Praktisk tilnærming i teori og praksis

Transkript

1 Praktisk tilnærming i teori og praksis, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling 21. november 2009

2 Plan: 1. Introduksjon 2. Praktisk tilnærming (p.t.) i læreplaner og styringsdokumenter 3. Praktisk tilnærming i fremmedspråksdidaktisk teori 4. Praktisk tilnærming i praksis: resultater fra intervjuer med og observasjoner av seks fransklærere på ungdomstrinnet

3 1. Introduksjon Stortingsmelding 30 ( ): opplæringen i 2. fremmedspråk må gis en praktisk tilnærming (UFD : 47). Gjenspeiles i Kunnskapsløftets Læreplan i fremmedspråk (LK06) og andre politiske styringsdokumenter, uten noen presisering/definisjon av hva som ligger i en praktisk tilnærming. => Fremmedspråklærerne har stor frihet mht fortolkning av læreplanens mål og gjennomføring av praktisk tilnærming Intervju- og observasjonsundersøkelsen: et ledd i å finne ut mer om fremmedspråklærernes tanker og handlinger mht praktisk tilnærming

4 Praktisk tilnærming i læreplaner og styringsdokumenter Man går fra en praktisk målsetning (jf. kommunikativ kompetanse i R94) til en praktisk tilnærming i fremmedspråkene (Simensen 2005b: 7). Stortingsmelding 30 ( ): Opplæringen i fremmedspråk må gis en mer fleksibel og praktisk tilnærming med [ ] økt bruk av elevaktive og praktiske arbeidsmåter (St. meld. 30: 47). Strategiplanen Språk åpner dører: En praktisk tilnærming i opplæring i fremmedspråk betyr at opplæringen skal fokusere på utvikling av elevenes språkferdigheter i tråd med gjeldende læreplan for fremmedspråk (Kunnskapsdepartementet 2007: 43. Min utheving.)

5 Læreplan i fremmedspråk (LK06): en svært åpen og fleksibel læreplan; kompetansemål arbeidsmåter, ingen definisjon av praktisk tilnærming, jf. Europarådets ikke-dogmatiske holdning til fremmedspråksundervisning (Council of Europe 2001: 18) Noen få forekomster av ordet praktisk (LK06 nivå1), f.eks.: Å kunne lese i fremmedspråk er en del av den praktiske språkkompetansen og [m]ål for opplæringen er at elevene skal kunne [ ] forstå og bruke tall i praktiske situasjoner (Kunnskapsdepartementet 2006a).

6 LK06 - implisitte beskrivelser av praktisk tilnærming => bruk av språket: LK06, Formål med faget : Å lære et fremmedspråk dreier seg først og fremst om å bruke språket å lese, lytte, snakke og skrive i forskjellige sammenhenger (Kunnskapsdepartementet 2006a. Min utheving.) Språk åpner dører: [ ] elevene skal kunne bruke språket fra første time. Det er ferdigheter i språket, ikke kunnskaper om det, som skal være det viktigste (KD juni 2007: 8. Min utheving.).

7 Fokus på språkbruk og praktisk tilnærming i tidligere læreplaner: - L97: Arbeidet med språket gjøres både praktisk og teoretisk slik at elevene får oppdage og undersøke språket, ta det i bruk fra første stund og gjennom sin egen språkbruk gradvis systematisere sine oppdagelser og prøve ut kunnskapen sin om språket. (KUF 1996: 280 og 286. Min utheving.) - [b]ruk av språket er hovedstammen i faget. Dette utgjør både veien og målet; elevene lærer å bruke tysk[/]fransk ved å ta språket i bruk muntlig og skriftlig som lytter, leser, samtalepartner og skriver (op.cit.: 281 og 287. Mine uthevinger). - R94: Elevene skal vise evne til å forstå språket og kunne bruke enkelt språk i dagligdagse situasjoner og kunne bruke språket i ulike kommunikasjonssituasjoner (KUF 1999: 5 og 6. Mine uthevinger.).

8 Praktisk tilnærming, interkulturell kommunikasjon og digitale verktøy: L97: språket skal også brukes til å kommunisere på tvers av kulturforskjeller bl.a. med utgangspunkt i autentiske tekster og digitale hjelpemidler (KUF 1996: 281 og 287). LK06: Kommunikative ferdigheter og kulturell innsikt kan fremme økt samhandling, forståelse og respekt mellom mennesker med ulik kulturell bakgrunn. (Kunnskapsdepartementet 2006a) Å kunne bruke digitale verktøy i fremmedspråk bidrar til å utvide læringsarenaen for faget og tilfører læringsprosessen verdifulle dimensjoner gjennom muligheter for møte med autentisk språk og anvendelse av språket i autentiske kommunikasjonssituasjoner. (ibid.: 103)

9 Kompetansemålene i LK06 reflekterer en bred og praktisk kommunikativ kompetanse, jf. Framework (Gjørven 2005b). Frameworks anbefaling: en action-oriented approach i fremmedspråksundervisningen med fokus på elevene som sosiale aktører med kommunikative behov og interesser også utenfor klasserommet (Council of Europe 2001: 9).

10 Praktisk tilnærming i fremmedspråksdidaktisk teori P.t. - ikke noe nytt fenomen, jf. Johan Storm 1887: Hvad det først og fremst gjelder, er at gjøre sprogundervisningen mere praktisk, saa at discipelen virkelig lærer at bruge sproget, ikke blot at kjenne dets regler (Henriksen 2004: 104. Mine uthevinger.). Praktisk kunnskap tilegnes best gjennom praktisk/aktiv bruk (Simensen 2005b: 7). Hvilken type språkbruk? Formalisert øving og drill+simulering av autentiske kommunikasjonssituasjoner, nødvendig pga lite tilgjengelig input og elevenes alder ( engelsk) (Simensen 2003: og Simensen 2007: 80)

11 MEN - en praktisk tilnærming må også inkludere danningsaspektet (Gjørven & Trebbi 2004: 83).

12 Gjørvens fire hovedutfordringer for en praktisk tilnærming i fremmedspråksundervisningen: 1.Tilpasset opplæring 2. Kontekstualisering av fremmedspråket i forhold til tidligere språk- og språklæringserfaringer 3. Bruk av ulike læremidler og arbeidsmåter i fremmedspråksundervisningen 4. Fokus på kommunikasjon (Gjørven & Trebbi 2004; Gjørven 2005a)

13 Praktisk tilnærming i praksis Metode: kvalitative semi-strukturerte intervjuer og observasjoner. Utvalg: 6 fransklærere ved ungdomsskoler av ulik sosioøkonomisk tilhørighet i Oslo og Akershus, ulik fartstid og bakgrunn i faget, franskgrupper av svært ulik størrelse (7-28 elever), 8. og 9. trinn. Gjennomføring: høsten 2006 og våren Hver lærer ble intervjuet én gang og observert to ganger. Ikke et representativt utvalg, men lærernes tanker og handlinger viser viktige tendenser mht praktisk tilnærming (Se mer i Heimark 2008a og b)

14 Hovedinnhold i fransktimene: 1. Marie: lytteforståelse (lærerfortelling på fransk, metasamtale), det franske alfabetet (korlesing og lek), menneskekroppen (tegning, gymnastikklek, spørsmålsvar på fransk) 2. Anne: franske lyder (kortale, oppgaver), Den europeiske språkpermen, elevprodusert filmer om fritidsaktiviteter (forståelse, samtale på fransk). 3. Kari: fransk skolehverdag (lærerfortelling på fransk og læreboktekst, stasjonsarbeid, samtaler lærer-elev på fransk i smågrupper), une personne célèbre (skriftl. produksjon på fransk)

15 4. Julie: hus og hjem (høytlesning ved lærer, skriftl. oppg.), vennskap (høytlesning ved lærer, forberedelse til gloseprøve ( gloseark )) 5. Lise: gloseprøve (muntl.+skriftl.), klokka (samtale lærerelever på fransk), skolefag og ukedager (informasjonskløftoppg., kortale), au café (elevfremføring av forberedt dialog på fransk), franske matvaner (lytteøvelse, skriftl. oppg.) 6. Gro: fransk høflighet (lærerdemonstrasjoner/- forklaringer, arbeidsoppg.), repetisjon av tall, været, klokka (lek, muntl.), nye, franske småord/bindeord (elevpresentasjon), de franske presidentkandidatene (diskusjon på norsk)

16 Praktisk tilnærming teori og praksis Praktisk tilnærming egentlig ikke noe nytt, tradisjonelle aktiviteter Lærernes timer var svært forskjellige, dvs. mange mulige fortolkninger av p.t. Timene var preget av variasjon/aktivitetsbytter, jf. f.eks. Karis stasjonsundervisning

17 Tilpasset opplæring og Språklæring Få eksempler på ytre differensiering, flere eks. på selvdifferensierende aktiviteter (jf. Gjørven 2005a: 42) Individuell tilpasning/elevinnflytelse: avhengig av f.eks. gruppestørrelse Fragmentarisk syn på Språklæring (LK06): elevene fikk velge arbeidsmåter, metasamtaler om språkbruks- og læringsstrategier

18 Bruk av språket Lærernes språkbruk: interessante forskjeller hos de franskspråklige lærerne; generelt mye norsk inkl. smalltalk ( intervjuuttalelser) og metasamtaler. Eks. på fransk: historiefortelling (ofte med illustrerende kroppsspråk ), smalltalk (opprop, været og klokka), indiv. veiledning lærer-enkeltelev, gruppesamtaler, enkle instruksjoner, læreboktekster (muntl. og skrift.), småord/illustrasjoner på tavla.

19 Elevenes språkbruk: lytteforståelse, uttale, øving og automatisering av språkbrokker, samtaler primært lærer-elev, skriftlig forberedte dialoger/muntlige presentasjoner, arbeidsoppgaver Totalt: mest fokus på muntlig bruk av språket lærernes bruk av språket som viktig kilde til input hos elevene en kommunikativ tilnærming til grammatikk

20 Vokabular Kari: du må ha ord for å kunne kommunisere => mye fokus på vokabular hos fransklærerne Tematiske samlinger av ord og uttrykk, gloseprøver, repetisjon Men lite bruk av utradisjonelle metoder og midler, f.eks. Internett, software, konkreter

21 Arbeidsmåter og aktiviteter Læreboka i sentrum men andre aktiviteter og gjøringer i tillegg (f.eks. lek) => variasjon Lite bruk av digitale verktøy (unntak: Internett som kilde til informasjon og autentiske tekster, elevproduserte filmopptak, digitale læreverskressurser) => Utviklingspotensiale mht blended learning (Alvarez 2008)

22 Kultur- og dannelsesaspektet Ulike dimensjoner av interkulturell kompetanse ble berørt (f.eks. høflighet, etymologi, mat og politikk) (Risager 2000) Fokus primært på det tokulturelle Kultur som drypp i undervisningen, gjerne elevinitiert

23 Konklusjon Få forandringer i franskklasserommet fra L97 til LK06 Praktisk tilnærming krysser lærebokas grenser Bruk av målspråket (særlig muntlig) i fokus, men vanskelig å gjennomføre i praksis Fokus på elevenes fremtidige kommunikasjonsbehov mht drilling og vokabular Utviklingspotensial mht digitale verktøy og Språklæring

24 Lærernes praksis: stort sett i tråd med intervjuuttalelser om praktisk tilnærming: gjenspeiler læreplan og fremmedspråksdidaktisk teori Utfordringer: arbeid med elevenes innsikt i egen språklæring, bruk av digitale verktøy, bruk av målspråket Behov: førstegangs- og etter- og videreutdanning med fokus på utvikling av lærernes språkkompetanse og didaktiske kompetanse

25 Litteratur Alvarez, S. (red.) The Encyclopedia of Educational Technology. San Diego: San Diego State University, Department of Educational Technology. Internett : Council of Europe Common European Framework of Reference for Languages: Learning, teaching, assessment. Internett : Gjørven, R. 2005a. 2. fremmedspråk som et obligatorisk fag på ungdomstrinnet utfordringer og fallgruver. I: Språk og språkundervisning, 1, Gjørven, R. 2005b. Hva betyr praktisk tilnærming i praksis? Foredrag holdt på etter- og videreutdanningskurs for fremmedspråklærere i Hedmark og Akershus. Gjørven, R. & Trebbi, T Annet fremmedspråk i grunnskolen - fra stygg andunge til svane? I: Bedre skole, 2,

26 Heimark, G. E. 2008a. Praktisk tilnærming i praksis. I: Acta Didactica Norge, vol. 2, nr. 1, art. 10. Heimark, G. E. 2008b. Praktisk tilnærming i fremmedspråkundervisningen. I: Fokus på språk nr. 10. Halden: Fremmedspråksenteret. Henriksen, T Begynnerbøker i fransk fra 1896 til A. Trampe Bødtker og SigurdHøst, Lærebog i fransk for begyndere og dens arvtagere. Innhold, tekststrategier og scenesettelser. Dr.philosavhandling. Universitetet i Oslo. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. juli Læreplan for videregående opplæring. B-/C-språk. Alle studieretninger. Internett : x?id=1120#felles%20allmenne%20fag (R94)

27 Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Nasjonalt læremiddelsenter. Kunnskapsdepartementet. 2006a. Læreplan i fremmedspråk. Utdanningsdirektoratet. Internett : nskapsloeftet/grunnskole_og_gjennomgaende/fremmedsprak.rtf Kunnskapsdepartementet Strategiplan. Språk åpner dører. Strategi for styrking av fremmedspråk i grunnopplæringen Kunnskapsdepartementet. Risager, K Lærerens interkulturelle kompetence. I: Sprogforum. Tidsskrift for sprog og kulturpædagogik, 16, Internett :

28 Robson, C Real World Research (2. utg.). Malden, Oxford, Victoria: Blackwell Simensen, A. M To fluer i en smekk: Historie på tysk, heimkunnskap på engelsk, musikk på fransk? I: Norsk Pedagogisk Tidsskrift 1. Simensen, A. M Fremmedspråkopplæringen ved et veiskille. Norsk Pedagogisk Tidsskrift. Fag, didaktikk og pedagogikk, 3-4/2003. Universitetsforlaget: Oslo Simensen, A. M. 2005a. Fremmedspråklærerens nye rolle: Frigjort og med større faglig og undervisningsmetodisk myndighet ved målstyring? I: Språk og språkundervisning, 2, 4-7. Simensen, A. M. 2005b. Obligatorisk 2. fremmedspråk: En kjempeutfordring. I: Uniped,1(28), 4-9.

29 Utdannings- og forskningsdepartementet Stortingsmelding nr. 30. ( ) Kultur for læring. Akademika AS: Oslo (UFD). Annet: Observasjoner av undervisningen til seks fransklærere ved ungdomsskoler i Oslo og Akershus foretatt høsten 2006 og våren Transkripsjoner av intervjuer med seks fransklærere ved ungdomsskoler i Oslo og Akershus foretatt høsten 2006.