Globalisering og utvikling (bachelor)

Transkript

1 Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning Globalisering og utvikling (bachelor) 180 studiepoeng Godkjenningstidspunkt:

2 A. 1. Innledning Globaliseringen har gjort verden mindre, men det finnes fremdeles store forskjeller mellom rike og fattige land. I dette studiet får du gjennom ulike teorier og empiri innsikt som gjør deg bedre rustet til å forstå både de mer allmenne sidene ved globalisering som prosess, og økt innsikt i hvilke konsekvenser denne prosessen har for land og enkeltmennesker. Studiet vil fokusere på utvalgte land og regioner i Europa, Asia og Afrika. Per i dag tilbys lignende studier ved Høgskolen i Oslo og ved Høgskolen i Agder. 2. Mål for studiet Studentene vil gjennom dette studiet få kunnskap om og innsikt i internasjonale spørsmål allment, samt spesifikk kunnskap om nord-sør problematikk. I tillegg vil de gjennom studie av utvalgte regioner og kulturer utvikle innsikt i og respekt for andre kulturer. Et bachelor-studium i globalisering og utvikling oppfyller høgskolens overordnet målsetning om økt internasjonal satsning og forståelse for flerkulturelle problemstillinger. 3. Målgruppe Målgruppen er alle med generell studiekompetanse som er interessert i internasjonale og flerkulturelle spørsmål. Studiet forutsetter engelskkunnskaper. 4. Opptakskrav Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. I realkompetansevurderingen vektlegges erfaring med internasjonalt arbeid og engelskkunnskaper. 5. Studiets varighet, omfang og nivå Dette er et 3-årig heltidsstudium. Fullført studium gir bachelorgrad i Globalisering og utvikling (180 studiepoeng). 6. Kompetanse Studiet vil gi god bakgrunn for arbeid i utviklingsprosjekter, for nasjonale og internasjonale bistandsorganisasjoner, i administrasjon av bistandsarbeid, internasjonalt samarbeid, undervisning og journalistikk. Det vil også kunne kvalifisere for stillinger i utenrikstjenesten, i næringslivet og i offentlig sektor. Fullført studium gir bachelorgrad som kan bygges ut til en Master i utviklingsstudier. 7. Informasjonskompetanse Studentene trenger informasjonskompetanse blant annet i forhold til å kunne gjøre gode søk på internett, til å evaluere kilder, i forhold til problemstillinger knyttet til primær- og sekundærkilder og for å kunne holde egen kunnskap oppdatert. 8. Studiets innhold, oppbygging og organisering

3 6. semester SG 201 Feltstudie 5. semester Breddefag/valgfritt Emne 4. semester Breddefag/Valgfritt Emne Breddefag/valgfritt Emne Breddefag/Valgfritt Emne 3. semester Breddefag/Valgfritt emne Breddefag/Valgfritt Emne 2. semester SG104 Nasjon, stat og etnisitet i Europa 1. semester SG101 Globalisering og utviklingsteori SG105 Afrika II Fattigdom, miljø og utvikling SG102 Befolkning og ressurser Breddefag/valgfritt emne Breddefag/Valgfritt emne Breddefag/Valgfritt emne SG106 Ny internasjonal arbeidsdeling og Asias vekstøkonomier SG103 Afrika I Introduksjon til natur, mennesker og utvikling 10 studiepoeng 10 studiepoeng 10 studiepoeng SG 101, 102 og 103 er innføringskurs SG 104, 105 og 106 forutsetter SG 101, 102 og 103 SG 201 er den avsluttende modul som forutsetter at alle de andre SG-modulene er fullført først. Som breddefag kan studentene ta følgende emner ved Høgskolens avdeling på Hamar: Emner fra KRL: Religion og samfunn i Kina (10 sp.) Islam og kristendom i Afrika og Midt-Østen (10 sp.) Vestens filosofi, livssyn og etikk og Østens religioner (10 sp) Emner fra pedagogikk: Flerkulturell pedagogikk (3 moduler a 10 studiepoengp hver) Emner fra engelsk: Årsenhet engelsk (6 moduler a 10 studiepoeng hver) Contemporary African literature (10 sp) Andre godkjente breddefag er samfunnsfaglige emner som sosiologi, statsvitenskap, sosialantropologi, geografi, sosialøkonomi samt historie. Studentene må ha minimum 60 studiepoeng breddefag, og maksimum 30 studiepoeng valgfrie emner. De 90 spesifiserte studiepoengene (SG-modulene) i modellen er obligatoriske.

4 9. Internasjonalisering Siste semester i den treårige utdanningen (SG 201) gir mulighet for feltstudie i utlandet. 10. Undervisnings- og læringsformer Arbeidsmåtene vil variere mellom forelesninger, seminarer, individuell veiledning og arbeid i kollokviegrupper. Bruk av IKT vil være en integrert del av undervisningen. Classfronter vil bli brukt som kommunikasjonsverktøy mellom lærer og student, samt til innlevering av faglige arbeider og nettbaserte diskusjoner. 11. Vurderingsformer Med utgangspunkt i kvalitetsreformen legges det opp til varierte vurderingsformer, både som underveisvurdering og sluttvurdering. Disse vil omfatte: essayskriving, hjemmeeksamen, skriftlig skoleeksamen, muntlig eksamen, gruppeoppgaver og prøveforelesning. De enkelte vurderingsformene er ulikt vektet, noe som er spesifisert under hvert emne. 12. Litteraturliste Pensumlitteratur er spesifisert under hvert enkelt emne.

5 B. Emnebeskrivelser

6 SG101 Globalisering og utviklingsteori Innhold Emnet dreier seg om grunnleggende utviklingsbegreper og empiri og teori om global fattigdom og ulikhet. Videre omfatter det de økonomiske og sosiale gapene mellom nord og sør og utviklingstrender som gjør verden mer differensiert. Begrepet fattigdom blir diskutert, og Semester: Språk: Faglig ansvar: Høst Norsk Samfunnsfag LUH målemetoder presentert. Emnet viser trender for omfang av fattigdom både i sør og i nord. Endelig tar emnet for seg teorier som gir forskjellige perspektiver på årsakene til fattigdom og ulikhet, både teorier om relasjoner mellom nord og sør og teorier som behandler forhold i sør mer inngående. I denne modulen vil du også få utviklet grunnleggende informasjonskompetanse. Mål Studentene skal oppnå evne til kritisk å diskutere utviklingsbegreper og begrepet fattigdom. I tillegg skal studentene være kjent med trender for og omfang av fattigdom både i sør og nord, og relasjoner mellom nord og sør. Organisering og arbeidsformer Det vil være en veksling mellom forelesninger og seminarer. Det blir 2 timer forelesninger per uke og 4 temaseminarer. Forkunnskaper Generell studiekompetanse Obligatoriske krav Studentene skal skrive en rapport i gruppe hvor informasjonskompetanse blir dokumentert. Vurdering Muntlig eksamen Litteratur Fakta om emnet: Studiepoeng: 10 Bull,B Verdens skjeve utvikling: teorier om problemer og løsninger. I Benjaminsen og Svarstad. Samfunnsperspektiver på miljø og utvikling. Universitetsforlaget, Oslo (21 s). Degnbol-Martiniussen, J Globalisering og udvikling. Teorier og perspektiver for u-landene. Mellomfolkelig Samvirke, København,kap 1-8,10. ( 150 s) Linne Eriksen,T Noen globalhistoriske hovedlinjer fram til ca Høgskolen i Oslo, Oslo. ( 119 s.) Potter,R.B. et. al Geographies of Development. Pearson, London,kap 1-4, 7-10 (400 s.)

7 Solerød, H Mennesker og ressurser. befolkningsutviklingen utfordringer og muligheter, kap 8. (40 s.) Stock, R. (2004): Africa south of the Sahara: A geographical interpretation. New York: Guilford Press. Kap. 30. (13s)

8 SG 102 Befolkning og ressurser Innhold Emnet gir en grunnleggende innføring i demografiske begrep og demografiske teorier. Videre vil det gi en innføring i ressursbegrepet og global ressursproblematikk. Emnet vil vise trender i verdens befolkningsutvikling og diskutere sammenhengen mellom befolkningsvekst, levekår og ressurskonflikter. Fakta om emnet: Studiepoeng: 10 Semester: Høst Språk: Norsk Faglig ansvar: Samfunnsfag LUH Mål Studentene skal kunne anvende kunnskaper om ressurser sammen med demografiske begrep og teorier til å analysere sammenhengen mellom befolkningsutvikling og ressursbruk. Organisering og arbeidsformer Det vil være en veksling mellom forelesninger og seminarer. Det blir 2 timer forelesning per uke og til sammen 4 temaseminarer. Forkunnskaper Generell studiekompetanse Obligatoriske krav Ingen Vurdering 24 timers hjemmeeksamen Litteratur Benjaminsen, T. A. og H. Svarstad (red) Samfunnsperspektiver på miljø og utvikling. Oslo: Universitetsforlaget. kap: 1,2,3,6,7,10,11 og 14 (200 s) Degnbol-Martiniussen, J Globalisering og udvikling. Teorier og perspektiver for u-landene. Mellomfolkelig Samvirke, København. kap. 9 (10 s) Haug, Ruth (1998) Food security: agriculture s global challenge. Noragric Working Papers No. 18, Noragric/Agricultural University of Norway. (20 s) Lund, C. og L. Engberg-Pedersen Forvaltning af naturressourcer i teorien. Den Ny Verden 2, 1994, s (17 s) Nolet, R Kampen om vannet i Midt-Østen. Arbeidsrapport 2002:1. Høgskolen i Østfold. (Finnes på: (20s)

9 Potter, R. B. et. al Geographies of Development. Pearson, London, kap 6 (40s) Solerød, H. (2000). Mennesker og ressurser. Befolkningsutviklingen - utfordringer og muligheter. Gyldendal Akademisk, Oslo. Alle kapitlene unntatt kapittel 8 er pensum. 307 s.

10 SG103 Afrika I: Introduksjon til natur, mennesker og utviklingsproblematikk Innhold Afrika blir ofte presentert som et kontinent i krise. Selv om dette i mange tilfeller kan være reelt, er Afrika et stort og variert kontinent med store interne forskjeller. Dette emnet tar sikte på å gi en innføring i natur, mennesker og utviklingsproblematikk med hovedfokus på Afrika sør for Sahara. Emnet tar blant annet opp følgende tema: Grunnleggende trekk ved Afrikas geografi, innføring i Afrikas historie og kultur samt dagens viktigste utviklingsutfordringer. Fakta om emnet: Studiepoeng: 10 Semester: Høst Språk: Norsk Faglig ansvar: Samfunnsfag LUH Mål Studentene skal ha grunnleggende kunnskaper om Afrikas varierte geografi, samfunn og historie samt de viktigste utviklingsproblemene kontinentet står ovenfor. Studentene skal kunne anvende disse kunnskapene til kritisk vurdering av årsakene til dagens situasjon på det afrikanske kontinent. Organisering og arbeidsformer Undervisningen vil veksle mellom forelesninger og seminarer. Det blir 3 timer forelesninger per uke Forkunnskaper Generell studiekompetanse Obligatoriske krav Fordypningsoppgave, landkunnskap Vurdering 4 timers skriftlig eksamen Litteratur Benjaminsen, T. & Berge, G. (2000) Timbuktu. Myter mennesker miljø. Oslo: Spartacus forlag. (130s) Norad (Online) Om Bistand: Stock, R. (2004): Africa south of the Sahara: A geographical interpretation. New York: Guilford Press. (450s) Anbefalt litteratur: Achebe, C. (1958) Things fall apart. London: Heinemann Kapuscinski, R (2001) Ibenholt. Oslo: Aschehoug Kristiansen, T. (1995) Mor Afrika. Oslo: Aschehoug

11 SG104 Nasjon, stat og etnisitet i Europa Innhold Emnet gir en grunnleggende innføring i Europas geografi, nyere historie og samfunnsutvikling. Det vil bli lagt vekt på å belyse forholdet mellom nasjon, stat og etnisitet i Europa i dag og i historisk perspektiv. Det vil også bli lagt vekt på å belyse historiske, økonomiske, sosiale og politiske aspekter ved utviklingen av et nytt og samlet Europa. Det vil Studiepoeng: Semester: Språk: Faglig ansvar: 10 Vår Norsk Samfunnsfag LUH her bli lagt vekt på EU som økonomisk og politisk system og hvordan EU påvirker norske samfunnsforhold. Mål Studentene vil gjennom en gjennomgang av utvalgte regioner i Europa få innsikt i og kunnskap om likhet og variasjon i Europa. Organisering og arbeidsformer Det vil være en veksling mellom forelesninger og seminarer. Det blir 2 timer forelesninger pr uke og 4 tema seminarer. Forkunnskaper SG 101, SG 102, SG 103 Obligatoriske krav Ingen Vurdering Muntlig eksamen Fakta om emnet: Litteratur Marston, S.A, Knox P.L, Liverman, D.M World Regions in Global Context. Pearson. Prentice Hall Kap 3, 4 s Mønnesland,S Før Jugoslavia og etter. Sypress. Kap 2,5,6,8,9,11,12,13,14,16 (147 s) Sakwa og Stevens Contemporary Europe. Palgrave. Kap 1,2,3,4,7,8,9,10,12 (180 s) Veggeland,N Det nye demokratiet et politisk laboratorium for partnerskap. Høgskoleforlaget, Kristiansand. (120 s)

12 SG105 Afrika II: Fattigdom, Miljø og Utvikling Innhold Emnet vil ta for seg utviklingen i Afrika sør for Sahara. Ved hjelp av historiske, økonomiske, politiske, kulturelle og miljømessige forklaringsfaktorer vil man søke å gi innsikt i mulige årsaker til den mangel på økonomisk vekst og forbedring i levekår som man finner i Afrika sør for Semester: Språk: Faglig ansvar: Vår Norsk Samfunnsfag LUH Sahara. Emnet vil også fokusere på ulike oppfatninger av miljøproblemer og implikasjoner for naturressursforvaltning i Afrika. Mål Studentene skal bli i stand til på en kritisk måte å diskutere forholdet menneske-natur og årsakene til den manglende utviklingen i Afrika sør for Sahara. Organisering og arbeidsformer 2 forelesningstimer i uka og ca. 10 studentledete seminarer Forkunnskaper SG 101, SG 102 og SG 103 Obligatoriske krav Lede og forbrede et seminar Vurdering 4 timers skriftlig eksamen. Fakta om emnet: Studiepoeng: 10 Litteratur Blaikie, P. (1995) Understanding environmental issues. I: Morse & Stocking (eds.) People and environment. UCL Press Ltd. London. S Casse, T. (1999) Rationel tankegang eller blot tilfældigheter? Skovrydning i Madagaskar. Den ny verden 32 (4) s Damm, I. (2001) Se verden før turisterne kommer. Den ny verden 34 (4). s De Chavez, R. (2004) Globalisation and tourism: Deadly mix for indigenous peoples. Online: ( ) Ellegaard, K. & Nielsen, S.K. (2001) Turisme som udviklingskatalysator. Den ny verden 34 (4) s Jørgensen,L C. Aagaard Bønder spiller på mange hester. Den ny verden 1. (10 sider) Klein, J. (2002) Avskoging på Madagaskar. Myter, realiteter og utfordringer. Imerslud, K.

13 (red.) Krysspeilinger II. Artikler fra forskningsdagen Rapport no Høgskolen i Hedmark, Elverum. McConnell, W.J. (2002) Madagascar -Emerald isle or paradise lost? Environment. Oct Potts, D. & Bowyer-Bower, T. (2004) Eastern and Southern Africa. Development Challenges in a Volatile Region. Pearson Education ltd. Harlow. Kapittel: 1,2,3,4,5,9,10,12 Stock,R. (2004) Africa South of the Sahara. Guildford Press. Kap. 12,19,26,27,29,30 Wikan, G Unequal development: the case of Botswana. HH rapport nr. 5 Wøien, H. (2002): Naturvern og lokalbefolkning. Benjaminsen, T. A. & Svarstad, H. (red.): Samfunnsperspektiver på miljø og utvikling. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. S

14 SG106 Ny internasjonal arbeidsdeling og Asias vekst økonomier Innhold Fokus i emnet er globale økonomiske teorier. Gjennom et historisk tilbakeblikk vil man vise hvilke økonomiske, politiske og teknologiske forutsetninger som ligger til grunn for en mer differensiert internasjonal arbeidsdeling. Temaet vil bli belyst ved å fokusere på utviklingen i noen utvalgte asiatiske land. Fakta om emnet: Studiepoeng: 10 Semester: Vår Språk: Norsk Faglig ansvar: Samfunnsfag LUH Mål Studentene skal få en forståelse av drivkreftene i den globale økonomien og hvilke utslag endringsprosessene har fått for økonomi, kultur og levekår i noen land. Organisering og arbeidsformer 2 timer forelesning per uke og individuell veiledning i forbindelse med semesteroppgave. Forkunnskaper SG 101, SG 102, SG 103 Obligatoriske krav Ingen Vurdering Semesteroppgave, individuell Litteratur Bekkevold,J.I. (1997) Kinas posisjon i internasjonal økonomi. Bekkveold & Hjellum (Red.) Den kinesiske utfordringen. TANO Dicken, P. (2003) Global Shift. Paul Chapman Publishing LTD. Ebrey, P.B. (1996) China. In: Cambridge Illustrated History. Cambridge University Press. Cambridge. kap 11 Hamilton,C. (1983) Capitalis industrialization in East Asia s four little tigers. Journal of Contemporary Asia, no 1 Kuhnle,S. (1997). Fra Konfusius via Bismarc til Beveridge. Bekkveold & Hjellum. Den kinesiske utfordringen. TANO Larsen, K. A. (1999) Fra fattige regioner til individulisert fattigdom. Den ny verden,nr 2.

15 Lauridsen, L.S. (1998) Globalisering, stat og økonomisk omstrukturering i Taiwan. Hesselberg (Red) Utviklingsgeografi. TANO Marston, S.A, Knox P.L, Liverman, D.M. (2005) World Regions in Global Context. Pearson Prentice Hall. kap 1,2og 10. Milwertz, C.N (1999) Kinesiske familie ægteskab, fertilitet og kønsrelationer. Den ny verden,nr 2. Rowntree,L, Lewis, M, Price,M, Wyckoff,W. (2005) Globalization and Diversity. Geography of a changing world. Pearson Prentice Hall. Kap. 11 og 12. Unger, J. (1999) Fattige og nyrige på landet i Kina. Den ny verden,nr 2. Westad,O.A. (1997) USA, Kina og nye globale skiller. Bekkveold & Hjellum (red). Den kinesiske utfordringen. TANO Østergaard,C.S (1999) Lavindkomstland og industrination status efter 50 år. Den ny verden,nr 2.

16 SG 201 Feltstudie/praksisopphold Fakta om emnet: Studiepoeng: 30 Semester: Vår Innhold Emnet tar utgangspunkt i et lengre (minimum 1 Faglig ansvar: Samfunnsfag LUH måned) opphold i et fremmed miljø, der studentene får en dypere forståelse for andre menneskers livsbetingelser. Første del av SG 201 blir en introduksjon til hvordan fremskaffe kunnskap om og i andre kulturer. I denne delen får du en innføring i samfunnsvitenskapelig metode knyttet opp til studier i fremmede kulturer. En oversikt over forskningsprosessen samt gjennomgang av problemstilling og undersøkelsesopplegg vil bli gitt. Dette vil danne det faglige grunnlaget for feltstudie og semesteroppgave. Feltstudiet kan være knyttet til bistandsprosjekter, bistandsorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner, menneskerettighetsorganisasjoner, sosiale bevegelser eller lignende. Mål Studentene skal gjennom teoretisk kunnskap og egne erfaringer i et fremmed miljø få innsikt i og forståelse for andre kulturer, forståelsesformer og levesett. Organisering og arbeidsformer Deltager på feltstudie med en organisert ekskursjonsdel og en del eget feltarbeid. I tillegg følger veiledning og seminarer i forkant og etterkant av feltoppholdet. Forkunnskaper SG 101, SG 102, SG 103, SG 104, SG 105, SG 106 Obligatoriske krav Feltopphold og deltakelse på metodeundervisning Vurdering Studentene skal skrive en semesteroppgave fra feltoppholdet basert på egne opplevelser knyttet til teori. Emnets faste og valgfrie pensum skal reflekteres i rapporten. Litteratur

17 Endelig pensumliste blir delt ut ved semesterstart. 50% av pensum skal være selvvalgt.