Samlerapport fra Langsetvågen i Nesna kommune Basert på data tilgjengelig per

Transkript

1 2018 Samlerapport fra Langsetvågen i Nesna kommune Basert på data tilgjengelig per Arctic seafarm holding AS Etter Norsk Standard NS 9410: 2016 AQUA KOMPETANSE AS SAMLERAPPORT

2 Aqua Kompetanse AS Storlavika Flatanger Mobil: E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: Bankgiro: Org. Nr.: Rapportens tittel: Samlerapport fra Langsetvågen i Nesna kommune Basert på data tilgjengelig per Forfattere: Marthe Austad & Karen F. Sivertsen Oppdragsgiver: Arctic seafarm holding AS Kontaktperson: Bjørn Pedersen Rapportdato: Rapportnummer: FU Antall sider uten vedlegg: 14 Antall sider totalt: 14 Rapporten omfatter et sammendrag av Rapportnr.: M Havbunnskartlegging 5,6 x 5,6 meter Rapportnr.: H 1 Hydrografi 3 målestasjoner og Rapportnr.: S Vannstrømmåling 5, 15 og 80 meter Rapportnr.: C 1 Resipientundersøkelse stasjoner Rapportnr.: H 1 Temperatur 6, 21, 36, 51, 66, 80 og 90 meter Emneord: havbunnskartlegging; multistråle;batymetri; hydrografi; CTD; tetthet; salinitet; temperatur; fluorescens; turbiditet; doppler; vannstrøm; vanninntak; inntakspunkt; utslipp; miljøanalyse; sediment; bunnfauna; miljøovervåking; elektrokjemi; tidevann; tidsserie ID Rapporten er tilgjengelig ved forespørsel Rapportansvarlig: Kvalitetssikrer: Prosjektledere: Marthe Austad Karen Fosse Sivertsen Marthe Austad & Karen F. Sivertsen 2018 Aqua Kompetanse AS. Kopiering kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS. 1 Ikke ferdigstilt per SAMLERAPPORT

3 Forord På oppdrag av Arctic seafarm holding AS har Aqua Kompetanse AS utført en serie miljøundersøkelser ved Langsetvågen i Nesna kommune. Miljøundersøkelsene skal gi en tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene, og fungere som en referanse for utviklingen av miljøforholdene etter at arbeidet ved Langsetvågen har startet. I tillegg blir havbunnen i nærområdet til lokaliteten kartlagt, og vannstrømmen blir målt i flere dyp. Dette gir et grunnlag for bæreevne, vanngjennomstrømming og spredningspotensiale for lokaliteten. Aqua Kompetanse AS har utført havbunnskartlegging, vannstrømmålinger, temperatur- og hydrografimålinger samt resipientundersøkelse. Standarder og veiledere som er benyttet til innsamling av data og prøvemateriale til denne forundersøkelsen er listet i Tabell 1. Tabell 1: Standarder og veiledere benyttet til innsamling av data og prøvemateriale til denne forundersøkelsen. Undersøkelse Standard/veileder Tittel Resipientundersøkelse NS 9410: 2016 Resipientundersøkelse NS-EN ISO 16665: 2013 NS-EN ISO : 2004 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg Vannundersøkelse Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna. Vannundersøkelse Prøvetaking Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder. Hydrografi Veileder 02: 2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann Vannstrømmåling NS : 2003 Oseanografi Del 2: Strømmålinger ved hjelp av ADCP. Aqua Kompetanse AS er akkreditertav Norsk Akkreditering for prøvetaking bunnsediment, akkrediteringsnummer TEST 303, og tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC AQUA KOMPETANSE AS 2

4 Innholdsfortegnelse Forord Materiale og metode Undersøkelsesområde og bakgrunn Havbunnskartlegging Vannstrømmålinger Resipientundersøkelse Hydrografi Temperatur i sju dyp Resultat Havbunnskartlegging Vannstrømmålinger Resipientundersøkelse Hydrografi Tetthet, fluorescens og turbiditet Temperatur og salinitet Temperatur i sju dyp Oppsummering Bæreevne Referanser AQUA KOMPETANSE AS 3

5 1. Materiale og metode 1.1 Undersøkelsesområde og bakgrunn Området Langsetvågen i Nesna kommune (rød markering i Figur 1) er regulert til næringsformål, og sammen med Mo Industripark vil Nesna kommune utvikle området. Et ledd i utviklingsplanen er etablering av et landbasert oppdrettsanlegg for matfisk, fra smolt til slakt, som skal dimensjoneres for en årlig produksjon på tonn. Anlegget er tenkt å være et gjennomstrømningsanlegg som sprenges ned i terrenget (4 meter over havnivå) for å minske løftehøyden på vann. I tillegg til matfiskproduksjon er det tenkt algeproduksjon i forbindelse med utslippsvannet fra anlegget. Det landbaserte anlegget er planlagt i sundet som kobler Sjona i nordøst med Litlsjona i sørøst mot Nesna, i Langsetvågen (blå markering i Figur 1; Figur 2). Fra land går det rett over i svaberg som skrår bratt ned i sundet. På det dypeste er sundet over 100 meter dypt, og det går ei dyprenne fra Sjona som blir gradvis grunnere innover i sundetmot sørvest. Figur 1: Oversiktskart som viser planlagt plassering av det landbaserte oppdrettsanlegget (rød markering) og den undersøkte resipienten (svart ramme). Geografisk senterpunkt for anleggets planlagte plassering er N, Ø. Kartkilde: Norgeskart.no. AQUA KOMPETANSE AS 4

6 Figur 2: Oversiktskart som viser anleggsomriss, inntaks- og avløpspunkter. Geografisk senterpunkt for anleggets planlagte plassering er N, Ø. Kartkilde:Olex. Tabell 2: Oversikt over avløps-og inntakspunkt fra anlegget. Avløp 1 Avløp 2 Avløp 3 Inntak 1 Inntak 2 Inntak 3 Koordinat N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø Disse undersøkelsene vil også si noe om bæreevnen til resipienten. Det planlagte anlegget vil kun slippe ut vann fra landmerdene, slik at det bare vil være utslipp av næringssalter slik som fosfor og nitrogen. En årlig produksjon på tonn fisk vil slippe ut rundt660 tonn nitrogen og 82,5 tonn fosfor. 1.2 Havbunnskartlegging Havbunnen utenfor Langsetvågen ble kartlagt ved bruk av Olex Wassp Multistråleekkolodd og posisjoneringssystem av typen Trimble GPS/Glonassom var stilt inn til å bruke GPS til kartlegging av bunndata. Bevegelsesjustering på båten ble utført av Kongsberg MRU, og ekkoloddets rekkevidde varierer rundt meters dybde avhengig av bunntopografi og vannkvalitet. Det ble kjørt med god overlapp og opploddingsforholdene var tilfredsstillende. På grunn av avvik i kalibreringen av instrumentet før bruk ble det forsøkt gjort en korrigering av dataene i etterkant. «Roll» ble korrigert til -0,5, og «pitch» ble stilt inn til -4,45 før opplodding. På grunn av noe usikkerhet ved dataene i høyest oppløsning (1,9 meter) er det i denne rapporten presentert bunndata med 5,6 meters oppløsning. Havbunnskartlegginga ble utført , og for original rapport se rapportnummer M levert av Aqua Kompetanse AS (Pedersen, 2018). 1.3 Vannstrømmålinger Strømmålingene ble foretatt i perioden i en rigg utplassert på N, Ø (Figur 5), ogble gjennomført i henhold til NS :2003. Det ble benyttetto 400 khz akustiske strømmålere produsert av Nortek AS. Instrumentoppsettet var noe ulikt for de to målerne. Instrumentet AQK04 sto på ca. 32 meters dyp, med et oppsett på 25 celler x 2 meter, som gir en rekkevidde på 50 meter. Denne måleren var satt opp til å registrere i 1 minutt og 30 sekunder sammenhengende og hvile i 8minutter og 30 sekunder. AQUA KOMPETANSE AS 5

7 Instrumentet MSK02 sto på ca. 93 meters dyp, med et oppsett på 32 celler x 2 meter, som gir en rekkevidde på 64 meter. Denne måleren var satt opp til å registrere i 1 minutt og 20 sekunder sammenhengende og hvilte i 8 minutter og 40 sekunder. For original rapport med utfyllende informasjon om oppsett og instrument se rapportnummer S levert av Aqua Kompetanse (Sivertsen, 2018b). 1.4Resipientundersøkelse Aqua Kompetanse har gjennomført akkreditert feltarbeid for å innhente prøvemateriale i henhold til NS9410:2016. Analyser og rapportering av dette prøvematerialet var ikke ferdigstilt per , men vil foreligge i rapportnummer C på et senere tidspunkt og i en oppdatert versjon av denne rapporten ved slutten av måleperioden. Her vil analyser av TOM, TOC, N-Kjeldahl, kornstørrelse og makrofauna bli presentert, og gir en beskrivelse av miljøtilstanden i resipienten bygg- og produksjonsstart. Foreliggende rapport presenterer resultater fra de elektrokjemiske målingene, sedimentsammensetning, sensoriske registreringer og hovedtyper av fauna som be observert under prøvetakingen, i tillegg til hydrografiske målinger av salinitet, temperatur og oksygen. Prøvematerialet ble innhentet ved bruk av en 0.1 m 2 Van Veen grabb, ogpå hver prøvestasjon ble det foretatt tre grabbhugg. Makrofaunaprøver ble tatt ut av to av huggene, og ml geologi- og kjemiprøver ble tatt ut av ett. Ved hver stasjon ble det også foretatt elektrokjemiske målinger av sedimentet. Gjeldende praksisved resipientundersøkelser er å ta ut prøvemateriale fra 3 stasjoner i resipienten, samt en referansestasjon minst 1 km unna i et område med tilsvarende dybde og bunntype som øvrige stasjoner som dekkes av resipientundersøkelsen. Med bakgrunn i havbunnskartlegging og batymetri i resipienten, ble prøvetakingsstasjonene plassert i et transekt utenfor den planlagte anleggsplasseringen og mot utløp i både nord-nordøst og vest-sørvest (Tabell 3). Prøvestasjon C1 ble plassert 130 meter fra land, rett vest for geografisk senterpunkt for planlagtanlegg, i et område med mykere sedimenter. Videre ble prøvestasjon C2 og C3 plasserthenholdsvis230 meter vest-sørvest og 325 meter nord-nordøstfor C1. Både C2 og C3 ble lagt ved foten av en markert dybdekote på 10 meter, hvor C2 og C1 begge lå på meters dyp, mens C3 lå på 101 meters dyp. Referansestasjonen ble plassert 1,1 km vest-sørvest for C1 i et område med tilnærmet samme dyp (72 meter) og bunnsediment som i resipienten, unna hovedstrømretningen for overflatestrømmen. Tabell 3: Oversikt over stasjoner, plassering av stasjoner med koordinater, dybde ved prøvestasjon, avstand mellom prøvestasjon og anlegg, og målte parametere ved Langsetvågen. Bio = kvantitativ opparbeiding av makrofaunaprøver; Geo = geologiske analyser av kornfordeling (pelitt); Kjemi = kjemiske analyser av TOC, TOM og TN; EK = elektrokjemiske målinger av ph og E h. Stasjoner C1 C2 C3 Referansestasjon Koordinater N Ø N Ø N Ø N Ø Dybde (m) Avstand til land (m)* *Avstand fra prøvestasjon til C1. Avstand ved C1 er gitt til land. AQUA KOMPETANSE AS 6

8 1.5 Hydrografi Hydrografi angår de kjemiske og fysiske havforholdene, slik som salinitet (saltinnhold), temperatur, sirkulasjon og løste gasser. Det er opprettet tre faste målestasjoner (Figur 3; Tabell 4) hvor det skal måles salinitet, temperatur, oksygen, turbiditet og klorofyll ca. en gang i måneden mellom februar 2018 og februar På grunn av defekt oksygenmåler er oksygenmålingene fra og ikke inkludert i denne rapporten. En målestasjon er plassert ved C1 fra resipientundersøkelsen (30 meter vest for C1, og 160 meter fra land; CTD 1), den andre målestasjonen er plassert meter nord-nordøst fra C1 i munningen ut i Sjona (CTD 2), og den tredje målestasjonen er 3,5 km vest-sørvest for C1 i munningen ut i Litlsjona (CTD 3; se også Figur 1). H2 H1 H3 Figur 3: Oversikt over undersøkelsesområdet, med målestasjonene for hydrografi markert med røde trekanter. Kartkilde: norgeskart.no Tabell 4: GPS-koordinater og gjennomsnittlig dyp for CTD-stasjonene ved Langsetvågen. Stasjon GPS-koordinater Dybde H1 66 o N, 13 o Ø ca. 89 meter H2 66 o N, 13 o Ø ca. 88meter H3 66 o N, 13 o Ø ca. 66meter Det er utført to målinger ved disse målestasjonene, og Begge målingene ble utført med en CTD av typen SAIV SD204 påmontert en turbiditetssensor og en klorofyllsensor. Instrumentet målte annethvert sekund ned og opp igjennom vannsøyla. Registrerte data ble bearbeidet ved bruk av SAIV AS sitt eget dataprogram for instrumentet, MiniSoft SD200W og figurer er produsert i MatLab. For original rapport se rapportnummer H levert av Aqua Kompetanse AS (Sivertsen, 2018a). 1.6 Temperatur i sju dyp Temperaturlogging ble foretatt i perioden i en rigg utplassert på N, Ø. Det ble benyttet sju TinyTag Aquatic 2 plassert med 15 meters mellomrom fra 6 meters dyp og ned til 80 meters dyp (seks loggere), i tillegg til en logger like over bunnen ved 90 meters dyp. Loggerne var innstilt for måling og logging en gang i timen. For original rapport med utfyllende informasjon se rapportnummer H levert av Aqua Kompetanse AS (Austad, 2018). AQUA KOMPETANSE AS 7

9 2. Resultat 2.1 Havbunnskartlegging Det ble kjørt med god overlapp og opploddingsforholdene var tilfredsstillende. Batymetrien utenfor Langsetvågen skrår hurtig fra land og ut i sundet. Dypeste del av sundet er nærmere land mot Langsetvågen i øst enn Handnesøya i vest, og i det kartlagte området var det på det dypeste ca. 112 meter lengst nordøst. Utenfor den planlagte anleggsplasseringen er det på det dypeste 95 meter, og i renna består havbunnen i hovedsak av leire (se rapportnummer C (in prep.) levert av Aqua Kompetanse AS for sedimentbeskrivelse og kornfordeling i resipienten). Mot land går havbunnen over til å bli hardbunn særlig i fjellveggen som hurtig skrår opp mot land. Det er ingen strandsoner i kartlagt område, kun bratte svaberg. a) b) Figur 4: Oversiktskart over batymetri vedlangsetvågen. a) viser kartlagt område med dybdekoter på 5 meter, og b) viser tredimensjonalt perspektivisk bunnkart. Planlagt anleggsplassering er markert i rødt. Kartkilde: Olex 2.2 Vannstrømmålinger Vannstrømmen ved Langsetvågen er relativt sterkt, og følger Litlsjonas orientering i området. Strømretningen veksler i hovedsak med tidevannet, og perioder med sterk vind som sammenfaller med Litlsjonas orientering vil føre til perioder med sterkere og mer ensrettet strøm. Vannstrømmen på 5 og 15 meters dyp har hyppigst og sterkest strøm rettet mot nordøst på flo sjø, og svakere strøm rettet mot sørvest på fjære sjø. Dette medfører størst vanntransport mot nordøst på 5 og 15 meters dyp. Vannstrømmen på 80 meters dyp er rettet mot nordøst på flo sjø og mot sørvest på fjære sjø med varierende styrke og gir vanntransport mot både nordøst og sørvest. Tabell 5 viser hovedresultatene fra vannstrømmålingene ved Langsetvågen, og Figur 4viser vanntransporten (fluksen) for alle tre dyp. Figur 5 viser plassering av strømrigg i forhold til planlagt anleggsplassering. AQUA KOMPETANSE AS 8

10 Tabell 5: Hovedresultaterfra vannstrømmålingene ved Langsetvågen. Parametere 5 meter 15 meter 80 meter Gjennomsnittsstrøm (cm/s) Maksimalstrøm (cm/s) Strømstyrke 0-1 cm/s (%) Strømstyrke 1-3 cm/s (%) Neumann-parameter Standardavvik (cm/s) Signifikant maksimum strømhastighet (cm/s) Signifikant minimum strømhastighet (cm/s) 10 års returstrøm (cm/s) års returstrøm (cm/s) De 4 hyppigst forekommende strømretningsgruppene ( ) De 4 hyppigst forekommende strømhastighetsgruppene (cm/s) Mest vannutskiftning / retning / 15 graders sektor Minst vannutskiftning / retning / 15 graders sektor m 3 /m 2 per dag ved m 3 /m 2 per dag ved m 3 /m 2 per dag ved m 3 /m 2 per dag ved m 3 /m 2 per dag ved m 3 /m 2 per dag ved Figur 4: Vanntransport (m 3 /m 2 /dag; fluks) for hver 15 sektor på 5, 15 og 80meters dyp ved Langsetvågen i perioden AQUA KOMPETANSE AS 9

11 2.3 Resipientundersøkelse På grunn av mye vind og bølger under utførelse av feltarbeid var det ikke mulig å få reelle målinger av ph og redoks (E obs) ved stasjon C1 og C3, da det øverste laget av sediment var preget av innblanding av overliggende sjøvann. Det ble derfor målt én stasjon i resipienten (C2) og ved referansestasjonen. Begge stasjonene viste veldig gode verdier, med ph godt over 7,1 og høy redoks. Det ble ikke registrert misfarging eller unormal lukt ved noen stasjoner, og helhetlig ga undersøkelsen inntrykk av et friskt bunnsediment. Det var i hovedsak leirbunn i de områdene som ble undersøkt, med noe silt ved de fleste stasjonene. Ved C2 var det også innslag av noe skjellsand. Det ble funnet god biodiversitet under uttak av faunaprøver, med flere arter børstemark (Polychaeta) og flere individer slangestjerner (Ophiuroidea) i alle prøvene, en del krepsdyr (bl. a amfipoder og et par trollhummer (Galatheidae)) og sjømus (Spatangoida). Komplett artsliste og diversitetsanalyser vil foreligge ved utstedelse av rapportnummer C levert av Aqua Kompetanse AS (Austad, 2018). Alle grabbene var halvfulle (8-9 cm sedimentdyp i grabben), og tre hugg ble forkastet og registrert som bomskudd på grunn av lekkasje (stein i grabbåpning). Tabell 6 oppsummerer de foreløpige resultatene fra resipientundersøkelsen. Tabell 6: Foreløpige resultater fra C-undersøkelsen. E obs = observert hvilepotensial i prøven (målt verdi); E h = redokspotensial, bestemt ut fra E obs og E ref (E h = E obs + E ref). E ref bestemmes ut fra sedimenttemperatur, og er beskrevet i original rapport. Stasjoner Referansestasjon C1 C2 C3 Parameter ph Ikke målt 7,92 Ikke målt 7,39 Elektrokjemi E obs E h Ikke målt Ikke målt Sedimenttype Leire Leire og silt noe skjellsand Leire og silt Leire og silt Farge Grå Grå Grå Grå Lukt Ingen Ingen Ingen Ingen Sensoriske registreringer Fôr/fekalier Beggiatoa Hovedtyper fauna *Flere arter, bl. a. ble Nephtyssp. Identifisert i hugg 2. Nei Nei Nei Nei Polychaeta Ophiuroidea Polychaeta* Ophiuroidea Amphipoda Polychaeta Ophiuroidea Polychaeta Ophiuroidea Spatangoida Galatheidae Figur 5: Sjøkart som viser planlagt anleggsplassering (rød markering) sammen med resipientstasjoner (grønne kryss) og posisjon for vannstrømmålinger (gult kryss). Lilla pil viser orientering av kart, strømrose viser vanntransport (m 3 /m 2 /døgn;fluks) for hver 15 sektor på 5meters dyp (overflatestrøm). AQUA KOMPETANSE AS 10

12 2.4 Hydrografi Tetthet, fluorescens og turbiditet Tettheten samsvarer med salinitetsprofilene ved både målestasjon H1 og H3. Ved målestasjon H1 var det i februar ei vannsøyle med tre lag, mens april viste mindre lagdeling. Ved målestasjon H2 viste begge målingene en gradvis økning i tetthet med økende dyp, uten tydelige lagdelinger, mens ved H3 var det tydelig lagdeling mellom de øverste 20 meterne og de relativt homogene dypere vannmassene i februar. I april var vannsøyla mindre tydelig lagdelt, og tettheten økte gradvis med økt dybde. Fluorescensmålingene viste tydelig algeblomstring i april sammenlignet med februar, hvor fluorescensen øker fra 0 µg/l ved alle målestasjonene i april til opp mot 2-4 µg/l i februar de øverste 30 meterne. Særlig ved målestasjonene ytterst i undersøkelsesområdet viste tydelig økning i produksjon i februar sammenlignet med april. Disse målingene vil kunne brukes i sammenligning med forandringer i primærproduksjonen i vannsøyla utenfor Langsetvågen etter at anlegget har startet sin produksjon, og om utslipp av næringssalter har en tydelig effekt på algeveksten i sundet. Ved målestasjon H1 og H2 er vannmassene preget av lav turbiditet ved begge måletidspunktene, med unntak av noe økt turbiditet i overflatevannet i februar. Ved målestasjon H3 var det noe høyere turbiditet de øverste 5-6 meterne i april, men ellers var det lite turbide vannmasser ved måling både i februar og april Temperatur og salinitet Stasjon H1 For temperatur- og salinitetsprofiler for stasjon H1 se hhv. Figur 6b og 7b. Temperaturprofilen i februar viser en tydelig lagdeling på ca. 65 meters dyp, med et øvre vannlag på rundt 5,9 C og noe høyere temperaturer fra 65 meters dyp og ned til bunnen, opp mot 7,7 C. I april viser temperaturprofilen at et tredje lag har blitt formet fra 75 meters dyp og ned til bunnen på 95 meters dyp. Det øverste vannlaget mellom overflaten og 60 meters dyp har noe lavere temperatur i april enn i februar, hhv. 5,5 C og 5,9 C. Salinitetsprofilen i februar viser en lagdeling med tre lag i økende salinitet med dyp. De øverste 8 meterne av vannsøyla hadde en salinitet på ca. 34,3. I samsvar med temperaturprofilene lå neste lag fra 8 til 65 meters dyp, med en salinitet på i underkant av 34,7, og det nederste laget fra 65 til 86 meters dyp. I april var saliniteten mindre lagdelt, og hadde en jevnere økning i salinitet med økt dyp, med 34,33 på 3 meters dyp og 35,08 ved 90 meters dyp. Stasjon H2 For temperatur- og salinitetsprofiler for stasjon H2 se hhv. Figur 6c og 7c. I februar viste vannsøyla en tydelig lagdeling av temperatur på ca. 70 meters dyp, hvor de øverste vannmassene hadde en temperatur på rundt 6,0 C og de dypeste vannmassene (fra 70 meters dyp og ned til bunnen på 90 meters dyp) steg gradvis til 7,6 C ved bunnen. I april var denne lagdelingen mindre tydelig, og temperaturen avtar fra 5,7 C ved 2 meters dyp til 5,5 C ved 10 meters dyp, før den steg videre ned i dypet og lå på 5,9 C ved 60 meters dyp. De nederste 15 meterne steg temperaturen opp mot 6,8 C ved bunnen. I likhet med temperaturen, var det et vannlag de øverste 70 meterne med stabil salinitet på 34,6. Det var også et grunnere overflatelag med noe ferskere vannmasser på rundt 34,4, og med stigende salinitet opp mot 35,1 fra 70 meters dyp og ned til bunnen. I likhet med salinitetsprofilen fra målestasjon H1 var saliniteten i april mindre lagdelt, og økte fra 34,0 ved 2 meters dyp til 34,9 ved 80 meters dyp. AQUA KOMPETANSE AS 11

13 Stasjon H3 For temperatur-og salinitetsprofiler for stasjon H3 se hhv. Figur 6a og 7a. I februar var det en tydelig lagdeling i temperatur ved 20 meters dyp, hvor temperaturen steg fra 4,7 C i overflaten til 5,8 C ved 20 meters dyp. Videre nedover lå temperaturen stabilt på rundt 5,8 C. I april var temperaturen relativt homogen i hele vannsøyla, og lå mellom 5,3 C og 5,6 C fra overflaten og helt ned til bunnen på 65 meters dyp. Både salinitetsprofilen fra februar og april viser lignende profil som temperaturen. I februar var det et overflatelag med mindre saline vannmasser de øverste 20 meterne, mellom 33,6 ved 1 meters dyp og 34,6 ved 20 meters dyp, og lå stabilt på rundt 34,6 helt ned til bunnen ved 65 meters dyp. I april var også saliniteten, i likhet med temperaturen, relativt homogen i hele vannsøyla. Saliniteten økte da fra 34,3 på 3 meters dyp til 34,5 ved 60 meters dyp. a) H3 b) H1 c)h2 Figur 6: Temperaturprofiler ved alle tre stasjonene (H3 vest-sørvest mot Litlsjona, ca. 65meters dyp; H1 utenfor planlagt anleggsplassering, ca. 95 meters dyp; H2 nord-nordøst mot Sjona, ca. 86 meters dyp). Profilene viser resultater fra målingene som ble utført (blå) og (oransje) ved hver stasjon. På grunn av noe drift under prøvetaking viser profilene noe ulik dybde ved stasjon CTD 1 og CTD 2. a) H3 b) H1 c)h2 Figur 7: Salinitetsprofiler ved alle tre stasjonene (H3 vest-sørvest mot Litlsjona, ca. 65 meters dyp; H1 utenfor planlagt anleggsplassering, ca. 95 meters dyp; H2 nord-nordøst mot Sjona, ca. 86 meters dyp). Profilene viser resultater fra målingene som ble utført (blå) og (oransje) ved hver stasjon. På grunn av noe drift under prøvetaking viser profilene noe ulik dybde ved stasjon CTD 1 og CTD 2. AQUA KOMPETANSE AS 12

14 2.5 Temperatur i sju dyp Som en følge av tidevannsdynamikken varierte temperaturen i de undersøkte dypene med opp mot 2 C mellom høyvann og lavvann. Høyvann og ebbende sjø ga sterk strøm fra sørvest med relativt kalde vannmasser, mens lavvann og fløende sjø ga strøm fra nordøst med relativt varme vannmasser. Vannstrømmens tidevannskomponenter (se punkt 2.2 eller rapportnummer S levert av Aqua Kompetanse AS; Sivertsen, 2018) preger temperaturen i stort sett alle undersøkte dyp gjennom måleserien, i tillegg er påvirkninger fra vind og vær i de øvre vannmassene tydelig. Det er størst spredning i temperaturen gjennom vannsøyla i starten av måleserien, og mot slutten jevner temperaturen seg ut i hele vannsøyla. Dette kan man også se i hydrografiprofilene (Figur 6). Med økende dybde økte også temperaturen i hele måleserien, hvor gjennomsnittstemperaturen lå på 4,97 C ved seks meters dyp og på 6,94 C ved 90 meters dyp. Figur 8 viser tidsserie over temperaturen i alle dyp. På 80 meters dyp er det planlagt inntak av vann til anlegget, og loggeren som sto på 80 meters dyp viste at temperaturen i hovedsak varierte med tidevannet, av og til med over 1,5 C mellom påfølgende flo og fjære. Gjennomsnittstemperaturen i dette dypet var 6,61 C, med maksimaltemperatur på 7,82 C og minimumstemperatur på 4,99 C. Figur 8: Tidsserier over temperaturen ved Langsetvågen fra22.02 til i sju dyp. AQUA KOMPETANSE AS 13

15 3. Oppsummering Det ble utført en serie miljøundersøkelser ved Langsetvågen for å gi en tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene i resipienten til et planlagt landbasert oppdrettsanlegg. Disse undersøkelsene vil både fungere som en referanse for utviklingen av miljøforholdene etter at arbeidet ved Langsetvågen er startet, og som en veiledning på bæreevnen i området. Havbunnen utenfor Langsetvågen ble kartlagt med multistråle ekkolodd, og viste at batymetrien utenfor planlagt anleggsplassering skrår hurtig fra land og ut i sundet. Utenfor planlagt anleggsplassering er det på det dypeste 95 meter, men ei renne som går øst for midten av sundet har dypeste punkt på 112 meter lengst nordøst i kartlagt område. I denne renna består havbunnen i hovedsak av leire, mens mot land går det over til å bli hardbunn særlig i fjellveggen som skrår hurtig til land. Det er derfor ingen strandsoner i kartlagt område, kun bratte svaberg. Det ble foretatt en måneds vannstrømmålinger utenfor planlagt anlegg med to akustiske strømmålere, og det er tatt ut vannstrøm i tre dyp fra disse målingene. Vannstrømmen i området er relativt sterk, og følger sundets orientering og veksler med tidevannet. Perioder med sterk vind som sammenfaller med sundets orientering kan føre til perioder med sterkere og mer ensrettet strøm. Vannstrømmen på 5 og 15 meters dyp har hyppigst og sterkest strøm rettet mot nordøst på flo sjø, mens på 80 meters dyp finner man vanntransport både mot nordøst og sørvest. Resipientundersøkelsen viste et område med gode bunnforhold, med god biodiversitet og fine elektrokjemiske målinger. Sett i sammenheng med vannstrømmålingene i området vil dette tyde på god bæreevne i resipienten. Det er også foretatt to runder med hydrografimålinger på tre stasjoner i sundet, samt temperaturlogging i sju dyp sammenhengende fra februar til april. Hydrografimålingene viste at det var noe lagdeling i området, særlig i februar. I april var denne lagdelingen mindre tydelig ved alle stasjonene. Fra februar til april hadde det også skjedd en tydelig algeblomstring. Temperaturmålingene viser at tidevannsdynamikken i området er regjerende også for denne parameteren, ikke bare vannstrømmen. Høyvann og ebbende sjø ga sterk strøm fra sørvest med relativt kalde vannmasser, mens lavvann og fløende sjø ga strøm fra nordøst med relativt varme vannmasser. Det var størst spredning i temperaturen i starten av måleserien, og med økende dybde økte også temperaturen gjennom hele måleserien. Ved planlagt inntaksdyp på 80 meter varierte temperaturen også med tidevannet, av og til med over 1,5 C mellom påfølgende flo og fjære. 3.1 Bæreevne Med bakgrunn i resipientundersøkelsen og vannstrømmålingene tyder det på at området utenfor Langsetvågen har god bæreevne. Det planlagte landanlegget skal kun slippe ut vann fra landmerdene, slik at det bare vil være utslipp av næringssalter og uorganiske sedimenteringspartikler. Økt tilførsel av næringssalter kan føre til økt primærproduksjon i perioder, som videre vil føre til økt tilførsel av døde alger og påfølgende mikrobiologisk aktivitet både i vannsøyla og på havbunnen. Utslippsvannet skal slippes ut i overflata, og vil holde omtrent samme tetthet som bunnvannet og dermed synke. Med tanke på strømforholdene i området er det sannsynlig at utslippsvannet vil spres godt gjennom vannsøyla og følge strømdynamikken i flere dyp. Det vil likevel være viktig å følge opp resipienten med hydrografimålinger og rutinemessige resipientundersøkelser for å kunne vurdere videre om produksjonen går utover resipientens bæreevne. AQUA KOMPETANSE AS 14

16 4. Referanser Austad, M. (2018a) Resipientundersøkelse ved Langsetvågen i Nesna kommune, april Rapportnummer C levert av Aqua Kompetanse AS. In prep. Austad, M. (2018b) Temperaturmålinger i sju dyp ved Langsetvågen i Nesna kommune, februar april Rapportnummer H levert av Aqua Kompetanse AS. Norsk Standard 9410 (2016) Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS 9410: Norsk Standard (2003) Oseanografi Del 2: Strømmålinger ved hjelp av ADCP. Standard Norge. NS :2003. Norsk Standard EN ISO (2013) Vannundersøkelse Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna. Standard Norge. NS-EN ISO 16665: Norsk Standard EN ISO 5667 (2004) Vannundersøkelse Prøvetaking Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder. NS-EN ISO : Pedersen, A. I. (2018) Havbunnskartlegging ved Langsetvågen i Nesna kommune, april Rapportnummer M levert av Aqua Kompetanse AS. Sivertsen, K. F. (2018a) Hydrografi ved Langsetvågen i Nesna kommune, februar og april Rapportnummer H levert av Aqua Kompetanse AS. Sivertsen, K. F. (2018b) Vannstrømmåling ved Langsetvågen i Nesna kommune, februar april Rapportnummer S levert av Aqua Kompetanse AS. AQUA KOMPETANSE AS 15