Torkil Løwe og Jan Petter Sæther

Transkript

1 2007/2 Rapporter Reports Torkil Løwe og Jan Petter Sæther Studenters inntekt, økonomi og boforhold Studenters levekår 2005 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

2 Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser fra de enkelte forsknings- og statistikkområder. Også resultater av ulike enkeltundersøkelser publiseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser. This series contains statistical analyses and method and model descriptions from the various research and statistics areas. Results of various single surveys are also published here, usually with supplementary comments and analyses. Statistisk sentralbyrå, januar 2007 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN Trykt versjon ISBN Elektronisk versjon ISSN Emnegruppe Levekår Design: Enzo Finger Design Trykk: Statistisk sentralbyrå/76 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable. Oppgave mangler Data not available.. Oppgave mangler foreløpig Data not yet available... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Null Nil - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten Mindre enn 0,05 av den brukte enheten Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0,0 Foreløpig tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series Desimalskilletegn Decimal punctuation mark,(.)

3 Sammendrag Torkil Løwe og Jan Petter Sæther Studenters inntekt, økonomi og boforhold Studenters levekår 2005 Rapporter 2007/2 Statistisk sentralbyrå 2007 Dette er den andre analyserapporten fra Statistisk sentralbyrå fra Levekårsundersøkelsen for studenter Den første rapporten ga en bred oversikt bl.a. over studenters studieforhold og levekår. Denne andre rapporten er tematisk avgrenset til studentenes økonomiske situasjon og sider ved studentenes boforhold som ikke ble berørt, eller tilstrekkelig analysert, i forrige rapport. I tillegg gjøres mer utfyllende sammenligninger med tilsvarende undersøkelse som ble gjennomført i 1998 med tanke på å avdekke eventuelle endringer. Rapporten kartlegger studenters låne- og inntektsforhold, gjeldssituasjon, boutgiftsbelastning og boligmiljø, og omfatter også en nærmere analyse av økonomiske bidrag fra foreldre og av studentenes økonomiske mestring. Et overordnet inntrykk er at studentene har nesten like mye å rutte med som andre unge dersom vi behandler studielånet som en inntekt og sammenligner med samme typer husholdninger og aldersgrupper. Studenter arbeider ikke mindre ved siden av studiene - og de har høyere inntekter - enn i Studentene har likevel større problemer med å mestre økonomien i dag enn i Dette må dels sees i sammenheng med at boutgiftene har økt. Prosjektstøtte: Kunnskapsdepartementet. 3

4

5 Rapporter 2007/2 Studenters levekår 2005 Innhold 1. Innledning Problemstillinger Oppsummering Utvalg, datainnsamling og avgrensninger Hva er en student? Analysevariable Bakgrunnsvariable Kilder til usikkerhet Oppsummering Inntekts- og gjeldsforhold Lån, stipend og inntekter i studenthusholdningene Fra hånd til munn? Gjeld, lån Studiegjeld Forventet gjeld etter endt utdanning Sterk sammenheng mellom inntekt og alder Ikke mye mindre å rutte med enn andre Arbeid og inntekt i 1998 og Inntektsforhold og sosial bakgrunn Oppsummering Boutgifter og boforhold Boutgifter Boligens beliggenhet Bomiljø Oppsummering Økonomisk støtte fra foreldre Knapt en av ti bor hjemme, de fleste gratis Hvilke spørsmål ble stilt om pengestøtte? Foreldrene er sjelden viktigste finansieringskilde Stort sett beskjedne beløp, men noen får mye Betydningen av økonomiske overføringer hjemmefra avtar med alder Får mer hjelp hjemmefra nå enn før? Klar sammenheng mellom sosial bakgrunn og foreldrehjelp Multivariate analysemodeller av støttemottak Blir foreldres bidrag og betydning undervurdert? Oppsummering Økonomisk mestring Hvilke spørsmål ble stilt? Annenhver student har betalingsvansker Større problemer med økonomien i 2005 enn i Mestrer økonomien dårligere enn andre unge Inntekt ingen betydning/hindring? Oppsummering...60 Referanser Vedlegg Tabeller...62 Tidligere utgitt på emneområdet De sist utgitte publikasjonene i serien Rapporter

6 Studenters levekår 2005 Rapporter 2007/2 Figurregister 1 Enslige kvinnelige og mannlige studenter, kvinnelige og mannlige studenter i parforhold og/eller med barn. Antall Prosentvis andel studenter etter brutto disponibelt beløp (1000 kroner) Gjeld til Statens lånekasse for utdanning etter antall studieår Egen inntekt etter alder. Alle studenter. Gjennomsnitt. Registertall for inntektsåret kr Husholdets inntekt etter studentens alder. Alle studenter. Inntekter fra andre enn ektefelle eller samboer er utelatt. Gjennomsnitt. Registertall for inntektsåret kr Inntekt per husholdsmedlem og per forbruksenhet (ekvivalent inntekt ved kvadratrotskalaen) etter studentens alder. Alle studenter. Gjennomsnitt. Registertall for inntektsåret kr Disponibelt beløp for enslige studenter, og inntekt etter skatt og renteutgifter m.m. for alle ikkestudenter og alle ikke-studerende yrkesaktive, i alder år. Inntektsåret Gjennomsnitt kr Disponibelt beløp for studenter, og inntekt etter skatt og renteutgifter m.m. for alle ikke-studenter og alle ikke-studerende yrkesaktive, i alder år. Inntektsåret Personlig inntekt. Gjennomsnitt kr Andel studenter som har eller har hatt inntektsgivende arbeid ved siden av studiet inneværende semester (basert på direkte spørsmål om dette). Prosent Studenters inntekt 1997 og Alle studenter utenom elever på private høyskoler. Gjennomsnitt. Egen inntekt. Nominelt og indeksregulert etter konsumprisindeksen kr Arbeidsinntekt, sum stipend og lån, og disponibelt beløp blant studenter med ingen, en eller to foreldre med høyere utdanning (NUS-nivå 6, 7 eller 8). Gjennomsnitt Kroner Boutgifter etter reisetid mellom bolig og lærested og husholdningstype Betydning av nærhet til undervisningssted for valg av bolig etter reisetid til undervisningsstedet. Alle studenter. Prosent Betydning av nærhet til venner og familie for valg av bolig etter reisetid til undervisningsstedet. Alle studenter. Prosent Tilstedeværelse ved studiestedet etter reisetid. Alle studenter. Prosent Andel som bor hos foreldrene, og andelen av disse som betaler for seg. Studenter år, som ikke er tilknyttet private høyskoler og Andel studenter som mottar økonomiske bidrag fra foreldrene etter alder Beløp mottatt fra foreldre hittil i år til å dekke løpende utgifter eller utgifter ellers, og beløp mottatt som regelmessig støtte, etter alder. Gjennomsnitt for alle uavhengig av mottak Økonomisk hjelp hjemmefra sett i forhold til inntekter ellers etter alder. 2004/ Andel blant idealtypiske studenter som har foreldrene som viktigste eller nest viktigste finansieringskilde og Prosent Andel med potensielle og reelle betalingsproblemer i husholdningen etter antall husholdsmedlemmer. Prosent Andel med potensielle og reelle betalingsproblemer i husholdningen i 1998 og 2005 blant alle studenter og blant idealtypiske studenter. Prosent Oversikt over svarinngangen Antall intervju per uke

7 Rapporter 2007/2 Studenters levekår 2005 Tabellregister 1 Fordeling av intervjuobjekter på ulike læresteder og typer av utdanningsinstitusjoner Sentrale kjennetegn blant studentene etter bakgrunnsvariable Aldersstruktur i Levekårsundersøkelsene for studenter 2005 og Gjennomsnitt, median og 1. og 9. desilgrense (alder som skiller ut den yngste og den eldste tiendedelen). Alder ved årsskiftet 2005/2006 og 1998/1999. År Gjennomsnittlige inntekter, skatt og ytelser fra Statens lånekasse for utdanning, og totalt disponibelt beløp for studenthusholdningene etter studentgruppe. Gjennomsnitt i 1000 kroner Gjennomsnittlige ytelser til studenthusholdningene fra Statens lånekasse, ytelsene som andel av totalt disponibelt beløp i 1000 kroner Antall respondenter i hele utvalget, og andel studenthusholdninger som har lån og/eller stipend Utgifter til nødvendige goder, totale utgifter og disponibelt beløp inkl. renter i 1000 kroner i studenthusholdningene. Andel nødvendige goder av totale utgifter og totale utgifters andel av disponibelt beløp i prosent (disponibelt beløp gjelder 2004) Personlig gjeld til lånekassen i 1000 kroner for studenter i ulike grupper, gjennomsnitt og median per 31/ , og antall som har gjeld Forventet gjeld ved avslutning av studiene for ulike grupper av studenter i 1000 kroner. Gjennomsnitt, median og antall svar (Personlig) inntekt blant gifte og samboende studenter og andre gifte og samboende i alder år, herunder sysselsatte og trygdete. Hvor mye lavere disponibelt beløp studentene har. Inntektsåret Gjennomsnitt kr og Prosent Studenters inntektsforhold 2004, studiestatus i 2004 og prosent høyere inntekt for dem som kun var studenter i høstsemesteret kontra de som studerte hele Egen inntekt kr. Prosent og gjennomsnitt Studenters inntekt 1997 og Studenter år utenom elever på private høyskoler. Gjennomsnitt. Egen inntekt kr og prosent Studenter som bor i egen bolig, prosenter 1998 og Boutgifter i studenthusholdningene i 1000 kroner, gjennomsnitt og median, og boutgiftenes andel av totalutgiftene, gjennomsnitt og medianer for ulike grupper Gjennomsnittlige boutgifter blant studenter i 1000 kroner, og boutgiftenes andel av totalutgiftene i prosent 1998 og Endring i boutgiftene (ikke deflatert) Gjennomsnittlig antall rom i boligen etter reisetid mellom bolig og lærested og husholdningstype Antall svar Gjennomsnittlig boutgift per rom i boligen i 1000 kroner etter reisetid mellom bolig og lærested og husholdningstype Andel eiere etter reisetid mellom bolig og lærested og husholdningstype 2005 i prosent Husholdningenes boutgifter i 1000 kroner. Tall for ulike grupper av studenter Husholdningens boutgifter i 1000 kroner per rom og antall svar for studenter som bor privat eller i studentbolig. Tall for ulike grupper av studenter Andel studenter med fukte eller råte i ett eller flere oppholdsrom. Prosent Andel studenter som bor i bolig der noen eller alle oppholdsrommene er kalde og vanskelige å varme opp. Prosent for ulike grupper av studenter. Antall svar Andel studenter som daglig er utsatt for støy fra gate eller vei ved opphold i boligen. Prosent, antall svar Andel studenter som har vært utsatt for vold/trusler, andel som er urolig for vold/trusler og andel som har vært utsatt for tyveri eller skadeverk 1998 og Prosent. Antall svar Andel studenter som har foreldrene som viktigste eller nest viktigste finansieringskilde dette semester etter bakgrunnsvariable. Prosent Fordeling av økonomiske bidrag fra nærmeste familie hittil i år til dekking av løpende utgifter og/eller utgifter ellers i studenthusholdningene. Desiler (grenseverdier mellom desiler). Kroner Andel studenthusholdninger som har mottatt økonomiske bidrag fra nærmeste familie hittil i år til dekking av løpende utgifter og/eller utgifter ellers, og omtrentlig beløp mottatt etter bakgrunnsvariable. Prosent, kroner og antall mottakere Fordeling av regelmessig økonomisk støtte fra nærmeste familie per år mottatt (en eller annen gang i løpet av studietiden) etter fylte 20 år. Studenter 21 år og eldre som ikke bor hos foreldre. Desiler (grenseverdier mellom desiler). Kroner Mottak av regelmessig støtte fra familien under utdanningen. Studenter 21 år og eldre som ikke bor hos foreldre etter bakgrunnsvariable. Prosent og kroner Andel blant alle studenter og blant idealtypiske og andre studenter som har mottatt økonomiske bidrag fra nærmeste familie hittil i år til dekking av løpende utgifter eller utgifter ellers, og omtrentlig beløp mottatt og Prosent og kroner Mottak av regelmessig støtte fra familien blant idealtypiske studenter. Prosent og kroner

8 Studenters levekår 2005 Rapporter 2007/2 31 Regresjonsmodell for beløp mottatt hittil i år fra familien til løpende utgifter eller utgifter ellers Regresjonsmodell for beløp mottatt hittil i år fra familien til løpende utgifter eller utgifter ellers Regresjonsmodell for beløp mottatt hittil i år fra familien til løpende utgifter eller utgifter ellers Forekomst av reelle og potensielle betalingsproblemer i husholdningen etter bakgrunnsvariable. Prosent Økonomisk mestring blant studenter i 2005 og 1998 og blant andre unge i 2004 og Enslige i alderen år (alder på intervjutidspunktet). Prosent Økonomisk mestring betinget av arbeidsinntekt og disponibelt beløp. Typisk student (enslig år, bor ikke hos foreldrene, studerer på heltid på universitetet i Oslo, Bergen, Trondheim eller Tromsø). Prosent Sentrale kjennetegn blant studentene etter bakgrunnsvariable. År og prosent Negative verdier og de fem høyeste verdiene for inntekt etter skatt, renteutgifter og boliginntekter m.m Andel studenter som har eller har hatt inntektsgivende arbeid ved siden av studiet inneværende semester (våren 2005). Basert på direkte spørsmål om dette (ikke hentet fra register) Studenters inntekt Gjennomsnitt og median for ulike komponenter. Studentenes egne inntekter (ikke medregnet ektefelle/samboer). Alle. (Registertall) kr Inntektssammensetning blant studenter etter parstatus. Studentenes egne inntekter (ikke medregnet ektefelle/samboer). Alder år. Inntektsåret Gjennomsnitt kr Inntekt blant gifte og samboende studenter og andre gifte og samboende i alder år, herunder sysselsatte og trygdete. Egen inntekt. Inntektsåret Gjennomsnitt kr Inntekt for enslige (ikke gifte/samboende) studenter og ikke-studenter, herav sysselsatte og trygdete i alder år. Inntektsåret Gj.snitt kr Inntekt for enslige (ikke gifte/samboende) studenter, ikke-studenter og ikke-studerende yrkesaktive i alder år. Inntektsåret Gj.snitt kr Inntekt blant studenter og andre. Alder år. Inntektsåret Egen inntekt. Gjennomsnitt kr Studenters inntekt 1998 (1997) og 2005 (2004) uten private høyskoler. Gjennomsnitt og median. Egen inntekt kr Inntekt etter alder. Studenter år. Gjennomsnitt kr. Egen inntekt. Registertall Utvalgte inntektstall og ytelser fra lånekassen som andel av disponibelt beløp (summen av inntekt etter skatt og renteutgifter/boliginntekter og studielån). Studentens egne innteker og låneopptak. Gjennomsnitt i 1000 kr og prosent Økonomisk mestring 2005 og Prosent Nøkkeltall for undersøkelsen Oversikt over andel avgang Antall intervju fordelt på telefonkontakt og besøk Svarprosent og frafallsårsaker etter kjønn, alder, landsdel og skoletype. Prosent av bruttoutvalg Bruttoutvalg, nettoutvalg, frafall og differanse mellom netto- og bruttoutvalg fordelt på kjønn, alder, lærested og skoletype. Prosent Forventet standardavvik for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser

9 Rapporter 2007/2 Studenters levekår 2005 Forord Rapporten er utarbeidet av Torkil Løwe ved Seksjon for demografi og levekårsforskning og Jan-Petter Sæther ved Seksjon for levekårsstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Torkil Løwe har hatt hovedansvaret for innledningskapitlet og har skrevet kapitlene Økonomisk støtte fra foreldre og Økonomisk mestring. Torkil Løwe har også skrevet underkapitlene Sterk sammenheng mellom inntekt og alder, Ikke mye mindre å rutte med enn andre, Arbeid og inntekt i 1998 og 2005 og Inntektsforhold og sosial bakgrunn, og har utarbeidet vedleggstabellene. Jan-Petter Sæther har skrevet hoveddelen av kapitlet om inntekts- og gjeldsforhold, og hele kapitlet om boutgifter og boforhold, samt underkapitlet Hva er en student? (unntatt avsnittet Et overblikk over studentene i utvalget ) i innledningen. Hege Kitterød ved Seksjon for demografi og levekårsforskning har vært prosjektleder, mens Torkil Løwe har hatt det praktisk-administrative ansvaret for publikasjonen. 9

10 Studenters levekår 2005 Rapporter 2007/2 1. Innledning Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2005 en intervjuundersøkelse blant studenter på oppdrag av Kunnskapsdepartementet. Dette var en oppfølging av en lignende undersøkelse fra Det ble også gjennomført en undersøkelse om studenters levekår i (Statistisk sentralbyrå 1996). Statistisk sentralbyrå har påtatt seg å gjøre analyser av de opplysningene som her er samlet inn og av andre datakilder som kan supplere bildet av dagens studenters levekår, og som kan sette levekårene i perspektiv til situasjonen i 1998 og til andre grupper. Analysene har i hovedsak tatt sikte på å beskrive hvordan studenter lever og har det i dag, og hvordan levekårene varierer bl.a. etter alder, kjønn, familiefase og studietilknytning. På utvalgte levekårsområder gjøres det sammenligninger med 1998-undersøkelsen med sikte på å avdekke eventuelle endringer i studentenes hverdag. Disse endringene kan ha sammenheng med Kvalitetsreformen, men det er i denne rapporten i liten grad spekulert i årsakssammenhenger og alternative forklaringer her. Studentene sammenlignes også med befolkningen ellers, på grunnlag av SSBs ordinære levekårsundersøkelser 1998 og 2004 og Inntekts- og formuesundersøkelsen Analysene publiseres gjennom to rapporter samt artikler i SSB-magasinet Samfunnsspeilet (bl.a. Løwe 2007). Denne rapporten er den andre av to rapporter basert på analyser av Levekårsundersøkelsen for studenter Den første rapporten (Ugreninov og Vaage 2006) ga en bred oversikt bl.a. over studenters studieforhold, husholdningsforhold/familiesituasjon, sosiale nettverk, fritidsvaner, organisasjonsdeltagelse, helse, boforhold, studiefinansiering, arbeidstilknytning, materielle goder og forbruk. Det ble på noen av disse områdene gjort enkle sammenligninger med hele befolkningen og med den tilsvarende studentundersøkelsen fra Problemstillinger Denne rapporten er tematisk avgrenset til studentenes økonomiske situasjon og sider ved studentenes boforhold som ikke ble berørt, eller tilstrekkelig analysert, i forrige rapport. I tillegg gjøres mer utfyllende sammenligninger med 1998-undersøkelsen med tanke på å avdekke eventuelle endringer. Rapporten kartlegger studenters låne- og inntektsforhold, gjeldssituasjon, boutgiftsbelastning og boligmiljø, og omfatter også en nærmere analyse av økonomiske bidrag fra foreldre og av studentenes økonomiske mestring. Rapporten ser disse levekårsaspektene i sammenheng med studentenes alder, kjønn, husholdningstype, type lærested, studiebrøk og andre bakgrunnsvariable. Rapporten er disponert rundt følgende fire hovedkapitler: Inntekts- og gjeldsforhold Boutgifter og boforhold Økonomisk støtte fra foreldre Økonomisk mestring Mens den første rapporten presenterte en bred kartlegging av studentenes levekår, med vekt på å dekke flest mulig av spørsmålene i spørreskjemaet, søker vi i denne andre rapporten en noe mer konsentrert og analytisk tilnærming i den forstand at variasjon og ulikhet på avgrensete områder gjøres til gjenstand for mer inngående drøftinger. I tillegg til å avdekke forskjeller mellom ulike studenttyper, søkes det dels etter visse bakgrunnsvariables selvstendige betydning kontrollert for andre forhold. I rapporten benytter vi i tillegg et omfattende og utvidet sett av bakgrunnsvariable. Forrige rapport brøt i hovedsak resultatene ned på kjønn, alder, husholdstype, boform, antall semestre, utdanningsinstitusjon og studiebrøk (Ugreninov og Vaage 2006). Denne rapporten avdekker i tillegg eventuelle forskjeller mellom storbystudenter og studenter i mindre sentrale strøk, mellom studenter med høy og lav (arbeids)inntekt og mellom studenter med ulik sosial bakgrunn, der dette måtte antas å være relevant. I vedlegget bakerst i rapporten gjengis også en dokumentasjon av selve datamaterialet Oppsummering Et overordnet inntrykk er at studentene har nesten like mye å rutte med som andre unge dersom vi behandler studielånet som en inntekt og sammenligner samme typer husholdninger. Studenter arbeider ikke mindre ved siden av studiene - og de har høyere inntekter - enn i Det synes likevel som om studentene har større problemer med å mestre økonomien i dag enn i 1998, og at de mestrer den noe - og stadig - dårligere enn andre unge. Leseren henvises til utfyllende oppsummeringer av hvert av kapitlene på sidene 33, 43, 56 og

11 Rapporter 2007/2 Studenters levekår 2005 Tabell 1. Fordeling av intervjuobjekter på ulike læresteder og typer av utdanningsinstitusjoner Universiteter** Vitensk. Statlige Private Totalt høyskole høyskoler høyskoler 1 BI Sandvika* BI Buskerud* BI Gjøvik* BI Trondheim* BI Tromsø* Høgskolen i Oslo Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Telemark Høgskolen i Volda Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Finnmark, Alta Mediehøgskolen Gimlekollen, Kr.sand* Norges Handelshøyskole, Bergen Norges Musikkhøgskole, Oslo* NITH (Norges informasjonstekniske høgskole)* NLA (Norsk Lærerakademi), Bergen* Universitetet i Oslo Universitetet for miljø- og biovit. (tidl. NLH) Universitetet i Stavanger (tidl. HiS) Universitetet i Bergen NTNU (Norges tekniske og naturvitenskapelige universitet), Trondheim Universitetet i Tromsø Totalt antall intervjuobjekter Prosent *Var ikke med i Levekårsundersøkelsen for studenter 1998 ** Klassifiseringen er basert på gammel klassifisering (begrunnelse side 16) Utvalg, datainnsamling og avgrensninger Dette avsnittet gir en beskrivelse av datamaterialet og av hva vi mener med studenter. Det gis også en kort beskrivelse av relevante likheter og forskjeller med 1998-undersøkelsen. Målpopulasjon, utvalg og intervjuperiode m.m Et representativt utvalg på 4000 personer fra universiteter og høyskoler er trukket ut til undersøkelsen. De som hadde avlagt avsluttende eksamen siste år, personer som studerte mindre enn 50 prosent og utvekslingsstudenter ble utelatt, i alt 1046 personer, slik at bruttoutvalget er 2954 personer. Blant disse var frafallet 692 personer. Nettoutvalget er 2262 studenter. De 2262 studentene 1 som er intervjuet til Levekårsundersøkelsen for studenter 2005 og som er grunnlaget for analysene i denne rapporten, ble tilfeldig trukket ut blant utvalgte institusjoner for høyere utdanning. Alle universiteter er med, og et bredt utvalg av vitenskapelige, statlige og private høyskoler er representert (Tabell 1). Studentene er trukket fra Statistisk sentralbyrås utdanningsregister. Avgrensningene gjør at det finnes grupper av studenter (fulltidsarbeidende mottakere av lånekassens ytelser m.m.) som ikke er omfattet av undersøkelsen. Samtidig er utvalget såpass vidt definert at enkelte av dem som er inkludert kan falle utenfor det vi vanligvis tenker på som studenter, 1 Den opprinnelige intervjufila inneholder 2264 enheter. En nærmere sjekk avslørte at to av disse ikke var intervjuet, da de ikke hadde svart på noen av spørsmålene (IO nummer 557 og 2476). og som blir drøftet i avsnittet 1.4. Hva er en student?. Derfor vil fremstillingen av de viktigste analysevariablene gjøres etter inndelinger på bakgrunn av alder, husholdningstype, studieinstitusjon m.m. Intervjuperioden varte fra til , og svarprosenten var på hele 77 av et bruttoutvalg på 2954 personer. 21 prosent av intervjuene foregikk per telefon, resten ved besøk. Utvalget, frafallet og gjennomføringen av intervjuundersøkelsen er nærmere beskrevet i vedlegget på side 66 f.f. bakerst i denne rapporten og i (Gulbrandsen 2006). Målpopulasjon, utvalg og intervjuperiode m.m Levekårsundersøkelsen for studenter 1998 omfattet 2494 studenter som studerer 50 prosent av tiden eller mer ved universiteter og vitenskapelige og statlige høyskoler (Gulløy, Opdahl og Øyangen 1998). Utvalget av studenter i 1998 skilte seg noe fra utvalget i Den viktigste forskjellen er at elever på BI og andre private høyskoler ikke var med i målpopulasjonen og dermed utvalget. Intervjuperioden varte fra til , som er en noe mer konsentrert, men ellers en tidsmessig noenlunde sammenfallende periode med 2005-undersøkelsen. Ellers foregikk hele 64 prosent av intervjuene per telefon. Disse forskjellene, pluss aldersforskjeller (Tabell 3) må vi ha i mente når vi sammenligner resultater fra de to undersøkelsene. Alle beregninger gjort på grunnlag av 1998-undersøkelser er vektet for å korrigere for at det ble trukket uforholdsmessig mange fra de mindre lærestedene (Gulløy, Opdahl og Øyangen 1998). I 2005 er utvalget derimot selvveiende. Analyseresultater fra 1998-undersøkelsen 11

12 Studenters levekår 2005 Rapporter 2007/2 er dokumentert i Gulløy, Opdahl og Øyangen (1998), Lyngstad og Øyangen (1999) og Lyngstad (1999) Hva er en student? Mange har en forestilling om hva en student er. Vi tror at en ganske vanlig forestilling er at en student er en som bor alene på en hybel eller i en hybelleilighet, og som studerer på heltid. Studentene er imidlertid en lite homogen gruppe mennesker som dels endrer status gjennom studieperioden innen de kategoriene vi har brukt i denne presentasjonen. De som starter studiene som enslig hybelboer kan ha ektefelle eller samboer og barn når studiene avsluttes. Ved studiestart kan studenten bo hos foreldre, for siden å flytte fra foreldrene, enten fordi selvstendighetstrangen krever det, eller at studenten fortsetter studiet på et annet sted enn der foreldrehjemmet er. Noen arbeider samtidig med at de studerer, og for andre kan det underveis i studiet dukke opp muligheter for lønnet arbeid ved siden av, eller studenten kan også velge å ta deltidsstudium med lønnet arbeid, kanskje ut fra ønsket om å unngå for mye lån. Noen tar ikke avsluttende eksamen, andre er fornøyd med en lavere grad enn det utdanningsinstitusjonen har som høyeste normalgrad, og avslutter med en lavere grad - og kanskje starter de med videre studier senere. Andre kan ha hatt omsorg for familie og barn tidlig i livet, og starter med studier etter den første ungdomstiden. Noen begynner med studier etter først å ha hatt en yrkeskarriere. For å fange opp denne diversiteten, og for å avdekke forskjellene mellom studenter med ulik bakgrunn, har vi sett på ulike grupper av studenter - gruppert etter kjønn, alder, familiefase og så videre. Tabell 2. Sentrale kjennetegn blant studentene etter bakgrunnsvariable (se side 15 f.f) Andel (prosent) Alder, gjennomsnitt, (år) Andel under 25 år, prosent Andel som bor hos foreldrene, prosent Andel gifte/ samboende, prosent Antall personer i husholdningen Antall barn i husholdningen Andel som studerer på heltid, prosent Andel uten arbeidsinntekt, prosent Antall semestre studert Antall intervju (N) Alle ,8 0, , Menn ,6 0, ,4 910 Kvinner ,0 0, , Aldersgruppe år ,2 0, , år ,3 0, , år ,6 0, , år og over ,0 1, ,1 586 Husholdningstype Enslig, ikke hos foreldre , , Enslig, hos foreldre , ,8 153 Enslig forsørger ,4 1, ,1 116 Par uten barn , ,9 499 Par med barn ,0 2, ,6 373 Utdanningsinstitusjon Universitet ,5 0, Vitenskapelig høyskole ,4 0, ,5 104 Statlig høyskole ,1 0, , Privat høyskole ,6 0, ,4 228 Sentralitet Storby (inkl. Stavanger) ,6 0, , Landet ellers , , Studerer på hel/deltid Studerer på heltid ,6 0, , Studerer på deltid ,9 1, ,2 305 Antall semestre studert Inntil ,6 0, , til ,9 0, , eller mer , Arbeidsinntekt Under median (55000) ,7 0, , Over median ,9 0, , Foreldres utdanning Ingen for. har høy utd ,0 0, , En av for. har høy utd ,6 0, ,6 527 Begge for. har høy utd ,4 0, ,4 530 Idealtypisk student , Enslig år, bor ikke hos foreldrene, studerer på heltid på universitetet i Oslo, Bergen, Trondheim eller Tromsø (se side 17). 12

13 Rapporter 2007/2 Studenters levekår 2005 Et overblikk over studentene i utvalget Tabell 2 gir en oversikt over en rekke sentrale karakteristika - eller variasjon - blant studentene i utvalget til Levekårsundersøkelsen for studenter Tabellen viser hvordan studentene fordeler seg på en rekke bakgrunnsvariable, og hvordan sentrale egenskaper varierer på bakgrunn av andre egenskaper/ bakgrunnsvariable. Variablene blir bare kort omtalt her, og defineres utfyllende på side 14 og utover. Ser vi på raden for alle, finner vi at gjennomsnittsalderen i utvalget er 28 år, mens knapt halvparten av studentene er under 25 år (se for øvrig Tabell 3). Videre bor 7 prosent hjemme hos foreldrene og 39 prosent er gifte eller samboende. Gjennomsnittlig antall personer i (gjennomsnitts-)studentens husholdning er 1,8, noe som betyr at husholdningen består av 0,8 personer i tillegg til studenten selv. Her medregnes bare ektefelle/samboer og barn, og ikke foreldre, kollektivmedlemmer m.m.. Gjennomsnittlig antall barn i studentenes husholdninger er 0,4, noe som betyr at det finnes 4 barn per 10 studenter. Nær ni av ti av studentene i utvalget er heltidsstudenter inneværende semester, mens bare en av ti mangler arbeidsinntekt bedømt på grunnlag av registeropplysninger fra inntektsåret I gjennomsnitt har studentene i utvalget studert totalt 6,4 semestre. Første kolonne i Tabell 2 viser at hele seks av ti studenter er kvinner og at mange er etablerte. En av fire er over 30 år, halvparten er enslige og bor ikke hos foreldrene, og fire av ti er som sagt par, og vel en av fem har barn. I første kolonne ser vi videre at halvparten er elever ved statlige høyskoler dersom vi medregner Universitetet i Stavanger, mens hver tredje student er tilknyttet et av (de opprinnelige) universitetene. Vi ser videre at halvparten hadde brutto arbeidsinntekt på over kroner i 2004 og at halvparten har minst en forelder med høyere utdanning, mens en av fire har to høyt utdannete foreldre. Vi merker oss med dette at studentene er svært mangfoldige og uensartete. Studentene er en sammensatt gruppe Mannlige studenter er i gjennomsnitt to år yngre enn kvinnelige studenter, og kvinnelige studenter oppgir i større grad enn mannlige at de har barn. Studenter som er 30 år eller mer oppgir i langt større grad enn yngre studenter at de har barn - 1,3 barn i gjennomsnitt per student. Studenter som er 30 år eller mer har en gjennomsnittsalder på nesten 39 år. Blant studenter under 25 år er det svært få som har barn - mindre enn 3 for hver hundrede student. Studenter som er enslige forsørgere har i gjennomsnitt studert i sju semestre, er i gjennomsnitt 35 år og har 1,4 barn i gjennomsnitt. Studenter som lever sammen med samboer eller ektefelle, men uten barn, har i gjennomsnitt studert i ca sju semestre, og har en gjennomsnittsalder på 28 år. Studenter som har oppgitt at de har partner og barn er vesentlig eldre enn de uten barn - ca ti år eldre, og de har gjennomsnittlig to barn. Aldersfordelingen er ganske ulik gjennomsnittstudentens aldersfordeling. Figur 1 viser antall studenter etter alder, 1) for enslige studenter, kvinner og menn, unntatt enslige forsørgere, og 2) studenter, kvinner og menn, som bor i husholdning med ektefelle/samboer og/eller med barn. Figur 1 illustrerer at alderstrukturen er vesentlig forskjellig for studenter i parforhold med barn sammenlignet med gjennomsnittstudenten. Vi kan også lese av figuren at innslaget av kvinner er relativt mye større blant studenter med samboer/ektefelle og enslige forsørgere enn blant enslige studenter. I noen sammenhenger har vi funnet det formålstjenlig å lage analyser og tabeller med utgangspunkt i den typiske student - selv om vi nå har antydet at han/hun ikke finnes. Vi har definert den typiske student som en student på et av universitetene i Norge, som er enslig, år gammel, studerer på heltid, og som ikke bor sammen foreldrene. Den typiske studenten representerer en forholdvis homogen gruppe blant studentene, i alle fall på bakgrunn av de spesifiserte egenskapene. Figur 1 Antall studenter Enslige kvinnelige og mannlige studenter, kvinnelige og mannlige studenter i parforhold og/eller med barn. Antall Menn i parforhold (og evt. enslige forsørgere) Kvinner i parforhold og kvinner som er enslige forsørgere Enslige menn Enslige kvinner Gjennomsnittsalderen for enslige studenter som ikke bor hos foreldrene er 25 år og de har i gjennomsnitt studert i ca seks semestre. De som er enslige og bor sammen foreldre er i gjennomsnitt to år yngre - 23 år, og de har studert i underkant av fem semestre Alder 13

14 Studenters levekår 2005 Rapporter 2007/2 Gjennomsnittsalder og gjennomsnittlig antall gjennomførte studiesemestre ved intervjutidspunktet varierer noe mellom studenter ved de ulike utdanningsinstitusjonene. De som går på høyskoler har i gjennomsnitt ca seks semestre bak seg, og de er ofte eldre enn universitetsstudentene. De som bor i kollektiv eller på studenthybel har færre studiesemestre bak seg, og er noe yngre enn for eksempel de som bor alene, noe som må sees i sammenheng med at bokollektivformen for noen er første skritt i boligkarrieren. Deltidsstudentene er i gjennomsnitt i overkant av 36 år, ca ti år eldre enn heltidsstudentene, og de har i gjennomsnitt mer enn to semestre lengre tilbakelagt studietid som registert student enn heltidsstudentene Analysevariable Rapportens analysevariable skal gi oss et innblikk i studentenes økonomiske levekår fra ulike vinkler. De mest sentrale variablene er inntekt, studielån, studiegjeld, annen gjeld, boligmiljø, eierandel (bolig), økonomiske ytelser fra foreldre, forbruk og økonomisk mestringsevne. Noen av variablene er basert på opplysninger studentene selv ga i intervjuet (se spørreskjema i Gulbrandsen 2006), andre er koblet til fra register. Vi skal nå definere variablene, i hovedsak inntekt, kort. Denne og de øvrige analysevariablene vil bli nærmere definert og problematisert i de respektive analysekapitlene. Inntekt Studentene ble i intervjuet spurt om nettoinntekt fra inntektsgivende arbeid inneværende semester. Enkle tall basert på dette spørsmålet ble presentert i forrige rapport (Ugreninov og Vaage 2006), og vil ikke bli inngående analysert i denne rapporten. Til denne rapporten nyttes heller inntektsopplysninger som er koblet til intervjuene fra register, og som omfatter en rekke delvariable og alternative inntektsbegrep. Disse er basert på definisjonene i Statistisk sentralbyrås inntekts- og formuesundersøkelser (Epland 1998, og Epland, J. og M. Kirkeberg 2001). Inntektsbegrepene vi bruker er: 1) arbeidsinntekt (før skatt): lønn og netto næringsinntekt etter avskrivninger (men før skatt), identisk med yrkesinntekt 2) samlet inntekt: arbeidsinntekt pluss kapitalinntekt, stipend og andre overføringer (før skatt) 3) inntekt etter skatt: samlet inntekt fratrukket skatt og betalt bidrag og obligatoriske forsikringer 4) inntekt etter skatt og renteutgifter (m.m.): renteutgifter trekkes fra og eventuelle beregnete boliginntekter m.m. legges til inntekt etter skatt 5) disponibelt beløp: inntekt etter skatt og renteutgifter pluss studielån, men uten pengestøtte fra foreldrene (med mindre dette er ført i selvangivelsen) samt andre uregistrerte inntekter Hvilket inntektsmål vi benytter vil presiseres nøye, og varierer med analyseformålet. I et levekårsperspektiv er målene 1)-4) lite aktuelle for studenter, da studielånet her ikke er medregnet. I de fleste analysene benytter vi inntektsmål 5) disponibelt beløp som er inntekt etter skatt og renteutgifter m.m. pluss studielån. Ved sammenligninger med inntekt i befolkningen ellers, og når inntekt relateres til utgifter og forbruk, er det ikke opplagt at renteutgifter skal trekkes fra (Epland og Kirkeberg 2001). Vi vil ved behov derfor også se på: 6) disponibelt beløp uten fradrag for renteutgifter i betydningen inntekt etter skatt (3) pluss studielån, og 7) disponibelt beløp inkludert pengestøtte fra foreldre, der vi på bakgrunn av spørsmål i intervjuet beregner støttemottaket og legger dette til inntektsmål 5) Inntektstallene gjelder - i likhet med opplysninger om stipend og lån fra lånekassen - inntektsåret Det er videre verdt å minne om at de registerbaserte inntektstallene ikke fanger opp eventuelle uregistrerte inntekter. Problemer og fordeler knyttet til dette og andre sider ved inntektskoblingene diskuteres nærmere på side 18. Å regne studielån som en form for inntekt er kontroversielt. Inntekt defineres gjerne teoretisk som forbrukspotensial ved uforandret nettoformue, eventuelt tilsvarende som summen av forbruksutgifter og sparing. Låneopptak er negativ sparing, og derfor ingen inntekt. Studielånet genererer gjeld i likhet med andre typer lån, og man kan ikke øke sin inntekt ved å ta opp lån og leve på kreditt. Likevel er studielånet en helt sentral, legitim og politisk tilsiktet kilde til livsopphold for studenter. Når formålet er å måle studentenes gjeldende levekår, synes det riktig å inkludere studielån i analysen. Vi kommer derfor ikke utenom et inntektsbegrep som omfatter studielån, men vi kaller det altså ikke denne størrelsen inntekt, men disponibelt beløp. Egen inntekt og parinntekt Inntektstallene gjelder både studentenes egne inntekter (se bl.a. Tabell 40 - Tabell 48 i vedlegg) og, der det er presisert, summen av studentens og eventuell ektefelle eller samboers inntekt, som vi alternativt kaller parinntekt eller husholdingsinntekt. Vi har dessverre ikke informasjon om inntekter hos andre som studentene måtte bo sammen med og eventuelt deler utgifter med. Inntekter for ektefeller som ikke bor sammen med studenten er ikke medregnet. 2 2 I utvalget Levekårsundersøkelsen for studenter 2005 finnes 10 "særboere" i betydningen gifte men ikke samboende (bor i separate hushold). Inntekter for disse er i utgangspunktet koblet til analysefila, men er satt til null i analysene, slik at de ikke teller med i studentenes inntekter. Litt om disse ektefellene: kun en bor sammen med en annen, som er eget barn, og dette er den eneste som bor i eid bolig med fire rom. 9 leier, hvorav 2 bor midlertidig, 3 leier av studentskipnaden. 5 bor på ett rom, 4 bor på to rom. 7 er kvinner, og aldersmessig ligger de jevnt fordelt fra 29 til 55 år. Det er altså ingen grunn til å tro at noen her er kodet feil som ikke-samboende. 14

15 Rapporter 2007/2 Studenters levekår 2005 Ekvivalensskalaer/forbruksvekter For å kunne sammenlikne inntektene til husholdninger av ulik størrelse og sammensetning, er det vanlig å justere husholdningsinntekten med en forbruksvekt. Den beregnes på grunnlag av en ekvivalensskala. Skalaen skal dels ta hensyn til det man sparer på å bo og ha ting sammen (stordriftsfordeler), dels til at ikke alle husholdningsmedlemmene trenger like mye for å ha samme økonomiske velferd. Det er her vanlig å forutsette at barn ikke koster like mye som voksne. De mest brukte ekvivalensskalaene er de såkalte EU- og OECD-skalaene. I EU-skalaen gis første voksne person i husholdningen en vekt på 1,0, andre voksne personer gis en vekt på 0,5 og hvert barn en vekt på 0,3. OECDskalaen lar andre voksne telle 0,7 og hvert barn 0,5. Både EU-skalaen og OECD-skalaen lar dermed voksne eksplisitt telle mer enn barn. En alternativ og noe enklere ekvivalensskala er kvadratrotskalaen, og som blir brukt i denne rapporten. Her deles husholdningens inntekt på kvadratroten av antall husholdningsmedlemmer. To personer vil med andre ord trenge 1,41 ganger så høy inntekt, og tre personer 1,73 ganger så høy inntekt osv. som en person. Kvadratrotskalaen forutsetter økende stordriftsfordeler ved flere personer, men skiller ikke eksplisitt mellom voksne og barn. Barn vil likevel også her implisitt få en lavere forbruksvekt enn voksne i samme husholdning, men (første) barn som bor hos enslig forsørger vil få samme vekt som ektefelle/ samboer (0,71). For mer om ekvivalensskalaer, se (Statistisk sentralbyrå 2006). Ekvivalent inntekt For parhusholdninger og for studenter som er enslige forsørgere vil vi også beregne såkalte ekvivalente inntekter. Disse skal gi et tilnærmet inntrykk av den økonomiske velferden til personene i disse husholdningene, slik at velferden eller forbruksmulighetene kan sammenlignes på tvers av ulike husholdningstyper. Husholdningens samlete inntekt (studentens pluss ektefelle/samboers inntekt) deles på antall voksne og barn i husholdningen med et sett forbruksvekter (se boks). Dermed kan vi ta hensyn til at flere personer trenger høyere inntekt, men ikke i et 1-1 forhold. Felles husholdning innebærer at man kan dele fellesgoder som bolig, bil osv. Dette betyr at utgiftene til slike goder ikke øker proporsjonalt med antall husholdningsmedlemmer, alt annet likt. I denne rapporten bruker vi den såkalte kvadratrotskalaen. Dette er en enkel tilnærming som også ble lagt til grunn i den forrige rapporten om studenters økonomisk levekår (Lyngstad 1999). Her deles studentens og dennes eventuelle ektefelle/samboers inntekt (summert) på kvadratroten av antall husholdningsmedlemmer (studenten pluss ektefelle, samboer og/eller barn). Ytelser fra lånekassen/studielån og -stipend Ytelser fra lånekassen er studielån og stipend til utdanning basert på registertall. Tallene gjelder 2004, som er året før intervjuåret. Nærmere bestemt viser tallene foreløpig utmålt studielån, -gjeld og stipend per april 2006 i henhold til lånekassens regler for avkorting av stipend i forhold til studieprogresjon og inntekt osv.. Forholdet mellom lån og stipend blir visstnok ikke endelig før etter 8 år fra det året lånet/stipendet ble tatt opp. Dette fordi man kan ta opp igjen fag/ eksamener man ikke har fullført innen 8 år, og dermed få omgjort lån (gjeld) til stipend. Vi må derfor ta forbehold om noe usikkerhet omkring opplysningene om henholdsvis stipend, lån og gjeld. 3 Summen av lån og stipend, som i denne rapporten kalles ytelser fra Lånekassen, er uansett uforanderlig og dermed korrekt. Gjeld, utgifter, forbruk og bomiljø m.m. Disse variablene vil bli nærmere definert og problematisert i de respektive analysekapitlene. Økonomisk støtte fra foreldrene og økonomisk mestring Disse variablene vil bli nærmere definert og problematisert i de respektive analysekapitlene Bakgrunnsvariable Studentene er som vi har sett en bredt sammensatt gruppe. I rapporten presenterer vi derfor en rekke tabeller der de viktigste økonomiske analysevariablene sees på bakgrunn av kjønn, alder, husholdningstype, utdanningsinstitusjonstype, sentralitet (storby inkludert Stavanger versus mindre sentrale strøk), studiebrøk (heltid/deltid), og antall semestre tilbakelagt. Der det synes relevant deler vi også studentene inn etter (arbeids)inntekt og sosial bakgrunn (foreldres utdanning). De fleste av disse variablene er basert på opplysninger studentene selv ga i intervjuet (se spørreskjema i Gulbrandsen 2006). Bakgrunnsvariablene samsvarer bare delvis med dem som ble benyttet i den forrige rapporten (Ugreninov og Vaage 2006), da vi bl.a. har funnet det hensiktsmessig med litt andre inndelinger, og da vi benytter flere bakgrunnsvariabler. Der det er avvik vil dette spesifiseres. Alder Studentenes alder er en sentral variabel som det er viktig å ta med i betraktningen når vi ser på betydningen av andre bakgrunnsvariable (kjennetegn). Det er lett å trekke forhastede slutninger om variasjon og ulikhet i studenters økonomi dersom vi ikke tar hensyn til at både økonomiske levekår og andre kjennetegn hos studentene varierer med alder. Slik mer eller mindre selvfølgelig livsfasebetinget ulikhet forekommer ikke minst blant unge i etableringsfasen, og kanskje særlig i 20-årene. 3 Et annet problem er at enkelte har høyere studiegjeld enn det som ligger av samlet gjeld i selvangivelsen. Det har sammenheng med at Lånekassa legger framtidige renter (rentesaldo) til total gjeld, og denne rentesaldoen føres ikke i selvangivelsen. 15

16 Studenters levekår 2005 Rapporter 2007/2 Tabell 3 Aldersstruktur i Levekårsundersøkelsene for studenter 2005 og Gjennomsnitt, median og 1. og 9. desilgrense (alder som skiller ut den yngste og den eldste tiendedelen). Alder ved årsskiftet 2005/2006 og 1998/1999. År , unntatt private 1998 Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Gjennomsnitt, alle 27,7 28,4 26,6 27,8 28,5 26,7 26,1 26,3 25,8 Median, alle desilgrense, alle desilgrense, alle Antall I tabellene benyttes følgende fire aldersgrupper: 1) år 2) år 3) år 4) 30 år og over Vi bruker også en enda finere inndeling bl.a. i en del figurer. Grupperingen(e) skiller seg fra den som ble brukt i forrige rapport. Da det uansett var grunn til å omarbeide denne noe 4, fant vi den nevnte firedelte inndelingen hensiktsmessig både ut fra et ønske om større detaljeringsgrad og en jevnere fordeling av intervjuobjekter mellom gruppene. Om ikke annet presiseres, er det studentens alder ved årsskiftet 2005/2006 som legges til grunn, etter følgende formel: 2005 minus fødselsår. Dette er i samsvar med praksis den forrige rapporten. 5 Ved sammenligninger med andre unge via Levekårsundersøkelsen 2004 brukes alder ved intervjutidspunktet, fordi intervjuperioden for denne undersøkelsen var om høsten, nærmere bestemt august 2004-januar 2005 (Hougen 2005). Ved sammenligninger med Levekårsundersøkelsen for studenter 1998 brukes også alder her ved neste årsskifte, da intervjuperiodene var noenlunde sammenfallende. Det er for øvrig viktig å merke seg at aldersstrukturen i Levekårsundersøkelsen for studenter 2005 skiller seg en del fra tilsvarende fordeling i 1998 (Tabell 3). Studentene er i 2005 generelt noe eldre, i gjennomsnitt 1,6 år, og det er særlig kvinnene som nå er eldre, i gjennomsnitt 2,1 år. Forskjellen blir ikke mindre om vi utelater de private høyskolene også i Dette vil være en feilkilde i sammenligninger for økonomiske variable, med mindre det kontrolleres for alder. En slik kontroll vil i tilfredsstillende grad være ivaretatt ved avgrensninger til den idealtypiske student (jf. side 17). 4 Dette dels på grunn av en spesifiseringsfeil. I tabellene var inndelingen tredelt med følgende dokumenterte og reelle inndeling i de to yngste gruppene: 1)"Inntil 25 år" inkluderer 25-åringer, mens 2) "25 til 29 år" egentlig omfatter aldersgruppen 26 til 29 år (Ugreninov og Vaage 2006). 5 Da intervjuperioden var lagt til tidlig vår 2005 (se Figur 23 side 68), faller alderen som benyttes i analysen bare i en av tre tilfeller sammen med alderen på intervutidspunktet, og studentene er i gjennomsnitt trekvart år yngre på intervjutidspunktet (snittalder 27,0 år) enn ved påfølgende årsskifte (27,7 år). Husholdningstype Her bruker vi den samme inndelingen som i forrige delrapport (Ugreninov og Vaage 2006), og som er en gjenganger i Statistisk sentralbyrås levekårsanalyser m.m.: 1) Enslig, ikke hos foreldre 2) Enslig, bor hos foreldre 3) Enslig forsørger 4) Par (gift/samboende) uten barn 5) Par (gift/samboende) med barn Vi har valgt å kalle variabelen husholdningstype heller enn familiefase. Dette dels for å unngå misforståelser i og med at det er person og ikke familie som er den primære måleenheten i rapporten. En annen grunn er at ikke alle studenter er innom de forskjellige husholdningstypene. Gifte regnes som enslige dersom de ikke bor sammen. Enslige forsørgere og par kan bo hos foreldre. Utdanningsinstitusjonstype Utvalget er trukket fra totalt 23 skoler/læresteder. I analysene har vi valgt å dele disse inn i følgende grupper: 1) universiteter (opprinnelige), 2) vitenskapelige høyskoler, 3) statlige høyskoler og 4) private høyskoler Kategoriseringen av de respektive lærestedene er vist i Tabell 1. To av lærestedene ble universiteter den 1/ Dette gjelder Universitetet i Stavanger, som tidligere het Høyskolen i Stavanger, og Universitetet for miljø- og biovitenskap, tidligere Norges landbrukshøyskole. Disse har vi ikke tatt med blant universitetene, men har valgt å klassifisere dem etter deres gamle status som henholdsvis statlig og vitenskapelig høyskole. For det første hadde den nye statusen som universitet bare vært gjeldende i noen få måneder da intervjuene ble gjort (se Figur 23), og studentene har fram til 1/ gått på en høyskole. For det andre gjelder de fleste opplysninger om økonomiske levekår i denne rapporten for For det tredje blir det lettere å sammenligne med 1998-undersøkelsen dersom vi bruker den gamle inndelingen. Inndelingen avviker dermed fra den forrige rapporten, der det ble skilt mellom 1) BI, 2) universiteter (inkludert de to nye) og 3) høyskoler, men er i samsvar med NIFU 16

17 Rapporter 2007/2 Studenters levekår 2005 STEPs analyser av det samme datamaterialet (Aamodt, Hovdhaugen og Opheim 2006). For mer informasjon om utvalget se side 66 f.f., og om de to nye universitetene i dokumentasjonsvedlegget, herunder spesielt note 13 og 14 på side 66. Sentralitet For å få innblikk i eventuelle levekårsforskjeller mellom storbystudenter og andre studenter har vi identifisert studenter som er tilknyttet læresteder som ligger i storbyer, nærmere bestemt i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger kommune (nummer 301, 1103, 1201 og 1601). Variabelen har dermed verdiene: 1) Storby (inkl. Stavanger) 2) landet ellers Studiebrøk (studerer på heltid/deltid) Det er i denne rapporten viktig å skille mellom studenter som studerer på heltid og studenter som (på grunn av inntektsgivende arbeid eller annet) har lavere studieintensitet. Informasjonen er her basert på følgende spørsmål: Vil du si at du dette semesteret er heltidsstudent eller deltidsstudent? Variabelen, som for øvrig drøftes av Aamodt, Hovdhaugen og Opheim (2006), har dermed verdiene: 1) Heltid 2) Deltid Antall semestre Variabelen som angir hvor mange semestre studenten har studert er basert på følgende spørsmål og presisering: I hvor mange semestre har du vært registrert som student? Regn også med inneværende semester, og eventuelle tidligere studieperioder. Variabelen har vi gruppert slik: 6 1) Inntil 4 semestre 2) 5 til 8 semestre 3) 9 semestre eller mer Arbeidsinntekt Selv om inntekt først og fremst er en avhengig variabel i denne rapporten, vil vi i kapitlene om økonomisk støtte fra familien og om økonomisk mestring skille mellom studenter med arbeidsinntekt (før skatt) over eller under medianinntekten som her er kr. Foreldres utdanningsnivå/ sosial bakgrunn I en del av analysene vil vi bruke opplysninger om foreldres utdanning. Disse er hentet fra register og gjelder utdanningen på det tidspunkt studenten (IO) var 16 år. Foreldrene kan derfor på intervjutidspunktet ha tilegnet seg en høyere utdanning enn hva opplysningene her tilsier, men vi antar at dette kun gjelder unntaksvis. Utdanningsvariabelen følger 4- siffermalen i NUS (Statistisk sentralbyrå 2000), og er i analysene forenklet til første siffer, som indikerer 6 Inndelingen skiller seg noe fra den forrige rapporten (Ugreninov og Vaage 2006), der det var en trykkfeil i alle tabellene ("under 3 semestre" var egentlig under 6 semestre, dvs. under 3 år). utdanningsnivå 0 til 8. Vi har satt en grense mellom nivå 5 og 6 for hva som er høyere utdanning. Nivå 6 tilsvarer universitets- eller høyskoleutdanning I (14-17 år). Vi har til denne rapporten utarbeidet en indeks med tre verdier som angir hvor mange av foreldrene som har universitets- eller høyskoleutdanning. Verdiene er her: 1) ingen av foreldrene 2) den ene av foreldrene 3) begge foreldrene Studenter som ikke har begge foreldrene i live, eller der opplysninger om utdanning mangler, holdes utenfor analysen for denne variabelen (gjelder 8 prosent). Idealtypisk student Vi har sett at studentene i utvalget er veldig forskjellige. Foruten å beskrive og forklare mangfoldet, kan det være behov for en mer håndfast studenttype i analysene. I tillegg til å kartlegge forskjeller i økonomiske levekår innen studentmassen sett på bakgrunn av de ovenfor nevnte bakgrunnsvariable hver for seg, vil vi derfor se på en mer konkret studenttype. Denne er sammensatt av utvalgte verdier på flere av bakgrunnsvariablene. Vi har her - eksklusivt for denne rapporten - valgt oss ut enslige i alderen år som ikke bor hos foreldrene og som studerer på heltid på universitetet i Oslo, Bergen, Trondheim eller Tromsø. Denne gruppen, som vi kaller den idealtypiske student, utgjør 276 personer eller 13 prosent av utvalget (nettoutvalget) og 280 personer, som også utgjør 13 prosent, av 1998-utvalget 7. Selv om vi herved bare dekker et lite mindretall av studentene, representerer gruppen et tilstrekkelig statistisk grunnlag for å gjøre pålitelige beregninger. Samtidig faller gruppen innenfor det de fleste vil oppfatte som en student. En viktig begrunnelse for avgrensningen er at den forenkler sammenligningene mellom 2005 og 1998, og gjør disse mer pålitelige. Når vi holder oss til den idealtypiske student, reduseres faren for at endringer i studentmassen som følge av forandringer i utvalg og utvalgskriterier mistolkes som substansielle endringer i studenters levekår. På samme måte vil avgrensningen forenkle sammenligningene med befolkningen ellers, som da vil kunne begrenses til andre enslige åringer som ikke bor hjemme hos foreldrene Kilder til usikkerhet Levekårsundersøkelsen for studenter 2005 er en omfattende undersøkelse med et betydelig antall intervjuobjekter, en høy svarprosent og generelt svært høy kvalitet i alle ledd (side 66). Likevel må analyseresultatene - som i alle spørreundersøkelser - tolkes 7 Til 1998-undersøkelsen trakk man forholdsvis mange fra læresteder med få elever, og forholdsvis få fra læresteder med mange for eksempel universiteter. I analysene må derfor datamaterialet vektes for å kompensere for dette. De 280 "idealtypiske" universitetsstudentene "tilsvarer" dermed 315 personer. 17

18 Studenters levekår 2005 Rapporter 2007/2 med forsiktighet. Foruten de begrensninger som ligger i selve utvalgstrekkingen gjelder - som for alle undersøkelser som er basert på generalisering fra et utvalg - et visst statistisk slingringsmonn som kan beregnes på grunnlag av Tabell 55 på side 70. Det vises for øvrig til usikkerhet knyttet til frafall, utvalgsskjevhet og utvalgsvarians på side 68 og utover. Innledningsvis er det verdt å peke på spesielle kilder til usikkerhet for undersøkelsen(e) om studenters levekår og de analysene som er gjort i denne rapporten. Registertall gjelder 2004 Registertallene for inntekt, studielån, stipend og studiegjeld som analysen bygger på gjelder for inntektsåret 2004, og ikke for 2005 som er året da intervjuene ble foretatt. Det faktum at registertall for 2005 ennå ikke var tilgjengelige under analysearbeidet er én årsak til dette. Da tallene for lån og gjeld gjelder per og intervjuperioden var konsentrert til første halvår 2005 (se side 68), er likevel avstanden i tid mellom registrering og intervju kortere enn om tilsvarende tall for 2005 hadde blitt lagt til grunn. 7 av 10 studenter var studenter i hele 2004, og bare 3 prosent var ikke studenter i 2004 overhodet. De konvensjonelle inntektene er riktignok noe høyere for dem som ikke var studenter i hele 2004, i alle fall gjelder dette arbeidsinntekt (Tabell 10). Men disponibelt beløp er ikke høyere. I og med at inntekts-, gjelds- og studiesituasjon kan ha endret seg i andre halvår, ville tall uansett ikke vært ideelle som indikator på inntekten eller gjelden på intervjutidspunktet, og dermed for studenter. Uansett er det verdt å ha i mente at registertallene gjelder for 2004, og derfor ikke alltid er helt dekkende for studentenes nåværende inntektsmessige, lånemessige eller gjeldsmessige situasjon. Uregistrerte inntekter m.m. Det er verdt å minne om at registertallene for inntekt som brukes i denne rapporten selvfølgelig ikke fanger opp eventuelle uregistrerte inntekter. Dersom studenter har en del slike inntekter (herunder fra arbeid for foreldre og slekt og venner ellers m.m.), blir tallene i denne rapporten som er basert på registrert inntekt for lave i et levekårsperspektiv. I den grad studenter har en større eller mindre andel slike uregistrerte inntekter enn andre grupper, vil sammenligninger med andre grupper bli mer eller mindre usikre. Se for øvrig avsnittet Om sterkt avvikende inntektstall på side 62. utgiftene når de blir bedt om å oppgi boutgifter, matutgifter osv. Utstrakt intervjuperiode Fordi intervjuperioden strakk seg over flere måneder, vil studentene som er intervjuet befinne seg i forskjellige faser i studiet og semesteret (se side 68). Dette vil bl.a. kunne redusere verdien av svarene på spørsmålene om hvilke økonomiske overføringer man har fått fra familien hittil i år. Vi må for øvrig generelt være på vakt mot fiktive forskjeller mellom ulike studiesteder eller landsdeler e.l. i den grad studenter fra ulike steder har blitt intervjuet på ulike tidspunkt. Levekårsendringer Resultater av sammenligninger mellom og undersøkelsen må også tolkes med forsiktighet. I tillegg til at målpopulasjon/utvalg, intervjuperiode og andelen telefonintervjuer ikke er identiske (jf. side 11), er enkelte spørsmålsformuleringer og særlig spørsmålsrekkefølge noe endret. For detaljer om dette, se Gulbrandsen (2006) og Gulløy, Opdahl og Øyangen (1998). Dette er gjort for å forbedre svarkvaliteten, men vil kunne svekke sammenligningsmulighetene noe Oppsummering I dette kapitlet har vi beskrevet problemstilling, datagrunnlag og de analysevariablene og bakgrunnsvariablene som benyttes i rapporten. Vi har også diskutert kilder til usikkerhet, og tatt forbehold om dette. Vi har sett at studentene er en sammensatt gruppe, hvorav en betydelig andel synes å være etablerte. En av fire er over 30 år, fire av ti er gifte eller samboende, og vel en av fem har barn. Dette gjør det viktig å ta studentenes livsfase i betraktning når vi ser hvordan variasjon og ulikhet i studenters økonomi henger sammen med andre kjennetegn ved studentene. Gjør vi ikke det, vil forskjeller mellom grupper lett kunne (feil)tolkes som forårsaket av at de tilhører bestemte grupper, for eksempel deltidsstudenter, mens forskjellene skyldes generell livsfaseavhengig økonomisk ulikhet. Uklart husholdningsbegrep Hvilket husholdningsbegrep studentene har hatt er noe uklart. Dette er blant annet relevant for referanserammen ved spørsmål om utgifter og forbruk. Vi vet ikke hvor nøye intervjuerne presiserte at studenten bare skulle regne med samboer, ektefelle og barn som man bor sammen med til husholdningen. Det er uvisst om studenter som bor i ulike former for kollektiv svarer for hele kollektivet, eller bare sin del av 18

19 Rapporter 2007/2 Studenters levekår Inntekts- og gjeldsforhold Dette kapitlet kartlegger studentenes inntektssituasjon og gjeldsforhold. Vi ser både på hva studentene har av inntekter fra arbeid m.m. og hva de tar opp av studielån og får i stipend. Vi skal videre se hvor mye studiegjeld og eventuelt annen registrert lånegjeld studentene har. Det gjøres også enkle sammenligninger med befolkningen ellers og med studenter i Lån, stipend og inntekter i studenthusholdningene Svært få studenter lever av lån og stipender alene, og det er også en viss andel av studentene som ikke tar opp lån. Noen tar lønnet arbeid i ferier, andre har inntekter av arbeid gjennom studiesemestret. En del får også ytelser fra familien. I dette avsnittet skal vi se på omfanget av ulike kilder til livsopphold, yrkesinntekt og ytelser fra Statens lånekasse for utdanning basert på informasjon fra ulike registre. De inntektskomponentene vi har tatt utgangspunkt i her er det som innrapporteres til offentlige registre, og vil omfatte yrkesinntekt, lån og stipend samt andre overføringer, som for eksempel bostøtte, dagpenger og forsørgerstønader. I kapittel 4 er ytelser fra den nærmeste familie behandlet spesielt. På side og i Tabell 40 - Tabell 48 på side 63 og utover analyseres studentenes egne inntekter, mens kapitlet ellers fokuserer på inntektene i studentens husholdning. Tabell 40 viser at 39 prosent av gjennomsnittsstudentens personlige disponible beløp (på kroner i 2004) er lån og stipend fra Lånekassen. Da 4 av 10 studenter er gift eller samboende, gir de individbaserte tallene ingen fullgod innsikt i studentenes levekår (Lyngstad 1999). I Tabell 4 viser vi inntektskomponenter, skatt, lån og stipend fra Statens lånekasse for utdanning til studenthusholdningene - en-persons- så vel som flerpersonshusholdninger. Tallene gjelder med andre ord her de samlede beløp for intervjuobjektet og eventuell ektefelle/samboer (men ikke eventuelle inntekter fra andre i husholdningen, for eksempel kollektivmedlemmer, voksne barn, søsken m.m.). I andre sammenhenger, som for eksempel i Figur 2, er det brukt en såkalt ekvivalensskala, se side 15. I undersøkelsen ble det ikke spurt spesielt om partner eller ektefelle var student. Derfor er gruppene studentpar uten/med barn i Tabell 4 identifisert ved at partner har fått lån fra Statens lånekasse for utdanning i Vi kan ikke utelukke at flere enn de som i tabellen er karakterisert som studentpar, faktisk er det. Det gjelder der partneren ikke mottar ytelser fra Statens lånekasse for utdanning. I Tabell 4 er sammenhengen mellom de ulike størrelsene definert på følgende måte: Arbeidsinntekt (før skatt) +Kapitalinntekt +Skattepliktige overføringer +Skattefrie overføringer (inklusive stipend) (=Samlet inntekt) -Skatt =Inntekt etter skatt -Renteutgifter og boliginntekter m.m. +Studielån =Disponibelt beløp I Tabell 5 viser vi gjennomsnittlige ytelser fra lånekassen i prosent av disponibelt beløp for de ulike studentgruppene. Dette gjelder fortsatt studenthusholdningene, slik at samboers/ektefelles eventuelle lån og stipend er inkludert i tallene. I Tabell 4 og Tabell 5 er de som ikke får eller har tatt opp lån og/eller stipend tatt med i grunnlaget for beregning av gjennomsnittstallene - satt som null i lån og/eller stipend. Gjennomsnittsbeløpene for de som faktisk har lån og/eller stipend vil derfor være noe høyere enn det som går fram av Tabell 4. Stipend inngår i inntektsdataene i skatteregisteret som skattefrie overføringer, og er derfor inkludert i kolonnen som er benevnt som Skattefrie overføringer. 19

20 Studenters levekår 2005 Rapporter 2007/2 Tabell 4 Gjennomsnittlige inntekter, skatt og ytelser fra Statens lånekasse for utdanning, og totalt disponibelt beløp for studenthusholdningene etter studentgruppe kroner 2004 Arbeidsinntekt Skattepl. overf. og Skattefrie Inntekt etter Lån fra Disponibelt før skatt kapitalinntekt overføringer Skatt skatt lånekassen beløp Alle Kjønn Menn Kvinner Aldersgruppe Inntil 22 år år år år og over Husholdningstype Enslige, ikke hos foreldre Enslige hos foreldre Enslige forsørgere Par uten barn Herav studentpar uten barn Par med barn Herav studentpar med barn Utdanningsinstitusjon Universitet Vitenskapelig høyskole Statlig høyskole Privat høyskole Sentralitet Storby Landet for øvrig Studerer hel/deltid Heltid Deltid Antall semestre 0-4 semestre semestre og flere semestre Idealtypisk student