Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet

Transkript

1 Ordforklaring image EBA eiendom, bygg og anlegg FD Forsvarsdepartementet FBT Forsvarets bygningstjeneste FBTH Forsvarets bygningstjeneste/hovedkontoret FBTR Forsvarets bygningstjeneste, Regionkontor, herunder: Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet Forkortelser fra Landsverneplanen FBTØ Forsvarets bygningstjeneste, region Østlandet (lokalisert på Hamar), og: FBTSV Forsvarets bygningstjeneste, region Sør- og Vestlandet FBTT Forsvarets bygningstjeneste, region Trøndelag FBTN Forsvarets bygningstjeneste, region Nord-Norge FDV forvaltning, drift og vedlikehold FIS EBA Forsvarets imnformasjonssystem om eiendommer, bygg og anlegg FKP Forsvarets kulturminneprosjekt FMU Forsvarsmuseet FO Forsvarets overkommando FSJ Forsvarssjefen HER Helhetlig eiendomsregister (egenskapsdel (database) i FIS EBA) LFM lokal forvaltningsmyndighet (ansvarlig for FDV av EBA innenfor sitt område) kml. kulturminneloven pbl. plan- og bygningsloven RA Riksantikvaren WERNA kulturminnemodulen til FIS-EBA Militære begreper brukt i Landsverneplanen affutasje Understell for kanonrør (jfr. lavett og rappert). ammolager/-hus/-magasin Bygning til oppbevaring av ammunisjon, gjerne omfattende sikret mot brann, innbrudd og bombenedslag. aparelle/aprille Oppkjørsel til standplass for skyts batterivei. artilleri Ved overgangen til ildvåpen ble begrepet reservert som fellesbetegnelse for skyts med tilbehør av kaliber 20 mm og større. Videre betegner det den våpenart og det personell som betjener skytset, og læren om skytset med tilbehør, dets bruk og virkninger (etter Fjeld 1999). Atlanterhavsvollen Betegnelse på forsvarsrekke fra Biscaya til Kirkenes etablert av tyskerne under annen verdenskrig. Her finnes batterier av ulik størrelse, strandbefesninger og anlegg i fjell. avdeling militær enhet; begrepet sier i seg selv intet om størrelse og våpentilknytning. bankett Standplass bak brystvern for skyts eller geværskyttere. barakke Brakke, forlegning bastei/rondell Rundt el. halvrundt tårn i en befestningslinje (forløper for bastion). bastion Fremskytende kanonplattform i en befestningslinje, vanligvis med fire frie sider (to faser, to flanker. Halv-bastion: tre frie sider.

2 bastionsfestning Festning med bastioner som gjensidig kan flankere hverandre, forbundet med kurtiner, ofte fire- eller fem-kantet polygonplan. bataljon I Norge den største taktiske enhet som settes opp med personell fra ett enkelt våpen. batteri Artilleristilling/avdeling, også selve standplassen og dekningsvoll/brystvern. bestrykningsbatteri Batteri med bestrykende eller raserende ild, dvs. at prosjektilbanen ikke på noe sted hever seg over målets topp, f. eks. mannshøyde. Lengden av den bestrøkne banen øker med prosjektilets utgangshastighet. I et kystartilleriforsvar vil man ha spesielle bestrykningsbatterier som behersker sannsynlige landingssteder for en angriper og de farvann som fører inn til slike steder. Et minefelt bør være beskyttet mot fiendtlig minesveiping ved hensiktsmessig plasserte batterier, anbragt i lav høyde over sjøen. befal Alle med befals grad, dvs. de mil. gradene f. o. m. sersjant eller kvartermester t. o. m. general eller admiral. blendering 1. Avskjermingsmur 2. Overdekket skuddsikkert rom for anvisere m. m. på skyteplass blokkhus Bygning i tømmer eller sten, innrettet til forsvar. Ofte oppholdsrom og forlegning for mannskaper. bombe Fellesbetegnelse for hule legemer fylt med sprengstoff eller annet ødeleggelsesmiddel. bombesikker/-fast Betegner bygninger/rom som skal tåle beskytning med krumbaneskyts. borg Bygningstype eller kompleks oppstått som et produkt av middelalderens lensvesen, som vasallens befestede residens. Bestod opprinnelig av et befestet tårn, på fransk donjon eller eng. tower. Øverst en utkragende vektergang hvis brystning hadde krenelering (skyteskår) hvorfra man kunne slippe glødende sten eller kokende bek ned på angripere. Dette element ble borgarkitekturens mest karakteristeriske ytre kjennetegn, og var et yndet arkitektonisk motiv under historismen. brystvern Mur på festningsverk til beskyttelse av forsvarerne under strid, evt. jordvoll foran en skyttergrav eller kanonstilling for beskyttelse mot fiendtlig beskytning. Ved mer permanente verker kan brystvernet også være av sten eller betong. bunker Underjordisk anlegg, oftest av betong, som regel benyttet som kommandoplass, ammunisjonslager eller tilfluktsrom. citadell Kjernen i en befestning eller befestet by. Corps de Garde Vaktbygning, ofte med tilhørende arrestlokaler. dekket vei Vei som utgjør en del av kontreskarpen, beskyttet av brystvern. dekning Naturlig eller arrangert beskyttelse mot fiendtlig beskytning, f. eks. skyttergrav eller tilfluktsrom. dekningsvoll Voll av sand eller jord til beskyttelse av bakenforliggende verker. demolere Gjøre noe utjenlig som stridsmiddel. depot Tidligere brukt som betegnelse for en avdelings magasin med opplag av forskjellig slag, som bekledning, utrustning og bevæpning. Idag brukes gjerne betegnelsen magasin for intendanturmateriell, arsenal for våpenteknisk materiell og telthus for en mobiliseringsavdelings utrustning og utstyr. deployere Midlertidig stasjonere militære avdelinger. detasjement Militær styrke avdelt fra større enheter for å løse en selvstendig oppgave. Forholdsvis små styrker, for Hæren sjelden over en bataljons størrelse. detasjert fort Det enkelte fremskutte fort i en fortfestning. donjon Hovedforsvarstårn (jfr. citadell) druer Oppstillingsplass for fly, ofte med flybunker. ekserserplass Øvingsplass for militære avdelinger. embrassyr Skyteåpning, f. eks. i en kasematt. eskadron Kavaleriets taktiske enhet, svarende til batteri og kompani i andre våpen. Tidligere hadde man dragon- (rytter-) eskadroner, idag snakker man om stridsvognneksadroner. eskarp Den siden av festningsvollen/muren som vender mot fienden. esplanade Utjevnet og ubebygget areal mellom festningen og byen (jfr. glacis). etablissement Område disponert av Forsvaret, på eid eller leid grunn. fase To faser danner spissen i en bastion. Feltartilleriet Den våpenart som utdanner personell og setter opp avdelinger for feltartilleri og lett luftvernartilleri i Hæren. feltmessig Anpasset for strid, ikke permanent.

3 festning Større stridsanlegg anlagt for å sinke eller stanse fiendtlig fremrykning. Kan også betegne en gruppe stridsanlegg som inngår i et samvirkende system, f. eks. Oscarsborg festning. festningsmessig Betegner en tyngre fortifikatorisk utbygging. flanke Sidene i en bastion nærmest kurtinen (hvorfra kurtinen kan bestrykes med flankerende ild). flybunker Hangar for et enkelt fly. Bygget for å bedre den passive sikkerheten på flyplassen, ved å ikke «legge alle eggene i en kurv». fort Taktisk enhet i en gruppe og/eller i et sjøforsvarsavsnitt, men det kan også være et selvstendig sperreelement på landfronten (sperrefort). I Norge er fort hovedsakelig bygget for Kystartilleriet. Som regel bygget i fjell og gir god dekning mot alle typer våpenvirkninger. fredskrutthus Bygning til oppbevaring av ammunisjon i fredstid. Ligger gjerne adskilt fra annen bebyggelse. fremskutte verker Verker som ligger foran hovedstillingen, og som skal tvinge angriperen til tidlig utvikling og sinke hans fremrykning. garnison Den troppestyrke som utgjør den faste besetning i en festning, by eller område. geværgalleri Dekket skytestilling med infanteriskyteskår, til nærforsvar av et større stridsanlegg. glacis Jevn skråning på utsiden av festningsgraven for å gi fritt skuddfelt. haubits/morter Krumbaneskyts; skjøt granater/bomber fylt med krutt. granat Artilleriprosjektil, som regel hult og fylt med sprengladning, og som ved hjelp av et brannrør bringes til å springe i mindre stykker enten ved anslaget eller over målet. (grav)tambur Flankeringsverk med infanteriskyteskår i festningsgraven til forsvar av denne. grense(be)festning Brukt om befestningene langs grensen mellom Sverige og Norge, anlagt i perioden frem mot unionsoppløsningen. Anleggene ble med få unntak nedlagt og demolert i henhold til Karlstadforliket. hangar Hallbygning til oppbevaring og vedlikehold av fly. Heimevernet (HV) Del av det organiserte Forsvaret, opprettet 1946, ledes av en generalinspektør med stab. Inndelt i Landheimevernet, Sjøheimevernet og Luftheimevernet. hornverk Utenverk bestående av to halvbastioner forbundet med mellomliggende mur. hovedkvarter Det sted der de høyeste sjefer og deres staber holder til. Hæren Landforsvaret, oppbygget som en kadrehær med et antall stående avdelinger. Ledes av en generalinspektør med stab. ildledelse Dirigering av ilden mot målet med etterfølgende ledelse av skytingen for at virkningen skal bli mest mulig effektiv. infanteri Hærens hovedvåpen, som kan settes inn i all slags terreng. Den taktiske enhet er bataljonen. intendantur Den fagmyndighet innen Forsvaret som bl. a. ordner med forpleining, bekledning, visse former for utrustning, drivstoff samt kvarter- og kontormateriell. italiensk system Bastionsfestningssystem med høye mur- eller steinkledte jordbastioner. kaliber Indre diameter for skytevåpen. kanon Komplett sammensetning av rør og affutasje. kanonbrønn/-stand Oppstøpt eller nedsprengt fordypning (grube) der kanonen står el. har vært montert. kaponnier Flankeringsstilling for forsvar av festningsgraven, ofte i kasematt. kardesker Kanonprosjektil som bestod av en sylinder fylt med blykuler, beregnet på levende mål. Brukt til nærforsvar, spesielt mot kavaleri. kasematt Hvelvet, bombesikkert rom for skyts, ammunisjon og mannskap. Tjener som beskyttet stridsstilling for infanteri og artilleri. kaserne Mannskapsforlegning kavaleri Den våpenart i Hæren som skal oppklare mot fienden og støtte infanteriet med stridsvogner og panservern. Mens det tidligere kavaleriet bestod av dragoner til hest, består det idag av fullt motoriserte stridsenheter. kommandant Øverste befalingsmann ved en festning kommandoplass Plass i tilknytning til et batteri hvorfra det gis instrukser til kanonbetjeningen. Fra ca er kommandoplassene gjerne overdekket. kompani Avdeling på ca. 150 mann under ledelse av en kaptein eller major. kontreeskarpe Ytre skråning i vollgraven, mot glaciet, ofte med dekket vei.

4 kontregard Utenverk foran bastion (f. eks. Hornverket på Akershus festning). krenelering Skyteskår (hakk) i brystvern som omgir vektergangen på toppen av en befestet bygning. krutthus I eldre tid betegnelse på magasin til oppbevaring av krutt, med svært solid (bombesikker) konstruksjon. kurtine Forbindelsesmur mellom to bastioner. kystbatteri Kanonbatteri ved kysten, til forsvar av sjøtilganger til en krigsviktig havn el. l. kystfestning Større kystbatteri, festningsmessig utbygget, gjerne med flere våpentyper representert, f. eks. luftvern og nærforsvarsstillinger. Kystartilleriet Våpengren opprettet 1899, idag en del av Sjøforsvaret (sammen med Marinen og Kystvakten). Opererer kystbatterier, torpedobatterier og minefelt. laboratorium Betegner i mil. sammenheng en bygning der det foregår behandling og vedlikehold av ammunisjon. landtilgang Veier og andre for Hæren fremkommelige traseer inn mot et militært mål. lasarett Militærhospital, gjerne feltmessig. lavett To-hjulet understell for kanonløp (rør), (jfr. affutasje). leir Område med brakker, hytter eller telt der militære avdelinger forlegges under tjeneste Luftforsvaret Våpengren opprettet Ledes av en generalinspektør. Har forløpere i de eldre våpengrenenes flyveavdelinger. luftvernstilling Kanon- eller mitraljøsestilling til bekjempelse av luftmål. løpegrav I eldre beleiringskrig graver som angriperne gravet for å trenge dekket inn på kort hold av målet for så å gå til stormangrep. magasin Bygning til oppbevaring, spesielt av intendanturmateriell. Formålet kan være spesifisert med prefiks, f. eks. mine-, furasje- m. fl. magistrallinje Ytre, øvre begrensningslinje langs bastioner og kurtiner. Marinen En av Sjøforsvarets avdelinger. marinebase Støttepunkt for Marinens fartøyer. marketenteri I eldre tid utsalgssted for varer som ikke hørte inn under den militære forpleining, til soldater i leir eller garnison, og som fulgte hæravdelingene under øvelse og i felt. mine Sprengladning plassert i en spesielt utformet beholder forsynt med tennanordning. Det sondres mellom land- og sjøminer. Sjøminer kan igjen inndeles i kontrollerbare miner og uavhengige miner. Førstnevnte kan avfyres fra en kontrollstasjon på land idet et sjømål passerer over. minefelt Minelagt område hvis hensikt er å forhindre gjennomfart av fiendtlige sjøstridskrefter. missil Prosjektil, rakettvåpen mo Hærens øvingssteder, f. eks. Setermoen, Helgelandsmoen. Populært, spesielt i eldre tid, også brukt generelt om et sted der den militære verneplikten avtjenes. montalembertske system Befestningssystem utviklet av den franske general Marquis de Montalembert ( ), spesielt karakterisert ved en utstrakt bruk av integrerte kasematter for oppstilling av både infanteri og artilleri. Oscarsborgs hovedfort er det fremste norske eksempel på anvendelsen av det m. system. musketer Egentlig infanterist bevæpnet med muskett; brukt synonymt med infanterist (fotsoldat). orillon Fremspring på bastionsflanke for å dekke innenforliggende skyts. oppklaring Observasjoner og rekognosering bak fiendens linjer. optisk signaltelegraf System til forsendelse av meldinger, bygd ut i årene 1809 og 10. Systemet bestod av en serie bemannede stasjoner som stod i visuell kontakt med de nærmeste nabostasjonene. Hver stasjon oppsatt med en telegraf som bestod av en mast med to tverrstenger (rær) og seks klaffer. Klaffene kunne stå i to posisjoner, og slik danne ulike konfigurasjoner som mottageren kunne tolke etter en kjent tabell. orlogsstasjon Sjøforsvarets havneanlegg med tilhørende administrasjon, verksteder og lagre. orograf Avstandsmåler med vertikal basis, brukt i Kystartilleriet til posisjonsbestemmelse av sjømål. Oberst Stangs tre typer av orografer og senere oberst Eriksens var lenge enerådende innenfor det norske Kystartilleriet. orografstasjon Fremskutt stasjon for oppstilling av orograf med tilbehør; strålekart m. v. Posisjonsdata ble overført pr. telefon til ildledelsen. palisade Forskansning av spisse pæler, vanlig i forbindelse med vollgraven. parapet Brystvern på festningsvoll.

5 place d'armes Samlingsplass for soldater for utfall (angrep) fra befestning. rappert Firehjulet understell for kanonløp (rør), (jfr. affutasje). ravelin Trekantformet utenverk foran kurtinen. redang Utadgående vinkel i en befestningslinje. Betegnelse for mindre trekantformet utenverk eller utadgående vinkel på en vollmur. regiment Høyere taktisk enhet innen de stridende våpen. remonte Unghest anskaffet til militær bruk før den er innridd. Innridningen foregår i en remonteskole el. etablissement. retransjement Befestet område i eller utenfor hovedfestningen som rommer forlegninger, magasiner, staller etc. (eks. Hovedtangens retransjement). revetementsmur Beklednings-/støttemur for innenforliggende jordvoll. rustkammer Tidligere brukt om rom for oppbevaring og reparasjon av rustninger, håndvåpen o. l. Idag mest brukt om militærhistoriske samlinger av våpen o. a. militære effekter. saliant Bastionsspiss samband Forbindelse for overføring av tekst, lyd, bilder m. v. mellom to eller flere punkter. Sivilforsvaret Organisasjon under Justisdepartementet som skal planlegge og iverksette tiltak av ikke-militær art som skal forebygge eller råde bot på skade på sivilbefolkningen ved krig. sjeté Undersjøisk mur som skal forhindre inntrengning av fiendtlige sjøstridskrefter. Sjøforsvaret Våpengren bestående av Marinen, Kystvakten og Kystartilleriet. skanse Mindre festningsanlegg, oftest med jordvoller. skansekurv Flettet kurv fylt med jord e. l. til provisorisk forsterkning av dekning. soldaterhjem Velferdsbygning for soldater i de større leirene, drevet av frivillige organisasjoner. Vanlig i perioden ca til første verdenskrig. sortieport Port i kurtinemuren. sperrefort Sterke befestninger lagt ved landtilganger for å forsinke eller hindre fiendens fremmarsj. Blant annet brukt som betegnelse på de fremtrukne anleggene bygget i perioden før og etter unionsoppløsningen. splinthangar Murkonstruksjon uten tak som skulle beskytte parkerte fly mot splinter fra evt. bombenedslag standkvarter Fast tilholdssted for militær avdeling stilling Område eller posisjon hvor en militær avdeling grupperer eller oppstiller sine våpen til forsvar. En stilling etableres gjerne slik at terrengfordelene utnyttes. stridsanlegg Militært anlegg til bekjempelse av fiendtlige mål. stridsmidler Våpen stridsvogn Helpansret beltekjøretøy med lukket tårn som vanligvis kan dreies 360 grader. strålekart Karttype utviklet av senere oberst B. Eriksen i tidsrommet , til bruk i samvirke med orograf. Orografen hadde en stift som avsatte utmålt posisjon på kartet. Ut fra dette kunne operatøren lese av peilingen til målet og avstanden fra retningskanonen. (etter Fjeld 1999) tambur se gravtambur telthus Militært depot til lagring av materiell for en bestemt avdeling. Omfatter de tidligste militære lagerbyggene, gjerne oppstilt på kirkebakken. tenalje Innadgående vinkel i en befestningslinje. Betegnelse for mindre utenverk foran kurtinen med innadgående vinkel (-ler). tenaljert linje Sagtakket festningslinje med tenaljer, redanger m. m. terreplein Oppfylt nivå i en bastion. tanksperring Sperring som stridsvogner ikke kan passere. torpedo Selvdrevet, sylinderformet undervannsvåpen, propelldrevet. Maskinen, som regel en dieselmotor, forsynes med luft fra en medbragt trykktank. Torpedovesenet Tidligere våpen underlagt Marinen, opprettet I 1887 ble det opprettet to avdelinger; det aktive minevesen som omfattet det egentlige torpedomateriellet, og det passive minevesen som omfattet mine- og lysmateriell. tropp Underavdeling av kompani eller tilsvarende avdeling. I flertall: generelt om militære avdelinger.

6 tårnkanon Kanon der assosierte funksjoner er lagt under bakkenivå, ofte fordelt på flere etasjer. vollgang Beskyttet vei på innsiden av vollen/ oppstillingsplass for skyts. vollgrav Tørr eller våt grav som ligger som et hinder rundt festningsmurer. våpengren Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet er de norske våpengrener. øvingsplass Synonymt med ekserserplass. øvingsanlegg Stridsanlegg som ikke primært er innrettet på krigføring, men opplæring av personell.