Sweco Norge AS Prosjekt: Opsund bru Side E01-1

Transkript

1 Prosjekt: Opsund bru Side E01-1 Sted 01: Rigg og drift 01 Rigg og drift ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL FASTMERKER Omfatter kontroll, og om nødvendig reetablering, av eksisterende fastmerker i prosjektområdet før arbeider starter. Omfatter også måling, beregning etablering og sikring av nye fastmerker til bruk innenfor anleggsområdet. Omfatter også rekognosering i felt for fysisk plassering måling og sikring av nye fastmerker, samt beregning av nye data, dersom eksisterende fastmerker som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang. Byggherre leverer dokumentasjon over hvilke fastmerker entreprenøren skal benytte som utgangspunkt for etablering av anleggsnett. Entreprenøren er ansvarlig for at fastmerkene som benyttes er tilstrekkelige i antall og holder god nok kvalitet til at stikking og maskinstyring kan utføres innenfor toleransekrav. Hvis entreprenøren oppdager feil i eksisterende fastmerker eller feil i nyetablerte fastmerker skal byggherre varsles. Entreprenøren skal holde byggherren orientert om forandringer av fastmerker, og skal ved anleggets avslutning levere komplett oppstilling over nyopprettede fastmerker i henhold til Statens kartverks standard "Grunnlagsnett". d) All utførelse skal være i henhold til Statens kartverks standarder: "Grunnlagsnett", "Koordinatbasert referansesystem" og "Satellittbasert posisjons-bestemmelse". Fastmerker som benyttes som utgangspunkt for utmåling av anleggsnett skal oppfylle nøyaktighetskravet som er bestemt for oppdraget for beregning av grunnrisskrav og høydekrav, hentet frastatens kartverks standard "Grunnlagsnett", se figur Figur 11.1 Krav til nøyaktighet Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS STIKKING OG MASKINSTYRING Omfatter all stikking, maskinstyring, måling og beregning under arbeidets gang for å sikre en utførelse i overensstemmelse med de høyde- og plasseringsangivelser, mål og toleranser som er angitt i konkurransegrunnlaget. Stiknings- og maskinstyringsdata henter entreprenøren fra grunnlagsdata og prosjekterte data levert av byggherre. Entreprenøren skal varsle byggherren om det oppdages feil eller mangler i stiknings- og maskinstyringsdata. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Prosessen skal inkludere entreprenørens beregninger av de stikningsdata (koordinater og koter) han finner nødvendig ut fra hvordan arbeidene planleggs gjennomført. Beregningene utføres basert på data gitt i konkurransegrunnlaget i form av geometridata for veglinjer, profilnummer, vinkler, offset og øvrige mål gitt på tegninger. RS Akkumulert Sted 01 :

2 Prosjekt: Opsund bru Side E01-2 Sted 01: Rigg og drift INNMÅLING Omfatter alle kostnader i anleggstiden forbundet med innmåling, beregning og bearbeiding av innmålingsdata som dokumenterer: - Mengder angitt i målebrev - At utførelsen er i henhold til toleranser og kvalitetskrav Innmålingsdata og dokumentasjon skal oppdateres og leveres fortløpende i anleggstiden. Innmålingsdata leveres som beskrevet i håndbok V770 Modellgrunnlag, kapittel 20. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS TEKNISK KONTROLL Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren. Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse, arbeidstegninger digitale vegmodeller, tegninger og øvrig prosjektert grunnlag, etc.. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Teknologirapport 2505, Reseptorienterte asfaltkontrakter, Vegdirektoratet, Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard der relevant standard foreligger, eller i hht. håndbokhåndbok 014 R210 Laboratorieundersøkelser og håndbokhåndbok 015 R211 Feltundersøkelser. Det skal føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS SLUTTDOKUMENTASJON Sluttdokumentasjon for nye og endrede fastmerker Omfatter utarbeidelse og levering av rapport som dokumenterer nye og endrede fastmerker etablert av entreprenøren. Rapporten skal utarbeides i henhold til Statens kartverks standard "Grunnlagsnett". Omfatter også alle kostnader forbundet med avsluttende overlevering av disse data. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Sluttdokumentasjon for egenskapsdata Omfatter registrering, sammenstilling og overlevering av egenskapsdata for objekter som skal registreres i Nasjonal vegdatabank (NVDB) og Felles kartdatabase (FKB). Hvilke objekter dette gjelder er angitt i prosjektets objektkodeliste eller i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted 01 :

3 Prosjekt: Opsund bru Side E01-3 Sted 01: Rigg og drift Egenskapsdata registreres og leveres som beskrevet i håndbok V770 Modellgrunnlag (2015), kapittel 20.2, eventuelt som angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder sluttdokumentasjon til oppdatering av digitalt kartgrunnlag og Nasjonal vegdatabank (NVDB) samt utarbeidelse av grunnlag for byggherrens "som bygget"- tegninger. Entreprenørens sluttdokumentasjon skal være komplett og senest foreligge ved overtagelse. Dataleveranse for oppdatering av digitalt kartgrunnlag og NVDB skal leveres som spesifisert vedlegg: "Objektliste for ferdigvegsdata til kart og NVDB". Se A1 - Dokumentliste. Data leveres på standardformat i henhold til Kartverkets produktspesifikasjoner for felles kartdatabase (FKB) og spesifikasjoner for NVDB. RS RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER RIGG OG MIDLERTIDIGE BYGNINGER Omfatter tilrigging, drift og nedrigging av midlertidige bygninger og istandsetting, drift og fjerning av midlertidige riggarealer. Omfatter også alle kostnader til byggeplassadministrasjon i den grad disse ikke inngår i egne prosesser eller er inkludert i enhetspriser. Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggs-området utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Entrepenøren skal finne egnet plassering av riggområde, og står således ansvarlig for all opphenting av nødvendige tilatelser fra offentlige og private instanser vedrørende plassering av riggområde. Foreslått areal for riggområder er vist på tegning D003 og D004. Omfatter også sikring av riggområde med høyt anleggsgjerde, høyde ca. 2,0 m. Entreprenør skal følge "Overenskomst for private anlegg". Brakkerikk for både entreprenør og byggherre skal være på plass og i drift før anleggets oppstart. RS RIGG FOR BYGGHERREN Gjelder kontorer for byggherren med tilhørende utearealer som angitt. Omfatter tilrigging, drift og nedrigging av midlertidige bygninger og istandsetting, drift og fjerning av midlertidige riggarealer. Lokalene skal ikke være tilrigget senere enn entreprenørens rigg. Akkumulert Sted 01 :

4 Prosjekt: Opsund bru Side E01-4 Sted 01: Rigg og drift Plasseringen av kontor på byggeplassen skal avtales med byggherren. Kontor for byggherrens personale skal være låsbart og vinterisolert, og ha innlagt lys, varme, vann/avløp og telefon. I tilknytning til kontoret skal det være toalett med varmt og kaldt vann. Kontor skal ha et golvareal som angitt i den spesielle beskrivelsen. Etter nedrigging skal provisoriske fundamenter og andre provisorier fjernes og ikke fylles ned. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også egen inngang. Gjelder kontorplass for byggeleder og møterom. Kontor og møterom skal være adskilt. Riggen må være utstyrt med lys og varme samt tilknytning til internett. Kontoret skal inneholde skrivebord, stol, hyller for mapper/tegninger etc. Møterommet må bestykkes med bord og stoler for minimum 10 personer. d) Golvareal skal være på minimum 40 m². RS VINTERKOSTNADER ANLEGG Omfatter tiltak som oppvarming, tildekking, innkledning, isolering etc. for å beskytte materialer, konstruksjoner, gravegroper, maskiner og utstyr midlertidig mot frost og snø, samt snøbrøyting og strøing. Tiltakene skal tilfredsstille de krav som er stilt i de respektive prosesser. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder for både selve brustedet og byggeplassen nord på Hafslundøy (golfbanen). RS MILJØTILTAK I BYGGEFASEN Omfatter spesielle miljøtiltak som angitt. Ordinære miljøtiltak er inkludert i prosesser for utførelse. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Vedlagte Miljøoppfølgingsskjema til Ytre Miljøplan skal prises inn her. RS Koordinering mot kabel og ledningseiere Prosessen omfatter arbeider og kostnader for entreprenøren ifbm. koordinering av arbeider mot kabeletater og ledningseiere, samt deres entreprenører. Prosessen omfatter i tillegg alle kostnader knyttet til kabelpåvisning. Ansvar for oppretting av kontakt mot berørte etater, avtaler angående befaring, befaring, innkalling til møter, møter, skriving av møtereferat og andre avklaringer er også inkludert i prosessen. På steder der påvisning fra kabeletatene viser at det er nødvendig med flytting av kabler, skal dette utføres av Akkumulert Sted 01 :

5 Prosjekt: Opsund bru Side E01-5 Sted 01: Rigg og drift kabeletatene. Entreprenøren skal også koordinere disse arbeidene. Kostnad angis som rund sum. RS Anleggsgjerder Anleggsplassen skal sikres i hele anleggsperioden Høyt anleggsgjerde Gjelder levering, oppsetting, evt. internt flytting innenfor anleggsområdet samt fjerning. Gjerdet skal settes opp for å markere og å sikre byggeplassen fra alle sider (unntatt mot elven). Entrepenøren skal lage plan for hvor anleggsgjerde skal benyttes, planen forelegges byggherre for godkjennelse. b- Gjerdet skal ha en min. høyde 2.0 meter, som fundamenteres godt. Mengde regnes som lengde oppsatt gjerde. Enhet meter. m Lavt anleggsgjerde Gjelder levering, oppsetting, evt. internt flytting innenfor anleggsområdet samt fjerning. Gjerdet skal settes opp for å markere og å sikre mot eleven. Entrepenøren skal lage plan for hvor anleggsgjerde skal benyttes, planen forelegges byggherre for godkjennelse. b- Gjerdet skal være oransje med min. høyde 1.0 meter. Gjerdet skal utformes med vertikale stolper i tre/metall c/c 2 meter som fundamenteres godt. På toppen av gjerdet skal det være et langsgående bord med dimensjon 1" x 4" som festes til stolpene. Gjerdet festes godt til det langsgående bordet. Mengde regnes som lengde oppsatt gjerde. Enhet: m. m ANLEGGSVEGER Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende riving og fjerning av provisoriske anleggsveger, bruer og kaier for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for i gjennomføringen av arbeidene. Omfatter også ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn på offentlig veg), samt vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. Områder berørt av provisoriske veger, bruer og kaier skal settes i samme stand som de var i før byggingen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted 01 :

6 Prosjekt: Opsund bru Side E01-6 Sted 01: Rigg og drift Gjelder for området ved selve brustedet og for byggeplassen nord på Hafslundøy inkl. adkomst fra rv. 581 til golfbanen. RS MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Omfatter også alle kostnader med spesielle sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse som angitt. Ordinære tiltak er inkludert i prosesser for utførelse. Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til håndbok N301 Arbeid på og ved veg. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for drift og vedlikehold basert på håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder både i området ved selve brustedet og for byggeplassen nord på Hafslundøy (adkomst fra rv. 581 og til golfbanen). RS VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK VEGETASJONSRYDDING Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, framkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også rydding og fjerning av buskas og hogstavfall samt riving og fjerning av stubber og røtter. Omfatter også ev. behandling av buskas og hogstavfall. Fjerning av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. Mengden måles som prosjektert areal i horisontalprojeksjon. Enhet: m2 Gjelder både i området ved selve brustedet og for byggeplassen nord på Hafslundøy Trær som felles, skal kvistes og kappes i 2-3 m lengder. Trær er grunneieres eiendom og skal legges på anvist plass. Brustedet Sammenstillingsplass m Sum Sted 01,Overføres til anbudsskjema side G 2 :

7 Prosjekt: Opsund bru Side E02-1 Sted 02: Sammenstilling av nettverksbuebrua 02 Sammenstilling av nettverksbuebrua RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER RIGG OG MIDLERTIDIGE BYGNINGER Omfatter tilrigging, drift og nedrigging av midlertidige bygninger og istandsetting, drift og fjerning av midlertidige riggarealer. Omfatter også alle kostnader til byggeplassadministrasjon i den grad disse ikke inngår i egne prosesser eller er inkludert i enhetspriser. Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggs-området utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder alle arbeider, materialer og kostnader knyttet til sammenstilling av hele nettverksbuebrua (heretter omtalt som buen) på golfbanen. Inkluderer videre fløting av buen til brustedet, løft og installasjon av buen på brustedet og istandsetting av anleggsområdet på golfbanen etterpå. Kostander knyttet til transport, montasje, installasjon og overflatebehandling skal være inkludert her i den grad disse ikke inngår i egne prosesser eller er inkludert i enhetspriser. Entreprenøren velger selv hvordan disse arbeidene utføres og er ansvarlig for utførelsen selv om utførelsen velges å følge prinsippene angitt under for delelementene D1 - D6. All nødvendig prosjektering knyttet til disse arbeidene skal være inkuldert. Hafslund, NVE og Fylkesmannen i Østfold (FM) er informert om tiltaket. Som ansvarlig utførende må entreprenøren sørge for nødvendige tillatelser på forhånd og dekke kostnader knyttet til dette. Søknad vil gjelde bl.a. fjerning av kantvegetasjon ned mot strandlinjen i Nipa og eventuell mudring i Nipa. Det er gjort undersøkelser av bunnmassene i Nipa. Det er ikke forurensede masser i området, ref. egen rapport (kun området ved Nip. Glommen og Laagens Brukseierforening (GBL) styrer vannforholdene i Glomma. De har oversikt over data for vannstand og vannmengder og sannsynligvis gode prognoser for forventede forhold i vassdraget. Operasjonene som skal foregå på elva bør planlegges sammen med og koordineres med GLB. Det skal leveres et egnet notat, Notat D16, med beskrivelse og gjerne illustasjoner av hvordan entreprenøren planlegger å gjennomføre hvert delelement angitt under. Delsummene (RS) for hvert delelement skal fremgår av notatet. Delsummene kan fylles inne her ved kontraktsinngåelse. Totalsummen for D1 til D6 føres til sum for prosessen her. Akkumulert Sted 02 :

8 Prosjekt: Opsund bru Side E02-2 Sted 02: Sammenstilling av nettverksbuebrua Delelementer : - D1: Opparbeide byggeplassen på golfbanen for montasje av buen...rs - D2 : Montasje/sammenstilling av buen...rs - D3: Graving og mudring i Nipa...RS - D4: Bue ut på lektere og fløting til brustedet...rs - D5: Løft og installasjon av buen...rs - D6: Istandsetting av området/golfbanen...rs Det er laget bunnkotekart for elva, gjort grunnundersøkelser ved Nipa, utført miljøprøver, innhentet data for vannstand og vannføring samt målt og beregnet strømforhold i elva. Dette er grunnlagsinformasjon som må legges til grunn for planlegging av delelementene. Under følger en prinsippiell beskrives av hvordan de ulike delelementene kan gjennomføres. For å få til en optimal gjennomføring, velger entreprenør selv metoder og framgangsmåte ut fra bl.a. tilgjengelig utstyr, erfaring og koordinering av deloperasjonene. D1 : Opparbeide byggeplassen på golfbanen for montasje av buen. Buen er planlagt montert sammen på golfbanen på nordenden av Hafslundøy, ref. tegning D004 og K104 - K106. Området må opparbeides slik at man får et plant underlag for sammenstilling av buen. Før arbeidet starter må området fotograferes og måles inn slik at det kan tilbakeføres til opprinnelig nivå/form etterpå. Området bør ha fall ut mot strandlinjen slik at det blir lettere med lanseringen ut på lektere. Nivået og fallet må tilpasses montasjen og lanseringen. Det er utført fjellkontrollboringer i to punkter og disse viser 8-9 m ned til berg Ytterligere boringer er under utførelse i Nipa og rapport med resultater vil bli ettersendt så snart den foreligger. Graving og fylling kan utføres som antydet på tegningen K104. Matjord og løsmasser kan mellomlagres og gjenbrukes i den grad de er egnet for istandsetting av golfbanen etterpå, ref. delelement D6. I området ned mot strandlinjen er det endel kantvegetasjon som må fjernes, ref. bilde under. Akkumulert Sted 02 :

9 Prosjekt: Opsund bru Side E02-3 Sted 02: Sammenstilling av nettverksbuebrua Bildet er tatt tilnærmet rett nordover og vannspeilet i Nipa skimtes i bak vegetasjonen. Anleggsområdet skal anlegges slik at mest mulig av de større buskene/trærne til venstre i bildet kan bevares, mens kratt og busker fra personen til høyre og videre til høyre i bildet kan fjernes. Ned mot strandlinjen kan det legges opp en fylling slik at det planerte området forlenges ut mot vannkanten og noe ut i vannet. I enden (toppen) av denne fyllingen kan det etableres et midlertidig fundament/tverrbjelke som opplegg for langsgånede stålbjelker for lansering av buen ut på lekterne. Det kan være nødvendig med stålkjernepeler for å ta vertikallasten på fundamentet. D2: Montasje/sammenstilling av buen. Ståldelene til buen må produseres i verksted i elementer med størrelse tilpasset transport til stedet. Brudekket kan ha en langsgående montasjeskjøt langs senterlinjen og være delt i passende lengder. Rørene for buen kan være delt i passende lengder. De avstivende tverrørene mellom buerørene kan sveises inn på stedet. Føringsrørene under brudekket skal være fastholdet nær brumidten som angitt på tegning, men skal føres fritt igjennom øvrige tverrbjelker. Brudekket produseres og sveises sammen rettlinjet både i horisontal- og vertikalplanet, dvs. uten overhøyder. Etter at dekke og rør er sveiset sammen, kan hengestengene monteres. Etter at disse er strammet til angitt nivå, kan understøttelsene under dekke fjernes slik at den komplette buen kun hviler på de fire oppleggspunktene/lagerpunktene. Fra nå av kan buen kun understøttes i de fire lagerpunktene og kun løftes i de fire løfteørene. Oppstarmmingsnivået for hengestengene er tilpasset slik at brudekket får den overhøyden det skal ha for å kompensere for vekten av asfalten som påføres etter at buen er sammenkoblet med betongdelene av brua. Lengden av brudekket i spenningsløs tilstand er tilpasset slik at fugeåpningen (klaringen mot betongdelen) blir ca. 50 mm i hver ende av brua ved montasje ved antatt + 5 grader C Akkumulert Sted 02 :

10 Prosjekt: Opsund bru Side E02-4 Sted 02: Sammenstilling av nettverksbuebrua Montasjetidpunktet er antatt til medio/ultimo mars Med temperaturavvik på monteringtidspunktet innen for +/- 10 grader C, vil det utgjøre rundt 5 mm i hver ende av buen. For å redusere vekten av buen under fløting og løft, kan legging av membran og asfaltering av brudekke utføres etter at buen er installert på brustedet. Basert på dette er vekten for buen beregnet til 136 t (68 t i hver ende, 34 t i hvert løfteøre/lagerpunkt). Entreprenøren velger videre selv utførelsen av midlertidige understøttelser, avstivninger, telting, oppvarming osv. Sveising og overflatebehandling skal utføres iht prosess 85. D3: Graving, mudring og sprengning under vann samt mudring, ref.prosessene 81.31, og Det er laget kotekart for elvebunnen for hele det aktuelle området av Glomma inkludert Nipa, ref. egen rapport og bunnkotekart. Det forligger videre data for vannstand i form av daglige målinger over de siste ca. 20 år, se egen datarapport for vannstand. Disse viser at mars måned er et gunstig tidpunkt for fløting av buen. Som det fremgår ligger middelverdien for vannstand ved Nipa statistisk sett på rundt kote +24,3 og variasjon mellom min og max vannstand er relativ liten (se nærmere omtale av datagrunnlaget for vannstand under delelement D4). Kotekartene sammen med data for vannstand gir grunnlag for å vurdere i hvilken grad det må graves og mudres ut fra valg av lektere og disses krav til dypgang inkludert usikkerhet i vannstand. Overslagsberegninger tilsier at man med for eksempel bruk av 2-3 stk. Flexifloat S-70- elememter i hver ende av buen vil få en karakteristisk dypgang i størrelsesorden 1,0-1,5 m. Det er tatt prøver av bunnmassene i Nipa. Prøvene viser at det ikke er forurensede masser i området, ref. egen rapport. Der pågår grunnboringer i Nipa for å kartlegge dybden til berg. Resultatene vil bli gjort tilgjengelig for entreprenøren så snart de foreligger. Graving, mudring og eventuell sprengning i Nipa må planlegges ut fra dette grunnlaget og behovet for dypgang. Entreprenør må gjøre beregninger for sitt behovet for graving og mudering og inkludere dette i RS som oppgis i Notat D16 for dette punktet. Det kan legges til grunn at det kun er løsmasser og at massene ikke må tas på land, men legges på de litt dypere områdene i Nipa. I forbindelse med søknad til Fylkesmannen om tillatelse til graving og mudring, kan det bli stilt krav om at massene må tas på land. I Notat D16 skal det oppgis tilleggskostnader/enhetspriser for å ta massene, også sprengt stein, på land og anbringe Akkumulert Sted 02 :

11 Prosjekt: Opsund bru Side E02-5 Sted 02: Sammenstilling av nettverksbuebrua disse i deponi skaffet av entreprenøren (skal ikke inkuderes i RS for D3). Det skal oppgis enhetspris for (ref. prosess 81.3): - opptil 1000 m3 anbrakt i deponi. - utover 1000 m3 anbrakt i deponi. Mengden måles som utført fast volum. Når rapporten for fjellkontrollboringer i Nipa foreligger, vil dybder til berg være bedre kartlagt. Det blir bare aktuelt med sprengning under vann hvis undersøkelsene viser at berget ligger for høyt der det er aktuelt å mudre. I Notat D16 skal det oppgis enhetspriser for sprengning under vann (skal ikke inkuderer i RS for D3). Det skal oppgis enhetspriser for (ref. prosess 82.2): - Rigg for sprengning under vann, RS. - Sprenging opptil 500 m3. - Sprenging utover 500 m3. Mengden måles som utført fast volum. D4: Bue ut på lektere og fløting til brustedet. I tillegg til bunnkotekart og vannstandsdata, er det gjort strømmålinger og -beregninger, ref. egen rapport. Her fremgår sammenhengen mellom vannstand, vannføring og strøm i hovedløpet av elva. Man ser her at det er rolige strømforhold i Nipa og gode forhold for sjøsetting av buen. Det vises til datagrunnlaget for å få et fullgodt bilde av vannforholdene i elva inkludert variasjoner i forholdene. Dette grunnlaget må legges til grunn for planlegging og gjennomføring av "sjøsetting" og fløting av buen til brustedet. Forenklet og grovt oppsummert kan man dog si følgende : - Sjøsetting og fløting av buen bør ut fra vannforholdene i elva utføres medio mars I mars måned er vannstand statistisk sett lav og relativ stabil. Ved Nipa ligger vannstandsnivået typisk på rundt + 24,3 m. Datagrunnlaget viser at dette nivået kan variere typisk med noen desimeter fra år til år. - Dette nivået tilsvarer en vannføring i hovedløpet på rundt 450 m3/s. Det er gjort strømberegninger for en vannføring på 400 m3/s. Disse viser at strømmen i hovedløpet da ligger rundt 0,2-0,4 m/s. I enkelte begrensede områder er strømmen 0,4-0,6 m/s. - Med en vannstanden på rundt +25,3 m vil vannføringen være rundt doblet. Målt og beregnet strøm for en vannføring på 900 m3/s er ved brustedet rundt 0,4-0,6 m/s. Nord om brustedet er stømmen midt i hovedløpet rundt 0,6-0,8 m/s og avtagende inn mot elvebreddene. - Datagrunnlaget for de siste 20 årene viser høyeste registrerte vannstand på +28,0 m (mai 2013). Tilhørende vannføring var på rundt 3300 m3/s. Etter at buen er ferdig montert, kan den lanseres ut på lekterne. Denne operasjonen sammen med fløting til brustedet og løft av buen for installasjon, må planlegges og Akkumulert Sted 02 :

12 Prosjekt: Opsund bru Side E02-6 Sted 02: Sammenstilling av nettverksbuebrua koordineres også ut fra forventede værforhold de aktuelle dagene. Planleggingen bør koordineres mot GLB. Type og størrelse på lektere må tilpasses også ut i fra plassbehov og dypgang ved brustedet. Frontenden av buen kan glis på langsgående stålbjelker. Bakenden kan rulle etter på en multihenger. De langsgående stålbjelkene fra fundamentet i enden av fyllingen og ut til lekteren må legges slik at undersiden av buen ikke tar ned i noe (blir "hengende på buken") når lekteren presses ned under vekten av (halve) buen. Når bakenden når fram til stålbjelkene, kan buen løftes i løfteørene over fra multihengeren til bjelkene og glis videre ut på lekter nummer to. Når buen ligger på lekterne, må den være momentfritt opplagert i hver ende (fri til å rotere om en horisontalakse i bruas tverretning). For øvrig fastholdt. Buen kan nå føltes til brustedet. Når buen kommer fram til brustedet vil den ved hjelp av båter kunne holdes i posisjon like ved brustedet slik at den ligger langs med elvestrømmen og nær vestre elvebredd, dvs. nær Opsundsiden der det er dypest inn mot land. Det kan nå trekkes liner (wire) fra lekterne til landfester (fjellbolter) på begge sider slik at lekterne med buen kan vinsjes i posisjon inn mellom bruas betongdeler. Buen kan deretter løftes rett opp og kobles til betongdelene av brua. D5: Løft og installasjon av buen Buen kan heises rett opp ved hjelp av en løftebukk i hver ende av buen, ref. prinsipptegning K106. Løftebukken kan ha påmonterte blokker og vinsjer slik at buen løftes i de fire løfteørene. Ved bruk av kasteblokker vil belastningen på hver vinsj kunne reduseres ytterligere slik at det kan benyttes relativt små vinsjer. Løftebukken kan sveises opp av standard profiler og testes for sertifisering på stedet, f.eks. ved gjøre testløft med krok festet i en midlertidig bergbolt i nærheten av landkaret. Etter at løftebukken er plasser ved akse3 hhv. akse 4, kan bakenden av løftebukken festes til betongdekke med bolter gjennom hull som kan bores på stedet eller være etablert på forhånd som vertikale rørutsparinger gjennom betongdekket. Hullene skal gjenstøpes etterpå. Bruk av mobilkraner er undersøkt. En mobilkran kan rygge ut på betongdelen med bommen pekende bakover. Støttebeina kan settes ned innenfor betongtverrsnittet (må ikke helt ut) fordi kranen kun skal løfte rett opp og ikke svinge. Dette lar seg imidlertid ikke gjøre i følge kranoperatører fordi kranen av sikkerhetshensyn ikke kan opereres uten at støttebeina står helt ute. Betongdelen er derfor ikke dimensjonert for mobilkran av nødvendig størrelse. Akkumulert Sted 02 :

13 Prosjekt: Opsund bru Side E02-7 Sted 02: Sammenstilling av nettverksbuebrua Etter at buen er løftet fri av lekterne, må lagerkonsollene monteres til lagerne før buen løftes videre opp. Lagerne må derfor leveres med sammekoblet topp- og bunndel slik at lagerkonsollet kan henges på under lageret, ref. prosess 04- G Lagerkonsollene har avlange hull i brua lengderetning slik at de kan skyves innunder buen. Det er også avlange hull i tverretningen i lagerts topplate for å oppta byggtoleranser i tverretningen. Lagerboltene må ikke skrus lengre inn enn at lagerkonsollet lar seg forskyve/posisjonere. Når buen er løftet opp i nivå for sammenkobling, skyves lagerkonsollet i posisjon for sammenkobling med innstøpningskonsollet. Lagerkonsollet festes med bolter som skrus inn fra betongsiden gjennom utsparingen ved innstøpningskonsollet. Deretter kan buen senkes ned på lagerkonsollet, lagerbolter skrus til og brua kan ferdigstilles (rekkverk, føringskant, fuge, membran, asfalt osv.). D6: Istandsetting av området/golfbanen Golfbanen skal istandsettes slik at den fremstår slik den var før bruarbeidene tok til. Terrenget tilbakeføres til opprinnelig nivå/form basert på foto og innmålinger/profilering gjort før oppstart av bruarbeidene. Gjerder og annet som må fjernes midlertidig, tas vare på og reinstalleres. Fyllinger og midlertidige installasjoner nødvendig for bruarbeidene (fundamenter ol. inkl. oppstikkende peler) må fjernes. Nytt gress må sås og "bunkers" istandsettes. RS Sum Sted 02,Overføres til anbudsskjema side G 2 :

14 Prosjekt: Opsund bru Side E03-1 Sted 03: Veg 03 Veg RIVING OG FJERNING Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg med fundameneter, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, brufundamenter, kummer, kulverter, rørledninger, kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, gjerder etc.. Med fjerning menes til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eller rengjøring og mellomlagring på anlegget for senere bruk som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sted for ev. lagring ved gjenbruk skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også materialer og arbeider med igjenfylling utover det som er medtatt i andre prosesser. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Riving og skjæring av faste vegdekker er medtatt i prosess b) Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS KANTSTEIN, REKKVERK, SKILT, STOLPER, VEGUTSTYR, PORTALER, M.V. MED FUNDAMENTER Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Kantstein Mengden måles som prosjektert lengde kantstein. Enhet: m m 25 Riving og fjerning av skilt, stolper og portaler Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Det henvises til tegning L001 og L002. Deponiavgift skal være inkludert. stk FLYTTING OG OMLEGGING Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS FJERNING/FLYTTING AV KABLER OG UTSTYR Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som fjerning/flytting av kabler, master/stolper, kiosker/skap, fjerning av kabler som ikke er i bruk, etc. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Kryssinger og langsføringer Akkumulert Sted 03 :

15 Prosjekt: Opsund bru Side E03-2 Sted 03: Veg Gjelder kryssing av kabler i forbindelse med etablering av GS-vei Kryssinger Eksist kabler er tele- og signalkabler Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. Under kabelgruppe, inntil 5 kabler VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK PERMANENT SIKRING AV EKSISTERENDE VEGETASJON Omfatter etablering av permanente tiltak for sikring av eksisterende vegetasjon som angitt i den spesielle beskrivelsen. stk 1 Sikring mot skade fra anleggsdriften er medtatt under prosess Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter sikring av trær som ikke kommer i konflikt med anlegget. RS AVTAKING AV VEGETASJONSDEKKE OG MATJORD Omfatter utgraving, opplasting, transport og tipping av vegetasjonsdekke og matjord. Omfatter også evt. mellomlagring eller sideforflytning i ranke der dette er aktuelt. Omfatter også evt. ugressbekjempelse av matjord. Prosessen gjelder overalt hvor vegetasjonsdekke eller matjord finnes innen vegområdet, på arealer som skal benyttes for tilrigging, anleggsveger, sidetak, materialtak og tipp, samt for alle områder hvor det skal utføres skjæring og under fylling uansett fyllingshøyder og uansett skråning av terrenget, eller i henhold til plan. Unntatt er eventuelle arealer angitt i den spesielle beskrivelsen. Avdekking av større arealer med løsmasser og der det er fare for avrenning som kan føre til forurensning av bekker, elver og vann, skal skje på et tidspunkt med liten fare for avrenning. Vegetasjonsdekke og matjord skal ikke blandes med øvrige materialer eller underliggende masser, og skal behandles slik at den ikke forringes. Jorda skal ikke kjøres i eller behandles slik at jordstrukturen komprimeres eller forringes på annen måte. Vegetasjonsdekket eller matjorden skal lagres på en slik måte at massen dreneres for vann. Jordstrukturen skal etter lagring være slik at den er drenerende for vann og smuldrer lett etter opptørking om våren. Dersom vegetasjonsdekke eller matjord antas å bli liggende lenger enn 2 måneder i vekstsesongen, skal massene legges i løse hauger eller ranker med maksimalt 2,0 meters høyde. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3 Gjelder sideflytning av brukbare masser og lagring i ranker for senere tilbakeføring/plastring av vegfyllinger, vegskråninger og grøfter. På Hafslundsøy fins det store mengder Canadagullris som Akkumulert Sted 03 :

16 Prosjekt: Opsund bru Side E03-3 Sted 03: Veg er kategorisert i klassen svært høy risiko for skade på biologisk mangfold. Det vises derfor ekstra til medfølgende ytre miljøplan. m RENSK AV BERGOVERFLATE Omfatter rensk og rengjøring av bergoverflaten etter at berget er avdekket. Opplasting og transport av renskede masser inkluderes i prosess 25. Bergoverflaten skal renskes til 2,0 m utenfor prosjektert skjæringstopp for bergskjæringen. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m2 SPRENGNING I DAGEN Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen og i sidetak uten og med spesielle restriksjoner, inkludert utvidelse av profilet. Omfatter også ev. tiltak ved sprengning av kontur, slik som kontursprengning og sømboring. Omfatter også forsvarlig driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte, og rydding av utfall etter sprengning. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. Omfatter også vannlensing og vannulemper der dette er aktuelt. m Omfatter også uskadeliggjøring av forsager fra bergsprengningsarbeid i tidligere entreprise. Før boring starter skal stuff, pall etc. være forskriftsmessig og forsvarlig rensket, sikret og kontrollert mot gjenstående ladninger og deler av ladning. Med forsvarlig rensk menes også manuell rensk med f. eks. krafse eller kost, og spylerensk med luft og blåserør. Sprengningsprofilet skal være som angitt i planer. Sprengningsarbeidet skal legges opp slik at skjæringsveggene blir minst mulig opprevet. Det skal benyttes stenderboring. Vanligvis benyttes hullavstand c/c 0,7 m (prosess 22.11). Ved godt berg kan hullavstand c/c 1,0 m benyttes (prosess 22.12). Ved dårlig berg eller spesielt strenge krav til kontur (inn til bygninger, master etc.) benyttes prosess 22.2 for tilpasning av kontur for å oppnå best mulig resultat. I tilfeller med en markert gjennomgående slepperetning med fall mot vegen, skal konturen sprenges parallelt med slepperetningen etter nærmere avtale. I overgang mellom bergskjæring og jordskjæring skal helningsvinkelen på skråningen forandres gradvis for å gi en mykere overgang. d) e) Ved dypsprengning skal berget sprenges til et nivå som ligger under endelig utlastingsnivå iht. planene. Dypsprengningen skal utføres slik at den blir dypest der hoveddreneringen er plassert. Enkelte bergnabber kan stikke inntil 0,5 m innenfor prosjektert profil. For skjæringer innenfor sikkerhetssonen som ikke er skjermet med rekkverk el.l., er største tillatte utspring i mulig(e) påkjøringsretning(er) 0,3 m for følgende arealer: - Nederste 0,8 m av synlig bergskjæring, dersom grøfteskråningen stiger oppover mot bergskjæringen (bred og grunn veggrøft). - Forøvrig nederste 4 m av synlig bergskjæring (smal og dyp veggrøft). For planum vises til prosess 51. Dokumentasjon på ladningskonsentrasjon for konturhull og nærmeste hullrad uttrykt som effekt av 1,0 m ladning, skal vedlegges salverapport for hver salve. Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg, masser fra driftsrensk eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m SPRENGNING I LINJEN Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen inklusiv boring, lading, kontursprengning, nødvendig underboring og utvidelse av profilet. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å Akkumulert Sted 03 :

17 Prosjekt: Opsund bru Side E03-4 Sted 03: Veg unngå skader. Omfatter også forsvarlig driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte og rydding av utfall etter sprengning. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. Omfatter også vannlensing og vannulemper der dette er aktuelt. Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg, masser fra driftsrensk eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³ m MASSEFLYTTING AV JORD Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser, samt ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Volumet av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m JORDMASSER I LINJEN Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av brukbare jordmasser fra skjæring (ned til planumsnivå) i linjen til fylling i linjen. b) Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Vegfyllinger bygges opp av slike materialer og slik at glidninger, setninger og telehiving som gir ujevn vegbane unngås. Før overbygging av vegfyllinger kan påbegynnes, skal fyllingsområdet være avdekket og klargjort, prosess 21. Skjærings- og fyllingsskråninger, samt avrundig av skjæringstopp og fyllingsfot, skal være som angitt på normalprofiler og/eller i tverrprofiler. Løsmasser med ulike byggetekniske egenskaper, skal legges ut i horisontalt adskilte lag eller med utkiling mellom de ulike materialer for å oppnå jevnest mulig kvalitet. Fyllmasser med gode stabilitetsegenskaper skal plasseres i de deler av fyllingen som har sterkest påkjenning. Disponible ikke-telefarlige løsmasser plasseres i frostsonene under vegens overbygning. Jordarter skal legges ut ved optimalt vanninnhold. Leire, unntatt tørrskorpeleire, skal vanligvis ikke brukes. Snø, is eller teleklumper skal heller ikke finnes i massene. Fylling av jordmasser skal ikke inneholde stein som bygger mer enn halve lagtykkelsen under utlegging. Mold, torvrester, røtter, skogsavfall og andre humusmaterialer tillates ikke i fyllinger. Ved breddeutvidelse av eksisterende veg, skal fyllmasser med samme teletekniske egenskaper som i denne, tilstrebes. Fyllinger skal normalt legges ut og komprimeres på en slik måte at det ikke oppstår egensetninger etter byggetiden, og slik at en oppnår størst mulig homogenitet i horisontal utstrekning. Fyllmasser som gir ulike setninger og/ eller telehiving, skal skjøtes sammen i en kile i stigning 1:10 i vegens lengderetning ned til ca. 2,0 m under vegens overflate. Under dette nivå kan overgangen mellom ulike materialer være 1:2. Jordfyllinger i linjen skal legges ut lagvis. Hvert lag komprimeres til min. 97 % av Standard Proctor. Under 3 meter dybde komprimeres fyllinger av finkornig friksjonsjord til min. 95 % Standard Proctor, se figur Figur 25.1 gir veiledning for valg av utstyr for og antall overfarter ved utlegging av fyllinger. Dette er å betrakte som retningsgivende og skal om nødvendig justeres etter komprimeringskontroll. Tørrskorpeleire med vanninnhold mindre enn 30 % av tørrmasse kan brukes til oppbygging av vegfyllinger når arbeidet utføres under gunstige værforhold. Leira skal legges ut i inntil 0,2 m tykke lag ferdig komprimert. Massene tippes godt inne på det lag som er under utlegging og skyves fram med planeringsutstyr samtidig som massen komprimeres. Legges det ut leirfyllinger høyere enn 3 m, skal det utføres spesielle undersøkelser av Akkumulert Sted 03 :

18 Prosjekt: Opsund bru Side E03-5 Sted 03: Veg d) e) setninger og stabilitet. Ved breddeutvidelse etableres det god kontakt med eksisterende fylling. I skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 0,15 m hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranser) se prosess 51. Lagtykkelsen etter komprimering skal i middel være mindre enn det angitte maksimumskrav, men enkeltmålinger tillates avvik + 20 %. Prøving, kontroll: Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Kontrollomfang og toleranse for komprimering er angitt i figur 25.2 og Materialtak skal undersøkes særskilt før drift settes i gang. Dersom kontroll av en prøve viser at gjeldende krav ikke er tilfredsstillende, skal det tas ytterligere 2 prøver. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m3 Figur 25.1 Komprimering av underbygning (fyllinger). Oversikten over lagtykkelse/antall passeringer er veiledende. Oppnådd komprimeringsresultat forutsettes målt. Akkumulert Sted 03 :

19 Prosjekt: Opsund bru Side E03-6 Sted 03: Veg V = Visuell kontroll (hvert lag per 150 m fyllingslengde). H = Hovedveg, S = Samleveg, A = Adkomstveg. 1) For sprengt stein: Blokkstørrelse, petrografi (visse bergarter) 2) For friksjonsmasser: Korngradering, humusinnhold og vanninnhold. Minst en prøve per fylling og for hver m3. 3) For silt (leire: Vanninnhold, plastisitet og korngradering: Minst en prøve per fylling og for hver 2000 m3, ved fet leire kan prøveomfanget reduseres). 4) Fem doble avlesninger med isotopmåler. 5) Loggbok skal inneholde følgende: Dato utført arbeid evt klokkeslett, sted, lag nr., lagtykkelse, materialtype, utført komprimeringsarbeid, evt prøvetaking, signatur av utførende/kontrollerende og merknadsfelt. 6) Angitt volum gjelder pa m3. 7) Krav optimaliseres ut fra setningsnivellement, jf. håndbok 018 Vegbygging. Figur 25.2 Kontrollomfang for fyllinger Figur 25.3 Krav til densitet for finkornige friksjonsmasser i fylling (andel av Standard Proctor, SP) m Akkumulert Sted 03 :

20 Prosjekt: Opsund bru Side E03-7 Sted 03: Veg JORDMASSER TIL FYLLPLASS Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linjen til angitt eller valgt fyllplass. Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer der dette er aktuelt. Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Toppen skal avplaneres med fall ut mot sidene eller mot avløp. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m3 m MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN Omfatter opplasting, transport, tipping, evt. utlegging og ev. komprimering av steinmasser, inkl. ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Etablering av planum inngår i prosess 51.Tiltak for håndtering av plastavfall fra sprøytebetong og sprengningsarbeider er medtatt under prosess e) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Det skal gjøres registrering av masser som inneholder rester av ikkeelektriske tennerslanger. Dokumentasjonen skal overleveres byggherren fortløpende. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i skjæring. Enhet: m3 Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler, se skisse i håndbok R761 Prosesskode 1, kap 7.5: Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres, og regnes med i mengdene. Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4 hvor V er fast dypsprengt volum SPRENGT STEIN FRA FRA SKJÆRING TIL FYLLING I LINJEN b) Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av steinmasser fra skjæring og eventuelle forskjæringer, inkl. masser fra rensk av skjæringssider ned til planumsnivå i linjen, til fylling i linjen. Omfatter også bearbeiding av massen til aktuell bruk, som sortering, pigging, mv. i den grad dette er nødvendig. For steinfyllinger kan det brukes steinstørrelser som bygger inntil 2/3 av lagtykkelsen ved utlegging. I øvre 1,0 m av steinfyllingen skal det nyttes godt drenerende masser. Teleklumper, snø eller is skal ikke forekomme i slike mengder at det dannes snø-/islag eller store teleklumper. Forøvrig gjelder de krav til materialer som er angitt under prosess Fyllingsskråningene skal være som angitt på normalprofilet og/eller tverrprofilene. Steinmassene legges ut fra endetipp til et nivå 1 m under planum for fyllingen og komprimeres med minimum 10 tonns vibrerende slepevals som gjør 10 overfarter. For lagtykkelse inntil 2 m kan det benyttes minimum 5 tonns vibrerende slepevals med minimum 5 overfarter. Toppen av steinfyllinger legges ut som egne lag i tykkelse 0,5-1,0 m etter forutgående komprimering av utplaneringsnivået. Steinmassene tippes inn på det lag som er under utlegging og skyves ut med planeringsutstyr. I tverrskrånende terreng med helning brattere enn 1:3 og fyllinger hvor det stilles strenge krav til setninger (f.eks. fyllinger under fundament og fyllinger inntil bruer), legges steinfyllinger ut lagvis og komprimeres. Dersom steinfyllinger legges ut på frossen mark må det ventes setninger når jorden tiner. På slike fyllinger skal ikke overbygningen legges ut før jorden under fyllingen er tint opp og setningene avsluttet. Forøvrig gjelder krav til komprimering av fyllinger, som angitt i fig Akkumulert Sted 03 :