampanjen. Forprosjektmøte Georgian Young Greens Grønn Ungdom sendte en delegasjon på seks (fem fra Internasjonalt Utvalg) til et forprosjektmøte i Strasbourg i juni sammen med Georgian Young Greens. Møtet ble holdt på European Youth Center over flere dager og hadde mange fruktbare diskusjoner. Et utkast til det videre prosjektet ble skrevet og kontakt ble knyttet med Georgian Young Greens. I etterkant hadde de prosjektansvarlige dårlige erfaringer med LNU, og det var vanskelig å få klarhet i om vi kom til få utbetalt penger vi brukte på forprosjektet. Pengene kom frem til slutt, men neste gang bør IU være mer påpasselige med å få garantier på forhånd. FYEG General Assembly Grønn Ungdom benyttet anledningen til å ha forprosjektmøtet sammen med Georgian Young Greens i forkant av FYEG General Assembly (kongress) som også ble avholdt i Strasbourg. Det muliggjorde at Grønn Ungdom kunne stille opp som den nest mest tallrike delegasjonen på hele kongressen! Delegasjonen markerte seg i debattene og fikk gjennom forslaget sitt om å utrede muligheten for å innføre valgkomité i FYEG. GU-delegasjonen fikk knyttet kontakt med over 0 mennesker fra hele Europa. I tillegg lærte alle de norske deltakerne mye nytt på de forskjellige workshopene som ble arrangert. Utveksling med Kenya Young Greens I august startet utvekslingen i Oslo. Prosjektet har tatt en god del kapasitet både fra IU og Generalsekretær i Grønn Ungdom, men vi har også opparbeidet oss mye erfaring og kompetanse. Deltakerne var hovedsakelig i Oslo under sitt opphold i Norge, hvor de arbeidet fra MDGs kontor. De har også reist rundt og besøkt mange skoler og fylkeslag. IU og prosjektdeltagerne har lært mye av å jobbe sammen med noen fra en annen del av verden, både om Nord-Sørproblematikk, bistand og