RØROS GAMLE KOMMUNE Arkivnr. Arkivstykkets innhold Tidsrom Merknad Hyllenr

Transkript

1 RØROS BYGDEKOMMISJON/SOKNEKOMMISJON Bergordinans for Norge av 23. juni 1683 slo fast at 5 % av Kobberverkets utbytte skulle gå til kirke, skole og fattigomsorg, dette ble gjentatt i Berganordning av 7. sept Fattigvesenet og de første skolene på Røros ble opprettet av Verket, som også lønnet fattigforstander og skoleforstander. Før soknekommisjonen ble opprettet var det soknepresten som sammen med fattigforstander og skoleforstander styrte med fattig- og skolesakene. Reskript 13. aug. 1790, om bl. a. fattig- og skolevesenet i Trondhjem stift, ga bestemmelser om soknekommisjonens sammensetning. Soknekommisjonene/bygdekommisjonene utgjorde de enkelte prestegjelds fattig- og skolekommisjoner fram til formannskapslovene i Soknekommisjonen i Røros ble opprettet først i At Røros var såvidt sent ute, skyldtes nok at Kobberverket allerede i lang tid hadde ivaretatt de nye kommisjonenes oppgaver, skolevesenet og fattigvesenet. Inntektene til skole- og fattigkassen kom fra bidrag både fra Verket, fra rike partisipanter, stiftelser, avkastninger på legat og fond, tavlepenger i kirken, bøssepenger, bøter for lovovertredelser og bøter pålagt folk som inngikk forlik i forlikskommisjonen. Skolekassen hadde inntekter av skoletoll. Den første utlikning av fattigskatt ble foretatt i De fleste medlemmene i soknekommisjonen kom fra Verket, soknepresten var formann og fast medlem. Etter at det kommunale sjølstyre var innført ved formannskapsloven av 1837, fortsatte soknekommisjonens virksomhet noen år og ble kalt det kombinerte formannskap. Medlemmene i kommisjonen ble nå valgt av formannskapet, soknepresten fortsatte som formann. Korrespondanse fra skolekommisjon og fattigkommisjon er plassert henholdsvis under 240. Skolekommisjon/skolestyre og 310. Fattigkommisjon/fattigstyre. Soknekommisjonens regnskap er plassert under 121. Økonomiforvaltning. Utlikning av fattig- og skoleskatt plassert under 132. Likning

2 1. Soknekommisjonsprotokoll C Do Soknekommisjonsprotokoll (fra 1838: det komb. form.s ap) 3. Soknekommisjonen, div. korrespondanse

3 O. SENTRALADMINISTRASJONEN 010. FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRE A = MØTEBØKER 010.A.1 Møtebok C A.2 Do Do A.3 Do C Do A.4 Do A.5 Do A.6 Do Saksregister

4 010. FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRE B = KOPIBØKER/BREVKOPIER 010.B.1 Kopibok C Do B.2 Do Do Div. brevkopier

5 010. FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRE C = BREVJOURNALER 010.C.1 Brevjournal C C.2 Do C.3 Do C.4 Do C.5 Do C.6 Do

6 010 FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRE D = JOURNALSAKER/INNKOMNE SKRIV 010.D.1 Journalsaker/innkomne skriv C D.2 Do D.3 Do D.4 Do D.5 Do D.6 Do D.7 Do D.8 Do D.9 Do D.10 Do D.11 Do C

7 010.D.12 Do C D.13 Do D.14 Do D.15 Do D.16 Do D.17 Do D.18 Do D.19 Do D.20 Do. 1918

8 010. FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRE D = JOURNALSAKER/INNKOMNE SKRIV 010.D.21 Journalsaker/innkomne skriv D.22 Do C D.23 Do D.24 Do D.25 Do D.26 Do D.27 Do. 1925

9 010. FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRE E = PAKKESAKER. EMNEORDNET KORRESPONDANSE 010.E.1 Budsjett/budsjettoverslag for de komm. kasser, enkelte år mangler C E.2 Budsjett/budsjettoverslag/budsjettsaker / E.3 Veiregnskap m. bilag E.4 Tronshartgården, ekspropriasjonssak Finneveita, regulering Tuftegt. regulering, skjønn E.5 Premielån til dyrkn.arbeid, meldinger Søknader om jorddyrkningslån (m. skisser og beskrivelser) E.6 Emneordnet korrespondanse: (avskrift) NB! Plassert i boks 240.E.5! Dok. ang Røros vestre almenning, bla avskrift av formannskapets vedtak om overdragelse av Floeren og et større område til kommunen

10 010. FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRE G = ANVISNINGSBØKER 010.G.1 Anvisningsbok C UTVALG UNDER FORMANNSKAP/KOMMUNESTYRE (Vannverkskomitéen, se u. arkivnr. 731, Vann- og kloakkvesen) Mellomriksbanekomitéen, møtebok kopibok korrespondanse, statistikk m.m Fordelingskomité for høy 1903 Arbeidsledighetskomitéen, skriv b Forhandlingsprotokoll

11 1. ØKONOMIFORVALTNING, LIKNING OG RETTSVESEN Fram til 1838 ble fattig- og skoleskatt utliknet av henholdsvis fattigkommisjonen og skolekommisjonen, der soknepresten var formann. Arkivsaker fra disse kommisjonene kan være å finne både i prestearkiv og i kommunearkiv. Alle øvrige utgifter som skulle dekkes ved skatt ble pålagt og innkassert av staten ved statens lokale representanter, amtmann, fogd, lensmann. Formannskapsloven av 1837 slo fast at kommunene var selvstendige i økonomiske saker og hadde derfor utstrakt ansvar for utgifter og inntekter i forbindelse med egen drift. Formannskapet ble pålagt å utnevne kasserer og regnskapsfører for skole- og fattigvesenet. Fra overtok formannskapets valgte og lønnede kasserer regnskapsførslen for skole- og fattigkassene. Skole- og fattigvesenet var de største utgiftspostene, først gradvis kom det til utgifter og inntekter til andre formål. Formannskapslovene hadde ingen skattebestemmelser, og tidligere praksis ved utlikning og innkreving av skatter, ble opprettholdt. På landet var det flere kommunale kasser, fattig- og skolekasse, kirkekasse der kommunen eide kirkene, og herredskasse. Først etter skattelovene av 1882 kan en snakke om felles herredskasse (kommunekasse) for alle typer utgifter.

12 121. KOMMUNEKASSEN 121.D.1 Korrespondanse C R.1 Kassabok / R.2.a Do. 1919/ / R.2.b Do. 1922/ R.2.c Do. 1923/ / R.3 Kassabok skolekassen Do Do R.4 Fattigkassen, regnskap/ regnskapsekstrakt Do. kassabok/regnskapsbok R.5 Fattigkassen, kassabok R.6 Vannverket, kassabok R.7 Kommunekassen, kontobok Do Do Debitorer til div. kasser, kontobok C

13 121.R.8 Kontobok. skolekassen C Do Do R.9 Do. fattigkassen Do Do R R.11 Røros Håndgjerningsskole, regnskapsprotokoll og bilag Kassa- og kontobok Røros Middelskole, kassabok C kontobøker R.12 Kommuneregnskap, bilag R.13 Skolekasseregnskap, bilag 1799 Do. (mgl. enkelte år) R.14 Skolekasseregnskap, bilag R.15 Do R.16 Do R.17 Do C

14 121.R.18 Do R.19 Do R.20 Do R.21 Skolekasseregnskap, bilag R.22 Do C R.23 Fattigkasseregnskap, bilag R.24 Do C R.25 Do R.26 Fattigkasseregnskap, bilag R.27 Do R.28 Do R.29 Do R.30 Kommuneregnskap, bilag (alle kasser) 1912 C

15 121.R.31 Do. 1. halvår R.32 Do. 1913/ R.33 Do. 1914/ R.34 Komm. og skolekasseregnskap, bilag 1915/1916 C R.35 Fattigkasseregnskap, bilag 1915/ R.36 Kommuneregnskap, bilag (alle kasser) 1916/ R.37 Do. 1917/ R.38 Do. (kommune- og skolekasser) 1918/ R.39 Do. (fattigkassen) 1918/ R.40 Do. (alle kasser) 1919/ R.41 Do. (komm. og skolekassen) 1920/ R.42 Do. (fattigkassen) 1920/ R.43 Do. (komm. og skolekassen) 1921/1922 C

16 121.R.44 Kommuneregnskap/bilag (fattigkassen) 1921/ R.45 Do. (skolekasse) 1922/1923 C R.46 Do R.47 Do. (fattigkassen) 1924/ R.48 Kommunekasseregnskap, ekstrakter

17 121.R.49 Skolekasseregnskap, ekstrakter C R.50 Do R.51 Do R.52 Do R.53 Middelskolen, regnskapsekstrakter R.54 Fattigkasseregnskap, ekstrakter, antegnelser, desisjoner m.m. (år mgl.) R.55 Fattigkasseregnskap, ekstrakter R.56 Do C R.57 Do R.58 Do R.59 Det Nordlandske kirke- og skolefond, regnskapsekstrakter R.60 Huslånefondet, regnskapsekstrakter Håndgjerningsskolen, regnsk.ekstrakter (år mgl) C R.61 Gårdsskatt, innfordringsliste

18 121.R.62 Skatterestanselister Skatterestanseliste Do Do

19 132. LIKNING/LIKNINGSKOMMISJON/LIKNINGSNEMND Før 1860 hadde de forskjellige kommisjoner, først og fremst fattig- og skolekommisjonene, oppgaven med å utlikne skatter. Likningskommisjoner ble først opprettet i 1860-årene. Da kom en rekke lover som ga bestemmelser om utlikning av skatt, først kommuneskatt, etter 1892 også statsskatt. Kommisjonen var første instans mht. klage på likning. I 1911 ble likningskommisjonen omdøpt til likningsnemnd Skatt til innløsning av riksbanksedlene C Formue/næringsskatt, likning Skattelister fattigskatt Do Likningsprotokoll fattigskatt Do Likningsprotokoll skoletoll C a Skattelister brannskatt b Do Likningsprotokoll kommuneskatt

20 132.9 Do C Do Do Skattelister kommuneskatt Likningsprotokoll kommuneskatt Do Do Do Do Likningsprotokoll kommuneskatt halvår Do. 1913/ Do. 1914/ Do. 1915/ Do. 1916/17 C

21 Do. 1917/ Do. 1918/ Do. 1919/ Do. 1920/ Do. 1921/ Do. 1922/ Do. 1923/ Do. 1924/ Likningsnemnda, div. korrespondanse Ligning 1858

22 150. MANNTALL OG VALG I skoleprotokoller for soknepresten i Røros finnes manntall over beboerne i alle skoledistrikt, alder, yrke, samt antall menn og kvinner for hvert år. Se u og 260.2: De enkelte skoler/skolekretser Kommunalt manntall 1900 C Manntall over stemmeberettigede i Røros valgsogn 1903 Folketellingen i Norge 1. des (summariske kretslister for Røros)

23 162. OVERFORMYNDERIET I landkommuner ble det opprettet overformynderier ved lov av Overformynderiet ble på landet administrert av sorenskriveren og deres oppgave var å forvalte umyndiges midler. Dette gjaldt både umyndige av år og umyndiggjorte. Lovgivningen omfattet også arvinger som var fraværende og som derfor ikke kunne overta og forvalte arv. Overformynderiet utøvde forvaltningen selv, og, gjennom oppnevnte verger Møtebok C Do Kopibok Brevjournal Do Korrespondanse Formynderrulle C Do Do Utskrift av rulle over småarv i Røros tingl Formynderrulle, småarv Do

24 162.6 Vergeoppnemninger C Avkall, kvitteringer for mottatte arvemidler Lister over myndlinger i formynderrulle Panteobligasjonsprot Do Kassabok Regnskapsantegnelser Regnskapsekstrakt Div. takstforretninger (fast eiendom) Skifteekstrakter m. vedl

25 162.9 Regnskapekstrakter m. vedl C Do

26 2. KIRKE OG SKOLE Sokneprest Svend Aschenberg m. fl.: Korrespondanse som bl. a. omhandler kirke- og skolevesen, se Lokalia/Personalia I SKOLEKOMMISJON/SKOLESTYRE De første skolene på Røros lå under Kobberverkets administrasjon. Bergordinansen for Norge fra 1683 innskjerpet Verkets plikt til å holde skole. Verkets første skole ble besluttet opprettet i I 1699 skisserte partisipantskapet ved Kobberverket en skoleordning med både høyere og lavere utdannelse. Skolen ble oppført omkring 1700, samtidig ble det opprettet en skolekasse. Skolen lå ikke direkte under Verkets kasse, men ved behov ble det gitt bidrag og Verket holdt skolehuset iorden. Skolekassen fikk sine inntekter fra renter av kapital, skoletoll, mulkter og bidrag fra stiftelser. En av Verkets høyere funksjonær fungerte som skoleforstander og kasserer. Skoleforordningen av 1739 gunnla almueskolen på landet, og på Røros ble det i 1739 og 1741 opprettet to omgangsskoler for landsognet. Soknekommisjonen trådte i virksomhet i 1797, under prestens ledelse styrte kommisjonens fem medlemmer både skole og fattighus på Røros. Instruks for skoleholdere på Røros, utstedt av soknepresten Peter S. Krag 24. nov. 1797, inndeler Røros sokn i skoledistrikter. Den første loven om almueskolen på landet, av 14. juli 1827, ga påbud om føring av protokoll over skolepliktige barn, både ved faste skoler og omgangsskoler. Skolekommisjonens oppgaver ved verksskolen blir også fastlagt, og prestegjeldets valgmenn skulle være engasjert i ledelsen av skolen. Loven innfører begrepet skoleplikt. Etter innføring av kommunalt sjølstyre, besto skolekommisjonen, foruten de faste medlemmer, soknepresten, ordføreren og én lærer, av medlemmer utpekt av kommunestyret.

27 Det kombinerte formannskap ("skoleformannskap") ivaretok skolesakene fram til landsskoleloven av Biskopen, som medlem av stiftsdireksjonen, hadde stor innflytelse over skolevesenet, ved siden av seg fikk han nå en skoledirektør, tilsammen utgjorde de overtilsynet for stiftets skoler. Ved skolelovene av opphørte stiftsdireksjonen (biskop og skoledirektør) å være overordnet skolemyndighet, skoledirektøren ble nå alene om overtilsynet. Skolekommisjonen skiftet navn til skolestyre, og skolestyrets formann skulle velges fritt blant skolestyrets medlemmer. Det ble bestemt at hver skolekrets på landet skulle ha et tilsynsutvalg, som fikk til oppgave å føre tilsyn med skolen og virke for orden og god skolesøkning SKOLEKOMMISJON/SKOLESTYRE 240.A.1 Møtebok C Do A.2 Møtebok B.1 Kopibok og brevjournal Kopibok C.1 Brevjournal C Do Skolestyrets brevjournal se Røros Bergstad 240.C.1

28 240. SKOLEKOMMISJON/SKOLESTYRE 240.D.1 Korrespondanse C D.2 Do D.3 Journalsaker/brevsaker D.4 Do D.5 Do D.6 Do D.7 Do D.8 Do D.9 Do D.10 Do C D.11 Do D.12 Do D.13 Do C

29 240.D.14 Do D.15 Do

30 240. SKOLEKOMMISJON/SKOLESTYRE E = EMNEORDNET KORRESPONDANSE 240.E.1 Hjorts Stiftelse, liste over "premierte" skolebarn C Inventarfortegnelser, div. år Skoleinstrukser, utkast skoleplan, dels udatert. Røros Høiere Almenskole, opprettelse Elevbesvarelser 1878 Ny skole i Brekken, lærerboliger i Hådalen, Valset og Feragen, skriv E.2 Fortegnelser over skolepliktige barn Røros høyere almenskole, innberetninger Røros lavere almenskole, innberetn Røros faste skoler, innberetn Aftenskoler på Røros Innberetn. om lærerlønn og undervisn Skoleregnskapsekstrakter E.3 Søknader til lærerpost m. div. vedlegg E.4 Do E.5 Innberetninger om de ulike skolekretsene

31 240. SKOLEKOMMISJON/SKOLESTYRE 240.G.1 Anvisningsbok C

32 260. DE ENKELTE SKOLER/ SKOLEKRETSER Røros sokneprest: Skoleprotokoll C (m. manntall over alle oppsittere og skolesøkende barn, skolesteder, visitaser, om Seminarii Lapponici m.m.) Do Do Røros Bergstad 1. faste skole: Skoleprotokoll Dagbok Røros Bergsstad 2. faste skole: Skoleprotokoll Do Do. (fra 1852 Stormoen faste skole) Røros Bergstad 3. faste skole: Skoleprotokoll Do Røros Reserveskole, dagbok Bergstadens almueskole, frivillige undervisn.: skoleprotokoll

33 260.7 Bergstaden almueskole, skoleprotokoll C Do Do Do Do Do Do

34 260. DE ENKELTE SKOLER/SKOLEKRETSER Bergstaden kretsskole: Skoleprotokoll 1. klasse C Do. 2. klasse Do. 3. klasse Do. 4. klasse Do. 5. klasse Bergstaden kretsskole: skoleprotokoll 6 klasse C Do. 7. klasse Do. 8. klasse Bergstaden almueskole/folkeskole: Dagbok, 4-5 klasse Do. 3. og 6. klasse

35 Røros Bergstad almueskole/folkeskole: Dagbok (forberedelsesskolen) Dagbok Do Do Do C Do Do Røros Bergstad almueskole/folkeskole Dagbok Do Do Do Do Do Do Do Do

36 260. DE ENKELTE SKOLER/SKOLEKRETSER Røros Bergstad almueskole/folkeskole: Dagbok C Do Do Do Do Røros Bergstad almueskole/folkeskole: Dagbok Do Do Do Do Røros Bergstad almueskole/folkeskole : Eksamensprotokoll Do Avgangsvitnemål. protokoll Røros Skriveskole: Skoleprotokoll

37 Omgangsskolene: Hitterdalen omgangsskole, skoleprot C Brekken omgangsskole, skoleprot Aursund omgangsskole, skoleprot (vedl. skjematiske opplysn. udat.) Nyplassen skoledistrikt, skoleprot Omgangsskolene: Eksamensprotokoll for omgangsskolene Do Rugeldal skolekretser: Skoleprotokoll og dagbok (Rugeldal distrikt og omgangsskole) C Skoleprotokoll Skoleprotokoll for frivillig undervisn Møtebok tilsynsnemnda,, se Glåmos kommune, 260.3

38 260. DE ENKELTE SKOLER/SKOLEKRETSER a Søndre Rugeldal folkeskole: C Skoleprotokoll (dagbok) Do Do Do Dagbok b Nordre Rugeldal (Tyvold) folkeskole: Skoleprotokoll Do Dagbok Protokoll over avgangsprøver Elgåen, Hådalen og Galåen skolekretser: Skoleprotokoll Hådalen skole, skoleprotokoll Do Møtebok for tilsynsutvalg i Elgåen krets Eksamensprot. Elgåen krets Galåen skole: Skoleprotokoll Do C Do

39 Hitterdal, Djupsjølien og Feragen skolekretser: Dagbok Aursund og Viken skolekretser, skoleprotokoll Aursund skolekrets, skoleprotokoll Do Viken krets, skoleprotokoll Do Aursund og Viken skolekretser, dagbok Brekken skolekrets, skoleprotokoll, frivillig undervisn Røros komm. Middelskole: Forstanderskapets møtebok C

40 260. DE ENKELTE SKOLER/SKOLEKRETSER Røros komm. Middelskole: Journalsaker/korrespondanse C Røros komm. Middelskole: Dagbøker, anmerkn.bøker, lesejournaler, div. år Røros komm. Middelskole: Elevbesvarelser avgangseksamen Røros komm. Middelskole: Helseskjema for elever Røros Framhaldsskole: Skoleprotokoll Håndarbeidsskolene: "Haandgjerningsskolen for gutter", møtebok for styret "Håndgjerningsskolen for piker", dagbok Do "Haandgjerningsskolekomitéen", møtebok

41 3. SOSIALE OPPGAVER OG HELSE 310. FATTIGKOMMISJON/FATTIGSTYRE Om fattigkommisjonen før 1837, se innledning til "Soknekommisjon/bygdekommisjon". Ved formannskapsloven av 1837 ble fattigstellet et kommunalt anliggende. Fattigloven av 1845 ga nøiere regler for hvordan fattigforsorg skulle ordnes og klarla mandatet for de nye fattigkommisjonene som ble valgt. Fattigkommisjonens viktigste oppgave var å sette opp budsjett, bestemme hvilke personer som skulle nyte understøttelse og i hvilken form, og se til at fattede vedtak ble satt ut i livet. Fram til 1863 dekket kommisjonen selv utgiftene ved å utlikne fattigskatt. Denne oppgaven ble ved fattiglovene av 1863 overdratt til likningskommisjonen. Fattigloven av 1900 var felles for by og land. Etterhvert ble det opprettet også andre kommunale organer som skulle ta seg av sosiale oppgaver, sunnhetskommisjoner, trygdekontor, vergeråd, edruskapsnemnder, arbeidsledighetsnemnder og husmorvikarnemnder. Fattigvesenet - benevnelser : : Soknekommisjon/fattigkommisjon : Det kombinerte formannskap/fattigkommisjon : Fattigkommisjon : Fattigstyre : Sosialstyre

42 310.A.1 Møtebok C Do A.2 Møtebok Do A.3 Møtebok Do A.4 Møtebok A.5 Saklister Fattigunderstøttede, fortegn Div. notat til veiledning, udat.

43 310. FATTIGKOMMISJON/FATTIGSTYRE 310.B.1 Kopibok C Do B.2 Kopibok Do B.3 Kopibok (presskopibok) B.4 Do C.1 Brevjournal Do C.2 Brevjournal Do C.3 Brevjournal Do. 1925

44 310. FATTIGKOMMISJON/FATTIGSTYRE 310.D.1 Korrespondanse/innkomne skriv, mgl. enkelte år C D.2 Korrespondanse/innkomne skriv D.3 Do D.4 Do C D.5 Journalsaker/brevsaker D.6 Journalsaker D.7 Do D.8 Do D.9 Do D.10 Journalsaker/brevsaker D.11 Do D.12 Do

45 310.D.13 Do C D.14 Do C D.15 Do D.16 Do D.17 Do D.18 Do D.19 Do D.20 Do

46 310. FATTIGKOMMISJON/FATTIGSTYRE 310.E.1 Hjemstavnsforklaringer C Statistikk 185x H = MANNTALLSPROTOKOLLER/FORTEGNELSER 310.H.1 Fortegnelse over understøttede H.2 Understøttede, manntallsprotokoll (fortegn.over krisehjelp med komm. garanti, april - juni 1940 Understøttede over 15 år, (midlertidig understøttet), fortegn Understøttede u. 15 år, fortegn

47 322. ARBEIDSKONTOR Røros Arbeidskontor , se Røros Bergstad, KRETSSYKEKASSE Kassakladd VERGERÅD/BARNEVERNSNEMND Ved Vergerådloven av 1896, som trådte i kraft i 1900 ble ansvar for forsømte barn overlatt til vergerådene. Vergerådene ble avløst av barnevernsnemnder i Nemndenes oppgaver var å treffe vernetiltak overfor barn under 18 år, når forholdene barnet levde under var av en slik karakter at det ikke kunne gis den omsorg, pleie eller behandling det hadde krav på, eller fordi barnets manglende tilpasning til omgivelsene krevde særskilte tiltak Brevjournal C SUNNHETSKOMMISJON/HELSERÅD (Sunnhetskommisjon/helseråd, se Røros Bergstad, arkivnr. 350)

48 380. FABRIKKTILSYN/ARBEIDSTILSYN (Fabrikktilsynet/Arbeidsnemnda, se Røros Bergstad, arkivnr. 380) 4. KULTUR 470. FOLKEAKADEMI Lov for Røros Arbeiderakademi ble vedtatt 2. jan Røros arbeiderakademi/folkeakademi: Kopibok C Do Do Kassabok, m.m Medlemsfortegn Kopibok Do Korrespondanse

49 Se også Røros Bergstad, 470. Jensvold Arbeiderakademi, se Glåmos LANDBRUK, SKOG, FISKE 518. HERREDSAGRONOMEN Den første herredsagronom for hele Rørosdistriktet ble tilsatt i Kopibok (m. takster over nydyrkn. grøfting m.m.) C Do Kart over dyrkningsfelt 1921 Søknader/meldinger om jorddyrkningslån, se u. Formannskap/Kommunestyre 010.E.

50 6. KRISE- OG KONTROLLTILTAK 610. PROVIANTERINGSRÅD Provianteringsrådene var frivillig organisert inntil lov 26. juli 1916 bestemte at et eller flere provianteringsråd skulle opprettes i alle kommuner. Ved kgl. res. 26. august 1916 ble det gitt forskrifter for de kommunale provianteringsrådene. Deres oppgave skulle være å holde seg orientert om alt som kunne være av interesse for forsyningen av fødevarer, brensel, oljer, fórstoffer og andre nødvendighetsartikler. Rådene skulle sørge for tilstrekkelig forsyning av viktige forbruksvarer og legge opp reserver av disse. Provianteringsrådene ble avskaffet ved lov 7. des Korrespondanse, div C Regnskapsutdrag Revisjonsbok Kommunens mellager, regnskapsekstrakt

51 661. SMÅBRUK- OG BOLIGNEMNDA Den lokale nærings- og ressursforvaltning ble bygd ut i tiden omkring århundreskiftet og 1. verdenskrig. For å lette tilgangen til jord og boliger og for å øke produksjonen av næringsmidler innenfor jordbruk, skogbruk og fiskeri, ble det opprettet statlige låneinstitusjoner og kommunale organer som skulle forvalte og regulere virksomheten innenfor primærnæringene. Ved lov ble det opprettet kommunale organer som senere ble slått sammen til, småbruks- og bolignemnder. Statlige midler ble stilt til rådighet for kommunene. Disse midlene ble igjen forvaltet av småbruks- og bolignemndene. Pengene skulle lånes ut til ubemidlede som ønsket å skaffe seg bolig og/eller jord Møtebok C

52 7. TEKNISKE OPPGAVER OG KOMMUNAL NÆRINGSDRIFT 710. BYGNINGS- OG REGULERINGSVESEN Etter beslutning i "Røraas Formands- og Repræsentantskab" 19. juni 1846, søkte kommunestyret Indredepartementet om at loven om bygningsvesenet av 6. september 1845 måtte gjøres gjeldende for Røros Bergstad m. v. Kongelig resolusjon om Bygningslovens anvendelse for bergstaden Røros forelå 21. oktober Bygnings- og reguleringskommisjonen, møtebok C (brannskadd) Bygnings- og reguleringskommisjonen, møtebok Bygnings- og reguleringskommisjonen korrespondanse/saksvedlegg (brann- og vannskadde dokument ) Reguleringsplan for Bergstaden, forslag (brannskadde dokument) Korrespondanse/saksvedlegg Situasjonsplan Røros Smeltehytte 1919 Dispensasjoner fra lov om bygn.vesenet Korrespondanse

53 721. BRANN- OG VANNVERKSKOMMISJONEN BRANNDIREKTØREN, REPRESENTANTSKAPET Røros brannvesen var først og fremst opprettet for å sikre verkets hytter og sto den første tiden under hytteskriverens ledelse. Nye bestemmelser i bygningsloven i 1847 førte til at Verkets brannvesen ble forbedret. Da kommunen overtok brannvesenet i 1856 ble verkets slukningsredskap "utlånt" til det kommunale brannkorps. Reglement av 18. februar 1857 for "Brandvæsenets Ordning i Bergstaden Røros" ble tinglest 24. aug Brann- og Vannverkskommisjonen, kopibok C (instruks for Røros Brannkorps 1883 bak i prot.) Brannsjefen, kopibok Brannvesenets ordning, div. skriv Fortegnelse over ildsteder i Bergstaden, september 1852 Brannkommisjonen, korrespondanse Brannkommisjonen, korrespondanse Branndirektøren, korrespondanse C Representantskapet for brannvesen/vannverk (huseierfullmektige): brevkopibok korrespondanse

54 721.6 Kassabok Røros Brannvesen C Brannkasseregnskap/bilag Branntakster lnr. 22. hus nr. 33 (J. M. Engzelius) Fortegnelse over branntakster i Bergstaden 1858 (?) Do Brannkasseregnskap/bilag Trykksaker vedr. brannvesenet

55 731. VANN- OG KLOAKKVESEN 21. aug ble det i møte mellom Røros formannskap og "Bergstadens Huuseier-Fuldmægtige" besluttet å anlegge et vannverk for Bergstaden. Vannverket sto ferdig i oktober Reglement for kommunal kloakk på Bergstaden ble vedtatt i herredsstyret 22. sept Planer for vannverk for Bergstaden, skriv C Vannverkskomitéen, korrespondanse Vannverket, div skriv 1923

56 773. ELEKTRISITETSVESEN I 1896 fikk Bergstaden et lite kommunalt lysanlegg ved at det ble leiet kraft fra Røros Kobberverks anlegg i Smeltehytta. Bergstaden var en av de første byene i landet som hadde elektrisk opplyste gater. Det ble snart behov for et større anlegg og 11. febr vedtok huseierne i Bergstaden å bygge et elektrisitetsverk. Det nye elektrisitetsverket i Røstefossen ble tatt i bruk 4. oktober Røros komm. lysanlegg Besiktigelseserklæringer Korrespondanse C Anbud m.m Håndgivelser Budsjettforslag Driftsplan, omkostn Røstefossen, profiler 1909 Ormhaugfossen, prosjektert kraftstasjon, skisse 1910 Bergstaden, kart m. fortegn. over gater, veier bruer, off. bygg (dels etter eldre kart, dels oppmålt 1904) Abonnementstegning, distriktslister Røros komm. lysanlegg, regnskapsbilag

57 9. LEGATER OG STIFTELSER 920. DE ENKELTE LEGATER OG STIFTELSER Legatregnskap/bilag vil også kunne finnes blant skoleog fattigkasseregnskapene Jens Aas' Legat , se Røros Bergstad: Kong Carl Johans Legat: Korrespondanse C Regnskapsekstrakter Div. regnskapsbilag Julie von Bjelkes Legat: Fordelingslister 1817 Kammerråd Helmer Meinckes Legat: Fordelingslister, div. år Søknader om bidrag 1919 (Kjeldsberg og Meinckes legater)

58 Johanne Bie Krogs legat: Bemerkninger til regnskap C Regnskap 1878 Legatstatutter, udatert fragment

59 PRIVATARKIV/FORENINGSARKIV A/S Fjell-Ljom, møtebøker regnskapsantegnelser se Røros Bergstad: Privatarkiv/Foreningsarkiv I. Røros bede- og forsamlingshus, kassabok C Innsamlingskomité for arbeidsløse, møtebok 1921 II. III. Aksjehandel v. Ludvik Raanes, komm.kasserer, m. fl. Korrespondanse, regnskap C "Hval-selskapet", kontobok H. Didriksen: Diktsamling, håndskrevet 1915 Drama, " Hans Aasen", håndskrevet 1915 IV Røros kinematograf, møtebok/regnskapsbok

60 LOKALIA/PERSONALIA J. R. Prytz lokalhistoriske samling, se Røros Bergstad: Lokalia/Personalia I. Svend Aschenberg, sokneprest på Røros , m. fl. C Korrespondanse/avskrifter vedr. Røros. Dokumentfortegnelse vedlagt. II. III Vintervold. Dokument, tinglyste og andre, vedk. Jacob Andersen Vintervolds etterkommere i tidsrommet , samt gården Vintervold, matr.nr. 89 i Røros. Dokumentfortegnelse vedlagt. Ødegård. Dokument vedk. Henrik Knudsen Ødegård og div. etterkommere, i tidsrommet Skjøter, skifteekstrakt, branntakster (hus nr. 46 i Mørkstugt.), m.m. Dokumentfortegnelse vedlagt.

61 DIV. ELDRE TRYKKSAKER Arkivboks m. div. eldre trykksaker, bl. a. C Plan for Røros folkeskole, 1894 Do. for Røros Landsokns folkeskoler, 1894 Bestemmelser om renhold, orden og tugt m.m. ved Røros Landsokns folkeskoler Beretn. om folkeskolens virksomhet på Røros Innberetninger om skolevesenet i Røros skolekommune Røros komm. middelskole, beretning Brannvesenets ordning i Bergstaden, Politivedtekter for Bergstaden, 1908 Div. brosjyrer for læremateriell i skolene m.m. Fattigvesenet, div. rundskriv