Barns religiøse utvikling

Transkript

1 O f t e n e Ve il ed M e -h nin g t i l t ro s o pp lær eren tema nr 8 Barns religiøse utvikling Av Odd Ketil Sæbø 1

2 5-åringen ligger våken utover kvelden. Han får ikke sove. Når jeg spør hva han tenker på, er han stille, snur seg bort kikker engstelig framfor seg. Jeg stryker han over håret en stund. Uten å flytte blikket sier han plutselig: Hvor gammel tror du at du skal du bli, pappa? Barn går gjennom ulike faser. Barnets tro og tanker forandrer seg nokså avhengig av alder. Død og adskillelse var plutselig blitt en del av guttens virkelighet. For å forstå hvilket tema vi skal se nærmere på i dette heftet, bruker vi oftest ordet utvikling. Men kanskje burde vi heller snakke om bevegelser eller endringer i barnets tanke og tro. Ordet utvikling, om vi skal forstå det som å vikles ut av noe, eller bevege oss fra et lavere til et høyere stadium, kan nedvurdere det vesle barnets tro, tanker og egenskaper. For eksempel skriver jeg i heftet OM Barnet og Gud at barn ofte har et åpent og rikt åndelig liv, som er viktig i barnets gudsrelasjon. Ofte mister barnet mye av denne åpenheten etter hvert som det vokser til, og denne åndeligheten får mindre rom. Da blir det direkte misvisende å bruke ordet utvikling som en bevegelse fra et lavere til et høyere stadium. Fornuftsmessig utvikling Når vi skal studere barnets utvikling eller bevegelser i forhold til tro, søndagsskole og trosopplæring, er det avgjørende hva vi forstår med tro. I Vesten har vi lenge hatt mest fokus på troens kunnskapsdel. Da blir trosopplæring i stor grad det samme som kunnskapsformidling. Tradisjonelt har man i religionspedagogikken derfor hatt fokus på utviklingen i barnets evne til å tenke, forstå og bruke sin fornuft: I hvilken grad kan barnet bevare tanker, resonnere, systematisere, ta en tankerekke baklengs, tenke abstrakt eller hypotetisk? Teorier omkring dette kan absolutt være relevant i trosopplæring. For eksempel bør vi være oppmerksomme på at små barn opp til ca. fem år har vanskelig for å sortere ut kunnskap som noe allment og fast og ikke blande det med sin egen rike fantasi. Ofte kan barn i denne alderen sitte igjen med en helt annen forståelse av vår formidling enn vi hadde ventet. Det at barnet blander fantasi og virkelighet i så stor grad, betyr at vi må være veldig varsomme så vi ikke gir barna for sterke eller voldsomme inntrykk og bilder i formidlingen. 1 Et annet spørsmål som gjelder barnets fornuftsmessige utvikling, er om barnet kan forstå lignelser eller bildefortellinger. Slike fortellinger, for eksempel om den gode hyrde (se under), er ofte konkrete og spennende og brukes hyppig i søndagsskole og trosopplæring. Men kan barnet koble og forstå at fortellingene og bildene også har en dypere mening? At faren som omfavner den bortkomne sønnen sier oss noe om hvem Gud er? At et frø kan hjelpe oss å forstå Guds rike? Det er berettigede spørsmål. Min erfaring med barn er at de klarer å gjøre disse koblingene tidligere enn det som utviklingsteoriene tradisjonelt har sagt. I Sofia Cavallettis trosopplæring spiller nettopp lignelsene en sentral rolle, fordi de er med å åpne opp barnets forståelse av seg selv og Gud på en gjennomgripende måte. Det - Kanskje burde vi heller snakke om bevegelse og endringer i barns tanke og tro - enn utvikling? 1 James W. Fowler: Stages of Faith. The Psychology of Human Development and the Quest for Meaning. San Francisco: Harper & Row Publishers/James W. Fowler 1981:

3 er også viktig å se at lignelsene har en egenverdi som fortellinger, også så lenge det billedlige ikke forstås, og at det å lytte til dem uansett forbereder en dypere forståelse senere. Uansett er det viktig å se at når det gjelder utvikling av tanke og fornuft, er det store individuelle forskjeller mellom barn. Jeg mener det er viktig at vi flytter fokuset fra troens kunnskapsdel mer over på troens relasjonsdel. Enda mer grunnleggende enn å forstå, er det å leve i relasjon til Gud selv være hans barn. Gjennom dåpen og troen bor Gud i oss med sin Ånd. Dette er troens kjerne og utgangspunkt. Gud gir liv, frelse, trøst og vekst. Han er Gud som aldri lar seg helt gripe fornuftsmessig, men som likevel bærer oss dag for dag. Gudsrelasjonen er en fullverdig relasjon, uavhengig av barnets evner. Noen av de virkelig avgjørende bevegelsene i barnets religiøsitet, er knyttet til barnets relasjon til Gud, mer enn til dets fornuft. Samtidig er relasjonen til også omgivelsene og fellesskapet av stor betydning for barnets religiøse utvikling. Hvordan forholder barnet seg til det omgivelsene formidler som sannheter, eller til mer eller mindre uttalte forventninger til det? Stadier i tro En utviklingsteori som tar opp i seg både fornuftsrelaterte, psykologiske og relasjonelle aspekter er James W. Fowlers teori om trosstadiene. I denne teorien forstås tro som noe allment, som en tilslutning til et verdisystem, slik at dette blir bestemmende og formende i vårt liv. Et slikt verdisystem kan finnes både i en religion, i en ideologi, eller et fellesskap bygd på et sett av verdier. Både mennesket og omgivelsene er i konstant forandring. Når vår indre utvikling og de ytre omstendighetene kommer i en ubalanse, kommer vi i en krise hvor vi søker en ny balanse. Det er i slike faser av ubalanse og krise at vi ledes over i et nytt trosstadium. Teorien er ikke til for å vurdere tro, men for å forstå mennesker. Tro som tilhører senere stadier er slik sett ikke mer verdifull enn tro i tidligere stadier. Av de syv stadiene Fowler beskriver, er de fire første aktuelle for tiden fram mot ungdomsårene. Den første grunnleggende troen (eller udifferensiert tro) I denne første fasen, før barnet kan snakke, formes mye av barnets tillit eller mistillit, dets mot, håp og kjærlighet og de formes framfor alt i relasjon til mor og far. Spenningen mellom positive erfaringer, som gir håp og tillit, og negative erfaringer, som gir mistillit, er sentralt i denne tiden. Foreldrene representerer både makt og visdom, og hvordan barnets tillit til foreldrene er, vil også være med å forme barnets psykologiske gudsbilde videre. - Relasjonen til fellesskapet er av stor betydning for barns religiøse urvikling. 3

4 Intuitiv-projektiv tro Ved to års alder kan barnet normalt både gå og snakke noe. Barnet er i denne fasen verdens sentrum og forstår alt ut fra seg selv. Det kjenner ingen andre perpsepktiver. Som nevnt skiller det vesle barnet i liten grad mellom virkelighet og fantasi. Troen utvikles umiddelbart eller intuitivt fra opplevelsene av omverdenen. Forestillingene barnet danner seg, kan være både trygge og uhyggelige, avhengig av de inntrykk det mottar (jf. over). Mytisk-bokstavlig tro Når barnet er seks-sju år, skjer det mye viktig og gjennomgripende. Barnet får nå bedre begrep om tid og rom. Det er i stand til bedre å forstå død og endelighet. Det kan forstå historien som et forløp. I kristen sammenheng betyr det at barnet også kan sette seg selv inn i den store bibelske grunnfortellingen av skapelse, syndefall, frelse og evighet. Barnet begynner også å forstå at det kan legges ulike perpsektiver på tilværelsen, at det finnes ulike måter å tolke og finne mening. Rettferdighet blir et grunnleggende prinsipp. Barnet oppdager at mennesker har ulike hensikter og at de handler i tråd med disse. Det er en alder hvor uskylden langt på vei tapes. I denne fasen får barnet spesiell interesse for de fortellingene som bevarer og uttrykker tradisjonene som har formet familien og det nære fellesskapet. Forenende/konvensjonell tro Mot slutten av barndommen forsterkes evnen til å se seg selv gjennom andres øyne. I tenårene leter vi mer intenst enn noen gang etter vår rolle og identitet i livet. Den unge bryter ofte med foreldreautoritetene og velger nå sine autoriteter som han eller hun knytter an til og deler livssyn med, uten helt å kunne formulere eller forsvare dette synet selv. Livssynet deles fordi det er forventet, eller konvensjonelt, blant de viktige referansepersonene. Men den unge kan bruke abstrakte begreper og begynne å sette sine tanker i et sammenhengende system. Og forme sin egen troshistorie og identitet. Svært mange er i dette stadiet livet ut, men for eksempel motsetninger mellom to viktige autoriteter kan føre mennesket over i en ny ubalanse og til en egen, gjennomtenkt tro. Og for noen leder nye ubalanser over i en sammenbindende tro og en altomfattende, total tro. Foto:Camilla Orten - Mot slutten av barndommen forsterkes evnen til å se seg selv gjennom andres øyne.

5 Tap av barneegenskapene I heftet OM Barnet og Gud viser jeg til Tommy Hellstens 2 tanker om barneegenskapene. Egenskaper som avhengighet, tillit, sannferdighet, en grunnleggende tilfredshet med det livet byr av goder, er sentrale relasjonelle egenskaper som barn virker å eie i utgangspunktet. I starten bruker barnet disse egenskapene i forhold til mor, far og de nære omgivelsene. Hvor grunnleggende også dets relasjon til Gud er, er vanskelig å si eller måle. Men egenskapene er sentrale når det gjelder å eie et livslangt forhold til Gud, som vår Far. Om vi skal snakke om en utvikling av barneegenskaper, dreier dette seg mest om risikoen for å få disse egenskapene dypfryst. Dersom spesielt foreldrene ikke speiler disse gode barneegenskapene, dersom de ikke selv viser dem og bekrefter dem, vil barnet oppfatte egenskapene som ikke aksepterte. Dette kan være med å hindre en åpen og god gudsrelasjon senere. Dette blir slik sett en risiko i barnets religiøse utvikling ved at det ofte beveger seg bort fra de positive barneegenskapene. Som ledere og trosopplærere kan vi være viktige speil for barna og bekrefte og anerkjenne det som var blitt gjemt bort dypt inni barnet. Slik kan vi hjelpe dem til utvikling, til å bli hele mennesker. Barnets sensitive faser i gudsrelasjonen Endrer gudsrelasjonen naturlig karakter i forhold til barnets alder? Og er det i tilfellet med på å prege hvordan barnet møter bibelfortellingene (den spesielle åpenbaringen) i ulike faser? Sofia Cavaletti, som står i Montessori-tradisjonen, mener gjennom sin omfattende forskning å ha påvist at det er slik. På lignende måte som i forhold til læring i ulike fag, viser barnet sensitive eller følsomme faser i gudsrelasjonen, mener Cavalletti. Hun finner særlig bibelfortellingene med hyrdeperspektivet velegnet til å støtte opp om utviklingen av gudsrelasjonen. Illustrasjonsfoto: Paul Sigve Amundsen/Samfoto/Scanpix - Som ledere og trosopplærer kan vi være viktige speil for barna og bekrefte og anerkjenne det som var blitt gjemt bort dypt inne i barnet. 2 Tommy Hellsten: Flodheten i dagligstuen, Sørumsand: g-perspektiv as,

6 De sensitive fasene, (jf. Cavaletti): Fram til barnet er ca. 5 år er det sentrale behovet i gudsrelasjonen å få møte Guds ubetingede kjærlighet og omsorg. Den gode hyrde kaller sauene sine ved navn. Hvert barn har behov for å oppleve seg sett, elsket og beskyttet av Gud. Fra ca. 6 års alder får barnet behov for at denne absolutte kjærligheten er en kjærlighet som også tilgir. Som vi har sett, får barn i denne alderen et nytt forhold til perspektiver, til hensikter, til tid, historie og rettferdighet. Barnet, som allerede lenge har fått lære om tilgivelse mennesker imellom, begynner også å kjenne behovet for forsoning på et mer eksistensielt plan. Gud møter barnet i dette behovet. Den gode hyrden gir sitt liv for sauene. Synd og forsoning blir nødvendige temaer for å møte barnets behov i gudsrelasjonen. Fra ca. 10 års alder blir den gode hyrde et forbilde, et ideal. Hyrden går foran. Vi følger etter, der hyrden går. Hyrden gikk gjennom trengsler og vant over det onde gjennom å ofre seg selv. Vi kan lære av hyrden. Hyrden kan være et heroisk ideal, og vi inviteres til å dele hans liv. Etterfølgelse blir et tema. 3 Cavallettis forskning åpner et nytt perspektiv i trosopplæringen og viser oss at det er viktig å møte barnet med et læringsinnhold tilpasset barnets behov i den aktuelle fasen. Barnet gjennomgår også en vekst eller utvikling på det moralske området. Cavalletti mener opplevelsen av å være ubetinget elsket av Gud, og å være forelsket i Gud, skaper det beste grunnlaget for et moralsk godt liv. 4 En slik kjærlighet og nåde former barnets personlighet. I tråd med dette finner jeg at den indre motiverte etterfølgelsen av Jesus, må være trosopplærings egentlige mål. 5 - Cavaletti mener opplevelsen av å være ubetinget elsket av Gud, og å våre forelsket i Gud, skaper det beste grunnlaget for et moralsk liv. 3 Cavaletti, Coulter, Gobbi og Montanaro: Den gode hyrde & barnet - En vandring i glede. Oslo: Inger Marit Brorson, 2005: Cavalletti, Coulter Gobbi og Montanaro, 2005:84 5 Odd Ketil Sæbø: Gudsbarnet. Verbum Forlag, Oslo 2010:152ff

7 Oppsummering Jeg vil avslutningsvis framheve disse bevegelsene i barnets tro og tanker som viktige: Barnet står i fare for å miste sine forbilledlige barneegenskaper, når disse ikke speiles og bekreftes av nære voksne Barnets spiritualitet er under press i samfunnet - barnet står i fare for å miste rom for et åndelig rikt liv 6 Barnet har sensitive faser og ulike behov i sin gudsrelasjon, bestemt av alder Barnets moralske liv utvikles best ut fra en bevissthet om å være ubetinget elsket Barnet utvikler hele tiden sin evne til å forstå, blant annet evnen til å forstå lignelsenes bildebruk Trosopplæring bør ta hensyn til alle disse ulike bevegelsene i barnets tro og tanker. Slik kan den være barnesentrert og ta våre små søsken på alvor. Les mere: Gudsbarnet. - Om barnetroens hemmeligheter og en ny trosopplæring av Odd Ketil Sæbø Verbum Forlag, Oslo 2010 Odd Ketil Sæbø er programsjef i SØNDAGSKOLEN NORGE Seksårsfasen er særlig viktig, med en utvidet forståelse av tid og historie, rom, endelighet og perspektiver De minste barna har vanskelig for å skille mellom fantasi og fortellinger de hører 7 6 Se heftet OM Barnet og Gud. Verktøykassa, KPF

8 OM - heftene er en del av prosjektet Verktøykassa for medarbeidere i trosopplæringen. Prosjektet støttes av Kirkerådet. Les mer på eller Andre hefter i serien: OM Medvirkning OM Barnet og Gud OM Barns religiøse utvikling OM Barn og kreativitet OM Barnet og det vonde - Kompass for trosformidling OM Voksenrollen OM Symboler OM Den kreative prossesen OM Filosofiske samtaler OM Det utsatte barnet OM Inkludering OM Barn og sorg OM Verdier KPF Kristent Pedagogisk Forum