Totaloversikten. Frukt og grønnsaker

Transkript

1 Totaloversikten Frukt og grønnsaker mars 2009

2 Innholdsfortegnelse En nyttig oversikt s. 2 Markedssituasjonen for hagebrukssektoren 2008 s. 4 Generell kildeinformasjon s. 6 Tonnasjetall inn til grossist - Forbruksutvikling siste 10 år s. 3 - Forbrukstrender i EU s. 3 - Andel norske frukt og norske grønnsaker i forhold til import 2008 (tonn) s. 6 - Topp 50 importland s. 7 - Totaloversikten frukt og grønnsaker s Salg i verdi ut fra butikk - Salget av frukt og grønnsaker i norsk dagligvare s Grønnsaker eks. poteter totalt, salg s Frukt totalt, salg s Poteter totalt, salg s Grønnsaker, frukt og poteter totalt, salg s Ferdigpakket/PLU s Verdiandel av grønnsaker totalt s Verdiandel av frukt totalt s. 18 En nyttig oversikt Totaloversikten har til hensikt å gi en objektiv og nøytral oversikt over utviklingen av forbruket av frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter i Norge. Som basis for beregningen av Totaloversikten er tonnasje ut fra grossist benyttet. Hjemmedyrking er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget. Det er heller ikke gjort korrigeringer for handel utenom de offisielle kanalene, ei heller er det gjort justeringer for svinn. Vekstsesongene går generelt i toårs syklus. Det vil si, er det en god vekstsesong et år, så vil det typisk gå to år før det kan forventes at det kommer en tilsvarende sesong. Det er viktig å ha dette klart for seg når man leser Totaloversikten. Man kan lett få et feilaktig inntrykk av vekst eller tilbakegang for enkeltprodukter om man kun ser på bevegelser fra et år til det neste. Statistikken fra Nielsen Norge AS er basert på hva som i kroner faktisk blir registrert på kassaapparatene i dagligvarebutikkene. Med andre ord, det forbrukeren kjøper av frukt og grønnsaker. Guttorm Rebnes, direktør Opplysningskontoret for frukt og grønt - frukt.no FGS Frukt- og Grønnsakgrossistenes Servicekontor 2

3 Forbruksutvikling siste 10 år Konsum per capita (kilogram) Kilder: SSB / FGS / SLF / ØT Frukt 53,6 56,3 56,9 58,4 59,4 62,3 64,8 68,1 69,4 73,3 75,1 Grønnsaker 39,5 36,4 36,7 37,9 38,8 39,7 41,2 40,6 42,1 43,1 45,7 Sum F&G 93,0 92,8 93,6 96,3 98,2 102,0 105,9 108,7 111,5 116,5 120,8 Poteter 26,6 27,0 30,5 30,4 26,5 24,9 23,1 21,5 20,0 20,2 21,1 Sum F&G og poteter 119,7 119,8 124,0 126,7 124,8 126,9 129,0 130,2 131,4 136,7 141,9 Forbrukstrender i EU Daglig inntak - per-capita i gram av friske frukt og grønnsaker ekslusive poteter. 27 EU land + Norge sortert etter totalt forbruk. Kilde: Freshfel Europe ( gj.snitt forbruk av frisk frukt (gr/capita/dag) 2007 gj.snitt forbruk av friske grønnsaker (gr/capita/dag) 2007 gj.snitt forbruk av friske frukt & grønnsaker (gr/capita/dag) Land Hellas 556,2 460,4 1016,6 Kypros 524,3 304,0 828,3 Ungarn 301,2 416,8 718,0 Italia 398,9 317,9 716,8 Romania 239,8 412,6 652,4 Belgia 184,2 467,9 652,1 Spania 308,2 333,9 642,1 Portugal 333,0 303,0 636,0 Østerrike 394,6 212,8 607,3 Malta 235,2 350,4 585,5 Alle EU land 249,7 285,2 534,9 Frankrike 226,8 246,7 473,5 Polen 133,3 316,2 449,5 Holland 239,9 177,9 417,8 Danmark 216,6 193,0 409,6 Slovenia 239,0 151,3 390,3 Tsjekkia 218,5 164,7 383,2 Sverige 190,6 179,1 369,7 Storbritannia 172,8 190,5 363,3 Latvia 166,9 192,1 359,0 Bulgaria 149,1 203,9 353,0 Slovakia 126,2 226,0 352,3 Luxemburg 217,5 126,8 344,4 Tyskland 178,5 149,9 328,4 Estonia 159,2 163,2 322,3 Norge 200,9 118,1 319,1 Finland 145,6 159,8 305,4 Irland 114,1 165,0 279,0 Litauen 73,6 141,6 215,2 3

4 Markedssituasjonen for hagebrukssektoren 2008 Veksthusgrønnsaker Tomat De første norske tomatene fra den tradisjonelle produksjonen kom på markedet i starten av april. I begynnelsen var produksjonen liten og prisen relativt høy. Ved målprisperiodens start i uke 20 var det en stor norsk produksjon av tomater. Frem mot 10. mai, hvor den ordinære tollsatsen går fra 0 til 12,21 kr per kg, ble det importert store mengder tomat. Sammen med den store norske produksjonen førte dette til at det var mye tomat i markedet. De første ukene i målprisperioden 2008 ble prisen notert mer enn 4 kroner under målpris. Etter en periode med noe uryddig og uoversiktlig lagersituasjon stabiliserte prisen seg rundt en krone under målprisen midtsommers Omsetningen av vanlige norske tomater var på topp i uke 21, med over 400 tonn. Videre utover sommeren lå omsetningen på omtrent 360 tonn i uka, før den utover ettersommeren og høsten sank jevnt. Utover høsten er norske tomater mindre foretrukket av norske forbrukere. Gjennom hele sesongen tilføres markedet betydelige mengder importert tomat, og da særlig spesialtomater som cherry-, plomme og klasetomat med flere. Agurk Sesongen 2008 var preget av perioder med til dels store lager og påfølgende prispress. Gjennom vinteren og tidlig på våren var salget av norsk agurk lett, og ved målprisperiodens inngang lå noteringsprisen like under målpris. I slutten av april hadde det bygget seg opp store lagerbeholdninger av agurk. Oppbyggingen av lager kom hovedsakelig som en følge av overproduksjon. I midten av juli var det igjen store lager av agurk. I håp om at en lav pris skulle øke omsetningen ble prisen satt kraftig ned i midten av juli. Årsaken til den uheldige lagersituasjonen var igjen at produksjonen var større enn normalavsetningen i disse ukene. Lang lagringstid forringer kvaliteten på agurken, men bortsett fra dette holdt norsk agurk høy kvalitet gjennom hele sesongen. Sommergrønnsaker Mange steder i landet var sommeren 2008 preget av meget gode vekstforhold for frilandsgrønnsaker. Deler av sommeren var det enkelte steder et problem med varmen som preget Sør-Norge, og som medførte problemer knyttet til tørke i deler av landet. Blomkål På forsommeren var kvaliteten på den norske blomkålen ujevn. Utover sommeren bedret kvaliteten seg og prisen lå stort sett over målpris. Prismessig var sesongen preget av to perioder med meget høy noteringspris. Dette kom som en følge av underdekning av norsk blomkål, samtidig som det var vanskelig å få tak i importert blomkål av god kvalitet. Kraftige varmeperioder sommeren 2008 er en del av forklaringen på underdekningen av norsk blomkål i perioder hvor en normalt har full markedsdekning med norsk vare. Varmen førte til at utviklingen av plantene ble utsatt, noe som endret leveringsplanene til produsentene. Utover høsten var det en kald værtype som bidro til at det ble underdekning. Isbergsalat På forsommeren var produksjonen og omsetningen av norsk isbergsalat stor, og i starten av juni var det full markedsdekning av norsk vare. Gjennom juli og august var omsetningen i overkant av stk. i uka, men i enkelte uker var omsetningen over stk. For hele sesongen var det noe varierende kvalitet på isbergsalaten. Det kom stadige meldinger om problemer med blant annet sykdom og for løse hoder. Lagringsgrønnsaker Kepaløk Den tørkede kepaløken kom ikke på markedet før i august 2008, slik det har vært de siste årene. Omsetningen av norsk løk steg raskt, og lå på mellom 250 og 300 tonn i uka nesten hele perioden frem mot årsskiftet. Avlingene var i 2008 større enn på mange år, og en mangeårig trend med stadig lavere produksjon av kepaløk ble snudd. Kvaliteten på løken har vært varierende. Det kom en del nedbør i mange distrikter i månedsskiftet august-september, mens det enda lå mye løk til tørking ute på jordene. Dette førte til en del skade på løken, blant annet på skallkvaliteten. I tillegg var det utover høsten noen utfordringer knyttet til råte. Det ble sortert hardt på pakkeriene, og den løken som ble tilbudt forbrukerne var stort sett av god kvalitet. Hvitkål Den første norske hvitkålen var på markedet i uke 21, og noteringsprisen var høy. Etter hvert som volumene økte sank prisen. Kvaliteten på den norske kålen har vært god gjennom hele sesongen, men en effekt av den gode vekstsesongen var at det ble en uforholdsmessig høy andel med kålhoder av stor størrelse. De norske forbrukerne er ikke interessert i stor kål og følgelig er denne uegnet for det norske markedet. Omsetningen av norsk hvitkål har med unntak av noen uker i fårikålsesongen ligget på rundt tonn i uken. I løpet av noen uker i månedsskiftet september/oktober ble det omsatt like mye hvitkål som resten av første halvdel av avtaleåret til sammen. Gulrot Gulrot er et produkt som selger godt. Avlingen fra sommeren 2008 var stor. På våren var det tørke i flere gulrotdistrikter, som hadde noe ujevn spiring. Resultatet av dette var at en del av buntene var av liten størrelse tidlig i sesongen. Avlingene som ble høstet på sensommeren og høsten inneholdt derimot mye stor gulrot. Pakkeriene forteller derfor om en unormalt stor utsortering i år. 4

5 For øvrig har det ikke vært noen spesielle problemer med kvaliteten på gulrota. Den første norske gulrota var på markedet i starten av juni. Tilførslene økte raskt, og kom opp i over 400 tonn i uken fra og med uke 27. Utover høsten var omsetningen relativt stabil på rundt 500 tonn i uken. Prognose over varetilgang Sesongens første lagertelling ble utført den 1. november, og viste som ventet at det var mye grønnsaker på lager. Med unntak av purre var det for samtlige lagringsgrønnsaker en økning i beholdningen sammenlignet med 1. november For enkelte grønnsaker var det en økning på bortimot 50 prosent fra forrige år. Undersøkelsen som ble utført 1. januar 2009 viste fortsatt store lagre, men for enkelte av sortene var reduksjonen av lagrene større enn forventet. Frukt 2008 var et godt år for mange fruktdyrkere, særlig var avlingsnivået for epler høyt, og kvaliteten på frukten var generelt god. Etter fjorårets dårlige år, med lave avlinger og varierende kvalitet på frukten, var det ventet at årets avlinger skulle bli store. I epleproduksjonen er det i stor grad vekselbæring, dvs. at et dårlig avlingsår etterfølges av et godt år. Det var derfor ikke overraskende da fruktlagerinspektøren tidlig på høsten varslet et godt år. I tillegg var det minimale angrep av rognebærmøll, som ødela store deler av forrige års avling av epler på Østlandet. Epler De første norske eplene kom på markedet i uke 33. Produksjonen av tidligeplene var større enn tilsvarende produksjon i 2007, men fortsatt er denne produksjonen langt fra stor nok til at den kan dekke det norske markedet tidlig i sesongen. Omsetningen økte relativt raskt. Men i starten av sesongen var det snakk om beskjedne mengder, og det var ikke noe problem å få omsatt varene. Utover høsten steg leveransene, og kom helt opp i 650 tonn i uke 38. Utover sesongen holdt prisen seg stabil, og omsetningen var stor både i oktober og i starten av november, med en ukesomsetning på mellom 700 og 800 tonn. I denne perioden var de norske eplene viet stor plass i butikk, og de lave prisene til forbruker bidro til det gode salget. Det var sortene Aroma (vanlig og rød), Rød Gravenstein og Summerred som dominerte markedet i oktober og november. Kvaliteten på det som ble solgt i butikk var i denne perioden generelt meget god. Pærer I butikkene var årets norske pæresesong over i løpet av fire uker i månedsskiftet september/oktober. Produksjonen av norske pærer er veldig liten sammenlignet med produksjonen av epler. Sortene Philip og Moltke var dominerende, men det var også en viss produksjon av Clara Frijs og Ingeborg. Store deler av årets pæreproduksjon i Sogn gikk rett til juiceproduksjon. Plommer Utviklingen for norske plommer er fortsatt positiv. Omsetterne ønsker større volumer, og prisene som oppnås er høye. En av hovedårsakene til denne utviklingen er fokuset på kvalitet helt fra produsent og til varen er i butikkhylla. En stadig større andel av plommene blir solgt i ferdigpakkede beger, noe som begrenser svinnet og gjør det mulig og ta en høyere pris. Samtidig har kravene til sortering, både når det gjelder kvalitet og størrelse, blitt strengere. De første volumene kom på markedet i uke 31, og ved målprisperiodens inngang i uke 35 var omsetningen på over 120 tonn i uken. Toppen ble nådd i uke 37 med en omsetning på 150 tonn. To uker senere var de norske plommene utsolgt. Poteter De første norske potetene kom på markedet i starten av juni. Prisen var høy og leveransemengden økte raskt. I slutten av juni var omsetningen av norske poteter på omtrent 800 tonn i uken. Sommeren 2008 var det lett å selge, og kvaliteten var god. Deretter gikk det opp for flere og flere av aktørene at sesongens avlinger var store. Store kvantum norske poteter førte til at det i hele høstsesongen var et kraftig press på prisen. Dette har særlig kommet fra produsenter som ikke har faste avtaler på leveranser av poteter. De store omsetterne hadde alle nok potet til å dekke egne behov. Dermed måtte produsenter uten leveringsavtale sette prisen kraftig ned for å få levert poteter. Men for første halvdel av avtaleåret sett under ett ble det altså likevel tatt ut en pris som lå over målpris. Dette kom hovedsakelig av den høye prisen i starten av perioden. Prisen som ble tatt ut både i november og desember var under målpris. Prognose over varetilgang Resultatet av beholdningsundersøkelsen per 1. januar 2009 viste at det lå omtrent tonn poteter klasse 1 beregnet til vanlig konsum på lager. Dette var en økning på hele tonn, eller 39 prosent fra året før og en økning på 13 prosent sammenlignet med 1. januar Legges tallene fra lagerundersøkelsen per 1. januar til grunn for en videre prognose kan en forvente at norsk lagringspotet vil være tilgjengelig til langt ut på sommeren Dette forutsetter en ukesomsetning på 1500 tonn i uken og et normalt lagersvinn. Utover våren vil nok omsetningen, som en følge av importerte nypoteter, synke betydelig under 1500 tonn. På grunn av de store mengdene potet som ligger på lager har Omsetningsrådet vedtatt markedsregulering av potet. Inntil 5000 tonn potet beregnet på konsummarkedet kan tas ut av markedet og leveres til industriproduksjon. Kilde: Statens landbruksforvaltning 5

6 Andel norsk frukt og norske grønnsaker i forhold til import 2008 (tonn) Kilde: SSB/SLF GRØNNSAKER Norsk 2008 Import 2008 Total 2008 %-andel norske varer 2008 Endring i %-poeng fra 07 til 08 Rapidsalat % 0% Kålrot % 2% Rosenkål % 3% Hodekål % 0% Gulrot % 0% Annen KILDE: salat SSB / SLF % -3% Agurk % -2% Kinakål % 3% Løk % -3% Sellerirot % -8% Purre % 1% Blomkål % -1% Isbergsalat, issalat % -1% Stilkselleri % 2% Tomat % -2% Brokkoli % 3% Andre friske grønns % 3% Sjampinjong % -3% Annen sopp % 1% Asparges % 0% Paprika % 0% Hvitløk % 0% Sum grønnsaker % 0% POTETER Norsk 2008 Import 2008 Total 2008 %-andel norske varer 2008 Endring i %-poeng fra 07 til 08 Friske poteter % -7% FRUKT OG BÆR Norsk 2008 Import 2008 Total 2008 %-andel norske varer 2008 Endring i %-poeng fra 07 til 08 Bringebær % 7% Jordbær % -2% Kirsebær/Moreller % 6% Plommer % 1% Epler % 5% Pærer % 0% Appelsiner % 0% Sitroner % 0% Bananer % 0% Ananas % 0% Meloner % 0% Kiwi % 0% Druer % 0% Klementiner % 0% Fersken/Nektariner % 0% Grapefrukt % 0% Avocado % 0% Andre inkl. nøtter % 0% Sum frukt og bær % 1% Totalt grønnsaker, poteter, frukt og bær % 0% Generell kildeinformasjon Kilde import: Statistisk sentralbyrå (SSB) og Frukt- og Grønnsakgrossistenes Servicekontor (FGS) Kilde norsk produksjon basert på tonnasje ut fra grossist: Statens landbruksforvaltning (SLF), Økern Torvhall (ØT), Grøntprodusentenes Samarbeidstråd (GPS) og andre frittstående grossister og produsenter. Kilde omsetning ut av butikk: Nielsen Scan*Track Dagligvare. Rullerende 52 uker per 4. januar Noe av utviklingen i varegruppen fersk frukt og ferske grønnsaker kan tilskrives forbedrede registreringsrutiner i butikkene og dermed noe høyere identifiseringsgrad av varelinjer fra 2008 sammenlignet med

7 Topp 50 importland - frukt og grønnsaker i mengde (tonn) og verdi (1000 kroner) Totalimport frisk frukt og grønnsaker og alle andre posisjoner under tolltariffens kapittel 7 - grønnsaker og kapittel 8 - frukt. Sortert etter verdi Kilde SSB/FGS 2007 Mengde tonn Verdi (1000 NOK) 2008 Mengde tonn Verdi (1000 NOK) Verdiendring fra '07 - ' Andel total mengde 2008 Andel total verdi Spania ,9 % 17,1 % 18,1 % Nederland ,7 % 6,3 % 9,6 % Italia ,5 % 8,1 % 9,1 % U S A ,3 % 9,0 % 7,2 % Belgia ,8 % 3,5 % 4,1 % Sør-Afrika ,1 % 2,8 % 3,9 % Costa Rica ,0 % 5,5 % 3,7 % Frankrike ,7 % 6,4 % 3,6 % Brasil ,9 % 3,2 % 3,2 % Tyskland ,4 % 1,7 % 2,9 % Polen ,0 % 1,9 % 2,7 % Sverige ,8 % 1,4 % 2,6 % Chile ,1 % 1,6 % 2,1 % Kina ,9 % 2,3 % 2,0 % Ecuador ,8 % 2,7 % 1,8 % Tyrkia ,8 % 0,9 % 1,8 % Danmark ,5 % 4,8 % 1,7 % Thailand ,6 % 1,5 % 1,7 % Israel ,2 % 2,0 % 1,6 % Colombia ,0 % 2,4 % 1,5 % Panama ,2 % 1,5 % 1,1 % New Zealand ,5 % 1,1 % 1,1 % Peru ,9 % 0,5 % 1,0 % Argentina ,2 % 1,2 % 1,0 % India ,8 % 0,4 % 0,9 % Storbritannia ,8 % 1,1 % 0,8 % Hellas ,7 % 0,7 % 0,8 % Canada ,3 % 2,6 % 0,8 % Vietnam ,5 % 0,2 % 0,8 % Portugal ,3 % 0,6 % 0,7 % Egypt ,1 % 0,5 % 0,6 % Sveits ,2 % 0,3 % 0,6 % Kenya ,7 % 0,2 % 0,6 % Marokko ,1 % 0,6 % 0,5 % Østerrike ,3 % 0,3 % 0,5 % Indonesia ,5 % 0,2 % 0,3 % Guatemala ,8 % 0,1 % 0,3 % Australia ,6 % 0,4 % 0,3 % Ungarn ,2 % 0,2 % 0,2 % Mexico ,4 % 0,1 % 0,2 % Kypros ,9 % 0,4 % 0,2 % Finland ,1 % 0,2 % 0,2 % Dominikanske Republ ,2 % 0,2 % 0,2 % Filippinene ,6 % 0,2 % 0,2 % Pakistan ,8 % 0,1 % 0,2 % Elfenbeinskysten ,6 % 0,1 % 0,1 % Iran ,8 % 0,1 % 0,1 % Honduras ,2 % 0,1 % 0,1 % Bolivia ,8 % 0,0 % 0,1 % Saudi-Arabia ,5 % 0,1 % 0,1 % Russland ,7 % 0,0 % 0,1 % Andre land ,2 % 0,5 % 0,7 % Total ,6 % 100,0 % 100,0 % 7

8 Totaloversikten frukt og grønnsaker Marked i tonn for kommersielt salg (norsk og import) på grossistnivå av frisk(e) frukt, bær, grønnsaker og poteter i Norge. Som basis for beregningen av forbruk har man benyttet varer gått ut fra grossist. Ferskforedlet produksjon er inkludert i tallene fra og med Hjemmedyrking er ikke tatt med i beregningsgrunnlaget. Man har heller ikke gått inn og gjort justeringer for handel utenom den offisielle handelen som registreres av SSB; ei heller er det gjort justeringer for svinn. Copyright Folketall - Kilde SSB GRØNNSAKER Gulrot Tomat Løk Agurk Hodekål Kålrot Isbergsalat, issalat Blomkål Kinakål Paprika Brokkoli Sjampinjong Purre Stilkselleri Annen salat Rapidsalat Sellerirot Hvitløk Asparges Rosenkål Annen sopp Andre friske grønns. Sum grønnsaker Kg. grønnsaker pr. cap. pr. år FRUKT OG BÆR Bananer Epler Appelsiner Klementiner Druer Pærer Meloner Fersken/Nektariner Jordbær Bringebær Plommer Sitroner Kiwi Ananas Avocado Grapefrukt Kirsebær/Moreller Andre inkl. nøtter Sum frukt og bær Kg. frukt pr. cap. pr. år Sum frukt og grønnsaker Kg. frukt og grønnsaker pr. cap. POTETER Sum friske poteter Kg. poteter pr. cap. pr. år TOTAL Totalt antall tonn frukt, grønnsaker, bær og poteter Kg. F&G+poteter pr. cap. pr. år ,5 % 11,2 % 0,6 % 39, ,0 % 1,1 % 0,3 % 53, ,5% 3,2% 0,4% 93, ,9 % 95,0 % 6,0 % 26, ,5 % 5,7 % 1,6 % 119,69 8

9 Folketall - Kilde SSB GRØNNSAKER Gulrot Tomat Løk Agurk Hodekål Kålrot Isbergsalat, issalat Blomkål Kinakål Paprika Brokkoli Sjampinjong Purre Stilkselleri Annen salat Rapidsalat Sellerirot Hvitløk Asparges Rosenkål Annen sopp Andre friske grønns. Sum grønnsaker Kg. grønnsaker pr. cap. pr. år FRUKT OG BÆR Bananer Epler Appelsiner Klementiner Druer Pærer Meloner Fersken/Nektariner Jordbær Bringebær Plommer Sitroner Kiwi Ananas Avocado Grapefrukt Kirsebær/Moreller Andre inkl. nøtter Sum frukt og bær Kg. frukt pr. cap. pr. år Sum frukt og grønnsaker Kg. frukt og grønnsaker pr. cap. POTETER Sum friske poteter Kg. poteter pr. cap. pr. år TOTAL Totalt antall tonn frukt, grønnsaker, bær og poteter Kg. F&G+poteter pr. cap. pr. år ,0 % 6,9 % -7,1 % 36, ,1 % 6,6 % 5,8 % 56, ,6% 6,7% 0,3% 92, ,5 % 38,0 % 2,1 % 27, ,5 % 8,3 % 0,7 % 119, ,3 % -7,9 % 1,6 % 36, ,0 % 1,1 % 1,6 % 56, % -0,9% 1,6% 93, ,0 % 38,6 % 13,5 % 30, ,5 % 1,7 % 4,3 % 124,04 9

10 Folketall - Kilde SSB GRØNNSAKER Gulrot Tomat Løk Agurk Hodekål Kålrot Isbergsalat, issalat Blomkål Kinakål Paprika Brokkoli Sjampinjong Purre Stilkselleri Annen salat Rapidsalat Sellerirot Hvitløk Asparges Rosenkål Annen sopp Andre friske grønns. Sum grønnsaker Kg. grønnsaker pr. cap. pr. år FRUKT OG BÆR Bananer Epler Appelsiner Klementiner Druer Pærer Meloner Fersken/Nektariner Jordbær Bringebær Plommer Sitroner Kiwi Ananas Avocado Grapefrukt Kirsebær/Moreller Andre inkl. nøtter Sum frukt og bær Kg. frukt pr. cap. pr. år Sum frukt og grønnsaker Kg. frukt og grønnsaker pr. cap. POTETER Sum friske poteter Kg. poteter pr. cap. pr. år TOTAL Totalt antall tonn frukt, grønnsaker, bær og poteter Kg. F&G+poteter pr. cap. pr. år ,5 % 12,6 % 3,9 % 37, ,0 % 3,5 % 3,3 % 58, ,5% 5,4% 3,5% 96, ,3 % -3,3 % 0,3 % 30, ,2 % 4,6 % 2,7 % 126, ,7 % 1,5 % 2,8 % 38, ,4 % 0,5 % 2,3 % 59, ,5% 0,7% 2,5% 98, ,3 % -34,3 % -12,2 % 26, ,7 % -2,2 % -1,1 % 124,77 10

11 Folketall - Kilde SSB GRØNNSAKER Gulrot Tomat Løk Agurk Hodekål Kålrot Isbergsalat, issalat Blomkål Kinakål Paprika Brokkoli Sjampinjong Purre Stilkselleri Annen salat Rapidsalat Sellerirot Hvitløk Asparges Rosenkål Annen sopp Andre friske grønns. Sum grønnsaker Kg. grønnsaker pr. cap. pr. år FRUKT OG BÆR Bananer Epler Appelsiner Klementiner Druer Pærer Meloner Fersken/Nektariner Jordbær Bringebær Plommer Sitroner Kiwi Ananas Avocado Grapefrukt Kirsebær/Moreller Andre inkl. nøtter Sum frukt og bær Kg. frukt pr. cap. pr. år Sum frukt og grønnsaker Kg. frukt og grønnsaker pr. cap. POTETER Sum friske poteter Kg. poteter pr. cap. pr. år TOTAL Totalt antall tonn frukt, grønnsaker, bær og poteter Kg. F&G+poteter pr. cap. pr. år ,0 % 9,7 % 2,7 % 39, ,0 % 7,1 % 5,2 % 62, ,1% 7,7% 4,2% 102, ,4 % 71,8 % -5,7 % 24, ,1 % 11,2 % 2,1 % 126, ,7 % 0,2 % 4,5 % 41, ,6 % 3,4 % 4,9 % 64, ,8% 2,7% 4,7% 105, ,2 % -25,8 % -6,6 % 23, ,8 % 0,3 % 2,5 % 129,03 11

12 Folketall - Kilde SSB GRØNNSAKER Gulrot Tomat Løk Agurk Hodekål Kålrot Isbergsalat, issalat Blomkål Kinakål Paprika Brokkoli Sjampinjong Purre Stilkselleri Annen salat Rapidsalat Sellerirot Hvitløk Asparges Rosenkål Annen sopp Andre friske grønns. Sum grønnsaker Kg. grønnsaker pr. cap. pr. år FRUKT OG BÆR Bananer Epler Appelsiner Klementiner Druer Pærer Meloner Fersken/Nektariner Jordbær Bringebær Plommer Sitroner Kiwi Ananas Avocado Grapefrukt Kirsebær/Moreller Andre inkl. nøtter Sum frukt og bær Kg. frukt pr. cap. pr. år Sum frukt og grønnsaker Kg. frukt og grønnsaker pr. cap. POTETER Sum friske poteter Kg. poteter pr. cap. pr. år TOTAL Totalt antall tonn frukt, grønnsaker, bær og poteter Kg. F&G+poteter pr. cap. pr. år ,8 % 6,9 % 0,1 % 40, ,5 % 8,4 % 6,5 % 68, ,4% 8,0% 4,0% 108, ,8 % -29,9 % -5,5 % 21, ,8 % 5,6 % 2,3 % 130, ,8 % 13,5 % 4,43 % 42, ,6 % 2,0 % 2,84 % 69, ,1% 4,5% 3,43% 111, ,4 % 17,6 % -6,43 % 19, ,8 % 5,1 % 1,80 % 131,42 12

13 Folketall - Kilde SSB GRØNNSAKER Gulrot Tomat Løk Agurk Hodekål Kålrot Isbergsalat, issalat Blomkål Kinakål Paprika Brokkoli Sjampinjong Purre Stilkselleri Annen salat Rapidsalat Sellerirot Hvitløk Asparges Rosenkål Annen sopp Andre friske grønns. Sum grønnsaker Kg. grønnsaker pr. cap. pr. år FRUKT OG BÆR Bananer Epler Appelsiner Klementiner Druer Pærer Meloner Fersken/Nektariner Jordbær Bringebær Plommer Sitroner Kiwi Ananas Avocado Grapefrukt Kirsebær/Moreller Andre inkl. nøtter Sum frukt og bær Kg. frukt pr. cap. pr. år Sum frukt og grønnsaker Kg. frukt og grønnsaker pr. cap. POTETER Sum friske poteter Kg. poteter pr. cap. pr. år TOTAL Totalt antall tonn frukt, grønnsaker, bær og poteter Kg. F&G+poteter pr. cap. pr. år ,0 % 6,7 % 3,75 % 43, ,1 % 8,5 % 6,97 % 73, ,2% 8,1% 5,75% 116, ,9 % -5,7 % 2,62 % 20, ,5 % 7,4 % 5,28 % 136,71 13

14 Folketall - Kilde SSB GRØNNSAKER Gulrot Tomat Løk Agurk Hodekål Kålrot Isbergsalat, issalat Blomkål Kinakål Paprika Brokkoli Sjampinjong Purre Stilkselleri Annen salat Rapidsalat Sellerirot Hvitløk Asparges Rosenkål Annen sopp Andre friske grønns. Sum grønnsaker Kg. grønnsaker pr. cap. pr. år FRUKT OG BÆR Bananer Epler Appelsiner Klementiner Druer Pærer Meloner Fersken/Nektariner Jordbær Bringebær Plommer Sitroner Kiwi Ananas Avocado Grapefrukt Kirsebær/Moreller Andre inkl. nøtter Sum frukt og bær Kg. frukt pr. cap. pr. år Sum frukt og grønnsaker Kg. frukt og grønnsaker pr.cap. POTETER Sum friske poteter Kg. poteter pr. cap. pr. år TOTAL Totalt antall tonn frukt, grønnsaker, bær og poteter Kg. F&G+poteter pr. cap. pr. år ,3 % 7,5 % 7,40 % 45, ,7 % 3,0 % 3,72 % 75, ,9% 4,1% 5,08% 120, ,0 % 41,8 % 5,81 % 21, ,1 % 5,6 % 5,19 % 141,94 Vekst i % ,44 % 7,49 % 8,01 % 3,62 % 1,03 % 13,32 % 4,50 % 8,84 % -8,26 % 7,17 % 13,42 % -0,87 % -1,03 % 14,23 % 15,59 % -14,15 % 25,73 % -0,99 % 16,06 % -10,02 % 27,15 % -3,04 % 7,40 % 6,01 % Vekst i % ,48 % 0,08 % -3,42 % 1,43 % 9,33 % 8,87 % 10,42 % -2,24 % -6,90 % 27,84 % -7,86 % 4,41 % 6,63 % 6,90 % 19,57 % 3,22 % -4,21 % 5,75% 3,72% 2,37 % 5,08 % 3,72% Vekst i % ,81 % 4,44 % Vekst i % ,19 % 3,83 % Gj.snitt. årlig vekst i % 1,70 % 4,50 % 2,14 % 3,13 % -3,56 % -0,18 % 7,57 % -2,43 % -8,85 % 7,56 % 2,45 % 4,91 % 0,66 % 0,70 % 20,62 % -4,55 % 1,97 % 5,72 % 18,47 % 0,15 % 22,27 % 9,48 % 2,33 % 1,48 % Gj.snitt. årlig vekst i % 3,68 % 2,80 % 1,15 % 2,24 % 6,62 % 5,23 % 8,92 % 8,77 % 6,43 % - 6,00 % 3,30 % 6,40 % 21,71 % 12,62 % 1,62 % 10,09 % 5,98 % 4,29% 3,43 % 3,50 % 2,65 % Gj.snitt. årlig vekst i % -1,47 % -2,29 % Gj.snitt. årlig vekst i % 2,57 % 1,72 % Kg pr. capita pr. år i ,89 6,86 4,81 4,15 2,42 2,40 3,30 1,82 1,12 2,94 1,82 1,14 0,74 0,38 1,39 0,12 0,23 0,17 0,28 0,08 0,18 2,44 45,72 Kg pr. capita pr. år i ,41 12,82 8,26 5,75 6,64 5,23 4,81 2,05 1,56 0,16 0,84 0,89 1,02 1,64 0,80 0,31 0,29 4,61 75,09 120,80 Kg pr. capita pr. år i ,14 141,94 14

15 Salget av frukt og grønnsaker i norsk dagligvare Norske dagligvarebutikker omsatte frukt og grønt for 11,8 milliarder kroner i Dette tilsvarer en økt omsetning på 563 millioner kroner, eller 5 % sammenlignet med En verdivekst på 5 % er noe lavere enn vekstraten totalt i norsk dagligvare i Grønnsaker har hatt en betydelig volumvekst. Samtidig har aktørene gjennom hele 2008 opplevd en betydelig priskonkurranse på frukt og grønt, noe som har bidratt til en relativt lav prisvekst. Bredden og sortimentet er betydelig utviklet innen enkelte segmenter som f.eks. tomater. Innen varegruppen grønnsaker er det tomater som har hatt den største prosentvise veksten i 2008 med en verdiandel av veksten på 28,9 %. Totalt i norsk dagligvare ble det solgt tomater i 2008 for 987 millioner kroner. største prosentvise veksten i 2008 med en verdiandel av veksten på 23,7%. Totalt i norsk dagligvare ble det solgt jordbær i 2008 for 358 millioner kroner. Det er fremdeles stort fokus på EAN merking av produkter innen varegruppen frukt og grønt, det er en betydelig økning av EAN merkede produkter sammenlignet med året før. Innen grønnsaker har det vært en økning på 26,3% på EAN merkede produkter, grønnsaker uten EAN merking har gått tilbake -7,8%. Poteter med EAN merking har gått frem 17,1%, poteter uten EAN merking har gått tilbake -15,3%. Frukt med EAN merking har gått frem 25,4% mens frukt uten EAN merking har gått tilbake -0,2%. Kilde: Nielsen Scan*Track dagligvare. Rullerende 52 uker per 4. januar Poteter vokste kun 0,5 % i Innen segmentet poteter er det øvrige poteter som vokser mest, 3,2 %. Øvrige poteter består av nypoteter, løsvektspoteter, EMV, importpoteter og andre poteter som ikke er registrert ved scanning. Ringeriks- potet går også frem. Ellers går Kerrs Pink og Laila mest tilbake. Innen varegruppen frukt er det jordbær som har hatt den 15

16 Grønnsaker eks. poteter totalt, salg Denne tabellen viser andeler per segment, salg i verdi oppgitt i 1000 NOK inkl. MVA samt endringen fra 2007 til 2008 innenfor varegruppen grønnsaker, eksklusiv poteter. Kilde: Nielsen Scan*Track Dagligvare. Rullerende 52 uker per 4. januar Noe av utviklingen i varegruppen fersk frukt og ferske grønnsaker kan tilskrives forbedrede registreringsrutiner i butikkene og dermed noe høyere identifiseringsgrad av varelinjer fra 2008 sammenlignet med Endring i % Endring i % Salg i verdi fra 2007 til Salg i verdi fra 2007 til Verdiandel (1000 NOK) 2008 Verdiandel (1000 NOK) 2008 Grønnsaker totalt, eks. poteter 100% ,5 % Grønnsaksfrukter 41,6 % ,1 % Salat og bladgrønnsaker 12,8 % ,5 % Kålvekster 14,9 % ,0 % Rotvekster 12,2 % ,6 % Løk og purrevekster 9,0 % ,8 % Frø og belgvekster 2,8 % ,4 % Sopp 2,0 % ,3 % Urter friske 2,6 % ,1 % Stengelvekster 2,0 % ,6 % Grønnsaksfrukter totalt ,1 % Agurk 27,2 % ,7 % Tomat 44,7 % ,6 % Paprika 18,9 % ,9 % Avocado 5,4 % ,7 % Squash 1,8 % ,0 % Chili 1,0 % ,1 % Aubergine 0,5 % ,4 % Grønnsaksfrukter øvrige 0,3 % ,7 % Artisjokk 0,2 % ,4 % Kålvekster totalt ,5 % Broccoli 29,3 % ,6 % Blomkål 25,1 % ,8 % Hodekål 14,3 % ,6 % Kålrot 16,3 % ,0 % Kinakål 11,6 % ,1 % Rosenkål 2,6 % ,4 % Kålvekster øvrige 0,8 % ,7 % Salat-og bladgrønnsaker totalt ,0 % Isbergsalat 31,9 % ,9 % Salat-og bladgrønnsaker øvrige 41,8 % ,5 % Hjertesalat 10,4 % ,9 % Rucculasalat 6,5 % ,0 % Rapidsalat 5,0 % ,5 % Lollosalat 2,4 % ,2 % Spinat 1,5 % ,3 % Ekebladsalat 0,5 % ,0 % Rotvekster totalt ,6 % Gulrot 88,5 % ,0 % Reddik 2,2 % ,4 % Sellerirot 3,9 % ,9 % Persillerot 1,5 % ,4 % Ingefærrot 1,3 % ,5 % Rotvekster øvrige 1,4 % ,5 % Neper 1,3 % ,4 % Løk-og purrevekster totalt ,8 % Kepaløk gul 39,5 % ,1 % Kepaløk rød 12,7 % ,9 % Hvitløk 9,5 % ,4 % Vårløk 13,0 % ,1 % Purre 13,6 % ,7 % Sjalottløk 5,9 % ,7 % Løk-og purrevekster øvrige 5,8 % ,1 % Frø- og belgvekster totalt ,4 % Sukkerert 75,3 % ,7 % Mais 17,8 % ,1 % Bønner 3,8 % ,8 % Spire 3,1 % ,7 % Frø-og belgvekster øvrige 0,0 % 67-76,9 % Urter friske totalt ,3 % Kruspersille 20,9 % ,0 % Dill 16,6 % ,8 % Basilikum 20,6 % ,9 % Gressløk 6,5 % ,9 % Urter øvrige 13,4 % ,2 % Koriander 6,0 % ,4 % Bladpersille 3,2 % ,6 % Timian 3,5 % ,7 % Rosmarin 3,3 % ,7 % Sitronmelisse 3,5 % ,9 % Oregano 1,3 % ,0 % Mynte 1,3 % ,3 % Sopp totalt ,1 % Sjampinjong 84,1 % ,6 % Kantarell 8,1 % ,0 % Aromasopp 3,8 % ,2 % Sopp øvrige 1,9 % ,3 % Østerssopp 2,1 % ,0 % Stengelvekster totalt ,6 % Stangselleri 36,4 % ,6 % Asparges 58,6 % ,6 % Fennikel 4,1 % ,4 % Stengelvekster øvrige 0,9 % ,3 % 16

17 Frukt totalt, salg Denne tabellen viser andeler per segment, salg i verdi oppgitt i 1000 NOK inkl. MVA samt endringen fra 2007 til 2008 innenfor varegruppen frukt. Kilde: Nielsen Scan*Track Dagligvare. Rullerende 52 uker per 4. januar Noe av utviklingen i varegruppen fersk frukt og ferske grønnsaker kan tilskrives forbedrede registreringsrutiner i butikkene og dermed noe høyere identifiseringsgrad av varelinjer fra 2008 sammenlignet med Poteter totalt, salg Denne tabellen viser andeler, salg i verdi oppgitt i 1000 NOK inkl. MVA samt endringen fra 2007 til 2008 innenfor varegruppen poteter. Kilde: Nielsen Scan*Track Dagligvare. Rullerende 52 uker per 4. januar Noe av utviklingen i varegruppen fersk frukt og ferske grønnsaker kan tilskrives forbedrede registreringsrutiner i butikkene og dermed noe høyere identifiseringsgrad av varelinjer fra 2008 sammenlignet med Verdiandel Salg i verdi (1000 NOK) Endring i % fra 2007 til 2008 Verdiandel Salg i verdi (1000 NOK) Endring i % fra 2007 til 2008 Frukt totalt 100% ,5 % Bløtfrukter 42,7 % ,5 % Kjernefrukter 23,3 % ,1 % Sitrusfrukter 16,8 % ,5 % Steinfrukter 8,3 % ,7 % Bær 8,5 % ,4 % Frukter øvrige 0,4 % ,5 % Bløtfrukter totalt ,5 % Banan 39,3 % ,8 % Drue 40,9 % ,7 % Kiwi 5,3 % ,7 % Melon 10,7 % ,2 % Ananas 3,2 % ,0 % Bløtfrukter øvrige 0,6 % ,9 % Kjernefrukter totalt ,1 % Eple 73,2 % ,5 % Pære 26,8 % ,2 % Kjernefrukter øvrige 0,0 % ,4 % Sitrusfrukter totalt ,5 % Appelsin 49,3 % ,2 % Klementin 38,1 % ,1 % Sitron 7,8 % ,3 % Grapefrukt 2,0 % ,9 % Lime 2,7 % ,9 % Sitrusfrukter øvrige 0,1 % ,2 % Steinfrukter totalt ,7 % Nektarin 34,6 % ,4 % Mango 15,9 % ,6 % Plomme 23,0 % ,5 % Fersken 3,3 % ,4 % Morell 20,5 % ,6 % Steinfrukter øvrige 2,6 % ,8 % Bær totalt ,4 % Jordbær 77,4 % ,4 % Bringebær 18,4 % ,7 % Bær øvrige 2,5 % ,7 % Blåbær 1,0 % ,1 % Tyttebær 0,8 % ,7 % Frukter øvrige totalt ,5 % Frukter øvrige andre 55,9 % ,1 % Granateple 15,7 % ,8 % Kokosnøtt 4,3 % ,1 % Pasjonsfrukt 17,6 % ,8 % Bløtfrukter øvrige 5,5 % ,8 % Pitahaya 3,2 % ,1 % Kaktusfiken 1,4 % ,9 % Mangostan 1,9 % ,7 % Poteter totalt 100% ,5 % Poteter øvrige 77,7 % ,2 % Mandelpotet 9,6 % ,5 % Beate Potet 4,1 % ,1 % Bakepotet 2,2 % ,7 % Asterix Potet 2,3 % ,0 % Pimpernell Potet 2,4 % ,6 % Kerrs Pink Potet 1,0 % ,8 % Folva Potet 0,4 % ,4 % Laila Potet 0,3 % ,7 % Ringerikspotet 0,2 % ,5 % * Poteter øvrige inneholder blant annet nypoteter, løsvektspoteter, EMV, importpoteter og andre poteter som ikke er registrert ved scanning. Grønnsaker, frukt og poteter totalt, salg Denne tabellen viser fordelingen mellom grønnsaker, poteter og frukt, med andel, salg i verdi oppgitt i 1000 NOK inkl. MVA samt endringen fra Kilde: Nielsen Scan*Track Dagligvare. Rullerende 52 uker per 4. januar Noe av utviklingen i varegruppen fersk frukt og ferske grønnsaker kan tilskrives forbedrede registreringsrutiner i butikkene og dermed noe høyere identifiseringsgrad av varelinjer fra 2008 sammenlignet med Verdiandel Salg i verdi (1000 NOK) Endring i % fra 2007 til 2008 Total grønnsaker, poteter og frukt 100% ,0 % Grønnsaker eks poteter 44,8 % ,5 % Poteter 9,0 % ,5 % Frukt totalt 46,3 % ,5 % 17

18 Ferdigpakket/PLU Det er et tydelig fokus på EAN merking av produkter. Innen grønnsaker var andelen EAN merkede produkter 50%. Innen poteter var andelen 57%, mens den innen frukt var 22%. Grønnsaker eksklusive poteter Poteter Frukt Verdi ut av butikk Utvikling fra Verdi ut av butikk Utvikling fra til til 2008 Ferdigpakket ean merkede produkter 42% 50% 7,8 % ,3 % Produkter uten ean 58% 50% -7,8 % ,8 % Ferdigpakket ean merkede produkter 49% 57% 8,0 % ,1 % Produkter uten ean 51% 43% -8,0 % ,3 % Ferdigpakket ean merkede produkter 18% 22% 3,7 % ,4 % Produkter uten ean 82% 78% -3,7 % ,2 % Verdiandel av grønnsaker totalt Bidragsyterne til vekst innenfor grønnsaker Total grønnsaker vokste med 328 millioner NOK inkl. MVA ut av butikk. Denne grafen viser varegruppene innen grønnsaker sin andel av den totale veksten på 328 millioner NOK oppgitt i prosent. Kilde: Nielsen Scan*Track Dagligvare. Rullerende 52 uker per 4. januar Poteter øvrige inneholder blant annet nypoteter, løsvektspoteter, EMV, importpoteter og andre poteter som ikke er registrert ved scanning som Beate, Asterix, Pimpernell, Kerrs Pink, Laila, Folva, Ringerikspotet, Mandelpotet eller bakepotet. Verdiandel av frukt totalt Bidragsyterne til vekst innenfor frukt Total frukt vokste med 235 millioner NOK inkl. MVA ut av butikk. Denne grafen viser varegruppene innen frukt og bær sin andel av den totale veksten på 235 millioner NOK oppgitt i prosent. Kilde: Nielsen Scan*Track Dagligvare. Rullerende 52 uker per 4. januar

19 FGS Frukt- og Grønnsakgrossistenes Servicekontor