PIKNIKTEPPE PÅ UTSIKTEN

Transkript

1 PIKNIKTEPPE PÅ UTSIKTEN Utsiktsplattform og rasteplass, Gaularfjell CODE: ARKITEKTUR AS Tekst: code: arkitektur Foto: Eivind Nygaard og Ola Aaberge Rasteplassen ligger på toppen av stigningen opp fra Vetlefjorden, med utsikt over landskapet og fylkesvei 13. Betongflaket på ca. 800 m 2 er formet som en trekant med oppbrettede hjørner. Det inneholder kjøreareal, sittekanter, utsiktssteder og et amfi. 10 I 2008 inviterte Nasjonale Turistveier til parallelloppdrag om ny utforming av rasteplassen Utsikten på Gaularfjellet i Sogn og Fjordane. Code vant konkurransen og nå er prosjektet straks ferdig bygget. Situasjon Fjellovergangen som tidligere var forbindelsen mellom Balestrand og Førde er i dag kun åpen i sommer halv året. Fra Balestrand kjører man fylkesvei 13 innover Vetlefjorden. Helt innerst i dalen starter bratte svinger oppover mot Utsikten som kneiser øverst på oppstigningen før veien fortsetter innover fjellet. Stoppe stedet har vært et etablert utsiktspunkt siden veien ble bygget og gir en storslått opplevelse av det store dalrommet med et fall på 700 meter. Det gamle utsiktpunktet fra tidlig på nittitallet hadde en utforming som skjulte mye av utsikten når man ankom med bil. Dette førte til at mange først kjørte forbi, for siden å snu på veien og kjøre tilbake til rasteplassen. Utforming Codes prosjekt er et trekantet betongflak med snipper som henvender seg mot ulike situasjoner i det spektakulære landskapet. Betongkonstruksjonen har fått en pragmatisk utforming bestemt av brukerfunksjonene og av landskapet. Den konkrete oppgaven er å gi besøkende enkel tilgang til servicefunksjoner og en sikker og dramatisert opplevelse av landskapet. Det arkitektoniske svaret kan forstås som et piknikteppe som er plassert optimalt for å få det aller beste ut av situasjonen. Dette avgrensete objektet favner hele rasteseansen fra man kommer kjørende eller syklende inn på teppet og til man reiser videre. Den geometriske formen gjør grensen mellom prosjekt og natur tydelig og gir arkitekturen et sterkt og selvstendig uttrykk som samtidig er helt stedsspesifikt. Betongflaket skal være spektakulært, men samtidig enkelt og umiddelbart lesbart. Betongkonstruksjonen har en konstant tykkelse både der den tilsynelatende ligger lett oppå terrenget og der hjørnene krager utover og oppover. 80 cm tykkelse gir tilstrekkelig styrke til at relieffer og hull kan subtraheres fra formen samtidig som denne fortsetter å være et ukomplisert og avslappet objekt. Det er bevisst valgt å etterstrebe enkelhet og unngå tynnhet, konstruktiv optimalisering og forfinet materialbruk. Betongflaket skal fremstå som geometrisk og presist utført, men med kjente og robuste materialoverflater. Fargen i betongen skal gradvis nærme seg de omkringliggende fjellene. Overflatene har en struktur som gjør at de vil påvirkes av vær og tilgroing, uten at dette skal utløse noen form for vedlikehold. På sikt vil materialet preges av stedet, mens formen vil fortsette å være autonom. Snippene har ulik utforming og tilrettelegger enkle funksjoner for de besøkende. Snipp 1 krager 20 meter ut i det store landskapsrommet og dramatiserer opplevelsen av utsikten over dalen. Betongflaket blir smalere etter hvert som man går utover, og til slutt står man alene i det store landskapsrommet helt ute på spissen. Snippen skrår svakt oppover, men har en horisontal flate ytterst som gir god universell tilgjengelighet. Midt i snippen er

2 Snipp 2 har en helning på 38 grader og er utformet som et amfi med trinn til å sitte på og gå i. Toppen gir en overraskende utsikt tilbake til gjelet man ankommer gjennom fra Førde siden. Amfiet kan benyttes til kulturarrangementer eller bare til pause. Ved foten av snippen er det åpning og trappeforbindelse til landskapet utenfor betongkonstruksjonen en renne som gjør at de besøkende både får et forhold til betongens tykkelse og avstand til bakken under. Man kan stå på risten i bunnen av hullet og kikke ned. Rennen fungerer samtidig som et stort sluk der alt regnvann fra hele konstruksjonen samles og slippes ut som en liten, kunstig foss. Besøkende kan bevege seg under snippen som da fungerer som gapahuk. Her er det etablert benk i terrenget for rast i vått vær. Snipp 2 har en helning på 38 grader og er utformet som et amfi med en blanding av trinn til å sitte på og gå i. Toppen av amfiet gir en overraskende utsikt tilbake til gjelet man ankommer gjennom fra Førde siden. Amfiet skal kunne benyttes til kulturarrangementer eller bare til rast og pause. Ved foten av snippen er det åpning og trappeforbindelse til landskapet utenfor betongkonstruksjonen. Snipp 3 har en helning på 42 grader. Denne danner inngangen til servicebygget som er synlig fra veien, men skjult når man oppholder seg på flaket. Servicebygget inneholder to toaletter og teknisk rom. I skråflaten er det montert 11

3 Snipp 1 krager 20 m ut i det store landskapsrommet. Betong flaket smalner etter hvert som man går utover. Snippen skrår svakt oppover, men har en horisontal flate ytterst som gir god universell tilgjengelighet. Midt i snippen er en renne med rist i bunnen som fungerer som et sluk der alt regnvann samles og slippes ut som en liten, kunstig foss. Snippen fungerer også som gapahuk, på undersiden er det en benk for rast i vått vær. Plattformen er bygget med slakk armering. Skrå flater er støpt med overforskaling. 80 cm betongtykkelse gjør at relieffer og hull kan subtraheres fra formen, samtidig som denne fortsetter å være enkel og rolig 12

4 Betongens farge vil gradvis nærme seg fjellene. Overflatenes struktur gjør at de vil påvirkes av vær og tilgroing, uten at dette utløser noen form for vedlikehold. Etterhvert vil materialet preges av stedet, mens formen fortsatt vil være autonom Code: arkitektur as ble etablert i 1997 og har i dag tolv ansatte. Kontoret har fem partnere; Bjarne Ringstad, Ole Einejord, Gaute Stensrud, Julian Lynghjem og Henning Kaland. Kontorets faglige virkefelt inkluderer alt fra byplan- og reguleringsarbeid til prosjektering og bygging av hus. Mange av Codes byggeprosjekter gjennomføres med høye ambisjonskrav både når det gjelder bærekraft og energi effektive løsninger. Adresse: Tiltakshaver: Arkitekt: RIB: Entrepenør: Byggeledelse: Leverandører Utsikten ved fylkesvei 13 over Gaularfjellet. Balestrand kommune Nasjonale turistveger, Statens Vegvesen code: arkitektur as B-consult as ved Steinar Bjercke og DIFK ved Florian Kosche Veidekke Sandane Asplan Viak ved Ola Aaberge betong: Sunnfjord Betong as stål: Sunnfjord Industri as Ferdigstilt: Åpnes 23. juni 2016 Areal: Betongflak ca 850 m 2 Byggekostnad: 21 millioner kroner Konstruksjon: Materiale: Overflater: Energi: Plasstøpt betongkonstruksjon med slakkarmering Betong B45 Bordforskaling, plateforskaling, stålglattet Overflatebehandling: Sliping, fresing, sandblåsing, antigrafittibehandling Integrerte solcellepaneler for strøm til servicebygg og belysning solcelle paneler i egne relieffer i betongen. Disse leverer strøm til servicebygget. En smal trapp leder opp til et lite utsiktspunkt på toppen. Herfra ser man hele betongkonstruksjonen i landskapet. Snipp 3 ligger mellom veien og utsikten og gir god trafikal oppmerksomhet og et tydelig kjøremønster på stedet. Busser og biler skal kjøre inn og parkere på selve betong flaket. Kjørearealet fremstår som et stort spor som er skavet ut av betongflaket. Dette gir avgrensning mellom kjørende og gående samtidig som det hindrer biler i å kjøre for langt ut på tuppen. Kantene muliggjør dessuten trinnfri adkomst med buss mot servicebygget. Konstruksjon Betongkonstruksjonen har en konstant tykkelse både der den tilsynelatende ligger lett oppå terrenget og der hjørnene krager utover og oppover. 80 cm tykkelse gir tilstrekkelig styrke til at relieffer og hull kan subtraheres fra formen, samtidig som denne fortsetter å være et enkelt og rolig objekt. Der betongflaket slipper bakken er det behov for rekkverk. Rekkverkene er utført med visuelt tydelige, kraftige stålrør som bukter seg som søm langs kanten av oppholdssonene. Hver snipp har sin egen logikk som underbygger snippens geometri. I stålrørene er det spent opp svært transparente wirenett som utgjør selve rekkverkfunksjonen. Prosjektet har blitt utviklet over lang tid og ideen er i flere omganger utprøvd fysisk på selve Utsikten. Første fullskala skissering var i konkurransefasen før ideen om betongflaket hadde blitt utviklet. Siden er prosjektet bygget som trådmodell i full størrelse to ganger. Først for å knytte konkurranseutkastets prinsipielle form til det konkrete landskapet. Arkitekter og ingeniør arbeidet tre dager med utprøving av posisjoner i luften hengende i en kurv fra en mobilkran. Konklusjonene ble bygget med tauverk og lange stolper og til slutt målt nøyaktig inn sammen med 13

5 Snipp 3 har en helning på 42 grader og danner inngangen til servicebygget som er synlig fra veien, men skjult når man oppholder seg på flaket. Servicebygget inneholder toaletter og teknisk rom, og får strøm fra solcelle paneler montert i relieffer i betongen. Snipp 3 ligger mellom veien og utsikten og gir god trafikal oppmerksomhet og et tydelig kjøremønster 14 landskapet. Dette dannet grunnlaget for videre utvikling både i digitale og svært forpliktende fysiske modeller. I forbindelse med at veien over Gaularfjellet fikk turistvegstatus ble det ferdigutviklete prosjektet prøvebygget en gang til for å markere oppstart og som kvalitetssikring. I arbeidet med prosjektet har det vært mange møter med Turistvegprosjektets arkitekturråd som er en tverrfaglig veiledningsgruppe. Her ble det tidlig satt søkelys på utfordringer knyttet til geometri, byggeprosess og kostnadsstyring. Konkurranseforslaget var satt sammen av ulike konstruksjonsprinsipper og hadde bl.a. mange dobbelkrumme flater. Dette ga potensielt for meget høye bygge kostnader. I det endelige prosjektet har alle deler av konstruksjonen som er uført med forskaling til dels avansert, men alltid plan, geometri. Overgang mellom snipper og arealet på bakken er krum og selve kjørearealet er dobbelkrumt, men støpt direkte på grunnen og uten forskaling. Dette har gitt akseptable bygge kostnader uten å gå på bekostning av arkitektonisk kvalitet. I både tilbudsfasen og utførelsesfasen har prosjektet hatt god hjelp av dyktige rådgivere innen betongteknologi. Dette har vært entrepenørens egen ekspertavdeling V-teknikk i tillegg til Bernt Kristiansen (AF-gruppen), Reidar Kompen og Lise Bathen (Vegdirektoratet) som har fungert som byggherrens rådgivere. Det er benyttet bordforskaling på flakets underside og ytterkant. Oversiden er slipt og sandblåst for å gi arealer med og uten overforskaling et ensartet uttrykk. Kjørearealet er frest med veifres for å oppnå godt veigrep og estetisk teksturering. Etter utprøving av ulike alternativer ble det valgt betong B45 uten fargetilsetning. Dette for å sikre mest mulig homogen farge i betongen og for å redusere usikre faktorer i utførelses fasen til et minimum. Konstruksjonen er bygget med slakkarmering. Armeringen i overkant består av bunter med 3 stk kam36 som gjentas

6 Sett mot snipp 2 med amfi og trapp til terrenget. Busser og biler skal kjøre inn og parkere på selve betong flaket. Kjørearealet er frest med veifres for å oppnå godt veigrep og estetisk tekstur, og fremstår som et stort spor som er skavet ut av betongflaket. Dette gir avgrensning mellom kjørende og gående og hindrer biler i å kjøre for langt ut på tuppen

7 16 hver 150 mm. Det er kompensert for opptil 400 mm nedbøyning, og skrå flater er støpt med overforskaling. Det er benyttet fiberstag for å unngå synlige konushull i ferdige overflater. På grunn av prosjektets vanskelighetsgrad ble det stilt krav om omfattende prøvestøp. Tanken var at alle betongtekniske valg skulle gjøres på bakgrunn av utprøving. Tre store og vriene utsnitt av betongflaket ble støpt for å gi felles erfarings grunnlag og for å kunne fungere som kvalitetsreferanse der standardene ikke er entydige. Alle typer forskaling, faskanter, betongresepter, stagtyper, innfarging, utstøping, overflatebearbeiding, flikking, støpetakt, herding, tildekking, værforhold ved riving av form med mer ble evaluert i prøvestøp programmet. Det var et krav at alle nøkkelpersoner i utførelsen av selve betongflaket skulle ha tilsvarende funksjon i prøvefasen. Resultatene av prøvestøpene var varierende. Det ble både gode og dårlige eksempler. Slik sett fungerte denne fasen helt etter sin hensikt. Veidekke Sandane har gjennomført byggingen på svært tilfredstillende vis og under utfordrende forhold. Offisiell åpning er 23. juni 2016.