CLIMIT-dagene Fakta-ark for prosjekter støttet av CLIMIT
|
|
- Elsa Jansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 CLIMITdagene 2010 Faktaark for prosjekter støttet av CLIMIT 1
2 Innledning CLIMIT er et program som skal bidra til kommersialisering av teknologi for CO 2 håndtering. Programmet administrerer støtteordninger som spenner fra grunnforskning til pilot og demonstrasjon. CLIMIT ble opprettet av Olje og energidepartementet i 2005 for å støtte utvikling av gasskraft med CO 2 håndtering. Mandatet ble utvidet i 2008 til å dekke fossile brensler og i 2010 har også industriutslipp blitt inkludert. Målsettingen til Climit er å akselerere kommersialisering av CO 2 håndtering gjennom økonomisk stimulering av forskning, utvikling og demonstrasjon Prioriteringer for satsingen er nedfelt i programplan for CLIMIT : Støtte langsiktig og bredt anlagt forskning og utvikling innen områdene CO 2 fangst, kraftgenerering med CO 2 fangst samt transport og lagring av CO 2 slik at CO 2 håndtering kan gjennomføres sikkert og med lave kostnader. Stimulere utvikling av nye og banebrytende teknologier for CO 2 fangst. Bidra til pilotering og demonstrasjon av lovende CO 2 håndteringsteknologier. CLIMIT er et nasjonalt program som gjennomføres i samarbeid mellom Gassnova SF og Forskningsrådet. Sekretariatet som ledes av Gassnova, administrerer støtteordninger som spenner fra å yte støtte til grunnforskning helt frem til pilot og demonstrasjon etter følgende modell: CLIMITFoU: støtte til kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB), brukerstyrte prosjekter (BIP) og forskerprosjekter basert på utlysninger. CLIMITDemo: åpen utlysning for støtte til industrielle innovasjonsprosjekter, piloter og demonstrasjonsprosjekter. CLIMIT har de siste årene vokst i størrelse og bredde, og det er nå rundt 60 prosjekter i porteføljen. Budsjettet for 2010 er 99 millioner NOK for CLIMITFoU og 82 millioner NOK for CLIMITDemo. Med et slikt betydelig budsjett og den bredde av prosjekter og aktører som er representert i CLIMITs portefølje, vil CLIMIT være et svært sentralt virkemiddel for å videreutvikle og kommersialisere teknologi for CO 2 håndtering. For at hvert CLIMITprosjekt skal kunne optimalisere sin verdiskapning er det essensielt at hvert prosjekt og alle aktører innen CO 2 håndtering kjenner til de resultater og erfaringer som oppnås innen CLIMITs prosjektportefølje. Denne kunnskapsdelingen er en sentral oppgave for CLIMITs sekretariat, og som et ledd i dette arbeidet er korte faktaark for alle pågående prosjekter i CLIMITS portefølje gitt i dette dokumentet. 2
3 Innholdsfortegnelse CLIMIT FoU Forskerprosjekter... 6 CO 2 fangst Carbon dioxide capture by metalorganic frameworks Better and more intelligently formulated CO 2 absorbents Carbon Capture in Molten Salts Insitu hydrocarbon reforming to hydrogen CO 2 transport Safety and environmental consequences of unintended releases from offshore CO 2 pipelines CO 2 lagring Shale reactivity and consequences for long term stability of CO 2 storage Development and Analysis of Vertically Averaged Models in Porous Media (VAMP) Efficient CO 2 Absorption in WaterSaturated Porous Media through Hydraulic Fracturing Geological input to Carbon storage: from outcrop to simulator Sorption and Migration of CO 2 in Porous Media Permanent CO 2 storage by in situ injection in ultramafic rocks CLIMIT FoU KMBprosjekter CO 2 håndtering BIGCO CO 2 fangst Novel CO 2 capture scheme for power generation BIG CLC CO 2 capture: Enabling Research and Technology (CCERT) LargeScale Demonstration of pressurized Chemical Looping Technology (CLC) in Natural Gas Power Generation with CO 2 Capture SOLVIT SP4 Educational Programme Amine Emissions during Carbon Capture, Phase II: Experimental study investigating risks of selected amines. (ExSIRA)
4 CO 2 capture from industrial point sources and further development of amine reclaimer waste handling by incineration and biological treatment Environmental Decision Support for Innovative EcoDesign for CCS CO 2 transport CO 2 Dynamics Fundamental aspects of transport and injection of CO 2 with impurities Experimental Investigation of Selected Thermophysical properties of CO 2 mixtures relevant for CCS (CO 2 MixProp) CO 2 lagring Subsurface Storage of CO 2 Risk Assessment, Monitoring and Remediation (RaMoRe) Geological Storage of CO 2 : Mathematical Modelling and Risk Assessment (MatMoRA) Safety Monitoring of CO 2 Storages Using Microseismicity and 4D Seismic Modelling Subsurface storage of CO 2 Injection well management during the operational phase A Numerical CO 2 Laboratory Impact of Realistic Geologic Models on Simulation of CO 2 Storage (IGeMS) Insitu imaging of CO 2 flow, storage and entrapment in subsurface aquifers and hydrocarbon reservoirs PoreScale Mechanism for CO 2 Storage in a FractureMatrix System: Physical and Geometrical Effects CLIMIT FoU BIPprosjekter CO 2 fangst Validation of CO 2 Recycle and solvent Channel Integrated Treatment Fundamental Zero Emission Gas Power long term system and material test CO 2 transport CO 2 Interface transport interface storage (CO 2 IT IS) OLGA CO 2 Verification and Improvement Project (CO 2 VIP) CO 2 lagring D Electromagnetic monitoring of CO 2 in geological formations and in EOR settings
5 CLIMIT Demoprosjekter CO 2 fangst BIGH2 Enabling PreCombustion CCS Plants (SP 1) BIGH2 Enabling PreCombustion CCS Plants (SP 2, fase 1) Compact desorber Solvents for the next generation of post combustion CO 2 capture systems (SOLVit) Fixed site carrier membranes Atmospheric Degradation of Amines (ADA) Atmospheric Degradation of Amines (ADA 2010) C Development phase 1I Flue gas degradation of amines Reduction of emissions from aminebased CO 2 capture plants Oppvarming av aminstripper med damp fra oxyfuel dampgenerator Amine reclaiming CO 2 transport Towards a transport infrastructure for largescale CCS in Europe ( CO2Europipe ) Efficient CO 2 transport project CO 2 lagring Muligheter for lagring av CO 2 i Skagerrak og østlige Nordsjø, og på land i Danmark Evaluation of the longterm sealing capabilities in the Norwegian sector of the Southern North Sea for CO 2 storage purposes CO2SEAL Longyearbyen CO 2 lab fase 2a CO 2 field laboratory for Monitoring and Safety assessment Gasslekkasje deteksjon og monitoreringsssystem CO 2 Storage Potential of the Dunlin Group. Impact of CO 2 Injection on Injectivity and Sealing Properties A Feasibility Study Pore scale numerical analysis for geological sequestration of CO EM basert system for overflate overvåkning av CO 2 injeksjon i undergrunnen
6 CLIMIT FoU Forskerprosjekter 6
7 Prosjekt nummer og tittel: Carbon dioxide capture by metalorganic frameworks Fangst, forskning, Forskerprosjekt I prosjektet skal det fremstilles, karakteriseres og evalueres en type metallorganiske forbindelser kalt MetalOrganic Frameworks (MOF). Målet er å fremstille slike forbindelser som har gode egenskaper til fangst av CO 2 fra kraftverk. Forbindelser skal evalueres og testes i lang tids test under realistiske betingelser. Februar 2009 Prosjektleder: Pascal Dietzel, SINTEF Materialer og Kjemi Trygve U. Riis, Forskningsrådet, tur@forskningsradet.no Universitetet i Oslo Prosjekt budsjett: 3,987 MNOK 100 % fra Forskningsrådet
8 Prosjekt nummer og tittel: Better and more intelligently formulated CO 2 absorbents Fangst, forskning, Forskerprosjekt Hovedmålet med prosjektet er å øke forståelsen for fenomener og reaksjonsmekanismer for CO 2 absorpsjons prosesser. Det planlegges å undersøke nye karbonatbaserte absorbenter ved å fremstille absorbenter med forskjellige kation ligander. Mekanismer for industrielt relevante promotorer for CO 2 masse overføring skal undersøkes. Det skal også utvikles nye likevektsmodeller for CO 2 absorpsjon. Desember 2009 Prosjektleder: KlausJ. Jens, Høyskolen i Telemark Trygve U. Riis, Forskningsrådet, tur@forskningsradet.no TelTek Prosjekt budsjett: 13,54 MNOK 100 % fra Forskningsrådet
9 Prosjekt nummer og tittel: Carbon Capture in Molten Salts Fangst, forskning, Forskerprosjekt I dette prosjektet skal det studeres de grunnleggende forhold omkring en ny prosess for selektivt å fange CO 2 fra en gass strøm, med kontrollert desorpsjon. Prosessen er basert på prinsippet om at CO 2 reagerer med et metalloksid som CaO til CaCO 3, mens dette karbonatet dekomponerer og frigjør CO 2 ved en høyere temperatur. Det spesielle med prosjektet er at dette skal foregå i en saltsmelte av CaCl 2 eller annet materiale. Desember 2009 Prosjektleder: Espen Olsen, Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) Trygve U. Riis, Forskningsrådet, tur@forskningsradet.no Ingen Prosjekt budsjett: 4,390 MNOK 90 % fra Forskningsrådet, resten egenfinansiering
10 Prosjekt nummer og tittel: Insitu hydrocarbon reforming to hydrogen Fangst, forskning, Forskerprosjekt, forprosjekt Ideen bak prosjektet er å kunne reformere hydrokarboner i reservoarer til hydrogen og CO 2 direkte, utvinne hydrogen og lagre CO 2. Reservoaret må fungere som et hydrogen lager inntil hydrogen produseres. Prosjektet er i første omgang et forprosjekt for å undersøke mulighetene nærmere og gjøre tekniske verifikasjoner. Desember 2009 Prosjektleder: Leonid Surguchev, IRIS Trygve U. Riis, Forskningsrådet, tur@forskningsradet.no Ingen i forprosjektet Prosjekt budsjett: 2,5 MNOK 100 % fra Forskningsrådet
11 Prosjekt nummer og tittel: Safety and environmental consequences of unintended releases from offshore CO 2 pipelines Transport, forskning, Forskerprosjekt Prosjektet skal undersøke hva som vil skje hvis det oppstår lekkasje i et CO 2 rør offshore. Transport av CO 2 i rør onshore er kjent, men lite er undersøkt om effekter ved offshore transport. Det skal undersøkes hva som vil skje med superkritisk CO 2 ved en stor lekkasje og dermed brått fall i trykk med mulig inntrengning av vann. Konsekvenser for det marine miljø (lokal forsuring etc) skal undersøkes og det skal utvikles en metode for lekkasje deteksjon. Desember 2009 Prosjektleder: Guttorm Alendal, Universitet i Bergen Trygve U. Riis, Forskningsrådet, tur@forskningsradet.no Universitetet i Bergen Høyskolen i Stord/Haugesund Høyskolen i Bergen Polytec Uni Research Plymouth Marine Laboratory HeriotWatt University Gassco Prosjekt budsjett: 16,2 MNOK 12,2 MNOK fra Forskningsrådet, 1,6 MNOK fra Gassco, resten egeninnsats
12 Prosjekt nummer og tittel: Shale reactivity and consequences for long term stability of CO 2 storage Lagring, forskning, Forskerprosjekt Prosjektet ble startet med hovedhensikt å etablere et varig samarbeid mellom UiB og Los Alamos National Lab (senere overført til University of Wyoming) innenfor lagring av CO 2 i akviferer. Det undersøkes lang tids effekt av CO 2 på skifer lag der CO 2 er lagret, og reaksjonskinetikken mellom mineraler og vandige løsninger mettet med CO 2, og andre effekter av CO 2 i slike lagre. Desember 2005 Prosjektleder: Bjørn Kvamme, Universitetet i Bergen Trygve U. Riis, Forskningsrådet, tur@forskningsradet.no Los Alamos National Lab University of Wyoming Prosjekt budsjett: 5,473 MNOK 3,8 MNOK fra Forskningsrådet, resten egne midler og internasjonale midler
13 Prosjekt nummer og tittel: Development and Analysis of Vertically Averaged Models in Porous Media (VAMP) Lagring, forskning, Forskerprosjekt Formålet med VAMPprosjektet er å utvikle vertikalt midlede modeller for CO 2 lagring som tar hensyn til geologiske heterogeniteter, kapillæreffekter og oppløsning. Prosjektet vil fokusere på: Benchmarking for å gi troverdige modeller Utvikle modeller som kan brukes til å analysere lagringsprosjekter i Utsira, Johansen, Svelvik og Svalbard Desember 2009 Prosjektleder: Helge Dahle, Universitetet i Bergen Aage Stangeland, Forskningsrådet, ast@forskningsradet.no Ingen. Dette er et forskningsprosjekt uten eksterne partnere. Prosjekt budsjett: 3,85 MNOK 3,85 MNOK fra Forskningsrådet
14 Prosjekt nummer og tittel: Efficient CO 2 Absorption in WaterSaturated Porous Media through Hydraulic Fracturing Lagring, forskning, Forskerprosjekt Hensikten med prosjektet er å frembringe kunnskap om hydraulisk fraksjonering som et verktøy for å øke CO 2 absorpsjonen i porøse bergarter mettet med vann. Partikkelmodellering på porenivå vil bli kombinert med stokastisk modellering for å frembringe akustiske data som kan brukes til å monitorere hydraulisk fraksjonering. Resultatet fra slike simuleringer vil bli kalibrert mot laboratorieforsøk med Acoustic Emission (AE) for å bestemme parametere som påvirker fraksjonering. Desember 2009 Prosjektleder: Alex Hansen, NTNU Aage Stangeland, Forskningsrådet, ast@forskningsradet.no SINTEF Petroleumsforskning Prosjekt budsjett: 11,165 MNOK 10,748 MNOK fra Forskningsrådet, resten er egenfinansiering
15 Prosjekt nummer og tittel: Geological input to Carbon storage: from outcrop to simulator Lagring, forskning, Forskerprosjekt Prosjektet vil gi en bedre forståelse av geologiske parametere som påvirker lagringskapasitet og CO 2 strømning ved geologisk lagring av CO 2. Dette vil oppnås gjennom: Analyse av hvordan sedimentær arkeologi påvirker CO 2 strømning. Utvikling av bedre modeller og forståelse for CO 2 strømning i forkastninger. Sensitivitetsanalyse for å bestemme i hvor stor grad geologiske parametere påvirker lagringskapasitet og reservoarmodellering. Desember 2009 Prosjektleder: Alvar Bråten, UNIS (offisiell prosjektleder, men på sabbatical i 2010) Snorre Olaussen, UNIS (fungerende prosjektleder i 2010) Aage Stangeland, Forskningsrådet, ast@forskningsradet.no SINTEF Petroleumsforskning NTNU Universitetet i Bergen Centre for Integrated Petroleum Research (CIPR) Statoil ConocoPhillips Store Norske Spitsbergen Gruvekompani Leonard Nilsen og Sønner Prosjekt budsjett: 8,7 MNOK 8,7 MNOK fra Forskningsrådet Prosjektet er sterkt knyttet til Longyearbyen CO 2 lab (Climit prosjekt ), som har egen hjemmeside: 15
16 Prosjekt nummer og tittel: Sorption and Migration of CO 2 in Porous Media Lagring, forskning, Forskerprosjekt Formålet er å studere parametere som påvirker adsorpsjon og absorpsjonsrater av CO 2 ved reservoarbetingelser. Eksperimentelle målemetoder omfatter nøytron og synkroton Xray scattering, synchrotron Xray imaging og elektronmikroskop Desember 2009 Prosjektleder: Jon Otto Fossum, NTNU Aage Stangeland, Forskningsrådet, ast@forskningsradet.no IFE Universitetet i Oslo Universite de Rennes 1 France Strasbourg Institute of Globe Physics Lawrence Berkeley National Lab Prosjekt budsjett: 19,236 MNOK 18,336 MNOK fra Forskningsrådet, resten er egenfinansiering og bidrag fra samarbeidspartnere
17 Prosjekt nummer og tittel: Permanent CO 2 storage by in situ injection in ultramafic rocks Lagring, forskning, Forskerprosjekt Formålet med prosjektet er å utvikle kvantitative modeller for transport, reaksjon og deformasjonsprosesser ved injeksjon av CO 2 i bergarter rike på silikat. Dette vil igjen gi kunnskap om CO 2 lagring gjennom mineralisering av CO 2. Simuleringsverktøy vil bli utviklet, og modeller vil bli sammenlignet med eksperimentelle data. Dette vil danne grunnlaget for integrerte modeller for CO 2 injeksjon. Desember 2009 Prosjektleder: Anders MalteSørensen, Universitetet i Oslo Aage Stangeland, Forskningsrådet, ast@forskningsradet.no Ingen eksterne partnere Prosjekt budsjett: 6,954 MNOK 5,7 MNOK fra Forskningsrådet, resten er egenfinansiering og bidrag fra industri
18 CLIMIT FoU KMBprosjekter (Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning) 18
19 Prosjekt nummer og tittel: BIGCO2 CO 2 fangst, CO 2 lagring og CO 2 verdikjede, forskning, KMBprosjekt BIGCO2 startet opp i 2007 som en viderføring av et tidligere KMB. Prosjektet omfatter følgende aspekter ved CCS: CO 2 fangst, CO 2 lagring og CO 2 verdikjede. Det er oppnådd viktige resultater fra prosjektet blant annet innenfor keramiske membraner, solventer, forbrenning og CO 2 lagring. Et konkret eksempel er Akers satsing innen post combustion CO 2 fangst, der de samarbeider med SINTEF og NTNU i SOLVit prosjektet. BIGCO2 har også gitt grunnlag for nye aktiviteter i Norge og i EUsamarbeid (f.eks. ECCO og DECARBit). BIGCO2 var grunnlaget for etableringen av FME BIGCCS. Januar 2007 Prosjektleder: Mona Mølnvik, SINTEF Energiforskning Trygve U. Riis, Forskningsrådet, tur@forskningsradet.no NTNU Conoco/Phillips DLR Aker Solutions Alstom General Electric Shell Statkraft Statoil (Norsk Hydro og Statoil fra starten) Total Prosjekt budsjett: 104,3 MNOK 80 % fra Forskningsrådet, resten fra industriaktørene 19
20 Prosjekthjemmeside: 20
21 Prosjekt nummer og tittel: Novel CO 2 capture scheme for power generation BIG CLC Fangst, forskning, KMBprosjekt Prosjektets hovedmål er å utvikle Chemical Looping som en foretrukket teknologi for kraftproduksjon med fangst av CO 2. I Chemical looping forbrennes naturgass (eller kull) med et metalloksyd, som derved reduseres til metall og oksideres tilbake til metalloksid i en annen reaktor. Det er bygd opp en kaldreaktor for å studere flowbetingelser i en slik prosess, basert på to sirkulerende fluid bed reaktorer. Det undersøkes også en alternativ reaktor, basert på et roterende system. Det arbeides også med chemical looping i prosjekt April 2006 Prosjektleder: Nils Røkke, SINTEF Energiforskning Trygve U. Riis, Forskningsrådet, tur@forskningsradet.no Statoil Alstom GE SNSK (Store Norske Spitsbeergen Kullkompani) Statkraft Aker Solutions Prosjekt budsjett: 15,5 MNOK 12,2 MNOK fra Forskningsrådet, resten fra industripartnerne
22 Prosjekt nummer og tittel: CO 2 capture: Enabling Research and Technology (CCERT) Fangst, forskning, KMBprosjekt CCERT prosjektet er et grunnleggende prosjekt innen fangst av CO 2, der et hovedmål er å utdanne Ph.D. og post.doc kandidater innen feltet. Faglig dekkes post combustion fangst med absorpsjon, både i aminer og karbonatsystemer, membran utvikling både for post og precombustion, integrering av fangst og kraftproduksjon etc. Det er knyttet 6 Ph.D. og en Post Doc til prosjektet, og den første er allerede uteksaminert. Mars 2007 Prosjektleder: Hallvard Svendsen, NTNU Trygve U. Riis, Forskningsrådet, tur@forskningsradet.no DNV Metso Automation AS Shell Technology Statoil Prosjekt budsjett: 19,400 MNOK 15,4 MNOK fra Forskningsrådet, resten fra industrideltagerne
23 Prosjekt nummer og tittel: LargeScale Demonstration of pressurized Chemical Looping Technology (CLC) in Natural Gas Power Generation with CO 2 Capture Fangst, forskning, KMBprosjekt Prosjektet viderefører arbeidet i I dette prosjektet skal det designes og bygges en trykksatt reaktor basert på erfaringer i Det skal også utvikles modell verktøy for prosessen i en slik reaktor, og få fram mer egnete materialer for en CLC prosess. Reaktor og systemdesign for den nye CLCriggen er ferdig og det er utarbeidet 3D CAD modell, process flow diagram med beregnede strømmer etc. Desember 2008 Prosjektleder: Marie Bysveen, SINTEF Energiforskning Trygve U. Riis, Forskningsrådet, tur@forskningsradet.no Industrigruppa i BIGCO2 (178004) Prosjekt budsjett: 27,600 MNOK 21,7 MNOK fra Forskningsrådet, resten fra industripartnerne
24 Prosjekt nummer og tittel: SOLVIT SP4 Educational Programme Fangst, forskning, KMBprosjekt Hovedmålet for prosjektet er å bygge kunnskap og teoretisk basis for en forbedret prosess og teknologi for CO 2 fangst, og å utdanne topp kvalifiserte personer for norsk industri og forskning. Prosjektet konsentrerer seg om egenskaper til absorbenter i løsning (solvents). Likevektskonstanter og ikkeideelle tilstander skal undersøkes for å bestemme solventenes energi behov ved regenerering. Gjennom molekylmodellering og screening er det et mål å finne fram til systemer hvor energibehovet er 50 % lavere enn i dagens systemer. Det planlegges å utdanne minst 8 M.Sc. og 4 Ph.D. Desember 2008 Prosjektleder: Hallvard Svendsen, NTNU Trygve U. Riis, Forskningsrådet, tur@forskningsradet.no Aker Clean Carbon Prosjekt budsjett: 37,327 MNOK 26,4 MNOK fra Forskningsrådet, 7,5 MNOK fra industri, resten egeninnsats
25 Prosjekt nummer og tittel: Amine Emissions during Carbon Capture, Phase II: Experimental study investigating risks of selected amines. (ExSIRA) Fangst, miljøeffekter, forskning, hovedprosjekt, KMBprosjekt. Prosjektet følger opp et tidligere prosjekt der man fant at det er lite informasjon tilgjengelig om effekter av aminer som kan slippe ut til luft fra et fangstanlegg. ExSIRA prosjektet vil undersøke: effekten på ecosystemer korrosive effekter for aminer fra CO 2 fangstanlegg og mulige degraderingsprodukter. utvikle matematiske modeller for fysikalske og kjemiske prosesser i atmosfæren, Det skal gjennomføres laboratorie og felt eksperimenter med hensyn på ecotoksikologi for ferskvann og vegetasjon. Desember 2009 Prosjektleder: Svein Knudsen, Norsk Institutt for luftforskning (NILU) Trygve U. Riis, Forskningsrådet, tur@forskningsradet.no Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Norsk institutt for naturforskning (NINA) Universitetet i Oslo Shell Technology Vattenfall Statoil Prosjekt budsjett: 11,56 MNOK 80 % finansiering fra Forskningsrådet, øvrig fra industribedriftene 25
26 Prosjektperiode
27 Prosjekt nummer og tittel: CO 2 capture from industrial point sources and further development of amine reclaimer waste handling by incineration and biological treatment Fangst, forskning, KMBprosjekt Prosjektet skal undersøke hvordan post combustion CO 2 capture kan integreres i kraftintensiv industri, som sement, aluminium og petrokjemi. Videre skal man utvikle metoder for å håndtere amine reclaimer waste (ARW), inkludert metoder for biologisk behandling av ARW. NOx reduksjons potensialet ved bruk av aminer skal også undersøkes. Desember 2009 Prosjektleder: Hans Aksel Haugen, TelTek Trygve U. Riis, Forskningsrådet, tur@forskningsradet.no INEOS Norsl Hydro NORCEM NOAH Aker Clean Carbon Elkem EON Prosjekt budsjett: 14,300 MNOK 11,4 MNOK. fra Forskningsrådet, resten fra industripartnerne
28 Prosjekt nummer og tittel: Environmental Decision Support for Innovative EcoDesign for CCS Fangst/miljø/LCA, forskning, KMBprosjekt Hovedmålet for prosjektet er å bidra til bedre forståelse for de miljømessige konsekvenser (fordeler og ulemper) knyttet til CCS i et totalt verdikjede (livsløps LCA) perspektiv. Human og økotoksikologiske effekter av CCS skal inkorporeres i eksisterende LCAmodeller. Det skal utvikles en modell for vekting av forskjellige faktorer rettet mot arktiske og nordiske forhold. Videre skal det gjøres sammenligning (benchmarking) av gasskraft med CCS sammenlignet med annen kraftproduksjon, som vindkraft, kullkraft etc. Desember 2009 Prosjektleder: Andreas Brekke, Østfoldforskning Trygve U. Riis, Forskningsrådet, tur@forskningsradet.no Norsk Institutt for Luftforskning (NILU) Aalborg Universitet TelTek Statoil Statkraft Høyskolen i Telemark Prosjekt budsjett: 6,797 MNOK 80 % fra Forskningsrådet, 20 % fra Statoil og Statkraft
29 Prosjekt nummer og tittel: CO 2 Dynamics Fundamental aspects of transport and injection of CO 2 with impurities Transport forskning, KMBprosjekt Hovedmålet med prosjektet er å utvikle metoder og kunnskap for effektiv og sikker design og operering av CO 2 rørledninger og injeksjonssystemer. Det er behov for modeller for flerfasestrømning, som kan regne på selve transporten, men også på trykkbølger som kan oppstå ved lekkasjer eller rask nedstengning. Det skal også utvikles modeller for blandinger av CO 2 og andre gasser i små mengder, basert på eksperimentelle data. Det legges opp til å utdanne 3 PhD gjennom prosjektet. Desember 2008 Prosjektleder: Mona Mølnvik, SINTEF Energiforskning Trygve U. Riis, Forskningsrådet, tur@forskningsradet.no Gassco NTNU Statoil Vattenfall Prosjekt budsjett: 26,5 MNOK 19 MNOK fra Forskningsrådet, resten fra industrideltagerne
30 Prosjekt nummer og tittel: Experimental Investigation of Selected Thermophysical properties of CO 2 mixtures relevant for CCS (CO 2 MixProp) Transport, forskning, KMBprosjekt Målet med dette prosjektet er å innhente nøyaktige eksperimentelle data om termodynamiske egenskaper for blandinger av CO 2 og mindre mengder andre gasser, som O 2, H 2 O, N 2, Ar, CO, SO 2 og CH 4. Dette skal gjøres ved betingelser relevant for behandling og transport av CO 2, dvs. med CO 2 konsentrasjon mellom 75 og 100 %, temperatur mellom 50 og 200 C og trykk mellom 1 og 250 bar. Det skal bygges et eksperimentelt oppsett for undersøkelse av faselikevekter, og i samarbeid med et tysk universitet skal tetthet og lydhastighet måles. Desember 2009 Prosjektleder: Mona Mølnvik, SINTEF Energiforskning Trygve U. Riis, Forskningsrådet, tur@forskningsradet.no NTNU RuhrUniversity Bochum BIG CCS Industrikonsortium Prosjekt budsjett: 46 MNOK 26 MNOK fra Forskningsrådet, resten egenfinansiering og industri
31 Prosjekt nummer og tittel: Subsurface Storage of CO 2 Risk Assessment, Monitoring and Remediation (RaMoRe) Lagring, forskning, KMBprosjekt Ramoreprosjektet er et forskningsprosjekt med fokus på lekkasjer ved lagring av CO 2. Prosjektet har som mål å etablere teknologi for risikovurdering og overvåkning. Videre vil det fokuseres på fjerning av lagret CO 2 ved lekkasjer i overliggende bergart inkludert hydratforseiling samt ved lekkasjer i brønner. Desember 2006 Prosjektleder: Per Aagaard, Universitetet i Oslo Aage Stangeland, Forskningsrådet, ast@forskningsradet.no Universitetet i Bergen IFE NGI Prosjekt budsjett: 30,531 MNOK 21,691 MNOK fra Forskningsrådet, resten er egenfinansiering og bidrag fra industri Prosjekthjemmeside: 31
32 Prosjekt nummer og tittel: Geological Storage of CO 2 : Mathematical Modelling and Risk Assessment (MatMoRA) Lagring, forskning, KMBprosjekt Målsetningen med MatMoRaprosjektet er å utvikle analytiske og numeriske verktøy for geologisk lagring av CO 2. Aktiviteter for å nå denne målsetningen omfatter: Forbedre de teoretiske kunnskapene om CO 2 strømning i bergarter Utvikle simuleringsverktøy basert på modellering av CO 2 transport i heterogene bergarter Verifisering av matematiske og numeriske modeller. Utvikle metoder for risikovurderinger ved lagring av CO 2 Desember 2006 Prosjektleder: Helge Dahle, Universitetet i Bergen Aage Stangeland, Forskningsrådet, ast@forskningsradet.no SINTEF IKT Princeton University University of Stuttgart Statoil Shell Norge AS Prosjekt budsjett: 20,45 MNOK 16,059 MNOK fra Forskningsrådet, resten er egenfinansiering og bidrag fra industri Prosjekthjemmeside: 32
33 Prosjekt nummer og tittel: Safety Monitoring of CO 2 Storages Using Microseismicity and 4D Seismic Modelling Lagring, forskning, KMBprosjekt Hensikten med prosjektet er å utvikle en ny metode for overvåking av CO 2 lagre basert på mikroseismiske målinger og 4D seismisk modellering. Mikrosesmiske data har blitt innhentet under injeksjonstestingen ved UNIS s CO 2 Felt Lab på Svalbard. I tillegg har en strukturell modell for CO 2 injeksjon blitt integrert i Norsars programvare for å simulere seismisk respons av CO 2 injeksjon. Desember 2008 Prosjektleder: Oye Volker, Norsar Aage Stangeland, Forskningsrådet, ast@forskningsradet.no OCTIO READ Lundin ConocoPhillips Statoil Prosjekt budsjett: 10,8 MNOK 8,4 MNOK fra Forskningsrådet, resten er egenfinansiering og bidrag fra industri
34 Prosjekt nummer og tittel: Subsurface storage of CO 2 Injection well management during the operational phase Lagring, forskning, KMBprosjekt Prosjektet er rettet mot CO 2 injeksjon, og hovedfokus er på injektivitet og interaksjoner mellom fluid og bergarter i både brønn og reservoar. Data fra geokjemiske og geomekaniske eksperiment vil danne basis for utvikling av simuleringsverktøy og etablering av retningslinjer for CO 2 injeksjon. Desember 2008 Prosjektleder: Magnus Wangen, Institutt for Energiteknikk (IFE) Aage Stangeland, Forskningsrådet, ast@forskningsradet.no Prosjektet er integrert i FME SUCCESS og har dermed samme samarbeidspartnere som SUCCESS: Christian Michelsen Research AS, Institutt for Energiteknikk, Norges Geotekniske Institutt, Norsk institutt for vannforskning, Uni Research AS, Universitetssenteret på Svalbard, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, CGGVeritas Services SA, ConocoPhillips Skandinavia AS, DONG E&P A/S, RWE Dea Norge AS, Statoil Petroleum AS. Prosjekt budsjett: 21,367 MNOK 17,177 MNOK fra Forskningsrådet, resten er bidrag fra industri
35 Prosjekt nummer og tittel: A Numerical CO 2 Laboratory Lagring, forskning, KMBprosjekt Hovedmålsetningen med prosjektet er å utvikle en åpen kildekode for modellering av CO 2 lagring, og følgende delmål har blitt definert: Etablere et rammeverk for utvikling og implementering av nye modeller slik at forskere enkelt skal kunne teste stateoftheart algoritmer Bygge opp et simuleringsverktøy som gir troverdighet ved modellering og simulering av reelle CO 2 lagringsprosjekter Samle forskningsmiljøet på feltet gjennom benchmarking og utvikling av felles standarder og metoder. Desember 2009 Prosjektleder: KnutAndreas Lie, SINTEF IKT Aage Stangeland, Forskningsrådet, ast@forskningsradet.no IRIS Unifob Petroleum / CIPR Universitetet i Bergen Statoil Prosjekt budsjett: 7,450 MNOK 5,450 MNOK fra Forskningsrådet, resten er egenfinansiering og bidrag fra industri
CLIMIT prosjekter innen aminer og miljø
CLIMIT prosjekter innen aminer og miljø Erik Gjernes Gassnova SF Kursdagene 2011: CO2-håndtering - en framtidig næring? CLIMIT akselerere kommersialisering av CO 2 -håndtering gjennom økonomisk stimulering
DetaljerCLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU
Bellona CCS Forum, Oslo 15. november 2011 CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU Aage Stangeland, Norges Forskningsråd E- post: ast@rcn.no 1 CLIMIT akselerere kommersialisering av CO 2 - håndtering
DetaljerStatus aminer og miljø CLIMIT-prosjekter
Status aminer og miljø CLIMIT-prosjekter Erik Gjernes, Gassnova SF CLIMIT- dagene 2011, 5 6 oktober, Soria Moria, Oslo Innhold Bakgrunn CLIMIT portefølje Worst case beregninger CLIMIT, TCM og CCM Konklusjon
DetaljerCO2-prosjekt Longyearbyen Relevans for CLIMIT-programmet. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør
CO2-prosjekt Longyearbyen Relevans for CLIMIT-programmet Fridtjof Unander Divisjonsdirektør Longyearbyen CO 2 Lab Resultater i tråd med CLIMITs målsetninger Feltpilot i parallell med forskningsprosjekter
DetaljerProgram. CLIMIT-dagene Soria Moria, Oktober 2010
Program CLIMIT-dagene 2010 Soria Moria, 12.-13. Oktober 2010 1 CLIMIT-dagene 2010 Soria Moria, Oslo, 12.-13. Oktober 2010 CLIMIT-dagene er en konferanse eksklusiv for aktører innen CLIMITs prosjektportefølje.
DetaljerPå god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering
På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering Gassnova SF er statens foretak for CO 2 -håndtering. Gassnova stimulerer til forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi ved å yte finansiell
DetaljerGeologisk lagring av CO 2 : Matematisk modellering og analyse av risiko
Geologisk lagring av CO 2 : Matematisk modellering og analyse av risiko Prosjekt 178013 (og 199926, 199978, 200026) Knut Andreas Lie SINTEF IKT, Anvendt matematikk, Oslo CLIMIT-dagene 2011, Soria Moria,
DetaljerOversikt over CLIMIT prosjekter
Oversikt over CLIMIT prosjekter Klaus Schöffel Soria Moria, 11.oktober 2010 1 Organisering Mandat Finansiering CLIMIT Programstyre Kjell Bendiksen + 9 styremedlemmer Strategi Vedtak i tilskuddsaker Sekretariat
DetaljerOffshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen
Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler
DetaljerNavn på programmet: Program for miljøvennlig gasskraftteknologi (CLIMIT)
Årsrapport 2006 Innledning Navn på programmet: Program for miljøvennlig gasskraftteknologi (CLIMIT) Programmets hovedmål: CLIMIT-programmet startet i 2005, og gjennomføres i samarbeid mellom Gassnova og
DetaljerÅrsrapport 2007 CLIMIT ( )
Årsrapport 2007 CLIMIT (2006-2009) Året 2007 I Norge planlegges fullskala anlegg for fangst og lagring av CO 2 på Kårstø og Mongstad. Begge steder vil CO 2 bli fanget i såkalte post combustion-anlegg der
Detaljer14. Desember 2005. Direktør Bjørn-Erik Haugan
14. Desember 2005 Direktør Bjørn-Erik Haugan Gassnova: senter for gasskraft med CO2 håndtering Underlagt Olje/ og Energidepartmentet Stiftet 1.1-2005 Gassteknologifond: 2 mrd, Stortinget 2004 CLIMIT: Samarbeid
DetaljerFME SUCCESS. SUbsurface CO 2 storage Critical Elements and Superior Strategy. Hvor står vi og hvor skal vi? Per Aagaard Universitetet i Oslo
FME SUCCESS SUbsurface CO 2 storage Critical Elements and Superior Strategy Hvor står vi og hvor skal vi? Climitdagene 2010 Per Aagaard Universitetet i Oslo Slide 1 / 12-Oct-10 SUCCESS Fossil fuel Electricity
DetaljerTrenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?
IFE Akademiet 25. mars 2014 Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Hvorfor CO 2 -håndtering (CCS)? CO 2 -utslippene må reduseres drastisk
DetaljerSkagerrak CO 2 prosjekt
Skagerrak CO 2 prosjekt Gass- og energiteknologi, Langesund, 10. juni 2009 Hans Aksel Haugen og Dag Bjørnsen Tel-Tek CO 2 region Skagerrak Grenland Lysekil Stenungsund Ålborg Göteborg Värö bruk CO 2 -kildene
DetaljerZEPs anbefaling: Bygg demoprosjekt!
Skyggegruppemøte, Oslo 27. november 2008 EUs planer for kommersialisering av CCS ZEPs anbefaling: Bygg 10-12 demoprosjekt! Aage Stangeland Miljøstiftelsen Bellona Dagens program 13.10 EU Demonstration
DetaljerNorwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)
Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) Kristin Guldbrandsen Frøysa Daglig leder NORCOWE Bergen Næringsråd 8. mars 2010 Slide 1 / 17-Mar-10 Miljøvennlig
DetaljerGeotermisk energi, muligheter og utfordringer. Fornybar - Stavanger 14. januar Anders Dahle NORSAR
Geotermisk energi, muligheter og utfordringer. Fornybar - Stavanger 14. januar 2009 Anders Dahle NORSAR Grader Celsius Exploring the Earth 350 300 250 200 150 100 50 0 Jordskorpens temperatur 1 2 3 4 5
DetaljerVerdiskapning og Miljø hånd i hånd
Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger
DetaljerCO 2 -håndtering har den en fremtid?
ZEG Åpningsseminar IFE 6. mars 2014 CO 2 -håndtering har den en fremtid? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Bakgrunn: CO 2 -håndtering i Norge Norge var tidlig ute Offshore CO 2 skatt Sleipner
DetaljerSTATUS FOR GASSKRAFTVERK MED CO 2 -HÅNDTERING
STATUS FOR GASSKRAFTVERK MED -HÅNDTERING Olav Bolland Professor Gassteknisk Senter NTNU - SINTEF www.ntnu.no/gass/ Norges Energidager Holmenkollen Park Hotel i Oslo Fredag 17. oktober 2003 Arr.: NVE 1
DetaljerCLIMIT. akselerere kommersialisering av CO 2 -håndtering gjennom økonomisk stimulering av forskning, utvikling og demonstrasjon
CLIMIT akselerere kommersialisering av CO 2 -håndtering gjennom økonomisk stimulering av forskning, utvikling og demonstrasjon Program 11:00-12:00 Innledende foredrag Svein E velkommen + kort om problematikken,
DetaljerFremtidens energiteknologi
Fremtidens energiteknologi Prototech: et firma i CMR-konsernet CMR-konsernet består av CMR (Industriell R&D), Gexcon AS (Prosess & sikkerhet) og Prototech AS CMR-konsernet har levert innovative tekniske
DetaljerEn helhetlig nasjonal plan for CO 2 -håndtering - starter med testing på Kårstø
En helhetlig nasjonal plan for CO 2 -håndtering - starter med testing på Kårstø Inge K. Hansen. 26.01.2007 Regjeringens samråd om CO 2 -håndtering på Kårstø Statsminister Jens Stoltenbergs nyttårstale
DetaljerKarbonfangst. Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk
Karbonfangst Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Struktur
DetaljerForskning og teknologi innen CO 2 håndtering
Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering Nils A. Røkke, SINTEF Klimakur Seminar, 20 Aug. 2009 - Stavanger Tema Teknologier og ytelser Globale l utviklingstrekk t kk mhp prosjekter og teknologi Teknologiske
DetaljerCarbon Capture, Utilisation and Storage
Carbon Capture, Utilisation and Storage Hvorfor, hva, hvor og når? Mette Vågnes Eriksen Head of Section, DNV GL Gas Consulting and services Norges Energidager, 20141016 1 SAFER, SMARTER, GREENER - CCUS
DetaljerÅrsrapport 2008 CLIMIT Kraftproduksjon med CO 2 håndtering
Årsrapport 2008 CLIMIT Kraftproduksjon med CO 2 håndtering Året 2008 Virksomheten i 2008 har vært dominert av klimaforliket i Stortinget og de følger det har fått for virksomheten. Foruten ordinære prosjekttildelinger
DetaljerCO 2 håndtering Offentlig satsing, forskning, utvikling og demonstrasjon
CO 2 håndtering Offentlig satsing, forskning, utvikling og demonstrasjon Industrikonferansen 2008 Vrådal 5.-6.11.09 Anne Margrete Blaker Dir. Kommunikasjon &samfunnskontakt Kilde: IPPC AR4 Fig.2-3 Statens
DetaljerRegjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner
Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg
DetaljerSkagerrak/Kattegat samarbeid om CO 2 -håndtering
Skagerrak/Kattegat samarbeid om CO 2 -håndtering Forskningsdagene Næringslivsseminar Høgskolen i Telemark Onsdag 23. september 2009 Marit Larsen, Tel-Tek Tel-Tek 2009.0 Adm. direktør Marit Larsen Administrasjon
DetaljerHOG - 16/12/2009 1. Hvilke muligheter har Bergen til å bli landets ledende region innen miljøvennlig energi?
HOG - 16/12/2009 1 Hvilke muligheter har Bergen til å bli landets ledende region innen miljøvennlig energi? HOG representantskapsmøte, 16.12.2009 HOG - 16/12/2009 2 CMR - Forskning på mange felt Olje og
DetaljerOlav Bolland NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft
Tror vi fortsatt på -fri gasskraft? Status på forskningsfronten Foredrag på SINTEFs seminar om Klarer vi våre Kyoto-forpliktelser 31. mai 2001 Olav Bolland NTNU Institutt for Termisk energi og vannkraft
DetaljerRen energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen
Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen NGU 4.februar 2009 Verdens energiforbruk Gass 20,9% Kjernekraft
DetaljerModeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart
Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart SINTEF Seminar CCS 13 mars 2014 Nils A. Røkke klimadirektør SINTEF CCS et columbi egg i klimasammenheng CCS er billig CCS er gjørbart CCS
DetaljerTransport og injeksjon av uren CO 2 CO 2 Dynamics
Foto: Jostein Pettersen Transport og injeksjon av uren CO 2 CO 2 Dynamics http://www.sintef.no/co2dynamics Seniorforsker Svend Tollak Munkejord Med bidrag fra P.K. Aursand, T. Flåtten, H. Lund, A. Morin,
DetaljerGeotermisk energi for Svalbard
Geotermisk energi for Svalbard Kirsti Midttømme 1, Nalân Koç 2, Yngve Birkelund 3,Ole Øiseth 4, Alvar Braathen 5,6, Magnus Eriksson 7, Volker Oie 8 1 Christian Michelsen Research 2 Norsk Polarinstitutt,
DetaljerOm brenselceller, gassturbiner og CO 2. -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt
Om brenselceller, gassturbiner og CO 2 -fangst Eksempel på et forskningsprosjekt Olav Bolland NTNU Åpning av Gassteknisk Senter NTNU SINTEF www.ntnu.no/gass/ 22. april 2003 1 Hva er gasskraft med CO 2
Detaljer10. August 2010: Månelandingen er ikke avlyst Kommunikasjonssjef Vegar Stokset. - catching our future
10. August 2010: Månelandingen er ikke avlyst Kommunikasjonssjef Vegar Stokset The world looks to Mongstad Klimaendringene truer livet på jorden Balansere økt energibehov med klimaendringer Fortsatt
DetaljerSamråd Oslo 26. januar, 2007
Statens senter for gasskraftteknologi underlagt olje- og energidepartementet Samråd Oslo 26. januar, 2007 Bjørn-Erik Haugan Direktør Gassnova Statens senter for gasskraftteknologi underlagt olje- og energidepartementet
Detaljer10. August 2010: Månelandingen er ikke avlyst Kommunikasjonssjef Vegar Stokset. - catching our future
10. August 2010: Månelandingen er ikke avlyst Kommunikasjonssjef Vegar Stokset The world looks to Mongstad Klimaendringene truer livet på jorden Balansere økt energibehov med klimaendringer Fortsatt
DetaljerEnergiforskning lønner seg, men hvordan utnytter vi det store potensialet? Rune Volla Direktør, energiavdeling Forskningsrådet
1 Energiforskning lønner seg, men hvordan utnytter vi det store potensialet? Rune Volla Direktør, energiavdeling Forskningsrådet Investeringene må opp et gir Annual average 2025-2030 (Sustainable Development
DetaljerCO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel
CO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel Project Director Eva Halland Oljedirektoratet, Norge ESO:s klimatseminarium 27.november 2018, Stockholm www.npd.no Beregnet CO 2 lagringskapasitet på Norsk Kontinentalsokkel
DetaljerKompresjon av rå biogass
Kompresjon av rå biogass Jon Hovland Biogasdag Sötåsen 1. juni 2017 Småskaliga tankställen & biogasdrivna arbetsfordon Tel-Tek er et nasjonalt FoU-institutt med fokus på effektive produksjonsprosesser
DetaljerErfaringer fra en vertsinstitusjon. FME Avlsutningkonferanse, 22. mai, 2017 Kristin Guldbrandsen Frøysa/Arvid Nøttvedt, CMR
Erfaringer fra en vertsinstitusjon FME Avlsutningkonferanse, 22. mai, 2017 Kristin Guldbrandsen Frøysa/Arvid Nøttvedt, CMR FME ordningen Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) er en konsentrert
DetaljerÅrsrapport 2009 CLIMIT Kraftproduksjon med CO 2 håndtering
Årsrapport 2009 CLIMIT Kraftproduksjon med CO 2 håndtering Året 2009 CLIMIT programmet har hatt en betydelig budsjettvekst både i 2009 og 2010. Spesielt gledelig er den store økningen i gode søknader mottatt
DetaljerCO 2 -fri gasskraft. Hva er det?
CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2
DetaljerCO 2 rensing, status, teknikk og politikk
CO 2 rensing, status, teknikk og politikk TCM In Salah Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF Seniorteknologene 15 mars 2011 -Oslo Statoil Struktur Hvorfor CCS Hva er CCS Hva skjer globalt lt innenfor nf
DetaljerZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst
ZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst Unik teknologi for høyeffektiv og miljøvennlig energiproduksjon Bjørg Andresen Daglig leder, ZEG Power as ZEG-teknologien (ZEG ) Samtidig produksjon
DetaljerHvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd
Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd Miljøteknologi: Relevante programmer i Forskningsrådet RENERGI fremtidens rene energisystem CLIMIT - miljøvennlig
DetaljerStortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte
Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte 2014-03-03 Direktør Sverre Aam SINTEF Energi Teknologi for et bedre samfunn Utvalgte tema som bør sikres en behandling NoU 2012:9 (Energiutredningen) gir
DetaljerMudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro
MudCube Teknologiutvikling for bedring av arbeidsmiljøet Vegard Peikli Fagleder Yrkeshygiene, StatoilHydro 2 Introduksjon Boreoperasjoner som gjennomføres i forbindelse med produksjon av olje og gass er
DetaljerGassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging
Gassteknisk Senter NTNU SINTEF Satsning på gasskraftverk med CO 2 -innfanging Olav Bolland Professor Institutt for Energi- og prosessteknikk www.ept.ntnu.no Energi og verdiskaping med spesiell vekt på
DetaljerForskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd
Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Dagens tekst Kort om Forskningsrådet Fornybar energi i Forskningsrådet
DetaljerHar vi en bred og samlende strategi. Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft
Har vi en bred og samlende strategi for fornybarforskningen i Norge? Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft 1 Agenda: Om Energi21 Operasjonell fase Bred og samlende strategi? 2 Hva er energi21
DetaljerTEKNOLOGI PÅ TESTBENKEN
TEKNOLOGI PÅ TESTBENKEN Gasskonferansen i Bergen, 26 april 2007 Gro Cederløf, Risavika Gas Centre Disposisjon Utgangspunkt / Etablering / Visjon Hva kan vi tilby? Etablering av Faglig Samarbeid Prosjekter
DetaljerPETROMAKS & Integrerte Operasjoner. Rådgiver Tor-Petter Johnsen, PETROMAKS
PETROMAKS & Integrerte Operasjoner Rådgiver Tor-Petter Johnsen, PETROMAKS Agenda for presentasjonen Porteføljen IO i PETROMAKS Prosjekter Aktører Penger Utfordringer Tematiske satsingsområder TTA1: Fremtidens
DetaljerCCS- barrierer og muligheter, hva må til?
CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke
DetaljerNorsk energipolitikk i et langsiktig perspektiv
Olje- og energidepartementet Norsk energipolitikk i et langsiktig perspektiv Seniorrådgiver Jan Magne Bae Gardermoen 24.januar 2019 Petroleum eller fornybar energi? Skjermdump: New York Times Forskning
DetaljerHeidelbergCement: Historikk og utvikling
BUG Arena FoU og Innovasjon - Mai 2015 FoU fra en materialleverandørs synsvinkel Kjell Skjeggerud, Head of Development & Application, Heidelbergcement Northern Europe Slide 1 - Mai 2015 Kjell Skjeggerud
DetaljerCenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,
CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:
DetaljerFremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn
Fremtiden skapes nå! Forskningsmiljøenes bidrag og rolle i klimakampen? Hva er fremtidens energikilder? Hva er utfordringene knyttet til å satse fornybart? Unni Steinsmo Konsernsjef, SINTEF Natur og ungdom
DetaljerSterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder.
Sterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder. Evnen til raskt å ta i bruk ny teknologi og nye metoder er avgjørende for bedriftens
DetaljerSikkerheten ved CO 2 -lagring
Når kommer egentlig CO 2 -håndteringen? Sikkerheten ved CO 2 -lagring Erik Lindeberg Sjefsforsker ved Avdeling for seismikk og reservoarteknologi SINTEF Petroleumsforskning Oslo 27. april 2010 1/3 Undergrunnslagring
DetaljerStatoils erfaringer fra CO 2 -lagring
Statoils erfaringer fra CO 2 -lagring Presentert av Ola Eiken Tekna kursdager 7. januar 2011 Offshore Sleipner Onshore In Salah Sub-sea Snøhvit 1 - Classification: External 2011-01-07 Snøhvit Sleipner
DetaljerTel-Tek Vårt hovedfokus er energieffektive produksjonsprosesser Vi ønsker å utvikle et omfattende prosjekt innen LOW CARBON EMISSION
Tel-Tek Vårt hovedfokus er energieffektive produksjonsprosesser Vi ønsker å utvikle et omfattende prosjekt innen LOW CARBON EMISSION Adm. direktør Marit Larsen Administrasjon / HMS Liv Axelsen GassTEK
DetaljerHvorfor går industrien inn i CO 2 -håndtering?
Hvorfor går industrien inn i CO 2 -håndtering? Kjell Skjeggerud Technical director, HeidelbergCement Northern Europe CLIMIT-dagene 2011, 6. oktober 2011 Disposisjon 1. Kort om HeidelbergCement / Norcem
DetaljerFME-SUCCESS. Hvorfor lagre CO2? Arvid Nøttvedt CMR. Slide 1 / 4-Sep-12
FME-SUCCESS Hvorfor lagre CO2? Arvid Nøttvedt CMR Slide 1 / 4-Sep-12 Why store CO2? If we want to reduce our greenhouse gas emissions by 80% in 2050, we certainly need Carbon Capture and Storage (Andris
DetaljerWind-IRIS Vindturbin for forskning. Øystein Lund Bø
Wind-IRIS Vindturbin for forskning Øystein Lund Bø Energiforskning hos IRIS Perspektiv: Bærekraft, effektiv ressursutnyttelse, klima, næring Olje & Gass Automatisert Boring Flerfase reservoarteknologi
DetaljerCO 2 Fangst-Transport og Lagring State-of-the-art
JTH 17-07-2001 14 COP6bis/SBSTA 1 Fangst-Transport og Lagring State-of-the-art Courtesy of SIEMENS Gasskonferansen i Bergen 2004 Dr. Nils A. Røkke SINTEF Energiforskning as Bakgrunn og status Klima og
Detaljer2018 Foto: Malte Jochmann
2018 Foto: Malte Jochmann Vi formidler geofaglig forskning Målgrupper Geofagmiljøet Samfunnet «Den opplyste allmennhet» Beslutningstakere Videregående skoler Media Formidling av forskning gir Samfunnsaksept
DetaljerCO2 fangst i industrien Norcems fangstprosjekt i Brevik
CO2 fangst i industrien Norcems fangstprosjekt i Brevik Per Brevik Director alternative fuels 7. august 2013 HeidelbergCement / Hovedtall 52 500 ansatte Kjernevirksomhet: Tilslag Sement Tilhørende aktiviteter
DetaljerBIGCCS Centre. International CCS Research Centre. Seminar om FME er 6 Mai 2009 BIGCCS. Centre coordinator: Nils A. Røkke
Centre Centre coordinator: Nils A. Røkke International CCS Research Centre Seminar om FME er 6 Mai 2009 Tema Vår CCS posisjon Senteret og målsettinger Partnere Næringsutvikling knyttet til? Milllioner
DetaljerKarbonfangst i sementindustrien et realistisk bidrag på veien mot lavutslippssamfunnet?
Karbonfangst i sementindustrien et realistisk bidrag på veien mot lavutslippssamfunnet? Per Brevik Direktør Bærekraft og Alternative brensler HeidelbergCement Northern Europe HeidelbergCement Group 45.500
DetaljerAnvendt Prosessteknologi
Anvendt Prosessteknologi Partnere Samarbeidsavtale Tel-Tek HiT Norner 2 Mål Samarbeide på områder der Innovasjonsbedriftene og akademia kan danne en sterk R&D front nasjonalt/internasjonalt Levere tjenester
DetaljerKlasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen
Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Jan Martin Nordbotten og Kristin Rygg Universitetet i Bergen Konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren har steget fra 280 ppm til 370 ppm siden den industrielle
DetaljerForskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen
Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon Einar Wilhelmsen Energix Energipolitikk, -økonomi og samfunn Fornybar energi Vann Vind og hav Sol Bio Energisystemet Integrasjon Balansetjenester
DetaljerEnergiscenarioer og energisystemmodellering
Energiscenarioer og energisystemmodellering CenSES - Årskonferanse 14. desember 2011 Arne Lind (arne.lind@ife.no) Institutt for energiteknikk (IFE) Oversikt Energiscenarioer Begreper Motivasjon Metodikk
DetaljerFORSKNINGSRÅDETS PROGRAM ENERGIX Hva driver dette programmet med, og hva kan bransjen oppnå ved å delta i forskningsprosjekter?
FORSKNINGSRÅDETS PROGRAM ENERGIX Hva driver dette programmet med, og hva kan bransjen oppnå ved å delta i forskningsprosjekter? Ane Torvanger Brunvoll Seksjonssjef EE Agenda Hva kan bransjen oppnå ved
DetaljerMiljøvennlig CO2-håndtering? Prosjekt 199991 Environmental Decision Support for Innovative EcoDesign for CCS (EDecIDe)
Miljøvennlig CO2-håndtering? Prosjekt 199991 Environmental Decision Support for Innovative EcoDesign for CCS (EDecIDe) Andreas Brekke CLIMIT-dagene, 13. oktober 2010 Innhold Prosjektdeltakere Bakgrunn
DetaljerAminer til Luft Hvor blir de av og hvilke effekter kan oppstå? Svein Knudsen Seniorforsker, NILU, sk@nilu.no
Aminer til Luft Hvor blir de av og hvilke effekter kan oppstå? Svein Knudsen Seniorforsker, NILU, sk@nilu.no Aminer en del av naturen (Vitaminer) Sentrale i alle livsprosesser og er hoveddelen av aminosyrer
DetaljerÅrsrapport 2010 CLIMIT Kraftproduksjon med CO 2 -håndtering
Årsrapport 2010 CLIMIT Kraftproduksjon med CO 2 -håndtering Året 2010 CLIMIT-programmet har hatt en betydelig budsjettvekst i 2010, noe som har resultert i mange nye prosjekter og en sterk mobilisering
DetaljerNye CCS teknologier- hvorfor trenger vi dem og hvilke er de?
Nye CCS teknologier- hvorfor trenger vi dem og hvilke er de? Nils A. Røkke SINTEF 8 Januar 2010 Kursdagene Tekna Tema Oversikt- marked-behov for nye teknologier Veikart hva kommer? FME BIGCCS Noen utvalgte
DetaljerSimulering av geologisk CO2 lagring
Simulering av geologisk CO2 lagring Utfordringer knyttet til kommersialisering av tjenester innen numerisk kjerneanalyse Thomas Ramstad Numerical Rocks AS Numerical Rocks AS - Bakgrunn Dannet i 2004 med
DetaljerStøtteordninger for petroleumssektoren. Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000
Støtteordninger for petroleumssektoren Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000 PETROLEUMSFORSKNINGEN Andre finansierende departement: Kunnskapsdepartementet
DetaljerENERGIX. Seminar om INNOVASJONSPROSJEKTER I NÆRINGSLIVET relatert til ENERGIEFFEKTIVISERING I INDUSTRIEN
ENERGIX Seminar om INNOVASJONSPROSJEKTER I NÆRINGSLIVET relatert til ENERGIEFFEKTIVISERING I INDUSTRIEN ENERGIX Energibruk og konvertering 2013-118 MNOK Batteri 20 % Biodrivstoff 16 % Hydro-gen 18 % Bygg
DetaljerKan flyveaske benyttes til å fange CO 2?
Kan flyveaske benyttes til å fange CO 2? Askdagen 2017 5. april 2017 Stockholm NOAH AS Morten Breinholt Jensen Aske som en ressurs NOAH har som målsetning å gjenvinne 25 % av mottatt avfall innen 2025
DetaljerFremtidens energisystem
Fremtidens energisystem Forretningsmuligheter og forskningsutfordringer Norsk Klimastiftelse Anne Jorun Aas Anne Jorun Aas, Daglig leder SIGLA as Arbeidserfaring COO Scatec AS SVP Strategy and Organization
DetaljerPotensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2
Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2 Kom-Til-Tare seminar med forvaltningen 22. november 2017 Ålesund, via Skype fra NIVA-Oslo
DetaljerKlimamanipulering og etikk Forskning, nasjonale prioriteringer og problemstillinger knyttet til regulering
Klimamanipulering og etikk Forskning, nasjonale prioriteringer og problemstillinger knyttet til regulering NENT, Åpent møte 11. juni 2015, Litteraturhuset Jon Børre Ørbæk, Avdeling for Klima og Polar,
DetaljerCO2 konferansen 2016. KONFERANSE tekna.no. TRONDHEIM 5-6 januar 2016 KOMPETANSE NETTVERK KARRIERE
KONFERANSE tekna.no CO2 konferansen 2016 TRONDHEIM 5-6 januar 2016 Klimaendringene utfordringene Norske mulighetsstudier Hovedutfordringene ved CCS Forretningsmuligheter internasjonalt KOMPETANSE NETTVERK
DetaljerCO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri
CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri Sjefsforsker Erik Lindeberg, CO 2 Technology AS Trondheimskonferansen
DetaljerCO 2 håndtering i 7FP
CO 2 håndtering i 7FP Møte med CO 2 -laug og Skyggegruppe Aage Stangeland Bellona, 13. oktober 2006 Mål med møtet Informere om status for CO 2 -håndtering i EU Få innspill på hvilken rolle EUs Teknologiplattform
DetaljerProgramplan 2013 2020
Programplan 2013 2020 Rev.nr. 1.0 / 01.01.2013 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn for CO 2 -håndtering... 4 Målsetting for CLIMIT-programmet... 5 CLIMITs strategi og satsingsområder... 7 Krav til søknader...
DetaljerEnergiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015
Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015 Tone Ibenholt, FME-koordinator ti@rcn.no Forskningssentre for miljøvennlig energi åtte sentre
DetaljerHåndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA
Håndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA Magnus Sparrevik, PhD (Norges Geotekniske Institutt) Miljøringen temamøte 21 mars MILJØRINGEN Jevons Paradox William Stanley
DetaljerDe riktige valgene. Arvid Hallén
De riktige valgene Arvid Hallén De viktige spørsmålene Satser vi nok? Satser vi riktig? Utnytter vi ressursene effektivt? Får vi gode nok resultater og utnyttes de? Offentlige FoU-investeringer pr capita
DetaljerTid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet
Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon
DetaljerErfaringer fra Interregprosjekter. teknologisk forskningsinstitutt. Sted: Lanseringskonferansen for Interreg Thon Hotel Lillestrøm
Erfaringer fra Interregprosjekter sett fra et teknologisk forskningsinstitutt Sted: Lanseringskonferansen for Interreg Thon Hotel Lillestrøm Dato: Dag Bjørnsen, 20.01.2015 Tel-Tek Effektive produksjonsprosesser
DetaljerENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet
ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill Eline Skard, ENERGIX-programmet Plan for parallellsesjonen 1440-1455: Introduksjon av ENERGIX og programplanen v/eline Skard 1455-1530: Innspill fra Johan
Detaljer