Innledning. Én sammenhengende Bibel. Kristus er Bibelens sentrum

Transkript

1 Innledning Én sammenhengende Bibel «10, 9, 8, 7, 6 nå!» I tv-studioet teller en kameramann sekundene for meg før jeg skal være med i en direktesending. I løpet av de neste minuttene skal jeg forsøke å forsvare et bibelsk syn på familien. Jeg setter meg på min stol ved siden av de andre debattantene. Programlederen henvender seg så til den eneste tilstedeværende teologen utenom meg og spør: «Hvilken oppfatning av familien får man ved å lese Bibelen?» Hans svar overrasket meg: «Tja, i Bibelen finnes jo alt mulig: polygami, utroskap» Denne teologen hadde ikke funnet noe sammenhengende familiesyn i Bibelen, men bare forskjellige seder og skikker. Etter debatten gjorde jeg ham oppmerksom på at han brukte Bibelen uansvarlig. Hvordan forholder det seg egentlig kan vi finne en sammenhengende lære i Bibelen, eller er det bare en rotet blanding av fortellinger og formaninger? Gjennom hele kirkens historie har teologer og alminnelige bibellesere i all sin sammensatte mangfoldighet også funnet sammenheng i Bibelen, både litterært og innholdsmessig. Det krever litt arbeid å grave den fram, men den ligger der helt klart og tydelig. I denne boken foretar vi en reise tvers gjennom hele Bibelen. Vi vil se hvordan Guds frelsesplan, som til slutt virkeliggjøres i Jesus Kristus, er Bibelens sentrum og røde tråd. Kristus er Bibelens sentrum I Lukasevangeliet kapittel 24 fortelles det om en interessant begivenhet som er avgjørende for Bibelens sammenheng. Etter Jesu korsfestelse og begravelse går to disipler mot byen Emmaus. På veien dit kommer den oppstandne Jesus 11

2 og slår følge med dem. Av en eller annen grunn kan mennene likevel ikke gjenkjenne Jesus. Under samtalen undrer de seg over at denne fremmede mannen ikke har hørt om de forferdelige tingene som de siste dagene har skjedd i Jerusalem. Disiplene er fullstendig nedbrutte. De hadde jo trodd at Jesus var den Messias som var blitt lovet i Det gamle testamentet. Men nå hadde han dødd på et kors og blitt begravet. Forvirret var de også. Noen kvinnelige disipler hadde nemlig besøkt Jesu grav og sett at den var tom. Inntil nå har Jesus lyttet tålmodig til mennene. Så begynner han å bebreide dem: «Så uforstandige dere er, og så trege i hjertet til å tro alt det som profetene har talt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet? Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og forklarte for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham» (Luk 24,25 27). Vi kan høre frustrasjonen i Jesu ord. Disiplene burde for lengst ha forstått at hele Bibelen beretter om Jesus. Dessverre forstår ikke mange av hans disipler i vår tid det heller. Som Bibelens sentrum står Jesus Kristus og alt det Gud i og med ham har gjort for å frelse mennesket. Kirkefaderen Augustin uttrykte det med de kjente ordene: «Det nye testamentet ligger skjult i Det gamle testamentet, og Det gamle testamentet ligger åpenbart i Det nye testamentet.» Den frelseshistorien Gud har gitt løfte om, og som han gjennomfører, begynner i Bibelens første kapitler. Dens endelige virkeliggjøring beskrives i Bibelens siste bok, Johannes Åpenbaring. I alle bøkene mellom disse blir Guds frelsesverk gransket fra forskjellige synsvinkler. Mange bilder av Jesus Det er ikke tilfeldig at det finnes fire forskjellige evangelier i Det nye testamentet. Mindre ville ikke ha vært nok til å gi oss en enhetlig beskrivelse av Jesu person og liv, som var mangfoldig nok. Ut over de fire evangeliene er 12

3 det også behov for Apostlenes gjerninger, brevene og Johannes åpenbaring. Først da får vi den viten og kunnskap om Jesus, som Gud ønsket å gi oss. Hva har vi så i Det gamle testamentet? Der finner vi først og fremst Messias Jesu komme, person og gjerning klart forutsagt. Gud lover å sende oss Messias. Faktisk lover han igjen og igjen selv å komme for å frelse sitt folk. Det er også atskillige prototyper eller forbilder på Jesus i Det gamle testamentet, for eksempel Moses, Josva og David. Dessuten har noen begivenheter i Det gamle testamentet en messiansk karakter, så som Exodus, altså Israels folks utfrielse fra slaveriet i Egypt, vannet fra klippen til de tørstende israelittene og likeens mannaen som kom som en gave fra himmelen under ørkenvandringen. Disse, og tallrike andre begivenheter, er messianske vitnesbyrd. Også Det gamle testamentets offerlovgivning foregriper Messias gjerning. Hundretusener av gammeltestamentlige dyreofre leder oppmerksomheten hen på at det trengs et offer for å sone menneskets synder. Når Jesus kommer, bringer han seg selv som det endelige offer. Etter hans offer er det ikke lenger behov for andre offer. I Det nye testamentet tilpasser dessuten Jesus egenskaper og navn til seg selv, som i Det gamle testamentet bare tilhører Gud selv. Når Gud i Det gamle testamentet sier om seg selv at han er israelittenes hyrde, sier Jesus i Det nye testamentet: «Jeg er den gode hyrde.» Guds adresse i historien Messiasprofetiene er som en adresse. En adresse opplyser om en persons hjemsted, som slik kan skilles ut fra alle andre steder. Landets og byens navn skiller det fra andre land og byer. Gatenavnet gjør at man kan skjelne gaten eller veien fra andre gater i samme by. Nummeret på huset definerer 13

4 husets beliggenhet i forhold til gatens øvrige hus. I adressen tilføyes kanskje ytterligere spesifikasjoner hvis det er forskjellige virksomheter eller familier i de ulike etasjene. Dessuten skal man også ha med mottakerens navn så man kan skille personen fra andre mennesker i de samme lokalene. Slik kommer posten fram. På samme måte sørget Gud for å skrive inn navn og adresse på Messias i Bibelen. Evas etterkommer og Abrahams etterkommer skiller ham fra alle andres etterkommere. «Av Davids ætt» skiller ham fra andre slekter. «Betlehem» spesifiserer hans fødested i forhold til alle andre viktige steder osv. Historisk har det kun levd en eneste person som oppfylte alle Messiasprofetiene i Det gamle testamentet. Når man følger adressen som er anført i hele Det gamle testamentet, kommer man bare til én person: Jesus Kristus. I Det gamle testamentet er det dessuten løfter som ennå ikke har blitt innfridd, og Det nye testamentet inneholder enda flere slike. Når vi tror på Jesus som verdens Frelser, tror vi på at han har oppfylt alle løftene om hans første komme, men vi tror også at han kommer igjen for å oppfylle alle løftene som gjelder hans annet komme. Messiasprofetiene blir til virkelighet 1 Det at Jesu liv på mange måter oppfylte Det gamle testamentets profetier om Messias, var en av de viktigste grunnene til at evangelienes forfattere trodde på ham. 1 Om ikke annet angis, stammer lister og fortegnelser i denne boken fra følgende bøker: Nelson s Complete Book of Bible Maps & Charts, Thomas Nelson Publishers 1996, og Tyndale Handbook of Bible Charts & Maps, Tyndale House Publishers Bokens diagrammer har jeg selv designet med stilistisk hjelp fra Asta Graphics & Design. 14

5 Profeti i GT Oppfyllelse i NT Messias fødes i Betlehem. Mika 5,1 Matt 2,1 6; Luk 2,1 20 Messias fødes av en jomfru. Jes 7,14 Matt 1,18 25; Luk 1,26 38 Messias er en profet som minner 5 Mos 8, Joh 7,40 om Moses. Messias rir inn i Jerusalem på et esel. Sak 9,9 Matt 21,1 9; Joh 12,12 16 Messias avvises av sitt eget folk. Jes 53,1.3; Sal 118,22 Messias forrådes av en av sine nærmeste. Messias settes på prøve og dømmes. Matt 26,3 4; Joh 12,37 43; Apg 4,1 12 Sal 41,10 Matt 26, ; Luk 22,19 23 Jes 53,8 Luk 23,1 25; Matt 27,1 2 Messias tier innfor sine anklagere. Jes 53,7 Matt 27,12 14; Mark 15,3 4; Luk 23,8 10 Fiendene slår Messias og spytter på ham. Jes 50,6 Matt 26,67; Matt 27,30; Mark 14,65 Messias blir hånet og baktalt. Sal 8 9 Matt 27,39 44; Luk 23,11 35 Messias lider sammen med forbrytere og ber for sine fiender. Jes 53,12 Matt 27,38; Mark 15,27 28; Luk 23,32 34 Messias får eddik å drikke. Sal 69,22 Matt 27,34; Joh 19,28 30 Det kastes lodd om Messias klær. Sal 22,19 Matt 27,35; Joh 19,23 34 Messias ben knuses ikke. 2 Mos 12,46 Joh 19,31 36 Messias korsfestes og dør som offer for syndene. Sal 22, ; Jes 53, Matt 27,31; Mark 15,20,25; Joh 1,29; Joh 11,49 52; Apg 10,43; 13,38 39 Messias oppstår fra de døde. Sal 16,10 Matt 28,1 10; Apg 2,22 32 Messias sitter nå ved Guds høyre Sal 110,1 Mark 16,19 hånd 15

6 Nå flyr vi, senere kan du gå I denne boken tar vi en hurtigreise gjennom Bibelen. Reisen er nærmest som en flyreise fra Første Mosebok til Johannes åpenbaring. Vi stanser underveis for å undersøke nærmere eksempler på hva som sies om Jesus i Bibelens forskjellige bøker. På den måten prøver vi å fornemme hva Jesus sa til sine disipler på veien til Emmaus. Vi vil ikke gå inn i samtlige av Bibelens bøker og se på alle detaljer som har forbindelse med Jesu person og virke, og vi skal heller ikke behandle alle slike elementer i en enkelt bok. Her er bare samlet noen få eksempler på hvordan vi kan lese Bibelen og dermed oppsøke det som belyser Jesu person og virksomhet. I denne boken flyr vi gjennom Bibelen, men senere bør du selv rolig spasere og stanse opp for å plukke mange flere av de blomstene vi i denne omgang ikke rekker å stanse ved og forundres over. Hvis denne boken kan inspirere deg til selv å søke og finne Jesus på nesten alle Bibelens sider, har den oppnådd sin hensikt. 16

7 Frelseshistoriens forløp Når vi ønsker å forstå mer om Det gamle testamentets Messiasprofetier, er det viktig å kjenne til de store trekkene i frelseshistorien. Jo bedre man som leser kjenner til den historien, desto mer får man også ut av detaljene i Det gamle testamentet. Leseren bør helst vite hvilke perioder som beskrives i nettopp den boken man sitter og leser. Hvis det dreier seg om en av de profetiske bøkene, er det vesentlig hvilken historisk situasjon profeten virket i og hvem han forkynte for. Bibelens bøker følger hverandre ikke i nøyaktig tidsmessig rekkefølge, og heller ikke alle begivenheter i bøkene er fortalt kronologisk, men derimot ofte i prioritert rekkefølge. Frelseshistorien er uatskillelig forbundet med Israels folks historie. Vi trenger allikevel ikke kjenne til enhver detalj i Israels historie for å kunne lese og forstå Det gamle testamentet. Som regel er det nok at bibelleseren er bevisst på hovedlinjene i Det gamle testamentets historie. Disse vil jeg skissere i de neste avsnittene. Fra skapelse til Exodus Bibelen begynner med en fortelling om hvordan Gud skapte hele verden, mennesker og alt som finnes. Kort etter inntraff det historiske syndefallet. Det endret mennesket og førte hele verden inn under syndefallets påvirkning. Rett etterpå (1 Mos 3,15) ga Gud sitt første løfte om Messias. Menneskeheten sank imidlertid dypere ned i frafallet inntil Gud besluttet å tilintetgjøre hele jorden i en syndflod. Bare Noah og hans nærmeste ble benådet og overlevde. Neste avgjørende skritt i frelseshistorien var kallet av Abraham omtrent år 2000 f.kr. Abraham fikk tre løfter (1 Mos 12,1 3). Fra ham skulle det komme et stort folk, han skulle få et land og han skulle være til velsignelse 17

8 for hele verden. Det første løftet ble oppfylt under svært vanskelige forhold da hans etterkommere var slaver i Egypt. I løpet av mer enn fire hundre år i Egypt vokste Israel til et helt folk. Deretter gjorde Gud et stort frelseshistorisk mirakel da han utfridde folket fra slaveriet. Denne sentrale frelseshistoriske begivenheten kalles Exodus. Ved Guds makt ble Israel ført ut av Egypt, noe det fortelles om i 2. Mosebok som på gresk og hebraisk heter Exodus. Fra ørken til kongerike Etter utfrielsen fra Egypt begynte Israels lange ørkenvandring. Dette fortelles det om i Mosebok. Under vandringen ga Gud loven til sitt folk og lærte dem de rette gudstjenesteformer der ofringene sto i sentrum. Meningen var at generasjonen som ble utfridd fra Egypt, skulle oppleve at Guds andre løfte til Abraham ble oppfylt. De skulle få det lovede land, men fordi folket var ulydig, gikk det annerledes. Den generasjonen som dro ut fra Egypt, kom ikke fram til det landet israelittene var lovet. Folket måtte vandre i ørkenen i hele 40 lange år. Først deretter kunne folket under Josvas ledelse innta det lovede landet. Dette fortelles det om i Josvas bok. Etter erobringen levde folket lenge under ledelse av dommerne en kaotisk tid som blir beskrevet i Dommernes bok. Det neste store skrittet var valget av en konge til Israel. Den første kongen het Saul, og han ble etterfulgt av David og Salomo. David fikk det løftet av Gud at det alltid skulle sitte en av Davids etterkommere på Israels trone. På David og Salomos tid opplevde Israels folk sin største blomstringstid. Endelig var Israel et folk som hadde sitt eget land, og under Salomo ble det også bygd et tempel. Dette skjedde omkring år 1000 f.kr. 18