Bærum Kommune. Testfelt for strømperenovering Sluttrapport. Utgave: A Skrevet av: VA teknikk as v/arve Hansen og Kristin Hamre Dato:

Transkript

1 Testfelt for strømperenovering Sluttrapport Utgave: A Skrevet av: v/arve Hansen og Kristin Hamre Dato:

2 Testfelt for strømperenovering Sluttrapport 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Testrigg Oppbygging Produktspesifikasjoner Ringstivhet Dimensjonering av strømper Tester Testlaboratorium Tester og prøvebiter Generelt om tester Ringstivhetstest (ISO 7685 metode B) E-modul Flexural properties (ISO NS-EN ISO : Bøye E-modul, Bøyefasthet, Deformasjon) Dimensjoner / Veggtykkelser Reststyren / Utherdingsgrad epoxy Testresultater fra installasjoner Testresultater fra laboratorium Oppsummering Oppfølging Avslutning...22 VEDLEGG: 1. Produktspesifikasjoner fra de fem entreprenørene.

3 Testfelt for strømperenovering Sluttrapport 3 1 BAKGRUNN Utgangspunktet for testriggen var at Bærum kommune ønsket seg mer konkret informasjon om de ulike strømpetypenes variasjoner i styrke som følge av uforutsette/ukjente påvirkninger under installasjon og herding. Samtidig ønsker Bærum kommune større fokus og økt kompetanse om strømperenovering som metode for fornyelse av avløpsledninger. Resultatene egner seg ikke til rangering eller kvalitetsbedømmelse av de ulike produktene eller installatørene. Ved siden av konvensjonell utskifting av hovedavløpsnettet er strømperenovering den mest benyttede metoden for ledningsfornyelse. Metoden har vært benyttet i Norge siden 1977, da Kristian Olimb as utførte den første strømperenovering for Oslo kommune (Ragna Nilsens vei; 111 meter i 9 Betongrør). Totalt sett er det antakelig installert strømper i nærmere km hovedavløpsledninger i Norge. I 2015 anslås markedet for denne type strømperenovering å være ca. 300 millioner kroner. Ved normale konkurranser kan det oppnås tilbud fra 4 6 entreprenører, som alle tilbyr forskjellige strømpetyper. Felles for alle strømpetyper er at de er fabrikkfremstilt, harpiks tilsettes normalt i fabrikk og strømpe herdes ute på anleggsplass i det eksisterende avløpsrøret. Derfor er kvaliteten på det installerte produkt helt avhengig av installatørens praktiske utførelse. Krav til produktkvalitet og kvalitet på utførelse fremgår av VA-/Miljø-blad nr. 91 «Strømperenovering av avløpssystem», som ble utgitt i I de siste år har det blitt avdekket flere feil på installerte strømper. Dette er feil som reduserer kapasitet, øker fare for kloakkstopp og dermed ikke innfrir forventningene til «en innvendig fóring med glatt rørvegg». En av årsakene til utfordringer ved strømpeinstallasjon er selvfølgelig kvaliteten på den gamle avløpsledningen. Situasjonen i Norge kan oppsummeres: Mange kommuner har ventet for lenge med fornyelse Skadene har kommet langt. Ofte innslag av rør med sprekker og åpne, forskjøvne rørskjøter. Deformerte rør på grunn av skader, både betongrør og glaserte leirrør.

4 Testfelt for strømperenovering Sluttrapport 4 Dette er utfordringer som må løses i nært samarbeid mellom ledningseier og installatør. Dermed stilles det store krav til installatørens erfaringer og prosedyrer ved utførelse. Når ledningseier velger strømpeinstallasjon som metode for ledningsfornyelse, ønskes en levetid som ved konvensjonell utskifting, nemlig 100 år. Ledningseiere må derfor stille strenge krav til installatørens håndtering av strømpen i alle faser av leveransen. Bærum kommune har lang erfaring med strømperenovering av avløpsnettet. De har benyttet de fleste strømpe-varianter som tilbys på det norske markedet. Og de har også erfaringer med feil på installerte strømper, så vidt alvorlige feil at flere strekninger er strømperenovert på nytt. I og med at dette er utbedring av utherdet produkt i den gamle avløpsledningen, må det nedlegges betydelige ressurser både fra installatør og kommunen. Bærum kommune ser på metoden strømperenovering som svært aktuell ved ledningsfornyelse av sitt hovedavløpsnett. Man ønsker å tette og forsterke den gamle avløpsledningen. Som regel kan metoden benyttes uten noen form for gravearbeider, som betyr svært mye i trafikkerte områder. Derfor ønsker de å bidra til økt kompetanse hos egne mannskap og mer entydige kvalitetskrav overfor installatører. Dette søkes oppnådd ved at interesserte entreprenører installerer respektive strømper i en testrigg, med tilhørende observasjoner og tester på ferdig herdet strømpe. Kommunens målsetting med prosjektet har ikke vært å rangere eller bedømme kvaliteten på de ulike produktene eller installatørene, snarere tvert imot har formålet vært å se hvor mye produktene tåler av ekstreme ytre påvirkninger. F.eks. har Aarsleff og Olimb ikke ønsket å utføre denne test-installasjonen med dampherding av strømpen. Men etter ønske fra Bærum kommune har de allikevel gjennomført installasjonen med damp, nettopp for å se hva konsekvensen er og hva produktene faktisk tåler av ekstreme ytre påvirkninger. TT-Teknikk ønsket ikke å installere uten ytterfolie. NCC ville heller ikke anbefalt en standard strømpekvalitet under disse forholdene, men tilbudt en flex-strømpe som bedre kunne ivaretatt dimensjonsovergangen DN250/DN300. Dette er viktig å huske på når vi studerer testresultatene fra laboratoriet nærmere i kap TESTRIGG Bærum kommune bygget en testrigg på kommunalt område; ved Nordli pumpestasjon Griniveien 251. Hensikten var å teste uventede og ukjente forhold som kan oppstå i en installasjonsfase, og hvordan dette påvirker resultatet på ferdig herdet strømpe. Testriggen ble bygget opp med DN250 / 300 betongrør, som er representativt for kommunens avløpsnett. Betongrørene var todelt i lengderetning, slik at rørene etter installasjon kunne demonteres og brukes om igjen. Testriggens lengde var ca. 15 meter. Den er bygget opp med to parallelle linjer, tilrettelagt for at den enkelte installatør kan herde ut strømpe med både vann og damp, foruten installasjon med og uten ytterfolie. Det er bygget inn åpne skjøter, hull, stein i bunn rør, lavbrekk med vannfylt rør og rørbend, grenrør og dimensjonsovergang, deformert rør.

5 Testfelt for strømperenovering Sluttrapport 5 Bærum kommune inviterte de fem største strømpeinstallatørene på Østlandet, og samtlige stilte seg positive. Installatør: Produktnavn: Strømpetype: Herdemetode: Harpiks: Olimb Rørfornying as Insituform Filt Varmt vann + Damp Polyester NCC Construction as Inpipe Liner Glassfiber UV-lys Polyester Aarsleff as SF-Liner Filt Varmt vann + Damp Polyester Kjeldaas as Berolinaliner Glassfiber UV-lys Polyester TT-Teknikk as Nordiwall Flex Filt Damp Epoxy Tabell 1: Oversikt over installatører, strømpetyper, herdemetoder og harpiks. Representant fra Bærum kommune fulgte samtlige installasjoner som visuell bedømmelse, med utgangspunkt i entreprenørens installasjonsprosedyre og egen sjekkliste. Etter utherding ble det foretatt tetthetsprøving, rørinspeksjon og spyletest. Deretter ble det tatt ut prøve-biter for testing, i regi av Norner as. er engasjert til oppfølging under installasjoner, koordinering av rørprøver/tester og rapportering av arbeidene. Foto 1: Testriggen med to parallelle linjer. 2.1 Oppbygging Testriggen er bygget opp med 7 prøvepunkt. Det er lagt inn «feil» i ledningen med diverse type ytre påvirkning. I disse punktene ble det tatt ut prøver av strømpene etter utherding.

6 Testfelt for strømperenovering Sluttrapport 6 Figur 1: Testriggens elementer. 1) «Grus i rør»: Her ble det lagt inn helt like tre-biter i bunn rør, før strømpeinnføring. 2) «Grenrør med vanntilførsel»: Strømpen passerer et grenrør med konstant vanntilførsel under installasjon og utherding. 3) «Deformert rør»: En hel rørlengde av betongrøret var deformert før installasjon og utherding (ca. 5-7% deformasjon). 4) «Ingen ytre påvirkning DN250»: DN250 strømpe passerer et standard DN250 betongrør. 5) «Vannfylt rør»: Strømpen passerer en vannfylt svanke. 6) «Rørbend 22,5 - Vannfylt»: Strømpen passer et rørbend i vannfylt seksjon. 7) «Ingen ytre påvirkning DN300»: DN250 strømpe passerer et standard DN300 betongrør. 3 PRODUKTSPESIFIKASJONER De fem installatørene fikk tilsendt et skjema, se vedlegg 1, hvor de har dokumentert spesifikke data for de respektive strømpene, se tabell 2. Det ble lagt vekt på at strømpene skulle leveres som standard produkt, for å tilfredsstille ringstivhetsanbefalinger i VA/Miljøblad nr. 91 som angir korttid SN5000 og langtid SN2000 ved «normale» forhold. Strømpene skulle ikke dimensjoneres for de ekstreme påkjenningene som var beskrevet i testriggens oppbygging. Firma E-modul Kort (N/mm 2 ) E-modul Lang (N/mm 2 ) Min. tykkelse etter herding (mm) Coating / slitelag + ytterfolie Beregnet ringstivhet kort (N/m 2 ) Beregnet ringstivhet lang (N/m 2 ) Olimb NCC ,3 0, Aarsleff ,6 0, Kjeldaas ,2 0, TT-Teknikk ,2 0,45/0, Tabell 2: Spesifikke data for de enkelte strømpetypene. E-moduler er oppgitt av installatørene. Hvordan disse verdiene er fastsatt er nærmere beskrevet i kapittel Beregnet ringstivhet er oppgitt av installatørene. Av tabellen kan det se ut som om noen strømper er overdimensjonert i forhold til kravet til korttids ringstivhet på 5000 N/m 2. Noen installatører oppgir veggtykkelse som et minimums mål for å kunne garantere SN5000, andre oppgir veggtykkelse utfra produsentens standardiserte veggtykkelser. Dette er nærmere beskrevet i presentasjonen av hver enkelt installatør, kap

7 Testfelt for strømperenovering Sluttrapport 7 4 RINGSTIVHET For å kunne sammenligne forskjellige rørmaterialers evne til å motstå ytre belastninger, benyttes begrepet ringstivhet. I beregningen inngår materialets elastisitetsmodul (E-modul), midlere diameter og veggtykkelsen, de to siste i tredje potens. SN= E t ( 12 d m ) 3 hvor: SN = Ringstivhet (N/mm 2 ) E = Elastitetsmodul (N/mm ). t = strømpeveggens tykkelse (mm). d m = strømpeveggens midlere diameter ( d y + d i ). 2 Man beregner korttids ringstivhet ved å benytte materialets korttids E-modul (E korttid), og langtids ringstivhet ved å benytte materialets langtids E-modul (E langtid). Elastisitetsmodulen til et plastmateriale avtar med lastens varighet. I Norge stilles det vanligvis krav om SN8-kvalitet for nye plast avløpsrør (SN8 = N/m 2 ) som tilsvarer SN2000 N/m 2 i langtids ringstivhet. Med forskjellige E-moduler for f.eks PVC-, PP- og PE-rør, produseres disse rørene med forskjellige veggtykkelser, for å oppnå SN8- kvalitet. Figur 2: Figur viser PVC-, PP- og PE-rørenes forskjellige veggtykkelser, for å kunne tilfredsstille samme ringstivhet (SN8-kvalitet). På samme måte kan strømper med forskjellige materialegenskaper sammenlignes, ved å beregne ringstivheten ut fra E-moduler og veggtykkelse. Strømpenes ringstivhet skal sikre at røret er i stand til å motstå ytre belastninger. Korttids ringstivhet ivaretar korttidslaster, langtids ringstivhet ivaretar langtidslaster. Eksempler på kortidslaster: Trafikkbelastning, grunnvannsnivå i form av kortvarig flom, stormflo, fremtidig avdekking for tilkopling/kryssende ledningsgrøfter, belastning ved arbeid på naboledninger (f.eks. utblokking), etc. Eksempler på langtidslaster: Konstant grunnvannsnivå, overdekning/jordlast, etc. Forøvrig har tilstanden på det eksisterende røret, graden av deformasjon, omfang av sprekker og oppbygging av eksisterende grøft mye å si for en beregning av ringstivhet. Korttids og langtids ringstivhet er et vanskelig tema. Se boken «Plastics Pipes for Water Supply and Sewage Disposal» av Lars-Erik Janson, 4. Utgave 2003, oversatt av Jan-Erik Oddevald: Ringstivheten SN er en korttidsverdi som ikke tar i betraktning kryp og relaksjonsfenomener ved langtids-belastninger. For betraktninger utfra klassifikasjon er dette tilstrekkelig, siden den endelige defleksjonen i røret, spesielt i friksjonsjord, kan utmerket bli

8 E-modul (MPa) Testfelt for strømperenovering Sluttrapport 8 betraktet som summen av et stort antall korttidslast-impulser. Det som skaper lastimpulsene kan være slike ting som plutselige setningsbevegelser i omkringliggende masser eller korttidsoverlast på overflaten på grunn av trafikklast og lignende. Hver slik impuls på røret frembringer en motstand mot defleksjon (nedbøyning), som bestemmes av rørets korttidsringstivhet SN, og dette skjer uavhengig av hvor lenge etter rørledningen ble lagt at den nye impuls eller tilleggslasten opptrer. Dette betyr at plastmaterialer alltid har sine korttidsstyrke-egenskaper «i hodet», og vil reagere i henhold til disse, når en ny tilleggslast opptrer. Derfor vil den endelige defleksjonen, som vil være konstant etter 1 3 år etter legging, og dersom friksjonsmasser eller faste kompressive kohesjonsmasser omslutter røret, ikke være bestemt av langtids E-modulen for plastmaterialet, men vil oppstå som summen av en mengde små korttids-defleksjoner, alle bestemt av korttids E-modulen». Pr. i dag har man i Norge stilt krav om en ringstivhet på S korttid=5000 Pa (N/m 2 ) og S langtid=2000 Pa (N/m 2 ) for strømper installert i trykkløse avløpsrør, se VA-/Miljøblad nr. 91. Disse verdiene er valgt utfra erfaringer med bruk av plastrør i bransjen, og vurdert ut fra at installerte strømper skal ligge «oppunder» ringstivhet for et PVC-rør SN8. Strømper installeres i gamle rør, som har variasjoner i innvendig diameter. Under installasjon vil strømpen legge seg ut mot rørveggen, og strømpens veggtykkelse vil dermed variere. 4.1 Dimensjonering av strømper Strømper på det norske marked opererer med E korttid på ca til MPa. Se fig. 3: For å tilfredsstille kravet om S korttid=5000 Pa, må en strømpe som har E korttid = 2800 MPa ha en ferdig herdet tykkelse på min. 6,8 mm. En strømpe som har E korttid = MPa må ha en ferdig herdet tykkelse på min. 4,4 mm Korttids ringstivhet = 5000 Pa ,5 5 5,5 6 6,5 7 Strømpetykkelse (mm) Figur 3: Illustrasjon, nødvendige veggtykkelse basert korttids E-modul for ulike strømpetyper, DN250. Ved dimensjonering av strømper er det den teoretiske minimum veggtykkelse på ferdig herdet strømpe som oppgis. Med en fastsatt E-modul for produktet beregnes veggtykkelsen basert på f.eks. krav til kort- og langtids ringstivhet (den norske varianten) eller de faktiske forholdene/belastningene ute i felten der strømpe skal installeres (den danske varianten). Med et fast krav til kort- og langtids ringstivhet er det E-modulen som er avgjørende for hvilken veggtykkelse strømper dimensjoneres med. I Norge har vi ingen krav til fastsettelse av E-modul. Det er i Norge heller ikke en normal prosedyre å ta ut prøver for testing i forbindelse med strømperenoveringsprosjekter. Ledningseier har dermed liten kontroll på

9 Testfelt for strømperenovering Sluttrapport 9 om installert strømpe har den kvaliteten og levetiden som er bestilt og forutsatt. Det er mannskapene ute på anleggene som produserer det ferdige røret/strømpen. Deres kunnskaper om, og erfaringer med produkt og installasjonsprosedyre er avgjørende for et tilfredsstillende resultat. Av de tester som er utført i dette prosjektet leverer de fleste installatørene god nok kvalitet. Men vi ser en økende tendens til at flere utenlandske og nye aktører ønsker seg inn på markedet. På bakgrunn av dette, samt at volumet på ledningsfornyelse generelt må økes, bør det innføres en form for Norsk godkjenningsordning som forplikter installatører i det norske markedet. Dette vil også bidra til mer rettferdige forhold i konkurransen mellom de ulike installatørene. 5 TESTER 5.1 Testlaboratorium Norner as i Stathelle er et uavhengig teknologisk senter for plastteknologi, materialutvikling og rørtesting. I dette prosjektet ble de engasjert til tilstandsbedømmelse av ferdig herdede strømper, basert på inngitt tilbud på oppdraget. Norner har også fått nye og nyttige erfaringer i dette prosjektet. 5.2 Tester og prøvebiter Det ble kappet ut både segmenter og hele ringer for testing av korttids ringstivhet, beregning av E-modul, testing av bøyemodul, bøyefasthet og maks deformasjon. Segmenter skulle testes etter NS ISO 178/ISO Annex B og hele ringer etter ISO Det ble tatt ut prøver i testriggens punkt 1-7. For å bestemme materialenes bruksgrensetilstand benyttes ringstivhetstest ISO For å gjennomføre denne testen må man kunne ta ut et hel ring i en lengde på min. 30 cm. Dersom man ikke har anledning til å ta ut en hel ring, kan man teste segmenter iht. ISO 178/ ISO Annex B. Man får da målt bøyemodul, bøyefasthet og maks deformasjon. Resultatene gir en bruddgrensetilstand, en indikasjon på om produktene «holder mål». 5.3 Generelt om tester Å teste rørprøver tatt ut av eksisterende betongledning viste seg å være en krevende oppgave. Ujevnheter, åpne og forskjøvne skjøter, delte rør i lengderetningen, fører til at harpiks samler seg og man får et overskudd enkelte steder. Dersom dette tas med i veggtykkelsesmålinger og måling av diameter gir det store utslag. Evt. coating og ytterfolie skal også trekkes fra ved måling av veggtykkelse og diameter. Testriggen i Bærum, med såpass mange innebygde ujevnheter gir også spesielt store variasjoner. Vår erfaring er at det også kreves mye kunnskaper om strømpeprodukter spesielt, for å gjennomføre slike tester. Det kreves også kunnskaper om strømpeproduktenes oppbygging.

10 Testfelt for strømperenovering Sluttrapport Ringstivhetstest (ISO 7685 metode B) Ut fra testriggen har Bærum kommune kappet ut rørbiter i en lengde på min. 0,5 meter. Disse bitene ble videre bearbeidet hos Norner. Ringene er i hovedsak kappet til en lengde på ca. 300 mm (i standarden er det oppgitt at prøvenes lengde skal være lik diameteren når DN<300mm, dvs. et avvik fra standarden). I en Zwick Z050 ble rørprøven belastet med en kraft til 3% deformasjon. Ringstivheten ble beregnet automatisk på grunnlag av den kraften som ble påført ringprøven. De fleste prøvebitene ville i en normalsituasjon være uegnet for testing (f.eks. 22 bend, se foto). Standarden stiller som krav at kompresjonsplatene skal ha anlegg direkte på hele røroverflaten. Det er kun prøver tatt i punkt 4 «Ingen ytre påvirkning DN250» og punkt 5 «Vannfylt rør» som er delvis egnet for testing. Det er kun i disse to punktene man kan forvente tilnærmet pålitelige verdier som kan sammenlignes med kravet til korttids ringstivhet på SN5000. Vi har allikevel valgt å bruke resultatene som en indikasjon på de ulike strømpenes styrke. Verdiene som fremkommer må sees på i lys av dette. Bærum kommune ønsket ikke at noen skulle overdimensjonere sine strømper i forhold til de ekstreme, ytre påvirkninger, men installere strømper iht. VA-/Miljø-blad nr. 91. Man ønsket her å teste hvordan den enkelte installasjon ble påvirket av de ytre forholdene. Ut fra resultatene kan man trekke noen umiddelbare konklusjoner, nærmere beskrivelse er gitt i kap : Punkt 1 - «Grus» i rør gir ikke redusert styrke. Punkt 2 - Installasjon i grenrør med vanntilførsel som gir kontinuerlig kald overflate: I 4 av 8 installasjoner observeres relativt store variasjoner i dette punktet. Punkt 5 - Installasjon i vannfylt rør: Ingen av installasjonene ser ut til å påvirkes i særlig grad av vannfylt rør. Herding med vann påvirkes minst. Punkt 7 - Installasjon av DN250 strømpe i DN300 betong rør: Alle installasjonsmetoder oppnår lavere styrke. Filtstrømpene legger seg ikke ut mot eksisterende rør og har dermed ikke mothold under herdeprosessen. Glassfiberstrømpene som ble installert i dette prosjektet legger seg helt ut mot eksisterende rør, derav mindre veggtykkelse og lavere ringstivhet. Denne egenskapen gjenspeiler måten strømpen er oppbygd, og strømpenes evne til å utvide seg. Se nærmere beskrivelse i kap Ut over disse tendensene kan vi generelt legge merke til relativt store variasjoner. Minst variasjon i denne testen oppnås ved filtstrømpe + epoxy, og spesielt ved installasjon m/ytterfolie.

11 Testfelt for strømperenovering Sluttrapport E-modul E-modul regnes normalt ut ved hjelp av resultatene fra ringstivhets-tester, målt utvendig diameter og veggtykkelse. For strømper med innvendig «coating» skal denne trekkes fra, utvendig beskyttelse / «preliner», normalt 0,1 mm skal også trekkes fra. For noen glassfiberstrømper er det lagt til et slitelag som ikke er en del av styrkeberegningen og skal trekkes fra ved måling av veggtykkelse. Det er viktig at entreprenør oppgir tykkelse på utvendig beskyttelse og coating/slitelag slik at målinger/beregninger i laboratoriet blir så riktig som mulig. På grunn av unøyaktig måling av veggtykkelser og diameter har det ikke vært mulig å beregne E-moduler på de ulike strømpeproduktene basert på ringstivhetstester. 5.6 Flexural properties (ISO NS-EN ISO : Bøye E- modul, Bøyefasthet, Deformasjon) Formålet med testen skulle være å kontrollere om uttak kun av segmenter kan være et alternativ til å ta ut en hel ring, da dette ofte kan være en enklere metode. Testene er ikke tatt ut på tvers slik NS-EN ISO angir, men på langs. For noen strømpetyper er dette ikke en aktuell metode da strømpe er spesielt designet for krefter påført på ringen. Hvilke materialer dette gjelder er angitt i standarden. For andre materialer kan prøver tas på langs, men det skal da også tas en prøve på tvers for kontroll av resultatet. Bredden på prøvebitene ble kappet til 10 mm, ifølge standarden skulle disse vært 50 mm. Videre er veggtykkelse målt inkl. utvendig og innvendig folie/slitelag, dette skulle vært trukket fra. Prøvebitene er også kappet ut ved siden av hverandre, fra et lite område på ringen, og er dermed ikke representative for hele røret. Disse testene er ikke vurdert videre. 5.7 Dimensjoner / Veggtykkelser Alle strømpeinstallatører tilbyr strømper med definerte veggtykkelser. Men begrepet veggtykkelse for strømper er noe helt annet enn veggtykkelser for standardiserte plastrør i VA-bransjen. Der ekstruderes rør industrielt med strenge krav til toleranser, ikke minst i forhold til tetthet i rørskjøter. Målinger utført i test-laboratoriet (Norner) viser relativt store variasjoner i veggtykkelse, selv der strømpene passerer DN250 betongrør. Årsakene til disse avvikene kan være at betongrøret var splittet på langs og dermed hadde noe større innvendig diameter enn et standard betongrør, samt at de utkappede strømpeprøver ikke ble bearbeidet før man målte veggtykkelse og omkrets / diameter. Veggtykkelsesmålinger ble også tatt i områder for å synliggjøre maksimum- og minimum-verdier, og ikke iht. standarden. Korrekt måling av veggtykkelse og omkrets/diameter er avgjørende i beregningen av E-modul. På bakgrunn av dette må strømpe-prøver for testing gjennomføres i «kalibrerte rør». Installatørene har egne metoder/prosedyrer for å ta ut prøver for testing. 5.8 Reststyren / Utherdingsgrad epoxy For strømper herdet med polyester ble det testet for reststyren av prøver tatt i punkt 5. Vannfylt rør. For de to installasjonene med epoxy ble utherdingsgraden testet i samme punkt. Reststyren er testet iht. ISO Utherdingsgrad av epoxy er testet iht. ISO :2013. Det er knyttet for mange usikkerheter og ubesvarte spørsmål til resultatene. De er derfor ikke vurdert videre.

12 Testfelt for strømperenovering Sluttrapport Testresultater fra installasjoner De fem installatørene fikk tildelt hver sin dag på testriggen, og alle installasjonene ble utført i perioden mai Spyling Det ble utført en spyletest på samtlige utherdede strømper. Strømpens evne til å motstå stasjonært spyletrykk ble utført med spyledyse «Bulldog nr.1», en normal-dyse ved spylearbeider i avløpsrør. Pumpa på bilen viste et vanntrykk på 170 bar, og vanntrykk ut fra spyledysa på ca. 120 bar. Etter spyling i 2 minutter på samme sted, kunne det ikke observeres noen form for slitasje på noen av strømpene Tetthet (eksist. btg / strømpe) For å få en indikasjon på hvor stor spalte man fikk mellom strømpe og det eksisterende betongrøret var det planlagt å måle hvor raskt vann i grenrøret sank etter ferdig herding. Det viste seg at det var vanskelig å få grenrør / overgang betong/pvc til å holde tett. Denne testen var derfor ikke mulig å gjennomføre.

13 Testfelt for strømperenovering Sluttrapport Tetthetsprøving og rørinspeksjon Etter installasjon ble det foretatt tetthetsprøving i henhold til NS-EN 1610, med luft, metode LC. Det ble ikke registrert trykkfall på noen av strømpene. «Grus» i rør etter installasjon, glassfiber. «Grus» i rør før installasjon «Grus i rør etter installasjon, filt. Av bildene over kan man ane noe «spissere» konturer på glassfiberstrømpe, uten at dette bør tillegges noen betydning uten ytterligere testing av slitasje. For øvrig viser rørinspeksjonene helt minimale/ingen rynker i 22,5 rørbend Måling av støy Under hver installasjon ble støynivået målt på samme sted i utkanten av testriggplassen. Målinger er utført med en «app» på telefonen og er kun orienterende. Resultatene varierte mellom 64 og 80 db. Formålet med måling av støynivå var å få en indikasjon på hvordan arbeidet påvirker beboere/naboer. Til sammenligning ligger en alminnelig samtale på 65 db mens et rop når opp i om lag 80 db. Lydeffekten dobles ved en økning på 3 db. Arbeidstilsynet angir på sin hjemmeside at: «Arbeidsgiver skal stille hørselsvern til disposisjon når gjennomsnittlig støybelastning overstiger 80 db eller arbeidstakeren opplever støynivået sjenerende».

14 Testfelt for strømperenovering Sluttrapport Testresultater fra laboratorium På grunn av måten lab.-testene ble gjennomført på, har vi valgt kun å vurdere de maskinmålte resultatene fra ringstivhetstestene. Når vi i det etterfølgende presenterer resultatene fra testriggen er det viktig å huske på følgende momenter: Entreprenørene ble bedt om å levere en standard strømpe for normale forhold, med ringstivhet korttid SN5000 og langtid SN2000. Strømpen skulle ikke dimensjoneres for de ekstreme ytre påkjenningene som er innebygget i testriggen. Noen entreprenører har dimensjonert sin strømpe for høyere ringstivhet. Dette fremkommer i beregninger i kap. 3 og De fleste prøvebitene er i utgangspunktet uegnet for testing av ringstivhet iht. ISO Det er kun prøve 4 «Ingen ytre påvirkning i DN250» og 5 «Vannfylt rør» som gir en tilnærmet akseptabel form på prøvebiten, og som kan være egnet for testing. Verdiene i figurene kan vurderes i forhold til variasjonene for den enkelte strømpe. Men man kan ikke sammenligne strømpenes målte ringstivhetsverdier mot hverandre, i og med at dimensjoneringsgrunnlaget er forskjellig Ytre påvirkninger, konsekvenser 1. Grus i rør: Fire trebiter som bygde ca. 1 cm i høyden skulle simulere grus i rør. Dette ser ikke ut til å påvirke rørstyrken. Man skal allikevel være oppmerksom på at det kan ha betydning for slitestyrken og holdbarhet/levetid for coating/slitelaget. God rengjøring umiddelbart før installasjon bør være en forutsetning/krav. 2. Grenrør med vanntilførsel: Vanntilførsel med kaldt rennende vann under hele installasjonen. Alle installasjoner påvirkes i større elle mindre grad. Dette er ikke en situasjon man normalt vil ha i forbindelse med stikkledningstilkoplinger. Her vil vann evt. bli stående i stikkledningen og varmes opp under installasjonen. Ved stor tilrenning fra stikkledninger må avløp ivaretas på andre måter, f.eks. ved overpumping. Man bør derimot være oppmerksom på kraftige innlekkinger av kaldt vann, som f.eks. vannlekkasje i nærheten. I slike tilfeller bør man vurdere utbedring av innlekking/lekkasje før strømpeinstallasjon. 4 av 8 installasjoner oppnår lave ringstivhetsverdier i dette punktet sammenlignet med de andre ytre påvirkningene. Dette kan forklares med at prøve nr. 2 i utgangspunktet ikke er egnet for testing av ringstivhet, utbuling i grenrøret vil føre til at kompresjonsplatene ikke vil ha anlegg direkte på hele røroverflaten. Samtidig vil utbuling i grenrøret føre til mindre veggtykkelse i dette punktet og dermed lavere ringstivhet. 3. Deformert rør: Øvre halve rør var delt i to og presset sammen. Antatt deformasjon var på ca. 5-7%. Utfra ringstivhetstestene kan det ikke påvises at en relativt begrenset deformasjon har stor betydning for rørstyrken. Entreprenører bør være oppmerksomme på å informere ledningseiere om konsekvenser av å installere strømper i deformerte rør. De fleste entreprenører vil vurdere spesielt en installasjon der eksisterende rør har mer enn 15% deformasjon. 4. Ingen ytre påvirkning: Her burde alle ringstivhetsverdiene ligget over SN5000. Forklaring og årsak til verdier under SN5000 er gitt under oppsummering for hvert enkelt firma. 5. Vannfylt rør: De fleste installasjonene påvirkes mindre av vannfylt rør enn av rennende kaldt vann. Det kan skyldes at vannet varmes opp under herding. Førøvrig ga testresultatene generelt overraskende høye verdier under ekstreme installasjonsforhold. 6. Bend (22,5 ), vannfylt: Styrkemessig ser det ikke ut til at strømpe påvirkes i stor grad. For øvrig overraskende høye verdier under ekstreme installasjonsforhold.

15 Testfelt for strømperenovering Sluttrapport Ingen ytre påvirkning, DN300: DN250 strømpe er installert i DN300 betong-rør. Glassfiberstrømpene som er installert i denne testen utvider seg mer enn filtstrømpene med det resultatet at de får tynnere veggtykkelse og dermed lavere ringstivhet. Diametermålinger viser at glassfiberstrømpene installert i denne testen legger seg helt ut til eksisterende rørvegg DN300, mens filtstrømper ikke gjør det. Vi anser at de mest fleksible strømpetypene (f.eks. glassfiberstrømpene installert i denne testen) kan installeres forbi mindre dimensjonsoverganger. Man må da være klar over at ringstivheten vil bli lavere. Hvor mye lavere denne blir bør beregnes, og konsekvensene vurderes i hvert enkelt tilfelle. De fleste filtstrømpene får også noe lavere styrke uten utvendig mothold under installasjon. En forutsetning for dimensjonering av veggtykkelse er at strømpene under installasjon og herding har mothold mot eksisterende rør slik at harpiksen komprimeres riktig ved det angitte herdetrykket. Vi har ikke kjennskap til at det er utført langtidstester på installasjoner uten utvendig mothold, og hva som evt. skjer med langtidsegenskapene er ukjent. Generelt anbefales det at dimensjonsoverganger ivaretas i forhold til den enkelte strømpetype og eksisterende forhold.

16 Testfelt for strømperenovering Sluttrapport Olimb Rørfornying AS N/m 2 Olimb damp Olimb vann Grus i rør 2. Grenrør med vanntilførsel 3. Deformert rør 4. Ingen ytre påvirkning, DN Vannfylt rør 6. Bend (22,5 gr.), vannfylt 7. Ingen ytre påvirkning, DN300 Produktinformasjon: Insituform (filt + polyester) E-modul Kort (N/mm 2 ) E-modul Lang (N/mm 2 ) Min. tykkelse etter herding (mm) Coating / slitelag + ytterfolie Beregnet ringstivhet kort (N/m 2 ) Beregnet ringstivhet lang (N/m 2 ) Olimb har nylig byttet polyestertype og har ikke nok egne tester for å fastsette ny E-modul. I forbindelse med dimensjonering av strømper benyttes derfor gammel E-modul basert på tester fra polyester brukt tidligere. Ny polyester har sannsynligvis høyere E-modul, som etter hvert vil bli justert basert på gjennomførte tester. Prosentvis variasjon i resultatene (høyeste/laveste målte verdi) er 60 % for dampherding (5600) og 41 % for vannherding (4800). Dersom man ser bort fra pkt. 2. Grenrør med vanntilførsel er variasjonene henholdsvis 30 % (1900) og 20 % (3500). Tall i parentes angir høyest målte verdi minus lavest målte verdi i N/m 2. Olimb har i forkant av installasjonen presisert at dersom dette var et normalt oppdrag (installasjon med denne typen ekstreme påkjenninger) ville de valgt å herde med vann. De gikk allikevel med på å gjennomføre begge herdemetoder (både vann og damp) etter ønske fra Bærum kommune. Styrkemessig gir installasjon med vannherding noe høyere styrke enn installasjon med dampherding. Men begge installasjonene oppnår en strømpe med høy styrke på tross av ekstreme ytre påvirkninger.

17 Testfelt for strømperenovering Sluttrapport NCC Construction AS N/m NCC Grus i rør 2. Grenrør med vanntilførsel 3. Deformert rør 4. Ingen ytre påvirkning, DN Vannfylt rør 6. Bend (22,5 gr.), vannfylt 7. Ingen ytre påvirkning, DN300 Produktinformasjon: Inpipe Liner (glassfiber + polyester) E-modul Kort (N/mm 2 ) E-modul Lang (N/mm 2 ) Min. tykkelse etter herding (mm) Coating / slitelag + ytterfolie Beregnet ringstivhet kort (N/m 2 ) Beregnet ringstivhet lang (N/m 2 ) ,3 0, NCC baserer sin dimensjonering på E-modul fastsatt iht. tysk godkjenningsordning, DiBt. NCC har fulgt Bærum kommunes oppfordring og benyttet en standard strømpe. Dersom dette var et normalt oppdrag (installasjon med denne typen ekstreme påkjenninger) ville de valgt en flex-strømpe som ville ivaretatt kravet til ringstivhet i dimensjonsovergangen DN250/DN300. NCC/Inpipe kommentar til resultat nr. 4. Ingen ytre påvirkning: Spalte mellom øvre og nedre rørhalvdel var ca. 10 mm, og hulrom i muffer blir tilsvarende stort. Strømpen fyller disse hulrommene helt ut og materiale «forbrukes». Resultatet er lavere ringstivhet. Målt korttids ringstivhet i dette punktet er 3500 N/m 2. Denne korttidsverdien tilsvarer en langtids ringstivhet på ca N/m 2. Den lave ringstivhetsverdien i punkt 7 er et resultat av at strømpen legger seg helt ut mot rørveggen i DN300 og får redusert veggtykkelse og dermed lavere ringstivhet. Prosentvis variasjon i resultatene (høyeste/laveste målte verdi) er 82 % (4700). Dersom man ser bort fra pkt. 7. Ingen ytre påvirkning, DN300 er variasjonen 39 % (2200). Tall i parentes angir høyest målte verdi minus lavest målte verdi i N/m 2.

18 Testfelt for strømperenovering Sluttrapport Aarsleff AS N/m 2 Aarsleff vann Aarsleff damp 0 1. Grus i rør 2. Grenrør med vanntilførsel 3. Deformert rør 4. Ingen ytre påvirkning, DN Vannfylt rør 6. Bend (22,5 gr.), vannfylt 7. Ingen ytre påvirkning, DN300 Produktinformasjon: SF-Liner (filt + polyester) E-modul Kort (N/mm 2 ) E-modul Lang (N/mm 2 ) Min. tykkelse etter herding (mm) Coating / slitelag + ytterfolie Beregnet ringstivhet kort (N/m 2 ) Beregnet ringstivhet lang (N/m 2 ) ,6 0, Aarsleff baserer sin dimensjonering på E-modul fastsatt iht. tysk godkjenningsordning, DiBt. Aarsleff har i forkant av installasjonen presisert at dersom dette var et normalt oppdrag (installasjon med denne typen ekstreme påkjenninger) ville de valgt å herde med vann. De gikk allikevel med på å gjennomføre begge herdemetoder (både vann og damp) etter ønske fra Bærum kommune. Styrkemessig gir installasjon med vann noe høyere styrke enn installasjon med damp. Men begge installasjonene oppnår en strømpe med høy styrke på tross av ekstreme ytre påvirkninger. Prosentvis variasjon i resultatene (høyeste/laveste målte verdi) er 75 % for dampherding (5800) og 45 % for vannherding (4300). Dersom man ser bort fra pkt. 2. Grenrør med vanntilførsel er variasjonen for dampherding 38 % (2900). Tall i parentes angir høyest målte verdi minus lavest målte verdi i N/m 2. Den lave verdien målt i punkt 2 Grenrør med vanntilførsel kan forklares med at prøven i dette punktet ikke er egnet for testing av ringstivhet. Prøven vil ha en utbuling i grenrøret, som kan gi denne type utslag (kompresjonsplatene vil ikke ha anlegg direkte på hele røroverflaten).

19 Testfelt for strømperenovering Sluttrapport Kjeldaas AS N/m 2 Kjeldaas Grus i rør 2. Grenrør med vanntilførsel 3. Deformert rør 4. Ingen ytre påvirkning, DN Vannfylt rør 6. Bend (22,5 gr.), vannfylt 7. Ingen ytre påvirkning, DN300 Produktinformasjon: Berolinaliner (glassfiber + polyester) E-modul Kort (N/mm 2 ) E-modul Lang (N/mm 2 ) Min. tykkelse etter herding (mm) Coating / slitelag + ytterfolie Beregnet ringstivhet kort (N/m 2 ) Beregnet ringstivhet lang (N/m 2 ) ,2 0, Kjeldaas baserer sin dimensjonering på E-modul fastsatt iht. tysk godkjenningsordning, DiBt. Kjeldaas leverer den strømpen med høyest målte ringstivhetsverdier. Beregnet ringstivhet ligger også langt over det kommunen har ønsket (5000/2000). Forklaring er at strømpen blir produsert med standardiserte veggtykkelser inkl. slitelag, dvs. 4 mm, 5 mm, 6 mm, 7 mm, osv. Dersom Kjeldaas hadde valgt en lavere standard tykkelse, ville korttids ringstivhet bli mindre enn 5000 (t=4,2 mm gir SN korttid=4157). Slitelaget på 0,8 mm inngår ikke i styrkeberegningen. Den store variasjonen i ringstivhetsverdi i punkt 7 er et resultat av at strømpen legger seg helt ut mot rørveggen i DN300 og får redusert veggtykkelse. Prosentvis variasjon i resultatene (høyeste/laveste målte verdi) er 73 % (14800). Dersom man ser bort fra pkt. 7. Ingen ytre påvirkning, DN300 er variasjonen 41 % (8300). Tall i parentes angir høyest målte verdi minus lavest målte verdi i N/m 2. Den reduserte verdien målt i punkt 2 Grenrør med vanntilførsel kan forklares med at prøven i dette punktet ikke er egnet for testing av ringstivhet. Prøven vil ha en utbuling i grenrøret, som kan gi denne type utslag (kompresjonsplatene vil ikke ha anlegg direkte på hele røroverflaten). Samtidig vil utbulingen føre til mindre veggtykkelse i dette punktet, og dermed lavere ringstivhet.

20 Testfelt for strømperenovering Sluttrapport TT-Teknikk AS N/m TT-Teknikk m/y-folie TT-Teknikk u/y-folie Grus i rør 2. Grenrør med vanntilførsel 3. Deformert rør 4. Ingen ytre påvirkning, DN Vannfylt rør 6. Bend (22,5 gr.), vannfylt 7. Ingen ytre påvirkning, DN300 Produktinformasjon: Nordiwall Flex (filt + epoxy) E-modul Kort (N/mm 2 ) E-modul Lang (N/mm 2 ) Min. tykkelse etter herding (mm) Coating / slitelag + ytterfolie Beregnet ringstivhet kort (N/m 2 ) Beregnet ringstivhet lang (N/m 2 ) ,2 0,45/0, TT-Teknikk oppgir at korttids E-modul er basert på 5% fraktilverdi av 5 prøver testet iht. DIN EN 1228, som tilsvarer ISO Langtids E-modul er beregnet utfra en krypfaktor 50 år / reduksjonsfaktor på hhv. 63,73 % / 2,55, iht. DIN EN 761. TT-Teknikk er den eneste av deltakerne i testriggen som impregnerer sin strømpe med epoxy. Test-verdiene ligger generelt endel lavere enn det som var dimensjonert i forkant. Leverandøren av strømpe og epoxy har også testet en rørbit fra testriggen, og kommet til samme resultat. TT-Teknikk kjøper inn strømper og epoxy fra SEKISUI SPR Europe GmbH. Etter en grundig vurdering av resultater, registreringer fra installasjonen og prøvebiter er det konkludert med at strømpen er herdet med for høyt trykk. Dette medfører en reduksjon i veggtykkelsen på ferdig installert strømpe. Derav de jevnt over lave ringstivhetsverdiene. Installasjonsprosedyren oppgir et herdetrykk på ca. 0,5 bar, mens det under installasjonen er registrert et herdetrykk på ca. 0,9-1,0 bar. Samtidig er testene forbundet med usikkerhet på grunn av prøvebitenes beskaffenhet, ref. rapportens pkt TT-Teknikk har i forkant av installasjonen presisert at testriggen med de innlagte ytre påvirkningene er uegnet for installasjon uten ytterfolie. Spesielt med bakgrunn i grenrør med kraftig og kontinuerlig vanntilførsel og vannfylt rør. Prosentvis variasjon i resultatene (høyeste/laveste målte verdi) er 40 % for installasjon med ytterfolie (2000) og 51 % for installasjon uten ytterfolie (2900). Tall i parentes angir høyest målte verdi minus lavest målte verdi i N/m 2. Filtstrømpe + epoxy har i denne testen minst absolutt variasjon i målte ringstivheter som følge av de ytre påvirkningene, spesielt ved installasjon m/ytterfolie.

21 Testfelt for strømperenovering Sluttrapport 21 6 OPPSUMMERING «Strømpetest-prosjektet» har vist at resultatet av strømpe-installasjoner i avløpsnett er helt avhengig av: Strømpens korttids- og langtids-egenskaper. Kvaliteten på eksisterende rørsystem. Installatørens vurdering av eksisterende rørsystem og valg av strømpeprodukt og installasjons-prosedyre. Installatørens mannskap og deres kunnskap og erfaring. «Strømpetest-prosjektet» i Bærum kommune har lært oss svært mye. Vi oppsummerer noe av det viktigste: Entreprenørene som har deltatt i prosjektet er svært positive til å bidra til økt fokus og sikker kvalitet på produktene. Samtlige entreprenører er fornøyd med offensive ledningseiere, som stiller krav. Jo mer vi fordyper oss i «strømpe-problematikken», desto mer ønsker vi å lære. Dimensjonering av strømper er komplisert. Dermed er det utfordrende å stille riktige og enhetlige krav, slik at konkurransen blir rettferdig. Strømper er ikke et enhetlig produkt, alle strømper har sine fordeler og ulemper. Kompetansen hos både ledningseiere og rådgivere må forbedres. Dette gjelder bl.a. produktkunnskap, kontakt med produsent og installasjonsprosedyre. At installatør har tett kontakt med produsent. Standardisert ringstivhets-testing av strømper må utføres på prøver tatt i kalibrerte rør. Strømpe-tester tatt ute på rørstrekket gir for mange unøyaktigheter. 7 OPPFØLGING I dette prosjektet har Bærum kommune tatt et betydelig ansvar på vegne av norske ledningseiere. Med entreprenørenes velvilje til å styrke kvalitet, omdømme og heve kunnskapsnivået om strømper, vil det være avgjørende at entreprenører, ledningseiere og rådgivere samarbeider om etablering av en form for «Norsk godkjenningsordning for strømpe-installasjoner». Den bør være lite byråkratisk, starte på et moderat nivå og gi lett tilgjengelige oversikter i en database hos Norsk Vann. Etter hvert som man får mer erfaring, kan ordningen effektiviseres og forbedres. Men det er viktig at man hever nivået i forhold til dagens anvisninger i VA-/Miljø-blad nr. 91 og Rapporteringshåndbok 145/2005 (NorskVann). Etter at Bærum kommune har gjennomført prosjektet, har man et svært godt grunnlag for å videreføre arbeidet i regi av kommune-norge. For å sikre et bredest mulig engasjement, er det liten tvil om at Norsk Vann bør involveres i nært samarbeid med SSTT (Scandinavian Society for Trenchless Technology) og RIN (Rørinspeksjon Norge). Disse vil være viktige budbringere for de kvalitetskrav man bør gjøre gjeldende for Norge, og da særskilt for oppgradering av VA-/Miljø-blad nr. 91 og rapporteringshåndbok for rørinspeksjon tilpasset strømperenoverte ledninger. Aktuelle aktiviteter: Oppgradere VA-/Miljø-blad nr. 91. Norsk Godkjenningsordning. Forslag til oppgaver: SSTT-gruppe + Bærum kommune utarbeider forslag til høring. *) Utarbeidelse av regler for ordningen, og hvem og hvordan dette administreres.

22 Testfelt for strømperenovering Sluttrapport 22 Aktuelle aktiviteter: Test-laboratorium. Nytt VA-/miljø-blad, alt. Revisjon av rapporteringshåndbok 145/2005. Forslag til oppgaver: Teste uttak av strømpe-prøver på anlegg fra hele Norge + Holde nettbasert oversikt over installatører / produkter / resultater fra strømpe-tester. Tilpasninger til rørinspeksjon av strømperenoverte ledninger. Graderinger og bilde-eksempler bør gjøre det enklere for byggeleder å definere hva som er god nok kvalitet; såkalte akseptkriterier. *) Dimensjonering av strømper: Når avløpsledninger prosjekteres og bygges i Norge velger man i dag SN8-kvalitet (Tidligere kl. T) for plastrør. Denne rørkvaliteten dekker de fleste situasjoner, og kan karakteriseres som en «ferdig-dimensjonert» løsning med god sikkerhet. Dermed slipper man å dimensjonere rørkvalitet ved normal utførelse. På samme måte anbefales «ferdig-dimensjonerte» strømper med god sikkerhet, for normale avløpsrør som skal fornyes. Krav til den normale minimums-kvalitet for strømper anbefales satt til en korttids- og langtids-ringstivhet, basert på respektive E-modul-fastsettelse etter prøver i felt. Størrelsen på ringstivheter er gjenstand for diskusjon, men det skal gode grunner til å endre på dagens krav med S korttid= N/m 2 og S langtid= N/m 2. Dette begrunnes med: Ved ledningsfornyelse ønskes en levetid på opp imot 100 år. Norske avløpsledninger er preget av at forfallet har kommet langt med bl.a. sprekker, åpne rørskjøter og deformasjoner. Det er komplisert å dimensjonere strømper, og det må tilrettelegges for like forutsetninger ved konkurranseutsetting. Ved strømpe-installasjoner oppleves relativt store variasjoner i målte ringstivhetsverdier, veggtykkelser og E-moduler. 8 AVSLUTNING Bærum kommune er svært fornøyd med resultatet av prosjektet, og vil spesielt takke hver enkelt entreprenør og deres leverandører som har lagt ned en stor egeninnsats i forbindelse med installasjoner, samt bidratt med sine kunnskaper og erfaringer. Det ble også produsert en enkel video med oppsummering av hele prosjektet. Denne videoen er tenkt benyttet i presentasjon av prosjektet i forbindelse med kurs og seminarer. Videoen er også lagt ut på YouTube: har vært engasjert i prosjektet med planlegging og koordinering av gjennomføringen, vurdering av resultatene i samråd med entreprenører, leverandører og Bærum kommune og rapportering. For oss har prosjektet vært svært verdifullt og kompetansehevende. Vi har fått verdifullt innsyn i bransjens utfordringer og utvikling, og har et enda bedre grunnlag i videre arbeid mot vårt felles mål om økt bruk av ledningsfornyelse med NoDig-metoder. Mer informasjon om prosjektet kan fås ved å kontakte Bærum kommune: Prosjektleder: Arild Rydh, tlf.: , e-post: arild.rydh@baerum.kommune.no. Prosjektmedarbeider: Dan Magnus Gjerstad, tlf.: , e-post: dan.gjerstad@baerum.kommune.no

23

24

25

26

27

28

29

30

31 Testrigg for strømpeinstallasjon - Bærum kommune. Vedlegg 2, side 1 DOKUMENTASJON FRA ENTREPRENØRER SOM ØNSKER Å DELTA Nedenstående må dokumenteres for at firma skal kunne delta i test-prosjektet. Frist for tilbakemelding er satt til Materialegenskaper Harpiks-system Handelsbetegnelse Beskrivelse r.tec Evt. vedlegg nr. 1 Type Materiale To-komponent epoksyresin Strømpesystem Fibermateriale lnnerfolie/ slitelag Ytterfolie Evt. vedlegg nr. Handelsbetegnelse NORDIWALL flex coating Bondiliner 2,3 Type PP60+14N30 750g/m2 reinforced 450 g/m2 Materiale Polyester nålfilt PP PVC 2. Produktegenskaper etter installasjon (ferdig herdet produkt) Korttids E-modul, middelverdi Korttids E-modul, 5% fraktil verdi Langtids E-modul (50 år), middelverdi Langtids E-modul (50 år), 5% fraktil verdi Karakteristisk verdi (MPa) Prøvemetode 4209 DIN EN x DIN EN Ikke målbart, beregnet verdi Beregnet verdi Basert på antall prøver Evt. vedlegg nr. Krypfaktor 50 år/redukjsonsfaktor 60,73 % I 2,55 DIN EN Strømpe for testing Herdet strømpe skal ha korttids ringstivhet min N/m 2 og langtids ringstivhet min N/m 2 Produktnavn I tykkelse: NORDIWALL flex / 6,2 mm.

32 Testrigg for strømpeinstallasjon - Bærum kommune. Vedlegg 2, side 2 4. Tidligere utførte tester Dersom entreprenør tidligere har utført slitetester på sitt produkt, er dette av stor interesse for Bærum kommune. Kopi ønskes oversendt. 5. Installasjonsprosedyre Entreprenør oversender installasjonsprosedyre for de planlagte test-installasjonene. Prosedyrene vil bli behandlet konfidensielt. Vedlegg nr.: 4 6. Forpliktelse Alle entreprenører som deltar i testingen må tillate at resultater blir sammenstilt og publisert iht. kommunens målsetting om en felles kravspesifikasjon for norske ledningseiere. Ved publisering vil verken entreprenør eller produsent fremkomme. Det vil kun bli skilt mellom filt, glassfiber og herdemetode. 7. Kontaktinformasjon, signatur Firmanavn: Postadresse: Gateadresse: Organisasjonsnummer: Kontaktperson: Telefon: E-post adresse: TI-Teknikk as Fetveien 33, 2007 Kjeller Fetveien 33, 2007 Kjeller Stein Schanke I ss@tt-teknikk.no Kjeller Dato