Alle lag i krinsen pliktar å rette seg etter NIF og særkrinsen sine lover og retningslinjer.

Transkript

1 LOV FOR SOGN OG FJORDANE ORIENTERINGSKRINS Lov for Sogn og Fjordane Orienteringskrins skipa Vedteken den med seinare endringar av , og Godkjend av idrettsstyret og Norges Idrettsforbund (1) 1 FØREMÅL Sogn og Fjordane o-krins sitt føremål er å arbeide for o-idrettens si utvikling innan krinsen, og å fremje samarbeidet mellom laga. Den skal hjelpe Norges O-forbund i alle spørsmål som gjeld o-idretten innan krinsen. 2 ORGANISASJON Sogn og Fjordane o-krins er sett saman av alle idrettslag innan Sogn og Fjordane o-krins sine grenser som er medlem av Norges o-forbund. Alle lag i krinsen pliktar å rette seg etter NIF og særkrinsen sine lover og retningslinjer. Gjennom Norges O-forbund er o-krinsen eit organisasjonsledd innan Norges Idrettsforbund, og underlagt NIF og O-forbundets lov og retningslinjer. Særkrinsen har den faglege mynde under Norges O-forbund innan særkrinsen sine grenser. Saker av felles interesse for idretten, skal leggast fram for idrettskrinsen. 3 ARBEIDSOPPGÅVER Særkrinsen skal: 1. Representere sitt særforbund, og hjelpe særforbundet i saker som er knytta til den enkelte idrett. Stimulere til samarbeid mellom dei idrettslag som driv vedkomande idrett. Hjelpe idrettskrinsen i spørsmål av felles interesse for fleire idrettar. 2. Godkjenne stemne og stemnedatoar, nemne opp naudsynte domarar, og stå føre utdanning av idrettsfaglege og administrative leiarar i samsvar med særforbundet sine planar. 3. Syte for å gjennomføre, eventuelt sjølv arrangere, krinsmeisterskap. Stimulere til stemne-og idrettsleg aktivitet med størst mogleg variasjon og omfang. 4. Gje fagleg hjelp ved planlegging av idrettsanlegg. 5. Sende inn melding og rekneskap innan fastsette fristar, og søkje om økonomisk stønad frå særforbund og idrettskrins.

2 (1) Jfr. NIF si lov 2-2 og KONTINGENT Kontingenten vert fastsett av særkrinstinget og betalt på forskot. Lag som skuldar kontingent for meir enn eitt år, har ikkje stemmerett eller andre rettar på særkrinstinget, og styret kan tilrå overfor NIF og særforbundet at laget mister sitt medlemskap. Reglane i NIF si lov 10-2 gjeld tilsvarande. 5 GODTGJERSLE TIL TILLITSVALTE (2) Tillitsvalde kan ta i mot eit rimeleg honorar for arbeidet sitt, samt refusjon for faktiske utgifter, inkludert tapt arbeidsforteneste. Utgifter til godtgjersle og refusjon av faktiske utgifter skal gå fram av krinsen sitt budsjett og rekneskap. 6 HABILITET For særkrinsane sine tillitsvalde, personar oppnemnde til verv og tilsette, gjeld NIF sine habilitetsreglar. Jfr. NIF si lov STRAFFESAKER For alle straffesaker gjeld NIF si lov kapittel 11 (NIF sine Straffebestemmelser) 8 SÆRKRINSTING (3) Orienteringskrinsen sitt høgste styringsorgan er tinget som vert halde annan kvart år i februar månad. Styret kallar inn tinget med minst 1 månads varsel(4), direkte til laga. Framlegg som skal handsamast på tinget må vere sendt til styret seinast 2 veker før tinget. Fullstendig sakliste med framlegg må vere sendt ut seinast 1 veke før tinget. Tinget er vedtakstført med det tal godkjente representantar som møter. Ingen har meir enn ei stemme, og stemmegiving kan ikkje skje ved fullmakt. På tinget kan ikkje handsamast framlegg om lovendring som ikkje er ført opp på den utsendte saklista. Andre saker kan handsamast og avgjerast når 2/3 av dei godkjente stemmene krev det. Slik avgjersle kan berre takast

3 i høve vedtak om godkjenning av saklista (5) (2) Jfr. NIF si lov 2-6 (3) Det er ikkje obligatorisk med eitt-årig tingperiode, tinget sjølv kan vedta at tingperioden skal f.eks vere 2- årig. (4) Jfr. NIF si lov 2-8 (5) Jfr. NIF si lov REPRESENTASJON PÅ KRINSTINGET På krinstinget møter med stemmerett: a) Krinsstyret. b) Representantar frå laga (6) etter følgjande skala (7). For medlemstal til og med 15-1 representant. For medlemstal frå 16 til og med 30-2 representantar. For medlemstal over 30-3 representantar, som er det høgste antall representantar eit lag kan ha. Representantane må vere valt på ordinært eller ekstraordinært årsmøte eller på medlemsmøte med dette valet kunngjort på saklista. Krinsar som ønsker det kan nytte reiseutgiftsfordeling. 10 LEIING AV TINGET Tinget vert leia av valt dirigent. Dirigenten treng ikkje vere valt representant. 11 TINGET SINE OPPGÅVER Tinget skal (8) 1. Godkjenne saklista. 2. Velje dirigent(ar) og sekretær(ar) (9) 3. Godkjenne dei frammøtte representantane. 4. Handsame årsmeldinga. 5. Handsame krinsen sitt rekneskap i revidert stand. 6. Handsame innkomne framlegg. 7. Fastsette kontingent. 8. Vedta budsjett. 9. Val(10) a) Leiar og nestleiar b) 3 styremedlemer og 3 varamedlemer (11) c) 2 revisorar med varamenn d) Representantar til ting.

4 (6) Kva lag som kan møte på krinstinget går fram av 2, 1.ledd. (7) Krinstinget kan endre fordelingsnøkkelen for laga sin representasjon. (8) Lista over tinget sine oppgåver i denne paragrafen er eit minimum av kva krinsen si lov skal innehalde. I tillegg kan andre oppgåver leggast til tinget. (9) Sekretær(ane) treng ikkje vere valt(e) representantar. (10) Dette er minimum av dei tillitsfolk som skal veljast på tinget. Det er ikkje noko i vegen for at tinget i tillegg kan velje andre tillitspersonar det er trong for. (11) Antal styremedlemar og varamedlemer vert fastsett ved godkjenning av lova. Det er ikkje noko i vegen for at styremedlemene kan veljast til spesifikke oppgåver Ved vala skal det vere kandidatar/representantar frå båe kjønn. Kjønnsfordelinga i medlemsmassen i særkrinsen sine lag (12) skal vere retningsgivande for samansettinga, men slik at det er minst to representantar frå kvart kjønn. Dette gjeld ikkje i råd og utval m.v. som har 3 eller færre medlemer. Tillitsvalt kan ikkje samstundes vere arbeidstakar innan same organisasjonsgrein, utan at idrettsstyret gir dispensasjon. Ingen kan samstundes vere leiar eller nestleiar i underordna eller overordna organisasjonsledd, bortsett frå at ein leiar eller nestleiar i eit lag kan vere leiar eller nestleiar i idrettskrins, særforbund, særkrins eller kontaktutval. 12 STEMMEGIVING PÅ TINGET Med mindre anna er fastlagt skal eit vedtak for å vere gyldig vere gjort med vanleg fleirtal av dei avgitte stemmene. Blanke stemmer vert rekna som ikkje avgitt. Alle val skal vere skriftleg, dersom det ligg føre meir enn eitt framlegg. Berre føreslegne kandidatar kan førast opp på stemmesetelen. Skal fleire veljast ved same røysting, må stemmesetelen innehalde det antal ulike kandidatar som skal veljast ved vedkomande røysting. Stemmesetlar som er blanke, eller som inneheld ikkje føreslegne kandidatar, eller anna antal kandidatar enn det som skal veljast, tel ikkje og stemmene vert rekna som ikkje avgitte. Når eit val vert halde enkeltvis og ein kandidat ikkje oppnår meir enn halvparten av dei avgitte stemmene, skal det vere bunde omval mellom dei 2 kandidatane som har fått flest stemmer. Står kandidatane likt etter omvalet, vert valet avgjort ved loddtrekking.

5 Når fleire skal veljast ved ei røysting, må alle ha meir enn halvparten av dei avgitte stemmene for å vere valde. Dette gjeld ikkje ved val av vararepresentantar. Om ikkje mange nok kandidatar får dette i første omgang, er berre dei valde som har fått meir enn halvparten av stemmene. Det vert så bunde omval mellom dei kandidatar som står att, etter denne røystinga er dei valde som får flest stemmer. Står nokon likt etter omvalet, vert dette avgjort ved loddtrekking. 13 OMFRAMT SÆRKRINSTING Omframt særkrinsting skal haldast når styret i særkrins, særforbund, Idrettsstyret, styret i idrettskrinsen eller 1/4 av krinsen sine lag krev dette skriftleg. Omframt særkrinsting vert kalla inn med minst 2 vekers varsel. Omframt særkrinsting kan berre handsame dei sakene som kravet om særkrinsting gjeld og som er vorte kunngjort i innkallinga. (12 ) Jfr. 2, 1.ledd STYRET Særkrinsstyret vert leia og forplikta av styret som er særkrinsen sitt høgste styringsorgan mellom årsmøta (13). Styret skal: (14) 1. Setje i verk krinstinget og overordna idrettsorgan sine vedtak og avgjersler. 2. Leie særkrinsen sin daglege administrasjon, representere denne utover og utøve den faglege mynde innan krinsen sine grenser. 3. Arrangere eller la arrangere krinsmeisterskap og andre konkurransar innan krinsen. Utarbeide terminliste. 4. Sende føreskrivne rapporter til overordna organ etter fastsette tider. Styret skal halde møte når leiar bestemmer det eller eit fleirtal av styremedlemene krev det.

6 Styret er vedtaksført når eit fleirtal av styremedlemene er til stades. Vedtak vert gjort med fleirtal av dei avgitte stemmene. Ved likt stemmetal tel stemma til møteleiar dobbelt. 15 LOVENDRING (15) Endringar i denne lov kan berre gjerast på ordinært eller omframt særkrinsting etter å ha vore ført opp på saklista, og det krevst 2/3 fleirtal av dei avgitte stemmene. Lovendringa må godkjennast av Idrettsstyret etter at idrettskrinsen og særforbundet har uttala seg, og trer ikkje i kraft før dei er godkjende. 16 OPPLØYSING (16) Særkrinsen kan berre oppløysast av Norges Orienteringsforbund. I fall oppløysing eller anna nedlegging av særkrinsen, skal særkrinsen si eige førast over til NIF eller føremål godkjent av idrettskrinsstyret. I fall oppløysing sender krinsen arkivet til idrettskrinsen. (13) Dette høgste organ kan ikkje, verken heilt eller delvis, delegerast til andre organ/personar innan krinsen( det kan såleis ikkje lovfestast at representantskapet o.l. skal kunne overprøve styret sitt vedtak.) (14) Dette er minimum av dei oppgåver som er lagt til styret. Det er ikkje noko i vegen for at styret i tillegg kan ha andre oppgåver. (15) Jfr. NIF si lov 2-15, 2. ledd (16) Jfr. NIF si lov

7 Sogn og Fjordane Orienteringskrins Handlingsplan

8 Handlingsplan Orientering-vilt, vakkert og rått Førde, jan-2010 Noen ord hentet fra forslag til Handlingsplan Norsk Orientering Norsk Orienterings visjon Norsk Orientering skal framstå som en vill, vakker og rå idrett! Norsk Orienterings virksomhetsidè Norsk orientering skal vokse gjennom gode idrettsopplevelser i og nær naturen! Norges Orientering sin overordnede målsetting. Orienteringsidrettens organisasjon skal tilpasses fremtidens behov og skal samles under ett felle navn- Norsk Orientering. Engasjement og frivillighet er kjerneverdier i utviklinga av morgendagens orienteringsidrett. Det skal være tydelig og godt samspill mellom sentrale og lokale deler av organisasjonen og yngre krefter skal gis rom til påvirkning og skal forme morgendagens orienteringsidrett. Den teknologiske utviklingen skal brukes til utvikle bedre kommunikasjon, forenkle administrasjon, arrangement og bidra til økt synlighet. Norsk Orientering skal videreutvikle klubbene og gi hjelp til å definere klubbens kjernevirksomhet. Høy kompetanse er en viktig forutsetning for vekst og utvikling. Klubbene skal arbeide for å øke antallet tilstedeværende trenere og ledere. Økonomien skal styrkes ved å fokusere på idrettens kjerneverdier og forsterke produktet orientering. 2

9 Handlingsplan Orientering-vilt, vakkert og rått Førde, jan-2010 ORIENTERING vilt, vakkert og rått. Orienteringsidretten er unik i at den kombinerer konkurranse og naturoppleving i same arrangement. I Sogn og Fjordane er Orienteringsidrettens største utfordring å auke rekrutteringa. Med uttrykket rekruttering meiner vi her tilvekst av nye løparar i idretten vår. Rekruttering er eit vidt omgrep, og vi må rekruttere på alle aldersnivå, med prioritet på barn og unge. Orienteringsidrettens eigenart og spesielle fortrinn må presenterast på ein spanande og tiltalande måte. No situasjonen i Sogn og Fjordane vinteren Administrasjon Sogn og Fjordane O-krins har kontorfellesskap med Sogn og Fjordane Idrettskrins i Førde. Norsk Orientering sin fagkonsulent, som arbeider med anlegg har kontor her. Fagkonsulenten til NO blir leigd inn til ein verdi av omlag kr i året. Denne blir nytta til faglege oppgåver, og berre i liten grad til sekretæroppgåver. Organisasjon Sogn og Fjordane o-krins har ikkje fått nye medlemslag, diverre er det i føregåande tingperiode 3 lag som har meldt seg ut, no består o-krinsen av 15 medlemslag. Aktiviteten er i mange lag avgrensa, nokre har turorientering som einaste aktivitet, medan om lag halvparten av laga har aktive løparar. Sportsleg aktivitet Krinsen tek vare på interessene til dei løparane som ynskjer å satse på orientering som idrett. Miljøa er for små i mange av laga til at det blir eit tilfredstillande treningstilbod. Ungdomssamlingar er populære og knyter saman klubbane og bidreg til å halde på miljøet. Det er berre klubbane Førde IL, IL Veten og Markane IL som har o-tekniske treningar. Norges Orienteringsforbund sitt Hovedløpsprosjekt vart diverre ståande utan kontaktperson i året 2009.Ingen deltok på Hovedløp og O-landsleir Rekruttering Krinsen arbeider aktivt med skolesprinten og hjelper til med å skaffe tilveie kart m/løyper til arrangørlaga. Å få deltakarane i skolesprinten over til aktiv orientering er framleis ei utfordring. Mosjonstilbod Deltakinga i mosjonstilbodet Turorientering har stagnert og treng fornying. Aktiviteten har plass til mange fleire deltakarar. Det er også viktig på peike på nytteverdien ved at dei som tek del i turorientering får god mosjon og god helse. I Førde er det om lag 1% av innbyggarane som deltek. Teknisk Produksjonen av konkurransekart og av nærmiljøkart er liten. Laserutskrift av kart blir no nytta til dei fleste arrangement med lokal status. Norges orienteringsforbund har ein godkjenningsordning for dei som ynskjer å bli autorisert til å skrive ut ikkje offsettrykte kart på laserskrivar. Norvald Ospehaug har slik godkjenning i Sogn og Fjordane. O-krinsen tilbyr å lage skulekart. Laga i krinsen er flinke å ta på seg større arrangement, men ein må være på vakt slik at det ikkje går ut over den daglege drift og rekrutteringa. Det er deltakarpremiering til løparar som stiller på eit bestemt tal løp i året 3

10 Handlingsplan Orientering-vilt, vakkert og rått Førde, jan-2010 Målsettingar og delmål Orientering skal kjenneteiknast som ein idrett med fokus på miljø og sunne verdiar SPORTSLEG AKTIVITET/ TALENTUTVIKLING: O-krinsen skal legge til rette for deltaking i NM. SFOK skal ha med to stafettlag i NM kvart år SFOK skal ha med deltakarar i alle NM-disiplinar O-krinsen skal informere klubbar og utøvarar om Hovedløp og O-landsleiren og stimulere til deltaking.o-krinsen skal gje inspirasjon til laga slik at fleire instruktørar driv rettleiingsarbeid under trening SFOK skal ha med 10 deltakarar til HL/OLL i 2010 og 2011 SFOK skal få på plass hovedløpskontakt før sesongstart 2010 O-krinsen skal være ein organisasjon med godt aktivitetstilbod for aldersgruppa år. SFOK skal lage minimum 1 skulekart kvart år i perioden SFOK skal ha minimum 3 deltakarar på trenarkurs eller instruktørkurs kvart år i perioden SFOK skal ha 3 ungdomssamlingar for aldersgruppa kvart år i perioden SFOK skal koordinere reiser til 3 større løp (O-festival, pinseløp) kvart år i perioden SFOK skal delta med 4 13 åringar (gutar/jenter) under ungdomssamling under VM i Trondheim FOLKEHELSE: O-krinsen skal være ein organisasjon som er tilbydar av mosjonstilbod som fører til betre folkehelse. SFOK skal auke talet på tur-o arrangørar til 8, antall deltakarar skal aukast med 150 ARRANGEMENT: O-krinsen skal utvikle o-miljø slik at desse kan arrangere løp med riktig kvalitet. SFOK skal halde 1 løypeleggarkurs kvart år for dei laga som arrangerer lokale og nasjonale løp SFOK skal sørge for at arrangement som krev det skal arrangerast med kart frå autorisert produsent, det blir oppnemnt og gjeve reisegodtgjersle til TD ØKONOMI: O-krinsen skal oppretthalde ein sunn økonomi SFOK skal oppretthalde sponsorstøtte på Kr pr. år og skaffe inn Kr i andre tilskott pr.år ORGANISASJON: O-krinsen skal være ein effektiv organisasjon. SFOK skal lønne ein aktivitetskonsulent i perioden med inntil Kr pr.år SYNLIGGJERING: O-krinsen skal marknadsføre aktivitet og fremje tiltak som gir økt synlighet eksternt og internt i orienteringsidretten SFOK skal velgje ut 4 arrangement kvart år som skal synliggjerast i media SFOK Skal organisere 5 KONGLE-arrangement kvart år i samarbeid med Sparebanken Sogn og Fjordane. 4