Miljøkartleggingsrapport Radiumhospitalet, Bygg E

Transkript

1 RAPPORT OPPDRAGSGIVER Helse Sør-Øst EMNE Miljøkartlegging DATO / REVISJON: 29. mai 2018 / 00 DOKUMENTKODE:

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Hvis kunden i samsvar med oppdragsavtalen gir tredjepart tilgang til rapporten, har ikke tredjepart andre eller større rettigheter enn det han kan utlede fra kunden. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. 29. mai 2018 / 00 Side 2 av 49

3 RAPPORT OPPDRAG Miljøkartlegging Radiumhospitalet DOKUMENTKODE RIM-RAP-007 EMNE Miljøkartlegging Bygg E TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Helse Sør-Øst RHF OPPDRAGSLEDER Eirik Rudi Wærner KONTAKTPERSON Petter Eide, Sykehusbygg HF UTARBEIDET AV Geir Sandberg GNR./BNR./SNR. 29/64 OSLO KOMMUNE ANSVARLIG ENHET Miljøledelse Bygg SAMMENDRAG I forbindelse med planlagt riving/rehabilitering av deler av Radiumhospitalet er Multiconsult Norge AS engasjert av Helse Sør-Øst for å utarbeide en miljøkartleggingsrapport for bygninger som berøres. Denne rapporten omhandler riving av bygg E. Bygg E er en høyblokk over 10 etasjer oppført i 1950, med et samlet areal på ca m 2. Opprinnelig ble bygget oppført som et hybelbygg for sykepleiere, og gikk under tilnavnet «Søsterhjemmet». Hyblene er senere ombygget til kontordrift. Bygget har stort sett stått tomt de siste 10 årene. Til orientering ble bygget også miljøkartlagt i 2010 og i 2013, og resultatene fra disse kartleggingene er benyttet i denne rapporten. Formålet med kartleggingen har vært å avdekke eventuelle forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer som må håndteres i forbindelse med riving av bygget. Nedenfor er en oversikt over de viktigste funnene av farlig avfall: Asbest i svart lim og grå papp under gulvbelegg i 4. til 10. etasje. Asbest i rørgjennomføringer (trådpakninger) Asbest i svart papp rundt rørisolasjon i sjakter og over himlinger. Asbest i platekledning i ventilasjonsrom på tak Asbest på rørisolasjon i 3. etasje. Vinyl gulvbelegg med ftalater i 4. til 10. etasje. Maling på fasader med klorparafiner Mulig kvikksølv i vannlåser i 5. til 10. etasje. Sanering av helse- og miljøfarlige stoffer må utføres iht. gjeldende regelverk og av firma med godkjenning for slik sanering. Håndtering skal dokumenteres iht. forskrifter og retningslinjer Utsendt rapport til oppdragsgiver Geir Sandberg Eirik Rudi Wærner Eirik Rudi Wærner REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf NO MVA

4 Radiumhospitalet, Rokadeprosjektet INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Oppsummering Innledning Bygnings- og tiltaksbeskrivelse Utført kartlegging Tid, sted og involverte parter Omfang av kartleggingen Usikkerheter og begrensninger Rapportens gyldighet Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) og ytre miljø Asbest PCB, klorparafiner og andre miljøgifter Andre vurderinger prosjektspesifikk risiko Registrering, prøvetaking og analyseresultater Innledning Prøvetaking og analyseresultater Plantegninger med prøvetakingspunkter Kartlegging av farlig avfall Asbest Svart lim og grå papp under banebelegg Svart papp på isolerte rør i sjakter og over himlinger Mulig asbestholdig isolasjon på rør i sjakter og over himlinger Isolasjon på rørgjennomføringer i betongdekker Platekledning i teknisk rom på tak Ekspansjonstank i teknisk rom på tak Isolasjon på rørbend og endestykker EE-produkter med asbestinnhold Asbest i branndører og -luker Mulig asbest på gesims/takutstikk Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Fugemasser Gulvoverflater Vinyl- (PVC) eller linoleumsbelegg Isolasjon/skumplast Cellegummi Isolerglassruter Takbelegg Oljeholdig takpapp Kvikksølv Kvikksølv i vannlåser Sammenstilling av farlig avfall Tyngre bygningsmaterialer Innledning Prøvetaking av tyngre bygningsmaterialer Malingsprøver på innvendig betongoverflater Malingsprøve på fasade Avrettingslag Kjerneprøver av betong Vurdering og oppsummering Kriterier for nyttiggjøring VEDLEGG 1 ANALYSERESULTATER VEDLEGG 2 GRENSEVERDIER FOR FARLIG AVFALL VEDLEGG 3 SLUTTRAPPORTSKJEMA FRA DiBK VEDLEGG 4 ERFARINGSTALL mai 2018 / 00 Side 4 av 49

5 1 Oppsummering 1 Oppsummering Tiltaket omfatter rehabiliteringsarbeider over 100 m 2. Dette betyr at miljøkartlegging skal utføres i henhold til kravene i TEK10 / TEK17. Farlig avfall er påvist ved kjemisk analyse eller er basert på vårt erfaringsgrunnlag. Gjennom miljøkartleggingen er det funnet følgende bygningsdeler som klassifiseres som farlig avfall (Tabell 1): Tabell 1: Oppsummeringstabell for farlig avfall FARLIG AVFALL (kodeinndeling etter NS 9431) 7081 Kvikksølvholdig avfall 7086 Lysstoffrør 7155 Avfall med bromerte flammehemmere 7156 Avfall med ftalater (PVC eller vinyl) FJERNING OG HÅNDTERING Vannlåsene i hybler/kontorer i 5. til 10. etasje. Innholdet tømmes og leveres som kvikksølvholdig farlig avfall. Lysstoffrør og sparepærer er EE-avfall under gruppe 1 og skal sorteres ut i egen fraksjon. Isolasjon av cellegummi inneholder bromerte flammehemmere, og skal sorteres ut i egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Vinyl gulvbelegg og plastlister inneholder ftalater over grensen for farlig avfall. Avfall med ftalater sorteres ut i egen fraksjon og leveres til godkjent mottak. MENGDE 0,04 tonn (40 vannlåser) Se EE-avfall 0,02 tonn (100 lm cellegummi) 7 tonn (2.000 m 2 gulvbelegg) 7159 Avfall med klorparafiner Maling/pusslag på fasader inneholder klorparafiner over farlig avfall grense, og skal saneres og leveres til mottak for farlig avfall Asbest 1599 EE-avfall Asbestholdige bygningsmaterialer skal fjernes av godkjent saneringsfirma iht. kravene i «Forskrift om utførelse av arbeid», kapittel 4. Viktig med riktig sikring av området som skal saneres for å unngå spredning av asbeststøv. Materialene pakkes inn i plast (forsegles) og fraktes til godkjent mottak. De fleste typer EE-avfall klassifiseres i utgangspunktet ikke som farlig avfall, med unntak av enkelte typer EE-avfall (f. eks. lysstoffrør). Men EE-avfall kan bli miljøfarlig dersom det håndteres feil. EE-avfall skal sorteres i seks fraksjoner. 25 tonn 3 tonn 4 tonn Tegninger av berørt bygningsmasse er vist i kapittel 6. Her fremgår også hvor materialprøvene er tatt. En oversikt over grenseverdier for helse- og miljøfarlige stoffer er vist i vedlegg 2. Analyseresultater fra kjemisk analyser er vist i kapittel 5 og vedlegg mai 2018 / 00 Side 5 av 49

6 2 Innledning 2 Innledning I forbindelse med riving og rehabilitering av deler av bygningsmassen ved Radiumhospitalet har Multiconsult Norge AS på oppdrag fra Helse Sør-Øst gjennomført miljøkartlegging samt utarbeidet miljøkartleggingsrapporter med miljøsaneringsbeskrivelser for bygningsmassen som vil bli berørt av tiltaket. Denne rapporten omhandler bygg E som skal rives. Formålet med miljøkartleggingen har vært å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer. Dette sikrer at nødvendige hensyn tas i forbindelse med planlegging og gjennomføring av rivearbeidene, samt at avfallet håndteres iht. gjeldende krav. Denne rapporten er ment å være grunnlaget for entreprenørens miljøsanering, i tillegg til å ivareta tiltakshavers egne miljøkrav og myndighetenes krav (jf. Byggeteknisk forskrift, TEK17, 9-7 og Saksbehandlingsforskriften SAK 13-5). En miljøkartlegging skal alltid gjøres i forkant av miljøsanering eller riving. Kartleggingen må utføres av en rådgiver med nødvendig kompetanse, f.eks. gjennomgått RIF-kurs i miljøkartlegging. En miljøkartlegger skal også ha godkjenning av bygningsmyndighetene for ansvarsrett til å utføre miljøkartlegging 1. Multiconsult Norge AS har sentral godkjenning for ansvarsrett i miljøkartlegging i alle tiltaksklasser. Ved miljøkartlegging skal befaring og undersøkelser utføres iht. nivå 3 i NS 3424 «Tilstandsanalyse for bygninger Innhold og gjennomføring». Dette betyr at der det er mistanke om at det kan være miljøfarlige stoffer gjøres det en grundigere undersøkelse enn steder hvor man ikke mistenker slike stoffer. 3 Bygnings- og tiltaksbeskrivelse Radiumhospitalet skal videreutvikles som et spesialisert kreftsykehus, og skal utvikle sin posisjon som faglig og forskningsmessig tyngdepunkt innen strålebehandling og medikamentell kreftbehandling. Det planlegges for etablering av nytt klinikkbygg samt nytt protonsenter. Deler av dagens bygningsmasse på Radiumhospitalet skal derfor rives. Bygningsmassen er av svært variabel kvalitet, og store deler er nedslitt med betydelig oppgraderingsbehov. Den eldste bygningen er fra 1928 og det nyeste bygget er fra Denne rapporten omfatter riving av bygg E, som er en høyblokk over 10 etasjer oppført i 1950 med et samlet areal på ca m 2. Opprinnelig ble bygget oppført som et hybelbygg for sykepleiere, og gikk under tilnavnet «Søsterhjemmet». Hyblene er senere ombygget til kontordrift. Bygget har stort sett stått tomt de siste 10 årene. 4. til 10. etasje er tilnærmet like med kontorer (tidligere hybler). 3. etasje består av lagerrom og tekniske rom. 2. etasje består av en lukket kulvert som vi ikke hadde tilgang til, mens 1. etasje består av en lang korridor samt trapperom. Til orientering ble bygget også miljøkartlagt i 2010 og i 2013, og resultatene fra disse kartleggingene er benyttet i denne rapporten. Bygg E er lokalisert som vist på figur 1 og 2. Tiltaks-, eiendoms- og kontaktopplysninger er oppsummert i tabell 2. 1 Dette kan iht. SAK 13-5 skje ved sentral godkjenning for riktig tiltaksklasse (utføres av Direktoratet for Byggkvalitet), eller ved lokal godkjenning i hvert enkelt tilfelle (utføres av kommunen). 29. mai 2018 / 00 Side 6 av 49

7 3 Bygnings- og tiltaksbeskrivelse Figur 1: Kart med plassering av Radiumhospitalet i Oslo, markert med rød sirkel. (Kilde: mai 2018 / 00 Side 7 av 49

8 3 Bygnings- og tiltaksbeskrivelse Figur 2: Sykehusbyggenes plassering på Radiumhospitalet, hvor bygg E er markert med rød sirkel. 29. mai 2018 / 00 Side 8 av 49

9 4 Utført kartlegging 4 Utført kartlegging 4.1 Tid, sted og involverte parter Miljøkartleggingen ble utført 14. og 23. mai 2018 av Multiconsult Norge AS ved Geir Sandberg. Eirik Rudi Wærner var med på den første befaringen. Opplysninger om planlagte tiltak er gitt i Tabell 2 sammen med kontaktinformasjon til involverte parter. I tillegg ble bygg E miljøkartlagt både i 2010 (utført av Norconsult) og i 2013 (utført av Hjellnes Consult). Resultater og opplysninger fra disse kartleggingene er tatt inn i denne rapporten. Tabell 2 Tiltaks-, eiendoms- og kontaktopplysninger Tiltaket gjelder: Bygg E Riving Eiendom/byggested: Gnr. Bnr. Postadresse Postnr. Poststed Ullernchausséen Oslo Objekter Etasjer Byggeår Kjente rehab.år Ca. omfang Konstruksjon Sykehusbygg (Bygg E) Ca m 2 Bygget er oppført i betong- og teglkonstruksjoner, trolig isolert med Siporex. Oppdragsgiver/tiltakshaver Foretak Postadresse Postnr. Poststed Organisasjonsnummer Helse Sør-Øst Parkgata Hamar Kontaktperson Telefon E-post Petter Eide petter.eide@sykehusbygg.no Miljøkartleggingen er utført av: Firma Postadresse Postnr. Poststed Organisasjonsnr. Tiltaksklasse PRO miljøsanering Multiconsult Norge AS Pb. 265 Skøyen 0213 Skøyen Miljøkartlegger Telefon E-post Gjennomført kurs i miljø-kartlegging Dato for befaring/ miljøkartlegging Geir Sandberg Geir.Sandberg@ Ja 14. og 23. mai 2018 Eirik Rudi Wærner eirikrudi.waerner@ Ja 14. mai Omfang av kartleggingen Multiconsult har utført miljøkartlegging av alle bygninger/konstruksjoner/bygningsdeler som blir berørt av dette tiltaket, se plantegninger i kapittel mai 2018 / 00 Side 9 av 49

10 4 Utført kartlegging 4.3 Usikkerheter og begrensninger Miljøkartleggingen er basert på opparbeidede kunnskaper gjennom flere års miljøkartleggingsarbeid, i tillegg til det som var mulig å påvise ved befaringen. Det tas forbehold om at det kan være helse- og miljøskadelige stoffer som ikke er registrert under befaringen, blant annet innebygget i bygningsdeler, etc. Utførende entreprenør har et selvstendig ansvar for å håndtere bygningsdeler med innhold av helseog miljøfarlige stoffer på en forsvarlig måte. Dette gjelder også selv om det skulle være utelatt i denne rapporten. Dersom det oppdages skjulte forekomster av mulige helse- og miljøfarlige stoffer under rehabiliteringsarbeidene skal arbeidene stanses og miljøkartleggeren som har utarbeidet rapporten tilkalles. Det er Multiconsult som har ansvarsrett for prosjektering av miljøsanering, og kan ikke stå som ansvarlig for kartlegging utført av andre. Alle involverte aktører må i hele prosessen vurdere om det er behov for ytterligere kartlegging og prøvetaking. Multiconsult Norge AS er ikke ansvarlig for økonomiske konsekvenser eller ansvarstap som følge av forurensning som oppstår under miljøsaneringen eller rivingen. 4.4 Rapportens gyldighet Dersom miljøsaneringen utføres senere enn to år fra rapportens utgivelsesdato, skal rapporten revideres og det skal utføres en supplerende miljøkartlegging. Dette skyldes lovverksendringer og kunnskapsutvikling. 4.5 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) og ytre miljø All håndtering av helse- og miljøfarlig avfall må utføres av firma med erfaring og godkjenning innen miljøsanering. Firmaet skal selv utarbeide HMS-plan med risikovurderinger iht. Byggherreforskriften 18 samt utarbeide sikker-jobb-analyse (SJA) for gjennomføring av sanerings- og rivearbeidene. Riveentreprenøren er ansvarlig for at mennesker og miljø ikke utsettes for helse- og/eller miljøfarlige stoffer som fjernes fra bygget Asbest Asbestholdige materialer skal saneres av firma som er godkjent av Arbeidstilsynet, og skal utføres iht. "Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning" (FOR ) og "Forskrift om utførelse av arbeid" (FOR ), kapittel 4. Alle arbeider som medfører fare for spredning av fibre er meldepliktige og underlagt krav til vernetiltak. Innendørs arbeid med asbestholdige materialer skal foretas med fysisk avskjerming og undertrykk for å hindre spredning av asbeststøv. Sanering eller arbeider med asbestholdige materialer skal derfor kun skje av virksomheter som er godkjent av Arbeidstilsynet til å utføre slikt arbeid PCB, klorparafiner og andre miljøgifter PCB er svært helse- og miljøfarlig. Det er strenge sikkerhetstiltak for å beskytte mennesker og miljø ved håndtering av forurenset tegl og betong. Det er viktig at man håndterer dette avfallet riktig og at det tas spesielle sikkerhetshensyn ved håndtering av disse materialene, både knyttet til arbeidsmiljø og spredning til ytre miljø. PCB og tungmetaller må ikke spres til omgivelsene eller til grunnen. Det er derfor påkrevet med nøyaktig og tett tildekking. PCB-holdig støv og materiale må samles inn. Ved pigging, blastring og annen mekanisk bearbeidelse som avgir støv, er det behov for kraftige støvsugere som fanger opp det frigjorte materialet. Tekniske anvisninger om hvordan sanering skal foregå rent praktisk må foreligge hos rivningsentreprenøren. Sanering av PCB skal utføres av 29. mai 2018 / 00 Side 10 av 49

11 4 Utført kartlegging godkjent firma og PCB-holdig avfall skal leveres til godkjent mottak. PCB-holdig avfall omfattes av Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) og er en del av Stockholmkonvensjonen om utfasing av tungt nedbrytbare miljøgifter. Klorparafiner og andre organiske miljøgifter, samt tungmetaller, har mange av de samme egenskapene som PCB og må behandles deretter Andre vurderinger prosjektspesifikk risiko Det er mulig at vannlåser til servanter i hybler/kontorer i 4. til 10. etasje inneholder rester av kvikksølv. Dette er ikke uvanlig i sykehusbygg. Dette må håndteres forsiktig, og iht. kapittel i denne rapporten. 29. mai 2018 / 00 Side 11 av 49

12 5 Registrering, prøvetaking og analyseresultater 5 Registrering, prøvetaking og analyseresultater 5.1 Innledning Registrerte/undersøkte helse- og miljøfarlige stoffer med miljøsaneringsbeskrivelse er vist i kapitlene nedenfor. Kapitlene inneholder også tolkning av analyseresultater, foto av prøvetakningssteder/ forekomster og grad av forurensning. Fargekoder indikerer om materialet skal karakteriseres som farlig avfall, ordinært avfall/lavforurenset tyngre bygningsmasser eller rene tyngre bygningsmasser, jf. Tabell 3. Tabell 3 Fargekoder for klassifisering av "forurensningsgrad" i materialer. Rød Farlig avfall 2 Oransje Grønn Hvit Lavforurensede tyngre bygningsmaterialer 3 (Nyttiggjøring krever godkjenning fra Miljødirektoratet) eller Ordinært avfall Rene tyngre bygningsmaterialer 4 (betong/tegl) (Nyttiggjøring kan gjøres uten søknad om godkjenning), eller Materialer til gjenvinning/ombruk (for eksempel metaller, blybeslag etc.) Irriterende, helsefarlig avfall, avfall som skaper et arbeidsmiljøproblem. Retningslinjer som omfatter arbeidsmiljø. 5.2 Prøvetaking og analyseresultater Tabell 4 viser hvilke prøver som ble tatt og hva som ble resultatene av disse. Det henvises til vedlegg 3 for oppsummeringstabell og detaljer om analyseresultater. Det ble benyttet enkelt prøvetakingsutstyr som kniv, hammer og meisel for å ta ut materialprøvene. Prøve 1 18 ble tatt av Hjellnes Consult i Prøve ble tatt på denne miljøkartleggingen. 2 Over grenseverdier for farlig avfall 3 Konsentrasjonene av farlige stoffer ligger over grensene i betongforskriften, men under grenseverdiene for farlig avfall. 4 Konsentrasjonsgrenser tilfredsstiller kravene i betongforskriften. 29. mai 2018 / 00 Side 12 av 49

13 5 Registrering, prøvetaking og analyseresultater Tabell 4 Oversikt over prøver som er tatt og resultatene av disse. Prøve nr Sted, bygningsdel Resultat P1 P2 Vinylbelegg 10. etasje, rom ,5 % DEHP som er over grenseverdi for farlig avfall. Ikke påvist klorparafiner. P3 P4 Svart lim under PVC-belegg 10. etasje, rom 1006 Ikke påvist PCB. 16,6 mg/kg PAH-16. P5 P6 Ble ikke analysert Ble ikke analysert. P7 P8 Vinylbelegg 5. etasje, rom 500 7,54 % DEHP som er over grenseverdi for farlig avfall. Ikke påvist klorparafiner. P9 P10 P11 Isolasjon i rørbend 2. etasje, teknisk rom Flislim og terrazzo 10. etasje, bad rom 1017 Ikke påvist asbest. Ikke påvist PCB. Ikke undersøkt for asbest. P12 Avrettingslag 10. etasje, rom 1001 Ikke påvist PCB. Ikke undersøkt for asbest. P13 Terrazzo 5. etasje, bad rom 517 Ikke påvist PCB. Ikke undersøkt for asbest. P14 Flislim 4. etasje, kjøkken rom 401 Ikke påvist PCB. Ikke undersøkt for asbest. P15 Terrazzo 4. etasje, trapp rom 410 Ikke påvist PCB. Ikke undersøkt for asbest. P16 og P18 Maling med puss, 10. etasje balkong mg/kg klorparafiner (MCCP). Ikke påvist PCB. P17 Betong, 10. etasje balkong Ikke påvist PCB. Ikke undersøkt for asbest. Prøvetaking utført i 2018 (denne kartleggingen) P19 P20 P21 P22 P23 P24 Linoleum 10. etasje (belegg under vinyl), rom 1006 Grå papp under linoleum 10. etasje, rom 1006 Svart lim under grå papp 10. etasje, rom 1006 Svart papp utenpå rørisolasjon 10. etasje, inspeksjonsluke korridor Hvit maling vegg 10. etasje, korridor Rød maling vegg/trapp 10. etasje, trapperom Ikke påvist asbest. Påvist asbest (brun- og hvitasbest). Påvist asbest (hvitasbest). Påvist asbest (hvitasbest). Sum PCB-7, kadmium, bly og kvikksølv under grenseverdiene i tabell 2 i Faktaark M Sum PCB-7, kadmium, bly og kvikksølv under grenseverdiene i tabell 2 i Faktaark M mai 2018 / 00 Side 13 av 49

14 5 Registrering, prøvetaking og analyseresultater Prøve nr Sted, bygningsdel Resultat P25 P26 Gul maling vegg 10. etasje, trapperom Hvit maling himling 10. etasje, gang til trapperom Sum PCB-7, kadmium, bly og kvikksølv under grenseverdiene i tabell 2 i Faktaark M Sum PCB-7, kadmium, bly og kvikksølv under grenseverdiene i tabell 2 i Faktaark M P27 Platekledning teknisk rom tak Påvist asbest (hvitasbest). P28 A - C P29 P30 P31 Isolasjon på ekspansjonstank (strie, grå papp og svart papp), teknisk rom tak Isolasjon på gjennomføring 10. etasje, gang til trapperom Isolasjon på endestykke, 3. etasje teknisk rom Fasademaling Ikke påvist asbest. Påvist asbest (hvitasbest). Påvist asbest (brunasbest). 4,9% klorparafiner (SCCP), over grenseverdien for farlig avfall. Det vises til plantegning med prøvepunkter i kapittel 6. Analyseresultater fra kjemisk analyse er vedlagt denne rapporten, se vedlegg 1. Grenseverdier for farlig avfall er vist i vedlegg 2. Sammenstilling av alle forekomster av farlig avfall, samt forurensede tyngre bygningsmaterialer, er gitt i hhv. kapittel 1 (Oppsummering) og kapittel 8. I kapittel 9 gis det i tillegg mer utfyllende informasjon knyttet til tyngre bygningsmasser og nyttiggjøring av betong. 29. mai 2018 / 00 Side 14 av 49

15 6 Plantegninger med prøvetakingspunkter 6 Plantegninger med prøvetakingspunkter Plantegninger for alle etasjer i bygg E er vist på figurene 3 til 13. Prøvetakingspunkter utført av Multiconsult i 2018 er markert på tegningene. Figur 3: Plantegning 1. etasje. Figur 4: Plantegning 2. etasje. 29. mai 2018 / 00 Side 15 av 49

16 6 Plantegninger med prøvetakingspunkter P31 P30 Figur 5: Plantegning 3. etasje, hvor prøvetakingspunkter er markert. Figur 6: Plantegning 4. etasje. 29. mai 2018 / 00 Side 16 av 49

17 6 Plantegninger med prøvetakingspunkter Figur 7: Plantegning 5. etasje. Figur 8: Plantegning 6. etasje. 29. mai 2018 / 00 Side 17 av 49

18 6 Plantegninger med prøvetakingspunkter Figur 9: Plantegning 7. etasje. Figur 10: Plantegning 8. etasje. 29. mai 2018 / 00 Side 18 av 49

19 6 Plantegninger med prøvetakingspunkter Figur 11: Plantegning 9. etasje. P25 P24 P29 P23 P22 P26 P19, 20 og 21 Figur 12: Plantegning 10. etasje, hvor prøvetakingspunkter er markert. 29. mai 2018 / 00 Side 19 av 49

20 6 Plantegninger med prøvetakingspunkter P27 P28 A, B og C Figur 13: Plantegning takplan, hvor prøvetakingspunkter er markert. 29. mai 2018 / 00 Side 20 av 49

21 7 Kartlegging av farlig avfall 7 Kartlegging av farlig avfall 7.1 Asbest På grunn av sin mekaniske styrke og varmebestandighet er asbest ofte brukt i brannverns-, lyd-, elektrisk- og varmeisolasjon. Finnes først og fremst som isolasjon på vannrør, i vinylfliser, i eternitplater i vegger, sikringsskap, utvendige plater, takplater. Asbest ble forbudt i Asbestholdige materialer skal saneres iht. kravene i «Forskrift om utførelse av arbeid», kapittel 4. Alle materialer med asbestinnhold skal pakkes inn i plast, merkes og leveres til godkjent mottak Svart lim og grå papp under banebelegg I tilnærmet alle rom i 4. til 10. etasje ble det registrert grått vinyl banebelegg. Under dette belegget er det i mange rom et linoleumsbelegg som sannsynligvis er fra byggeåret. Under dette linoleumsbelegget er det en grå papp som er limt til betonggulvet med et svart lim, se figur 14. Både grå papp og svart lim inneholder asbest (prøve 20 og 21). Linoleumsbelegg inneholder ikke asbest (prøve 19). Vinylbelegget ble undersøkt for asbestinnhold av Norconsult i 2010, hvor analyse ikke påviste asbestinnhold. Figur 14: Analyse av grå papp (P20) og svart lim (P21) påviste asbestinnhold. Linoleum (P19) påviste ikke asbest. I enkelte rom er linoleumsbelegget byttet ut med vinylbelegg (altså kun ett lag banebelegg), men også her ble det registrert svart lim (se figur 15). 29. mai 2018 / 00 Side 21 av 49

22 7 Kartlegging av farlig avfall Figur 15: Svart lim under vinyl gulvbelegg. Inneholder asbest. I 4. etasje ble det registrert korkfliser i de fleste kontorer. Under korkflisene er det et tynt lag avrettingsmasse (1-2 mm), og under avrettingslaget er det samme typen svart lim som i øvrige etasjer (se figur 16). Figur 16: Svart lim under avrettingslag og korkfliser i 4. etasje. I enkelte av korridorene ble det også registrert svart lim under et tynt lag med avrettingsmasse. Vi konkluderer med at det er benyttet svart asbestholdig lim under banebelegg og korkfliser i tilnærmet alle rom i 4. til 10. etasje. Det antas at dette utgjør ca. 300 m 2 i hver av disse etasjene (med unntak av 4. etasje, hvor det er noe mindre omfang), dvs. totalt ca m 2 med svart lim på betonggulv. 29. mai 2018 / 00 Side 22 av 49

23 7 Kartlegging av farlig avfall Grå asbestholdig papp utgjør et noe mindre areal, og er kun benyttet der det fortsatt ligger gammelt linoleumsbelegg under vinylbelegg. Det antas at dette utgjør ca m 2. I arealer hvor det kun er ett lag med vinylbelegg, tilsvarende figur 15, må også vinylbelegget håndteres som asbestholdig avfall da noe av limet sitter fast på vinylbelegget. Det antas at dette utgjør ca. 100 m 2 vinylbelegg Svart papp på isolerte rør i sjakter og over himlinger I 10. etasje ble det åpnet en inspeksjonsluke til rørsjakt i korridor. Rørene i sjakten er isolert med glassvatt og mantlet med en svart papp, se figur 17. Analyse av den svarte pappen påviste innhold av asbest. Figur 17: Svart papp utenpå isolasjon av glassvatt på rør i sjakt i 10. etasje. Inneholder asbest (P22). Omfanget av dette er vanskelig å anslå. Det antas også at svart papp på rør i himlinger inneholder asbest, se figur 18. På bakgrunn av byggets størrelse, antas det at omfanget av rør med svart asbestholdig papp utgjør ca. 500 løpemeter. Figur 18: Svart papp utenpå isolasjon av glassvatt på rør over himlinger må også antas å inneholde asbest. 29. mai 2018 / 00 Side 23 av 49

24 7 Kartlegging av farlig avfall Mulig asbestholdig isolasjon på rør i sjakter og over himlinger Norconsult som gjennomførte en kartlegging av bygget i 2010, mente at rørisolasjon under svart papp i rørsjakter inneholder asbest, se figur 19. De mente isolasjonen er av «tykt hvitt asbestgarn». De foretok imidlertid ikke analyse av isolasjonen. På vår befaring vurderte vi at denne isolasjonen er gammeldags glassvatt som ikke inneholder asbest. Vi så derfor ikke behov for analyse. Hvis entreprenør ved fjerning av isolasjonen er usikker på om dette likevel kan inneholde asbest, anbefaler vi at han tar en analyse av isolasjonen. Figur 19: Isolasjon på rør i sjakter er etter vår vurdering gammeldags glassvatt. Omfanget av dette kan være stort, og kan utgjøre så mye som 500 løpemeter (se vurdering av anslag i kapittel 7.1.2). 29. mai 2018 / 00 Side 24 av 49

25 7 Kartlegging av farlig avfall Isolasjon på rørgjennomføringer i betongdekker Bygget ble opprinnelig oppvarmet med vannbåren varme via radiatorer (det er nå supplert med elektriske panelovner). På rørgjennomføringene i betongdekkene ble det registrert trådpakninger som ble analysert for asbest, se figur 20. Prøve 29 av trådpakning i trapperom i 10. etasje påviste innhold av asbest. I Norconsult sin rapport fra 2010, ble det også påvist asbestinnhold i trådpakninger (figur 20 til høyre, som er tatt i korridor i 9. etasje). Figur 20: Trådpakninger på rørgjennomføringer i betongdekker fra radiatorer inneholder asbest (P29). Omfanget anslås til ca. 200 gjennomføringer i betongdekker, som tilsvarer en radiator i hver hybel / kontor, trapperom og korridor. 29. mai 2018 / 00 Side 25 av 49

26 7 Kartlegging av farlig avfall Platekledning i teknisk rom på tak På taket er det et vifterom og et teknisk rom. I teknisk rom er vegger og himlinger kledt med platekledning som ved analyse (prøve 27) påviste innhold av asbest, se figur 21. Figur 21: Platekledning i teknisk rom på tak inneholder asbest (P27). Omfanget anslås til ca. 30 m 2 asbestholdig platekledning Ekspansjonstank i teknisk rom på tak I teknisk rom på tak ble det også registrert en isolert ekspansjonstank, se figur 22. Isolasjonen består av malt strie ytterst, grå papp, glassvatt og en tynn svart papp (papir) innerst mot tanken. Hverken malt strie (P28A), grå papp (P28B) eller svart papp/papir (P29C) inneholder asbest. Figur 22: Isolasjon på ekspansjonstank inneholder ikke asbest. 29. mai 2018 / 00 Side 26 av 49

27 7 Kartlegging av farlig avfall Isolasjon på rørbend og endestykker I 3. etasje ble det registrert flere isolerte rørstrekk i himlingen, se eksempler på figur 23. Isolasjonen på rette rørstrekk som ble undersøkt er glassvatt. Hjellnes Consult, som gjennomførte miljøkartlegging av bygget i 2013, tok prøve av isolasjonen på et rørbend i teknisk rom i 2. etasje (rom 202) som ikke påviste innhold av asbest. Til orientering ligger dette tekniske rommet utenfor rivesnittet, og skal beholdes. Figur 23: Isolerte rørstrekk i 3. etasje. Til høyre rom 315c, hvor prøve 30 ble tatt (påviste innhold av asbest). I rom 315c ble det tatt en prøve av kitt på endestykke (prøve 30), se figur 24. Analyse av kittet påviste innhold av asbest. Det antas at det er ca. 20 slike endestykker i 3. etasje. Det kan også være tilsvarende endestykker andre steder i bygget, f. eks. på rør skjult over himlinger. Figur 24: Kitt på endestykker inneholder asbest (P30). 29. mai 2018 / 00 Side 27 av 49

28 7 Kartlegging av farlig avfall Det er også mulig at det finnes rørbend med asbestholdig isolasjon skult over himlinger, selv om prøven Hjellnes Consult tok i 2013 ikke påviste asbestholdig isolasjon i rørbend EE-produkter med asbestinnhold I vifterommet på taket ble det registrert svarte stikkontakter, brytere og koblingsbokser av bakelitt, se figur 25. Bakelitt er en plasttype som kan inneholde asbest. Omfanget er trolig lite. Figur 25: Svarte stikkontakter, brytere og koblingsbokser av bakelitt kan inneholde asbest. I tillegg ble det samme sted registrert enkelte kabelstrekk med asbestkappe (vevd duk spunnet av asbestfibre). Det er lett å skille disse kablene fra ordinære kabler som har kappe av plastikk. På kartleggingen utført av Hjellnes Consult i 2013, ble det også påvist slike kabler, se figur 26. Omfanget av dette antas også å være forholdsvis lite. Figur 26: Kabel med asbestkappe i el. skap i 10. etasje. 29. mai 2018 / 00 Side 28 av 49

29 7 Kartlegging av farlig avfall Asbest i branndører og -luker Gamle branndører til trappeoppganger og inspeksjonsluker til sjakter kan inneholde asbest, se eksempler på figur 27. Figur 27: Branndører til trappeoppganger og inspeksjonsluker til sjakter kan inneholde asbest. Disse dørene kan inneholde asbestholdig isolasjon, men dette kan ikke bekreftes eller avkreftes før dørene demonteres. I utgangspunktet skal derfor eldre branndører og inspeksjonsluker (tilsvarende figur 27) håndteres som asbestholdige, med mindre analyse eller kjennskap til den eksakte modellen kan avkrefte asbestinnhold Mulig asbest på gesims/takutstikk I henhold til opplysninger vi har mottatt fra Norprodukter Miljø, kan det være asbest i gesims/tak på bygg A til E på Radiumhospitalet. De har ikke full oversikt over hva som er fjernet, og det kan derfor være platekledning av asbest (trolig eternitplater) under takutstikket og i skråflaten fra takutstikket og opp til pappen på bygg E. Figur 28: Det kan være eternitplater på deler av gesimsen på bygget. Omfanget av dette kan i verste fall utgjøre ca. 120 m 2, som tilsvarer ca. 2,4 tonn asbestholdig avfall. 29. mai 2018 / 00 Side 29 av 49

30 7 Kartlegging av farlig avfall 7.2 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Iht. Avfallsforskriftens kapittel 1 omfatter EE-avfall alle kasserte EE-produkter. EE-produkter er i Avfallsforskriften definert som «produkter og komponenter som er avhengige av elektrisk strøm eller elektromagnetiske felt for korrekt funksjon, samt utrustning for generering, overføring, fordeling og måling av disse strømmer og felt, herunder omfattes de deler som er nødvendige for avkjøling, oppvarming, beskyttelse m.m. av de elektriske eller elektroniske delene». Omfatter hele det elektriske anlegget. Ledninger, sikringsskap, kontakter, brytere osv. som omfattes av arbeidene. Som EE-avfall regnes også kabelkanaler, trekkerør til skjulte installasjoner samt veggbokser og andre koblingsbokser. EE-produkter med asbestinnhold, som omtalt i kapittel 7.1.8, skal sorteres ut og håndteres som asbestholdig avfall. Mengden EE-avfall i bygg E anslås til ca. 4 tonn. 7.3 Fugemasser Det ble ikke registrert fuger som mistenkes å være farlig avfall. 7.4 Gulvoverflater PCB, ftalater og klorparafiner er brukt som mykgjørere i gulvbelegg. PCB har i mange tilfeller blitt erstattet av klorparafiner. Vinylbelegg og fugemasser inneholder som regel ftalater og/eller klorparafiner over grensene for farlig avfall, ofte også asbest og noen ganger PCB. Det kan også være asbest i limet som er brukt for å lime belegget til underlaget. Plastlister/myke gulvlister kan inneholde opptil 40 % ftalater. Linoleumsbelegg er som regel uten miljøfarlige stoffer, men nyere undersøkelser viser at klorparafiner og ftalater vandrer fra overliggende vinylbelegg i så stor grad at linoleumen også blir farlig avfall. Gulvtepper (heldekkende tepper, laget av syntetiske materialer) kan også inneholde bromerte flammehemmere. Avrettingslag/maling på betong er omhandlet i et senere kapittel Vinyl- (PVC) eller linoleumsbelegg I tilnærmet alle rom i 4. til 10. etasje ble det registrert grått vinyl banebelegg, se figur 29. Under dette belegget er det i mange rom et linoleumsbelegg som sannsynligvis er fra byggeåret. Hverken vinylbelegg eller linoleumsbelegg inneholder asbest (se kapittel 7.1.1). Grått vinylbelegg i 10. etasje ble undersøkt for innhold av ftalater av Hjellnes Consult i 2013, hvor analyse påviste 6,5 % DEHP som er over grenseverdien for farlig avfall. Analysen påviste ikke klorparafiner. Hjellnes Consult tok også prøve av vinylbelegget i korridoren i 5. etasje (rom 500), hvor analyse påviste 7,54 % DEHP (heller ikke klorparafiner i dette belegget). Det kan dermed konkluderes med at alt vinylbelegg i bygget er farlig avfall med innhold av ftalater (DEHP). Det presiseres at vinylbelegg med rester av svart lim under, se figur 15, skal håndteres som asbestholdig. Dette utgjør imidlertid kun en liten del av vinylbelegget. I 4. etasje ble det registrert korkfliser i de fleste kontorer, se figur 30. Også korkflisene må antas å inneholde ftalater over grenseverdiene for farlig avfall, og skal sorteres ut sammen med vinyl banebelegg. 29. mai 2018 / 00 Side 30 av 49

31 7 Kartlegging av farlig avfall Figur 29: Grått vinylbelegg inneholder ftalatet DEHP over grenseverdien for farlig avfall. Figur 30: Korkfliser i 4. etasje skal også håndteres som farlig avfall med innhold av ftalater. Det antas at vinylbelegg utgjør ca. 300 m 2 i hver av etasjene fra 5. til 10. etasje. I 4. etasje utgjør korkfliser og vinylbelegg ca. 200 m 2. Totalt mengde vinylbelegg og korkfliser utgjør dermed ca m 2, som tilsvarer ca. 7,0 tonn farlig avfall med ftalater. 29. mai 2018 / 00 Side 31 av 49

32 7 Kartlegging av farlig avfall 7.5 Isolasjon/skumplast EPS-plater (hvite) kan inneholde bromerte flammehemmere (dersom de er eldre enn 1995). XPSplater (blå eller rosa) og PE-skum (brukes i tuneller) kan inneholde både KFK og bromerte flammehemmere. PUR-skum (brunt skum) kan inneholde KFK og klorparafiner. Cellegummi (grå/svarte plater og rørskåler) kan inneholde bromerte flammehemmere og triclosan. Bromerte flammehemmere (BFH) er en gruppe kjemikalier som tilsettes ulike plastprodukter for å gjøre dem mindre brennbare. De er blant annet brukt i elektronikk, isolasjonsmaterialer og tekstiler. De mest vanlige bruksområdene for BFH er neoprencellegummi, EPS-/XPS-plater og PUR-skum. Cellegummi er isolasjon som hovedsakelig benyttes til rørisolasjon i bygninger og rørgater Cellegummi Det ble registrert noe cellegummi-isolasjon på vannrør i enkelte rom, se eksempel på figur 31. Figur 31: Cellegummi-isolasjon skal håndteres som farlig avfall med innhold av bromerte flammehemmere. Cellegummi klassifiseres i utgangspunktet som farlig avfall grunnet innhold av bromerte flammehemmere. All isolasjon av cellegummi skal derfor utsorteres og leveres til godkjent mottak som farlig avfall. Total mengde cellegummi estimeres til ca. 100 lm. Men mengden kan være større da det kan være tilsvarende isolerte rør skjult over himlinger. 29. mai 2018 / 00 Side 32 av 49

33 7 Kartlegging av farlig avfall 7.6 Isolerglassruter Vinduer skal håndteres på følgende måte (avhengig av type og når de er produsert): Farlig avfall (asbest); Thermopane-vinduer med asbestholdig kitt mellom glasset og rammen. Asbestholdig kitt er oftest benyttet på Thermopane-vinduer med treramme. Vinduene er ofte stemplet med Glaverbel eller Vitrage isolant, og er i hovedsak fra 1960-tallet. Farlig avfall (PCB og klorparfiner); Norskproduserte isolerglassvinduer fram til 1975, utenlandsk produserte fram til 1980, og alle vinduer uten stempel i avstandslisten må antas å inneholde PCB. For disse eksisterer det et retursystem. Isolerglassvinduer med datostempling fra 1975 (norskproduserte) og fra 1980 (utenlandsk produserte) og frem til og med 1990 kan være farlig avfall på grunn av innhold av klorparafiner. Ordinært avfall; Enkle og koblede vinduer. Thermopane-vinduer uten asbestholdig kitt mellom glasset og rammen (disse har som regel aluminiumsrammer). Hele isolerglassvinduer med datostempling etter 1990 (ftalatholdige/isocyanater). Knuste vinduer skal håndteres som farlig avfall. Alle vinduene i bygget er koblede vinduer fra byggeåret som skal håndteres som ordinært avfall. 7.7 Takbelegg PVC-baserte takbelegg (Protan, Sarnafil osv) inneholder ofte ftalater, arsenforbindelser og trolig klorparafiner. «Takpapp» er fellesbetegnelse for flere typer belegg: Tjærepapp fra før krigen er ofte farlig avfall mhp. asbest og PAH, mens moderne bitumenbasert belegg inneholder lite PAH. Moderne SBS-modifisert takbelegg produsert fra kan inneholde ftalater Oljeholdig takpapp Taket på bygget er tekket med ordinær takpapp, se figur 32, som etter vår vurdering ble lagt for 20 til 30 år siden. Takpapp regnes som ordinært avfall, med mindre prøver av takpapp viser at den har innhold av miljøgift (olje, PAH) over grenseverdi for farlig avfall. Vår erfaring er at «nyere» takpapp sjelden er farlig avfall. Sannsynligvis ligger original taktekking under takpappen. Vi antar at også dette er takpapp. Eventuell opprinnelig takpapp skal prøvetas og analyseres for asbest, olje og PAH. 29. mai 2018 / 00 Side 33 av 49

34 7 Kartlegging av farlig avfall Figur 32: Takbelegget på bygget er ordinær takkpapp som antas kan håndteres som ordinært avfall. 7.8 Kvikksølv Kvikksølv har blitt brukt til å måle temperatur og trykk, og finnes derfor i termometere, termostater og trykkmålere. Brukes også i vippebrytere. Kvikksølv har også blitt bruk som konserveringsmiddel i maling og annen bygg-kjemi Kvikksølv i vannlåser Vannlåsene er ikke undersøkt spesielt, men da dette er et sykehus kan det erfaringsmessig forekomme kvikksølv i vannlåsene, som da må tømmes særskilt. Det anbefales derfor å tømme vannlåser, og levere innholdet som kvikksølvholdig farlig avfall, med mindre det kan dokumenteres at vannlåsene er frie for kvikksølv. Det ble i alt registrert 40 vannlåser i 5. til 10. etasje 29. mai 2018 / 00 Side 34 av 49

35 8 Sammenstilling av farlig avfall 8 Sammenstilling av farlig avfall Tabellen under viser en sammenstilling av de avdekkede helse- og miljøfarlige stoffene, over grense for farlig avfall, som er registrert i bygningsmassen. Tabell 5 Tabellen viser sammenstilling over funn av helse- og miljøfarlige stoffer over grense for farlig avfall. Kapittel Materiale/Lokalitet Fjerning og håndtering Objekt Metode og levering Avfallstoffnr/EAL-kode Asbest EE-avfall Ftalater i gulvbelegg Asbestholdige materialer skal saneres iht. kravene i «Forskrift om utførelse av arbeid», kapittel 4. Alle materialer med asbestinnhold skal pakkes inn i plast, merkes og leveres til godkjent mottak. Skal sorteres i: Lysrør Andre lyskilder Kabler og ledninger Ioniske røykdetektorer Små enheter Store enheter Kabelkanaler og trekkerør Ledelys Leveres til godkjent mottak for EEavfall Fjernes og sorteres ut i egen fraksjon. Leveres til godkjent mottak som farlig avfall med ftalater Mengde 3 tonn 4 tonn 7 tonn 7.5 Bromerte flammehemmere i cellegummi Fjernes og sorteres ut i egen fraksjon. Leveres til godkjent mottak som farlig avfall med bromerte flammehemmere ,02 tonn 7.8 Kvikksølv Vannlåsene tømmes, og innholdet leveres som kvikksølvholdig farlig avfall (se instruks i kapittel 7.8.1) ,04 tonn 9.3 Maling/pusslag på fasader med klorparafiner Løst pusslag med maling bankes løs og sorteres ut i egen fraksjon. Malingsrester og støv skal ikke spres til tilliggende arealer, og nødvendige tiltak mot støvspredning skal iverksettes. Bakken langs bygget skal dekkes med plastfolie minst 2 meter ut for veggene. Etter sanering rulles plasten sammen og leveres som klorparafinholdig avfall tonn 29. mai 2018 / 00 Side 35 av 49

36 9 Tyngre bygningsmaterialer 9 Tyngre bygningsmaterialer 9.1 Innledning PCB-holdige tilsetningsstoffer er ofte tilsatt i betongavrettingslag, murpuss, flislim til baderom, skiferheller, svømmebassenger osv. Maling kan inneholde en rekke miljøgifter som PCB (klorkautsjukmaling), klorparafiner (erstattet PCB) og tungmetaller som sink, bly og kvikksølv. Sklisikre gulv i næringsmiddelindustri, kantinekjøkken osv. (epoksy) kan inneholde PCB, triclosan eller klorparafiner. Det gjelder egne rutiner for prøvetaking og grenseverdier for betong gjennom Miljødirektoratets Faktaark M (oppdatert versjon av februar 2017) 5. I faktaarket er det oppgitt grenseverdier for når betong kan nyttiggjøres uten tillatelse, dvs. at betongmassene kan brukes til oppfyllingsformål på egen tomt eller i et annet prosjekt uten at det søkes om tillatelse hos forurensningsmyndighet. I faktaarket er det krav til at ubehandlet betong og tegl som skal nyttiggjøres uten søknad skal dokumenteres å ha nivåer av tungmetaller, inkl. krom 6, PCB og andre relevante parametere under normverdiene (tabell 1 i faktaarket). I tillegg er det egne grenseverdier for PCB, bly, kadmium og kvikksølv i maling- og pusslaget (overflatebehandling), gitt i tabell 2 i faktaarket. Nyttiggjøring av betong og teglavfall som overskrider grenseverdiene i faktaarket anses å være søknadspliktig, men det kan gjøres vurderinger ved små overskridelser. For overflatebehandlet betong må det tas prøver av både overflatesjiktet (maling, avrettingsmasser eller murpuss) samt av selve betongen uten overflatebehandling, før betongen kan defineres som tilstrekkelig ren til å kunne nyttiggjøres uten tillatelse. Grenseverdiene i både tabell 1 og tabell 2 i Faktaark M må da overholdes. Det er viktig å planlegge hvor massene er tenkt levert i forkant av rivearbeider, da ulike løsninger kan føre til at massene må separeres i ulike fraksjoner. 9.2 Prøvetaking av tyngre bygningsmaterialer Det ble tatt flere prøver av overflatebehandling som maling, puss og avretting som anses å gi et representativt bilde av alle overflater i bygget. Alle overflateprøver er innhentet av Multiconsult i forbindelse med kartlegging av bygget, samt av Hjellnes Consult i Malingsprøver på innvendig betongoverflater Det ble tatt malingsprøver av innvendig maling i korridor i 10. etasje (prøve 23, figur 33), trapperom i 10. etasje (prøve 24 og 25, figur 34) og himlingen i gang til trapperom (prøve 26, figur 35). Alle 4 malingsprøvene tilfredsstiller alle grenseverdiene i tabell 2 i Faktaark M mai 2018 / 00 Side 36 av 49

37 9 Tyngre bygningsmaterialer Figur 33: Malingsprøve av vegg i korridor i 10. etasje (P23). Figur 34: Malingsprøver av vegg i trapperom i 10. etasje (P24 og P25). Figur 35: Malingsprøve av himling i gang til trapperom i 10. etasje (P26). 29. mai 2018 / 00 Side 37 av 49

38 9 Tyngre bygningsmaterialer Malingsprøve på fasade Det ble tatt en malingsprøve på fasaden (prøve 31, figur 36). Analyse av prøven påviste 4,9 % klorparafiner (SCCP), som er langt over grenseverdien for farlig avfall. Figur 36: Malingsprøve av fasaden (P31). Klassifiseres som farlig avfall. Analyseresultatet stemmer godt overens med Hjellnes Consult sin prøvetaking av fasademalingen i 2013, hvor det også ble påvist klorparafiner over grenseverdien for farlig avfall (7.700 mg/kg MCCP) Avrettingslag Hjellnes Consult tok 7 prøver av flislim, betongavretting og terrazzo i 2013, som alle ble analysert for PCB. Ingen av prøvene påviste innhold av PCB over deteksjonsgrensen Kjerneprøver av betong Kjerneprøver av betongdekker er innhentet av R3 Entreprenør i perioden 14. til 25. mai etter instruks fra Multiconsult. Resultatene av disse prøvene vil foreligge ila. juni 2018, og vil bestemme riktig håndtering av tyngre bygningsmaterialer. 29. mai 2018 / 00 Side 38 av 49

39 9 Tyngre bygningsmaterialer 9.3 Vurdering og oppsummering På bakgrunn av analyseresultatene og grenseverdiene gitt i Miljødirektoratets Faktaark M , er det gjort en vurdering av hvordan tyngre bygningsmaterialer fra bygget skal disponeres. Analyser av alle malingsprøver, avrettingslag, flislim og terrazzo innvendig i bygget legger til rette for at betongen kan nyttiggjøres på tomta etter riving. Dette krever imidlertid at utførte kjerneprøver tatt av R3 Entreprenør, tilfredsstiller alle grenseverdiene i tabell 1 i Faktaark M , inkludert Krom VI. Maling og pusslag på fasadene må imidlertid håndteres som farlig avfall pga. høyt innhold av klorparafiner. Et grovt estimat tilsier at dette vil utgjøre ca. 25 tonn farlig avfall. 9.4 Kriterier for nyttiggjøring Nyttiggjøring av betong forutsetter at betongen benyttes til nytteformål, det vil si at betongen brukes til allerede planlagte tiltak og erstatter andre masser. Eksempler på nyttiggjøring kan være igjenfylling av byggegrop, bærelag i vei osv. For rene masser hvor både selve betongen/teglstein og eventuell overflatebehandling er under normverdiene er det ikke gitt spesifikke kriterier for gjenbruk. For gjenbruk av betong hvor overflatebehandlinger overskrider normverdiene, men er innenfor grenseverdiene for gjenbruk, gjelder følgende kriterier: Avfallet tildekkes med et toppdekke, enten fast dekke eller 0,5 meter masser Avfallet brukes ikke i sjø eller myrområder Avfallet legges minst 1 meter over høyeste grunnvannstand. Betong som gjenbrukes skal ikke inneholde isolasjon, plast, strie/tapet eller annet avfall. Eventuelle forekomster må fjernes før gjenbruk. Gjenbruk av tyngre bygningsmaterialer må dokumenteres med egenerklæring. Egenerklæringen skal inneholde informasjon om plassering, mengde, dybde av massene som er nyttiggjort og tykkelse på overdekking. 29. mai 2018 / 00 Side 39 av 49

40 0 VEDLEGG 1 ANALYSERESULTATER VEDLEGG 1 ANALYSERESULTATER 29. mai 2018 / 00 Side 40 av 49

41 0 VEDLEGG 1 ANALYSERESULTATER 29. mai 2018 / 00 Side 41 av 49

42 0 VEDLEGG 1 ANALYSERESULTATER 29. mai 2018 / 00 Side 42 av 49

43 0 VEDLEGG 1 ANALYSERESULTATER 29. mai 2018 / 00 Side 43 av 49

44 0 VEDLEGG 1 ANALYSERESULTATER 29. mai 2018 / 00 Side 44 av 49

45 0 VEDLEGG 1 ANALYSERESULTATER 29. mai 2018 / 00 Side 45 av 49

46 0 VEDLEGG 2 GRENSEVERDIER FOR FARLIG AVFALL VEDLEGG 2 GRENSEVERDIER FOR FARLIG AVFALL 29. mai 2018 / 00 Side 46 av 49

47 0 VEDLEGG 3 SLUTTRAPPORTSKJEMA FRA DiBK VEDLEGG 3 SLUTTRAPPORTSKJEMA FRA DiBK 29. mai 2018 / 00 Side 47 av 49

48 0 VEDLEGG 3 SLUTTRAPPORTSKJEMA FRA DiBK 29. mai 2018 / 00 Side 48 av 49

49 0 VEDLEGG 4 ERFARINGSTALL VEDLEGG 4 ERFARINGSTALL Kontrollplanene i denne rapporten refererer til hva som er funnet av byggematerialer med miljøfarlige stoffer, med benevnelse stykk, m 2, m 3 eller tilsvarende. For å kunne fylle ut avfallsplanen må dette regnes om til tonn. Erfaringstallene 6 nedenfor kan brukes til å foreta disse omregningene. Tabell 6: Erfaringstall for hva diverse bygningselementer veier. 6 Tallene er hentet fra følgende kilder: Massedeponi og massetransport. Delrapport i utredningsprogrammet for utbygging av Regionsykehuset i Trondheim. 32 s, utarbeidet av Hjellnes COWI as for Sør-Trønderlag Fylkeskommune Veieforsøk av ymse bygningsdeler utført av Eirik Wærner utført av Multiconsult Stavanger 29. mai 2018 / 00 Side 49 av 49