Filosofiske samtaler
|
|
- Ove Håland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 O f t e n e Ve il ed M e -h nin g t i l t ro s o pp lær eren tema nr 1 Foto: Camilla Orten Filosofiske samtaler Av Guro Hansen Helskog 1
2 TEORIDEL Filosofiske samtaler hva er det? For å svare på spørsmålet, vil jeg ta utgangspunkt i et eksempel på en slik samtale: Det satt en gruppe barn i alderen 6-8 år rundt kjøkkenbordet hjemme hos oss. Et av barna satt med en papirlapp hun leste opp fra: «Hva er et godt menneske?» sto det der. Jeg begynte å stille barna spørsmål etter prinsippene for en filosofisk samtale. «Ja, hva er nå egentlig et godt menneske?», spurte jeg. Barna ville først snakke i munnen på hverandre, men gled snart inn i en tenksom atmosfære der de bygde på hverandres innspill, forsøkte å besvare spørsmålet og å undersøke svarene. «Å være et godt menneske er at man er snill med vennene sine», svarte en seksåring. «Ja, at man deler med dem og tar dem med på leken», sa en annen. Men de slo seg ikke til ro med dette. Gradvis kom de til at, nei, det var ikke nok, for å være snill med vennene sine var jo ikke vanskelig. Det kunne også slemme mennesker være. Alle var jo snille med vennene sine, selv om de ikke var snille med alle mennesker, sa de etter hvert. Derfor var ikke svaret godt nok. Vi fortsatte å utvikle temaet en halv times tid, hvorpå en 7 år gammel gutt som så langt hadde sittet mest lyttende, kom inn med et hittil uprøvd forsøk på å besvare spørsmålet. «Et godt menneske», sa han, «er et menneske som er snill mot de slemme». Det syvåringen sa, var en variant av det Sokrates, Jesus og Mahatma Gandhi sto for også. Godhet, sa Sokrates, handler ikke om å hjelpe sine venner og å skade fiendene sine, men om ikke å skade noen i det hele tatt. Jesus ba menneskene om å elske fiendene sine, og om å vende det annet kinn til. Mahatma Gandhi sa at man skulle være den forandringen man ville se i verden, og at han ønsket å endre menneskenes tenkemåte, ikke drepe dem for svakheter alle vi mennesker har. Både Sokrates, Jesus og Gandhi gikk foran som gode eksempler og rollemodeller på det å være et godt menneske. I Johannes 16, 30 sier disiplene til Jesus at «Nå forstår vi at du vet alt, og du har ikke bruk for at noen stiller deg spørsmål» (Joh 16, 30). Det må bety at alle som ikke vet alt trenger spørsmål for å komme videre på sin vei mot visdommen. En som hadde forstått dette, var Sokrates. Han lokket fram visdommen i andre gjennom spørsmål, og sa om seg selv at «det eneste jeg vet er at jeg ikke vet». Å vokse og modnes i visdom, er samtidig å vokse og modnes i Gud. Ved kjøkkenbordet satt syvåringen her med sin egen nyervervede innsikt. Det var en tanke som rommet nesten 2500 år gammel visdom. Han hadde vokst gjennom den lille filosofiske dialogen, og uten å vite det, forstått noe vesentlig om kristen etikk og kristne verdier. Å arbeide filosofisk Det finnes mange ulike metoder og framgangsmåter som kan brukes i det filosofiske arbeidet. Fellesnevneren for framgangsmåtene er undring, problematisering, kritisk undersøkelse, refleksjon og samtale. I det filosofiske arbeidet inviteres deltakerne til å bli med hverandre på erfaringens og erkjennelsens vei. Her kan kunnskap tygges og bearbeides slik at den kan bli en del av erfaringen deres. Her kan man gå fordommer, språk og forestillinger etter i sømmene, undersøke dem, plukke dem fra hverandre og sette dem sammen på nytt, slik at man etter å ha deltatt i en filosofisk samtale, kommer ut med nye sammenstillinger av kunnskap en kunnskap som på sikt vil kunne bli en integrert del av deltakerne selv. Det fastlåste vil kunne bli fleksibelt, det lukkede vil kunne bli åpent, og det bombastiske vil kunne bli ydmykt. Motsatt kan det fleksible finne et fastere punkt, det åpne finne grensemarkører og den altfor ydmyke gis mot til å tre fram. Når man arbeider med filosofiske samtaler, vil man kunne tenke tanker man aldri før har tenkt. Samtidig åpnes inngangene til nye rom og nye landskap. Kanskje vekkes også trangen til å utforske disse rommene. Og som troende, tror jeg Gud er med i dette arbeidet. Ikke minst når temaene og begrepene man arbeider med, er hentet fra Bibelen og fra andre sanne visdomskilder. Å filosofere er slik sett å søke visdom, den visdommen som kommer fra Gud. Foto:Camilla Orten - Hva er rettferdighet?
3 Gjennomføring av filosofiske dialoger i trosopplæringen Det å gjennomføre filosofiske dialoger kan synes vanskelig i begynnelsen. Men det er her som i alle andre forhold i livet: Man lærer ikke å svømme ved å stå på land. Man må ut i vannet og øve til man føler at man får det til. I begynnelsen kan det imidlertid være lurt å følge en slags oppskrift og noen grunnregler. Her er noen tips som gjelder enten man gjennomfører filosofisk dialoger med barn eller voksne: Tilrettelegging For å få til gode samtaler, er det viktig å legge til rette på best mulig måte. Det handler om å ta regi. God regi og god ledelse skaper trygghet og forutsigbarhet for deltakerne. Tilrettelegging kan handle om å regissere måten de sitter på, måten beskjeder blir gitt på, måten man sikrer seg at deltakerne har forstått det som blir sagt på, osv. Det handler også om å regissere atmosfæren i rommet. Sittemåten Skal man få til en god samtale, er det viktig at deltakerne ser hverandre. Å sitte på rekker med ansiktet mot ryggen til menneskene foran seg, er ingen god måte å sitte på når man skal føre samtaler. Da blir det lett til at deltakerne henvender seg mer til dialoglederen i stedet for til hverandre. Da er det også lettere å glemme å lytte til hverandre. En slik sittemåte åpner ikke for samtale med de andre delragerne. Derfor bør alle se hverandre. Gode samtaler krever øyekontakt og mulighet til å lese kroppsspråk. Loggbøker Det er også gunstig å utstyre deltakerne med en loggbok hver. I loggboka kan de skrive ned tanker og assosiasjoner. Å forsøke å formulere en tanke, en reaksjon eller en følelse skriftlig, er en måte å bearbeide tankene på. Ikke bare kan skriften gjøre tanken klarere eller følelsen tydeligere. Det skrevne kan også gjøre det lettere for dem å uttrykke seg muntlig. Mange mennesker synes det er skummelt å ta ordet. For slike mennesker kan det være lettere å si noe hvis de kan lese opp det de har skrevet først. Gjennom det uformelle arbeidet med loggboka, vil deltakerne også få trening i å uttrykke skriftlig det de tenker og opplever, noe som i seg selv har verdi. De kan også følge utviklingen i sin egen tenkning gjennom en dialog. Hvis dere gjennomfører en serie med dialoger, for eksempel en gang i uken over en periode, vil deltagerne kunne følge utviklingen i sin egen tenkning over tid. Det samme vil du som dialogleder kunne gjøre. Av og til kan du samle inn loggbøkene og kommentere det deltakerne har gjort. Det kan være en måte å vise respekt for deltakernes arbeid på. Det kan også være en måte å tilkjennegi at du ser den enkelte. Hold deg til spørsmål og oppmuntrende kommentarer. Et argument mot at du som dialogleder leser og kommenterer loggbøkene, er at bøkene ikke lenger vil være deltakernes private eiendom. Dette er en avveining. Unngå uansett at de filosofiske dialogene blir preget av prestasjonspress og krav. Ha i bakhodet at deltakerne hele tiden er underveis. illustrasjonsfoto: Kerstin Mertens/Samfoto - Gode samtaler krever øyekontakt og mulighet til å lese kroppsspråk! 3
4 PRAKSISDEL Regler for samtalene: Delta aktivt i det som foregår Lytt nøye til det andre sier Tenk over det andre sier, og forsøk å forstå Tenk før du selv taler Spør hvis det er noe du ikke forstår Ikke kom med negative kommentarer til det andre sier Vis med kroppsspråket ditt at du er positiv til andre Vær vennlig og høflig enten du er enig eller uenig Det er viktig at du som dialogleder markerer betydningen av at alle er med i samtalen og ikke holder på med noe annet. Deltakerne bør ikke få lov til å være uoppmerksomme. Samtidig skal du ikke la dem ukritisk kaste seg utpå. De skal tenke seg om før de sier noe, de skal lytte til hverandre, og de skal tenke over det andre sier. For mange vil det være trygt å skrive ned det de har tenkt å si, før de sier det. Da blir det de sier, mer gjennomtenkt og poengtert. Dette kan gjøre det enklere å spørre deltagere som er utrygge, om de vil lese opp det de har skrevet. Det bidrar også til å skape likeverdighet i gruppa, ikke minst fordi det virker disiplinerende for dem som vanligvis snakker i tide og utide. Filosofiøktene skal være tenkeøkter der du og de som deltar, arbeider og tenker sammen. I filosofiske dialoger er det ikke lov til å komme med nedvurderende kommentarer til det en annen sier. Deltakerne får heller ikke lov til å vise negative holdninger til andre gjennom kroppsspråk, for eksempel å markere avstand eller avsky ved å himle med øynene. Når de vil gi uttrykk for at de er uenige med noen, skal de gjøre det på en saklig måte gjennom språket. Den filosofiske samtalens grunnstruktur Fase 1 Hendelse Hendelse: Vi gjør noe. I en trosopplæringssammenheng kan det være fint å ta utgangspunkt i en bibeltekst, en liknelse, en fortelling eller en påstand eller et spørsmål. Man kan også gjøre en øvelse eller gjennomføre et rollespill. På den måten får man en felles erfaring å ta utgangspunkt i, når man skal filosofere. Tenkepause: Vi skriver ned tanker og assosiasjoner Fase 2 Valg av fokus Foto:Camilla Orten - De skal tenke seg om før de sier noe. Skal samtalen få retning, og ikke bare bli løs prat, bør man velge et utgangspunkt for å starte den filosofiske undersøkelsen. Dette kan gjøres på flere måter (velg én av dem pr. samtale): 1) Ta utgangspunkt i et gitt spørsmål eller en gitt påstand som du som dialogleder har formulert på forhånd, eller som for eksempel er hentet fra dette heftet.
5 2 ) Deltakerne formulerer et spørsmål på bakgrunn av det dere har gjort. Sett at dere har arbeidet med historien om Josef i Det gamle testamentet. For å hjelpe dem, kan du be dem formulere spørsmålet enten som «Hva er X?», eller «Hva innebærer det å X»? «Hvordan viser X seg i livet?» Deltakerne skriver ned et spørsmål de ønsker svar på, og som har relevans for dem i deres liv i dag. For eksempel: Hva er tilgivelse? Eller Hva innebærer det å tilgi? Eller Hvordan viser tilgivelsen seg i livet? 3) Deltagerne formulerer en påstand. For eksempel: «Man bør alltid tilgi», eller «Tilgivelse er alltid bedre enn hevn». Tenkepause: La deltakerne få tid til å tenke seg om, og velge fokus. Det kan gjøres ved at du skriver spørsmålene eller påstandene på flipover eller tavle. Deltakerne velger etter tur det spørsmålet eller den påstanden de ønsker å undersøke, og gir et argument/en grunn for det. Det spørsmålet flest har valgt, kan dere undersøke videre. Tenkepause: La deltakerne får god tid til å formulere argumenter eller finne personlige eksempler. Og gjerne skrive dem ned. La dem etter tur dele det de har skrevet. Ved argumenter undersøkes de: Er det noen som ser problemer i argumentet? Var det et godt argument? Nei, fordi... Ja, fordi... Personlige eksempler kan deles slik: Hvis det er mange deltakere, kan eksemplene fortelles i par eller grupper først, før noen få deles i plenum. To eksempler kan sammenliknes, eller ett eksempel velges for nærmere filosofisk undersøkelse. Hvis alle deler eksempler, og ett skal velges, bruk samme valgprosedyre som ved valg av spørsmål over. (Se for øvrig lenger bak i heftet for regler og grep i den filosofiske dialogen.) Fase 3 Filosofisk undersøkelse 1) Som undersøkelse av argumenter og svar. Be deltakerne først gi et argument for og et argument mot spørsmålet eller påstanden: Ja, tilgivelse er alltid bedre enn hevn, fordi Nei, tilgivelse er ikke alltid bedre enn hevn, fordi Ved å formulere et argument og et motargument trenes deltakerne i å distansere seg fra sine egne meninger, å se tvetydigheter og å tenke i motsetninger. Si at de ikke nødvendigvis trenger å bære enig i sine egne argumenter og motargumenter. De skal bare formulere et mulig argument. 2) Som undersøkelse av personlig erfaring (bør ta utgangspunkt i et spørsmål, og ikke en påstand). Med utgangspunkt i spørsmålet, kan deltakerne bli bedt om å finne et eksempel fra sine egne liv der de opplevde noe som kan illustrere spørsmålet. Spør for eksempel: «Finn et eksempel fra ditt eget liv der du opplevde å tilgi eller bli tilgitt. Formuler eksempelet som en kort historie med en begynnelse og en slutt. Det skal være noe som har skjedd én spesiell gang». Si også at det ikke bør være så privat at det ikke kan deles. Det bør heller ikke være for nært i tid. Foto:Camilla Orten - I filosofiske dialoger er det ikke lov å komme med nedvurderende kommentarer. 5
6 Fase 4 Metasamtale I samtalen reflekterer dere over samtalen dere akkurat har hatt. Bruk tenkepause og la deltakerne notere stikkord, gjerne med utgangspunkt i følgende spørsmål, før dere samtaler i plenum: Var det en god samtale? Ja, fordi Nei fordi Hva følte jeg? Hva tenkte jeg? Hva lærte jeg? Å lede en filosofisk dialog Samtaleleders rolle i en filosofisk samtale er svært sentral. Det er samtalelederen som gir samtalen fokus, form og retning. Dette kan gjøres på flere måter. En måte er den sokratiske. Den sokratiske metoden har røtter tilbake til ca. år 400 f.kr., da Sokrates vandret omkring i Athens gater og inviterte byens unge menn til utforskende dialoger. Hans praksis, slik vi kjenner den fra Platons dialoger, har blitt forbilde for mange opp gjennom tidene, både filosofer og andre. Den sokratiske metoden står i en særstilling når det gjelder gjennomføringen av en filosofisk samtale. Det innebærer blant annet at du som dialogleder fører samtalen videre gjennom nye spørsmål. I dette arbeidet tar du hele tiden utgangspunkt i det deltakerne sier. Det innebærer at du er konsentrert og sensitivt til stede i samtalen og følger deltakerne i deres tenkning. Du blir rett og slett med dem på erkjennelsens vei. Den sokratiske ledelsesformen er imidlertid en krevende ledelsesform, og i begynnelsen kan det kanskje være greit å velge en enklere form. For å komme i gang kan du derfor velge å bare være ordstyrer, og ellers sørge for at deltakerne overholder de viktigste reglene for samtalen. Uansett er din oppgave å lede dialogen på en slik måte at deltagerne selv tenker. Når du skal lede en filosofisk samtale, kan du legge deg følgende råd på minne: Tenk i spørsmål, ikke i svar. Utforsk problemet sammen med deltakerne dine, men la dem lete etter svarene. Unngå å fortelle hva du selv mener om problemet. Lytt til det deltakerne sier, og sørg for at de lytter til hverandre. Sørg for at alle føler seg akseptert uansett hva de sier, og at det de sier, har betydning. Forsikre deg om at du og deltakerne har forstått hva noen snakker prøver å si. Det kan for eksempel gjøres ved at du spør slik: a) Kan du gjenta det du akkurat sa? Eller til en annen i rommet: b) Kan du gjenta det X akkurat sa? Eller til gruppa: c) Kan noen oppsummere det som akkurat ble sagt? Få deltagerne til å vurdere hverandres innspill: Var det et godt argument? Var det en god begrunnelse? Var det en relevant påstand i denne sammenhengen? Det kan være en møysommelig, men fruktbar og nyttig prosess å lære elevene å tenke begrunnet. Vær oppmerksom og til stede i samtalen. Ha samtidig så mye avstand til det som skjer at du klarer å vurdere hva som bør være ditt neste spørsmål eller ditt neste trekk. Hvis dere står fast, kan du be noen av deltagerne komme med innspill: Er det andre som har synspunkter på dette? Er det noen kommentarer til det som er sagt så langt? Les mere: Dialogos- praktisk filosofi i skolen Dialogos - veiledning for lærere og samtaleledere Skrevet av Guru Hansen Helskog og Andreas Ribe. Utgitt på Fagbokforlaget
7 Avsluttende kommentarer Filosofiske samtaler kan aldri planlegges i tradisjonell forstand. Det er ikke mulig å vite hvor samtalen vil bære hen på forhånd. Fordi tankene fødes i samtalen. Først etterpå, etter at samtalen er over, kan dere gå tilbake i erfaringen. Da vil dere kunne se hva som har skjedd. Det er det dere gjør i metasamtalen på slutten av en filosofitime. Ved å reflektere over det dere har gjort, det dere har tenkt og det dere har følt, øver dere samtidig opp evnen til selvrefleksjon. Dere vil gradvis kunne utvikle større selvrefleksivitet. Selvrefleksivitet og selverkjennelse er i sin tur en forutsetning for å kunne anerkjenne andre og ta deres perspektiv. 1 Ved å lytte til hverandres opplevelser, vil dere også kunne oppdage at det går an å oppleve én og samme hendelse på svært ulike måter. På den måten blir egne opplevelser tydeligere, samtidig som dere gradvis opparbeider en evne til å sette dere inn i andres opplevelser. Slik utvikles empati, anerkjennelse og respekt for forskjeller. Det er en nær sammenheng mellom sann selverkjennelse og sann anerkjennelse. Forslag til filosofiske spørsmål: Hvem er jeg? Hvem er Gud? Hvordan bør vi leve? Hva er vennskap? Hva er et godt menneske? Hva innebærer det å vise nestekjærlighet? Hva innebærer det å elske sin neste som seg selv? Hva innebærer det å tilgi et annet menneske? Når bør jeg be om unnskyldning? Bør vi alltid være enige? Det er sjelden mulig å gå uberørt ut av en filosofisk samtale. I det at vi gjennom samtalene berøres av hverandre, drar vi hverandre ut av oss selv, ut av våre begrensende forståelseshorisonter og inn i et fellesskap, inn mot noe felles og allmennmenneskelig. I dette kan vi gradvis vokse i retning av sann menneskelighet, klokskap og visdom. Det sier seg selv at ingen ting av dette vil skje over natten. Det er et møysommelig og tålmodighetskrevende arbeid som aldri kan ta slutt. Å vokse i visdom er ikke alltid en behagelig erfaring. Heller ikke det å filosofere. Det å få sine egne sannheter utfordret og rokket ved, kan være smertefullt, og noen ganger gjøre at en til og med blir sint. Det er ikke farlig. Skal man forstå noe nytt, må man stille spørsmål ved det man tar for gitt. Noen ganger trenger vi å uroes for å komme videre. Intensjonen med det filosofiske arbeidet er at deltakerne gradvis skal øke sin evne til selvrefleksjon, sin kritiske evne og dermed også sin evne til å tenke selvstendig. Søken etter det som er sant og streben etter å realisere det gode, er grunnverdier i det filosofiske arbeidet. Det sammenfaller med kjerneverdier i kristendommen. Slik kan arbeid med filosofiske temaer være en vei til tettere fellesskap både med mennesker og Gud. Foto:Camilla Orten 1 Schibbye
8 OM - heftene er en del av prosjektet Verktøykassa for medarbeidere i trosopplæringen. Prosjektet støttes av Kirkerådet. Les mer på eller Andre hefter i serien: OM Medvirkning OM Barnet og Gud OM Barns religiøse utvikling OM Barn og kreativitet OM Barnet og det vonde - Kompass for trosformidling OM Voksenrollen OM Symboler OM Den kreative prossesen OM Frivillige OM Det utsatte og det lidende barnet OM Inkludering KPF Kristent Pedagogisk Forum
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerHva er filosofi? Hva er filosofi med barn?
Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerSkoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5
Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerVERDIPLATTFORM FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBANDS BARNEHAGER. NLM-barnehagene ILLUSTRASJONSFOTO: SHMEL - FOTOLIA.COM
VERDIPLATTFORM FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBANDS BARNEHAGER ILLUSTRASJONSFOTO: SHMEL - FOTOLIA.COM NLM-barnehagene le Ekte g de p r gr e k k i s å unn 1 ILLUSTRASJONSFOTO: PIXABAY.COM 2 HVEM ER VI? Norsk
DetaljerLokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo
Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER
LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»
Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at
DetaljerSelvinnsikt. Verdier personlige
Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Ungdomsskole og videregående skole Merk: det finnes et eget opplegg for barneskole,
DetaljerTalen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.
Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:
Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,
DetaljerFilosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?
Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerPreken 28. februar 2016. 3. S i fastetiden. Kapellan Elisabeth Lund. Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10. Prekentekst: Luk. 22, 28-34:
Preken 28. februar 2016 3. S i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10 Prekentekst: Luk. 22, 28-34: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar jeg riket
DetaljerFoto: Camilla Orten. Frivillige. tema nr 5. Av Helga Fykse
OM-heftene Veiledning til trosopplæreren Foto: Camilla Orten tema nr 5 Frivillige Av Helga Fykse 1 F FOR FRIVILLIGE Uten frivillige stopper arbeidet blant barn og unge i menigheter og forsamlinger. Alvorlig
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerMerke: Veiviser. Møte: Kart og kompass. EGNE NOTATER Her kan lederen eller patruljeføreren legge inn egne notater.
Merke: Veiviser Møte: Kart og kompass Utstyr og materiell som står i rød kursiv følger ikke med i boksen. Dette møtet dekker et obligatorisk emne: Kart og kompass, og et valgfritt emne: Lek og konkurranse.
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerVi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.
Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og
DetaljerDIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?
INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret
DetaljerFilosofering med barn
Filosofering med barn Den filosofiske samtalen Den sokratiske samtalen. Samtaler som dannes i alle filosofiske sammenhengen, enten det er rene sokratiske samtaler, arbeid med Lipman- tekster el. annet,
DetaljerDe kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.
Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner
DetaljerFORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING
FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke
DetaljerLÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!
Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:
DetaljerTore Kransberg til et helt nytt liv!
Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7
DetaljerCellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014
Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud
DetaljerI tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.
Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er
Detaljer5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.
5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerIkke trekk ut avskjeden i barnehagen!
Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er
DetaljerVelg å bli FORVANDLET
F R I G Justere frivillig mitt liv O R T til enhver forandring Gud ønsker å gjøre og ydmykt be Ham fjerne mine karaktersvakheter. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»
Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er
Detaljerlettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt
lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,
DetaljerNyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.
Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE Hensikten med opplegget er jobbe med livsmestringstemaer hvor elevene kan reflektere over hva som er viktig for
DetaljerStolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»
1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerMinikurs på nett i tre trinn. Del 1
Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerKurskveld 9: Hva med na?
Kurskveld 9: Hva med na? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Hvis du kunne forandret en ting Hva ville det ha vært? (10 minutter) Forestill deg en
DetaljerProgresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi
Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon
DetaljerKonf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise
Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes
DetaljerSosial kompetanseplan 2015 / 2016
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe
DetaljerPEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN
Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke
DetaljerImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG
ImF- UNG BIBELTIMEOPPLEGG Påske 2013 HEI GODE OG DYREBARE MEDARBEIDER! Her kommer et forslag til disposisjon til bibeltimer for påske 2013 fra ImF- UNG. Opplegget fokuserer på aldersgruppen 4.- 6.klasse,
DetaljerEvaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015
Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerEtisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no
Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis
DetaljerDersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege
Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.
DetaljerTre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.
Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerEN GUD SOM SER UT SOM JESUS. Og de problemene det skaper
EN GUD SOM SER UT SOM JESUS Og de problemene det skaper JOH 14,8-10 Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» 9 Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?
DetaljerHVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra
HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til
DetaljerKUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna
KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen
DetaljerMedvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå
Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå Et verktøy for gjennomføring av dialogmøter Foto: Gry C. Aarnes Innledning Det er økende fokus på brukermedvirkning i utformingen av
DetaljerFokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok
Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet
DetaljerHjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød
Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt
DetaljerOPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no
OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER følg Ham! Våren 2011 gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no følg Ham! MARTIN CAVE pastor EGIL ELLING ELLINGSEN nestpastor egilelling@imikirken.no
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerDEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN
DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla
DetaljerOppgaver knyttet til filmen
Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse
DetaljerCellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014
Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI
DetaljerLa din stemme høres!
Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene
DetaljerMann 21, Stian ukodet
Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:
DetaljerDet står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:
Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerManus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH
GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:
Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus
DetaljerHOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN
HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerHalvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet. Høsten 2011
Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høsten 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2014. Halvårsplana skal vise progresjon
DetaljerÅrsplan i kristendom - 5. klasse 2015-2016
Antall timer pr : 3 time Lærer: Heidi Marie Fahre og Åse-Gunn Viumdal Læreverk: Bibelen, Troens vei bibelkunnskap, Følg meg 5, Katekismen, Vogt s bibelhistorie, Salmebok. Diverse litteratur Nettsted: http://viiverden5-7.cappelendamm.no/,
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerBEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.
SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ
DetaljerFor oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne.
Aria og Sansetyven er en spennende bok som oppfordrer til undring og filosofering sammen med barna. Her finner man uendelig mange filosofiske tema, så det er bare å fordype seg i undring sammen med barna.
DetaljerMÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE
Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med
DetaljerDen ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer
Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Læreplanmål: Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte innhold, form og formål i et representativt
DetaljerGud en pappa som er glad i oss Smurfene
Gud en pappa som er glad i oss Smurfene Tema: Gud som en kjærlig far Film: Smurfene Start & Stopp Bibelen: Ak/vitet: Lukas 15 Sauen som ble funnet igjen, Sølvmynten som ble funnet igjen og Sønnen som kom
DetaljerDette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.
Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen
Detaljerom å holde på med det.
j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om
DetaljerVERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018
VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNESKOLE Årets tema: «Vær raus» Målgruppe: Barneskole Mål: Å bli klar over at raushet er viktig både for egen og andres psykiske helse Å tenke over
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerBrev til en psykopat
Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.
DetaljerENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as
ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.
DetaljerAamodt Kompetanse. www.uvaner.no. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.
Aamodt Kompetanse www.uvaner.no Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand. Forebygge motstand Håndtere motstand. Forebygge motstand. Styre korreksjons refleksen (tåle å høre ting du ikke liker).
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
Detaljer