Notat: Bakgrunn for anbefalt inntak- og utslippspunkt ved Langsetvågen for Arctic Seafarm

Transkript

1 Aqua Kompetanse AS Storlavika Flatanger Mobil: E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: Bankgiro: Org.nr.: For Aqua Kompetanse: Karen Fosse Sivertsen Dato: Notat: Bakgrunn for anbefalt inntak- og utslippspunkt ved Langsetvågen for Arctic Seafarm Aqua Kompetanse AS har på oppdrag fra Arctic Seafarm gjennomgått tilgjengelige data fra Langsetvågen og vurdert disse i sammenheng med framtidige planer for utbygging av landanlegg (se Kart). Aqua Kompetanse anbefaler følgende punkter for inntak og utslipp basert på tilgjengelige data: Punktformål Breddegrad Lengdegrad Dybde (ca. meter) Hovedinntak N Ø 85 Sekundært inntak* N Ø 30 Utslipp* N Ø 30 * se forbehold på side 2 Kart: Skisse over anleggsområdet ved Langsetvågen (oransje firkant), med planlagt undersjøisk molo inntegnet (grønt område, grovt estimert fra skisse). Anbefalte punkter for inntak og utslipp er markert. Kartkilde: Olex. Strømmålinger fra 2018 i viser tydelig nordøstgående hovedkomponent for vanntransporten gjennom hele vannsøylen i Litlsjona. Hovedtanken bak plasseringen av disse punktene er at inntak plasseres oppstrøms fra utslipp (som plasseres nedstrøms) for å minimere sjansen for at inntaket påvirkes av utslippet. I tillegg vurderes dybden i punktene ut fra vannets egenskaper N AQUA KOMPETANSE AS 1

2 Forbehold Punktene for sekundært inntak og utslipp er estimert ut fra kart og en skisse av planlagt undersjøisk molo. Siden moloen ikke er laget enda vil det være usikkerheter rundt dybden i området, og anbefalte punkter vil derfor være omtrentlige. Dybden i posisjonene vil ikke være sikre før moloen er bygd, og følgelig vil punktene kunne bli justert til riktig dybde når denne informasjonen er på plass. En videre evaluering av tilgjengelige og etter hvert nye data, (bl.a. modellering av innlagringsdyp) kan føre til at anbefalt dybde på sekundært inntak (30 m) og utslipp (30 m) blir justert som forsikring om at kortslutning ikke inntreffer. Rørenes startposisjon på land vil trolig justeres gjennom byggeprosessen, som igjen kan føre til små endringer i rørtraseen. Rørene bør uansett ikke krysse hverandre. Andre forhold og hensyn som dukker opp fram til utbygging. Beskrivelse av punkter og bakgrunn for anbefalingen Hovedinntaket på 85 meters dyp er orientert langs med fjorden på sørsiden av planlagt molo, med røråpningen pekende mot sørvest. Rørtraseen går nordvest-/vestover ut fra land og svinger gradvis mot sørvest nedover moloen. Vanntransporten på 85 meters dyp har hovedkomponent mot nordøst, med en mindre komponent mot sørvest. Strømkomponenten mot nordøst forventes å fortsatt være tydelig i dette punktet etter utbygging av molo, og inntaket er orientert med tanke på dette. Det sekundære inntaket på omtrent 30 meters dyp er planlagt benyttet i sesongen der temperaturen i øvre halvdel av vannsøylen er varmere enn underliggende vannmasser (sensommer/tidlig høst). Inntakspunktet for dette røret vil også være orientert langs med fjorden med åpningen mot sørvest, plassert på sørsiden av planlagt molo. Innkommende vanntransport vil antagelig ikke påvirkes for mye av tenkt molo. Punktet er plassert «rundt hjørnet» av moloen og i god avstand fra anbefalt utslippspunkt. Hensikten med dette inntakspunktet er å kunne hente inn vann med høyere temperatur gjennom sommerhalvåret. Dette er også perioden av året med høyest biologisk aktivitet. Fordelene av å hente inn vann med høyere temperatur må vurderes opp mot utfordringene det eventuelt kan ha å hente inn vann fra et vannlag med høy biologisk aktivitet, og det bør vurderes å legge inntaket til under eufotisk sone (40 meters dyp eller mer). Utslippspunktet legges nedstrøms av inntakspunktene, altså mot nordøst. Utslippsrørets orientering er rett ut fra land (perpendikulært på anlegget) mot nordvest. Utslippet må ikke legges på nord- /nordøstsiden av planlagt molo da det kan oppstå strømskygge eller bakevje som vil akkumulere utslippet heller enn å føre det bort. Utslippets hydrografiske egenskaper må vurderes sammen med strøm målt etter at moloen er bygd for å verifisere, eventuelt justere, utslippspunktets posisjon og dybde. Innledning tilgjengelig data og anbefalte videre målinger Dette notatet presenterer videre en oppsummering av tidligere undersøkelser som ligger til grunn for anbefalingen, samt anbefalt videre oppfølging gjennom prosessen fram til og med utbygging. I tillegg diskuteres andre aspekter som er framkommet gjennom prosjekteringsprosessen N AQUA KOMPETANSE AS 2

3 Havbunnskartlegging I april 2018 ble det utført opplodding av havbunnen ved Langsetvågen med multistråle ekkolodd ii. Det kartlagte området ligger i det sørvest-nordøst orienterte sundet Litlsjona. Havbunnen skrår relativt hurtig fra Langsetvågen i sørøst ned til en maksimumsdybde på 85 meter i sørvest og 112 meter i nordøst av det opploddete området, før det igjen skrår opp mot Handnesøya i nordvest med noen mindre helning. Gjennom utbygging av undersjøisk molo vil batymetrien ved Langsetvågen naturligvis endres betraktelig. Ny opplodding av havbunnen (eller tilsvarende undersøkelser) etter at moloen står ferdig er nødvendig for å nøyaktig kunne planlegge rørtrasé for inntak og utslipp. Strøm I perioden ble det målt vannstrøm ved Langsetvågen med to profilerende dopplermålere. Rapportert strøm er hentet fra 5, 15 og 80 meters dyp i, men data fra flere dyp er tilgjengelig og tatt i betraktning i anbefalingen av inntak- og utslippspunkt. Størst vanntransport er rettet mot nordøst i alle rapporterte dyp gjennom måleperioden, med en mindre komponent mot sørvest som bare er av betydning på 80 meters dyp. Vannstrømmen registrert i Litlsjona har en tidevannskomponent, og vannstrøm med to retningskomponenter må forventes. En gjennomgang av registrert vannstrøm i alle tilgjengelige måledyp er utført. Fra overflaten og ned til omtrent 40 meters dyp er vanntransporten svært ensrettet mot nordøst både de sterkeste strømtoppene og flest registreringer er rettet mot nordøst. En komponent mot sørvest registreres i noen perioder, men hastigheten er lav og dette utgjør svært lite for samlet vanntransport. Fra 45 meters dyp og ned mot 78 meters dyp blir den sørvestlige komponenten stadig mer framtredende og på meters dyp er vanntransporten omtrent like stor mot nordøst og sørvest. Videre ned mot bunnen avtar den sørvestlige komponenten, men er likevel mer tydelig enn i øvre del av vannsøylen. Utbygging av molo kan endre strømbildet ved Langsetvågen, spesielt på nordøstlige side av moloen. Her kan det oppstå strømskygge eller bakevjer, som vil kunne føre til akkumulering av utslippet. Også på sørvestlige side av moloen, inn mot land, kan det forventes mindre endringer i strømforholdene. Det forventes ikke store endringer i strømmen mot midten av fjorden der vannet fortsatt får strømme fritt fra moloen. Hydrografi Det ble utført hydrografiske målinger ved tre stasjoner (H1 H3) fordelt langs Litsjona iii ved tre anledninger i 2018; , og (siste måledato er ikke rapportert). I tillegg var 7 temperaturloggere plassert jevnt fordelt i vannsøyla i en rigg like ved stasjon H1 i perioden iv. Salinitetsprofilene fra CTD-målingene i februar og april viser en stort sett godt mikset vannsøyle med svakt stigende salinitet med dypet. Et svakt hopp i salinitet observeres rundt 70 meters dyp ved stasjon H1 og H2 i februar. I juni er det et tydelig overflatelag med lavere salinitet, og generelt er saliniteten i hele vannsøylen lavere i juni enn i februar og april. Temperaturprofilene ved stasjon H1 (midten) og H2 (lengst nord) målt i februar viser en godt mikset vannsøyle ned til omtrent 65 meters dyp, hvor temperaturen øker ned mot bunnen. Profilen fra stasjon H3 (lengst sør) er bare 65 meter dyp, men presenterer et overflatelag med lavere temperatur. I april er temperaturen ved H1 og H2 noen lavere enn i februar, men viser en godt mikset vannsøyle ned mot ca. 60 meters dyp og økning i temperatur N AQUA KOMPETANSE AS 3

4 videre ned mot bunnen. Stasjon H3 presenterer for april en relativt godt mikset vannsøyle med varmere temperaturer i overflaten og kaldere temperaturer i nedre del av vannsøylen sammenliknet med målingene fra februar. I juni presenteres et varmere overflatelag og gradvis avtagende temperaturer med dypet ved samtlige stasjoner. Basert på disse tre profilene er området fra 45 til 60 meters dyp mest stabil mht. temperatur. Oksygensensoren brukt ved Langsetvågen viste seg å gi korrupte målinger i februar og april, mens målingene utført i juni presenterer gode oksygenverdier gjennom hele vannsøylen ved alle tre stasjoner. Med bakgrunn i den gode gjennomstrømningen i Litlsjona ansees det ikke å være fare for lave oksygenverdier ved Langsetvågen. Det ble også målt fluorescens som en del av CTD-målingene ved Langsetvågen. Resultatene presenterer biologisk aktivitet ned til ca. 35 meters dyp i april og til omtrent 25 meters dyp i juni, men med noe biologisk aktivitet ned mot 55 meters dyp i april og ned mot 45 meters dyp i juni. I februar er det som forventet ikke registret betydelige verdier av fluorescens. Tidsserien for temperaturloggingen er begrenset til en periode av året der temperaturen forventes å stige med økende dybde, og dette bekreftes i logget gjennomsnittstemperatur iv. Variasjonen i temperatur mellom de ulike dypene er størst i begynnelsen av måleserien, og forventet videre utvikling gjennom vår og sommer vil være en oppvarmet overflate og avtagende temperatur med økende dybde (som i temperaturprofilene fra juni). Temperaturen i registrerte dyp varierer opp mot 2 C mellom høyvann og lavvann som følge av en tidevannsstyrt strømdynamikk. Siden vannsøylens egenskaper varierer gjennom året er det viktig å få dekt opp alle sesonger med hydrografiske profiler. Noen perioder av året vil være mer kritiske for om avløpsvann stiger fra utløpspunktet og legger seg i overflaten. Da det ikke er utført noen hydrografiske målinger eller temperaturlogging mellom siste halvdel av juni fram til januar, er det sterk anbefalt å utføre minst én CTD-profil i september og én i desember. Videre presiseres det at en månedlig frekvens på CTDprofilene vil være optimalt. Temperaturlogging i kritiske punkt, slik som planlagte inntakspunkt, og gjennom kritiske perioder av året, f.eks. sommerhalvåret, må vurderes dersom temperatur i inntaksvannet er kritisk for driften. Modellering av innlagringsdyp Modellen Visual Plumes bruker informasjon om utslippsrøret (diameter, koordinater, dyp, himmelretning) og utslippets egenskaper (bl.a. temperatur, salinitet, rensegrad, mengde) sammen med sjøens egenskaper i nærområdet (strømforhold, hydrografiprofiler) til å estimere retningen utslippet brer seg, hvilket dyp utslippet stabiliserer seg på og fortynningen av utslippet. Ved Langsetvågen vil det være kritisk dersom utslippet påvirker vannet ved inntakspunktene, eller dersom det når overflaten i nærområdet av anlegget. Aqua Kompetanse er i gang med å samle inn informasjon til en slik modellering, og modelleringen kjøres når all nødvending informasjon er på plass. Dersom resultatene fra modellkjøringen viser kortslutning eller påvirket overflate, vil den være et nyttig verktøy ved endring av f.eks. posisjon eller dybde på inntak eller utslipp. Resipientundersøkelse ble det utført en akkreditert C-undersøkelse v i resipienten til det planlagte anlegget ved Langsetvågen etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS 9410:2016, som en del av N AQUA KOMPETANSE AS 4

5 forundersøkelsen som skal si noen om miljøtilstanden i nærområdet før produksjonsstart. Rapporten konkluderer med at området utenfor Langsetvågen trolig har god bæreevne. Etter utbygging av undersjøisk molo og endelig plassering av utslippsrør kan det komme krav om ny resipientundersøkelse/forundersøkelse før produksjonen ved anlegget settes i gang. Westcon Westcon Helgeland er et verft/sliperi som ligger omtrent 600 meter nordvest for det planlagte anlegget ved Langsetvågen. Det hender de tar brønnbåter inn på slipen for nedvask og desinfisering, men dette skjer med relativt lav frekvens. Spylevannet består av ferskvann som vil legge seg i overflaten/blande seg inni øvre del av vannsøylen. Vanntransporten i øvre del av vannsøylen er som tidligere beskrevet rettet mot nordøst og vekk fra det planlagte landanlegget til Arctic Seafarm. Aqua Kompetanse har ikke nok kjennskap til Westcon Helgeland sin drift til å vurdere andre potensielle følger for Arctic Seafarm, men vurderer det til at dersom Westcon Helgeland overholder sin utslippstillatelse og følger sitt miljøprogram vil det ikke oppstå problematiske situasjoner. Aqua Kompetanse ser heller ikke at etablering av Arctic Seafarm sitt planlagte anlegg vil ha negative konsekvenser for Westcon Helgeland. Westcon sitt miljøprogram vi følger opp alle komponenter gjennom grenseverdier gitt i Forurensningsforskriften og andre komponenter som er rapporteringspliktige i hht. Miljødirektoratets veileder for egenkontroll. Utslipp til luft ansees som ubetydelig, mens utslipp til vann følges opp med vannprøver i sandfangkummer minst en gang per kvartal og sandprøver tas ved tømming av sandfangkummene (minst to ganger i året). Godkjent laboratorie analyserer prøvene opp mot grenseverdier. Hver enkelt prosjektleder er ansvarlig for at skip osv. ikke inneholder farlige stoffer. i Sivertsen, K. F. (2018) Vannstrømmåling ved Langsetvågen i Nesna kommune, februar- april Rapportnummer S, levert av Aqua Kompetanse AS. ii Pedersen, A. I. (2018) Havbunnskartlegging ved Langsetvågen i Nesna kommune, april Rapportnummer M, levert av Aqua Kompetanse AS. iii Sivertsen, K. F. (2018) Hydrografi ved Langsetvågen i Nesna kommune, februar og april 208. Rapportnummer H, levert av Aqua Kompetanse AS. iv Austad, M. (2018) Temperaturmålinger i sju dyp ved Langsetvågen i Nesna kommune, februar-april Rapportnummer H, levert av Aqua Kompetanse AS. v Austad, M. (2018) C-undersøkelse ved Langsetvågen i Nesna kommune, april Rapportnummer C, levert av Aqua Kompetanse AS vi Westcon (2017) Miljøprogram for Westcon Helgeland, kap. 5.7 Måleprogram. Prosedyrenr. WCP wh, N AQUA KOMPETANSE AS 5