RASJONELL DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV BELYSNINGSANLEGG

Transkript

1 RASJONELL DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV BELYSNINGSANLEGG Besøksadresse: Telefon: E-post: Postgiro: Foretaksregisteret: Tilsluttet Gamle Drammensvei MVA La Commission Postadresse: Internationale Postboks 65, Telefax: Internett: Bankgiro: de l Eclairage 1321 Stabekk (CIE)

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hvorfor vedlikehold Innledning Prosjektering av belysningsanlegg Valg av armaturtype Valg av lyskilde Styring av lysanlegg Energi Lover og forskrifter Normer og anbefalinger Belysningsmiljø Årsaker til reduksjon i lyskvalitet Lyskilder Reduksjon av lyskildens ytelse Lyskildens levetid Lysarmaturer Driftsmiljø Oppgradering av lysanlegg Tilsmussing av gulv, vegger og tak Hvordan vedlikeholde anleggene Vedlikeholdsplan Automatisert vedlikehold Kontroll Utskiftingsperioder for lyskilder Enkeltutskifting Gruppeutskifting Utskifting av tennere Utskifting av lysrør i reguleringsanlegg Rengjøring Rengjøringsprosedyre Etterkontroll Miljø Miljøforurensing PCB Økonomi Lysrør og elektronisk forkoblingsutstyr Green Light... Feil! Bokmerke er ikke definert. 5.3 Sammenlikning av kostnadene for enkeltutskifting og gruppeutskifting Enkeltutskifting Gruppeutskifting Årskostnader...16 Vedlegg Vedlegg

3 1 Hvorfor vedlikehold 1.0 Innledning Mange vil nok spørre seg: - Har dette noen verdi for meg? - Hvorfor planlegge vedlikehold? - Har man noen økonomisk gevinst ved planmessig vedlikehold? Spørsmålene er sannsynligvis mange, og det er vårt håp at de mest relevante blir behørig belyst i det etterfølgende. Formålet med denne veiledningen er å gi en enkel rettledning ved utarbeidelse av vedlikeholdsrutiner for belysningsanlegg. Det nedlegges ofte betydelige ressurser og omtanke ved både planlegging og utførelse av belysningsanlegg. For å opprettholde den ønskede virkning av belysningsanlegget, er planlagt vedlikehold en forutsetning. Også Luxtabellens verdier for vedlikeholdt belysningsstyrke (publikasjon nr. 1B) er basert på at vedlikehold utføres etter en gitt plan. Undersøkelser viser at belysningsforholdene på mange arbeidsplasser hverken tilfredsstiller myndighetenes krav eller de krav som ble satt ved prosjekteringen. Hovedårsaken er ofte feil eller mangelfull drift og vedlikehold av belysningsanlegget. Mangelfullt vedlikehold har både økonomiske, sikkerhets-, og miljømessige konsekvenser. Det er bevist og akseptert at bl.a. produktivitet avhenger av et godt fysisk arbeidsmiljø, og i dette bilde spiller lyset en vesentlig rolle. Den seneste tiden har det skjedd en stor teknologisk utvikling innen belysning, samt at spesielt kontorplassen har endret seg radikalt. Dette krever nye løsninger innen ergonomi og belysning. Figur 1 Lysarmaturer i hall med stor takhøyde.

4 1.1 Prosjektering av belysningsanlegg Ved prosjektering av belysningsanlegg bør man alltid ta hensyn til at dette skal vedlikeholdes. I haller med stor takhøyde må det legges til rette for at utskifting av lyskilder og rengjøring av armaturer er mulig uten store problemer. Det kan i spesielle tilfeller være nødvendig å installere en mobil serviceplattform eller montere en kurv på en eventuell traverskran. Ved prosjektering av utendørs lysanlegg bør man ikke glemme at selv om det er mulig å komme til lysarmaturene med hjelp av en kran, er det ikke alle steder det finnes egnede kraner å få leid i rimelig nærhet. Da kan det lett vise seg at den rimeligste løsning vil være å benytte flere, lavere master eller anskaffe dyrere master som er utført med leider. Spesialarmaturer og modifiserte armaturer bør unngås så langt det er mulig. Husk at det kan bli behov for reservedeler, som ofte er både dyre og vanskelige å få tak i. Hvis spesialarmaturer og modifiserte armaturer allikevel benyttes bør merkostnadene dette kan medføre i forbindelse med vedlikehold synliggjøres i prosjekteringsfasen. Standardisering letter i det hele tatt vedlikeholdet og er viktig både når det gjelder valg av armaturer og ikke minst når det gjelder lyskilder. Benytt færrest mulig varianter og i så stor grad som mulig samme lysfarge i hele anlegget. Det forenkler arbeidet for den som har ansvar for vedlikeholdet. Det vises til øvrige publikasjoner fra Lyskultur Valg av armaturtype Ved valg av armaturer for bruk i industrianlegg bør det særlig vurderes hvilke miljøpåvirkninger disse vil bli utsatt for. Til miljø regnes også strømtilførsel. I industrilokaler hvor tilsmussing skjer hurtig, er det viktig å velge armaturer som er lette å rengjøre. Det bør velges armaturer med reflektorer som tåler kraftige vaskemidler. Ved rehabilitering av eksisterende lysanlegg er det viktig å vurdere moderne, effektive armaturer Valg av lyskilde Bruk av moderne og effektive lyskilder bør være utgangspunktet ved rehabiliteringer. Må lysarmaturer plasseres slik at de er vanskelige å komme til, bør man vurdere om det er mulig å benytte lyskilder som har ekstra lang levetid selv om disse ofte er dyre i innkjøp. Det er for øvrig viktig at man ser helheten, bestående av innkjøp, drift og vedlikehold, når armatur og lyskilde velges Styring av lysanlegg Lysanlegget bør være tilpasset de aktuelle behovene. En god løsning kan være å benytte tilstedeværelsesdetektorer slik at lyset bare er på når det er person(er) i rommet. Dagslysstyrt dimming bør også vurderes. BUS-systemer kan benyttes til å styre lokalt klima og solavskjerming i tillegg til belysning. Manuelle fellesbrytere for større arealer eller hele etasjer bør unngås. Lokal lysstyring for hvert enkelt rom kan eventuelt suppleres med sentral styring fra SD-anlegget eller koblingsur.

5 1.2 Energi Drift og vedlikehold av lysanlegg kan ha betydning for energiforbruket og dermed økonomien i anlegget. Elektrisk energi er dessuten en viktig ressurs som man ikke bør sløse med. Nye lysarmaturer klassifiseres mht. til energieffektivitet, dvs. hvor effektive de er til å omdanne den effekten de bruker til synlig lys. Denne klassifiseringen bør være en viktig parameter ved vurdering av nye armaturer. 1.3 Lover og forskrifter Når et belysningsanlegg planlegges og installeres, må man ta hensyn til lover og forskrifter. I stadig økende grad begynner man i lov og forskriftssammenheng å stille krav til belysningsanlegg. Som eksempler på lover og forskrifter som omtaler forholdet, kan nevnes: - Plan- og bygningsloven - Teknisk forskrift med veiledning - Arbeidsmiljøloven - Lov om tilsyn av elektriske anlegg og elektrisk utstyr - Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg - Sivilforsvarets forskrifter for installasjoner i tilfluktsrom - Forskrift om systematisk helse, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) - Brann- og eksplosjonsvernloven Av de ovennevnte lover og forskrifter vil "Internkontrollforskriften" være mest aktuell ut fra et vedlikeholdssynspunkt. All offentlig og privat nærings- og tjenesteytende virksomhet er pålagt å innføre et internt kontrollsystem. Den enkelte virksomhet er selv ansvarlig for at aktuelle lover og forskrifter blir oppfylt. Relatert til denne publikasjonen er det forskriftenes formål å fremme "arbeidsmiljø og sikkerhet", som må sies å være aktuell. Internkontrollsystemet skal beskrive systematiske tiltak som skal sikre og dokumentere at aktivitetene utøves i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Et godt vedlikeholdt belysningsanlegg er et meget viktig element for å opprettholde et godt arbeidsmiljø. 1.4 Normer og anbefalinger I tillegg til lover og forskrifter er det flere normer og anbefalinger som omhandler belysningsanlegg: - Publikasjoner fra Lyskultur. - Normer for innendørs belysning, gjengitt med veiledning i Lyskultur publikasjon nr 1B. (pren 12464). - Norm for idrettsbelysning. NS-EN 12193: Normer for elektriske lavspenningsanlegg, NEK Normer for nødlysanlegg. NS-EN CIE TC 5.15 (foreløpig) Maintenance of outdoor lighting systems.

6 - Statens Vegvesens vegnormaler 1.5 Belysningsmiljø Miljø forstår man som de omgivelser eller ytre forhold som et menneske, dyr eller plante lever i. Miljøet er med andre ord en av rammebetingelsene for alt liv og avgjørende for vår livskvalitet. I Norge oppholder vi oss gjennomsnittlig omkring 90 prosent av tiden innendørs, enten i hjemmet, på arbeidsplassen eller i skoler og institusjoner. Kunstig belysning vil derfor bevisst eller ubevisst være en miljøfaktor som påvirker oss i stor grad. God kunstig belysning er viktig og et godt belysningsmiljø krever vedlikehold satt i system. Figur 2 Kunstig lys på arbeidsplass 2 Årsaker til reduksjon i lyskvalitet 2.1 Lyskilder Reduksjon av lyskildens ytelse Etter hvert som brukstiden på belysningsanleggene øker, avtar lyskildens lysytelse, og det oppstår et direkte tap. Den negative virkning som aldring av lyskilder forårsaker, kan reduseres og overvåkes ved et riktig og veltilpasset vedlikehold. Reduksjon av lysytelsen gjør seg gjeldende for praktisk talt alle typer lyskilder. Årsaken er av fysisk/kjemisk karakter og må aksepteres. Lystapet varierer fra type til type og kan også være forskjellig for de ulike effektstørrelser innenfor samme lyskildetype. På grunn av toleranser som må aksepteres når det gjelder lyskildenes tekniske data, kan det bare opereres med gjennomsnittsverdier. Lyskildenes 100% verdi gjelder etter 100 brenntimer for lysrør, kompaktlysrør og damplamper. Det er vanligvis denne lysytelsen som oppgis i kataloger. Videre har forkoblingsutstyret (konvensjonelt eller elektronisk) betydning for hvilken lysytelse lyskilden får. Man må alltid kontrollere at man har riktig kurve/verdier for den aktuelle type

7 forkoblingsutstyr. Når det gjelder lysrør, kompaktlysrør og damplamper er ikke lysytelsen stabil før de har brent en stund (normalt ca 100 timer). Lysmåling av slike anlegg bør derfor skje etter 100 driftstimer. Det anbefales å få nærmere spesifikasjoner vedrørende dette fra lyskildeleverandøren. Spenningsvariasjoner i anlegget kan gi variasjoner i lysytelsen og feilfunksjon i lysanlegget. Elektronisk forkoblingsutstyr gir høyere og mer stabilt lysutbytte gjennom lyskildenes levetid, og er ikke så følsom for spenningsvariasjoner som konvensjonelt utstyr Lyskildens levetid Selv om de rådende driftsforhold er korrekte for de aktuelle lyskilder, må det aksepteres visse toleranser også når det gjelder levetiden. Det er vanlig å oppgi såkalt økonomisk levetid eller service-lifetime, som defineres som den brukstiden lyskildene skal ha før total utskifting foretas. Lyskildens levetid varierer for ulike typer lyskilder. 1. Gjennomsnittlig eller nominell levetid er den brukstid (det antall brenntimer) et stort antall lyskilder har når 50% har slukket. 2. Økonomisk levetid er den brukstid (det antall brenntimer) et stort antall lyskilder har når lystilbakegangen i lyskilden og det prosentvise utfall til sammen har redusert lysytelsen i installasjonen med 30%. 3. Service lifetime er den brukstid (det antall brukstimer) som anlegget har hatt når lystilbakegangen i lyskilden og det prosentuelle utfall til sammen har redusert lysytelsen med 20%. Økonomisk levetid eller service lifetime anbefales benyttet som grunnlag for gruppeutskifting. 2.2 Lysarmaturer Belysningsutstyr må, som alt annet, etterses og vedlikeholdes for å oppnå driftssikkerhet og levetid som er forutsatt for produktene. Gode vedlikeholdsrutiner er viktig for å ivareta de lystekniske kvaliteter som er lagt til grunn for belysningsanlegget. Vanligvis vil det være tilstrekkelig å visuelt kontrollere armaturen ved lyskildeskift eller lignende operasjoner. Det anbefales sterkt å rengjøre armaturene ved hvert lyskildeskift, selv i vanlig interiør som for eksempel kontor-, skole- og butikklokaler. I anlegg med større grad av tilsmussing, som opplysanlegg eller industrilokaler, kan det være aktuelt med rengjøring også mellom lyskildeskiftene. Hensikten med rengjøring av armaturen har ikke å gjøre med at den skal se ren og pen ut, men at lysnivået i rommet skal kunne opprettholdes i størst mulig grad. 2.3 Driftsmiljø Industriarmaturer er gjerne av type åpen industri med reflektor av aluminium (noen er i tillegg lakkert), eller armaturer med avdekning av plast eller glass. Uansett konstruksjon vil de påvirkes av støv og skitt i rommet. Blir ikke armaturene rengjort, vil refleksjonsevnen bli sterkt redusert. Plast

8 og hvitmalte reflektorer vil over tid også eldes av bl.a. UV-stråler. Aluminium blir ikke så lett tilsmusset, mens glass er lettest å rengjøre. Dagens interiørarmaturer for lysrør benytter stort sett reflektorraster i aluminium, mens downlights leveres mest med åpen reflektor. For begge typer er tilsmussingen normalt beskjeden, slik at rengjøring utover ved lyskildeskifte, neppe er nødvendig. 2.4 Oppgradering av lysanlegg Den enkleste oppgradering av lysanlegg er gruppeskift av lyskilder sammen med rengjøring av armaturene. Etter som årene går, svekkes/nedstøves de reflekterende elementene, samtidig som armaturene trekker mer strøm. Målinger viser at år gamle armaturer, med 38mm lysrør og konvensjonelt forkoblingsutstyr, trekker vesentlig mer strøm enn da de var nye. Disse gamle armaturene ble produsert med en virkningsgrad på omkring 40%, og nedstøving gjennom flere år gjør ikke resultatet bedre. Det kan være god økonomi å skifte til armaturer med ny teknikk og nye, effektive lyskilder. For eksempel erstatte lysrør med 38 mm diameter med 16 mm lysrør. Uansett hvilken armatur/lyskilde man skal anvende bør man ha fokus på energiøkonomi. 2.5 Tilsmussing av gulv, vegger og tak Ved beregning av belysningsanlegg er refleksjonsgraden for tak, vegger og gulv en viktig faktor. Det er derfor av stor viktighet at disse flatene blir vedlikeholdt og at det ved eventuell maling eller annen endring av overflatene blir tatt hensyn til at refleksjonsegenskapene ikke svekkes slik at belysningskvaliteten/nivået reduseres. Mange bygg er oppført med store glassarealer (glasstak og glassvegger) for å utnytte dagslyset. Det er viktig at disse flatene også blir rengjort. 3 Hvordan vedlikeholde anleggene 3.1 Vedlikeholdsplan Enhver virksomhet bør ha sin egen vedlikeholdsplan, hvor rengjøring og utskifting er satt i system. En god vedlikeholdsplan sikrer en tilfredsstillende arbeidsbelysning på den rimeligste og mest effektive måten. Når man går i gang med å lage en vedlikeholdsplan for et eksisterende anlegg, bør det samtidig undersøkes om det er ønskelig å forbedre belysningsanlegget. Det kan dreie seg om å forbedre belysningskvaliteten, skifte til energibesparende lyskilder, endre armaturenes optikk, skifte ut utstyr som er store støvsamlere, se på tilgjengelighet og renholdsvennlighet etc.

9 Driftskostnadene kan bringes ned ved bruk av et godt planlagt vedlikeholdssystem og ved å utføre forbedringer der driften har vist behov for dette. Andre forhold det bør tas hensyn til i forbindelse med utarbeidelsen av en vedlikeholdsplan: At man på forhånd kontrollerer at riktige lyskilder bestilles med tanke på effekt, spenning, lysfarge etc. Sjekke at nødvendige reservedeler som holdere og forkoblingsutstyr er tilgjengelig. Av hensyn til faren for miljøforurensning må det defineres hvordan gamle lyskilder og kondensatorer skal behandles. Eventuelle offentlige forskrifter må følges. For damplamper er det viktig å skifte ut lyskildene når den oppgitte levetiden er nådd eller når de periodisk tenner og slokker. Alle lyskilder som blinker bør forøvrig skiftes så fort som mulig. Gamle lysrørholdere o.l. bør smøres med egnet middel ved skifte av lyskilde. Hvis lyskildene ikke blir skiftet når de står å blinker eller på annen måte viser at levetiden er oppnådd / er defekte, kan forkoblingsutstyret ta skade, overoppheting av armaturdeler kan oppstå. Når det gjelder enkelte damplamper kan disse under uheldige omstendigheter eksplodere. Videre kan tennapparater som står og jobber gi fra seg sjenerende støy. Det finnes for øvrig tennapparater til en del høytrykksdamplamper som har en såkalt «cut-off» funksjon. Denne funksjon sørger for å kople ut defekte eller utbrente lyskilder. Når det gjelder lysrør og kompaktlysrør har i dag tilhørende elektronisk forkoblingsutstyr som oftest denne funksjonen innebygd. Lyskildenes levetid er normalt nådd: Ved stor lystilbakegang Når lysfargen er sterkt forandret Når lyskilden tenner og slukker periodisk, dvs. at den har ustabil drift Når lyskilden ikke lenger tenner Utførelse av vedlikehold: Det er meget viktig at de forholdsregler som lyskildeleverandøren angir, blir tatt hensyn til. Gjør belysningsanlegget spenningsløst (ved allpolig brudd) i kraftforsyningen innen vaskingen påbegynnes. Avtale med de som foretar renholdet av belysningsanlegget at de registrerer de armaturer som trenger reparasjon. For innendørs anlegg med store takhøyder er det ofte regningssvarende å investere i inspeksjonsbroer hvor det er enkelt å komme til både armaturer og annet utstyr. I forbindelse med vedlikehold av armaturen er det også viktig å kontrollere selve opphengdetaljene, braketter, wire o.l. Opphenget bør tåle en vekt tilsvarende 5 ganger armaturens vekt i 1 minutt. Vedlikeholdsplaner bør integreres i byggets FDV-system (FDV - forvaltning, drift og vedlikehold).

10 Figur 3 Utskifting av lyskilde i lysrørarmatur 3.2 Automatisert vedlikehold Vedlikehold av lysanlegg kan automatiseres ved bruk av toveiskommunikasjon med lysutstyret med oppsamling av informasjon om driftstid, defekte lyskilder m.v. i databaser. Dette vil kunne være aktuelt for større lysanlegg. 3.3 Kontroll Kontroll av lysanlegg kan utføres ved Visuell kontroll Lysmåling Driftstimetelling Økonomisk levetid eller service lifetime oppgis av lyskildeleverandørene. Man kan beregne brenntiden ut fra den kjennskap man har til anleggets drift eller man kan montere driftstimeteller på en representativ kurs i anlegget. Videre kan timeregistreringen legges inn på et sentralt driftskontrollsystem, om man har et slikt. Disse registreringene vil være orienterende og man bør i tillegg foreta manuell inspeksjon som bl.a. omfatter lysmålinger samt vurdering av behovet for renhold. Anbefalte minimums belysningsstyrker eller såkalt vedlikeholdte belysningsstyrker er oppgitt i publikasjon nr. lb fra Lyskultur, Luxtabell og planleggingskriterier for innendørs belysningsanlegg. Det vil nå være en fordel at anleggets nyverdi er notert, da differansen gir et bilde på lystilbakegangen. 3.4 Utskiftingsperioder for lyskilder

11 3.4.1 Enkeltutskifting Med enkeltutskifting menes at man skifter ut lyskilder etter hvert som de brenner ut, men da arbeidskostnadene utgjør en vesentlig del av vedlikeholdskostnadene, vil det i de fleste tilfeller lønne seg å benytte gruppeutskifting. Enkeltutskifting kan allikevel være aktuelt for anlegg med få og eventuelt kostbare lyskilder, der en lyskilde alene dekker et stort areal eller som har en estetisk viktig funksjon. Et eksempel kan være arbeidsplassbelysning Gruppeutskifting Med gruppeutskifting menes at man samtidig skifter ut samtlige lyskilder i et anlegg/et område/en etasje, også dem som fremdeles lyser. I perioder mellom to gruppeutskiftinger bør man unngå å skifte ut enkeltlyskilder, hvis da ikke lysnivået blir for lavt eller lyskilder står og blinker. Blinkende lysrør kan unngås ved bruk av sikringstennere, elektroniske tennere eller elektronisk forkoblingsutstyr. Kontrollmålinger av belysningsstyrken bør alltid foretas. Samtidig med gruppeutskifting bør det foretas nødvendig renhold av anlegget samt en vurdering om refleksjonsflater (vegger og tak) skal rengjøres, eventuelt males Utskifting av tennere Utskifting av lyskilder bør også omfatte utskifting av eventuelle tennere. Tennere med en form for utkoblingsautomatikk bør benyttes Utskifting av lysrør i reguleringsanlegg Når det skal settes inn nye lysrør/kompaktlysrør i reguleringsanlegg anbefales det at anlegget benyttes ca 100 timer på full ytelse før reguleringen starter (innbrenning). Dette for å stabilisere lyskildene. Hvis innbrenning ikke foretas kan det oppstå problemer med ustabilt lys, flimring, forskjell på lysytelsen fra lyskilde til lyskilde og uoverensstemmelse mellom lysnivå og dimmingsnivå. 3.5 Rengjøring En viktig forutsetning for at belysningsanlegget skal fungere tilfredsstillende, er at den totale lystilbakegangen ikke blir for stor. Det er i den forbindelse viktig at man i tillegg til planmessig utskifting av lyskilder også vurderer rengjøringsintervallene for anlegget. Dersom hovedrenhold (vask av tak og vegger) kan falle sammen med lyskildeskiftet, vil dette ha en økonomisk og miljømessig gevinst. Dagslysfaktoren er et viktig element i miljøsammenheng og et positivt tilskudd, selv om det ikke nødvendigvis inngår i prosjektering av belysningsanlegg. Det er derfor av betydning at renhold av vindusflater også kommer med i betraktningen.

12 Det er store variasjoner i konstruksjon og utførelse av de forskjellige typer belysningsarmaturer, med bruk av forskjellige typer lakk og annen overflatebehandling og med varierte typer reflektorer og avskjerminger. Utgangspunktet for et vellykket rengjøringsresultat er rengjøringsmetoden som benyttes. Valg av metode avhenger av materialet i armatur/optikk. Det beste er å rådspørre armaturleverandørene i dette vanskelige spørsmålet, men noen råd kan gis: Figur 4 Fingeravtrykk på armaturraster Rengjøringsprosedyre Det er viktig at rengjøring av lysarmaturer foretas sammen med bytte av lyskilder. Ved rengjøring av armaturhuset, skal spenningen alltid kobles fra. Elektriske komponenter må ikke utsettes for rengjøringsmidler eller vann. Ved vask av reflektorer/reflektorraster bør følgende punkter følges for å oppnå best mulig resultat: Bruk rene bomullsvanter ved håndtering av deler som skal rengjøres. Påse rene omgivelser. Dette for å holde reflektorer osv. rene etter vask. Bruk rene (ikke pudrete) latexhansker for å unngå fingermerker under vasking. Skyll alltid flatene med rikelig lunkent vann før vask for å unngå riper. Vask med bomullskluter eller myke all-rengjøringskluter uten mikrofibere. (Mikrofibere kan i noen tilfeller lage riper.) Skift vann og kluter ofte. Reflektoren/reflektorrasteret kan med fordel tørkes lett med pusseskinn, eller blåses tørr med trykkluft. Selvtørking kan gi flekker (avhengig av vannkvalitet), og avspenningsmiddel bør tilsettes skyllevannet. Spør gjerne din leverandør om de selger/kan skaffe rengjøringssett. Et sett som kan brukes ved vanlig rengjøring, og mer skitne miljøer, bør inneholde: 1 liter konsentrert all-rengjøringsmiddel (nok til ca. 200 liter ferdig oppløsning).

13 6-10 stk. all-rengjøringskluter for våtvask. 1 stk. pusseskinn til tørking. 3.6 Etterkontroll Etter at man har foretatt et større vedlikeholdsarbeid på belysningsanlegget bør det foretas en etterkontroll. Ny kontroll foretas etter 1 år eller til brukstimer avhengig av forholdene i anlegget. Lysstyrken måles (etter 100 brenntimer for lysrør, kompaktlysrør og damplamper) og sammenlikning foretas med den verdi som ble målt før vedlikeholdet ble utført. Samtidig sammenliknes det med anleggets nyverdi. Dette gir et grunnlag for å vurdere nytten av vedlikeholdet. Informasjonen legges inn i vedlikeholdssystemet. Informasjonene man på denne måten etterhvert får, gir et godt grunnlag for vurdering av når neste vedlikeholdsrunde skal tas for de enkelte deler av anleggene. Når et belysningsanlegg planlegges og installeres, tar man sikte på en viss nyverdi for belysningsstyrken. Denne nyverdien vil normalt ligge noe over minimumsverdiene oppgitt i Luxtabellen fra Lyskultur (publikasjon nr. 1B). Det er viktig at man legger opp til rutiner som ivaretar tabellens eller brukernes krav til minimumsverdier. I figuren nedenfor vises et eksempel på lystilbakegang i lysrørsanlegg med varierende intervall for rengjøring og utskifting av lyskilder. Ved planlegging vil valget ofte stå mellom et anlegg med høy nyverdi og lengre intervaller for rengjøring og utskifting av lyskilder eller lavere nyverdi og kortere intervaller. Det siste alternativet vil være mest energiøkonomisk. Se forøvrig publikasjon nr. 22 Etterkontroll av lysanlegg fra Lyskultur. 4 Miljø 4.1 Miljøforurensing Lyskilder og lysarmaturer er definert som spesialavfall og skal kildesorteres. Disse produktene er såkalt EE-avfall (elektroniske og elektriske produkter) og skal leveres til oppsamlingsplasser. Ordningen finansieres med en miljøavgift ved kjøp av disse produktene. Dette gebyret gir en kostnadsfri innsamling av lyskilder og armaturer i hele landet. Den behandlingen som dette avfallet får videre er i henhold til Statens lover og forskrifter.

14 4.1.1 PCB Inntil 1979 ble det benyttet kondensatorer inneholdene PCB. I forskrift T-1332 fra Miljødepartementet 17. april 2000 heter det: Fra 1. januar 2005 er det forbudt å ha PCB-holdige kondensatorer i lysrørarmaturer i bruk. Som PCB-holdig regnes alle kondensatorer i innendørs lysrørarmaturer produsert i perioden fra og med 1965 til og med 1979 og i innendørs og utendørs damplampearmaturer fra og med 1960 til og med 1979, dersom det ikke kan dokumenteres at de er PCB-frie. (Del av 4. Særskilt forbud om enkelte PCB-holdige produkter). Det er mange armaturer rundt om i landet som blir berørt av forbudet, flere millioner ved innføring av forskriften. I tillegg til miljøgevinsten gir utskifting av gamle armaturer lavere energiforbruk og ofte reduserte årskostnader for brukerne. 5 Økonomi 5.1 Lysrør og elektronisk forkoblingsutstyr Det har i de senere år skjedd en radikal endring når det gjelder utvikling av energieffektive armaturer. Utvikling av elektronisk forkoblingsutstyr har vært av stor betydning. Da produktet ble lansert var prisen relativt høy og fordelene ikke så åpenbare. Senere er prisen senket slik at totaløkonomien er betydelig bedret. Mot slutten av 1990 tallet ble T5 lysrøret (lysrør med 16 mm diameter) lansert og fikk stor utbredelse. For armaturfabrikantene bød dette lysrøret på store utfordringer. Det er store forskjeller på "like" produkter når det gjelder virkningsgrad, reflektormaterialer og avblendingsvinkler. Mens man i like armaturer bestykket med T8 lysrør (lysrør med 26 mm diameter) med samme wattstyrke, lett kunne sidestille de forskjellige fabrikker, kan det skille mye ved bruk av T5 rør. Til innendørs bruk er det klart at gode armaturer med T5 rør gir det laveste energiforbruket. I armaturer med kompaktlysrør er også bruk av elektronisk forkoblingsutstyr å foretrekke. Ytterligere reduksjon av energi kan oppnås ved lysregulering, bruk av eks. bevegelsesdetektor og/eller dagslysstyring.

15 5.2 Sammenlikning av kostnadene for enkeltutskifting og gruppeutskifting For å kunne gjøre en sammenlikning av kostnadene for enkeltutskifting og gruppeutskifting, kan de etterfølgende formlene brukes. Her er følgende symboler benyttet: A = B = I = K = L = T = u = Arbeidskostnad for enkeltutskifting av lyskilde. Totale arbeidskostnader for gruppeutskifting uttrykt i kr/lyskilde. Intervall. Gruppeutskiftingsintervall som prosent av gjennomsnitlig eller nominell levetid eller service lifetime. Kostnad. Totale utskiftingskostnader i kr/lyskilde omregnet til lyskildens gjennomsnittlige/ nominelle levetid. Lyskildepris. Timelønn. Arbeidskostnad for vedlikeholdspersonalet ved lyskildeskifte. Utfall. Prosentvis utfall av lyskilder ved slutten av gruppeutskiftingsintervallet må oppgis av fabrikant, basert på lyskildetype og dennes egenskaper. Eksempel: Ved 70% av nominell levetid, I = 70%, forventes 90% av lyskildene å være i drift (jfr. lyskildeleverandørene), dvs. at det prosentvise utfall av lyskilder er 10%, u = 10% Enkeltutskifting Kostnadene ved nominell levetid per lyskilde blir ved enkeltutskifting: K = L + A ( = lyskildepris + arbeidskostnad per lyskilde) Gruppeutskifting a) Gruppeutskifting uten utskifting av defekte enkeltlyskilder Kostnadene omregnet til nominell levetid for lyskilder ved gruppeutskifting, uten at det gjøres noen form for utskifting før den planlagte, blir: K = (L+B)/(I/100) ( = lyskildepris + total arbeidskostnad)/utskiftingsintervall) I praksis vil et slikt utskiftingsmønster kunne benyttes inntil 70-80% av nominell levetid for lyskildene. Dvs. at 10-20% av lyskildene sannsynligvis vil være falt ut. En økning av gruppeutskiftingsintervallet ut over dette vil oftest føre til for stor lystilbakegang (Dvs. I=70-80% og u=10-20%). b) Gruppeutskifting med enkeltutskifting (brukte lyskilder) av defekte enkeltlyskilder

16 Skifting av lyskilder som er brent ut før den planlagte gruppeutskiftingen skal utføres kan foretas med gode lyskilder fra tidligere gruppeutskiftinger. I formelen nedenfor er arbeidsomkostningene ved slike enkeltutskiftinger inkludert i de totale utskiftingskostnadene for lyskildene: K = (L+B) + (u*a)/100 I/100 c) Gruppeutskifting med enkeltutskifting (nye lyskilder) av defekte enkeltlyskilder Gruppeutskiftinger, der lyskilder som er brent ut før den planlagte gruppeutskifting skal utføres, blir erstattet med nye lyskilder. Kostnadene ved lyskildenes nominelle levetid blir: K = (L+B)+u(L+A)/100 I/ Årskostnader For beregning av årskostnader for bygg eller tekniske anlegg i bygg henvises det til Lyskultur publikasjon nr. 13, "Belysningsøkonomi". Når lønner det seg å skifte ut et eksisterende lysanlegg? Et nytt lysanlegg kan ha følgende fordeler: 1. Lavere energiforbruk. 2. Mindre varmeutvikling. 3. Lengre levetid på lyskilde. 4. Eliminere blinking i defekte lyskilder. 5. Lavere drifts- og vedlikeholdskostnader. 6. Økt kvalitet mht. estetikk, arbeidsmiljø, komfort m.v. En årskostnadsanalyse vil gi sammenlignbare tall for eksisterende anlegg kontra nytt anlegg.

17 Vedlegg 1 Utdrag fra Publikasjon nr 13: Belysningsøkonomi 7. Utgave Prosjekt: Dato: Generelle forutsetninger Kalkulasjonsrente 7 % a Avskrivningstid installasjon 15 År b Avskrivningstid armatur 15 år Diskonteringsfaktor (armaturer) 0, Energipris 0,60 kr/kwh Effektpris 0 kr/kw Andel som bidrar til romoppvarming 0 % Andel toppbelastning effekt 0 % Brukstimer pr. år Areal Beskrivelse alternative løsninger I II III IV V Antall armaturer Armaturpris Antall lyskilder pr. armatur Monteringskostnader pr. armatur Lyskildepris Tennerpris Utskiftningskostnader lyskilde tenner Lyskilde levetid Rengjøringskostnader pr. armatur Antall rengjøringer pr. år Effektbehov pr. armatur inkl. reaktor Andre kostnader Andre besparelser Beregninger årlige kostnader a Investering Anlegg b Installasjon SUM INVESTERING Årlig kapitalkostnader Årlig Energikostnad Årlig Effektkostnad Årlig Lyskildekostnad Årlig Rengjøringskostnad Følgekostnader SUM DRIFTKOSTNADER Årskostnader totalt Inntjeningstid ( i forhold til alt.1) 0,0 0,0 0,0 0, Nåverdi ift. eksisterende anlegg

18 Vedlegg 2 Feilsøking FEIL / SYMPTOM MULIG ÅRSAK TILTAK / UTBEDRING 1 Lysarmaturen virker ikke/ A Svikt i strømtilførselen. A Kontakt elektroentreprenør. lyskilden tenner ikke. B Feil i det elektriske anlegget. B Kontakt elektroentreprenør. C Reaktor defekt. C Kontakt elektroentreprenør. D Lyskilde defekt. D Skifte lyskilde. E Med elektronisk forkobling, reaktor koblet ut. E Bryte spenningen i begge faser i ca. 1 minutt. F Tenner defekt. F Skift tenner. 2 Lyskilde blinker. A Lyskilde utbrent. A Skifte lyskilde (ta ut den utbrente lyskilden snarest). B Tenner defekt. B Skifte tenner (ta ut den defekte tenneren snarest). C For lav omgivelsestemperatur. C Kontakt elektroentreprenør. 3 Sikringsbrudd. A Feil i det elektriske anlegget. A Kontakt elektroentreprenør. B For mange lysarmaturer på B Kontakt elektroentreprenør. kursen. Vær oppmerksom på at elektronisk forkoblingsutstyr kan medføre høye startstrømmer. C Kondensator er defekt. C Kontakt elektroentreprenør. 4 Jordfeilvarsler indikerer feil. A For lysarmaturer med A Kontakt elektroentreprenør. elektronisk forkoblingsutstyr Isolasjonsmåling (megging) eller med dempingsutstyr må det må ikke foretas i anlegg med benyttes retningsstyrt lysarmaturer med elektronisk jordfeilvarsler. forkoblingsutstyr før armaturene er frakoblet.