Dei alminnelege domstolane består av tre

Transkript

1 DOMSTOLANE OG RETTSPLEIEN I NOREG

2 DOMSTOLANE I NOREG DOMSTOLANE I NOREG SIDE 3 Dei alminnelege domstolane består av tre instansar: Høgsterett, lagmannsrettane (andre instans) og tingrettane (første instans). Domstolane dømmer både i sivile saker og i straffesaker. Dei fleste sivile tvistar vert behandla i første hand av forliksråda, som finst i kvar kommune, og er samansett av lekfolk. I tillegg til dei alminnelege domstolane kommer særdomstolar, mellom anna Arbeidsretten og jordskiftedomstolane. Domstolane tar ikkje opp saker på eige initiativ, men skal løyse rettslege tvistar ved å behandle dei sakane som blir ført inn for retten. Sivile saker blir ført inn for domstolane av partane, mens straffesaker blir ført inn av påtalemakta. Påtalemakta består av riksadvokaten, statsadvokatane og politiet. Les meir om domstolane på Frå Høgsterett

3 DOMSTOLANE I NOREG SIDE 4 Dommarane og domstolane si uavhengigheit Alle rettssaker i domstolane vert leia av ein fagdommar. Lekdommarordningane sikrar imidlertid at borgarar som ikkje er juristar og har ein sentral plass i norsk rettsvesen. Fagdommarar er alltid juristar. Dei vert utnemnde av Kongen i statsråd og er embetsmenn. Innstillingsrådet for dommarar, som er eit uavhengig organ, avgir innstilling ved dommarutnevninga. Ein dommar må vere norsk statsborgar. Dommarar kan giast avskjed berre ved dom. Les meir om Innstillingsrådet for dommarar på Dommarane er uavhengige i å ta avgjerd i den enkelte saka, og kan ikkje instruerast. Ein dom kan endrast av ein overordna domstol etter ankebehandling. Ein høgare domstol kan ikkje på eige initiativ instruere ein underordna domstol i korleis den skal behandle enkeltsaker. Dersom ein part går vidare med ei avgjerd, kan den høgare domstolen i staden for å treffe ny avgjerd bestemme at den underordna domstolen skal behandle saka på nytt. Dommarfullmektigar er juristar som vert tilsette i ein domstol for ein tidsavgrensa periode. Ordninga vert nytta berre i førsteinstansdomstolane, og er innført for mellom anna å gi juridiske kandidatar praksis frå domstolane. Dommarfullmektigane leier forhandlingane i retten og avgjer saker på lik linje med andre dommarar, men det finst nokre begrensningar for kva type saker dei kan behandle. For å unngå tvil om dommarane si uavhengigheit har Stortinget vedtatt ein godkjennings- og registreringsordning for dommarar sine sidegjeremål, det vil sei medlemskap eller verv i organisasjonar etter bestemte reglar. Ordninga gjeld for dommarar i alle instansar inkludert dommarfullmektigar, men ikkje for lekdommarar. Registeret over dommarane sine sidegjeremål ligg opent på internett. Les meir på under dommerenes sidegjøremål. Lekdommarar vert valde av kommunestyra for fire år av gongen. Føresetnaden for å verta valt er at personane er valbare ved kommuneval. Det er forskjellige utval av lekdommarar for lagmannsrettane og tingrettane. Det deltar ikkje lekdommarar i Høgsterett. I tingretten deltar lekdommarane som meddommarar, i lagmannsretten som meddommarar eller jurymedlemmer. Lekdommarane medverkar både i straffesaker og i nokre sivile saker. Tilsynsutvalet for dommarar er eit uavhengig organ som behandlar klager på dommarar, til dømes for å opptre i strid med god dommarskikk. Tilsynsutvalet kan og ta opp saker på eige initiativ. Tilsynsutvalet blir oppnevnt av Kongen i statsråd. Domstoladministrasjonen er sekretariat for utvalet. Les meir om Tilsynsutvalet på Høgsterett Høgsterett er landets øverste domstol. Avgjerdene i Høgsterett er endelege og kan ikkje ankast. Høgsterett er lokalisert i Oslo. Domstolen vert leia av Høgsterettsjustitiarius, og har i tillegg 18 andre dommarar. I den enkelte saka blir retten vanlegvis sett med fem dommarar, men enkelte saker vert behandla av Høgsterett i plenum. DOMSTOLANE I NOREG SIDE 5 Den som vert valt som lekdommar har plikt til å ta på seg vervet. Enkelte yrkesgrupper er utelukka frå val, mellom anna dommarar, tenestemenn i politi og påtalemakta, tilsette i Justisdepartementet og Domstoladministrasjonen. Det er og Anker til Høgsterett vert behandla først av Høgsteretts ankeutval, som avgjer om saka skal gå til Høgsterett. Ankeutvalet består av tre dommarar i den enkelte saka. visse begrensningar for personar som er dømt for straffbare forhold. Lekdommarane må vere mellom 21 og 70 år når valperioden startar. Det kan og, fortrinnsvis i sivile saker, oppnevnast fagkyndige lekdommarar som har særleg fagkunnskap på eitt område. Høgsterett er ein ankedomstol som behandlar anker over avgjerder tatt av tingrettane og lagmannsrettane. Høgsterett behandlar både sivile saker og straffesaker, og har myndigheit på alle rettsområde. I straffesaker vert skuldspørsmålet avgjort av lagmannsrettane, Fra Høgsterett

4 DOMSTOLANE I NOREG SIDE 6 mens Høgsterett eventuelt tar stilling til straffeutmålinga og korleis saksbehandlinga er gjennomført. Saksbehandlinga i ankeutvalet er skriftleg, og avgjerdene blir treft på grunnlag av dokumenta i saka. I Høgsterett er rettsforhandlingene munnlege, og går for åpne dører. Det er inga Agder lagmannsrett Lokalisert i Skien, og dekker føljande fylker: Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Gulating lagmannsrett Lokalisert i Bergen, og dekker føljande fylker: Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland. DOMSTOLANE I NOREG SIDE 7 umiddelbar bevisføring i form av parts- Frostating lagmannsrett eller vitneforklaringar slik som i tingret- Lokalisert i Trondheim, og dekker føljande tane og lagmannsrettane. fylker: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Les meir om Høgsterett på Hålogaland lagmannsrett Lokalisert i Tromsø, og dekker føljande Lagmannsrettane fylker: Nordland, Troms og Finnmark. Det er seks lagmannsrettar i Noreg. Dei dekker kvart sitt geografisk bestemte område, omtala som lagdømme. Kvar lag- I lagmannsrettane deltar alltid tre lagdommarar ved behandlinga av den enkelte sak. mannsrett vert leia av ein førstelagmann. I straffesaker kan anken gjelde ulike Lagmannsrettane tar stilling til anker over avgjerder frå tingrettane i sitt lagdømme. Lagmannsrettane behandlar både sivile saker og straffesaker. sider av tingretten si avgjerd. Dersom anken gjeld skuldspørsmålet, vert saka behandla enten med jury eller meddomsrett. Dersom strafferamma er inntil seks års fengsel, vert det nytta meddomsrett, Dette er dei seks lagmannsrettane: det vil sei at rett blir sett med tre fagdommarar og fire meddommarar. Meddom- Borgarting lagmannsrett Lokalisert i Oslo, og dekker følgande fylker: Oslo, Buskerud, Østfold og sørlige deler av Akershus. marane er lekfolk, og blir trekt tilfeldig frå eit utval. Det skal vere to kvinnelege og to mannlege meddommarar. Fagdommarar og meddommarar er saman om alle avgjerder, og alle stemmer teller likt. Indre Finnmark tingrett Eidsivating lagmannsrett Lokalisert i Hamar, og dekker føljande fylker: Hedmark, Oppland og nordlige deler av Akershus. I saker der strafferamma er meir enn seks år skal skuldspørsmålet avgjerast av ein jury (lagrette). Juryen består av ti personar og skal så vidt mogeleg setjast

5 DOMSTOLANE I NOREG SIDE 8 Alle lagmannsrettane har eigne heimesider som du kan finne via Tingrettane Landet er inndelt i domssokn, og det er ein tingrett i kvart domssokn. I tillegg er det eit byfogdembete i Oslo. Eit domssokn kan bestå av ein eller fleire kommunar. Sidan 2002 har det pågått strukturendringar i domstolane, og når disse er gjennomført i 2010, vil det vere 66 førsteinstansdomstolar. retten setjast som forsterka rett med to fagdommarar og tre meddommarar. Fagdommarane og meddommarane deltar på like fot både når det gjeld skuldspørsmålet og straffeutmålinga. Meddommarane blir trekt ut til kvar sak frå eit utval av personar som er oppnemnt av kommunestyret for fire år av gangen. Dom i tingretten kan ankast til lagmannsretten. Dette betyr at skuldspørsmålet av omsyn til rettssikkerheita kan prøvast i to rettsinstansar. Med unntak av dei mest alvorlege sakene kan lagmannsrettens kjæremålsutval avvise å behandle saka i DOMSTOLANE I NOREG SIDE 9 Domstolsstrukturen blir bestemt av lagmannsretten. Frå Tromsø tinghus saman med fem kvinner og fem menn. måling der strafferamma er meir enn For kvar sak blir medlemmene trekt frå seks års fengsel, blir lagmannsretten eit utval. Det blir alltid trekt fjorten jurymedlemmer og to varamedlemmer. Til- meddommarar. sett saman med tre fagdommarar og fire talte og påtalemakta kan etter bestemte reglar velje bort ( skyte ut ) inntil to jurymedlemmer kvar. Dersom denne retten behandling, skal lagmannsretten berre Dersom anken gjeld lovbruken eller saks- til å velje bort jurymedlemmer ikkje blir ta stilling til om tingretten har brukt lova brukt, blir det loddtrekning om kven som riktig eller har gjort feil i saksbehandlinga. skal delta i juryen. I disse sakene blir retten sett med tre fagdommarar. Når juryen har tatt stilling til skuldspørsmålet, skal fire av jurymedlemmene delta En sivil sak vert behandla som regel av i straffeutmålinga saman med dei tre tre fagdommarar. I enkelte sakstypar fagdommarane. skal det vere meddommarar. Partane kan elles og kreve at det vert innkalla to Dersom anken til lagmannsretten berre eller fire meddommarar. gjeld straffeutmålinga for forhold der strafferamma er fengsel inntil seks år, Lagmannsretten sine avgjerder kan ankast til Høgsterett. Lagmannsrettens av- blir saka avgjort av tre fagdommarar, som regel etter munnleg forhandling. gjerd over skuldspørsmålet i straffesaker Ved behandling av anker over straffeut- kan ikkje ankast. Stortinget. Straffesaker i tingretten blir avgjort enten ved tilståingsdom eller i meddomsrett. I tillegg kan tingretten ta enkelte avgjerder under etterforskinga av straffesaker. Vilkåra for å avsei tilståingsdom er at sikta avgir ei tilståing utan vilkår, og at bevisa i saka underbygger tilståinga. I slike saker kan ikkje strafferamma vere over ti år, og sikta må vere einig i behandlingsmåten. Slike saker vert behandla berre av ein fagdommar. Tingrettens avgjerder vedrørande fengsling eller andre tvangsmiddel under etterforskinga, samt eventuelt besøksforbod, blir og tatt av ein fagdommar. I ordinære straffesaker blir tingretten sett som meddomsrett. Då består retten av ein fagdommar og to meddommarar. I langvarige og andre spesielle saker kan Dei sivile tvistesakene i tingrettane omfattar ei rekke forskjellige sakstypar, som familiesaker, nabotvistar, erstatningssaker, overprøving av forvaltningsvedtak og tvistar i arbeids- og forretningsforhold. Ein part kan ta ut stevning for tingretten, men ein dom i forliksrådet kan også førast inn for tingretten. Retten kan i staden for ei vanleg hovudforhandling innkalle partane til rettsmekling. Tingrettane behandlar og saker om tvangsfullbyrding, konkurssaker, gjeldsordningssaker og skifte av bu frå felleseige og dødsbu. Disse sakene vert behandla av ein dommar aleine. Det kan avhaldast rettsmøte eller skiftesamlingar, og dommaren tar stilling til spørsmål som blir reist under behandlinga eller avgjer saka. Oslo byfogdembete behandlar mellom anna tvangssaker, konkurs, skiftesaker,

6 DOMSTOLANE I NOREG SIDE 10 vigsler og skriv ut offentlege stadfestingar. I dei øvrige domssokn er det tingretten som behandlar også disse sakene i tillegg til straffesaker og sivile tvistar. Den parten som eventuelt er misnøgd med resultatet i ei sivil sak kan bringe saka inn for lagmannsretten. Ei ny tvistelov trådde i i kraft 1. januar for lagmannsretten, men i dei mest alvorlege straffesakene har domfelte krav på ny behandling i lagmannsretten dersom han ankar dommen. Skuldspørsmålet i straffesaker kan ikkje ankast inn for Høgsterett. Jordskiftedomstolane DOMSTOLANE I NOREG SIDE Les meir om den nye tvistelova på Jordskiftedomstolane er ein særdomstol som arbeider med saker heimla Alle førsteinstansdomstolane har egne nettstader som du kan finne via i jordskiftelova. Arbeidsoppgåvene er i hovudsak omforming av eigedomar, tilrettelegging for samarbeid på tvers av eigedomsgrenser, klarlegging av rettsforhold til fast eiendom, fastlegging av Forliksråd eigedomsgrenser og ulike skjønn. Oppgåvene har gradvis endra seg frå berre Fra Stavanger tingrett Dei fleste sivile saker vert behandla i forliksråda. Forliksråda er ein meklingsinstans og med ein viss domsmyndigheit. Dei behandlar over saker kvart å omfatte oppløysing av realsameige og landbrukseigedomar, til å kunne løyse problem for alle som disponerer eigedom i Noreg. Jordskiftelova er blitt endra slik 5 jordskifteoverrettar (ankeinstans). Det arbeider ca. 260 tilsette i jordskiftedomstolane. gjengi det som kjem fram i rettsmøte. I bestemte saker kan retten på visse vilkår gjere begrensningar i offentligheita. år. Under 5000 av disse sakene går vidare til tingrettane. at alle virkemiddel no kan brukast i byar og tettstader og. Det administrative ansvaret for jordskiftedomstolane ligger til Domstoladmi- Les meir på i domstolane. To-instanssystemet I I 1995 innførte Noreg ordninga med at alle saker kan vert behandla i to instansar. Dette inneber at alle saker startar i tingrettane. Alvorlege straffesaker starta tidligare i lagmannsretten, noko som gjorde at skuldspørsmålet i slike saker kunne prøvast berre ein gong. Ved at skuldspørsmålet kan prøvast i to rettsinstansar, oppnår ein større rettssikkerheit. Lagmannsrettens ankeutval avgjer om saka kan førast inn Det finst to typar jordskiftedomstolar i Noreg. Det er jordskifteretten som er førsteinstans og jordskifteoverretten som er ankeinstans. Dommar og rettsfastsetjande vedtak hos førsteinstans kan ankast vidare til lagmannsrett, mens jordskifteoverretten er ankeinstans for mellom anna jordskiftefaglege spørsmål. Frå jordskifteoverretten er det ein avgrensa tilgang til å anke til lagmannsrett. I hovudsak er det saksbehandlinga og rettsbruken som kan ankast vidare til lagmannsrett. Jordskifterettane omfattar 34 jordskifterettar (førsteinstans) og nistrasjonen. Les meir om jordskiftedomstolane på Offentligheit i rettspleia Det skjer ei betydelig maktutøving i domstolane, og i eit demokratisk samfunn er det viktig at dette blir kombinert med stor grad av åpenheit og offentligheit. I Noreg er dette lovfesta mellom anna ved at ein har rett til å vite når rettsmøte skal haldast, oververe rettsmøte og offentleg Oversikt over rettsmøte på under Når går rettssaka? Internasjonale konvensjonar Noreg har saman med andre statar påtatt seg å følgje rettsleg bindande internasjonale konvensjonar. Vi er tilslutta ulike FN-konvensjonar, som til dømes barnekonvensjonen. Andre viktige konvensjonar er Den europeiske menneskerettskonvensjon og EØS-avtalen. Ved å

7 DOMSTOLANE I NOREG SIDE 12 slutte seg til desse tar staten på seg ei plikt til å oppfylle og respektere rettar og plikter etter konvensjonane. Det er fleire internasjonale domstolar som behandlar spørsmål relatert til konvensjonane. Den europeiske menneskerettsdomstolen har stor betydning og for norske borgarar. Domstolen si oppgåve er å sikre at statar som har ratifisert Stortinget vedtar generelle retningslinjer og rammebudsjett for Domstoladministrasjonen og domstolane. DA og Justisdepartementet har dialog om domstolane si utvikling, ressursbehov og regelverk. Justisdepartementet har ingen instruksjonsmyndigheit over DA. Justisdepartementet har hovudansvar for lovog utredningsarbeid på domstolane sitt område. DA har ein rolle som initiativtakar DOMSTOLANE I NOREG SIDE 13 Den europeiske menneskerettskonven- til lovendringar og er høyringsinstans for sjon oppfyller sine plikter, noko som lover og forskrifter. inneber at borgarar i desse landa kan få prøvd saka si dersom dei meiner at lan- DA har mellom anna ansvaret for dom- dets eigne domstolar har fatta avgjerder stolane sine lokaler, økonomi og IKT-ut- i strid med konvensjonen. Menneske- styr/utvikling. DA hjelper domstolane i rettsdomstolen kan avgjere klager med dei fleste administrative spørsmål, som bindande virkning for statane. Medlems- til dømes kompetanseutvikling, perso- statar kan og klage andre statar inn for nalspørsmål, mediekontakt og serviceut- domstolen. vikling. DA kan ikkje påverke domstolane si dømande verksemd. Les meir om Menneskerettsdomstolen på Les meir om Domstoladministrasjonen på Tromsø tinghus Domstoladministrasjonen I 2002 ble den administrative styringa av domstolane flytta ut av Justisdepartementet, som har hatt denne oppgåva sidan Domstoladministrasjonen (DA) blei oppretta for å sikre domstolane si uavhengigheit i forhold til dei øvrige statsmaktene. DA er eit uavhengig forvaltningsorgan med eit eige styre med ni medlemmer. To av medlemmene vert valt av Stortinget, dei øvrige vert oppnevnt av Kongen i statsråd. DA er lokalisert i Trondheim. Domstolane si historiske utvikling i Noreg Vikingtid Vi veit at det vart brukt lovgivande, dømmande og utøvande makt allereie på 900- tallet. Då var ætta det viktigaste utøvande elementet. Lovbrot og konfliktar blei løyst ættene imellom og ofte var det semje om kva straffa burde være. Utover 1000-tallet ble det danna både lagting og bygdeting. Tinga hadde som si viktigaste oppgåve å kome fram til løysningar i ulike tvistemål, og blei danna

8 DOMSTOLANE I NOREG SIDE 14 som følgje av befolkningsvekst, større bygder og auka samarbeid bygdene imellom. Kong Håkon den gode endra lagtinga frå å vere allmannating til å bli representasjonsting. Det vil sei at der det tidligare var ment at alle frie menn skulle møte opp mannejevnt, ble det no vanleg å sende representantar til tinget. Dei mest kjente lagmannstinga frå denne tida er Gulating og Frostating. Gulating med lovformulering, og i 1274 blei dei gamle Landskapslovene omarbeidd av Kong Magnus Lagabøte, og kalla Landslova. Landslova var meint å gjelde for lagtinga og til ein viss grad for bygdetinga. Lova blir sett på som ein administrativ samling av Noreg (rikssamlinga blir datert til 1030). Landslova førte og med seg endringar på det dømmande og utøvande området av rettssystemet. Det blei inn- skulle alle avgjerder tatt av Høgsterett, leggast fram for kongen. Etter 1771 gjekk ein bort frå dette med unntak av dødsdommar. I løpet av unionstida blei det forsøkt å auke skiljet mellom den dømande og utøvande makt, samstundes som kongen oppretthaldt sin posisjon som øverste lovgivande makt. Gjeldande lov i Noreg var Magnus Lagabø- Under den tyske okkupasjonen la Høgsterett ned embeta sine, og det blei utnemnt dommarar som var lojale mot okkupasjonsstyret. Korkje dommarar eller avgjerder frå denne perioden blei anerkjent etter frigjøringa. Nokre viktige lovendringar etter 1945 I 1993 blei det vedtatt endringar i straffeprosesslova. Det blei klart at alle saker DOMSTOLANE I NOREG SIDE 15 gjaldt for Vestlandet, mens Frostating ført ordningar for offentleg oppnemnte ters Landslov. Utover 1600-tallet blei det skulle først prøvast ut i herads- eller gjaldt for Trøndelag. Hålogaland, Eidsi- lagmenn. Desse skulle leie tingforhand- behov for fornying av dei gamle lovene. byretten, for så å kunne bli anka til lag- vating og Borgartinget kom til på lingane mellom dei ulike partane. Det Landslova blei erstatta med Den norske mannsretten. Denne endringa går under 1200-talet, men fekk ikkje like stor inn- blei danna fleire lagting og desse blei satt lov (1687) som til ein viss grad var basert namnet to-instansreforma. Endringa flytelse som Gulating og Frostating. Det til ein by eller eit anna sentrum. Skuld- på den danske lova (1683). Høgsterett har samanheng med signering av men- er og funne lovsamlingar frå Gulating og spørsmålet endra seg og, frå å gjelde i Danmark kunne nå forholda seg til to neskerettskonvensjonen om politiske og Frostating i seinare tid. Endring av tinga ætta til å omhandle subjektet. lovsamlingar som var tilnærma like. sivile rettar (ratifisert 1966) og barnekon- og funn av lovsamlingar gir ein klar indikasjon på at allereie på 1100-tallet og seinare var rettsstaten på vei til å bli sentralisert. Den vanlegaste lovgivande instansen på denne tida var sedvanerett. Det vil sei at det fanst mange rettsreglar, men dei var ikkje fastsett av ein offentlig myndigheit. Sedvanerett er framleis i bruk i dag, mellom anna i internasjonal rett, men og på nasjonale områder som stats- og forvaltningsretten, deler av privatretten og erstatningsretten. Middelalderen Opp gjennom middelalderen fikk kongedømet meir makt, og fylte til slutt rollen som både lovgivande, dømmande I middelalderen opplevde rettsvesenet ei sentralisering, og ein begynnande byråkratisering og profesjonalisering. Unionstida For Noregs del varte unionstida i cirka 400 år. I løpet av denne tida var Noreg i union med Danmark, Sverige eller begge samtidig. Frå cirka 1400 til 1814 var Noreg i union med Danmark. I denne unionsperioden blei rettssystemet meir profesjonalisert og uniformert. Norske saker blei i første instans prøvd ut i enten bygdeting eller i bytinget. Derfrå gjekk sakene til lagtinga og vidare derfrå til Overhoffretten i Kristiania. Etter Maktfordelingsprinsippet og den norske grunnloven Den franske filosofen Montesquieu utarbeidde maktfordelingsprinsippet, som inneber skiljet mellom den lovgivande, utøvande og dømmande makta. Montesquieus maktfordelingsprinsipp blei sentralt ved utforminga av den norske grunnlova i Kongen blei den utøvande makta, Stortinget den lovgivande makta og domstolane den dømmande makta. I motsetning til andre grunnlover frå denne tida var den norske Grunnlova liberal. Ho var mellom anna bygd på folkesuverenitetsprinsippet. Noreg fekk eigen Høgsterett i Den vensjonen (ratifisert 1991). Ulemper som er blitt fremma om denne reforma, er at det vil kunne ta lengre tid før ein får sin endelige dom, og at det vil medføre auka arbeidsmengde på ulike domstolar. Etter 2. verdskrig er det blitt formulert fleire menneskerettskonvensjonar. Noreg har skrive under på fleire av desse, blant anna den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Ved signering blei Noreg folkerettsleg bunden til artiklane i konvensjonen. For Noregs del var det først i 1999 at artiklane blei inkorporert i norsk lovverk, og dermed gjort om til norsk lov. Dette betyr at norsk lov må vike til fordel for EMK ved ei konflikt. og utøvande makt. Kyrkja fylte dei same rollene som kongen, og det var ofte ein dragkamp mellom partane om kven som skulle ha mest makt. Gjennom middelalderen blei det viktig at Danmark etablerte Høgsterett i 1661 blei det mogeleg for norske saker å bli anka dit. Danskane hadde lite kjennskap til norske lover og rettstenking, og tok dermed utgangspunkt i eigne lover. Høgsterett låg under kongen, og fram til 1771 norsk grunnlova blei gjeldande sjølv om Noreg kom i union med Sverige i 1814, og det norske sjølvstende i 1905 representerte derfor ingen endring i norsk lovgiving og rettssystem. I 2002 blei det innført eit meir markert skilje mellom lovgivande og dømmande makt gjennom opprettinga av Domstoladministrasjonen, Innstillingsrådet for dommarar og Tilsynsutvalet for dommarar.

9 DOMSTOLANE I NOREG Domstoladministrasjonen Besøksadresse: Dronningensgate 2, 7011 Trondheim Postadresse: 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@domstoladministrasjonen.no