LOV FOR SOGN OG FJORDANE IDRETTSKRINS

Transkript

1 LOV FOR SOGN OG FJORDANE IDRETTSKRINS Lov for Sogn og Fjordane Idrettskrins skipa Vedteken med endringar seinast etter Idrettskrinstinget 2011og Idrettstinget 2011 Godkjent av Idrettsstyret: DM I. INNLEIANDE REGLAR 1 Formål (1) Sogn og Fjordane Idrettskrins (Idrettskrinsen) skal arbeide for at innbyggarane i fylket får høve til å utøve idrett i sunne former ut frå sine ønskje og behov, og utan å bli diskriminert på grunn av livssyn, seksuell orientering eller etnisk bakgrunn. Idrettskrinsen skal vere ein positiv verdiskapar for individ og samfunn. (2) Arbeidet skal pregast av frivilligheit, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettsleg aktivitet skal bygge på grunnverdiar som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlegdom. 2 Organisasjon (1) Idrettskrinsen er eit felles organ for idretten innan sitt geografiske område. (2) Idrettskrinsen er sett saman av alle idrettslag, idrettsråd og særkrinsar som er medlem i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF) innan idrettskrinsen sine grenser. (3) Idrettskrinsen skal følgje NIF sitt regelverk og vedtak i NIF si lov gjeld for idrettskrinsen uavhengig av kva som måtte stå i idrettskrinsen si eiga lov. 3 Oppgåver 2 Idrettskrinsen skal arbeide med: a) Lovpålagte oppgåver og saker av felles interesse for idretten. b) Idrettspolitiske innsatsområde, spesielt overfor fylkeskommunen, regionale organ/etatar og kommunane, for å styrke idretten sin rolle og betre idrettslaga sine rammevilkår. c) Service- og støtteoppgåver overfor idrettsråd, særkrinsar og idrettslag for å styrke aktivitets-, kompetanse- og anleggsutviklinga. d) Informasjon og opplysing om idretten sine verdiar og verdiskaping. Idrettskrinsen har ansvar for at det vert oppretta idrettsråd i kommunane. 1

2 II. TILLITSVALTE OG TILSETTE 4 Kjønnsfordeling (1) Ved val/oppnemning av representantar til årsmøte/ting, samt medlemer til styre, råd og utval i idrettskrinsen skal det veljast personar frå begge kjønn. (2) Samansettingen skal vere høvesvis i høve til kjønnsfordelinga i medlemsmassen, likevel slik at det skal vere minst to personar frå kvart kjønn der det blir valt eller oppnemnt meir enn 3 personar. Der det blir valt eller oppnemnt 3 personar eller færre, skal begge kjønn vere representert. Representant for dei tilsette tel ikkje med ved utrekning av kjønnsfordelinga. (3) Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt kan, når det ligg føre særlege tilhøve, gjere unntak frå denne regelen. (4) Idrettsstyret kan gi forskrift om nærare vilkår for dispensasjon og konsekvensane av manglande oppfylling av regelen. 3 5 Generelle reglar om stemmerett, kven som kan veljast, forslagsrett m.v. (1) For å ha stemmerett og kunne veljast, må ein ha fylt 15 år, vore medlem av eit idrettslag i minst ein månad og ha oppfylt medlemspliktene. Ingen kan møte eller stemme ved fullmakt. (2) Ein person kan ikkje samtidig ha meir enn eitt av følgjande verv i idrettskrinsen: medlem av styre, valkomité, kontrollkomité. (3) Komité- og utvalsmedlem med møterett og utan stemmerett, har tale- og forslagsrett i saker som ligg innafor komiteen eller utvalet sitt arbeidsområde. (4) Revisor har talerett på ordinært og ekstraordinært ting i saker som ligg innafor sitt arbeidsområde. (5) Representant frå overordna organisasjonsledd har talerett på ordinært og ekstraordinært ting i idrettskrinsen. (6) Med forslagsrett er meint retten for representant til å fremje forslag under idrettskrinstinget. Berre organisasjonsledd med representasjonsrett kan fremje forslag til handsaming på idrettskrinsstinget. 6 Representasjonsrett og vilkår for val av arbeidstakar og oppdragstakar (1) Ein arbeidstakar i idrettskrinsen kan ikkje veljast til verv i idrettskrinsen eller overordna organisasjonsledd. Tillitsvalt som får tilsetting i idrettskrinsen plikter å gå ut av tillitsvervet, og går inn att i vervet når tilsettingstilhøvet er avslutta. (2) Ein arbeidstakar i idrettskrinsen kan ikkje veljast eller oppnemnast som representant til ting eller møte i overordna organisasjonsledd. (3) Person som har oppdragsavtale som i omfang kan samanliknast med eit tilsettingstilhøve i idrettskrinsen, kan ikkje veljast eller oppnemnast som representant til ting eller møte i overordna organisasjonsledd. 2

3 (4) Denne regelen er ikkje til hinder for at idrettskrinsen gir dei tilsette rett til å peike ut eitt eller fleire medlemer mellom dei tilsette til idrettskrinstyret. (5) Idrettsstyret eller den det gir fullmakt kan, når det ligg føre særlege tilhøve, gi dispensasjon. (6) Idrettsstyret kan gi forskrift om nærare vilkår for dispensasjon. 4 7 Inhabilitet (1) Ein tillitsvalt, oppnemnd representant eller tilsett i idrettskrinsen er inhabil til å legge til rette grunnlaget for ei avgjerd eller til å treffe avgjerda: a) når vedkomande sjølv er part i saka b) når vedkomande er i slekt eller svogerskap med ein part i oppstigande eller nedstigande linje eller i sidelinje så nær som søsken c) når vedkomande er eller har vore gift med eller er forlova eller sambuar med ein part d) når vedkomande er leiar for eller har leiande stilling i eller er medlem av styret i eit organisasjonsledd eller annan juridisk person som er part i saka. (2) Sameleis er vedkomande inhabil når andre særeigne tilhøve ligg føre som er eigna til å svekke tilliten til om vedkomande er upartisk; mellom anna skal det leggjast vekt på om avgjerda i saka kan gi særleg fordel, tap eller ulempe for vedkomande sjølv eller nokon som vedkomande har nær personleg tilknyting til. Det skal også leggjast vekt på om inhabilitetsmotsegn er reist av ein part. (3) Er ein overordna inhabil, kan avgjerd i saka heller ikkje treffast av direkte underordna i idrettskrinsen. (4) Inhabilitetsreglane skal ikkje brukast dersom det er innlysande at den tillitsvalde, den oppnemnde representanten eller tilsette si tilknyting til saka eller partane, ikkje vil kunne påverke vedkomande sitt standpunkt, og idrettslege interesser ikkje tilseier at vedkomande bør vike sete. (5) Med part er det her meint person, medrekna juridisk person som ei avgjerd rettar seg mot eller som saka elles direkte gjeld. (6) I styre, komitear og utval tek organet sjølv avgjerd, utan at vedkomande medlem deltek. Dersom det i ei og same sak oppstår spørsmål om inhabilitet for fleire medlemer, kan ingen av dei delta i avgjerda av sin eigen eller eit anna medlem sin habilitet, med mindre organet elles ikkje ville vere vedtaksført i spørsmålet. I sistnemnde tilfelle skal alle møtande medlemer delta. Medlemen skal i god tid seie i frå om tilhøve som gjer eller kan gjere vedkomande inhabil. Før spørsmålet vert avgjort bør varamedlem, eller annan person som kan tre inn i staden for, kallast inn til å møte og delta i avgjerda, dersom det kan gjerast utan vesentleg bruk av ekstra tid eller kostnad. (7) Ved andre høve tek vedkomande sjølv avgjera om vedkomande er inhabil. Dersom ein part krev det og det kan gjerast utan vesentleg ekstra bruk av tid, eller vedkomande elles finn grunn til det, skal vedkomande sjølv legge fram spørsmålet for sin næraste overordna til avgjerd. 3

4 8 Krav til vedtak, fleirtalskrav og protokoll (1) Når ikkje anna er bestemt, er styret, komitear og utval i idrettskrinsen vedtaksføre når eit fleirtal av medlemene er til stades. Vedtak vert fatta med fleirtal av dei gitte stemmene. Ved likt stemmetal er møteleiar si stemme avgjerande. (2) Vedtak kan fattast ved skriftleg handsaming 5 eller ved fjernmøte 6. Ved skriftleg sakshandsaming skal kopiar av dokument i saka sendast samtidig til alle medlemer med forslag til vedtak. Gyldige vedtak krev at fleirtalet av medlemene gir sin tilslutning til det framlagte forslaget, og til at dette vert gjort etter skriftleg sakshandsaming. Ved fjernmøte skal alle møtedeltakarane kunne høyre og kommunisere med kvarandre. (3) Det skal førast protokoll frå styremøta. 9 Refusjon av utgifter og tapt arbeidsforteneste. Godtgjersle Tillitsvalde kan ta i mot refusjon for nødvendige, faktiske utgifter, inkludert tap av arbeidsforteneste, som vedkomande får i samband med utføring av vervet. Tillitsvalde kan ta i mot ei rimeleg godtgjersle for arbeidet sitt. Utgifter til tapt arbeidsforteneste og godtgjersle skal gå fram av vedteke budsjett og rekneskap. Styrehonorar skal kome fram i årsmeldinga. III. ØKONOMI 10 Rekneskap, revisjon, budsjett m.v. (1) Idrettskrinsen er rekneskaps- og revisjonspliktig, og skal følgje rekneskapsreglane i rekneskapslova og revisjonsreglane i revisorlova. (2) Idrettskrinsen skal engasjere revisor og velje kontrollkomité. Kontrollkomiteen sine oppgåver følgjer av NIF si lov (3) Bankkonti skal vere knytt til idrettskrinsen og skal disponerast av to personar i fellesskap. Underslagforsikring skal vere teikna for dei som disponerer. (4) Idrettskrinstinget skal fastsetje langtidsbudsjett fram til neste ting. Styret fastset dei årlege budsjetta innanfor råma av langtidsbudsjettet. Dei årlege budsjetta skal innehalde alle hovudpostar i resultatrekneskapet. (5) Budsjettet skal vere realistisk, og resultatet skal ikkje vise underskot med mindre det vert dekka av positiv eigenkapital. (6) Idrettskrinsen kan ikkje gi lån eller stille garantiar for lån viss ikkje lånet eller garantien er sikra med trygg pant eller annan fullgod sikring. Sikring for lån og garantiar skal opplysast i note til årsoppgjeret. Idrettskrinsen kan delta i NIF sin konsernkontoordning etter søknad frå idrettskrinsen og vedtak frå Idrettsstyret. (7) Disposisjonar av ekstraordinær karakter eller vesentleg omfang i høve til idrettskrinsen sin storleik og verksemd, også låneopptak, skal vedtakast av tinget. Tinget bør vedta eit særskilt fullmaktsreglement knytt til slike disposisjonar. 4

5 IV. TING, STYRE, UTVAL MV. 11 Idrettskrinstinget (1) Idrettskrinstinget er idrettskrinsen sitt høgste styringsorgan. Idrettskrinstinget skal haldast året før og året etter Idrettstinget i mars mai månad. Tingperioden er to år. (2) Idrettskrinsstyret kallar inn idrettskrinstinget med minst 3 månaders varsel, til dei organisasjonsledd som har representasjonsrett. Innkallinga kan vise til at saksdokumenta er gjort tilgjengeleg på internett eller på annan forsvarleg måte. Ved innkalling skal det presiserast at delegasjonar skal vere sett saman i samsvar med NIF si lov 2 4. Framlegg som skal handsamast på tinget må vere sendt til styret seinast to månader før tinget. Fullstendig sakliste og andre nødvendige saksdokument med framlegg må vere sendt ut seinast ein månad før tinget. (3) Ved innkalling i strid med regelen, avgjer tinget høvesvis ved godkjenning av innkalling og godkjenning av saklista, om tinget er lovleg innkalla og om det er saker som ikkje kan handsamast. (4) Tinget er vedtaksført med det tal godkjende representantar som møter. (5) På tinget kan ikkje handsamast framlegg om endring i lov eller reglar som ikkje er ført opp på utsend/kunngjort sakliste. Andre saker kan handsamast når 2/3 av dei frammøtte med stemmerett på tinget vedtek det, ved godkjenning av saklista. 12 Representasjon på idrettskrinstinget (1) På idrettskrinstinget møter med stemmerett: a) Idrettskrinsstyret. b) Representantar etter følgjande skala: 7 1. Særkrinsar: 45 representantar frå særkrinsane og bedriftsidretten med grunnlag i talet på idrettslag Særidrettar som er organisert i regionar eller særkrinsar må ha minst 5 idrettslag i Sogn og Fjordane for å ha representasjonsrett. Representantane må kome frå idrettslag i Sogn og Fjordane. Det kan møte opp til 5 representantar frå den enkelte særkrins. 2. Idrettsråd: 45 representantar frå idrettsråda med grunnlag i talet på idrettslagsmedlemer i kommunen. Det kan møte opp til 5 representantar frå det enkelte idrettsråd. 3. Idrettslag: 1 representant frå kvar idrettslag. (2) Idrettskrinstinget fastset kor mange som til saman kan møte på idrettskrinstinget og vedtek reglar for korleis fordelinga skal vere. Fordelinga av representantar vert kunngjort frå idrettskrinsen ved innkalling til tinget. (3) Representantar for særkrinsar, idrettsråd og idrettslag må vere valt på årsmøte/ting eller oppnemnt av styret etter fullmakt frå årsmøtet og gitt melding til idrettskrinsen seinast ei veke før tinget. 5

6 (4) Vidare møter utan stemmerett, men med tale- og forslagsrett i dei saker som ligg innanfor utvalet/komiteen sitt arbeidsområde: a) Leiarane i faglege utval/komitear, eventuelt nestleiar eller styremedlem dersom leiar er hindra i å møte. b) Kontrollkomiteen sine medlemer. c) Valkomiteen sine medlemer c) Revisor. (5) Idrettskrinsstyret fastset kor stor del av representantane sine reiseutgifter som kan dekkast av idrettskrinsen. Reiseutgiftsfordeling kan nyttast. 13 Leiing av tinget Tinget vert leia av valt(e) dirigent(ar). Dirigent(ane) eller dei valte sekretærane treng ikkje vere valte representantar 14 Idrettskrinstinget sine oppgåver (1) Idrettskrinstinget skal: a) Godkjenne dei frammøtte representantane. b) Godkjenne innkalling, sakliste og forretningsorden. c) Velje dirigentar, referent(ar) 8 og to medlemer til å skrive under protokollen. d) Handsame årsmelding. e) Handsame rekneskap og økonomisk årsmelding. f) Handsame innkomne framlegg og saker. g) Handsame handlingsprogram og langtidsbudsjett. h) Engasjere statsautorisert/registrert revisor til å revidere idrettskrinsen sitt rekneskap. i) Gjere følgjande val: 9 - Idrettskrinsstyret sett saman av leiar, nestleiar, og 3 medlemer 10 med 2 varamedlemer, som skal veljast som 1. og 2. varamedlem. - Kontrollkomite på 2 medlemer med 2 varamedlemer - Valkomite med leiar og 2 medlemer med 1 vararepresentant for neste idrettskrinsting. - Representantar til Idrettstinget. (2) Leiar og nestleiar vert valt enkeltvis. Dei andre styremedlemene vert valt samla. Deretter vert varamedlemene valt samla, og ved skriftleg val vert rekkefølgja avgjort i høve til stemmetal. 15 Stemmegjeving på idrettskrinstinget (1) Med mindre noko anna er fastlagt i denne lov, skal eit vedtak for å vere gyldig, vere gjort med vanleg fleirtal av dei avgjevne stemmene. Ingen representant har meir enn ei stemme. Ingen kan møte eller stemme ved fullmakt. Blanke stemmer skal reknast som ikkje avgjevne. (2) Alle val skal vere skriftleg, dersom det ligg føre meir enn eitt framlegg, eller det vert fremja krav om det. Viss det skal vere skriftleg val, kan berre føreslegne kandidatar førast opp på stemmesetelen. Stemmesetlar som er blanke, eller som inneheld kandidatar som ikkje er føreslegne, eller ikkje har det tal det skal stemmast over, tel ikkje, og stemmene skal reknast som ikkje avgjevne. 6

7 (3) Når eit val vert halde enkeltvis og ein kandidat ikkje oppnår meir enn halvparten av dei avgjevne stemmene, skal det vere omval mellom dei 2 kandidatane som har fått flest stemmer. Står kandidatane likt etter omvalet, vert valet avgjort ved loddtrekking. (4) Når fleire skal veljast ved ei røysting, må alle ha meir enn halvparten av dei avgjevne stemmene for å vere valde. Dette gjeld ikkje ved val av vararmedlemer. Om ikkje mange nok kandidatar får dette i første omgang, er dei valde som har fått meir enn halvparten av stemmene. Det vert så omval mellom dei kandidatane som står att, og etter denne røystinga er dei valde som får flest stemmer. Står nokon likt etter omvalet, vert dette avgjort ved loddtrekking. (5)For å vere gyldig må val vere gjennomført i samsvar med NIF si lov 4 til 6 16 Ekstraordinært idrettskrinsting (1) Ekstraordinært idrettskrinsting vert kalla inn av idrettskrinsstyret med minst 1 månads varsel etter: a) Vedtak av idrettskrinsstyret. b) Vedtak av idrettskrinstinget c) Vedtak av Idrettstyret d) Skriftleg krav frå dei organisasjonsledd som på siste idrettskrinsting representerte 1/4 av representantane med stemmerett (2) Ekstraordinært idrettskrinsting vert kalla inn direkte til dei som har representasjonsrett. (3) Eit ekstraordinært idrettskrinsting er vedtaksført med det tal godkjende representantar som møter (4) Ekstraordinært idrettskrinsting skal berre handsame dei sakene som er gjort kjent i vedtaket eller i kravet om innkalling av tinget. Sakliste og nødvendige saksdokument skal følgje innkallinga. 17 Møte / fellesmøte Idrettskrinsen held møte med organisasjonsledda etter behov, og tek sjølv avgjerd om arrangementsforma. 7

8 18 Idrettskrinsstyret (1) Idrettskrinsen vert leia og forplikta av idrettskrinsstyret som er idrettskrinsen sitt høgste styringsorgan mellom tinga. Idrettskrinsstyret består av leiar, nestleiar og tre styremedlemmer, og 1. og 2. varamedlem. Leiaren kallar inn til styremøte. (2) Styret skal: Setje i verk vedtak som vert gjort av idrettskrinstinget og overordna idrettsorgan. 2. Vedta budsjett og fordele dei midlar som er til disposisjon. 3. Sjå til at idrettskrinsen sine midlar vert brukt og forvalta på ein forsiktig måte i samsvar med dei vedtak som er fatta på årsmøte/ting eller av overordna organisasjonsledd. Styret skal vidare sjå til at idrettskrinsen har ein tilfredsstillande organisering av rekneskaps- og budsjettfunksjonen, og har ein forsvarleg økonomistyring 4. Arbeide med saker som er nemnde i 3 5. Nemne opp faglege utval etter behov, og utarbeide instruks for disse. 6. Ta opp nye lag i NIF og godkjenne laget sitt namn, jfr. NIF si lov Organisasjonssjefen Organisasjonssjefen er leiar for sekretariatet i idrettskrinsen. Organisasjonssjefen er ansvarleg for alle administrative funksjonar i idrettskrinsen, og utfører dei pålegg og set i verk dei vedtak som er gjorde i idrettskrinsstyret. Organisasjonssjefen møter med tale- og forslagsrett på idrettskrinstinget, leiarmøtet, i idrettskrinsstyret og arbeidsutval, og i alle komitear og utval Komitear Idrettskrinsen skal ha følgjande faste komitear: a) Kontrollkomiteen skal arbeide i samsvar med NIF si lov b) Kontrollkomiteen sine plikter er gjort nærare grei for i denne paragrafen. c) Valkomiteen vert valt på idrettskrinstinget på fritt grunnlag, etter innstilling frå styret. Valkomiteen har som oppdrag å legge fram innstilling på kandidatar til alle andre tillitsverv som skal veljast på idrettskrinstinget. V. ANDRE REGLAR 21 Allmenne disiplinærtiltak, sanksjonar etter kamp - og konkurransereglar, straffesaker og dopingsaker. For allmenne disiplinærtiltak og straffesaker gjelder NIF si lov 11-1 og

9 22 Lovendring (1) Endringar i denne lov kan berre vedtakast av ordinært eller ekstraordinært idrettskrinsting etter å ha vore ført opp på saklista, og krev 2/3 fleirtal av dei avgjevne stemmene. (2) Lovendringar som følgje av endringar i NIFs lov, trer i kraft straks. Lovendringar vedtekne av idrettskrinsen sjølv trer ikkje i kraft før dei er godkjende av Idrettsstyret eller den Idrettsstyret gir fullmakt. Godkjenninga er avgrensa til dei reglane som NIF si lov omfattar. (3) Idrettsstyret, eller den Idrettsstyret gir fullmakt, kan i tilknyting til godkjenninga pålegge nødvendig endring for å unngå motstrid med NIF sitt regelverk.. (4) Endring i 22 og 23 kan ikkje vedtakast av idrettskrinsen sjølv. 23 Oppløysing Idrettskrinsen kan berre oppløysast av NIF. Ved oppløysing eller anna opphøyr av idrettskrinsen, tilfaller idrettskrinsen sine overskytande midlar etter avvikling eit formål godkjent av Idrettsstyret, eller den Idrettsstyret gir fullmakt. Fotnotar : 1 Mynde er delegert, jf. NIFs delegasjonsreglement 2 Lista over idrettskrinsen sine arbeidsoppgåver er minimum av det idrettskrinsen si lov skal innehalde. I tillegg kan andre oppgåver også leggast til idrettskrinsen. 3 Sjå forskrift til NIFs lov Sjå forskrift til NIFs lov 2-6 og Til dømes møte per e-post 6 Til dømes møte per telefon/vidoekonferanse 7 Representasjon i samsvar med vedtak på idrettskrinstinget, likevel slik at idrettsråd skal vere representert. Lagsrepresentasjon kan nyttast. Særkrinsar kan til vanleg berre ha representasjonsrett på eitt idrettskrinsting. Viss ein særkrins strekk seg over meir enn eitt fylke (idrettskrins), avgjer særkrinsen kva for idrettskrinsting den skal vere representert på. Særkrins med mange medlemslag kan få dispensasjon av idrettskrinsen(-ane) til å møte med fulle rettar på fleire idrettskrinsting. Representanten(-ane) må vere medlem i eit idrettslag knytt til vedkomande idrettskrins. Særkrinsen kan få observatørstatus på andre idrettskrinsting i regionen ved førespurnad til vedkomande idrettskrins, som avgjer dette på fritt grunnlag. For bedriftsidretten vedtek ein eventuelt eigen representasjonsordning. Pkt. b) justerast tilsvarande. 8 Referenten(-ane) treng ikkje å vere valt(e)/oppnemnd(e) representant(ar). 9 Dette er minimum av dei tillitspersonar som skal veljast på idrettskrinstinget. Idrettskrinstinget kan i tillegg velje andre tillitspersonar det er behov for. Tal styremedlemmer vert fastsett ved vedtaking av lova. Det er ikkje noko i vegen for at medlemmene kan veljast til spesifikke oppgåver 11 Dette er eit minimum av kva for oppgåver som skal leggast til styret. 12 Organisasjonssjefen har møterett med tale- og forslagsrett i komitear, råd og utval, og ikkje møteplikt. 9