MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE 85/12 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I KOMMUNESTYRET DEN

Transkript

1 TYNSET KOMMUNE Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Kl opplæring ipad Kl Vedtaksmøte MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE Saksnr. Tittel 85/12 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I KOMMUNESTYRET DEN /12 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN /12 SAMARBEID OM NORSKOPPLÆRING MED SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE FOR KOMMUNENE ALVDAL, FOLLDAL, TOLGA OG TYNSET 88/12 MINDRE REGULERINGSENDRING AV RAMMSMOENKVARTALET KLAGEBEHANDLING 89/12 OVERORDNET ANALYSE OG PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 90/12 OVERORDNET ANALYSE OG PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 91/12 STEMMEKRETSER I TYNSET KOMMUNE 92/12 NYVALG KONTROLLUTVALGET 93/12 MØTEPLAN FORMANNSKAP OG KOMMUNESTYRET 2013 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 1 av 38

2 94/12 OPPNEVNING AV NYE DYREVERNNEMNDER FOR PERIODEN /12 VALG AV STYREMEDLEM TYNSET FRIVILLIGSENTRAL FOR 2013 OG 2014 TYNSET, den Bersvend Salbu (s) ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til Servicetorget, på tlf eller e-post: kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er lagt ut til gjennomsyn på Servicetorget og Tynset bibliotek. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 2 av 38

3 TYNSET KOMMUNE Sak 85/12 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I KOMMUNESTYRET DEN Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/1331 Saksbehandler: Tone Bergfall Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 85/12 Kommunestyret MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Kl Til stede på møtet: Medlemmer: Bersvend Salbu Stein Tronsmoen Morten Sandbakken Inger Lise Stubsjøen Martinsen Arne O. Ellingsson Merete Myhre Moen Signe Marit Lium Mahdi Hassan Mouhoumed Per Hermann Køhn Hansæl Jostein Sivertsen Geir Arne Mælan * Berit Nordseth Moen Nils H. Øian Hanne Graneng Oskar Snarvold Rønnaug Åkerman Sandmæl Rune Storli Terje Hylen Liv Alfhild Utby Arne Eggen Margit Wang Varamedlemmer: Hans Erik Eidsvåg Ragnar Talsnes Ibrahima Sesay Frode Risan Therese Dalen Caspar Schärer Andre: Rådmann Arild Einar Trøen Forfall: Kjetil Olsen Lorentzen Gudrun Strømbu Kaja Haugseth Arne Georg Aunøien Grete Negård Christian Fredrik Steenland Merknad: * Geir Arne Mælan, SV, deltok i behandlingen f.o.m. sak 80/12 (ikke 78/12 og 79/12) TYNSET, den TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 3 av 38

4 Kommunestyret godkjente å behandle tilleggssak 84/12: Søknad om permisjon fra kommunestyret. BEHANDLEDE SAKER Saksnr. 78/12 79/12 80/12 81/12 82/12 83/12 84/12 Tittel GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I KOMMUNESTYRET DEN HØRING OM VILTNEMNDA I TYNSET KJØP AV TOMT FOR AVLASTNINGSBOLIG PÅ LITUN SVØMMEHALL REGLEMENT FOR GODTGJØRING TIL FOLKEVALGTE SØKNAD OM PERMISJON FRA KOMMUNESTYRET SØKNAD OM PERMISJON FRA KOMMUNESTYRET TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 4 av 38

5 Sak 85/12 78/12 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I KOMMUNESTYRET DEN Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner møteprotokoll fra møte i kommunestyret Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt (26 mot 0 stemmer). Vedtak: Kommunestyret godkjenner møteprotokoll fra møte i kommunestyret /12 HØRING OM VILTNEMNDA I TYNSET Rådmannens innstilling: Tynset kommune, ved Kommunestyret, vedtar følgende endring i Delegeringsreglementet for Tynset kommune: D 1; Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om viltet av 29. mai 1981, nr. 38 med tilhørende forskrifter, delegeres rådmannen. D 2 utgår Konsekvensen av denne endringen er at viltnemnda i Tynset kommune opphører, og at politisk behandling av saker etter Lov om viltet av 29. mai 1981, nr. 38 med tilhørende forskrifter heretter skal behandles i Formannskapet, Tynset kommune. Viltnemda opphører som varslingsorgan ved skadeskyting under storviltjakta, og ansvaret for å avgjøre videre ettersøk overføres til grunneiermyndighet/valdansvarlig i kommunen. Vedtaket begrunnes med at en endring til delegert myndighet, vil gi raskere saksbehandling og en mer rasjonell ressursbruk ved behandling av saker etter Lov om vilt av 29. mai 1981, nr. 38 med tilhørende forskrifter. Behandling: Forslag fra Senterpartiet v/per Hermann Køhn Hansæl: Endring avsnitt 3 i rådmannens innstilling: Viltnemda opphører som varslingsorgan ved skadeskyting under storviltjakta. Rådmannen får fullmakt til å etablere en avtale om ettersøksordning. Avtalen skal godkjennes av formannskapet. Forslaget fra Hansæl enstemmig vedtatt (26 mot 0 stemmer). Forslag fra Tynsetlista Frie Velgere v/nils Øian: Viltnemda opprettholdes som i dag. Forslaget fra Øian falt med 4 stemmer mot 22 for rådmannens innstilling med endring. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 5 av 38

6 Sak 85/12 Vedtak: Tynset kommune ved Kommunestyret vedtar følgende endring i Delegeringsreglementet for Tynset kommune: D 1; Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om viltet av 29. mai 1981, nr. 38 med tilhørende forskrifter, delegeres rådmannen. D 2 utgår Konsekvensen av denne endringen er at viltnemnda i Tynset kommune opphører, og at politisk behandling av saker etter Lov om viltet av 29. mai 1981, nr. 38 med tilhørende forskrifter heretter skal behandles i Formannskapet, Tynset kommune. Viltnemda opphører som varslingsorgan ved skadeskyting under storviltjakta. Rådmannen får fullmakt til å etablere en avtale om ettersøksordning. Avtalen skal godkjennes av formannskapet. Vedtaket begrunnes med at en endring til delegert myndighet, vil gi raskere saksbehandling og en mer rasjonell ressursbruk ved behandling av saker etter Lov om vilt av 29. mai 1981, nr. 38 med tilhørende forskrifter. 80/12 KJØP AV TOMT FOR AVLASTNINGS BOLIG PÅ LITUN Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner kjøp av gnr. 44 bnr. 189, Olaf Røstsgt. 33 til kr ,- + omkostninger. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre kjøpet. Kostnaden dekkes av ubundet investeringsfond. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret godkjenner kjøp av gnr. 44 bnr. 189, Olaf Røstsgt. 33 til kr ,- + omkostninger. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre kjøpet. Kostnaden dekkes av ubundet investeringsfond. 81/12 SVØMMEHALL Rådmannens innstilling: Det igangsettes et forprosjekt som definerer videre framdrift for utredning av et nytt svømmebasseng i Tynset sentrum som beskrevet i saksutredningen. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 6 av 38

7 Sak 85/12 Midler til forprosjektet innarbeides i virksomhetsplan. Forprosjekt legges fram for kommunestyret 1. halvår Behandling: Forslag fra Høyre v/berit Nordseth Moen: Endring i avsnitt 1 i rådmannens innstilling: Endre ord fra «svømmebasseng» til «svømmehall». Endring i avsnitt 3 i rådmannens innstilling: Forprosjektet legges frem for kommunestyret høsten Endring avsnitt 1: Forslaget fra Moen enstemmig vedtatt. Endring avsnitt 3: Forslaget fra Moen vedtatt med 16 mot 11 stemmer. Forslag fra Sosialistisk Venstreparti v/ordfører Bersvend Salbu: Kr innarbeides i virksomhetsplan for 2013 til forprosjekt. Rådmannens innstilling med endringer og forslaget fra Salbu enstemmig vedtatt. Vedtak: Det igangsettes et forprosjekt som definerer videre framdrift for utredning av ny svømmehall i Tynset sentrum som beskrevet i saksutredningen. Kr innarbeides i virksomhetsplan for 2013 til forprosjekt. Forprosjekt legges fram for kommunestyret høsten /12 REGLEMENT FOR GODTGJØRING TIL FOLKEVALGTE Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar nytt Reglement for godtgjøring til folkevalgte, slik det framgår av utkastet. 2. For 2012 endres godtgjøringene i reglementet pr og tas inn i regnskapsavslutningen. 3. Økonomiske konsekvenser fra og med 2013 innarbeides i ordinære budsjetter. Behandling: Omforent endringsforslag fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet: TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 7 av 38

8 Sak 85/12 GODTGJØRING FOR FOLKEVALGTE I TYNSET andel av stortingsrepresentants godtgjøring TYPE % Ordførers godtgjøring 90,00 Varaordførers godtgjøring 36,00 Fast godtgjøring FS 3,00 Møtegodtgjøring FS 0,10 Møtegodtgjøring KS 0,10 Legitimert tap arbeidsinntekt dag 0,40 Legitimert tap arbeidsinntekt time 0,05 Ulegitimert tap arbeidsinntekt dag 0,20 Ulegitimert tap arbeidsinntekt time 0,03 Legitimerte merutgifter/omsorgsarbeid dag 0,20 Legitimerte merutgifter/omsorgsarbeid time 0,03! " ""#$ % & GODTGJØRING FOR FOLKEVALGTE I TYNSET andel av stortingsrepresentants godtgjøring TYPE % sum Ordførers godtgjøring 90, Varaordførers godtgjøring 36, Fast godtgjøring FS 3, Møtegodtgjøring FS 0, Møtegodtgjøring KS 0, Legitimert tap arbeidsinntekt dag 0, Legitimert tap arbeidsinntekt time 0, Ulegitimert tap arbeidsinntekt dag 0, Ulegitimert tap arbeidsinntekt time 0, Legitimerte merutgifter/omsorgsarbeid dag 0, Legitimerte merutgifter/omsorgsarbeid time 0, ' ( "! & ) *$+$,-, Vedtak: GODTGJØRING FOR FOLKEVALGTE I TYNSET andel av stortingsrepresentants godtgjøring TYPE % Ordførers godtgjøring 90,00 Varaordførers godtgjøring 36,00 Fast godtgjøring FS 3,00 Møtegodtgjøring FS 0,10 TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 8 av 38

9 Sak 85/12 Møtegodtgjøring KS 0,10 Legitimert tap arbeidsinntekt dag 0,40 Legitimert tap arbeidsinntekt time 0,05 Ulegitimert tap arbeidsinntekt dag 0,20 Ulegitimert tap arbeidsinntekt time 0,03 Legitimerte merutgifter/omsorgsarbeid dag 0,20 Legitimerte merutgifter/omsorgsarbeid time 0,03! " ""#$ % & GODTGJØRING FOR FOLKEVALGTE I TYNSET andel av stortingsrepresentants godtgjøring TYPE % sum Ordførers godtgjøring 90, Varaordførers godtgjøring 36, Fast godtgjøring FS 3, Møtegodtgjøring FS 0, Møtegodtgjøring KS 0, Legitimert tap arbeidsinntekt dag 0, Legitimert tap arbeidsinntekt time 0, Ulegitimert tap arbeidsinntekt dag 0, Ulegitimert tap arbeidsinntekt time 0, Legitimerte merutgifter/omsorgsarbeid dag 0, Legitimerte merutgifter/omsorgsarbeid time 0, ' ( "! & 83/12 SØKNAD OM PERMISJON FRA KOMMUNESTYRET Rådmannens innstilling: Gudrun Strømbu innvilges permisjon fra kommunestyreverv i perioden Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Gudrun Strømbu innvilges permisjon fra kommunestyreverv i perioden TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 9 av 38

10 Sak 85/12 84/12 SØKNAD OM PERMISJON FRA KOMMUNESTYRET Rådmannens innstilling: Christian Fredrik Steenland innvilges permisjon fra politiske verv som kommunestyremedlem i perioden Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Christian Fredrik Steenland innvilges permisjon fra politiske verv som kommunestyremedlem i perioden Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner møteprotokoll fra møte i kommunestyret TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 10 av 38

11 Sak 86/12 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 12/1401 Saksbehandler: Bent Kvisle Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 86/12 Kommunestyret Vedlegg Tilstandsrapporten for grunnskolene i Tynset Andre dokumenter i saken Melding om vedtak sendes til Alle skolene og PPT. Saksopplysninger Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) framgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret jf. Opplæringsloven andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeidet med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen. Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 11 av 38

12 Sak 86/12 Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kapittel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Saksvurdering De siste skolereformene har medført en desentralisering av ansvaret for at opplæringen foregår innenfor gjeldene lover og forskrifter. Den siste reformen Kunnskapsløftet (LK-06) bekrefter denne utviklingen. Det er få anvisninger om innholdet i opplæringen. Full metodefrihet er et uttrykk som er brukt om reformen Kravene til innholdet i opplæringen er knyttet til runde formuleringer om kompetansemål. Det er rektors ansvar og organisere opplæringen i henhold til lover og forskrifter. Det er skoleeiers plikt å føre tilsyn med at dette skjer. Etter innføringen av Kunnskapsløftet har det kommet en rekke sentrale styringsdokumenter som stiller store krav til oppfølging lokalt. I de senere årene har det vært et stort fokus på for svake resultater på nasjonale prøver og at Norge presterer for dårlig på internasjonale undersøkelser, skolene har for dårlig læringstrykk og det prioriteres feil, tidstyver i skolen. På øverste politisk nivå har det dermed vokst fram et ønske og behov for en sterkere nasjonal styring av skolen. Dette ser vi gjennom et stadig økende krav om rapportering og dokumentasjon. Oppfølging rundt obligatoriske kartleggingsprøver i 1.-4.klasse, nasjonale prøver i og 9. klasse og elev- og foreldreundersøkelsen, er eksempler på dette. Det kommer også oftere endringer i Opplæringsloven som i neste omgang følges opp med rundskriv og nye krav. Vi har fått ny vurderingsforskrift der skolene skal dokumentere i hvilken grad den enkelte elev har nådd kompetansemålene i fagene ved halvårsrapporter. Dette gjelder i hele grunnskoleløpet. Videre har vi ny forskrift i forhold til et enda sterkere og forpliktende samarbeid mellom skole og hjem. Desentraliseringen har medført et større og tydeligere ansvar på kommunenivå og på Tynset kommune som skoleier. Tilstandsrapporten skal være et grunnlag for at Tynset kommune skal ha et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten i opplæringen. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 12 av 38

13 Sak 86/12 Alle nivå i skolen er opptatt av kvalitet. Videre er vi opptatt av at det er samsvar mellom de ressursene som brukes og de resultatene vi får. Det er også viktig å huske på at denne tilstandsrapporten ikke viser de eneste målene på kvalitet i skolen. Skolens mandat er mer omfattende og skoleeier er forpliktet til å følge opp dette. Vi skal fange opp den enkelte elev ut fra sine forutsetninger, tilpasse opplæringen og utvikle sosiale ferdigheter. Like viktig som fagplanene er den generelle delen i Kunnskapsløftet. Her omtales utviklingen av hele mennesket gjennom overskrifter som kultur, identitet, kreativitet, sosial kompetanse, elevmedvirkning og demokrati. Dette blir ofte glemt når det legges fram resultater fra nasjonale prøver og internasjonale undersøkelser i media. Tilstandsrapporten er skoleeiers kanskje viktigste kilde til systematisk kunnskap om skolene. Det er viktig å bruke dokumentet som grunnlag for styring, kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i skolen. Det kan fort bli en oppsamling av tall. Derfor er det viktig å se planen i sammenheng med sentrale styringsdokumenter og skolenes lokale utviklingsplaner. De mest sentrale føringene for skolen i dag er: Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv Alle elever som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring Det er en sterk nasjonal målsetting å redusere frafallet i videregående skole. Videre å se en mer tydelig sammenheng mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning. Flere elever skal få opplæringen sin innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Det betyr at andelen enkeltvedtak skal ned. For å nå disse målsettingene skal vi fange opp elever tidligere og de skal følges opp over tid. Vi skal ha økt fokus på læringsmiljøet og hva om gir økt læringsutbytte. Det skal satses på skolebasert vurdering og skolebasert kompetanseutvikling. Det har etter hvert vokst fram en gansk stor enighet om hva brukerundersøkelser, kartlegginger, tester og nasjonale prøver kan brukes til. Men dette blir fort en oppsamling av tall. Vi må få bedre rutiner for evalueringer og tiltak som gir kvalitetsforbedringer. Internasjonale undersøkelser viser nå et de skolene som knytter kompetanseutvikling og opplæring tettere opp mot egen arbeidsplass og er mer kollektivtorientert enn individorientert med hensyn til skolens arbeid med evaluering og bruk av resultater, får de beste resultatene. Ikke unaturlig har Stortingsmelding 18 fått navnet Læring og felleskap. Stortingsmelding 22 Motivasjon-mestring og muligheter krever en strategi fra skoleeier. Det skal settes fokus på økt valgfrihet gjennom innføring av valgfag. Mer praktisk orientert ungdomsskole. Tydeligere klasseledelse. Bedre opplæring i regning og lesing og «tidlig innsats» gjennom prosjektet Ny Giv som skal bidra til at elever med fallenede motivasjon skal gis et løft det siste halve året i 10. klasse og følges gjennom sommerferien og inn i 1. klasse i den videregående skolen. Denne tilstandsrapporten mener vi kan være et godt utgangspunkt for skoleeier, både administrasjon og politikere, i drøftinger rundt kvalitetsmålene i opplæringen. Videre bør TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 13 av 38

14 Sak 86/12 rapporten være et godt utgangspunkt for å drøfte skolens utfordringer og skoleeiers prioriteringer.vi har høye ambisjoner for læringsresultatene i Tynsetskolene. Målene bør kontinuerlig evalueres. Styring er et politisk ansvar. Ledelse er et adminitrativt ansvar. Men god styring forutsetter god ledelse og god ledelse forutsetter god styring. Hvordan kan vi få en samhandling som setter kommunestyret i stand til å være en aktiv skoleeier? Skoleeiere bør ha ambisjoner på vegne av skolene. På hvilken måte kan disse ambisjonene uttrykkes? På et overordnet nivå eller på et detaljnivå som er bedre enn landsgjennomsnittet? Rapporten omhandler bare en liten del av skolenes satsinger og innsatsområder. Den sier ingenting om strategier for lese-, skrive og regneopplæringen, lekser i skolen, samarbeid skole/hjem, overganger, fysisk aktivitet, SFO, spesialpedagogiske utfordringer, store prosjekter som Ny Giv og Vurdering for læring. Tilstandsrapporten er fortsatt i en utviklingsfase. De to forrige års rapporter har vært svært omfangsrike med mye informasjon og grafiske framstillinger. Vi har denne gangen lagt ned et ganske stort arbeid i å endre formen. Rapporten er volummessig tatt ned med 2/3. Er dette et skritt i riktig retning? Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vurderes ikke relevant for saken. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar Tilstandsrapporten for grunnskolen i Tynset til orientering. 2. Kommunestyret ønsker å være en aktiv skoleeier. Det betyr at det må være samhandlingsarenaer der skoleeier blir gitt oversikt over skolenes status og utfordringer for videre å kunne aktivt drøfte retning for tynsetskolene. 3. På nasjonale tester skal tynsetskolene score stabilt bra over år. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 14 av 38

15 Sak 87/12 SAMARBEID OM NORSKOPPLÆRING MED SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE FOR KOMMUNENE ALVDAL, FOLLDAL, TOLGA OG TYNSET Arkiv: A00 Arkivsaksnr.: 12/1173 Saksbehandler: Kjell Dalløkken Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 67/12 Kommunestyret /12 Kommunestyret Vedlegg Avtale om norskopplæring med samfunnskunnskap for voksne innvandrere for kommunene Alvdal, Folldal, Tolga og Tynset Melding om vedtak sendes til Alvdal kommune, 2560 Alvdal Folldal kommune, 2580 Folldal Tolga kommune, 2540 Tolga Fylkesmannen i Hedmark, Utdanningsavdelingen, Postboks 4034, 2306 Hamar Saksopplysninger 3. mars 2009 ble det avholdt møte på Tolga der representanter fra kommunene Alvdal, Tynset og Tolga møtte. En av hensiktene med møtet var å lufte muligheten for et samarbeid om voksenopplæring i de tre kommunene. Det ble framhevet den utfordringen en ser ved at det ikke er enkelt å ha en god nok kvalitet på norskopplæringen med den store spredningen i forutsetninger en har blant de som har rett på norskopplæring for voksne innvandrere. Modeller som viser gode resultater ved interkommunalt samarbeid ble trukket fram. Samarbeidsmøter på rektornivå har medført samarbeid om norskopplæring til arbeidsinnvandrere. Det har også ført til samarbeidsforum for ansatte ved voksenopplæring i de tre kommunene. Etter dette har det blitt etablert et samarbeid på skoleeiers nivå for kommunene Alvdal, Tynset og Tolga (TATO-samarbeidet). Dette har gjort det mer aktuelt å ta tak i utfordringene på nytt. Det har blitt arrangert møter i TATO for å skaffe grunnlag for et forslag til samarbeidsavtale. Punkter som har blitt belyst er omfang, saksbehandlingsrollen, økonomi, programveilederrollen, transport, rapportering til myndighetene og norsk til arbeidsinnvandrere. Det har vært kontakt med andre kommuner for å få innblikk i forskjellige måter å organisere interkommunalt samarbeid om voksenopplæring. En arbeidsgruppe besøkte GIV i Kongsvinger (interkommunalt selskap i sørfylket) og Lunner kommune (samarbeid mellom kommunene Lunner og Gran). Det samarbeidet en ser mellom kommunene Gol, Flå, Nes og Hemsedal med Gol kommune som vertskommune ligger i mange tilfeller i grunnen for det forslag til samarbeidsmodell som er utarbeidet her. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 15 av 38

16 På regionalt rådmannsforum 13. april 2012 ble status for samarbeid om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere lagt fram Det ble på dette møtet klart at Folldal kommune ønsket å få mer inngående informasjon om samarbeidet for å kunne vurdere sin deltakelse. På møte 16. mai 2012 ble det klart at Folldal kommune har samme utfordringer som de en ser i TATO, og ønsker å delta videre som part i et samarbeid. Det er utarbeidet forslag til samarbeidsavtale. Saksvurdering To relativt ferske rapporter fra IMDI sier noe om sammenslåing av voksenopplæringen i små kommuner. I tillegg til de økonomiske forhold legges det også vekt på forutsigbarhet og kvalitet i tilbudene. Det legges vekt på disse rapportene i saksvurderingen. MIDI-rapport : Hva koster norsken? Bakgrunn Formålet har vært å gi sentrale og kommunale myndigheter større innsikt i kommunenes inntekter og utgifter til undervisning av voksne innvandrere i norsk og samfunnskunnskap, som kan benyttes i utforming av politikk og planleggingen av tjenesten. Det er foretatt en kartlegging av kostnader og inntekter i følgende kommuner: Åmli, Gol, Bamble, Levanger, Arendal, Hamar og Stavanger. Oppsummering Smådriftsulemper: De tre minste kommunene i utvalget har klare indikasjoner på smådriftsulemper. Det er ikke uten videre enkelt å svare på hvor store skolene bør være for å kunne utnytte stordriftsfordelen fullt ut. Dette nivået ligger kanskje et sted mellom 150 og 250 deltakere. Det ser ut til at skoler med rundt 50 deltakere ikke får kompensert smådriftsulempene fullt ut. De har dermed ikke det samme finansielle grunnlaget for å gi et likeverdig tilbud som de øvrige skolene. Anbefalinger Konsulentens anbefalinger er som følger: Fornuftig med avvikling av den gamle finansieringsordningen Praktiseringen av overgangsordningen bør vurderes Det nye tilskuddet kan kobles til om det blir gitt opplæring Tidspunktet for utbetaling av det nye tilskuddet bør vurderes Nivå og satser for det nye tilskuddet bør vurderes på nytt Statistikk om undervisning og resultater bør bli bedre Sørg for at enhetene blir større Nasjonale standarder for omfanget av undervisning bør vurderes Utbetalingen av tilskudd bør bli mindre byråkratisk Kommunene bør selv systematisere eksisterende informasjon Rapporteringen til beregningsutvalget bør utvides TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 16 av 38

17 Norsktilskuddet en økonomisk tidsstudie (RAPPORT 26. mai 2011) Hvordan få til økt interkommunalt samarbeid? Fordelene med interkommunalt samarbeid er at det gir grunnlag for etablering av fagmiljøer og økt kvalitet på undervisningen, og at et slikt samarbeid kan redusere kostnadene. I statsbudsjettet heter det: Det er fordelaktig både ut fra et faglig og økonomisk synspunkt at kommunene samarbeider om opplæringen. Det forutsettes derfor at kommuner som allerede har inngått et interkommunalt samarbeid, viderefører dette. Departementet vil oppfordre til at kommuner som ikke har inngått et interkommunalt samarbeid, vurderer om dette kan være hensiktsmessig. Det er mange grunner til at interkommunalt samarbeid bør oppmuntres. I teorien gir grunntilskuddet incentiver til å etablere interkommunalt samarbeid, for grunntilskuddet blir gitt ut fra antall personer i målgruppen som bor i kommunen. Dersom kommunene gjennom interkommunalt samarbeid klarer å tilby en undervisning som koster mindre for kommunen, vil dette derfor gi kommunene en økonomisk gevinst. Men det er nok mange andre forhold som virker inn som gjør at man likevel kanskje ikke får en slik effekt. Noen andre faktorer som kan tenkes å virke inn, er: Undervisningsstedene som mister undervisning, kan tenkes å motarbeide slike løsninger. Enkelte av de minste kommunene tilbyr svært få timer undervisning pr. uke. Kanskje dette fører til lavere utgifter for kommunene enn et mer ambisiøst opplegg i samarbeid med en større nabokommune? Små kommuner kan også ha andre måter å organisere undervisningen rimelig på, for eksempel i gratis skolelokaler. Undervisningen kan være integrert i introduksjonsordningen, slik at det ikke uten videre er lett å inngå et interkommunalt samarbeid om norskundervisningen. Tilbud i egen kommune kan oppleves å bidra til bedre integrasjon. Kvalitet Voksne innvandrere er en sammensatt gruppe med forskjellig bakgrunn. I læreplanen i norsk og samfunnsfag legges det til grunn at deltakerne i norskopplæringen er en sammensatt gruppe. For å ivareta mangfoldet i deltakergruppen skal opplæringen organiseres i form av tre spor med ulik tilrettelegging og progresjon. Læreplanen bygger på Det felles europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering (2011), utarbeidet av Europarådets avdeling for moderne språk i Rammeverket inneholder beskrivelser av språkferdighetene lytte, snakke, samtale, lese og skrive på tre overordnede nivåer: elementært (A), selvstendig (B) og avansert nivå (C). Hvert av de overordnede nivåene er igjen delt inn i to. I rammeverket betegnes en språkbruker på elementært nivå som en basisbruker, en språkbruker på selvstendig nivå som en selvstendig bruker og en språkbruker på avansert nivå som en avansert bruker. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 17 av 38

18 I Tynset kommune vil en ha gode muligheter til å ivareta inndelingen i relativt stor grad. De andre deltakende kommuner vil ha mindre mulighet til god nok inndeling. Økonomi vil være begrensende faktor for alle deltakende kommunene. Ved å øke antallet deltakere vil en ha en enda støtte mulighet til inndeling uten at dette får økonomiske følger. Kompetanse/fagmiljø. Alle de fire deltakende kommunene har et begrenset fagmiljø. For å avhjelpe dette i dagens situasjon er det opprettet forum der lærerne kan møtes. Ved en felles avdeling som beskrevet vil fagmiljøet bli større. Selv om Tynset kommune er den største avdelingen i dag, er denne likevel å betrakte som liten. Det er å anmerke at selv med et samarbeid er miljøet lite. Økonomi Tilskuddsordningen er i dag lagt godt til rette for interkommunalt samarbeid slik den er anlagt med et relativt stort grunntilskudd (kr for hver kommune som har mer enn 3 innvandrere som sorteres under rett og plikt). De andre tilskuddene er i større grad avhengig av antallet. Av denne grunn er det vanskelig å anslå tilskuddene presist. Ingen av de deltakende kommunene er i dag i stand til å drive opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere med de statlige tilskuddene en får tildelt. Informasjon innhentet fra andre kommuner med tilsvarende størrelse og samarbeidsform som er foreslått tilsier at tilskuddene samlet fra minimum tre kommuner gir så store "stordriftsfordeler" er tilstrekkelige til drift. Vertskommunen: Inntektene vil øke ved tilførsel av tilskuddene fra de andre kommunene. Dersom samarbeidet omfatter alle tre kommunene, vil inntektene øke med ca. 2 millioner kroner. Utgifter som kommer på grunn av samarbeidet er økte stillinger. Ut fra det en ser for høsten 2013 vil dette totalt dreie seg om ca. 2 stillinger. Noe økt husleie på grunn av større grupper må påregnes. Totalvurdering: Tynset kommune vil ha økonomiske fordeler av et samarbeid om norskopplæring og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Deltakende kommuner. Det som før samarbeidet var en utgift i alle kommunene vil kunne bli til at opplæringen dekkes av tilskuddene. Totalvurdering: De deltakende kommunene vil ha økonomiske fordeler av et samarbeid om norskopplæring og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 18 av 38

19 Utvidelse av samarbeidsområdet. En ser at et samarbeid med grunnlag i Opplæringslovens 4A, som omhandler opplæring spesielt organisert for voksne, er nærliggende. Det må fortløpende vurderes å utvide samarbeidsområdet slik at dette tas inn. Lokaler for Tynset opplæringssenter. Tynset opplæringssenter har lokaler som er tilpasset dagens nivå for Tynset kommune. Ved et interkommunalt samarbeid vil en oppleve "trangboddhet". Det er vurdert slik at lokalene er akseptable fra høsten 2013 med det antallet elever en ser i dag. Lokalene må vurderes dersom en ser økt inntak av flyktninger. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vurderes ikke relevant for saken. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar forslag til samarbeidsavtale med forbehold om at minst to samarbeidende kommuner i tillegg til Tynset kommune slutter seg til samarbeidsavtalen. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 19 av 38

20 Sak 88/12 MINDRE REGULERINGSENDRING AV RAMMSMOENKVARTALET KLAGEBEHANDLING Arkiv: PLA R85a Arkivsaksnr.: 12/492 Saksbehandler: Trine Økseter Knudsen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 117/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Vedlegg 1. Klage fra Tynset idrettsforening v/ daglig leder Flemming Bo Christoffersen, datert Særutskrift av vedtaksmøte med vedlegg. Melding om vedtak sendes: NØK Energi og eiendom Tomtegata TYNSET Tynset Idrettsforening Ramm Østgaards Gate TYNSET Saksopplysninger fattet formannskapet i Tynset vedtak om mindre reguleringsendring av reguleringsplan for Ramsmoenkvartalet, Plan-ID R85. Vedtaket ble varslet ved brev til samtlige parter Klagefristen var satt til tre uker etter mottak av dette brev. Innen klagefristen har kommunene mottatt en klage fra Tynset idrettsforening. Klage fra Tynset idrettsforening, mottatt : «Viser til telefonsamtale av 31. august 2012, hvor jeg på TIFs vegne klagde over vedtaket av mindre reguleringsendring av Ramsmoenkvartalet, Tynset sentrum. Klagen gjelder området AK1-U (under bakkenivå), hvor det åpnes for aktivitetsanlegg som kan ha fri fasade mot nordvedt. Tynset IF finner det veldig beklagelig at kommunen på den ene side åpner opp for mulig konkurranse, men på den annen side fastholder TIF i en sårbar situasjon ved ikke å ville ordne opp i eierforholdene i Frisklivsbygget. Viser til arkivsak 11/312. Hvis Tynset Friskliv ikke klarer seg i en konkurransemessig situasjon vil TIF stå tilbake med milliontap, fordi det ikke vil være mulig å selge bygget på grunn av eierforholdene. Hvis det var ordnet opp i eierforholdene ville TIF/Tynset Friskliv trekke seg som leier eller selge bygge, avhengig av om det er TIF eller Tynset kommune som eier bygget.» Vurdering av klage fra Tynset idrettsforening: Klagen er fremmet i rett tid og Tynset idrettsforening har rett til å fremme klage i henhold til forvaltningslovens 28 og 29, jf. plan- og bygningslovens 1-9. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 20 av 38

21 En mindre reguleringsendring er i stor grad tuftet på skjønn og på hvor stor enighet det er omkring de foreslåtte endringene. Alle parter ble tilskrevet ved brev datert med frist til for å komme med merknader til planendringen. Verken Tynset idrettsforening eller andre hadde merknader til planforslaget og saken ble tatt opp til politisk behandling Det klages nå over at vedtatte reguleringsendring åpner for et nytt aktivitetsformål, noe som gir økt konkurranse for TIF, samtidig som det hevdes at kommunen ikke ordner opp i eierforholdene til Frisklivsbygget (utenfor planområdet). Forholdet mellom kommunen som bygningseier, Tynset idrettsforening og Tynset Friskliv er av privatrettslig karakter. Dette reguleres ikke gjennom plan- og bygningsloven og klagen tas ikke til følge. Rådmannens innstilling: Kommunestyret finner ikke grunnlag for å ta klagen fra Tynset idrettsforening som omhandler mindre reguleringsendring av Ramsmoen-kvartalet (Plan- ID R85), i henhold til plankart (under og over bakken) datert med bestemmelser datert , plan-id , vedtatt til følge. Begrunnelsen framgår av saksutredningen. Saken oversendes fylkesmannen for endelig stadfesting av vedtaket. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 21 av 38

22 Sak 89/12 OVERORDNET ANALYSE OG PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Arkiv: 216 &31 Arkivsaksnr.: 12/1415 Saksbehandler: Stein Dølmo Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 89/12 Kommunestyret Vedlegg 1. Overordnet analyse i forbindelse med plan for forvaltningsrevisjon, utarbeidet av KPMG, datert Plan for forvaltningsrevisjon, utarbeidet av KPMG, datert Andre dokumenter i saken 1. OVERORDNET ANALYSE OG PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON, datert Melding om vedtak sendes til Sekretariatet for kontrollutvalget Saksopplysninger Kontrollutvalget i Tynset fattet i sak 21/12 slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget i Tynset kommune antar tilbud fra KPMG AS, datert om utarbeidelse av plan for forvaltningsrevisjon og plan for selskapskontroll for perioden Prosjektplan i hht tilbudet godkjennes. 2. Kontrollutvalget opphever pkt. 2 i sitt vedtak i sak 06/12. Pkt. 4 endres i samsvar med tilbudet fra KPMG AS av Kontrollutvalget opphever pkt 1 og 3 i sitt vedtak i sak 07/12. Pkt. 2 skal innarbeides i plan for selskapskontroll slik som opprinnelig vedtatt. KPMG har levert analyse og plan i henhold til anbudet, og denne legges nå frem for behandling i kontrollutvalget. Kontrollutvalget innstiller til kommunestyret, som fatter endelig vedtak i denne saken. I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan for forvaltningsrevisjon, som skal vedtas endelig av kommunestyret. Planen skal utarbeides minimum en gang i løpet av valgperioden, og senest i løpet av første året i perioden. Selv om det er tilstrekkelig å utarbeide plan for forvaltningsrevisjon kun én gang i valgperioden, kan det være hensiktsmessig å utarbeide denne planen oftere, gjerne med en årlig rullering. Forvaltningsrevisjonsarbeidet har etter hvert blitt en svært sentral del av kontroll- og TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 22 av 38

23 Sak 89/12 tilsynsarbeidet i kommunal sektor og det er derfor viktig at kontrollutvalget bruker plan for forvaltningsrevisjon som et redskap for å utøve en mest mulig målrettet og effektiv tilsynsfunksjon i kommunen. Saksvurdering Med utgangspunkt i den overordnede analysen har KPMG utarbeidet forslag til en plan for forvaltningsrevisjon for perioden , som skal danne grunnlaget for bestilling av forvaltningsrevisjon. Den overordnede analysen gir en generell oversikt over kommunens oppgaver og virksomhet. Detaljeringsnivået er etter sekretariatets vurdering passelig og analysen gir et godt bilde av Tynset kommunes virksomhet på et generelt nivå. Tynset kommune har ikke noen avtale med fast leverandør av forvaltningsrevisjonsprosjekter. Slike må derfor ut på anbud i henhold til gjeldende reglementer i Tynset kommune. Tynset kommune har de siste årene gjennomført flg forvaltningsrevisjonsprosjekter:!!"!!!"# $%!!"# # $ %%! &' ( ) * %% %% #! $!!"# +$%!!"# #! $!!"# *,%!!"#-. + %"""" $ +$%!!"#!!"# & /0% %'( /0% ' ( ( ( % /0% + Den overordnede analysen gir en oversikt over Tynset kommunes virksomhet på 6 områder: 1. Oppvekst 2. Helse/sosial/omsorg 3. Stab/administrasjon 4. Kultur 5. Teknisk 6. Økonomi Flg overordnede hensyn er vektlagt for vurdering og prioritering av de identifiserte områdene for forvaltningsrevisjon: TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 23 av 38

24 Sak 89/12 1. Liv og helse 2. Sikring av verdier 3. Brukerrettigheter oppfølging og kvalitet 4. Prioritert risiko ut fra gjennomgangen i kommunen I tillegg er flg. kriterier vektlagt: 1. Forbedringspotesial 2. Kostnadseffektivitet 3. Produktivitet 4. Politisk aktualitet Figurene på side 5, 6 og 7 i analysen gir en god illustrasjon på prosessene fram til valg av forvaltningsrevisjonsprosjekt. I analysens kapittel 3 er det en god og grundig gjennomgang av identifiserte områder, mens analysens kap. 4 oppsummerer risikovurderingen ut fra sannsynlighet og konsekvens på en systematisk måte. Plan for forvaltningsrevisjon har innledningsvis en gjennomgang av lov- og forskriftsgrunnlag, samt ulike typer forvaltningsrevisjon, mens kapittel 3 inneholder forslaget til plan for forvaltningsrevisjon for Tynset kommune, ut fra kriteriene i analysen, gjengitt over. Ut fra dette foreslår KPMG at flg områder prioriteres for forvaltningsrevisjon : Arbeidsmiljø/sykefravær Internkontroll Vedlikehold av bygg og eiendom Vedlikehold av veier Organisering av flyktningetjenesten Barnevern Sekretariatet vil anbefale at kontrollutvalget ber om kommunestyrets myndighet til å forestå den årlige rulleringen ut fra de midler som kommunestyret stiller til disposisjon. Jf også kap. 3.4 i planen, pkt. 9. Kontrollutvalgets innstilling: Overordnet analyse og plan for forvaltningsrevisjon legges frem for kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret godkjenner kontrollutvalgets forslag til plan for forvaltningsrevisjon for perioden med flg. prioriterte områder: Arbeidsmiljø/sykefravær Internkontroll Vedlikehold av bygg og eiendom Vedlikehold av veier Organisering av flyktningetjenesten Barnevern TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 24 av 38

25 Sak 89/12 Forvaltningsrevisjon i perioden gjennomføres i hht retningslinjene i planens kap. 3.4 Kontrollutvalget delegeres myndighet til å foreta endringer eller omprioriteringer i planperioden i medhold av Forskrift om kontrollutvalg 10. Kontrollutvalget vil prioritere internkontroll som prosjekt i Kontrollutvalget prioriterer øvrige prosjekt ved revidering av planen i TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 25 av 38

26 Sak 90/12 OVERORDNET ANALYSE OG PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Arkiv: 216 &31 Arkivsaksnr.: 12/1416 Saksbehandler: Stein Dølmo Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 90/12 Kommunestyret Vedlegg 1. Overordnet analyse i forbindelse med plan for selskapskontroll, levert av KPMG, datert Plan for selskapskontroll , levert av KPMG, datert Andre dokumenter i saken 1. OVERORDNET ANALYSE OG PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL, datert Melding om vedtak sendes til Sekretariatet for kontrollutvalget Saksopplysninger I tråd med forskrift om kontrollutvalg 13 er det utarbeidet forslag til plan for selskapskontroll. Kontrollutvalget i Tynset fattet i sak 21/12 slikt vedtak: 1. Kontrollutvalget i Tynset kommune antar tilbud fra KPMG AS, datert om utarbeidelse av plan for forvaltningsrevisjon og plan for selskapskontroll for perioden Prosjektplan i hht tilbudet godkjennes. 2. Kontrollutvalget opphever pkt. 2 i sitt vedtak i sak 06/12. Pkt. 4 endres i samsvar med tilbudet fra KPMG AS av Kontrollutvalget opphever pkt 1 og 3 i sitt vedtak i sak 07/12. Pkt. 2 skal innarbeides i plan for selskapskontroll slik som opprinnelig vedtatt. Analyse og plan er levert av KPMG i samsvar med kontrollutvalgets vedtak i sak 21/12. Kontrollutvalget har på vegne av kommunestyret det overordnede ansvar for egenkontrollen og tilsynet med forvaltningen. Dette ansvaret omfatter også plikt til å påse at det blir ført kontroll med forvaltningen av eierinteressene i selskaper mv, jfr. kommuneloven 77 nr 5 og forskrift om kontrollutvalg ledd. Annet ledd pålegger kontrollutvalget å utarbeide en plan for gjennomføringen av selskapskontrollen. Planen skal vedtas av kommunestyret selv som kan delegere til kontrollutvalget å revidere planen i planperioden. Flere og flere kommuner velger å benytte ulike selvstendige rettssubjekter som selskaper for å nå sine mål. Eierstyringens form og innhold er formelt regulert i de forskjellige TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 26 av 38

27 Sak 90/12 selskapslovene. Styret og den daglige ledelse i selskaper som er organisert etter lov om aksjeselskaper har relativt stor handlefrihet i de forretningsmessige disposisjoner. Men også i interkommunale selskaper har styret og den daglige ledelse større ansvar og handlefrihet enn hva de tradisjonelle etatsledere har. Det skal her tilføyes at selskapenes ledelse, herunder medlemmer av bedriftsforsamling, representerer selskapet og ikke eier(ne). Det enkelte selskap skal forholde seg til en rekke interessenter i tillegg til eier(ne). En tenker her særlig på lokale og sentrale myndigheter, samt selskapets kreditorer og ansatte. Som medlem av selskapets ledelse kan en derfor bli gjort erstatningsmessig ansvarlig for tap og skade, som enten forsettelig eller uaktsomt er blitt påført selskapet. En organisering som medfører et eget rettssubjekt legger således rammer for kommunestyrets styringsmuligheter. Kommunestyrets eierskap må utøves gjennom eierorganet - som for aksjeselskaper og interkommunale selskaper er henholdsvis generalforsamling og representantskap og innenfor rammene av den aktuelle selskapslov. Behovet for å gjennomføre selskapskontroll vil normalt være større i forhold til selskaper som er tillagt et samfunnsmessig ansvar istedenfor eller utover et rent forretningsmessig formål. I slike selskaper vil det - i tillegg til en eierskapskontroll - også kunne være riktig å vurdere hvorvidt det vil kunne være hensiktsmessig med en vurdering av det enkelte selskaps måloppnåelse (forvaltningsrevisjon). Selskapskontroll omfatter imidlertid ikke en regelmessig kontroll med forretningsmessige disposisjoner. Slik kontroll faller innenfor styrets ansvarsområde. Kommunelovens 80 gir kontrollutvalget rett til å kreve de opplysninger som finnes påkrevd i interkommunale selskaper etter lov 29. januar Kontrollutvalget gis den samme rett til å kreve opplysninger i aksjeselskaper der kommunen alene eller sammen med andre kommuner eller fylkeskommuner eier alle aksjer og i heleide datterselskaper. Kontrollutvalget kan også i den grad det finnes nødvendig velge å foreta undersøkelser selv. Kontrollutvalget og kommunens revisor skal videre varsles og har rett til å være tilstede på det enkelte selskaps generalforsamling, samt møter i representantskap og tilsvarende organ. Aksjeselskap eiet sammen med andre (ikke-offentlige) eiere kan også bli gjort gjenstand for selskapskontroll. Men med mindre bestemmelser om å utlevere opplysninger m.v. er nedfelt i selskapets egne vedtekter eller avkrevd i forbindelse med tilskudd eller lignende, vil informasjonsgrunnlaget for selskapskontroll her være mer begrenset. Tynset kommune har deltatt i flg. selskapskontroller i forrige planperiode ( ): & ) % ) + * +, ( # + I tillegg ble det i regionen gjennomført både en eierskapskontroll og forvaltningsrevisjon i FIAS i 2008, men Tynset deltok ikke i denne. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 27 av 38

28 Sak 90/12 Saksvurdering Økt selskapsorganisering innebærer en rekke nye utfordringer i kommunal sektor. Nyere undersøkelser indikerer at det i mange kommuner og fylkeskommuner er en bevissthet om at utorganisering i en eller annen form for selvstendig rettsubjekt, innebærer at man gir slipp på den tradisjonelle formen for forvaltningsstyring. Det er ikke i samme grad bevissthet om hva den nye rollen skal innebære. Manglende oversikt og kunnskaper om utorganisering i eget selskap og i de ulike selskaps- og organisasjonsformer ser ut til å resultere i en uklar og / eller passiv eierskapsrolle. I fremlagt overordnet analyse for plan for selskapskontroll er det fremlagt en oversikt over aktuelle selskap som kan være objekter for selskapskontroll i hht KL 80. Det er også lagt frem oversikt over selskaper som ikke omfattes av KL 80. Her er det gjort en viktig presisering, som også er i samsvar med kontrollutvalgets vedtak i sak 07/12, pkt. 2: 2. Planen skal også inkludere anbefalinger til hvordan Tynset kommune kan gjennomføre selskapskontroller/forvaltningsrevisjoner i selskaper der det også er private eierinteresser og som ordinært ikke kan være gjenstand for selskapskontroll/ forvaltningsrevisjon. Presiseringen i analysen gjengis her: For selskap som ligger utenfor 80, men der Tynset kommune har eierinteresser, skal administrasjonen i kommunen sørge for at kontrollutvalget får årsregnskap, årsmelding og revisjonsmelding. Kontrollutvalget vil ut fra denne informasjonen, samt andre opplysninger i perioden , vurdere om det er nødvendig at kommunen gjennomfører nærmere kontroll med sine interesser i selskapet. Kontrollutvalget vil ved behov legge frem sak om behovet for selskapskontroll for kommunestyret, da det er kommunestyret som utøver eierinteressen i selskapene. I tillegg bør Tynset kommune i den grad man engasjerer seg på eiersiden i selskaper som ikke omfattes av KL 80 søke å få gjennomslag i selskapsavtale el.l. for at selskapskontroller også kan gjennomføres her. Dette gjelder både nyengasjementer og ved ev. endringer av eierandeler. Tynset kommunes eierskapsmelding bør også hensynta disse forhold, i tillegg til at kontrollutvalget bør be om å få være høringsinstans ved rullering av eierskapsmeldingen. I plan for selskapskontroll er det i kap 2 en grundig gjennomgang av lov- og forskriftsgrunnlaget for slik kontroll. Kap. 3 inneholder en oversikt over selskaper Tynset kommune har eierinteresser i og forslag til prioriteringsgrunnlag. Flg overordnede hensyn er vektlagt for vurdering og prioritering av de identifiserte områdene for selskapskontroll: 1. Liv og helse 2. Sikring av verdier TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 28 av 38

29 Sak 90/12 3. Brukerrettigheter oppfølging og kvalitet 4. Prioritert risiko ut fra gjennomgangen i kommunen I tillegg er flg. kriterier vektlagt: 5. Forbedringspotesial 6. Kostnadseffektivitet 7. Produktivitet 8. Politisk aktualitet 9. Om selskapet sin virksomhet primært er rettet inn mot å løse oppgaver i kommunen Ut fra dette foreslås det at det gjennomføres selskapskontroll i alle de 4 selskapene som omfattes av KL 80: FIAS IKT Fjellregionen Midt-Hedmark Brann- og Redningsvesen Meskano AS Sekretariatet mener at de to selskapene som er mest aktuelle for både eierskapskontroll og forvaltningsrevisjon er (ut fra det som tidligere er gjennomført ganske nylig): FIAS AS Meskano AS Sekretariatet vil anbefale at kontrollutvalget ber om kommunestyrets myndighet til å forestå den årlige rulleringen ut fra de midler som kommunestyret stiller til disposisjon. Jf også kap. 3.3 i planen, pkt. 9. Kontrollutvalgets innstilling: Overordnet analyse og plan for selskapskontroll legges frem for kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret godkjenner kontrollutvalgets forslag til plan for selskapskontroll med eierskapskontroll og forvaltningsrevisjon for perioden med flg. prioriterte selskaper: FIAS AS Meskano AS Selskapskontroll i perioden gjennomføres i hht retningslinjene i planens kap. 3.3 med flg. tillegg: 1. Tynset kommune skal ved alle nye engasjementer og utvidete engasjementer i selskaper som ikke omfattes av KL 80 søke å få innarbeidet i selskapsavtalene el.l. at Tynset kommune har anledning til å gjennomføre selskapskontroll. 2. Ved rullering av Tynset kommunes eierskapsmelding skal de forholdene som er nevnt i planens kap 3.3, samt i pkt. 1 over tas hensyn til. 3. Kontrollutvalget skal være høringsorgan ved rullering av eierskapsmeldingen. Kontrollutvalget delegeres myndighet til å foreta endringer eller omprioriteringer i planperioden i medhold av Forskrift om kontrollutvalg 13, 2. ledd. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Kommunestyret Side 29 av 38