Løsningsforslag til EKSAMEN VÅR 2004

Transkript

1 Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon Institutt for teknisk kybernetikk Skrevet av KG Løsningsforslag til EKSAMEN VÅR 2004 I TK4175 INSTRUMENTERINGSSYSTEMER Bokmål Hjelpemidler: D - Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. - Bestemt enkel kalkulator tillatt (HP30S) NB! Tallene i parantes angir den relative vekt oppgaven tillegges ved bedømmelse.

2 NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 2 av 14 Kommentarer til løsningsforslag: Løsningsforslagene gir en pekepinn på hva svarene skal inneholde og må ikke ses på som maksimale svar. For mer utfyllende informasjon må man slå opp på de referanser som det er gitt til pensumstoffet.

3 NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 3 av 14 Oppgave 1 Diverse (25 poeng) a) [Relevant pensumlitteratur for spørsmålet: Kapittel 1 i pensumboka] Presisering: Det er ikke fiskeproduktene som systemet skal produsere som er i fokus men instrumenteringssystemet og de omliggende systemene. Maskindirektivet (bygging og konstruksjon) Fastsetter de viktigste kravene til sikkerhet og helse i forbindelse med med konstruksjon og bygging. Mer om dette på side 1-14 til Dette direktivet er viktig for FOMAS fordi det styrer hvordan FOMAS og FOMAS sine underleverandører skal gjennomføre konstruksjon og bygging på en forskriftsmessig og sikker måte. Rammedirektivet / Arbeidsmiljøloven (drift og vedlikehold) HMS krav til drift og vedlikehold av FOMAS sitt produksjonsanlegg samt alle andre arbeidrelaterte prosesser. FOMAS er pålagt å følge forskriftene i rammedirektivet. Andre lover som også har relevans er # Forurensingsloven (nevnt på side 1-9) # Kjøpsloven (nevnt på side 1-9) Krav til full uttelling: Siden kompendiet er fasit vil det være tilstrekkelig å få med Maskindirektivet og Rammedirektivet/Arbeidsmiljøloven. Disse må være godt forklart samt relevans for FOMAS må være med. b) [Relevant pensumlitteratur for spørsmålet: side 10-3 i pensumboka] Med utgangspunkt i figur 10.2 på side 10-3 og de begrensinger som er gitt på side 2 i eksamensoppgaven kan man lage seg en overordnet rekkefølge av oppgaver i prosjektet. En forenklet modell (minimumsmodell) er gitt i figur 1. Kravspesifikasjon: Overordnet spesifikasjon gitt av FOMAS Gjennomgang: UNTN går igjennom spesifikasjonen. Uklarheter noteres. Forslag til endringer: Eventuelle forslag til endringer noteres. Design: Når kravspesifikasjonen er gjennomgått og uklarheter er avklart starter design av operatørkommunikasjonen, reguleringsystemet, sikringssystemet og instrumenteringen. Dette resulterer til slutt i en detaljert spesifikasjon for hele systemet. Valg av instrumenteringssystem: Basert på den detaljerte spesifikasjonen velger UNTN et egnet instrumenteringssystem (type ABB, Kongsberg, Simens, etc.) Implementering av instrumenteringssystemet: Implementering innebærer innkjøp, varemottak og kontroll, lagring, installasjon, testing av hardware, kalibering av instrumenter, flowtester etc. Konfigurasjon og Test: Når systemet er ferdig installert er det klart for konfigurering

4 NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 4 av 14 av systemet i henhold til det design som er spesifisert i den detaljerte spesifikasjonen. Konfigurasjonen testes ut og eventuelle feil eller andre nødvendige endringer gjennomføres. Det kan tenkes at konfigurasjon kan foregå parallelt med deler av implementasjonen da de fleste intrumenteringssytemer har mulighet for simulering på konfigurasjonsstasjonen. Dokumentasjon: FOMAS har krev dokumentasjon av systemet. Dette foregår egentlig parallelt med alle aktiviteter i figur 1, men ofte blir størsteparten av den tekniske dokumentasjonen knyttet opp mot funksjonalitet og bruk generert under konfigurasjonen, slik det er vist i figur 1. Vedlikehold: FOMAS har også bedt om forslag til hvordan vedlikehold skal gjennomføres. Dette er avhengig av hvilket instrumenteringssystem som velges. Endringer Design Kravspesifikasjon Gjennomgang Evaluering Forslag til endring Detaljert spesifikasjon Valg av instr.system Implementering av instr.systemet Konfigurasjon Test Overlevering og oppstart Endringer Dokumentasjon Vedlikeholdsstrategi Figur 1: Skisse på rekkefølge av oppgaver

5 NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 5 av 14 c) [Relevant pensumlitteratur for spørsmålet: side 10-6 til 10-8 i pensumboka] En kravspesifikasjon bør inneholde følgende hovedmomenter: Operasjonelle og funksjonelle krav Sikkerhetskrav Felles systemkrav Operasjonelle og funksjonelle krav retter seg IKKE mot detaljer om hvordan systemet skal være oppbygd eller hvordan funksjoner skal realiseres. Spesifikasjonen av funksjoner skal fastsette hvilke ytelse en ønsker av systemet. Det er hensiktsmessig å skille mellom krav til funksjoner ved feilfritt system og krav reaksjoner i forbindelse med feil i systemet. Krav til sikkerhetsfunksjonene som må utføres av sikkerhetsrelaterte systemer skal omfatte barrierer (beskyttelse mot ulykker) og kaskadering (tiltak for å hindre kaskadering av farlige prosesstilstander fra en prosess til en annen). Felles systemkrav omfatter blant annet enhetlig tid (hele systemet skal gå på samme tid; en klokke som gir samme tid i alle systemer), enhetlig operatørgrensesnitt (skjermkommunikasjon bør skje via samme type tastatur for alle systemer og prinsippene for oppbygging av bilder og presentasjon av bildene bør være lik for alle systemer) og krav til miljøet (innetemperatur, støv i lufta, statisk utladning etc.) d) [Relevant pensumlitteratur for spørsmålet: side 6-30 til 6-32 i pensumboka] Kravet er en analyse av påliteligheten til systemet. FTA (Fault Tree Analysis) er godt egnet for dette siden pålitelighet og sannsynligheten for feil er omvendt ekvivalente ( pålitelighet = 1 sannsynlighet for feil ). Jo mindre sannsynlighet for en gitt feilhendelse inntreffer jo større pålitelighet har systemet. En FTA vil ha mange forskjellige sub-trær som må analyseres hver for seg. Både løvnoder og enkeltnoder i disse sub-trærne vil bli knyttet opp mot enkeltkomponenter i systemet. Analyse av disse enkeltkomponentene er nødvendig for å identifisere hvilke feil som kan inntreffe og sannsynligheten for at den gitte feilen inntreffer. FMEA (Failure Mode and Effect Analysis) er effektiv for analyse av enkeltstående enheter og kan være et hjelpemiddel for bestemmelse av vedlikeholdsrutiner osv.

6 NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 6 av 14 Oppgave 2 Instrumentering, konfigurering og programmering (25%) a) [Relevant pensumlitteratur for spørsmålet: Side 5-16 i pensumboka] Utnytter det faktum at en filet ikke kan være i mer enn en klasse. Det gir det følgende kompakte tilstandsdiagrammet i figur 2. Filetert X1 X2 X5 L5 Refine ( X3 H1) ( X5 H3) ( X6 H4) X4 H2 Ordinary Superior X1 X2 X5 L5 Rejected Figur 2: Kompakt tilstandsdiagram Den serielle løsningen i figur 2 er enklere å lese, mer effektiv å implementer og mer elegant enn en løsning der en filet går direkte fra tilstanden filetert til en gitt klasse ( parallell løsning). Den parallelle løsningen vil kreve at mange av betingelsene må testes flere ganger før man kan bestemme hvilken klasse som fileten tilhører. b) [Relevant pensumlitteratur for spørsmålet: Side 5-5 til side 5-16 i pensumboka] Figur 3 på neste side viser mulig implementasjon.

7 NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 7 av 14 // ***** ST Kode i funksjonsblokken SortToClass ***** // ***** Inngangsvariabler ***** // X1: Parasitter // X2: Skader // X3: Farge // X4: Form // X5: Størrelse // X6: Fettinnhold // ***** Globale variabler ***** // H1: Høyt score for X3 // H2: Høyt score for X4 // H3: Høyt score for X5 // H4: Høyt score for X6 // L3: Lavt score for X5 // ***** Retur variabel ***** // Class: Heltall som angir klasse // 1=> Rejected // 2=> Refine // 3=> Ordinary // 4=> Superior //Initialiser klasse Class:=1 if(!x1&&!x2&&x5>=l3){ // Minst i klassen Refine Class:=Class+1 // Sjekker om tilhører høyere klasse if(x3>=h1&&x5>=h3&&x6>=h4){ // Minst i klassen Ordinary Class:=Class+1 } } // Sjekker om tilhører høyeste klasse if(x4>=h2){ // I klassen Superior Class:=Class+1 } // Returner klasse Figur 3: ST kode c) [Relevant pensumlitteratur for spørsmålet: Side 11-6 til side 11-8 og A-1 i pensumboka] PI&D for den beskrevne prosessen vil inneholde en tank, tre rør inn (fisk og vann, vann, gass), ett rør ut (overløpsrør), vakuumpumpe, automatisk stengeventil, nivåregulator for vann (fisk) og gass, nivåmåler for vann og gass, strupeventil for tilførsel av ekstra vann for uttynning av gassblanding, stupeventil for tilførsel av gass, et flowmeter for gass og et oppsamlingssystem for bedøvet fisk. Figur 4 viser en mulig fremstilling av et PI&D for dette systemet.

8 NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 8 av 14 Oppsamlingsmekanisme Overløpsrør QIC 1 QE 1 LE 1 LIC 1 Gass FV 2 LV 1 Fisk og vann Vann FV 1 Vakuumpumpe Figur 4: PI&D for bedøvningsanlegg Oppgave 3 Dokumentasjon (25 poeng) a) [Relevant pensumlitteratur for spørsmålet: Side 4-3 til 4-8 i pensumboka] Ergonomi, mentale modeller, stress og hvor godt brukerens arbeidsoppgaver er tilpasset automatiseringssystemets behov bør være med i en presentasjon av momenter som påvirker operatørens evne til å gjennomføre sine oppgaver. Disse momentene er viktige fordi de virker direkte inn på hva som oppleves som et godt eller dårlig design fra brukerens ståsted. Hvis grensesnittet ikke er tilpasset brukeren blir det vanskelig for brukeren å gjøre en god jobb. Ergonomi: God design av grensesnitt mellom bruker og automatiseringssystemet er avhengig av mange faktorer. Ergonomi er et fagområde som fokuserer på mange av disse faktorene. For eksempel vil brukerens (kroppens) fysiske behov (virkemåte), anatomi (oppbygning) og antropometri (kroppsmål og variasjoner av disse) virke inn på de valg man må gjøre ved design av arbeidsplass og arbeidsmiljø. Brukerens evne til å gjenkjenne/oppfatte situasjoner, rette oppmerksomheten mot viktige hendelser og organisere sanseinntrykk har direkte sammenheng med hvordan systemets tilstand og systemhendelser blir presentert til brukeren gjennom grensesnittet. Riktig bruk av symboler, tekst, lys, lyd og kombinasjoner av disse vil gjøre det enklere for brukeren i å tolke situasjonen, vurdere den innsamlede informasjonen og identifisere problemstillingen og eventuelle løsninger. Mentale modeller: Brukeren vil over tid danne seg mentale modeller av systemet gjennom opplæring og erfaringer med systemet. De mentale modellene vil bli benyttet til å forutsi og forklare systemets oppførsel i den enkelte situasjon. Jo lengre en mental modell som har være gyldig jo mer lit fester brukeren til den. Informasjon

9 NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 9 av 14 som ikke passer inn i denne modellen vil brukeren prøve å bortforklare. Det er derfor meget viktig at grensesnittet er designet slik at brukerens mentale modell blir best mulig. Hvis informasjon i en gitt situasjon er tvetydig vil det være svært vanskelig for brukeren å ta riktige avgjørelser. Informasjon som er forventet ut i fra den gitte situasjonen vil bli fortere akseptert/tatt til følge enn informasjon som ikke er forventet. Designet av grensesnittet må ta hensyn til dette på en slik måte at relevant informasjon knyttes opp mot den situasjonen den tilhører. Dette gjør det lettere for brukeren å foreta de riktige avgjørelsene. Et annet moment som vil påvirke brukeren evne til å utføre sine oppgaver er stress. Typiske årsaker til stress er opplevd risiko, mistilpasning mellom trusselbildet og tilgjengelige virkemidler og motstridende alternativer (tvetydig informasjon, avvik mellom mental modell og presentert informasjon) i en gitt situasjon. Dette vil si brukerens opplevde mangel på tid, oversikt, forståelse eller krefter til å løse en situasjon som medfører uønskede konsekvens hvis den ikke blir håndtert korrekt. Designet av brukergrensesnittet må være slik at det opplevde trusselbildet ikke blir for stort. Det er en klar sammenheng mellom stress og ytelse. Litt stress øker ytelsen og motiverer brukeren til å ta gode avgjørelser, mens for mye stress medfører utmattelse og følelse av avmakt. Brukeren vil da miste oversikten og evnen til kritisk vurdering sin mentale modell opp mot den informasjon som presenteres. Grensesnittet må formidle situasjonen på en slik måte at brukeren er i stand til å ta gode avgjørelser uten at situasjonens alvor forsvinner. b) [Relevant pensumlitteratur for spørsmålet: Generelt fra Kapittel 4 i pensumboka] Erfaring tilsier at informasjon om tilstand (statusinformasjon), mål (setpunkt), begrensinger (alarmer), historikk (trendkurver) og antatt fremtid (predikasjon) er viktig å presentere. I dette tilfellet er informasjon om antall produserte kilo i de enkelte kvalitetsklassene (øyeblikkelig, trend) viktig informasjon. Annen viktig informasjon kan være utstyrsstatus (motorer, sensorer, ventiler, transportbånd, vannforsyning, fileteringsmaskineri, avlivningsanlegg osv), mengde avfall produsert, informasjon om vannforsyning, mengde avlivede fisker, mengde levende fisker, alarmer osv. Alt dette er med på gi operatøren et bilde av situasjonen og fremtidige behov. Det finnes mange forskjellige design av grensesnitt mot prosessen som alle kan ses på som gode design. Generelt så må man ta hensyn til de momenter som ble fremhevet i oppgave 2 a). Avhengig av om man ønsker et tradisjonelt kontrollrom eller en mer ute i prosessen kontroll vil forskjellige valg av betjeningsorganer være naturlige. Et tradisjonelt kontrollrom har gjerne en operatørstasjon med tastatur, mus og skjerm. Dette er godt kjente betjeningsorganer som er egnet for prosesskontroll der manuell kontroll ikke er nødvendig (joystick, tablet, lyspenn og touch-screen er ofte forbundet med konfigurasjon og og manuell kontroll). Kontroll og overvåking av av den totale prosessen er naturlig å tilordne prosesstasjonen i det tradisjonelle kontrollrommet. Prosessen for avlivning trenger et mer fleksibelt grensesnitt. Her kunne man kanskje benyttet en portabel touch-screen der informasjon om tilstanden i avlivningsprosessen er presentert samt mulighet til å manuelt starte, stoppe og overstyre de automatiske prosessene ute ved avlivingsanlegget. Kommunikasjon og samording med

10 NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 10 av 14 kontrollrommet er også implementert i dette grensesnittet (overstyring fra kontrollrommet). Typiske støttesystemer vil være beslutningsstøttesystemer som skal forenkle og støtte håndtering av feilsituasjoner. Andre systemer kan være datastøttet dokumentasjon av systemet samt informasjon om de produksjonsmål som er satt for dagen/uken/ måneden. c) [Relevant pensumlitteratur for spørsmålet: Side 4-15 til 4-18 i pensumboka] Dette bør ikke gi mer enn seks billedskjermer. En for hver prosess og et overordnet prosessbilde som viser sammenhengene mellom dem og status til hvert skjermbilde. Informasjon som hører sammen bør presenteres sammen. Farge og symbolbruk bør være konsisten i gjennom hele designet. Det bør ikke være nødvendig å navigere mellom flere forskjellige bilder for å få oversikt over normale prosessebetingelser og tilstander. All relevant informasjon for en gitt situasjon bør være tilgjengelig på et og samme bilde. Dette betyr at hvis det er informasjon som gjelder for alle bilder må dette presenteres på alle bilder (for eksempel alarmsituasjoner). Antall operasjoner bør også holdes på et minimum. Gitte sekvenser med operasjoner bør kunne kortsluttes ved hurtigtaster, gjerne programmerbare slik at erfarne operatører kan korte ned på ofte gjennomførte operasjoner. En mengde andre momenter er beskrevet i boka på side 4-15 til d) [Relevant pensumlitteratur for spørsmålet: Kapittel 11 i pensumboka] Det er mange dokumenter som bør være tilgjengelig for kontrollromsoperatøren. Det kan her skilles mellom dokumentasjonsbehov under produksjon og vedlikehold. Noen av de viktigste er (de som blir benyttet oftest) Drift Dokumentregister: Register over alle tilgjengelige dokumenter Kort beskrivelse av operasjonsfilosofi Prosedyrer ved forhåndsdefinerte situasjoner: For oppstart, normal operasjon, stopp, nødstopp og funksjonstesting, hvordan man kommer igang igjen etter uønskede hendelser osv. Brukermanualer: Manualer som beskriver hvordan de enkelte systemene benyttet og kontrolleres ved hjelp av brukergrensesnittet og eventuell manuell styring ute i prosessen Konsekvensmatriser: Matrise som beskriver hva konsekvensen er hvis gitte situasjoner ikke blir håndtert korrekt Prosessflytskjema: Skjema som beskriver hvordan produksjonen foregår steg for steg (her: avlivning, filetering, sortering og navfallhåndtering, vakuumpakking, væskeregulering, rensing av utstyr osv).

11 NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 11 av 14 Instrumentregister: Tagnummer og beskrivelse av hva tagnummeret er knyttet til Vedlikehold Deler som trenger regelmessig ettersyn Vedlikeholdsstrategi og intervaller Reservedeler for vedlikehold Dokumentregister på elektronisk form og integrasjon og opphenting av informasjon direkte i automatiseringsystemet er viktige hjelpemidler som gjør det enklere for brukeren å hente frem nødvendig informasjon i kontekst av det han søker informasjon om. I dag har mange konfigurasjonsverktøy mulighet for automatisk integrasjon og genererering av dokumentasjon.

12 NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 12 av 14 Oppgave 4 Drift og vedlikehold (30 poeng) a) [Relevant pensumlitteratur for spørsmålet: Side 13-1 i pensumboka] Hensikten med vedlikehold er å opprettholde produksjonen og sikkerheten mest mulig kostnadsoptimalt. Graden av vedlikehold er styrt av kostnader knyttet til mangel på nødvendig vedlikehold og kostnader knyttet for mye unødvendig vedlikehold. Problemet er å finne det skjæringspunkt der vedlikeholdet er optimalt i forhold til de vedlikeholdsbehov utstyret har. Figur 13-1 i boka viser sammenhengen mellom kostnader og mengde vedlikehold. Denne er gjengitt i figur 5. Kostnader Totale kostnader Vedlikeholdskostnad Kostnader på grunn av feil Figur 5: Kostnader som funksjon av mengde vedlikehold Mengde vedlikehold b) [Relevant pensumlitteratur for spørsmålet: Side 13-2 til 13-6 i pensumboka] De to hovedklassene er planlagt og uforutsett vedlikehold. Uforutsett vedlikehold utføres på bakgrunn av hendelser som ikke er planlagte. Med andre ord et korrektivt vedlikehold. Planlagt vedlikehold utføres på grunnlag av et på forhånd planlagt vedlikeholdsplan der hver vedlikeholdsaksjon er predefinert. Hvilken aksjon som skal gjennomføres og tidspunkt for denne baseres den vedlikeholdsfilosofi som er valgt (tilstand eller periodisk). Planlagt vedlikehold kan både være forebyggende og korrektivt avhengig av hvilken filosofi som velges. Eksempel kan være at man planlegger med at noen komponenter kjøres inntil feil inntreffer og reparerer dem når dette skjer. Andre eksempler på korrektivt vedlikehold er tilstandsbasert vedlikehold. (mer om dette i neste avsnitt). Hele utfordringen ligger i å velge en balansegang mellom forebyggende og korrektivt vedlikehold som gjør at utgiftene knyttet til vedlikehold og utgifter knyttet til tapt produksjon blir minst mulig. c) [Relevant pensumlitteratur for spørsmålet: Side 13-2 i pensumboka] Planlagt vedlikehold kan være både periodisk og tilstandsbasert. Perioden mellom to vedlikeholdsaksjoner være bestemt av kalendertid (dager, måneder, år) eller på driftstid (etter et gitt antall timer i drift). Siden sistnevnte er mer krevende å administrere er kalendertid ofte benyttet. Ved periodisk vedlikehold er vedlikeholdsoperasjonene er ofte delvis definert av leverandøren og delvis definert ut i fra de driftserfaringer som er bygget opp over tid. Om en komponent trenger periodisk vedlikehold eller ikke er ofte knyttet til hvor kritisk denne komponenten er produksjonen.

13 NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 13 av 14 Tilstandsbasert vedlikehold er styrt av den tilstand som utstyret er i. Tilstanden til utstyret/komponenten vurderes ut i fra tilgjengelige målinger, inspeksjon, selvsjekk eller funksjonstester utført på komponenten. Hvis resultatene ikke tilfredstiller de krav som settes til komponenten må det inn med korrektivt vedlikehold. Tilstandsbasert vedlikehold kan være fordyrende og vanskelig å implementere. Evaluering av tilstanden til komponenter krever i mange tilfeller ekstra instrumentering som igjen fordyrer vedlikeholdet. I enkelte tilfeller vil det være rimeligere å skifte ut komponenten jevnlig enn å måle tilstanden og gjennomføre korrektivt vedlikehold når dette er nødvendig. Tilstanden til komponenter er ofte evaluert ved hjelp av egne databaserte systemer uten kobling til reguleringssystemet forøvrig. Evaluering av tilstand kan foregår kontinuerlig eller i intervaller, for eksempel under planlagte drifts- og vedlikeholdsstanser. Tilstandsbasert vedlikehold vil gi visse muligheter for feildeteksjon i en eventuell uønsket driftsstans. Dette vil redusere antall instrumenter som blir feilaktig tatt ut for servise på grunn av feil diagnose. Uforutsett vedlikehold eller korrektivt vedlikehold har ingen undertyper da dette utelukket er basert på å vente med å utføre det korrektivte vedlikehold inntil utstyret er gått i stykker. d) [Relevant pensumlitteratur for spørsmålet: Side 13-2 til 13-6 i pensumboka] Det finnes mange forskjellige vedlikeholdsstrategier for dette anlegget. En fasit for hvilke vedlikeholdsmetode som passer best for dette anlegget er derfor vanskelig å definere. Men et par hovedmomenter for dette anlegget kan formuleres. Siden bedriften er liten og svært avhengig av en pålitelig produksjon må man være sikker på at alle kritiske komponenter i anlegget til en hver tid er i en slik tilstand at videre produksjon er sikret. Man benytter ofte planlagt vedlikehold på slike komponenter. Alternativt kan man har typiske slitasjekomponenter på lager og skifte disse umiddelbart når de feiler. Typiske komponenter i dette anlegget vil være transportbånd, fileteringsmaskineri, pakkemaskin osv. Hver av disse maskinene vil ha et antall sensorer, aktuatorer og andre slitasjeutsatte komponenter. På andre ikke-kritiske komponenter kan man benytte et tilstandsbasert vedlikehold. Ved hjelp av for eksempel periodiske inspeksjoner vurderer man om utstyr er i en slik tilstand at utstyret må skiftes ut eller repareres. Typisk utstyr kan være sekundære systemer/instrumenter/sensorer/aktuatorer som ikke er kritisk for den daglige produksjonen. Denne kombinasjonen av forebyggende og korrektivt vedlikehold vil være fornuftig for FOMAS siden de har små marginer og er dermed avhengig av et kostnadseffektivt vedlikehold. Instumenteringsystemet i dette anlegget har en del spesielle behov. Det opererer i et

14 NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 14 av 14 fuktig og korrosivt miljø som passer dårlig sammen med metall og elektiske signaler. Vedlikeholdsrutinene for dette systemet må derfor ha spesiell fokus på overvåkning og mottiltak knyttet til korrosjon og irring (dårlig kontakt). Ellers er det en mengde generelle ting som bør sjekkes. En mer utfyllende liste finnes på side 13-9 og i boka. Siden det her er valgt en vedlikeholdsstrategi som vil medføre en viss sannsynlighet for feil må man på forhånd ta stilling til hvordan feil skal kunne detekteres (feilårsak) og hvordan disse feilene kan korrigeres. Man skiller ofte mellom manuell og automatisk diagnose. Manuell diagnose baseres gjerne på virkemåten og kjennskap til utstyret (setter høye krav til vedlikeholdspersonellets kunnskap og erfaring) eller på ferdig utarbeidede prosedyrer (det er ikke mulig å lage prosedyrer som klarer å finne alle tenkelige feil). En annen angrepsmetode er å benytte utstyr som er selvdiagnostiserende. For FOMAS vil det nok være mest interessant å benytte mest mulig selvdiagnostiserende utstyr siden antall vedlikeholdspersonell bære være færrest mulig. En avveinging mellom kostnader knyttet til det mer avanserte og selvdiagnostiserende opp mot antall vedlikeholdspersonell må ligge til grunn når graden av selvdiagnostiseringskapabilitet i instrumenteringssystemet skal velges. Dette viser hvor viktig det er å tenke på hvilke vedlikeholdsstrategi man ønsker allerede i designfasen av anlegget.