Referat fra Temadataforum 11. november 2015

Transkript

1 Referat fra Temadataforum 11. november 2015 TID: Onsdag 11. november klokka , lunsj kl STED: Fylkesmannen i Hordaland, Statens hus, Bergen DELTAKELSE: Vi savnet dessverre en del kommuner denne gangen også. Deltakerliste under: Navn Firma E-postadresse Merknad Trond Rolland Fylkesmennene [email protected] Frode Brataas Fylkeskommunene [email protected] Per Arne Horneland Havforskningsinstituttet [email protected] Håvard Juliussen NVE [email protected] Peer Sommer-Erichson NVE [email protected] Evy Berg Riksantikvaren [email protected] Tore Freddy Bæk Kartverket [email protected] Kjersti Mølmann NGU [email protected] Aase Midtgaard Skrede PTU (Kartverket) [email protected] Elin Hjelset SVV [email protected] Lars Magnar Flage Mattilsynet [email protected] Iren Andersen PTU (Kartverket) [email protected] Ellen Strandenes Jernbaneverket [email protected] Henrik Mathiesen Skog og landskap [email protected] Laura Ve Osterøy Kommune [email protected] Arvid Lillethun Kartverket [email protected] Maria Oldeman Lund Kartverket [email protected] Referent Lars Mardal Kartverket [email protected] Leder Agenda for møtet: Fra 09:30 Kaffe og oppmøte 10:00: Møtet starter Før lunsj: Velkommen, runde rundt bordet nytt fra etatene Gjennomgang av referat fra forrige møte, valg og presentasjon av ny leder Lederen har ordet Temadata og DOK hos Fylkesmannen 1130: Lunsj Etter lunsj: Gjennomgang av satsningsområder fra revidert handlingsplan for tematiske data og viktige oppgaver for Temadataforum i den neste 3-årsperioden Status ny nasjonal geoportal Diskusjon 1: DOK Kartverkets veilederrolle Diskusjon 2: Samspill mellom nasjonale etater, temadataforum og temadatautvalgene i fylkene Annen relevant informasjon Oppsummering, vel hjem! 15:00: Møtet er over.

2 Velkommen Det ble ønsket velkommen til møtet i Temadataforum hos Fylkesmannen i Hordaland, Bergen. Deltakerne presenterte seg og sa hvem de representerte. Det var ingen nyheter å melde fra de deltakende etatene. Kommentarer etter gjennomgang av referat fra forrige møte (10. juni 2015) Det var ønske, om mulig, å ha mer handlingsrettede referater og møter fremover. Siden det kun er to møter i året gjør det ikke noe at referatet er litt fyldig. Valg av ny leder til Temadataforum. Det var en kandidat til vervet, Lars Mardal. Det kom ingen benkeforslag, og Lars ble klappet inn som ny leder. Den nye lederen fikk ordet. Lars er fylkeskartsjef ved fylkeskartkontoret i Sør-Trøndelag, det har han vært i 5 år nå. Lars har vært i Kartverket i 20 år tilsammen. Han har tidligere arbeidet med Geovekst sentralt i Kartverket, og var også involvert i Norge digitalt-arbeid. Lars avsluttet sitt studium på Kartfag ved NLH (NMBU) i Han har også kommunal erfaring. Brenner for å få til en bedre elektronisk saksbehandling, men erfarer at det ikke er så lett å ta i bruk temadata. Viktige fokusområder for arbeidet med temadata bør være datakvalitet og egnethet. Ønsker at Temadataforum skal være en møteplass for nettverksbygging og erfaringsutveksling. Lars kjenner «Handlingsplanen for tematiske geodata i Norge digitalt» godt siden han var en del av arbeidsgruppa som jobbet med revisjonen av planen i 2014/2015. Gjennom sin stilling som fylkeskartsjef er Lars en sentral aktør og har god kontakt mot regionale etater og kommuner. Temadata og DOK hos fylkesmannen Fylkesmannen består av 18 embeter. Fylkesmannen er statens forlengede arm og har ansvar for tilsyn og kontroll mot kommunene. Fylkesmannen er bygd opp avdelingsvis, hver avdeling har ansvar for sitt fagområde. Fagområdene spenner fra miljøvern og klima til vergemål. (Det er fortsatt sånn at mange forveksler Fylkesmannen med Fylkeskommunen.) Ved hvert embete er det ansatt en GIS-koordinator. GIS-koordinatoren har blant annet ansvar for all intern tilrettelegging av data og kartinnsyn, intern opplæring og support, deltagelse i prosjekter der geodata inngår og veiledning og pådriverrolle overfor kommune. For tiden er det stort fokus på plandata i kommunene. I 2005 ble det etablert et GIS/kart fagutvalg. Dette ble en ny tidsalder for Fylkesmannen Noen resultater av fagutvalget er felles programvareportefølje og felles deltagelse i fora og utvalg med rapportering tilbake til alle embetene. Det jobbes med å samarbeide enda mer. I hverdagen sitter man i hvert sitt fylke med masse å gjøre. Mange av oppgavene er de samme og det er stor fare for dobbeltarbeid. Fylkesmannen har stort potensiale for å jobbe smartere og mer rasjonelt, som så mange andre. Det etableres en felles geodatabase for lagring av utledede og lokale datasett. Dette vil kanskje være grunnlag for utvikling av en felles innsynsløsning etter hvert. Diskusjon: Det ble spørsmål rundt felles geodatabase for kartdata Har Fylkesmannen behov for en kopi av data hos seg? Ja, det er slik det jobbes i dag, med mye nedlasting av basis geodata og temadata. Det er en stor jobb og holde data oppdatert til enhver tid. Hva med tjenester som tilbys, er ikke dette

3 godt nok? Det er ønskelig med fysiske data på egen server. Det vil være best å kunne hente data automatisk med kobling mot dataeiere. Arvid påpekte i regi av Geoportalprosjektet at Fylkesmannen er en svært aktuell part å ha dialog med om pakker av data. Fylkesmannen er en langsiktig, stor bruker som det ønskes å ha dialog med om best mulig dataflyt i pågående prosjekt i Geoportalen. Denne dialogen bør i så fall komme i gang så snart som mulig. Fylkesmannen har god oversikt over kommunene, og er i tillegg bindeledd mellom statlige etater. Fylkesmannen er storbruker av geografiske data, men er ikke en så stor produsent av data som mange tror. Utfordringen er å vite hva som finnes av data, hvor man kan finne de dataene man har behov for og hvordan de holdes oppdatert. Det er stort behov for data i alle avdelinger: Landbruk, Beredskap, Plan, Miljøvern og klima. Avdelinger som Utdanning, Helse og sosial og Vergemål kommer også etter og etterspør mer og mer kartdata og veiledning. Vernskog Fylkesmannen har hatt en koordinerende rolle for noen data. I slike tilfeller har det vært snakk om ad hoc-ansvar for datasett i perioder. Fylkesmannen understreker at de kun er brukere av data fra Norge digitalt, med unntak av datasettet «Vernskog». Ansvaret for dette datasettet er delt mellom Fylkesmannen og NIBIO. Det er stor usikkerhet rundt hva som skal gjøres med datasettet, siden hverken Fylkesmannen eller NIBIO er brukere av datasettet selv. Dataene har ymse kvalitet, de er gamle og grove. Egenskapene som er registrert er også ymse, det finnes ikke noen spesifikasjon og heller ikke noen registreringsinstruks. Datasettet brukes ulikt i ulike deler av landet. I Hedmark og Oppland legges for eksempel konsesjoner inn i datasettet, mens mange andre steder registreres kun en linje/kotehøyde ut ifra bestemmelser. Det er en stor jobb å etablere og kvalitetssikre disse dataene, og det er vanskelig å forholde seg til de fristene som er satt. NIBIO har med dette som bakgrunn derfor meldt om å ta datasettet ut fra DOK-lista. Kommentarer: Det er ønskelig å ha med alle datasett som har en arealplanfaktor som en del av DOK. Siden det for Vernskog mangler dokumentasjon på dataene og beskrivelse av kartleggingsmetodikk, er det allerede sendt brev til LMD for å avklare hva som bør gjøres og hvem som skal gjøre hva. Men hvem har egentlig ansvaret? Kan Temadataforum gjøre en henvendelse for å få til fortgang i ulike typer kartlegging og kvalitetsheving av datasett? Svar: det er usikkert om dette er en løsning, men Jernbaneverket ytret et sterkt ønske om at vi bruker forumet for å pushe på for å få til kvalitetsheving av utvalgte datasett. I forlengelse av diskusjonen rundt datasettet «Vernskog» ble det nevnt at det er flere datasett med samme type utfordringer. For mange datasett er det ikke definert hvem som har ansvaret for dataene. I slike tilfeller er det vanskelig å vite noe om kvaliteten på dataene. Et eksempel er «Beite», hvor Fylkesmannen har overtatt kommunale data uten instruks eller eierforhold. Det er behov for en kartlegging av lignende datasett hvis vi skal gjøre en henvendelse til departementet om kvalitetsheving av disse dataene. Det vil være naturlig at slike behov kommer frem i geodataplaner i fylkene gjennom arbeidet med kommunenes bekrefting av DOK. I høst har det pågått en prosess rundt innmelding av data til DOK. Hva kan Temadataforum bidra med i denne prosessen? Arvid ble utfordret til å svare på dette spørsmålet. Det er viktig å tenke på

4 hva som er gode data for planarbeid i kommunene. DOK skal være kunnskapsgrunnlaget for plan- og bygningslovrelaterte prosesser. Det har tidligere vært diskutert hvilke temadata og data det er behov for i dette arbeidet? Det er ulike meninger. Alt fra datasett er ønsket. Per i dag er DOK et utvalg av basisdata og temadata (92 datasett per i dag). Dataene er valgt på grunnlag av ansvar, dokumentasjon, dekning og teknisk kvalitet. Det virker som at etatene liker å bli fulgt opp. Dette vises ved at de foreslår sine egne datasett inn i DOK. Det vil være en egen prosess på kommunale tilleggsdata, der det vil stilles færre krav til datasettene (beite vil være et eksempel på et slikt kommunalt tilleggsdatasett). Brukerne har ulike behov og ønsker for dataene. Det er håp om at dette vil komme frem i arbeidet hvor kommunene skal bekrefte sitt DOK og beskrive tiltak i fylkesgeodataplaner. Det finnes datasett som ikke er godkjente som nasjonale DOK-datasett, men som likevel er relevante for kommunene/brukerne. Det ble stilt spørsmål om hvorfor dette ikke er godkjent som DOKdatasett? Kan det være at kravene er for strenge? Det kom innspill på at mye er for teknisk og at det er mye å vinne på å forenkle. Slik det er i dag, er det mye temadata som er utilgjengelig for kommuneplanleggeren/ saksbehandleren. Alt må finnes på et sted. (Ny nasjonal geoportal vil forhåpentligvis løse dette). Det er viktig å samle informasjon om hva som er metoden for registrering, hvilke hensyn skal man som bruker av dataene ta og hvilke vurderinger er gjort? Enkel formidling er fortsatt en utfordring. Det kom frem ønsker om en instruks for hva slags kvalitet man har behov for. Det ble foreslått at man ikke nødvendigvis trenger å rette opp i alle gamle data, men at man setter en strek og sier at for data fra i dag og framover så gjøres det på denne måten. Kvalitetsheving av datasett må skje på sikt. Det er viktig å bruke tid på dokumentasjon av kvalitetskrav og formidling av dette ut til brukerne. Det stilles store krav til dataene som blir en del av DOK. For å komme i mål må det tenkes på hva som er de reelle brukskravene til dataene, tekniske krav og egnethet. Det er behov for en kartlegging av hva vi har, hva vi trenger og hvilken kvalitet vi trenger på data. Helt konkret ønsker mange kommuner generelt mer data fra NVE. Handlingsplan for temadata Handlingsplanen er en gjennomgang av roller når det gjelder temadata. Gjennomgangen i dagens møte var rettet mot hvilke forventninger som ligger i handlingsplanen og som er rettet mot Temadataforum. Det ønskes at Temadataforum er med på å prioritere hvilke saker vi skal jobbe med knyttet opp mot handlingsplanen. Handlingsplanen bygger opp om tre satsningsområder «Geoportal og dataflyt», «Kunnskapsgrunnlaget» og «Organisering og styring». Målene er de samme som de var i forrige versjon. Tiltakslista er revidert. Fra handlingsplanen er temadataforum nevnt som ansvarlig i følgende punkter: Lett tilgang til grupper av datasett ingen kommentarer Navning av datasett, tjenester og metadata skal følge en omforent navnekonvensjon. Dette er en konkret bestilling. Det må vurderes om det er nødvendig og i så fall utarbeide et utkast til veileder Øke bruken av WFS og GML ingen kommentarer.

5 2.7 - Det skal være enkelt å melde inn feil og brukerkommentarer til dataeier. Kartverket har en «Rett i kartet-løsning. Finnes det andre som har lignende løsninger? Bør det utarbeides en felles nettside/løsning for slike henvendelser? Det var enighet om at det ikke er et ønske om å etablere slike løsninger før det finnes et apparat for å ta imot henvendelser på denne måten. Kommentarer: Det er vanskelig med mottak av data i forhold til juridiske regler, men dette skal ikke være til hinder for å ta imot data og innspill til endringer i data (epost). De fleste etater har apparat for å videreformidle henvendelser selv om de ikke nødvendigvis har et eget opplegg for håndtering av mottatte data. Sett fra etatenes side er DOK bra fordi det gjør at data prioriteres og dataeier ser at noen har behov for dataene. Miljødirektoratet har et godt verktøy for mottak av lokale data. Dette kan være til eksempel for alle. Riksantikvaren har et slikt system for innmeldinger basert på e-post. GIS-link (temadataportal i Midt- Norge) har en slik løsning og får inn en del tilbakemeldinger. Av disse henvendelsene er 90 % fra private konsulenter og typiske supportspørsmål angående bruk av kartløsninger mer enn bruk av dataene Økt bruk av temadata. Plan- og temadatautvalgene må gjennomføre fagdager for planleggere og GIS-koordinatorer i regionene/kommunene. Aktuelle tema for fagdagene er bruk av temadata. Temadatatilbyderne bør kunne lage halvferdig opplegg for fagdager dersom de ikke kan stille med egen person. Kartverket har noe opplegg klart i forhold til «Hva er DOK?», «Hvorfor skal kommunen bekrefte sitt DOK?» og «Hvordan skal kommunen bekrefte sitt DOK?» Temadataarbeidet i Norge digitalt skal samordnes ingen kommentarer Samordnet innføring av DOK i alle landets kommuner ingen kommentarer. Statusgjennomgang så ut til å være relativt godt fulgt opp fra Kartverket på de oppgavene som er satt opp på Kartverket. Samordningsgruppen har godkjent handlingsplanen, men det har ikke blitt fulgt opp noen punkter til nå. Konklusjoner: Det kom innspill om å legge til et statusfelt for rapportering internt. Dette kan kanskje også brukes for å rapportere til samordningsgruppen. Det var et felles ønske om å bruke handlingsplanen som et arbeidsredskap i temadataforum. Det er viktig av temadataforum markedsfører hva vi jobber med til samordningsgruppen. Sende referat og møte i samordningsgruppa for orientering om aktuelle saker. Gjennomgang av status Geonorge og DOK Geonorge skal være en felles nettside for hele det offentlige Norge og ikke bare for Kartverket. Akkurat nå er det nedlasting og tilgangsløsninger som er i fokus. Metadataskjema for registrering er utarbeidet. Det har vært ønske om å få til høsting av metadata fra etatene. Metadata foreligger hos mange på forskjellige måter, så dette er en utfordring. Det er jobbet med modellbasert produksjon løype i Geonorge som skal gjøre det lettere å lage produktspesifikasjoner.

6 Det jobbes også med en bestillingsfunksjon som kan gå rett inn i etatenes databasesystemer og hente ut data. Bestillingsfunksjonen skal inngå i nedlastingsklienten i Geonorge og kan kombinere ulike leveransemetoder, formater og steder. Batch kan settes opp. Datapakker det er ikke så mange pakker på plass enda, men en DOK-datapakke og en beredskapsdatapakke (2016) er skissert. I tillegg er det jobbet fram en Postgisbase hvor det er flere datasett i en pakke med ferdig symbolisering. DOK det viktigste kriteriet for data som skal inngå i DOK er at de skal være egnet til oppgaver etter plan- og bygningsloven, så kommer tekniske krav deretter. Det har kommet mange nye forslag til nye DOK-datasett innenfor befolkning, friluftsliv, kyst/fiskeri, forurensning, energi, samferdsel, samfunnssikkerhet, natur og arealbruk. Det er KMD (Kommunal- og moderniseringsdepartementet) som skal endelig vurdere og godkjenne dataene. Det er samlet mye bra dokumentasjon for de foreslåtte dataene, så det ser lovende ut for flere godkjente DOK-data for Kommentar: NIBIO uttrykte bekymring for tidsfrister for WFS-tjenester og dekningskart. Det ble foreslått at Temadataforum får i oppgave å se på ulike former for dekningskart. Kartverket produserer GML og Sosi via RestAPI og det fungerer bra. En ny nedlastingsløsning med kall mot databasen for å sjekke om det finnes data eller ikke i området vil tilbys via Geonorge. Diskusjon 1 DOK Kartverkets veilederrolle Det er lite kunnskap om temadata, mangfold og bruksområder. Hva vi ønsker å få til med DOK? Man kan se på veiledningen som en tretrinnsrakett: 1. Hva finnes av data? 2. Hva skal kommunen bruke (bekrefte sitt DOK) og er det egnet til denne bruken? 3. Hvordan få tilgang til dataene? Enkel tilgang for saksbehandleren må på plass. Det er begrensede ressurser i kommunene. Et forenklet opplegg for kommunene er et behov. Kommunene trenger nok mye veiledning hele veien i arbeidet med å bekrefte sitt DOK. Mange rapporterer om gode erfaringer med kommunesamlinger hvor NVE har fortalt om hvilke muligheter dataene har mot plan og kommunale oppgaver. Flere etater har hatt samlinger med ulike tema for kommuner hvor det har vært fokus på bruk av deres data. Dette er nyttig for kommunene. For mange kommuner føles det overvurdert hva slags kompetanse man har. Det er ofte svikt i intern kommunikasjon i kommunene. DOK er nok en stor, ukjent verden for mange saksbehandlere i kommunen. Det er en utfordring at mye data har vært veldig spredd. Det er stor forventning til den nye nasjonale geoportalen (Geonorge). Kommunene har behov for en kompetanseheving for å se nytten av det hele når det gjelder DOK. Dette bør inn som en del av fagsamling for kommunene. Det ble stilt spørsmål om hvor fokuset skal være når kommunene skal bekrefte sitt DOK, på nasjonale og/eller kommunale DOK-datasett? Svar: At kommunene skal bekrefte sitt DOK er ikke noe helt nytt, men nå er det presisert mer om hva og hvordan. Det som er nytt er at dette skal systematiseres og at det blir en bevisstgjøring rundt dataene. I 2016 vil vi fokusere på nasjonale DOK-datasett. Av de godkjente nasjonale DOK-datasettene må det begrunnes dersom man skal avvike fra å ta disse inn som kommunens DOK.

7 PTU må ta ansvar for å tilby informasjon fra dataeierne, om hvordan finne fram til data og hvordan ta i bruk dataene. Fagsamlinger! Det ble informert om at NGU har gjennomført brukerundersøkelser med utvalgte kommuner, men på grunn av for lite ressurser er det ikke vært noe oppfølging videre. NGU er interessert i å være med i et utvalg av fagsamlinger, men de har begrenset mulighet til å være med på alt. De trenger med andre ord hjelp til å veilede om at data finnes. Etatene når sjeldent og aldri brukerne. Det er behov for at fylkesmannen og andre informerer om bruk av data. Mange etater har gode produktark. Det er viktig å se ting i sammenheng. Data har ulik verdi for ulik type bruk. Alle kommuner må oppfordres til å ha intern kommunikasjon mellom planleggere og GIS-folk. Fylkesmannen har også et potensial til å kunne bidra mye i denne sammenhengen. De ser ofte hva som mangler i planer og på hvilke områder det er behov for mer informasjon. Fylkesmannen veileder allerede kommunene i dette arbeidet. Hva er kunnskapsgrunnlaget for planleggeren? Skal kommunen kvalitetssikre noe av de dataene som er foreslått som DOK? For noen datasett skal de det. For eksempel i datasettet «Verdsetting av friluftsområder», hvor det er kommunen som skal gjøre kartlegginga. Det er viktig at kommunene får informasjon om slikt arbeid direkte fra nasjonal etat. Etat signaliserer oppstartsinnspill i planprosess. Forslag: Kartverket beskriver hvordan opplegget tenkes gjennomført og sender forslaget til temadataforum. Temadataforum kommer med innspill til endringer og forslag til forbedringer på e- post. Sak 2 Samspill mellom nasjonale etater, temadataforum og temadatautvalgene i fylkene Tilbakemelding fra fagetatene om at det kan bli vel ambisiøst hvis det er ventet at fagetaten skal bidra i flere fylker. Det er begrensa med ressurser til slikt arbeid. Begrensa ressurser hos de fleste gjøre at det er viktig å jobbe for å få på plass så standardiserte leveranser som mulig. Både når det gjelder data, produktark og informasjon ut til brukerne som er de viktigste partene i mange sammenhenger. Etater er ulikt organisert og har ulik kapasitet på å følge opp og delta overalt. Temadataforum må bli et sted hvor man kan dele sin kompetanse for at det så kan sildre nedover derfra til brukerne av data. Er det behov for en kartlegging av hvilke etater som kan bidra og ikke for å kunne følge bedre opp denne informasjonsflyten? Temadataforum ønsker å bestille en kartlegging fra PTU som viser hvilke regionale og kommunale møteplasser som finnes, hva er arrangert av fagdager ol., hvem var deltakere og et sammendrag fra geodataplaner (samme mal, ulik oppbygging) for å lage en nasjonal liste over aktivitet som gjelder plan- og temadata. Oversikten ønskes innen neste møte i Temadataforum. Det kom også et ønske om å samle alle presentasjoner fra fagdager på et sted for gjenbruk og oppslagsverk, for eksempel på Temadataforums nettsider. Tilbakemeldinger om møteformen. Det er bra om deltakerne kan få korte notater på forhånd, slik at man kan sette seg litt inn i tematikk på forhånd. Det var mange gode diskusjoner i dagens møte. Tidligere har representasjonen vært mest «GIS-folk», det var bra at det i dagens møte også var representanter fra noen av fagområdene. I fremtiden kan det være at man skal være litt mer inviterende mot spesifikke fagområder sett i forhold til agendaen for møtene.

8 Konklusjoner fra møtet/konkret oppfølging av Handlingsplanen. Det ble konkludert med at sekretariatet for Temadataforum sender ut en spørreundersøkelse til alle fagetatene. Spørreundersøkelsen skal avdekke hvilke feilmeldingstjenester fagetatene har og hvilken navnekonvensjon fagetatene eventuelt bruker. Neste møte MARS 2016 Det var ønske om å møte en kommune for å se på saksbehandling etter plan- og bygningsloven, byggesaksbehandling og planprosess. Gjerne i Oslo-området, men en av pilotkommunene i prosjektet elektronisk byggesaksbehandling kan kanskje være aktuell (Trondheim kommune).