Ruskartlegging Snåsa våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 7., 8., 9. og 10. klassingene i Snåsa kommune Gunnar Nossum

Transkript

1 Ruskartlegging Snåsa våren 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 7., 8., 9. og 10. klassingene i Snåsa kommune Gunnar Nossum Notat 2010:7 Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: Faks: E-post: post@tfou.no

2 Tittel : RUSKARTLEGGING SNÅSA VÅREN 2010 Bruk av tobakk, alkohol og narkotika blant 7., 8., 9. og 10. klassingene i Snåsa kommune Forfatter : Gunnar Nossum Notat : 2010:7 Prosjektnummer : 2170 ISSN : Prosjektnavn : Ruskartlegging på Snåsa 2010 Oppdragsgiver Prosjektleder Kvalitetssikring Emneord : Snåsa kommune : Gunnar Nossum : Håkon Sivertsen Dato : August 2010 Antall sider : 55 Pris : 50, Utgiver : Rus, alkohol, ungdom, narkotika : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon Telefaks

3 i FORORD Snåsa kommune ønsket å gjennomføre en kartlegging for å få eksakte tallverdier i forhold til bruken av tobakk, alkohol og narkotika. Kommunen ønsket også at 7. klassingene på de ulike barneskolene i kommunen skulle delta. I kommunen er det fire barneskoler og to av disse (Åarjel og Montessori) valgte å ikke delta. Imidlertid er det få elever ved disse skolene, til sammen bare fire elever. Undersøkelsen ble derfor gjennomført på Snåsa ungdomskole og Breide og Vinje barneskole. Dette er en periode i de unges liv hvor det er store endringer i forhold til deres rusbruk, noe det er viktig å ha i mente når resultatene leses. Vi vil takke Snåsa kommune for oppdraget. Rita Gjertsås har hatt kontakt med skolene og hatt ansvaret for organiseringen av den praktiske datainnsamlingen. Steinkjer, august 2010 Gunnar Nossum prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD TABELLER SAMMENDRAG i iii iv v 1. Innledning Bakgrunn for undersøkelsen 1 2. KORT BESKRIVELSE AV UNDERSØKELSEN Utvalget Undersøkelsestidspunktet Spørreskjema Databehandling 4 3. Tabeller Snåsa Tobakk Alkohol Narkotika Foreldreholdninger Andre spørsmål 18 Vedlegg 1: Vedlegg 2: Spørreskjema Figurer

6 iv TABELLER Tabell side 2.1: Svarprosent fordelt på klassetrinn 3 3.1: Røyking fordelt på klassetrinn 5 3.2: Snusbruk fordelt på klassetrinn 6 3.3: Beruselse fordelt på klassetrinn 6 3.4: Andelen som har drukket de ulike alkoholtypene de siste 4 ukene fordelt på klassetrinn 7 3.5: Hjemmebrentdrikking fordelt på klassetrinn 7 3.6: Drikking av smuglersprit fordelt på klassetrinn 8 3.7: Antall ganger full i gjennomsnitt fordelt på klassetrinn 8 3.8: Alder første gang full fordelt på klassetrinn 8 3.9: Hvor var du første gang du var full : Vanligste alkoholkilde fordelt på klassetrinn : Drikking blant venner/bekjente fordelt på klassetrinn : Kommet oppi problemer pga drikking fordelt på klassetrinn : Brukt narkotika fordelt på klassetrinn : Andelen som har brukt de ulike typene narkotika fordelt på klassetrinn : Kommet oppi vansker pga narkobruk fordelt på klassetrinn : Tilbudt narkotika fordelt på klassetrinn : Andelen som har blitt tilbudt de ulike typene narkotika fordelt på klassetrinn : Andelen som har brukt andre ulovlige stoffer fordelt på klassetrinn : Andelen venner som en tror bruker hasj på klassetrinn : Skaffe hasj på 2-3 dager fordelt på klassetrinn : Bør narkotika legaliseres fordelt på klassetrinn : Lyst til å prøve hasj fordelt på klassetrinn : Foregår det kjøp/salg av narkotika på skolen fordelt på klassetrinn : Alder før en får LOV til å drikke fordelt på klassetrinn : Fått smakt alkohol hjemme fordelt på klassetrinn : Fått med alkohol på fest fordelt på klassetrinn : Foreldrereaksjon på å være full fordelt på klassetrinn : Kjennskap til vennene fordelt på klassetrinn : Samhold i familien fordelt på klassetrinn : Nære voksne å snakke med fordelt på klassetrinn : Tilfredshet med livet fordelt på klassetrinn 19

7 v SAMMENDRAG Snåsa kommune ønsket å gjennomføre en kartlegging av omfanget av rusbruk i kommunen. Undersøkelse er en populasjonsundersøkelse. Problemstillingen som skal belyses i undersøkelsen er hvilket omfang er bruken av ulike rusmidler blant unge i Snåsa kommune. Når undersøkelsen ble gjennomført var det 138 elever i Snåsa, og vi har fått svar fra 110 elever, altså fra 80 prosent av elevene i de aktuelle klassetrinnene. I kapittel 3 er tabeller og kommentarer i forhold til svarene fra denne undersøkelsen presentert. Figurene som er laget ut fra tallene i tabellene i kapittel 3 er oversendt oppdragsgiver i en PowerPoint-fil og vedlagt i vedlegg 2.

8

9 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for undersøkelsen Snåsa kommune ønsket å gjennomføre en kartlegging av omfanget av rusbruk i kommunen. Undersøkelse er en populasjonsundersøkelse. De vil si at samtlige personer i den aktuelle alderen er med i undersøkelsen. Ettersom samtlige personer i den aktuelle gruppen har fått mulighet til å svare unngås eventuelle utvalgsfeil. Spørreskjemaet som ble benyttet er et som Trøndelag Forskning og Utvikling as (TFoU) har utviklet med bakgrunn i flere tidligere undersøkelser som TFoU har gjennomført. Flere av spørsmålene har vi hentet fra SIRUS sine årlige undersøkelser, men spørsmålsformuleringene har blitt endret over tid på bakgrunn av egne erfaringer. Følgende problemstilling ønsket belyst i undersøkelsen: Hvilket omfang har bruk av ulike rusmidler blant unge i Snåsa kommune?

10

11 2. KORT BESKRIVELSE AV UNDERSØKELSEN 2.1 Utvalget Alle 7.-, 8.-, 9.- og 10.-klassinger i Snåsa kommune hadde i utgangspunktet mulighet til å delta i undersøkelsen. Når undersøkelsen ble gjennomført, var det 138 elever i disse klassetrinnene i Snåsa. Vi har svar fra 110 elever, altså fra 80 prosent av elevene i de aktuelle klassetrinnene i kommunen. Tabell 2.1: Svarprosent fordelt på klassetrinn Skole Klasse Antall elever Antall svar Svarprosent Breide % Vinje % Åarjel % Montessori % Snåsa ungdomsskole % Snåsa ungdomsskole % Snåsa ungdomsskole % Sum % 3 Vanligvis betraktes svarprosenter på over 60 som brukbart ved postmetoden (Ilstad 1987), selv om en ved skoleundersøkelser har muligheter til å komme nærmere 100 prosent. Totalt sett må svarprosenten betraktes som bra, det er kun 9. klassetrinn ved Snåsa ungdomsskole som har lavere svarprosent enn ønskelig. Vi har ingen opplysninger om årsaken til at svarprosenten er lavere i dette klassetrinnet. Det er også viktig å spørre seg om de 20 prosent som ikke deltok, skiller seg vesentlig fra resten? Det kan f.eks. tenkes at bruk av rusmidler forekommer oftere blant de som har høyt fravær fra skolen. Det er imidlertid ikke noe som indikerer at utvalget ikke er representativt. 2.2 Undersøkelsestidspunktet Undersøkelsen ble gjennomført mellom mandag 31. mai og onsdag 16. juni. De aller fleste gjennomførte undersøkelsen fra 14. til 16. juni. Det er en fordel at undersøkelsen gjennomføres samtidig i alle klassene, slik at en unngår at elevene diskuterer hva de skal svare. Det kan være noen som skal tøffe seg for de andre og det kan påvirke svarene til de andre.

12 4 2.3 Spørreskjema Spørreskjemaet (vedlegg 1) har sin opprinnelse fra landsomfattende undersøkelser som gjennomføres årlig av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Etter hvert som vi har gjennomført mange undersøkelser har mange av spørsmålene blitt endret, en god del har vist seg uegnede og dermed blitt fjernet, mens nye er føyd til. Det spesielle i denne undersøkelsen var at vi måtte produsere alt materiell, også spørreskjemaet, på sørsamisk. Oversettingsjobben ble utført av Ellen Bull Jonassen ved Snåsa kommune. I spørreskjemaet ble det innhentet informasjon om følgende tema: Bakgrunnsvariabler (kjønn, alder, klassetrinn). Bruk av alkohol (frekvens, debutalder, venners bruk, hjemmebrent, problemer i forbindelse med bruk mv.). Narkotiske stoffer (tilbud og bruk av ulike stoffer, holdning til cannabis, problemer i forhold til bruk mv.). Generell tilfredshet og "holdningsspørsmål". 2.4 Databehandling Elevene besvarte spørsmålene ved å gå inn på nettsidene til Der hadde vi på forhånd definert spørsmålene og svaralternativene. Når alle hadde gjennomført undersøkelsen ble svarene lastet ned som en SPSS-fil og analysert ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS.

13 3. Tabeller Snåsa 2010 Tabellen under viser hvordan svarene fra ungdommene i Snåsa er. Tabellene viser svarene forhold til klassetrinn samt totalt for alle elevene. Vi har skrevet en svært kort kommentar under hver tabell for å påpeke de viktigste momentene. De fleste tabellene er laget likedan som den under. Da står spørsmålet, eller en kortversjon av det, i øverste venstre celle og svaralternativene er listet opp under. Alle tallene i tabellen er prosenttall og N-en i bunn er antallet personer som har besvart dette spørsmålet. Derfor kan N-en variere litt fra ett spørsmål til neste, men ettersom vi har bestemt at de fleste spørsmålene skulle være obligatorisk er det i de fleste tilfeller samme antall. I kolonnene vises svarfordelingen (i prosent) i de ulike klassetrinnene samt totalt for alle Tobakk Tabell 3.1: Røyking fordelt på klassetrinn Røyker du tobakk 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Nei, jeg har aldri røykt 96,3 80,0 95,2 84,4 88,2 Nei, jeg har aldri røykt daglig og sluttet helt nå 3,3 0,9 Ja, jeg røyker men ikke daglig 3,7 13,3 4,8 12,5 9,1 Ja, jeg røyker daglig 3,3 3,1 1,8 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Totalt N Tabellen over viser at det er 12 prosent av alle ungdommene i disse klassetrinnene i Snåsa som totalt sett har røykt. Det er 88 prosent som aldri har røykt, denne andelen er størst i 7. klassetrinn (96 %) og lavest i 8. klassetrinn (80 %). Samlet sett er det litt under to prosent som daglig røyker tobakk, denne andelen er størst i 8. klassetrinn og der er det litt over tre prosent som røyker daglig. Ettersom antallet, 30 i 8. klasse og 32 i 10. klasse, blir dette prosenten selv om det er bare en person i hver klasse. Ved å legge sammen de som røyker daglig med de som røyker av og til ser en at det er rundt 11 prosent som samlet sett røyker tobakk. Andelen som røyker er høyest i 8. klassetrinn og der er det nesten 17 prosent som oppgir at de røyker. I 10. klassetrinn er det nesten like mange som røyker, med over 15 prosent.

14 6 Tabell 3.2: Snusbruk fordelt på klassetrinn Bruker du snus 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Nei, jeg har aldri brukt snus 88,9 83,3 85,7 62,5 79,1 Ja, jeg har brukt snus men bare enkelte ganger 7,4 13,3 9,5 15,6 11,8 Ja, jeg bruker snus daglig 15,6 4,5 Ja, jeg har brukt snus tidligere men har sluttet nå 3,7 3,3 4,8 6,3 4,5 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Totalt N Tabellen over viser at det er over 20 prosent av alle ungdommene som har smakt snus. Det er samme andel som aldri har brukt snus som aldri har røykt, 80 prosent. Samlet sett er det nesten 5 prosent som daglig bruker snus. Mens det var to som røykte daglig er det fem som bruker snus daglig. Alle disse går i 10. klassetrinn og det er en jente av disse fem. 3.2 Alkohol Tabell 3.3: Beruselse fordelt på klassetrinn Beruselse 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Har IKKE kjent seg beruset 92,6 76,7 57,1 34,4 64,5 Har kjent seg beruset 7,4 23,3 42,9 65,6 35,5 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Totalt N Tabellen over viser at det samlet sett er 2 av 3 som aldri har vært beruset. I 7. klassetrinn er det over 90 prosent som ikke har vært beruset, mens andelen reduseres til 34 prosent i 10. klassetrinn.

15 Tabell 3.4: Andelen som har drukket de ulike alkoholtypene de siste 4 ukene fordelt på klassetrinn 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Alkoholholdig cider 7,7 13,3 42,9 37,5 24,8 Rusbrus 3,7 3,3 19,0 40,6 17,3 Øl 7,4 23,3 52,4 46,9 31,8 Vin 3,7 6,7 23,8 28,1 15,5 Brennevin 0,0 17,2 45,0 41,9 25,2 Samlet 14,8 26,7 61,9 62,5 40,9 7 Tabellen over viser at det er øl som er den mest populære alkoholholdige drikken. På delt andre -plass er cider og brennevin, mens den alkoholtypen som er minst populær er vin. Benevnelsen samlet betyr at vi har laget en ny variabel der alle som har drukket en eller flere typer alkohol de siste 4 ukene er summert. Tabell 3.5: Hjemmebrentdrikking fordelt på klassetrinn Drukket hjemmebrent 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Nei, aldri 96,3 76,7 42,9 40,6 64,5 Ja, men bare smakt en slurk eller to 3,7 16,7 23,8 25,0 17,3 Ja, har drukket hjemmebrent 6,7 33,3 34,4 18,2 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Totalt N Tabellen over viser at hjemmebrent fortsatt er lett tilgjengelig. I 10. klassetrinn er det ca 60 prosent som har smakt hjemmebrent. I 10. klassetrinn er det nesten 35 prosent som har drukket hjemmebrent flere ganger, mens det er 25 prosent som bare har smakt en slurk eller to.

16 8 Tabell 3.6: Drikking av smuglersprit fordelt på klassetrinn Drukket smuglersprit 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Nei, aldri 92,6 90,0 66,7 59,4 77,3 Ja, men bare smakt en slurk eller to 3,7 3,3 9,5 9,4 6,4 Ja, har drukket smuglersprit 3,3 18,8 6,4 Vet ikke 3,7 3,3 23,8 12,5 10,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Totalt N Tabellen over viser at smuglersprit er mindre vanlig enn hjemmebrent. Samlet sett er det rundt 80 prosent som er sikker på at de aldri har drukket smuglersprit. Tabell 3.7: Antall ganger full i gjennomsnitt fordelt på klassetrinn Antall ganger full 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Gjennomsnitt 0,1 0,2 0,4 7,7 2,4 N I spørreskjemaet er det spurt om hvor mange ganger den enkelte har vært full. Svaralternativene er Aldri, 1-5 ganger, 6-10 ganger, ganger, ganger og Mer enn 40 ganger. På bakgrunn av disse svarene har vi beregnet hvor mange ganger de har vært full. Antallet som er brukt er nedre del i intervallene, altså 0, 1, 6 osv. I tabellen over ser en at ungdommene i gjennomsnitt oppgir å ha vært full over to ganger. Antallet øker med alderen og i 10. klassetrinn har de i gjennomsnitt vært full nesten 8 ganger. Tabell 3.8: Alder første gang full fordelt på klassetrinn (Kun de som har vært full er med) Alder første gang full 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Gjennomsnitt 11,0 12,4 14,1 14,6 13,9 N Tabellen over viser hvor gammel de hadde vært den første gangen de var full. Det er naturlig nok bare de som har vært full som har besvart dette spørsmålet. Dermed er det heller ikke overraskende at alderen øker med nesten ett år for hvert klassetrinn.

17 Tabell 3.9: Hvor var du første gang du var full Hvor var du første gang du var full 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Aldri vært full 100,0 86,7 60,0 37,9 71,7 Offentlig fest 30,0 27,6 13,2 Privat fest 3,3 5,0 27,6 9,4 Offentlig sted 10,0 5,0 6,9 5,7 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Totalt N Tabellen over viser at den mest vanlige debutplassen når det gjelder beruselse er offentlig fest. I 9. og 10. klassetrinn er det mange som debuter på offentlig fest. Det er ingen overraskelse med tanke på de trønderske festtradisjonene, hvor det ikke er uvanlig at ungdommene får lov til å dra på fest når de har blitt konfirmert. Tabell 3.10: Hvordan alkohol skaffes vanligvis Totalt Vanligste alkoholkilde fordelt på klassetrinn (NB!: Kun de som har drukket er med) 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Fått eller kjøpt av andre ungdommer 20,0 57,1 90,0 60,0 61,9 Tatt hjemme uten lov 20,0 14,3 4,8 Kjøpt av andre voksne 10,0 4,8 Fått av mor eller far 60,0 15,0 14,3 Fått av søsken 28,6 10,0 15,0 14,3 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Tabellen over viser hvor ungdommene skaffer seg alkohol fra. Tabellen viser at i 7. klassetrinn er foreldrene deres viktigste kilde til alkohol. Det må nevnes det kun er de som har drukket alkohol som har besvart dette spørsmålet. I 7. klassetrinn er det kun fem personer som oppgir å ha drukket (se N-linjen) og av de fem er det tre som sier at de oftest får alkohol fra foreldrene. Totalt sett er det andre ungdommer som er den viktigste kilden.

18 10 Tabell 3.11: Drikker venner og bekjente mer enn de burde Totalt Drikking blant venner/bekjente fordelt på klassetrinn 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Ja, nesten alle 3,1,9 Ja, nokså mange 3,7 3,3 9,5 12,5 7,3 Ja, men bare noen få 18,5 23,3 52,4 50,0 35,5 Nei, ingen som jeg vet om 77,8 73,3 38,1 34,4 56,4 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Tabellen over viser at det er mange som synes at enkelte venner og bekjente drikker mer enn de burde. Svært få mener at det er alle eller mange som gjør det. I 10. klassetrinn er det 65 prosent som mener at enkelte drikker for mye. Tabell 3.12: Kommet oppi problemer pga drikking fordelt på klassetrinn Kommet oppi vansker pga at du har drukket for mye 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Ja 13,3 4,8 31,3 13,6 Nei 100,0 86,7 95,2 68,8 86,4 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Totalt N Tabellen over viser at det tre av ti i 10. klassetrinn som har kommet opp i vansker pga. drikking. I 8. klasse er det også en relativt høg andel (13 %) som har hatt problemer pga alkohol. 3.3 Narkotika Denne undersøkelsen er blant 7. klassinger og ungdomsskoleelever. Respondentene er altså år, og i de fleste kommuner er det bare noen få, ofte under en prosent, som har brukt de ulike narkotiske stoffene. For å kunne vurdere validiteten til slike undersøkelser er det viktig å drøfte evt. over- eller underrapportering. Underrapportering er velkjent når det gjelder selvrapporterende data om rusmidler 1. Årsakene til dette kan være at de ønsker å fremstå som litt bedre enn de egentlig er eller at de er redd for konsekvensene dersom det ble kjent at de brukte ulovlige rusmidler. Imidlertid kan en ha mistanke om at overrapportering er minst like omfattende. Pape og Storvoll (2006) har i en artikkel i Nordisk alkohol- og narkotikatidskrift med tittelen 1 Pape og Storvoll henviser i en artikkel i Nordisk alkohol- og narkotikatidskrift til bl.a. Sloan et al

19 11 Tenåringers bruk av rusmidler som ikke finnes drøftet dette. I deres studie opereres det med et oppdiktet stoff og da er det rundt 0,5 prosent av respondentene som bekrefter at de har brukt dette oppdiktete stoffet. Videre er det litt over to prosent som hevder å ha blitt tilbudt dette oppdiktete stoffet. Pape og Storvoll har sett spesielt på disse og mener at overrapportering kan være et større problem enn underrapportering. Dette gjelder spesielt når det er snakk om stoffer som har en svært liten forekomst. I vårt tilfelle gjelder det nesten alle de narkotiske stoffene, noen som gjør at omfanget blant ungdommene i denne aldersgruppen mest sannsynlig er mindre enn det de selv oppgir. Et annet forhold som gjør at svarene her må brukes med forsiktighet er at det i mange kommuner er det svært få ungdommer og dermed vil en person sitt svar utgjøre en relativt stor andel. I Snåsa har vi fått svar fra 110 ungdommer og hver vil da utgjøre nesten en prosent, men når en har tabeller fordelt på klassetrinnene vil hver person utgjøre rundt 3-5 prosent av ungdommene i det klassetrinnet. Tabell 3.13: Brukt narkotika fordelt på klassetrinn Brukt ett eller flere narkotiske stoffer (ikke sniffing) 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Nei 100,0 93,3 100,0 90,6 95,5 Ja 6,7 9,4 4,5 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Totalt N Tabellen viser at nesten fem prosent av ungdommene på ungdomsskolene i Snåsa har brukt ett eller flere narkotiske stoffer. Det er kun i 8. klassetrinn (2 personer) og i 10. klassetrinn (3 personer) som oppgir å ha brukt ett eller flere narkotiske stoff.

20 12 Tabell 3.14: Andelen som har brukt de ulike typene narkotika fordelt på klassetrinn Bruk av narkotiske stoffer 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Hasj 0,0 3,3 0,0 6,3 2,7 Amfetamin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Heroin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ecstasy 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kokain 0,0 3,3 0,0 3,1 1,8 Narko med sprøyte 0,0 0,0 0,0 3,1 0,9 Beroligende midler 0,0 0,0 0,0 3,1 0,9 Sniffing 0,0 3,3 0,0 0,0 0,9 Utforming av denne tabellen avviker litt fra de andre tabellene ved at det i denne tabellen bare er tatt med prosentandelen som har bekreftet at de har brukt det aktuelle stoffet. Tabellen over viser at det er hasj som er det mest brukte narkotiske stoffet, totalt er det 2,7 prosent av elevene som har brukt det. Det er vanlig at hasj er mest brukt. Det er tre som oppgir å ha brukt hasj, to har brukt kokain og en person tatt narkotika med sprøyte, brukt beroligende midler og sniffet. Tabell 3.15: Kommet oppi vansker pga narkobruk fordelt på klassetrinn Kommet oppi vansker pga narkotikabruk 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Ja 0,0 0,0 0,0 3,1 0,9 Nei 100,0 100,0 100,0 96,9 99,1 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Totalt N Tabellen over viser at totalt en prosent av ungdommene har kommet oppi vansker pga narkobruk, det er en person og vedkommende er i 10. klassetrinn. Tabell 3.16: Tilbudt narkotika fordelt på klassetrinn Tilbudt ett eller flere narkotiske stoffer 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Nei 100,0 90,0 100,0 87,5 93,6 Ja 10,0 12,5 6,4 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Totalt N I tabellen over ser en at rundt seks prosent av ungdommene oppgir å ha blitt tilbudt ett eller flere narkotiske stoffer. Andelen som oppgir å ha blitt tilbudt

21 13 narkotika øker med alderen og er høyest i 10. klassetrinn med 12,5 % (4 stk) men også i 8. klassetrinn er det 10 % (3 stk). Tabell 3.17: Andelen som har blitt tilbudt de ulike typene narkotika fordelt på klassetrinn Tilbudt narkotiske stoffer 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Hasj 0,0 6,7 0,0 6,3 3,6 Amfetamin 0,0 0,0 0,0 6,3 1,8 Heroin 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ecstasy 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kokain 0,0 3,3 0,0 3,1 1,8 Narko med sprøyte 0,0 0,0 0,0 3,1 0,9 Beroligende midler 0,0 0,0 0,0 3,1 0,9 Sniffing 0,0 0,0 0,0 3,1 0,9 Tabellen over viser andelen som oppgir at de er blitt tilbudt de ulike narkotiske stoffene. Som vanlig er det hasj som det stoffet som flest (4 personer) er blitt tilbudt. Tabell 3.18: Andelen som har brukt andre ulovlige stoffer fordelt på klassetrinn Andelen som har brukt diverse ulovlige midler 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Anabole steroider 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Efedrin el,l, 0,0 0,0 0,0 3,1 0,9 Selvbruningssprøyter 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tabellen over viser at en person i 10. klassetrinn oppgir å ha brukt efedrin. Tabell 3.19: Andelen venner som en tror bruker hasj Andelen venner som en tror bruker hasj på klassetrinn 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Gjennomsnitt 0,4 3,0 2,9 5,6 3,1 N I spørreskjemaet er det spurt om hvor mange av ungdommenes venner/bekjente som de tror bruker hasj. Tabellen over viser ganske stor samsvar mellom det ungdommen tror om andre og som faktisk oppgir at de gjør det. Mens det er 2,7 prosent som selv rapporterer å ha brukt hasj, tror ungdommene at det er 3,1 prosent som bruker hasj.

22 14 Tabell 3.20: Skaffe hasj på 2-3 dager fordelt på klassetrinn Skaffe hasj på 2-3 dager 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Ja 3,7 6,7 23,8 25,0 14,5 Nei 55,6 56,7 42,9 46,9 50,9 Vet ikke 40,7 36,7 33,3 28,1 34,5 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Totalt N Mange tror at de skal greie å skaffe hasj på noen dager, i 9. og 10. klassetrinn er det en av fire som mener at de kan skaffe hasj på noen få dager. Tabell 3.21: Bør narkotika legaliseres fordelt på klassetrinn Bør hasj legaliseres i Norge 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Ja 3,3 6,3 2,7 Nei 100,0 80,0 100,0 90,6 91,8 Vet ikke 16,7 3,1 5,5 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Totalt N Det er under tre prosent av ungdommene som mener at hasjbruk bør legaliseres i Norge. Totalt sette er det ca 92 prosent av ungdommene som er klar på at hasj ikke bør legaliseres, de resterende fem prosent vet ikke hva de mener om dette spørsmålet. I 8. klassetrinn er over 16 prosent som er usikker på hva de mener om dette spørsmålet. Tabell 3.22: Ønsker å prøve hasj - uten å bli tatt Totalt Lyst til å prøve hasj fordelt på klassetrinn 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Ja 3,3 6,3 2,7 Nei 92,6 90,0 90,5 87,5 90,0 Vet ikke 7,4 6,7 9,5 6,3 7,3 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Litt under tre prosent av ungdommene har lyst til å prøve hasj. Det er størst andel blant 10. klassingene som har lyst til det. Det er også dette klassetrinnet som har færrest som er klart i mot å bruke hasj.

23 Tabell 3.23: Foregår det kjøp/salg av narkotika ved din skole Totalt Foregår det kjøp/salg av narkotika på skolen fordelt på klassetrinn klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Ja 3,7 4,8 3,1 2,7 Nei 70,4 80,0 66,7 81,3 75,5 Vet ikke 25,9 20,0 28,6 15,6 21,8 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N I tabellen over ser en at under tre prosent av ungdommene mener at det foregår salg av narkotika ved skolen sin. På dette spørsmålet er det markant forskjell mellom Snåsa og Stjørdal/Verdal, hvor over 20 prosent mener at det foregår salg ved skolen. 3.4 Foreldreholdninger Tabell 3.24: Alder før en får LOV til å drikke fordelt på klassetrinn Alder før en får LOV til å drikke 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Jeg får aldri lov 7,4 3,3 3,1 3,6 Jeg var/må være13-14 år 10,0 3,1 3,6 Jeg var/må være år 37,0 20,0 47,6 31,3 32,7 Jeg var/må være år 25,9 43,3 52,4 50,0 42,7 Jeg må være år 25,9 16,7 9,4 13,6 Jeg må være eldre enn 20 år før jeg får drikke 3,7 6,7 3,1 3,6 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Totalt N I tabellen over ser en at litt under halvparten mener at de må bli år før de får lov av foreldrene til å drikke alkohol. Dersom en summerer alle alternativene fra 17 år og eldre ser en at nærmere 65 % mener at de minst må være 17 år før de får lov til å drikke fra foreldrene. Mange i 9. og 10. klassetrinn har alt fått lov eller mener at de får det i løpet av ett år.

24 16 Tabell 3.25: Fått smakt alkohol hjemme fordelt på klassetrinn Fått smakt alkohol hjemme 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Ja, flere enn tre ganger 7,4 6,7 4,8 6,3 6,4 Ja, to eller tre ganger 3,7 3,3 9,5 9,4 6,4 Ja, en gang 22,2 10,0 9,5 9,4 12,7 Nei, aldri 66,7 80,0 76,2 75,0 74,5 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Totalt N I tabellen over ser en at litt over 25 prosent av ungdommene har fått smakt alkohol hjemme. Denne andelen er minst i 8. klassetrinn (20 %) og høyest i 7. klassetrinn, hvor 33 prosent har fått smakt alkohol hjemme. Det er uvanlig at ungdommene får smakt alkohol hjemme. Avviket er at over 20 prosent av 7. klassingene oppgir å ha fått smakt alkohol en gang hjemme. Tabell 3.26: Fått med alkohol på fest fordelt på klassetrinn Fått med alkohol på fest 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Ja, flere enn tre ganger 3,1 0,9 Ja, to eller tre ganger 3,7 4,8 6,3 3,6 Ja, en gang 4,8 3,1 1,8 Nei, aldri 96,3 100,0 90,5 87,5 93,6 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Totalt N Over ser en at det er ganske uvanlig å få med alkohol hjemmefra på fest. Det er totalt en person som har fått med alkohol flere enn tre ganger.

25 Tabell 3.27: Foreldrereaksjon på å være full Totalt Foreldrereaksjon på å være full fordelt på klassetrinn klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt De ville mislikt det meget sterkt 40,7 63,3 33,3 40,6 45,5 De ville mislikt det 29,6 20,0 19,0 18,8 21,8 De ville trolig mislikt det 22,2 16,7 28,6 25,0 22,7 De ville ikke bry seg særlig om det 7,4 9,5 9,4 6,4 De ville synes det var i orden 9,5 6,3 3,6 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Andelen som mener at foreldrene ville akseptert at de kom heim full er på rundt 10 prosent. Denne andelen er minst blant 8. klassingene (0 %) og øker til ca 20 prosent i 9. klassetrinn. Andelen som tror at foreldrene meget sterkt ville mislikt at de kom hjem full er på rundt 63 prosent i 8. klassetrinn, men reduseres til ca. 33 prosent i 9. klassetrinn. Tabell 3.28: Foreldre kjenner godt til mine venner Totalt Kjennskap til vennene fordelt på klassetrinn 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Stemmer helt 55,6 53,3 42,9 31,3 45,5 Stemmer godt 33,3 30,0 52,4 62,5 44,5 Stemmer noenlunde 7,4 13,3 4,8 6,3 8,2 Stemmer ikke særlig godt 3,7 3,3 1,8 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Elevene mener foreldrene kjenner vennene til ungdommene godt.

26 18 Tabell 3.29: Samhold i familien fordelt på klassetrinn Samholdet i familien er godt 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Stemmer helt 63,0 56,7 52,4 37,5 51,8 Stemmer godt 22,2 26,7 28,6 46,9 31,8 Stemmer noenlunde 11,1 13,3 19,0 12,5 13,6 Stemmer ikke særlig godt 3,7 3,3 3,1 2,7 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Totalt N Samholdet i familien oppleves av ungdommene i de aller fleste tilfellene som godt. 3.5 Andre spørsmål Tabell 3.30: Nære voksne å snakke med fordelt på klassetrinn Har du noen voksne å drøfte dine problemer med Totalt 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Nei og har ikke følt behov for det 41,7 24,1 11,1 35,5 29,4 Nei 20,8 10,3 11,1 19,4 15,7 Ja, med foreldrene 33,3 55,2 72,2 29,0 45,1 Ja, med lærer eller andre på skolen 3,2 1,0 Ja, med andre voksne 4,2 10,3 5,6 12,9 8,8 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 N Ungdommene opplever at de har god kontakt med foreldrene og rundt halvparten av alle ungdommene mener at de kan diskutere eventuelle problemer med foreldrene. Rundt 16 prosent av ungdommene opplever at de ikke har noen voksne å diskutere sine problemer med, denne andelen er høyest i 7. og 10. klassetrinn.

27 Tabell 3.31: Tilfredshet med livet fordelt på klassetrinn Tilfredshet med livet 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt Tilfreds 88,9 83,3 66,7 81,3 80,9 Både/og 11,1 16,7 33,3 15,6 18,2 Utilfreds 3,1 0,9 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Totalt N Den altoverveiende delen av ungdommene er tilfreds med livet, totalt er 80 prosent det, mens under en prosent er misfornøyd med livet. Totalt sett er det bare en av ungdommene i disse fire klassetrinnene som har krysset av for at vedkommende er misfornøyd med livet.

28 20

29 Vedlegg Vedlegg 1a: Skjermbilde for valg av språk Vedlegg 1b: Spørreskjema, norsk versjon Vedlegg 1c: Spørreskjema, sørsamisk versjon Vedlegg 2: Figurer

30

31 Norsk (Bokmål) Sámi Copyright All Rights Reserved.

32 Ruskartlegging blant elever i Snåsa kommune - våren 2010 Snåsa kommune ønsker å se hvordan rusbruksituasjonen er i kommunen i dag. Du må IKKE bruke "Tilbake"knappen, det kan føre til at du må starte på nytt! Alle svar vil bli behandlet konfidensielt og resultatene vil bli presentert slik at det IKKE er mulig å kjenne igjen ditt svar! På forhånd takk! Eventuelle spørsmål kan stilles til Gunnar Nossum ( el gunnar.nossum@tfou.no) ved Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Din identitet vil holdes skjult Les om retningslinjer for personvern. (Åpnes i nytt vindu) Her må du skrive inn det brukernavnet som står i det brevet du har fått fra læreren. Brukernavnet skal bare brukes for å sikre at ikke uvedkommende svarer på undersøkelsen eller at ikke samme person svarer flere ganger på undersøkelsen. Vi vet ikke hvem som har fått de ulike brukernavnene. 1) * Brukernavn (se brevet du har fått!) 3) * Hvilket klassetrinn går du i? 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse 4) * Er du gutt eller jente? Jente Gutt Hvor mange ganger har du drukket mer enn et par slurker iløpet av de siste 4 ukene?:

33 Alkoholholdig cider Rusbrus Øl Vin Brennevin Ingen 1 gang 2-3 ganger 4-5 ganger mer enn 5 ganger Annet, spesifiser her Hvis du noen gang har drukket, hvor mye drakk du sist gang? Alkoholholdig cider Rusbrus Øl Vin Brennevin Aldri drukket 0,1-1,0 dl 1,1-3,0 dl 3,1-5,0 dl Over 5 dl Annet, spesifiser her 8) * Har du noen gang drukket hjemmebrent? Nei, har aldri drukket hjemmebrent Ja, men bare smakt en slurk eller to Ja, har drukket hjemmebrent 9) * Har du noen gang drukket smuglersprit? Nei, har aldri drukket smuglersprit Ja, men bare smakt en slurk eller to Ja, har drukket smuglersprit Vet ikke 10) * Hvis du noen gang har drukket, hvor gammel var du første gang du drakk så mye alkohol at du ble full? (Tydelig kjente deg beruset) Under 12 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år Har ALDRI drukket så mye

34 11) * Dersom du har vært full. Hvor var du første gang du var full? Har aldri drukket/vært full Offentlig fest Privat fest Offentlig sted f.eks. i sentrum Annet, spesifiser her 12) * Omtrent hvor mange ganger har du drukket så mye alkohol at du har vært full? (Tydelig har kjent deg beruset) Aldri 1 5 ganger 6 10 ganger ganger ganger Mer enn 40 ganger 13) * Hvordan skaffer du deg VANLIGVIS alkohol? Kjøper selv fra butikk eller Vinmonopolet Fått av mor eller far Fått fra søsken Tatt hjemme uten lov Fått eller kjøpt av andre ungdommer Kjøpt av andre voksne (IKKE fra butikk el.l.) Annet, spesifiser her Ikke vært aktuelt 14) * Synes du dine jevnaldrende venner og bekjente drikker mer alkohol enn de burde drikke? Ja, nesten alle Ja, nokså mange Ja, men bare noen få Nei, ingen som jeg vet om

35 15) Har du noen gang kommet opp i vanskeligheter av noe slag når du har drukket alkohol? (Her kan du sette flere kryss) Uvennskap eller krangel Slagsmål Problemer på skolen Problemer hjemme Ulykker eller skader Seksuelt utnyttet Annet, spesifiser her Nei, aldri 16) * Mener du at marihuana og hasj bør kunne selges fritt her i landet? Ja Nei Vet ikke 17) * Hvor mange omtrent av dine 10 nærmeste venner eller bekjente tror du har prøvd marihuana eller hasj? Ingen 1 av 10 2 av 10 3 av 10 4 av 10 5 av 10 6 av 10 7 av 10 8 av 10 9 av 10 ALLE 18) * Hvis du selv ønsket å få tak i litt marihuana eller hasj, tror du da du ville klare å skaffe stoffet i løpet av 2-3 dager? Ja Nei Vet ikke 19) * Vet du om det foregår kjøp/salg av narkotika ved din skole? Ja Nei Vet ikke

36 20) * Hvis du selv fikk anledning til å prøve marihuana eller hasj uten fare for å bli tatt, ville du da prøve det? Ja Nei Vet ikke 21) * Er du noen gang blitt tilbudt noen av disse stoffene? Marihuana, hasj Amfetamin («speed») eller liknende oppkvikkende stoffer Heroin eller andre liknende stoffer Ecstasy Kokain Narkotiske stoffer med sprøyte Beroligende midler (f.eks. Valium, Vival, Stesolid, Rohypnol) uten at det har vært foreskrevet av lege Løsemidler, gasser eller lignende for bruk til «Sniffing» Ja Nei Har aldri hørt om dette stoffet 22) * Hvor mange ganger har du prøvd/brukt noen av disse stoffene? Marihuana, hasj Amfetamin («speed») eller liknende oppkvikkende stoffer Heroin eller andre liknende stoffer Ecstasy Kokain Narkotiske stoffer med sprøyte Beroligende midler (f.eks. Valium, Vival, Stesolid, Rohypnol) uten at det har vært foreskrevet av lege Løsemidler, gasser eller lignende for bruk til «Sniffing» Aldri 1 gang 2-3 ganger 4-5 ganger flere enn 5 ganger

37 23) Har du noen gang kommet opp i vanskeligheter av noe slag fordi du har brukt narkotiske stoffer? (Her kan du sette flere kryss) Uvennskap eller krangel Slagsmål Problemer på skolen Problemer hjemme Ulykker eller skader Seksuelt utnyttet Annet, spesifiser her Nei, aldri 24) * Bruker du snus? Nei, jeg har aldri brukt snus Ja, jeg har brukt snus tidligere men har sluttet nå Ja, jeg har brukt snus men bare enkelte ganger Ja, jeg bruker snus daglig 25) * Røyker du tobakk? Nei, jeg har aldri røykt Nei, jeg har aldri røykt daglig og sluttet helt nå Ja, jeg har røykt daglig men sluttet helt nå Ja, jeg røyker men ikke daglig Ja, jeg røyker daglig Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen Følgende kriterier må være oppfylt for at spørsmålet skal vises for respondenten: Røyker du tobakk? - Ja, jeg røyker daglig 26) Hvor mange sigaretter røyker du pr dag? 0-5 pr dag 6-10 pr dag pr dag pr dag Over 20 pr dag

38 27) * Hvor gammel var du/tror du foreldrene dine synes du må bli før de gir deg lov til å drikke alkohol? Jeg får aldri lov Jeg var/må være år Jeg var/må være år Jeg må være år Jeg må være år Jeg må være eldre enn 20 år før jeg får drikke 28) * Har det hendt at mor og eller far har gitt deg vin, øl eller andre alkoholholdige drikker hjemme? Ja, flere enn tre ganger Ja, to eller tre ganger Ja, en gang Nei, aldri 29) * Har det hendt at mor og eller far har gitt deg vin, øl eller andre alkoholholdige drikker til å ha med på fest? Ja, flere enn tre ganger Ja, to eller tre ganger Ja, en gang Nei, aldri 30) * Hvis du drakk deg full (beruset) på en fest og foreldrene dine fikk vite det, hva tror du de ville synes om det? De ville mislikt det meget sterkt De ville mislikt det De ville trolig mislikt det De ville ikke bry seg særlig om det De ville synes det var i orden 31) * Foreldrene mine vet godt hvem jeg er sammen med i fritiden Stemmer helt Stemmer godt Stemmer noenlunde Stemmer ikke særlig godt Stemmer ikke i det hele tatt

39 32) * Det er godt samhold i familien vår Stemmer helt Stemmer godt Stemmer noenlunde Stemmer ikke særlig godt Stemmer ikke i det hele tatt 33) Dersom du har problemer som du ønsker å ta opp med voksene. Synes du at du har slike voksene og i tilfelle hvem? Nei og har ikke følt behov for det Nei Ja, med foreldrene Ja, med lærer eller andre på skolen Ja, med andre voksene Annet, spesifiser her 34) * Har eller har du hatt fast kjæreste? Ja, har fast kjæreste nå Ja, men ikke nå Nei Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen Følgende kriterier må være oppfylt for at spørsmålet skal vises for respondenten: Har eller har du hatt fast kjæreste? - Ja, men ikke nå eller Har eller har du hatt fast kjæreste? - Ja, har fast kjæreste nå 35) Alder på nåværende eller siste kjæreste? Velg alternativ 36) * Mange mener det er vanskelig å være ung. Alt tatt i betraktning, hvor tilfreds eller utilfreds vil du si du er med livet ditt for tiden?

40 37) * Har du noen gang brukt: - doping f.eks. anabole steroider for å bygge muskulatur? - ulovlige midler som f.eks. efedrin? - selvbruningssprøyter (barbiedop)? Ja Nei Nei, og vet ikke hva det er Copyright All Rights Reserved.

41 Ruvsegoerehtimmie learohki luvnie Snåasen tjïeltesne Snåasen tjïelte sæjhta vuejnedh guktie tsiehkie lea ruvseåtnoen bïjre tjïeltesne daelie. AELLIEH Tilbake-båalam nuhtjh, dellie maahta heannadidh datne tjoerh aalkoelistie aelkedh! Sïjhtebe gaajhkh vaestiedassh tjeakoeslaakan gïetedidh jïh dah illedahkh sïjhtebe åehpiedehtedh guktie IJ GÅAREDH dov vaestiedassem damtijidh! Åvtelhbodti gæjhtoe viehkien åvteste! Dastegh gyhtjelassh maahtah dejtie seedtedh diekie, Gunnar Nossum ( ) jallh Trøndelag Forskning og Utvikling AS. Dov vaes edasse tjeakoes Lohkh vielie tjeakoesvoeten bïjre daesnie. Du identitehta čihkkojuvvo Loga čihkkojuvvon identitehta birra. (Rahpasa ođđa ruvttos) Daesnie tjoerh dam utnijenommem tjaeledh maam datne prievesne åådtjeme lohkehtæjjeste. Edtja utnijenommem ajve nåhtadidh juktie gorredidh olles naan ovnohkens almetje goerehtimmiem vaestedh jallh olles seamma almetje goerehtimmiem vaestedh gellie aejkieh. Ibie mijjieh daejrieh gieh dejtie ovmessie utnijenommide åådtjeme. 1) * Utnijenomme (vuartesjh prievem datne åådtjeme) 3) * Mennie klaassedaltesisnie datne? 7. klaassesne 8. klaassesne 9. klaassesne 10. klaassesne 4) * Datne niejte jallh baernie? Niejte Baernie Man gellie aejkieh datne vielie enn akth paarrh njaelmiendieves jovkeme dejnie minngemes 4 våhkojne?

42 Cider alkoholine Im gåessie 1 aejkiem 2-3 aejkieh 4-5 aejkieh vielie enn 5 aejkieh Jeatjah, tajelieh daesnie Ruvsebruvse Voelege Vijne Buelehke, sprijhte Jis datne naan aejkien jovkeme, man jïjnjem jovkih minngemes aejkien? Im gåessie jovkeme 0,1-1,0 dl 1,1-3,0 dl 3,1-5,0 dl Bijjelen 5 dl Jeatjah, tjaelieh daesnie Cider alkoholine Ruvsebruvse Voelege Vijne Buelehke, sprijhte 8) * Datne naan aejkien hjemmebrent jovkeme? Ijje, im gåessie hjemmebrent jovkeme Jaavoe, bene ajve akte jallh gøøkte njaelmiendieves vaalteme Jaavoe. Leam hjemmebrent jovkeme 9) * Datne naan aejkien smuglersprit jovkeme? Ijje, im gåessie smuglersprit jovkeme Jaavoe, bene ajve akte jallh gøøkte njaelmiendieves vaalteme Jaavoe, leam smuglersprit jovkeme Im daejrieh 10) * Jis datne naan aejkien jovkeme, man båeries lih voestes aejkien datne dan jïjnjem jovkih juktie tjearvanih? (Veele damtih datne lih tjiervesisnie) Vuelelen 12 jaepieh 12 jaepieh 13 jaepieh 14 jaepieh 15 jaepieh 16 jaepieh IM GÅESSIE dan jijnjem jovkeme

43 11) * Dastegh datne tjiervesne orreme. Gusnie lih voestes aejkien datne tjiervesne? Im gåessie jovkeme / tjiervesne orreme Byøgkeles feestesne Private feestesne Byøgkeles sijjesne, v.g jarngesne Jeatjah, tjaelieh daesnie 12) * Medtie man gellie aejkieh datne dan jïjnjem jovkeme juktie tjearvanamme? Veele damteme datne lih tjiervesne) Ij gåessie 1 5 aejkieh 6 10 aejkieh aejkieh aejkieh aejkieh 13) * Guktie datne SIEJHMEDELAAKAN alkoholem reeblh? Jijtje åastam bovreste jallh Vinmonopoleste Tjidtjiebistie jallh aehtjiebistie åådtjeme Åerpienistie åådtjeme Gåeteste vaenie-luhpehth vaalteme Jeatjah noerijste åådtjeme jallh åasteme Jeatjah geerve almetjijstie åasteme (IJ bovreste jallh plearoeh) Jeatjah, tjaelieh daesnie Ij sjyøhtehke orreme 14) * Datne tuhtjh dov seammabåeries voelph jïh åahpetjh vielie alkoholem juvkieh enn dah byøreme jovkedh? Jaavoe, mahte gaajhkesh dovnesh Jaavoe, naa måadtesh Jaavoe, bene ajve naan gille Ijje, ij gujhte maam damtem

44 15) Datne naan aejkien naaken-såarhts dåeriesmoeri sijse båateme gosse datne alkoholem jovkeme? (Daesnie maahtah vielie kroessh biejedh) Ovvienersh-voeth jallh tsælloehtimmie Dåarome Dåeriesmoerh skuvlesne Dåeriesmoerh gåetesne Mïrhtoeh jallh haevieh Seksualeles nåhteme Jeatjah, tjaelieh daesnie Ijje, im gåessie 16) * Datne vienhth marihuana jïh hasj byøroeh doekemasse årrodh bovrine daennie laantesne? Jaavoe Ijje Im daejrieh 17) * Medtie man gellie dejstie dov 10 lïhkemes voelpijste jallh åahpetjijstie datne vïenhth marihuanam jallh hasjem pryøveme? Ij guhte 1 / 10 almetjijstie 2 / 10 almetjijstie 3 / 10 almetjijstie 4 / 10 almetjijstie 5 / 10 almetjijstie 6 / 10 almetjistie 7 / 10 almetjijstie 8 / 10 almetjijstie 9 / 10 almetjijstie GAAJHKESH DOVNESH 18) * Dastegh datne jïjtje lih sïjhteme marihuanam jallh hasjem reebledh, datne vïenhth datne lih buektiehtamme dam reebledh 2-3 biejjine? Jaavoe Ijje Im daejrieh 19) * Datne daajrah mejtie naaken narkotijkam åasta/duaka dov skuvlesne? Jaavoe Ijje Im daejrieh

45 20) * Dastegh datne nuepiem åtneme marihuanam jallh hasjem pryøvedh, bielelen naan vaahra vaaltasovvedh, sïjhteme dam pryøvedh? Jaavoe Ijje Im daejrieh 21) * Dutnjien naan aejkien faalehtamme naaken daejstie stoffijste? Marihuana, hasj Amfetamijne ( speed ) jallh plearoeh kvæhkanihks stoffh Heroin jallh plearoeh Ecstasy Kokain Narkotihkeles stoffh strietjkine Jaskalihks stoffh (v.g. Valium, Vival, Stesolid, Rohypnol) bielelem dam dåakteristie åådtjeme Løsemidler, gaassh jallh plearoeh maam edtja sniffedh Jaavoe Ijje Im gåessie stoffen bïjre govleme 22) * Man gellie aejkieh datne pryøveme/nåhtadamme naaken daejstie stoffijste? Marihuana, hasj Amfetamijne ( speed ) jallh plearoeh kvæhkanihks stoffh Heroin jallh plearoeh stoff Ij gåessie 1 aejkiem 2-3 aejkieh 4-5 aejkieh vielie enn 5 aejkieh Ecstacy Kokain Narkotihkeles stoff strietjkine Jaskalihks stoffh (v.g. Valium. Vival, Stesolid, Rohypnol) bielelem dam dåakteristie åådtjeme Løsemidler, gaassh jallh plearoeh maam edtja snifffedh

46 23) Datne naan aejkien dåeriesmoeri sijse båateme dannasinie datne narkotihkeles stoffh nåhtadamme? (Daesnie maahtah vielie kroessh biejedh) Ovvienersh-voete jallh tsælloehtimmie Dåarome Dåeriesmoerh skuvlesne Dåeriesmoerh gåetesne Mïrhtoeh jallh haevieh Seksualeles nåhteme Jeatjah, tjaelieh daesnie Ijje, im gåessieh 24) * Snohkem nåhtedh? Ijje, im gåessie snohkem nåhtadamme Jaavoe, aarebi snohkem nåhtadim bene daelie orrijamme Jaavoe, snohkem nåhtadamme bene ajve muvhten aejkien Jaavoe, snohkem biejjieladtje nåhtedem 25) * Dågkam rïevkesth? Ijje, im gåessie rïevhkestamme Ijje, im gåessie biejjieladtje rïevhkestamme jïh daelie eevre orrijamme Jaavoe, manne biejjieladtje rïevhkestamme bene daelie eevre orrijamme Jaavoe rïevhkestem, bene ij biejjieladtje Jaavoe, biejjieladtje rïevhkestem Dát ruktu čájehuvvo dušše ovddalgihtii. Čuovvovaš eavttut fertejit leat ollašuhttojuvvon vai dát gažaldat čájehuvvo: Røyker du tobakk? - Ja, jeg røyker daglig 26) Man gellie sigaretth rïevhkesth biejjege? 0 5 biejjege 6 10 biejjege biejjege biejjege Vielie enn 20 biejjege

47 27) * Man båeries lih/datne vïenhth dov eejhtegh tuhtjieh datne byøroeh årrodh eannan datnem luhpiedieh alkoholem jovkedh? Im gåessie luhpiem åadtjoeh Manne lim/ tjoerem årrodh jaepien båeries Manne lim / tjoerem årrodh jaepien båeries Manne tjoerem årrodh jaepien båeries Manne tjoerem årrodh jaepien båeries Manne tjoerem båarasåbpoe årrodh enn 20 jaepien båeries åvtelen manne åadtjoem jovkedh 28) * Heannadamme tjidtjie gon aehtjieh dutnjien vijnem, voelegem jallh jeatjah jovkestahkh alkoholine vadteme gåetesne? Jaavaoe, vielie enn gulmh Jaavoe, gøøkth jallh gulmh Jaavoe, ikth Ijje, ij gåessie 29) * Heannadamme tjidtjie gon aehtjieh dutnjien vijnem, voelegem jallh jeatjah jovkestahkh alkoholine vadteme, juktie meatan vaeltedh feestese? Jaavaoe, vielie enn gulmh Jaavoe, gøøkth jallh gulmh Jaavoe, ikth Ijje, ij gåessie 30) * Dastegh datne aktene feestesne jovkih guktie tjearvanih, jïh dov eejhtegh åadtjoejin dam daejredh, maam vienhth dah lin dan bïjre tuhtjeme? Dah sïjhtin dam tjarki plonterdidh Dah sïjhtin dam plonterdidh Seapan dah sïjhtin dam plonterdidh Idtjin dah sïjhth dan bïjre pryjjedh Dah sån tuhtjin dïhte lij øørnegisnie 31) * Mov eejhtegh ojhte daejrieh giejgujmie manne gosse eejehtem Eevre saatnan Ij eevre saatnan Ovrehte naemhtie lea Ij leah eevre saatnan Ij leah raaktan naemhtie

48 32) * Mijjen fuelhkesne libie akteraeresne Eevre saatnan Ij eevre saatnan Ovrehte naemhtie lea Ij leah eevre saatnan Ij leah raaktan naemhtie 33) Dastegh datne dåeriesmoerh åtnah mejtie datne sïjhth geerve almetjigujmie bæjjese vaeltedh. Datne tuhtjh datne dagkeres geerve almetjh åtnah jih dastegh gieh? Ijje, jih im gåessie dam daerpiesvoetem damteme Ijje Jaavoe, eejhtegigujmie Jaavoe, lohkehtæjjine jallh jeatjebigujmie skuvlesne Jaavoe, jeatjah geervigujmie Jeatjah, tjaelieh daesnie 34) * Mïelehkem åtnah jallh åtneme? Jaavoe, daelie mïelehkem åtnam Jaavoe, bene ij goh daelie Ijje Dát ruktu čájehuvvo dušše ovddalgihtii. Čuovvovaš eavttut fertejit leat ollašuhttojuvvon vai dát gažaldat čájehuvvo: Har eller har du hatt fast kjæreste? - Ja, men ikke nå dahje Har eller har du hatt fast kjæreste? - Ja, har fast kjæreste nå 35) Man båeries daaletje jallh minngemes mïelehke? Veeljh alternatijvem Vállje vástádusa 36) * Såemies tuhtjie geerve noere årrodh. Gosse gaajhkem ussjedh, man hijven datne tuhtjh dov jieleme lea daelie?

49 37) * Datne naan aejkien nåhtadamme: - doping v.g. anabole steroider edtjh muskulaturem bigkedh? - luhpehts daalhkesh goh efedrin? - jijtjeprovnedimmiestrietjkh (barbiedop)? Jaavoe Ijje Ijje, jih im gænnah daejrieh mij lea Copyright All Rights Reserved.

50

51 Figurer ruskartlegging Snåsa2010 av Trøndelag FoU Gunnar Nossum 70,0 Andelen som har drukket de ulike alkoholtypene de siste 4 ukene fordelt på klassetrinn 60,0 50,0 40,0 30,0 Alkoholholdig cider Rusbrus Øl Vin Samlet 20,0 10,0 0,0 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse 1

52

53 ,0 Narkotika (inkl. sniffing) 3,5 Andelen som har brukt diverse ulovlige midler 9,0 8,0 3,0 7,0 2,5 6,0 Hasj 5,0 Amfetamin Heroin 2,0 4,0 3,0 Ecstasy Kokain Narko med sprøyte Beroligende midler 1,5 Anabole steroider Efedrin el.l. Selvbruningssprøyter 2,0 Sniffing 1,0 1,0 0,5 0,0 Brukt Tilbudt Brukt Tilbudt Brukt Tilbudt Brukt Tilbudt Brukt/tilbudt Brukt/tilbudt Brukt/tilbudt Brukt/tilbudt 0,0 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse Totalt 7. klasse 8. klasse 9. klasse 10. klasse 3

54

55