Høyring framlegg til endringar i utdanningsstøttelova og i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret

Transkript

1 Side 1 av 6 Saksframlegg Saksbehandlar: Siri Merete Nedland, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 14/ Høyring framlegg til endringar i utdanningsstøttelova og i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret Fylkesdirektøren rår hovudutval for opplæring til å gje slik fråsegn: I Noreg skal barn og unge ha lik rett til utdanning, uavhengig av bustad, kjønn, sosial eller kulturell bakgrunn og eventuelle spesielle behov. Det er og eit krav at vidaregåande opplæring i offentlege skular skal vere gratis. Ei endring i vilkåra for bustipend vil kunne kome til å endre dette. Ulike stipendordningar har bidrege til eit større mangfald i val av utdanningsvegar, og har i praksis fungert som distriktspolitiske verkemiddel. Ordninga med bortebuarstipend kom i si tid i stand for å kompensere for ekstrakostnadene elevar i distriktet kan ha for å gjennomføre vidaregåande opplæring. Stipendet legg i tillegg til rette for at fleire kan velje ei utdanning som ikkje finst der dei bur, t.d. på eit spissa toppidrettstilbod eller på ein privatskule. Hovudutval for opplæring i Sogn og Fjordane fryktar at ei innskrenking av bustipendet kan føre til at fleire ungdomar frå distrikta ikkje får høve til å søke den vidaregåande opplæringa dei ønskjer, men må velje ei opplæring som gjer at dei kan halde fram med å bu heime. Skilnaden mellom ein 16-åring i Oslo, som kan velje mellom alle utdanningsprogram med ei relativt kort bussreise, og ein 16-åring frå Sogn og Fjordane, som må velje næraste skule av økonomiske årsaker, blir svært stor. Prinsippet om lik rett til utdanning, uavhengig av bustad, vert også svakare med ei behovsprøving. SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn for saka Kunnskapsdepartementet har sendt på høyring 2 framlegg som gjeld utdanningsstønad: 1) framlegg til endringar i utdanningsstøtte lova frå ) framlegg til endringar i forskrift om tildeling av utdanningsstønad for undervisningsåret Begge framlegga til endringar byggjer på regjeringa sitt framlegg til statsbudsjett, jf. Prop. 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. 1) Framlegg til endringar i utdanningsstøttelova Utdanningsstøttelova vart fastsett i Det er ei rettigheitslov, som gir dei som fyller vilkåra i lova med forskrifter, rett til utdanningsstønad.

2 Side 2 av 6 Elevar med ungdomsrett til vidaregåande opplæring får i hovudsak stipend som er behovsprøvd mot forsørgjarane sin økonomi. Stønaden vert gitt etter vilkår og satsar som er fastsette i forskrift. Utdanningsstøttelova må endrast for å kunne endre forskrift om tildeling av utdanningsstønad. (høyringsframlegg 2). Endringane gjeld: a) Innføring av heimel til å kunne ta omsyn til økonomien til sambuar/ektefelle til forsørgjar i behovsprøving av utdanningsstønad til elevar i vidaregåande opplæring (grunnstipend og bustipend). b) Ei mindre utviding av regelen som gir Lånekassen rett til å innhente opplysningar om studentstatus og fagleg progresjon, slik at regelen også gir heimel for å hente inn opplysningar frå fylkeskommunen om godkjende lærekontraktar for lærlingar. Høyringsnotatet frå Kunnskapsdepartementet a) behovsprøving Gjeldande ordlyd i 7 Behovsprøving Utdanningsstøtten kan behovsprøves mot økonomien til søkeren, søkerens ektefelle eller samboer og søkerens forsørgere. Steforeldre likestilles med biologiske foreldre når det gjelder forsørgelse. Utdanningsstøtten kan falle bort eller reduseres dersom søkeren får støtte gjennom andre støtteordninger. Departementet gir forskrifter om behovsprøving, herunder beløpsgrenser og hvilke grupper behovsprøvingen skal gjelde for. Framlegg til ny ordlyd 7 Behovsprøving Utdanningsstøtten kan behovsprøves mot økonomien til søkeren, søkerens ektefelle eller samboer og søkerens forsørgere. Ved behovsprøvingen kan det også legges vekt på økonomien til forsørgers ektefelle eller samboer. Utdanningsstøtten kan falle bort eller reduseres dersom søkeren får støtte gjennom andre støtteordninger. Departementet gir forskrifter om behovsprøving, herunder beløpsgrenser og hvilke grupper behovsprøvingen skal gjelde for. Departementet sine kommentarar og vurderingar: Stønadsordningane for elevar og lærlingar som har rett til vidaregåande opplæring etter 3-1 i opplæringslova er i hovudsak stipend som skal behovsprøvast. Den årlege forskrifta om tildeling av utdanningsstønad regulerer dette. (Sjå høyringsframlegg 2) Hovudmålet med å behovsprøve utdanningsstønaden mot forsørgjar sin økonomi er å jamne ut ulikskap, slik at elevar (og lærlingar) som har forsørgjarar med mindre god økonomi skal få meir stønad enn elevar frå betre stilte familiar. Framlegga inneber eit prinsipp om at det er økonomien til personane som har det formelle forsørgjaransvaret som skal leggjast til grunn, uavhengig av om søkjaren bur saman med vedkomande eller ikkje. b) Lånekassen sitt høve til å hente inn opplysningar frå andre Gjeldande ordlyd i 23 Innhenting av opplysninger fra andre Lånekassen kan innhente opplysninger om en søker eller låntaker, og om en søkers eller låntakers ektefelle, samboer og forsørger. Opplysningene kan innhentes fra offentlige myndigheter og offentlige Framlegg til ny ordlyd i 23 Innhenting av opplysninger fra andre (endringane er understreka) Innhenting av opplysninger fra andre Lånekassen kan innhente opplysninger om en søker eller låntaker, og om en søkers eller låntakers ektefelle, samboer og forsørger. Opplysningene kan innhentes fra offentlige myndigheter og offentlige registre. For

3 Side 3 av 6 registre. For søkere eller låntakere kan opplysninger i tillegg hentes inn fra offentlige og private utdanningsinstitusjoner. Opplysningene som innhentes etter første og annet ledd må ha betydning for søkerens eller låntakerens rettigheter eller plikter fastsatt i eller i medhold av denne lov. Fra utdanningsinstitusjonene kan Lånekassen innhente opplysninger om studentstatus og faglig progresjon. Dette gjelder også for dem som ikke er søkere eller låntakere i Lånekassen. Lånekassen kan innhente opplysninger om søkerens kontonummer fra Skatteetaten eller med søkerens samtykke fra et privat register. Opplysninger om kontonummer kan bare benyttes i forbindelse med utbetaling av utdanningsstøtte. Lånekassen skal gis nødvendige opplysninger uhindret av taushetsplikt. Opplysningene kan innhentes elektronisk. Departementet gir forskrifter om hvilke institusjoner opplysninger kan innhentes fra samt om oppbevaring og sletting av opplysninger. søkere eller låntakere kan opplysninger i tillegg hentes inn fra offentlige og private utdanningsinstitusjoner. Opplysningene som innhentes etter første og annet ledd må ha betydning for søkerens eller låntakerens rettigheter eller plikter fastsatt i eller i medhold av denne lov. Fra utdanningsinstitusjonene og fylkeskommunen kan Lånekassen innhente opplysninger om student- eller elevstatus, godkjent lærekontrakt og faglig progresjon. Dette gjelder også for dem som ikke er søkere eller låntakere i Lånekassen. Lånekassen kan innhente opplysninger om søkerens kontonummer fra Skatteetaten eller med søkerens samtykke fra et privat register. Opplysninger om kontonummer kan bare benyttes i forbindelse med utbetaling av utdanningsstøtte. Lånekassen skal gis nødvendige opplysninger uhindret av taushetsplikt. Opplysningene kan innhentes elektronisk. Departementet gir forskrifter om hvilke institusjoner opplysninger kan innhentes fra samt om oppbevaring og sletting av opplysninger. Departementet sine kommentarar og vurderingar: Lånekassa hentar i dag informasjon om elevstatus frå dei vidaregåande skulane. Fylkeskommunen har tilsvarande opplysningar som gjeld lærlingane og godkjende lærekontraktar. Fylkeskommunen kjem ikkje inn under omgrepet utdanningsinstitusjon, og må nemnast spesielt for at Lånekassa skal kunne hente ut naudsynt informasjon. Omgrepet studentstatus som er brukt i dag er ikkje presist nok når det gjeld elevar. Omgrepet elevstatus er difor lagt til i framlegget. Ingen av framlegga har økonomiske konsekvensar for fylkeskommunen. 2) Framlegg til endringar i forskrift om tildeling av utdanningsstønad for undervisningsåret Forskrift om tildeling av utdanningsstønad vert fastsett for eitt år om gangen. Forskrifta for skuleåret vil verte fastsett i andre halvdel av februar. Endringane som gjeld vidaregåande opplæring er: a) Krav til utdanningsopplegget b) Endring i vilkåra for behovsprøving av grunnstipendet c) Auke i grunnstipendsatsen d) Innføring av ikkje-behovsprøvd lån for elevar i vidaregåande skule e) Innføring av behovsprøving av bustipendet I tillegg inneheld framlegget nokre omleggingar av strukturen i dokumentet og ein del språklege justeringar og tilpassingar. Desse er utan realitetsendring av innhaldet ut over det som går fram nedanfor. Høyringsnotat frå Kunnskapsdepartementet a) Krav til utdanningsopplegget (side 18 i høyringsnotatet) Kunnskapsdepartementet foreslår å endre omgrepet «timar» i dagens lov til «undervisningstimar» for å gjere det tydeleg at det er tal timar med undervisning som skal liggje til grunn for retten til stønad. Departementet foreslår vidare å presisere i 7-1 at kravet om at undervisningsopplegget

4 Side 4 av 6 må vere på meir enn ein tredjedel av timetalet for eit kurs, er i samsvar med kravet til bruk av ungdomsretten etter 6-4 i forskrift til opplæringslova. Framlegga inneber ikkje realitetsendringar. Framlegg til ny 7-1 (endringane er understreka): 7-1 Fulltidsutdanning og undervisningsopplegg Utdanningen må normalt være lagt opp som fulltidsutdanning. Videregående opplæring som følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst seks undervisningstimer per uke. Utdanning som ikke har akkreditering som høyere utdanning eller godkjenning som fagskoleutdanning, og som heller ikke følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst 20 undervisningstimer per uke for å gi rett til støtte. Når utdanningen tilbys komprimert, er kravet minst seks undervisningstimer per uke. Det gis støtte til opplegg i regi av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen når undervisningsopplegget er på mer enn en tredjedel av timetallet for et kurs jf 6-4 i forskrift til opplæringsloven. Framlegg til ny 7-2 (endringane er understreka): 7-2. Deltidsutdanning og undervisningsopplegg Det gis støtte til deltidsutdanning som omfatter minst 50 prosent av undervisningsopplegget i fulltidsutdanning. Videregående opplæring som følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst seks undervisningstimer per uke. Utdanning som ikke har akkreditering som høyere utdanning eller godkjenning som fagskoleutdanning, og som heller ikke følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst 10 undervisningstimer per uke. Når utdanningen tilbys komprimert, er kravet minst seks undervisningstimer per uke. b) Endring i vilkåra for behovsprøving av grunnstipendet (side 29 i høyringsnotatet) Grunnstipendet er ein del av støtteordninga for elevar i vidaregåande opplæring. I utgangspunktet er målgruppa elevar frå familiar med særleg svak økonomi. Over tid har det vorte ein auke i både tal mottakarar og del mottakarar av det behovsprøvde stipendet. Kunnskapsdepartementet ønskjer å endre vilkåra for grunnstipend, for betre å nå dei med størst behov. Endringane er knytte til kven som vert rekna som eleven sine forsørgjarar, kva inntekter behovsvurderinga vert sett i høve til, og kva inntektsgrenser som definerer ein særleg svak økonomi. Departementet foreslår å forenkle behovsprøvingstabellen ved å redusere tal inntektsintervallar og satsar. I tillegg aukar inntektsgrensene etter kor mange barn forsørgjar har. Inntektsgrensene vert auka, frå kr til kr pr. barn. (Sjå framlegget til ny 7 i utdanningsstøttelova.) c) Auke i grunnstipendsatsen (side 33 i høyringsnotatet) Framlegget frå Kunnskapsdepartementet inneber at høgaste sats for grunnstipend aukar frå kr 2054 til 3020 pr. md. d) Innføring av ikkje-behovsprøvd lån for elevar i vidaregåande skule (side 33 i høyringsnotatet) Etter gjeldande regelverk kan elevar søkjer om behovsprøvd utdanningslån, til dekking av generelle utgifter til livsopphald. Lånet vert behovsprøvd mot økonomien til forsørgjaren.

5 Side 5 av 6 Kunnskapsdepartementet meiner det er uheldig å gje lån som skal vere målretta mot elevar som har foreldre med særleg svak økonomi, når hensikta er at dei skal ha høve til å gjennomføre vanleg vidaregåande opplæring. Departementet foreslår difor å erstatte ordninga med eit ikkjebehovsprøvd lån for elevar over 18 år, og som ikkje bur saman med foreldre/forsørgjar. Avviklinga må sjåast i samanheng med auken i grunnstipendsatsen (pkt. b) e) Innføring av behovsprøving av bustipendet (side 35 i høyringsnotatet) Bustipend vert i dag tildelt alle med ungdomsrett som ikkje bur heime, utan behovsprøving. Vilkåra er at avstanden mellom foreldreheimen og skulen er 40 km eller meir, eller at reisetida er på tre timar eller meir samla pr. dag. Ordninga kom i si tid i stand for å kompensere for ekstrakostnadene bortebuarar har, spesielt med tanke på elevar i distrikta. Kunnskapsdepartementet foreslår no å behovsprøve bustipendet mot forsørgjaren sine inntekter. I tillegg skal lærlinginntekt også leggjast til grunn for behovsprøvinga. Departementet grunngjev framlegget med at foreldre med god økonomi i større grad enn i dag bør kunne dekke dei ekstra kostnadene ved å bu borte frå heimen. Stønaden frå Lånekassa skal vere eit supplement til, og ikkje ei erstatning for, foreldra sitt bidrag til livsopphaldet. Departementet finn det difor ikkje urimeleg at foreldre med relativt høg inntekt og lærlingar med relativt høg lærlinginntekt, i større grad enn dei med lågare inntekter, bidreg til kostnadene. Framlegget inneber ei behovsprøving etter tre ulike satsar, avhengig av forsørgjar si inntekt. Ingen som i dag har rett til bustipend vil etter framlegget miste det. Avkortinga skal etter framlegget starte på eit relativt høgt inntektsnivå. I dag får om lag elevar og lærlingar bustipend. Ca 37 % vil, etter departementet si vurdering, få redusert stipendsats etter framlegget. Gjeldande ordlyd 17-1 Ikke-behovsprøvd bostipend Det gis bostipend som tilskudd til bokostnader med kr per måned når søkeren oppfyller vilkårene i Bostipendet blir ikke behovsprøvd etter kapittel 21 og Vilkår for bostipend Søker som ikke bor hos foreldrene, får bostipend når avstanden mellom foreldrehjemmet og skolen er 40 km eller mer, eller reisetiden er tre timer eller mer samlet per dag. Bostipend kan også gis når søkeren må bo utenfor foreldrehjemmet på grunn av andre særlige forhold av personlig eller sosial karakter Behovsprøving av stipend Grunnstipendet blir redusert ved behovsprøving etter den samlede inntekten og formuen til forsørgerne. Når fradraget skal regnes ut, bruker Lånekassen alminnelig inntekt og nettoformue ved skattelikningen for Inntekt og formue i utlandet eller på Svalbard, som ikke er med i likningen, skal også regnes med. Se Det ses bort fra formue og inntekt som består av erstatnings- og forsikringsutbetaling som følge av kritisk sykdom eller personskade på Framlegg til nye titlar og ordlyd (nye nr. som følgje av endring i strukturen i forskrifta) 17-2 Ikke-Behovsprøvd bostipend Det gis et behovsprøvd bostipend som tilskudd til bokostnader med inntil kr per måned når søkeren oppfyller vilkårene i Bostipendet blir ikke behovsprøvd etter reglene i kapittel 18 og Vilkår for behovsprøvd bostipend Søker som bor utenfor foreldrehjemmet, har rett til behovsprøvd bostipend når og at avstanden mellom foreldrehjemmet og skolen er 40 km eller mer, eller når reisetiden er tre timer eller mer samlet per dag. Behovsprøvd bostipend kan også gis når søkeren må bo utenfor foreldrehjemmet på grunn av andre særlige forhold av personlig eller sosial karakter Behovsprøving av grunnstipend og bostipend Grunnstipendet og bostipendet blir redusert ved behovsprøving etter den samlede inntekten og formuen til forsørgerne. Når fradraget skal regnes ut, bruker Lånekassen alminnelig inntekt og nettoformue personinntekt og netto positiv kapitalinntekt ved skattelikningen for Inntekt og formue i utlandet eller på Svalbard, som ikke er med i likningen, skal også regnes med. Se 18-6.

6 Side 6 av 6 forsørger. Søkeren må dokumentere inntektsog formuesforholdet. Det ses bort fra formue og inntekt som består av erstatnings- og forsikringsutbetaling som følge av kritisk sykdom eller personskade på forsørger. Søkeren må dokumentere inntektsforholdet - og formuesforholdet. Fylkesdirektøren ønskjer å knyte nokre kommentarar og vurderingar til framlegget under pkt. d. I Noreg skal barn og unge ha lik rett til utdanning, uavhengig av bustad, kjønn, sosial eller kulturell bakgrunn og eventuelle spesielle behov. Ulike stipendordningar har bidrege til eit større mangfald i val av utdanningsvegar, og har i praksis fungert som distriktspolitiske verkemiddel. Ordninga med bortebuarstipend kom i si tid i stand for å kompensere for ekstrakostnadene elevar i distriktet kan ha for å gjennomføre vidaregåande opplæring. Stipendet legg i tillegg til rette for at fleire kan velje ei utdanning som ikkje finst der dei bur, t.d. på eit spissa toppidrettstilbod eller på ein privatskule. Fylkesdirektøren fryktar at ei innskrenking av bustipendet kan føre til at fleire ungdomar frå distrikta ikkje får høve til å søke den vidaregåande opplæringa dei ønskjer, men må velje ei opplæring som gjer at dei kan halde fram med å bu heime. Skilnaden mellom ein 16-åring i Oslo, som kan velje mellom alle utdanningsprogram med ei relativt kort bussreise, og ein 16-åring frå Sogn og Fjordane, som må velje næraste skule av økonomiske årsaker, blir svært stor. Prinsippet om lik rett til utdanning, uavhengig av bustad, vert også svakare med ei behovsprøving. Fylkesdirektøren har invitert Elevorganisasjonen Sogn og Fjordane og Ungdomspolitisk utval UPU) til å kome med bidrag og innspel til saka. Fråsegna frå UPU følgjer saka som vedlegg 1. Ingen av framlegga har økonomiske konsekvensar for fylkeskommunen.