VÅR * Kull 09. Det medisinske fakultet NTNU

Transkript

1 SEMESTERHÅNDBOK FOR MEDISINSTUDIET 1B VÅR 2010 * Kull 09 Det medisinske fakultet NTNU Semesterkoordinator: Førsteamanuensis Helge Bjørnstad Pettersen Inst. for sirkulasjon og bildediagnostikk tlf helge.b.pettersen@ntnu.no St.Olavs Hospital Flytter til Akutten og Hjerte-lunge-senteret, AHL 3. etg. Tlf Semestersekretær: Inger Skogen Inst. for sirkulasjon og bildediagnostikk tlf inger.l.skogen@ntnu.no MTFS, 4 etg N Flytter til Akutten og Hjerte-lunge-senteret, AHL 3 etg. 14. janunar 2010 Tlf

2 Innholdsfortegnelse: Vel møtt til semester 1B Romoversikt Litteraturliste Læringsmål Lege- Pasientkurs Gruppeinndeling for utplassering i allmennpraksis Oversikt over uketema Timeplanen ved oppstart vil hovedsakelig være et utgangspunkt og en ramme, og det vil til enhver tid kunne forekomme endringer. Dette er grunnen til at den kalles levende. FØLG ALLTID OPPDATERINGER I LEVENDE TIMEPLAN PÅ NETT!!

3 VEL MØTT TIL SEMESTER 1B Dette semesteret vil dreie seg om oppbygging og funksjon av det perifere nervesystem, bevegelsesapparatet, kretsløpet, åndedrettet, blodet og fordøyelsesapparatet. Du vil bli introdusert til mye sentralt lærestoff og temaene vil blant annet bli illustrert ved bruk av medisinsk teknologi innen MR-, CT- og ultralydbasert avbildning og funksjonsmåling. Parallelt med basalfagene gis innføring i utvalgte sykdomstilstander som kan illustrere kliniske anvendelser av basalfag og forberede fordypning i sykdomslære, diagnostikk og behandling senere i studiet. Det legges vekt på tilegning av en del grunnleggende kliniske ferdigheter og undersøkelsesteknikker, opptak av sykehistorie og god lege-pasient kommunikasjon i tillegg til evaluering av samarbeide mellom individer i en gruppe. Atferds- og miljømedisinske tema knyttet til semesterets hovedområder undervises integrert. Det er egen temauke om belastningslidelser og egen temauke om miljømedisinske aspekter ved røyking og hjerte-lungesykdom. Undervisningsformene er PBL-grupper, klinikker, ferdighetslaboratorier, allmennpraksis, disseksjon, kurs, demonstrasjoner og forelesninger. Du forutsettes å tilegne deg og benytte moderne studieteknikk, inklusive muntlig og skjemabasert evaluering, bibliotektjenester og informasjonsinnhenting ved hjelp av internett. Eksamen Semesteret avsluttes med studiets første eksamener. Skriftlig eksamen varer inntil 6 timer og inneholder integrerte oppgaver fra semester 1A og 1B. Denne eksamen inneholder både flervalgsspørsmål og spørsmål som skal besvares med fri tekst. Den muntlig / praktiske eksamen inneholder vanligvis stasjoner med makroskopisk og mikroskopisk anatomi, undersøkelsesteknikk fra lege-pasientkurset, praktiske ferdigheter fra andre kurs og andre oppgaver med basis i læringsmålene i de to første semestrene. Evaluering I fakultets studiemodell med problembasert læring ligger hovedansvaret for oppnåelse av læringsmålene hos studentene. Samtidig består undervisningen av en rekke andre elementer som kurs, forelesninger og demonstrasjoner. Det er viktig at denne undervisningen føles relevant for studenten og at han/hun føler at de ved dette får en hjelp til å tilegne seg den nødvendige kunnskap. Studentene skal selv bidra til å bedre denne undervisningen ved å stille kritiske spørsmål og til å ta opp med underviser og semesterkoordinator både det som fungerer og det som er mindre bra. Denne kritikken er viktig for oss ved planlegging og gjennomføring av undervisningen. Velkommen og lykke til! Helge Bjørnstad Pettersen Semesterkoordinator helge.b.pettersen@ntnu.no Inger Skogen, studiekonsulent inger.l.skogen@ntnu.no

4 ROMOVERSIKT LABORATORIESENTERET Demonstrasjon LA Auditorium 2. etg. LD11 LD12 LG11 Grupperom 1. etasje Vest LG12 Grupperom 1. etasje Vest LG13 Grupperom 1. etasje Øst LG14 Grupperom 1. etasje Øst LG15 Grupperom 1. etasje Øst LG16 Grupperom 1. etasje Øst LG17 Grupperom 1. etasje Sør LG18 Grupperom 1. etasje Sør LK11 Tørr mikroskopisal 1. etasje Øst LK21 Våt mikroskopisal 2. etasje Øst LK22 Mikroskopisal LK23 Mikroskopisal LK24 Mikroskopisal HOYBLOKKA SA Store auditorium Høybygget 2. etasje KVINNE-BARNSENTERET Datasal 1. etasje Øst KBA Auditorium 1. etasje Nord KBG11 Grupperom 1. etasje Vest KBG12 Grupperom 1. etasje Vest KBG13 Grupperom 1. etasje Øst KBG14 Grupperom 1. etasje Øst KBG15 Grupperom 1. etasje Øst KBG41 Grupperom 4. etasje Vest KBG42 Grupperom 4. etasje Vest KBG43 Grupperom 4. etasje Øst KBG44 Grupperom 4. etasje Nord KBG51 Grupperom 5. etasje Vest KBG52 Grupperom 5. etasje Vest KBG53 Grupperom 5. etasje Øst KBG54 Grupperom 5. etasje Nord KBG55 Grupperom 5. etasje Nord KBG61 Grupperom 6. etasje Vest KBM11 Møterom 1. etasje Øst KBM12 Møterom 1. etasje Øst KBM13 Møterom 1. etasje Øst KBM61 Møterom 6. etasje Nord KBM62 Møterom 6. etasje Nord KBM63 Møterom 6. etasje Nord KBS11 Seminarrom 5. etasje Nord KBS51 Seminarrom 5. etasje Nord

5 MEDISINSK TEKNISK FORSKNINGSSENTER MTA Auditorium 1. etasje MTG1 Grupperom 2. etasje MTG3 Grupperom 2. etasje MTG4 Grupperom MTG5 Grupperom MTLAB Kurssal MTLILLELAB Kurssal MTS1 Seminarrom 1. etasje MTS3 Seminarrom 2. etasje NEVROSENTERET NA Auditorium NGU1 Grupperom U1 Øst NGU2 Grupperom U1 Øst NGU3 Grupperom U1 Øst NGU4 Grupperom U1 Øst NSU1 Seminarrom Underetasje, Øst NSU2 Seminarrom Underetasje, Øst ØYA HELSEHUS F1 F2 F3 F4 F5 F6 F7 F8 F9 F-lab, 1.etg. F-lab. 1.etg. F-lab. 1.etg F-lab. 1.etg. F-lab. 1.etg. F-lab. 1.etg. F-lab. 1.etg. F-lab. 1.etg. F-lab. 1.etg.

6 Litteraturliste for semester 1B, vår 2010 Anatomi Lærebøker i anatomi Snell. Clinical anatomy 8 th edition 2007 Det er ei god bok og som navnet antyder klinisk orientert. Den er på engelsk, og terminologien er derfor ikke helt slik som vi bruker den i Norge. Ikke mye brukt tidligere. Moore KL. Clinically oriented anatomy, Williams & Wilkins, 6 th edition ventes feb Mye brukt tidligere, men ikke de siste årene. Andreasen E, Bierring F, Rostgaard J. De indre organers anatomi, 10.utg Den har endret tittel til: Hovudets, halsens og de indre organers anatomi, og det er Rostgaard som står som førsteforfatter. Bojsen-Møller F Bevægeapparatet, Munksgaard, 12. utgave 2001 Dette er svært gode, i hovedsak deskriptivt orienterte anatomibøker, på nordisk språk Terminologien er på gjennomført korrekt latin. Prisen blir noe høyere for ikke-engelske bøker. Dahl/ Rinvik: Menneskets funksjonelle anatomi, Cappelen Akademisk Forlag, 2. utg Ikke så mye brukt de siste årene. Brukes mest på fysioterapiutdanningen. Anatomisk atlas I tillegg til lærebok, vil alle trenge tilgang til atlas. Sobotta J. Atlas of human anatomy - 14 th edition 2006 Atlas og Human Anatomy: V.1. Head, Neck.Upper Limb. Latin Nomenclature Atlas of human Anatomy: V.2. Thorax, Abdomen, Pelvis, Lower Limb. Latin Nomeclature Glimrende og svært detaljerte oppslagsverk. Brukes mye. Netter: Atlas der Anatomie des Menchen, 3th edition 2006 Tysk utgave foretrekkes pga latin. To nye atlas som nettopp har kommet er: Gilroy; et al: Atlas of Anatomy, Latin nomenclature edition, Thieme Verlag 2008 Tank, Patrick W. / Gest, Thomas R.: Lippincott Williams & Wilkins Atlas of Anatomy latin nomenclature 2008 Kahle W, Leonhardt H, Platzer W. Color atlas and textbook of human anatomy, Thieme,

7 Feneis H. Pocket atlas of human anatomy. / Anatomisches Bildwörterbuch der internationalen Nomenklatur. Thieme, De to siste er små bøker med enkle, men geniale strektegninger som bidrar til å illustrere svært mange anatomiske poeng. Glimrende til å ha med på kurs o.l. Feneis: Anatomisk billedordbog, Munksgaard, 3.utgave, Samme som over, men oversatt til dansk. Dansk utgave blir foretrukket. Har solgt bra de siste årene. Drake RL, Vogl W, Mitchell AWM: Gray s Anatomy for Students, Elsevier Churchill Livingstone, 2005 Dette er ei omfattende og meget god lærebok med uovertrufne illustrasjoner. Fysiologi Generelt om lærebøker i fysiologi I et legestudium med problembasert læring undervises fysiologi - dvs. funksjonen fra molekyl og celle til organ og det hele menneske - integrert med enkel sykdomslære og patofysiologi samt grunnleggende molekylære og farmakologiske aspekter ved funksjon og signalformidling. Derfor er det nødvendig å bruke litteratur fra disse disiplinene i tillegg til lærebøkene i fysiologi for å nå læringsmålene. Her omtales bare lærebøker i fysiologi, som deles i tre kategorier. Innføringsbøker i fysiologi og anatomi inneholder gjerne endel kliniske eksempler og egner seg til repetisjon av pensum fra videregående skole og til å skaffe seg en enkel oversikt over struktur og funksjon. Lærebøker i human fysiologi er skrevet for undergraduates dvs. studenter som tar første universitetskurs i menneskets fysiologi. Disse lærebøkene har som regel mange gode kliniske eksempler og egner seg godt etter den første startfasen. Lærebøker i medisinsk fysiologi går tilstrekkelig i dybden for å dekke de strikt fysiologiske aspektene av funksjon gjennom studiet, men må kompletteres noe for å tilfredstille læringsmålene med hensyn til reseptorfysiologi og intracellulær signalformidling. Lærebøkene i medisinsk fysiologi egner seg godt fra semester IB og ut studiet. Innføringsbøker i fysiologi og anatomi Som innføringsbok er de norske fullt på høyde både i tekst og illustrasjoner. Det er en fordel å kjenne korrekte faguttrykk både på norsk og engelsk. Sand O / Sjaastad ØV / Haug E. Menneskets fysiologi. 1.utgave 2001, Gyldendal Akademisk Forlag,

8 Martini FH: Fundamentals of Anatomy and Physiology Package with InterActive Physiology (IP) 10-System Suite CD-ROM, Prentice-Hall, 8 th edition 2008 Tortora GJ, Gabrowski SR: Principles of Anatomy and Physiology, with Atlas and Registration Card, 2 Volume Set, ISV 12 th edition 2008 Wiley Seely, Stephens, Tate. Anatomy and Physiology. 8 th edition 2007 McGraw-Hill. Shier, Hole's Human Anatomy and Physiology - 11th edition Lite brukt av tidligere kull. Lærebøker i human fysiologi Som første fordypelse er bøkene noenlunde likeverdige, men layout, illustrasjoner, kliniske eksempler, sammendrag og repetisjonsspørsmål varierer. Berne RM Levy MN: Principles of Physiology With STUDENT CONSULT Access, 4. utgave 2005, isbn Fox SI: Human physiology, 11 th edition 2008 Guyton & Hall: Human physiology and mechanisms of disease, 6.utg. Saunders 1997, Utgått kan lånes på biblioteket Lite brukt de siste årene. Rhoades RA, Pflanzer R: Human Physiology With Cd and Infotrac, 4 th edition 2002 Sherwood, Human Physiology 7 th edition ventes feb Silverthorn: Human physiology. An integrated approach. Prentice-Hall. Innb. 4th edition 2006 isbn Widemaier: Vander`s Human Physiology, 11 th edition 2007 Lærebøker i medisinsk fysiologi Denne typen lærebøker egner seg godt som hovedkilde fra og med semester IB. Deler av nevrofysiologien dekkes best av lærebøker i nevroanatomi / nevrofysiologi.

9 :Koeppen / Stanton: Berne and Levy Physiology, 6 th edition 2008 Mosby Komplett gjennomarbeidet tekst som er balansert og godt oppdatert. Gode litteraturreferanser. Ingen repetisjonsspørsmål eller øvingsoppgaver. Denne har nå kommet i Student Consult utgave. Dvs. at boka inneholder en kode som gir studenten tilgang til boka på internett. Ganong WF: Review of medical physiology, Prentice-Hall Intl. Inc. 22 nd edition 2005, Konsis oppsummerings- oversikts- og repetisjonsbok. Gode repetisjonsspørsmål og multiplechoice spørsmål med fasit. Guyton AC. Hall JE; Textbook of medical physiology, WB Saunders, 11 th edition 2005, God i sirkulasjon, ellers noe ujevn. Omfattende litteraturreferanser, ingen repetisjonsspørmål. Rhoades RA, Tanner GA: Medical Physiology: Principles for Clinical Medicine, Lippincott W&W 3 rd edition 2008 Lettere, leservennlig med gode illustrasjoner og kliniske eksempler. Har repetisjonsspørsmål med svar. Boron Walter, Boulpaep Emile L.: Medical Physiology, Mosby, 2nd edition 2009 Student Consult versjon. Nevrofysiologi I tillegg til de nevnte bøkene i fysiologi har følgende bok vært brukt som supplement i nevrofysiologi. Merk at fra våren 2005 inngår ikke sentralnervesystemet i semester 1B. Brodal, Per. Sentralnervesystemet. 4. utg isbn Universitetsforlaget. Ganong WF: Review of medical physiology, Prentice-Hall Intl. Inc. 23^nd edition 2009 Omfattende beskrivelse av nervesystemets og sanseorganenes funksjon og utvikling. Hovedvekten er på sentralnervesystemet, men det er også god omtale av perifere motoriske, sensoriske og autonome nevroner, reflekser og nevromuskulær transmisjon. Lettere, leservennlig med gode illustrasjoner og kliniske eksempler. Har repetisjonsspørsmål med svar.

10 Læringsmål semester IB 1. Studieteknikk 1.1 evaluere gruppeprosessen i PBL-gruppen, og evaluere egen og de øvrige gruppemedlemmenes bidrag til samarbeidet 1.2 anvende PC og standard programvare for tekstbehandling, bibliotektjenester og informasjonsinnhenting via internett 2. Medisinsk etikk 2.1 forklare hva det vil si å opptre profesjonelt i forhold til pasienten 2.2 foreta profesjonsetiske vurderinger, og ha kjennskap til ulike lege-pasientmodeller 3. Medisinsk nomenklatur 3.1 anvende korrekte norske og latinske betegnelser på anatomiske strukturer og sykdomstilstander 4. Medisinsk teknologi 4.1 forklare hovedprinsippene for avbildning med røntgen og computertomografi, ultralyd og magnetisk resonans 4.2 forklare prinsippene for blodtrykksmåling, EKG og ultralydbasert måling av blodstrømshastighet 4.3 forklare hovedprinsippene for fiberoptiske instrumenter og endoskopi 4.4 forklare forholdet mellom spenning og deformasjon, og angi hvordan dette forholdet varierer mellom ulike typer bindevev 4.5 forklare prinsippene for måling av nerveledningshastighet 5. Biokjemi, cellebiologi 5.1 gjøre rede for mekanismene for endocytose, exocytose og intracellulær proteinsortering 5.2 gjøre rede for de biokjemiske mekanismene for muskelstimulering og -kontraksjon 5.3 gjøre rede for den biokjemiske oppbygningen av binde- og støttevev, og forklare hvordan oppbygningen bestemmer vevets mekaniske egenskaper 5.4 forklare mekanismene for normal beindannelse, remodellering av knokler og tilheling av beinvev etter skade 6. Morfologi 6.1 forklare den histologiske oppbygningen av lunger og luftveger, lever og fordøyelseskanalens ulike avsnitt, identifisere disse organene i mikroskopiske snitt og gjøre rede for sammenhengen mellom struktur og funksjon 6.2 beskrive hovedtrekkene i anatomien i trunkus og ekstremitetene (unntatt hender og føtter), inklusive intratorakale organer og fordøyelsesorganene i buken, og identifisere anatomiske strukturer på levende person, dissekerte preparater og avbildninger med røntgen, CT, ultralyd og MR 6.3 beskrive den mikroskopiske oppbygning av ulike typer muskelvev, binde- og støttevev, identifisere de ulike vevstypene i mikroskopet og angi funksjonelle forskjeller mellom dem

11 6.4 gjøre rede for virkningen av ulike muskler og demonstrere virkningen av viktige muskler på levende person 6.5 forklare hvordan muskulatur og bindevev tilpasser seg mekaniske og andre belastninger 6.6 beskrive hovedtrekkene i utviklingen av bevegelsesapparatet, hjertet, bukhulen og de intraabdominale fordøyelsesorganene 7. Fysiologi 7.1 gjøre rede for membranpotensial og aksjonspotensial, samt forklare hvorfor nerveledningshastigheten varierer mellom ulike typer fibre 7.2 gjøre rede for sensoriske reseptorer, monosynaptiske refleksbuer, nevromuskulær transmisjon og for muskelkontraksjonens fysiologi 7.3 analysere og beskrive komplekse leddbevegelser som resultat av passive krefter og muskelaktivitet 7.4 forklare hvordan abnorm fysisk belastning virker på ulike vev, og gjøre rede for hvordan skadetypen avhenger av kreftenes retning, størrelse og utviklingshastighet 7.5 beskrive kroppens generelle reaksjonsmåte på skade 7.6 gjøre rede for hjertets elektriske aktivitet, pumpefunksjon, metabolisme og vekst, samt hvordan disse reguleres 7.7 gjøre rede for blodstrøm og gjennomblødning i ulike vevsområder, samt hvordan dette reguleres 7.8 beskrive hvordan hjerte- og karfunksjonen omstilles ved hvile, arbeid, psykisk belastning, hjertesvikt, klaffefeil, aterosklerose og myokardiskemi 7.9 gjøre rede for lungeventilasjon, gassutveksling i lunger og i perifere vev og transport av gasser i blodet 7.10 gjøre rede for jernstoffskiftet og hematopoiesen 7.11 beskrive mekanismene ved hemostase og trombolyse 7.12 gjøre rede for motiliteten i fordøyelseskanalen, produksjon av fordøyelsessekreter, samt fordøyelse og absorpsjon av viktige næringsstoffer 7.13 gjøre rede for leverens funksjon 7.14 beskrive reseptormekanisme og intracellulær signalvei for adrenerg og kolinerg stimulering, og angi de viktigste effekter i sirkulasjonsorganer, luftveger og fordøyelsesorganer 8. Miljømedisin, epidemiologi og toksikologi 8.1 angi hovedtrekk i forekomsten av skader og belastningslidelser i bevegelsesapparatet, og gjøre rede for mulige årsaksfaktorer og forebyggende tiltak 8.2 angi hovedtrekk i forekomsten av vanlige hjerte-kar- og luftvegssykdommer, og gjøre rede for viktige miljø - og livsstilsfaktorer som påvirker risikoen for slike sykdommer 8.3 beskrive biologiske virkninger, opptak og distribusjon av nikotin 8.4 gjøre rede for betydningen av røyking og annen tobakksbruk for sykelighet, dødelighet og livskvalitet 8.5 gjøre rede for betydningen av fysisk aktivitet for helse og sykdom 8.6 gjøre rede for kostholdets betydning for helse og sykdom, og beskriv vanlige problemer med kostholds- og annen livsstilsintervensjon 8.7 gjøre rede for ernæringsproblemer og vanlige former for feilernæring i den industrialiserte verden og i verden som helhet, og beskriv de helsemessige konsekvensene

12 8.8 beskrive hvordan leveren kan fungere og skades ved eksponering for miljøgifter 9. Atferdsfag 9.1 gjøre rede for psykiske og sosiale effekter av kroniske smertetilstander i bevegelsesapparatet 9.2 gjøre rede for psykiske og sosiale konsekvenser av fysisk funksjonshemning 9.3 forklare hvordan psykiske spenningstilstander kan gi seg utslag i symptomer fra bevegelsesapparatet 9.4 forklare hva som menes med somatoforme og psykosomatiske sykdommer 9.5 forklare begrepene sykerolle og sykdomsatferd til forskjell fra symptombilde og sykdom 9.6 beskrive og gjenkjenne atferdsmønstre som karakteriseres som type A og type C 10. Klinisk medisin 10.1 demonstrere enkel funksjonsundersøkelse av større muskler og ledd i ekstremitetene og derved foreslå anatomisk lokalisasjon og omfang av skader og smertetilstander 10.2 tolke røntgenbilder av skjelettstrukturer med tydelige og karakteristiske avvik fra det normale 10.3 demonstrere blodtrykksmåling og gjøre rede for vanlige feilkilder 10.4 demonstrere enkel, klinisk undersøkelse av hjerte, lunger og abdominalorganer, og beskrive normale funn 10.5 demonstrere enkel bruk av standard apparatur for ekkokardiografi på levende modell 10.6 gi kunstig ventilasjon med munn-til-munn-metoden og demonstrere utvendig hjertekompresjon ved påvist respirasjons- og sirkulasjonsstans 10.7 definere og gi en enkel karakteristikk av: iskemisk hjertesykdom, hjertesvikt, obstruktiv og restriktiv lungesykdom, anemi, perifer arteriell insuffisiens, refluksøsofagitt, gallesteinssykdom, malabsorpsjon 10.8 beskrive gjeldende offisielle kostholdsanbefalinger og hvordan de kan oppfylles 10.9 vurdere om en persons kosthold er ernæringsmessig tilfredsstillende

13 Lege- Pasient kurset KULL 09 Gruppeinndeling for utplassering i allmennpraksis, semester IA/B (gruppe, dag, sted, tutor) Mandag 2. Tirsdag 3. Onsdag 4. Tirsdag 5. Fredag 6. Tirsdag Hege R. Fossum Marit Rye Nick Aakre Faradonbeh Ola Storrø Jørgen Urnes Havstein legesenter Kristen Rye Bakke Victoria Bendixen Rikke Brenna Vegard H. Blilie Anders Gudding Eva Sofie Dokke Nino Reis Kristiansen Charlotte Z. Berg Helene Haugen Busch Morten Christensen Marit Halle Ingrid Helene Helgesen Heidi Nyman Axel Karl Gottfrid Betten Jan Danielsen Line Finborud Marte W. Nørgaard Aleksander N Hemma Emilie S. Werner Maren C. F Bruheim Susanna Drager Stine Fjermeros Kamilla Rivenæs Christian W. Solheim Andrea Marie Schunemann Kristian O Dragnes Karoline A. B 7. Mandag 8. Torsdag 9. Onsdag 10. Torsdag 11. Fredag 12. Fredag Havstein legesenter Nick Aakre Faradonbeh Draveng Glenn Ståle Hoff Eivor Kristin Holmemo Helene D.-Q. Hveem Ida. Ola Storrø Eliassen Frode Jørgensen Ingrid B. Leknes Birthe Hjallen Roness Aleksander K. Aanes Synne Jørgen Urnes Elvetun Øyvind Løseth Frøseth Torunn W. Klinge Andrea I. Longva Anne M. Lundseng Liv Inger Hege Rike Fossum Anderson Ane Marie Larsen Tine Hjelseth Ljones Kristine Møller Jarle Alexander Marit Rye Engstrøm Andreas A. Medalen Solveig G Meidell Christine I. M. Michalsen Vilde Lehne Kristen Rye Fløtre Alexander D. Moen Ingunn Moen Trine Møllersen Marie Viel 13. Torsdag 14. Torsdag 15. Tirsdag 16. Tirsdag 17. Tirsdag 18. Tirsdag Nicolaisens legekontor Bjørn Nicolaisen Midtbyen legesenter Tor M. Johnsen Kalvskinnet legesenter Nils Lystad Legene ved Skansen Nils Leraand Rosten legesenter Torunn Hilstad Nidelven legesenter Sven Midelfart Fredriksen Hallvard A. Halset Jørgen H. Greiff Johan B. Hanssen Simon Wøhlert Helgheim Birgit K. Nordnes Kine Dalen Opsjøn Pham Hong Phi Bui Nordhaug Lena Hoem Pedersen Marlies Van R. Hollund Raymond Bente Ediassen Skogland Erlend Rynning-Tønnesen Synnøve Skjellegrind Randi K. Snartum Ingerid Rustad Even H. Skurdal Ane Christine Setseng Bjørn Idar Widmark Martina M Storset Jan Honningsvåg Lasse-Marius Stensjøen Anne Line Stensrud Gina Helene Stokland Sigri Adelsten 19. Tirsdag 20. Torsdag 21. Onsdag 22. Mandag 23. Torsdag 24. Torsdag Hallset legesenter Sjøsiden legesenter Kalvskinnet legesenter Legene ved Skansen Kalvskinnet legesenter Nidelven legesenter Njål Mæland Bjarne Austad Nils Lystad Kari Mogstad Harald Sundby Sven Midelfart Hummel Tom Marius Slette Martine Bratt Støhle Silje Ariane Szczepanski Tomasz S. Tellefsen Silje K. Iveland Tobias Solli Sørum Karianne Teigen Ingrid Anna Thu Ole Kristian Amundsen Marie S. Anene Michael A. E. Pedersen Torunn Uglane Kari Thune Karlsen Tom Rune Valen-Sendstad Live V Varughese Rosilin K Vaage Hanna Tora 25. Torsdag 26. Mandag 27. Fredag 28. Onsdag Hallset legesenter Njål Mæland Dalgård Legesenter Per Arne Gaarden Rosten legesenter Børge Norberg Midtbyen legesenter Sven Peder Vesterfjell Kirkeby Thine M. Fagernæs Carl Fredrik Grong Eivind Norbotn Andreas Bryne Mooe Erik Torvik Ingrid Ask Nesvik Bjarte Solli Christina Jørgensen Tran Vidar Åsmul Kristine Norgård Helle Storteig Stine Christel Øvstedal Astrid Aasbø Kaja Skimmeland Victoria A Svensson Karin. Kjensjord Trygve Uglem Anne-Mette B Vange Pål Vetvik Ingebjørg D. Langlo Stine S. Ystenæs Charlotte Ødegård Kjersti Årving Alexander B.

14 Dato Lege-Pasient kurset KULL 09 Oversikt over tema for våren 2010 semester 1B F-lab er lagt til tirsdag og onsdag kl dersom annet ikke er angitt i timeplan/manualer. Trening i allmennpraksis er fordelt over alle ukens dager, se gruppeinndeling. Ansvarlig: Universitetslektor Nils Martinsen (koordinator for Lege-pasientkurset IB), ISM. Evt byttedager for allmennpraksis er april og mai Uke kal/st F - Lab Allmennpraksis Samarbeidende fagmiljø jan 2 (1) 9. Psykososiale problemer og somatisering. Forelesning Are Holen, INM Bevegelsesapparatet, intro. 12/01 kl LA21 (alle) (medisinske atferdsfag) jan 3 (2) 9 Student intervjuer pasient Bevegelsesapparatet, perifert nervesyst jan 4 (3) 10. Skulder og rygg. M. Rø og G. Leivseth INM (fys. med) Bevegelsesapparatet, muskel/skjelett feb. 5 (4) 10 Student intervjuer pasient. Allmøte mandag 2. feb. Bevegelsesapparatet, muskel/skjelett Gruppene vurderer byttedag feb. 6 (5) 11. Stress- og krisereaksjoner ved sterke livshendelser Forelesning 8/2 kl LA21 (alle) Are Holen, INM (medisinske atferdsfag) Bevegelsesapparatet muskel/skjelett/avbilding feb. 7 (6) 11 Student intervjuer pasient Bevegelsesapparatet feb. 8 (7) 12. Hofte, kne og ankel. Magne Rø, Jon Olav Drogset, INM (fys. med, ortopedi) mars 9 (8) Ingen LPK Eksamen kull mars mars 10 (9) 13. Hjerte. Harald Vik-Mo, Øyvind Uketema muskel/skjelett/etikk Bevegelsesapparatet Belastningslidelser Ellingsen, ISB mars 11 (10) 12 Student intervjuer pasient Hjerte-Kar mars 12 (11) 14. Sirkulasjon. ISB Lunge / Idrett 29. mars 05. april 13 PÅSKEFERIE PÅSKE april 14 (12) Fleksidager allmennpraksis Blod /lungeventilasjon april 15 (13) 13 Student intervjuer pasient Lunge/røyking og miljømed april 16 (14) 15. Lunger og respirasjon. H.B. Pettersen ISB Fordøyelse april 17 (15) 14 Student intervjuer pasient. Fordøyelse mai 18 (16) 16. Abdomen. Intro ØHA11 Eiliv Brenna IKM Fordøyelse mai 19 (17) Fleksidager allmennpraksis Fordøyelse mai 20 (18) 17. Repetisjon/egentrening Leseuke 04. juni 22 (20) Skriftlig eksamen EKSAMEN juni 24 (22) Muntlig-praktisk stasjonseksamen EKSAMEN Hjerte Hjerte

15 Oversikt over uketemaer (11. janunar juni 2009 Uke 2 (1) Bevegelsesapparatet: Introduksjon Uke 3 (2) Bevegelsesapparatet: Perifert nervesystem Uke 4 (3) Bevegelsesapparatet: Muskel/Skjelett Uke 5 (4) Bevegelsesapparatet: Muskel/Skjelett Uke 6 (5) Bevegelsesapparatet: Muskel/Skjelett/Avbildning Uke 7 (6) Bevegelsesapparatet: Muskel/Skjelett/Etikk Uke 8 (7) Bevegelsesapparatet: Belastningslidelser Uke 9 (8) Uke 10 (9) Uke 11 (10) Hjerte Hjerte Hjerte/kar Uke 12 (11) Uke Uke 14 (12) Uke 15 (13) Lunge/idrett PÅSKE Blod/lungeventilasjon Lunge/røyking og miljømedisin Uke 16 (14) Fordøyelse Uke 17 (15) Uke 18 (16) Uke 19 (17) Uke 20 (18) Uke 21 (19) Fordøyelse Fordøyelse Fordøyelse Leseuke Leseuke Uke 22 (20) SKRIFTLIG EKSAMEN Uke 23 (21) Uke MUNTLIG EKSAMEN

16

17

18

19 L