Fra Roncevalles til Leon -2012

Transkript

1 Fra Roncevalles til Leon april dro vi grytidlig fra Arendal til Kristiansand for å fly til Bordeaux for derfra å ta toget til St. Jean Pied de Port. Vi skulle på pilegrimstur Turid og jeg og vi var svært forventningsfulle. Vi overnattet i Bordeaux og neste dag skulle vi ta toget til St Jean. Men, vi kom ikke lenger enn til Bayonne, for de franske jernbanene streiket på den siste strekningen denne dagen, så fra Bayonne måtte vi ta taxi. Fra St Jean Pied de Port dro vi videre med taxi til Roncevalles hvor vandringen skulle begynne. I Roncevalles fikk vi plass på herberget og her var det nytt og fint. På den lokale restauranten spiste vi en raus tre retters middsg og etterpå var det pilegrimsmesse i kirken. Om natten plaskregnet det i mange timer og vi var svært spente på hva det ville bety for neste dag. 1.mai : Roncevalles Zubiri, 21.8 km: Vi la i vei ganske tidlig om morgenen. Det regnet og stien var til tider et eneste sølehav. Det var tidlig på året her i Pyreneene, for trærne var ikke blitt grønne ennå, men krokusen bante seg vei gjennom gammelt løv. Det var også hvite blåveis, noen som var lyseblå og en og annen mainøkkel. Nedstigningen mot Zubiri var ikke bare bratt, men også sølete og ille glatt. Det var to trøtte damer (den ene mer enn den andre) som gikk inn til Zubiri. Her ble vi praiet av en energisk dame som leide ut rom i sitt lille pensjonat og der tok vi inn. 2.mai: Zubiri Pamplona, 20.8 km: Etter en herlig frokost (Ristet brød med serranoskinke, kaffe og presset appelsinjuice) på stedets bar, la vi trøstig i vei. Stien hadde tørket ganske godt, sola skinte og himmelen var blå. Veien var småkupert og rundt om så vi kuer og hester som var på beite. Mange vakre blomster så vi også, blant annet ville orkideer. Livet er herlig! Formen var fin og vi kom inn til Pamplona kjappere enn planlagt. Vi tok inn på herberget Jesus y Maria og traff folk vi hadde møtt underveis, blant annet to søte, unge damer fra Syd-Afrika. 1 3.mai: Pamplona Puente de la Reina, 23,5 km: En dag med fin tur i vakkert terreng. Det tok tid å komme ut av Pamplona, men det gjorde ingenting for veien gikk gjennom flere nydelige parker og det var mange vakre, gamle bygg å beundre. Middagen ble inntatt på en lokal restaurant/bar og jeg sier bare listen carefully, I only say

2 this once, stedets grønne bacalao anbefales ikke! Jeg slet med den mens Turid mesket seg med en deilig kjøttrett. 4.mai: Puente de la Reina Estella, 22.1 km: Høydepunktet på denne dagens vandring var den imponerende og lange romerske landeveien. Denne dagen dukket også de første vinamarkene i Navarra opp. Vi gikk mye på jordveier og var takknemlige over at det ikke regnet. I Estella var det ikke plass til oss på det kommunale herberget, men damen der var veldig hjelpsom og skaffet oss plass på et hostel. Da vi gikk rundt i byen kom det plutselig en ung kvinne smilende mot meg og sa: I know you! Etter noen sekunders forvirring, skjønte jeg hvem det var: Veronique en fransk pilegrim som jeg ble kjent med på caminoen i fjor! Dette var da utrolig hyggelig. Ikke nok med det, akkurat som i fjor kom engelske Barbara også. 2 5.mai: Estella Arcos, 21.3 km: Noen få kilometer utenfor Estella ligger Monasterio de Irache, en stor vakker bygning og allerede fra år 958 var det benediktinermunker her. Like ved ligger det en bodega, hvor man fra en utendørs kran kan tappe rødvin og vann fra en annen. De fleste pilegrimer smaker på vinen, men drikker vann. Etter en variert vandring gjennom skog og vinmarker tok vi lunsjpause i Villamayor de Monjardín. De siste 12 km inn til Los Arcos var absolutt øde og flatt og veien fortsatte i det uendelige her er man overlatt til seg selv I Los Arcos tok vi inn på Fuente de Los Arcos Casa de Austria, her var det alle fasiliteter og en god frokost om morgenen før vi dro. 6.mai: Los Arcos Viana; 18.5 km: Fra Los Arcos var caminoen mer kupert enn dagen før. Ved Sansol stod en mann og fotograferte alle pilegrimer som kom forbi og la seinere bildene ut på nettet. I Torres del Rio tok vi en pause og besøkte den oktogonale kirken Santo Sepulcro. Den er spesiell og det sies at den skal være bygget etter samme lest som kirken i Jerusalem. De siste 10 km inn til Viana var bakke opp og bakke ned, så her ble det god trim. 7.mai: Viana - Navarette, 23.5 km: Vi hadde overnattet på hotell Palacio Pujadas og startet dagen med en god og stor frokost. Denne dagen gikk vi gjennom de siste vinmarkene i Navarra og inn i Riojadistriktet. Broen over Ebro som fører oss inn til Logroño er fra 1884 og har 12 buer, Ved inngangen til broen var det et pilegrimsmottak og hyggelige og meget hjelpsomme damer som fortalte oss

3 hvor vi burde overnatte i Navarette. Og det rådet fulgte vi. Logroño er en vakker by med staselige bygg og en vakker katedral. Veien ut av byen gikk gjennom en nydelig park og deretter et storslagent friområde. 8.mai: Navarette Azofra, 21.9 km: Fin tur med lett regn i starten. Frokost spiste vi underveis sammen med Barbara, Veronique og Olivier. I Azofra tok vi inn på Albergue Municipal de Peregrinos. 3 Azofra er en liten by med bare et par hundre innbyggere og de fleste lever av vindyrking. Men ellers finnes alt det en pilegrim trenger: overnattingsmuligheter, restauranter, matbutikk og apotek. 9.mai: Azofra Grañon, 21,6 km: Dagens vandring bød ikke på de store utfordringene. Landskapet var flatt og pilgrimsveien gikk gjennom vin-, korn-, og grønnsaksmarker. I Grañon overnattet vi i sovesal i landsbyens kirke. Vi måtte ligge på steingulv, normalt på en tynn madrass, men siden vi var litt sene var det akkurat ikke flere madrasser igjen da vi kom, måtte vi ligge på hvert vårt ullteppe. På dette stedet hadde vi gode opplevelser. Om kvelden var det messe for pilegrimene, deretter fikk vi en guided tour i kirken av en flerspråklig dame. Så fikk vi middag i spisesalen noen etasjer opp. Vi var ca 50 til bords og alle bidro til på- og avdekking og oppvask. Maten var god, noe av det beste vi hadde spist til nå, laget av ferske råvarer av en sveitsisk dame som jobbet som frivillig noen uker der. Og så var det sang rundt bordet på mange, mange forskjellige språk. En svært sosial og samlende kveld. Og neste dag fikk vi en enkel frokost. 10.mai: Grañon Belorado, 17.9 km: Mesteparten av turen gikk langs en bilvei og det ble naturlig nok en del støy fra trafikken. Mange sjåfører tutet og vinket til pilegrimene og vi vinket tilbake. I Belorado tok vi inn på det første hotellet vi så og frydet oss over eget rom med bad og dusj. 11.mai: Belorado San Juan de Ortega, 24 km: Det ble en varm dag og veien virket lang, spesielt de lange bakkene i Oca-fjellene. I gamle dager var disse fjellene fryktet, for her lå det banditter og røvere på lur for å rane pilegrimene. For dagens pilegrimer er området en fornøyelse, det finnes mange fine hvileplasser med godt utsyn og blomstene står langs stien i all sin prakt, spesielt kusymra så vi mye av. I San Juan de Ortega tok vi inn på herberget som var i klosteret med 60 senger. Middagen spiste vi på stedets eneste restaurant (og den var liten og køen for å komme inn

4 var lang). Her var det kun to valg: blodpølse eller tunfiskpai med salat. 12.mai: San Juan de Ortega Burgos, 28 km: Det var ingen frokost å få på herberget, så først måtte vi komme oss gjennom Ocafjellene. Ved nedstigningen fikk vi en vanvittig fin utsikt. I første by fikk vi en velsmakende frokost og så fortsatte vi på veien som gikk rett fram og ikke så ut til å være noen ende på. I skyggen var der varme grader. Den siste mila inn mot Burgos gikk på fortau gjennom industri- og etter hvert boligområder. Da vi kom inn til byen var vi heldige å få de to siste sengene på byens nye herberge, et herberge byen virkelig kunne være stolt over. Alt var nytt og pent og det var toiletter og dusjer i fleng og ikke mer enn to senger per avlukke. Og prisen: 5 euro! Burgos har en fantastisk katedral, den må alle som går caminoen se. Vi gikk dit og vi brukte god tid der. På plassen rundt om var det et yrende folkeliv og gatemusikanter det var verdt å høre på. Til middag mesket vi oss med en velsmakende paella med en god Rioja-vin til. 13.mai: Burgos Hornillos de Camino, 18.3 km: Vi gikk tidlig ut av Burgos gjennom parker og gater. Veien mot neste stopp slynget seg framover i slake bakker.vi gikk 10 km denne dagen før det var mulig å få frokost, men da smakte den godt og! Underveis fikk vi se en stor saueflokk som ble ført ut på beite. Da vi kom fram, var herberget fullt og vi ble innlosjert i en gammel gymsal. Dette er et av de rareste stedene vi har overnattet! Etter at vi hadde installert oss, kom to syklister med full opppakning syklende bort til sengene sine. 14.mai: Hornillos de Camino Castrojeriz 20.4 km: På en høyde underveis fikk vi inntrykk av å kun se horisonten selv om vi snudde oss rundt 360 grader. Ikke uten grunn tenkte vi på langt tilbake i tid, da menneskene trodde jorda var flat som en pannekake! Nå begynner den spanske høysletten med sine endeløse rett fram veier, med sitt åpne 4

5 5 landskap og få muligheter til å skjerme seg for solen. Vi tok inn på et hostell ved byens inngang og om kvelden serverte verten nydelig spekemat, ost og vin. 15.mai: Castrojeriz Fromista, 24.9 km: Nok en vakker dag på caminoen. Vel framme i Frómista tok vi inn på byens herberge, som var svært bra. Byen har en vakker, gammel romansk kirke som var en del av et kloster som ble grunnlagt i Vi fikk en god opplevelse i den. En ung asiatisk pilegrim sang Ave Maria så vakkert - at jeg fremdeles får gåsehud bare jeg tenker på det. 16.mai: Frómista Carrión de los Condes 19.2 km: Var innom den vakre kirken, Santa Maria la Blanca, i Villlacázar de Sirga. Inngangspartiet er særdeles vakkert med alle sine skulpturer. Deretter var det ut på den snorrette veien igjen. Vi ville gjerne overnattet på Klarissasøstrenes herberge i Carrión, men der var det ikke plass. Så det ble et hostel i stedet. 17.mai: Carrión de los Condes Calzadilla de la Cueza, 17 km: Planen i dag var å gå til Terradillos de Templarios (26,2 km), men slik ble det ikke.. De første 4 km ut av Carrión gikk langs en bilvei hvor det var trær som kastet skygge. De neste 13 km gikk vi på en jordvei som var like rett som en linjal og som ingen ende ville ta. Langs veien var det ikke annet å se enn kornåkre, kornåkre og kornåkre. Ikke et tre der en kunne få en smule skygge. Ingen steder hvor en kunne få noe å drikke eller spise. Dette var en slitsom dag, det var som å gå og gå og ikke komme av flekken. Da vi tidlig på dagen var framme i Calzadilla, bestemte vi oss som mange andre å stanse der. Vi fikk komme tidlig inn på herberget, fikk lagt fra oss sakene våre og gikk til stedets eneste restaurant og fikk oss lunsj. Her møtte vi igjen Karen fra Australia som vi var blitt godt kjent med gjennom mange dager og det var veldig hyggelig. 18.mai: Calzadilla de la Cueza Shagun, 17.3 km: En behagelig dag i et flott landskap. Kaffe drakk vi på en italiensk bar, servert av en ekte italiener, Buonissimo! Grazie! I San Nicholas del Real Camino hadde vi en velsmakende lunsj, en Bocadillo av knasende ferskt brød med serrano, ost og tomat. Nypresset appelsin og en stor kopp med kaffe og melk. Tidlig nådde vi Shagún og tok inn på Cluny-herberget som lå midt i byen. Deretter var vi på en liten rundtur i byen før middag.

6 Flere steder, gjerne på pilarer og kirketårn så vi storker. I Shagun så jeg to reir med to storker i hvert reir, på samme tak. På herberget var det en spansk dame vi hadde truffet flere ganger langs turen. Hver gang vi møttes fikk jeg et kyss på hvert kinn og det skjedde denne gangen også. Det blir så en føler seg som en del av en større familie der alle vil hverandre vel. 19.mai: Shagún El Burgo Ranero, 18.1 km: Landskapet denne dagen var flatt. Langs pilegrimsveien var det plantet plataner, men hvordan det enn var, ga de ingen skygge. Det regnet litt av og til og vinden blåste friskt. Deilig vær å være ute i, stillheten var god og en kunne la tankene vandre mens en gikk på en vei der millioner av pilegrimer hadde gått før. I El Burgo Ranero tok vi inn på Albergue Laguna hvor vi fikk vasket tøyet og tatt en forfriskende dusj. Det hørte med en deilig hage, hvor vi slappet av før vi gikk og spiste. Menyen var som vanlig tre retters middag, brød vin og vann og alt fikk vi for 10 euro. 20.mai: El Burgo Ranero Mansilla de las Mulas, 18.7 km: Landskapet var ganske likt det fra i går. Massevis av blomster langs veien, blant annet var det mye lavendel å se. Vi overnattet på El Jardin de Camino (Caminoens hage), nydelig plass med både fin hage og god mat. Og vi var heldige, vi kom oss i hus før regnet kom! Vi hadde hyggelig selskap under middagen, rundt bordet satt det to fra Canada, en fra Australia, en fra Tyskland og oss to fra Norge. 21. mai: Mansilla de las Mulas Leon, 18.4 km: Mesteparten av dagens etappe gikk langs den nasjonale bilveien. Voldsom trafikk. Ingen kan si at spanjolene er noen sinker på veien. Vel inne i Leon var det bare vakkert: Katedralen, klosteret, parkene, statuene, ja, det kan nevnes i fleng. Vi overnattet på Hotel de Paris, et hyggelig og godt hotell som ligger like ved katedralen. Så gjenstod det bare å kjøpe togbilletter til Madrid, hvor vi skulle overnatte og så fly hjem neste dag. Det føles rart at turen er slutt, men nå gjelder det bare å se framover til mai neste år. Da skal jeg gå fra Leon til Santiago de Compostela og videre til Finisterre. Buon camino! Ultreia! 6