Dette kan du lese om:

Transkript

1 Dette kan du lese om: Utgitt av Det Norske Bibelselskap Nr 4/2002 Årg. 41 Takk for bibelgave til Afrika Nå kan du kjøpe hele Nytestamentet på CD Han skulle oversette Juleevangeliet til et nytt språk Temareiser med Bibelselskapet

2 LEDER Nr 4 NOVEMBER 2002 Verbum Dei caro factum est Professor Ingemar Hedenius brukte et langt liv på å få det svenske folket til å tro at det er uvitenskapelig og selvmotsigende å tro på Gud. Så intens var kampanjen at folk sa: «Det finnes ingen Gud og Hedenius er hans profet!» Professoren nådde likevel ikke sitt mål om et ateistisk og opplyst folk. Ved julefeiringen for et par år siden tilbød ukebladet «Skøna Hem» sine lesere følgende religiøse koldtbord: «Gammel treskulptur av Shivas gemal Khali, kr Elefantguden Ganesha i antik messing, kr Jesus Kristus på nytilverkat ikon, kr 425.» For uinnvidde lesere opplyser bladet at elefantguden bringer lykke. Så fikk forfatteren G.K. Chesterton rett da han profeterte at den som slutter å tilbe Gud ikke vil forbli ateist. Snarere vil han ende med å tilbe nesten hva som helst. Vi ser det oppfylt i Øst-Europa, hvor den teoretiske ateisme som marxistene forkynte nå er avløst av et mylder av religioner og sekter. Hos oss i Vest-Europa florerer den gudløse materialisme side om side med en mangfoldig religiøs oppvåkning. Gallupundersøkelser viser at en meget stor del av befolkningen i de nordiske land svarer at de tror på Gud. De fleste tilhører en kristen kirke, men mange har samme holdning til kirken som til sykehuset: La det være vel utstyrt teknisk og med dyktig personale, men ellers bør en helst bare dra dit i nødstilfelle. Det ligger nær å anta at troen på Gud for mange er en lengsel etter en kjærlig Gud, blandet med skepsis til å knytte seg til et bestemt trosfellesskap. Da blir det fristende for kirken å endre budskapet for å tilpasse seg situasjonen. Misjonæren og teologen John Hick foreslo allerede i 1973 at de kristne må slutte å sette Jesus i sentrum; Gud må være sentrum i vår tro liksom solen er sentrum i vårt planetsystem. Jesus blir etter en slik tankegang bare én blant mange ulike religiøse hjelpere på vår vei til Gud. Forslaget er ikke så nytt som det høres ut. Allerede omkring år 180 sa kirkefaderen Ireneus at hos vranglærerne mangler alltid denne setning; «Verbum Dei caro factum est» (Guds Ord er blitt menneske/kjøtt). Dette er julens budskap. Gjennom århundrene sa den gamle kirke nei når noen forkynte Jesus som et guddommelig opplyst menneske og ikke noe mer. Like klart avviste kirken alle som ville gjøre Jesus til en gud som bare hadde en gjesterolle i et skuespill på jorden. Læren om at Jesus Kristus er Sann Gud og Sant Menneske er dypest sett ikke kirkefedrenes oppfinnelse. Med Skriften som utgangspunkt formulerte de troens bærebjelke i møte med religionenes mangfold. Med samme frimodighet kan vi bekjenne Kristus med apostelens ord: «I Ham er hele guddomsfylden legemlig tilstede». Kol 2,9 Nytt om Bibelen kommer ut fire ganger pr. år. Bladet sendes gratis til alle givere, og ellers andre interesserte. Ettertrykk er tillatt ved kildeangivelse. Redaktør: Dag Kjær Smemo I redaksjonen: Inger Thommesen Layout: Hvarings Textsenter Oslo a.s. Helga Ligaard Trykk: Allservice AS Opplag dette nummer: Postboks 7062 Majorstuen 0306 Oslo Tlf Faks Generalsekretær: Gunnleik Seierstad Epost: gus@bibelselskapet.no Bibelmisjonsleder: Dag Kjær Smemo Epost: dag@bibelselskapet.no Forlagssjef: Turid Barth Pettersen Epost: tbp@bibelselskapet.no REGIONSSEKRETÆRER Østlandet: Reidun Ask, tlf Epost: rea@bibelselskapet.no Sørlandet: Konstanse Raen, tlf Epost: kraen@online.no Elisabeth Levi Vestlandet: Svante Havåg, tlf Epost: svh@bibelselskapet.no Midt-Norge: Olav Dahle Svanholm, tlf Epost: ods@bibelselskapet.no GAVEKONTO BIBELMISJON: Nytt nr Forsidebilde: Veggmaleri fra Det fransiskanske kapell «Hyrdemarken i Betlehem» Gunnleik Seierstad generalsekretær Mottoet for alle bibelselskapene i verden er Å FORMIDLE BIBLER: til alle folkeslag på et språk de forstår til en pris de kan betale

3 BILLEDBIBELEN Det er stor entusiasme for Kjærlands billedbibel, «The Flip Chart Bible», spesielt i Afrika. Rettighetene til billedbibelen er nå overdratt fra Misjonssambandet til Bibelselskapet. Målet er å gjøre billedbibelen kjent i nye land og folkegrupper. Gjennom De Forente Bibelselskaper vil det bli trykket nye opplag av bildene og hjelpemateriell for lærere. Bibelen i bilder Billedbibelen skal gjøres kjent i nye land og folkegrupper. Generalsekretær Gunnleik Seierstad fra Bibelselskapet (t.v.) og generalsekretær Ola Tulluan fra Misjonssambandet (t.h.) undertegner avtalen, der rettighetene til billedbibelen overdras til Bibelselskapet. Misjonæren Gunnar Kjærland fra Norsk Luthersk Misjonssamband arbeidet som misjonær blant nomader (boranaer) i Sør-Etiopia i mange år. De fleste av dem var analfabeter og de aller færreste hadde mulighet til skolegang. Han la merke til at dette folket var mestere i å fortelle om sin stamfar og sine forfedre. Dramatiske begivenheter i deres historie ble alltid knyttet til navnet på den som ledet stammen da dette hendte. Klesdrakt, staver og ringer som boranaene bruker er viktige symboler for dem. Kjærland trakk den konklusjon at Bibelens budskap kunne formidles på en måte som ville føles både meningsfull og naturlig for nomadene. Dermed fikk han tegnet en serie bilder som viser de store begivenheter og viktige personer i Bibelen. NLM utviklet dette videre, blant annet i samarbeid med Strømmestiftelsen. En serie med 104 store bilder brukes nå som undervisningsmiddel både av nasjonale kirker og misjonærer i mange land. For å gjøre billedbibelen kjent i nye land og folkegrupper har Bibelselskapet og Misjonssambandet nå undertegnet en avtale, der rettighetene til billedbibelen overtas av Bibelselskapet. Gjennom De Forente Bibelselskaper vil det nå bli trykket nye opplag av bildene og hjelpemateriell for lærere. Billedbibelen, som også kalles «The Flip Chart Bible», har blitt møtt med stor entusiasme, spesielt i Afrika. Billedbibelen er også populær blant barn og unge som ikke er analfabeter. I barneskoler, søndagsskoler og små forsamlinger brukes bildene som en dør inn til Bibelens verden. Bibelselskapet ser med spenning frem til hvordan prosjektet kan videreutvikles og har foreløpig bevilget ca kroner til prosjektet. Dette er en del av innsamlingskampanjen «Opportunity 21». Gavene som gis i Norge til O-21, blir doblet ved at Det Amerikanske Bibelselskap og et veldedig fond i USA støtter med samme beløp som vi gir. Nytt om Bibelen

4 ARBEID MOT HIV/AIDS Unikt samarbeidsprosjekt mellom KN og bibelselskapa i Afrika om aidsmateriell Ei samarbeidsavtale mellom Kirkens Nødhjelp og bibelselskapa i Afrika blei underteikna i april av Stein Villumstad frå KN og Daniel Bitrus, leiar av United Bible Societies (UBS) i Nairobi. Rwandas førstedame, Jeannette Kagame, blar begeistra i aidsmateriellet Konstanse Raen har laga og som ble lansert på KNs regionale hiv/aids-konferanse i Kigali 25. juli. Her saman med erkebiskop Kolini og Stein Villumstad fra KN. Ei gruppe av foreldrelause ungdomar i Kigali har øvd inn ei av forteljingane i aidsheftet som drama. Framføringa, som inneheld song, dans og godt spel, engasjerer publikum og utfordrar til vidare diskusjon. Og ved hjelp av kroner frå den norske TV-aksjonen og Bibeldagen 2002, er dei to første produksjonane av bibelsk-relatert hiv/aids hjelpemateriell for kyrkjene gjort klar til bruk på engelsk og fransk. Under leiing av ein felles redaksjonskomité i Nairobi har Konstanse Raen i Rwanda utarbeidd ressurshefte for kyrkjer kalla: Kvar er den miskunnsame samaritanen i dag? Ei utfordring til å kjempe mot hiv/aids. Ei ungdomsbok i same serie er utarbeidd i Eritrea av Sindre Eide med tittelen: Ta vare på livet ditt! Materiellet er no klar til distribusjon gjennom Bibelselskapa i Afrika, og tilbakemeldinga frå kyrkjer og grupper er udelt positiv! Ideen er å kombinere informasjon om hiv/aids med relevante bibeltekstar, og så gi folk spørsmål til fri samtale, seier Konstanse Raen. Skal ein stoppe aids, er informasjon og ansvarlege haldningar nøkkelord. Og haldningar skapast innanfrå, ved at kvar einskild blir klar over sitt ansvar og sine val, som også kan ha konsekvensar for andre. Samstundes må kyrkjene delta aktivt i kampen for å hindre utnytting og diskriminering som hindrar menneske ikkje minst kvinner å ta eigne val. Eg trur ikkje vi til no har tatt ut potensialet Bibelen gir for å ta vare på livet i kampen mot aids. Kvifor knyter du opplegget til den miskunnsame samaritanen? Både fordi forteljinga er enormt utfordrande, og fordi den kan dramatiserast. I undervisninga brukar vi forteljinga som ramme, og snakkar om fårar på vegen, røvarar som slår ned, 4 Nytt om Bibelen

5 ARBEID MOT HIV/AIDS Gaver fra Bibeldagen 2002 gir resultater øydelegg og fører til spreiing av aids. Her informerer vi om smitten, så vel som om underliggjande strukturar som gjer svake grupper sårbare og slik opnar opp for aids-epidemien. Vi snakkar og om korleis aids kan stoppast, for eksempel ved hjelp av dei 10 bod. Vidare tek vi opp korleis det er og vere slått ned, men som hiv-smitta likevel kjempe vidare for å leve. Siste kapittel er ei praktisk utfordring i korleis både friske og smitta kan verka saman som gode samaritanar. Dette er viktig i eit samfunn som er i djup naud som resultat av den forferdelege epidemien som trugar med å stoppe både utvikling og framtid for millionar av menneske. Dette samarbeidet kom som sendt i rette tid, seier James Li-Hing som er regional produksjonsleiar for UBS i Afrika. Vi hadde frå før berre eit lite hefte kalla Living in Hope, med bibelord med trøyst og von for dei ramma. Men vi kjende sterkt på behovet for meir bibelsk materiell i kampen mot hiv/aids. Vi er difor svært takksame for drahjelpa frå KN og dei kronene frå TV-aksjonen og Bibeldagen 2002 som har gjort det muleg å få desse to hiv/aids-opplegga trykt og klargjort på engelsk og fransk. Vi har no presentert materiellet for dei nasjonale Bibelselskapa som kan omsetje det til lokalspråka og distribuera det til alle kyrkjer i sine land. Her er det berre økonomien som set grenser, for UBS har eit fabelaktig nettverk som dekker alle frie land i Afrika (vel 50), som har direkte kontakt til både protestantiske og katolske kyrkjer. Mange land har meldt frå om at dei ønskjer å trykke dette på fleire lokalspråk i 2003, men dei treng midlar for å få det til. Planane våre omfattar også video og kassettar for å nå lenger ut, og kyrkjene som har det beste nettverket på grasrota er klare til innsats, om vi berre kunne få ressursar til å setje i gang, seier Li-Hing. Hilsen fra Bibelselskapet i Uganda Bibelselskapets prosjektarbeider Øystein Berg har, sammen med sin kone Gertrude, nylig besøkt Bibelselskapet i Uganda. «Generalsekretær Henry Kalule ba oss overbringe de varmeste hilsener til giverne i Norge!» Konstanse Raen har hatt kurs om korleis materiellet kan brukast både i Rwanda og nabolanda, og deltakarane seier: dette kan vi bruke! Ho var og med Aril Edvardsen og hadde hiv/aids-kurs under hans kampanjar Bibelselskapet jobber mye gjennom kirkene og grupper som jobber med aids-syke. De deler ut hefter med bibeltekster til de som er rammet av sykdommen. Mange opplever at tekstene gir dem trøst og håp i en vanskelig tilværelse. Overfor skolene jobber man med hefter til leseopplæring. Disse rekker man nesten ikke å trykke opp raskt nok. Ofte mangler man lærebøker på de lokale språkene, og bibelheftene er nesten de eneste bøkene elevene kan lese på sitt eget språk. Bibelselskapet ønsker også å arbeide videre med innspilling av Lydtestament på de lokale språkene. I Uganda står fortellertradisjonen sterkt i forhold til lesetradisjonen. Det å lytte til Bibelen på sitt eget språk, kan gi folk en helt ny opplevelse av Ordet. Slik det er i dag går mange mennesker i kirken på søndag, men har allikevel et distansert forhold til Bibelen, fordi de ofte ikke har lest tekstene selv. Feltprost ville undervise heile hæren frå aidsopplegget i Burundi og Goma (Kongo). Her hadde feltprosten for hæren i Nord- Kivu vore blant deltakarane og etterpå kom han og sa: dette kan eg bruka for heile hæren i Nord-Kivu om eg kan få det på lingala og swahili. Kor mange hefte treng du? ville Konstanse vite. Eg har ansvar for ti bataljonar med 3000 mann i kvar og er klar til å setje i gang med ein gong, svara han. Og når vi veit at soldatar og trailersjåførar er blant dei mest utsette gruppene, var dette litt av ei utfordring, seier Konstanse. Konstanse Raen saman med feltprosten for hæren i Nord-Kivu. Nytt om Bibelen

6 LYDTESTAMENTET Hele Det nye testamente Hele Det nye testamente er tilgjengelig på CD eller kassetter. Til sammen 21 timers drama og lydbok gir deg en helt ny bibelopplevelse. Evangeliene er dramatisert med musikk og lydramme, mens resten er lest inn som lydbok. Lukas, Apostlenes gjerninger og tre av brevene er på nynorsk, resten er på bokmål. Lydtestamentet for vanlig salg! Evangeliet etter Johannes Dobbelt-CD med Evangeliet etter Johannes Dramatisering av NRK Radioteateret, med Carl Henrik Grøndahl som instruktør. Innspillingen er den samme som Evangeliet etter Johannes i Lydtestamentet. Pris 2 CD-er: kr. 198,- ISBN Lydtestamentet er produsert sammen med de beste innen norsk teaterverden: De fire evangeliene er produsert av NRK Radioteateret med Carl Henrik Grøndahl som instruktør Apostlenes gjerninger er regissert av Svein Erik Brodal fra Det Norske Teatret Brevene og Johannes åpenbaring er innspilt under ledelse av Ola B. Johannessen ved Trøndelag Teater Pris 22 CD-er: kr. 790,- ISBN Pris 16 kassetter: kr. 590,- ISBN Nytt om Bibelen

7 LYDTESTAMENTET på cd eller kassetter Lytternes kommentarer Dette sier noen brukere om utbyttet av å lytte til hele Det nye testamente: Eg synest Lyd-Testamentet er ein genial sak. Det er fint å lytte i staden for sjølv å lese. Fleire gongar oppdaga eg at eg merka nye nyansar i historier eg frå før kjenner godt. Dette var noko av det beste. Må bare få si at dette er en fantastisk produksjon! Det er utrolig spennende og livsnært formidlet! Måten det er gjort på gjør teksten levende, uten å ødelegge den på noen måte! Dette er grundig, profesjonelt og flott! Takk for alt arbeidet som er nedlagt i dette, håper det kan bli til glede for mange! Vet i alle fall selv om en utrolig fin gave... Synes også det er flott å kunne LYTTE til Guds Ord, ikke bare lese selv. Det kan ofte være lettere å lytte med hjerte, når en ikke leser selv. For når vi leser selv, er hjernen så aktivt i bruk, at det ofte ikke er så lett å lytte med hjertet. Det er flott å bare lytte istedet for å lese selv. Det er utrolig flott laget til, variasjonen i de ulike bøkene gjør det variert og fint. Det å lytte gir mulighet til å se og oppleve andre sider ved Ordet. Det å lese og det å lytte utfyller hverandre og gir ulike innfallsvinkler som gjør at en oppdager ulike ting ved de to måtene å bruke Bibelen på. Synes dere har lagt ned et solid og flott grunnarbeid, som gjør det spennende å lytte til!.. så igjen takk for den skatten dere har gitt oss, håper mange vil oppdage den og bruke den! En flott opplevelse! Fint at det også er bøker som er lest på nynorsk. Dette med å høre evangeliet er en fantastisk ting som på mange måter blir mye mer levende enn å lese det. Troen kommer jo av forkynnelsen og det å høre. Jeg lot andre få høre litt fra opplesningen, og de ble imponert over å høre den variasjonen som var i talen, og til og med fugler som kvitret i bakgrunnen. De trodde det kun skulle være en monoton, ensformig opplesing hele testamentet igjennom. Nå kan jeg få med meg bibellesing mens jeg går en tur ved hjelp av walk-man. Flott! Fra norske lyttere i Latvia: Det er virkelig godt å få høre Guds Ord opplest PÅ NORSK! Vi trodde nok ikke vi skulle savne menighetene våre og bibelundervisningen hjemme i Norge så mye som vi har gjort! Skikkelig bra tiltak det her med Lydtestamentet! Når kommer GT som Lydtestament? Det er sprengkraft i ordene, og virkningen kommer veldig godt frem. Dette er spennende og utfordrende synes jeg! Jeg er meget imponert over produksjonen til NRK. Den er rett og slett et funn! Dette er noe av det beste jeg har opplevd i år! Skulle ønske at GT snart blir tilgjengelig på denne måten. Bestill i dag, til deg selv, eller som julegave. Benytt vedlagte bestillingskort. Nytt om Bibelen

8 BIBELOVERSETTELSE Hvordan oversette Juleevangeliet? Utdrag fra boken De skjulte ordene av Sigmund Evensen Som oversetter vil du alltid være påvirket av din egen bakgrunn og forståelse av den teksten som skal oversettes. Utfordringen ligger i å frigjøre seg fra dette så langt det går an, og se på teksten som den er, uten å legge til personlige tolkninger. For meg har juleevangeliet alltid vært fortellingen om kongen, Guds egen sønn, som ga avkall på alt han hadde og ble født her på jorden under de fattigste og usleste kår. «En fattig jomfru satt i lønn, og fødte himlens kongesønn,» synger vi i en julesang. I mine tanker passer dette så godt med beskrivelsen av Jesus som frelseren, han som i ett og alt ble sine brødre lik, og som ikke engang hadde «noe å hvile sitt hode på» da han gikk omkring her nede. Dette er et sant bilde av Jesus. «Han var i Guds skikkelse, men så det ikke som røvet gods å være Gud lik. Han ga avkall på sitt eget, tok på seg en tjeners skikkelse og ble mennesker lik.» (Filipperne 2,6 7). Spørsmålet er bare: Hva står det egentlig i teksten i juleevangeliet om denne fattigdommen? For meg med min norske bakgrunn bekrefter ord som: «la ham i en krybbe, for det var ikke plass til dem i herberget», nettopp den oppfatningen jeg hadde vokst opp med. De gir uttrykk for fattigslige kår helt upassende for en konge. Tenk, han fikk ikke engang en seng. Men hva kommuniserer disse ordene til et folk som umanakainafolket? Ingen verdens ting! Selv om de hadde kunnet forstå hva «krybbe» og «herberge» var for noe, ville fortellingen fortsatt ikke ha formidlet det samme til dem som den gjør til meg. Alle barn i umanakainaland blir nemlig født under enda mer fattigslige kår enn det Jesus ble født under. De fleste kommer til verden under en busk ved elvebredden. «Det var da ikke noe spesielt med at Josef og Maria ikke fikk plass i et hus. Barnet skulle jo fødes utendørs i alle fall.» Siden umanakainafolket ikke forstod denne fortellingen slik jeg gjorde, burde vi kanskje legge til noe som kunne få dem til å oppfatte den slik? Nei, for en skal ikke legge sin egen tolkning i en oversettelse. Juleevangeliet hadde mange vanskeligheter i seg. For det første var det ord som «krybbe» og «herberge». De eneste tamme dyrene umanakainafolket kjente til var griser, og de gikk løst omkring og fant seg mat selv. Noen blant folket hadde riktignok små trau som de brukte når de skulle gi grisungene mat, men disse For 20 år siden dro Ingjerd og Sigmund Evensen med to barn til Papua Ny-Guinea for å arbeide som bibeloversettere. Målet var å oversette Det nye testamente. «De skjulte ordene» er en spennende og personlig beretning om møte mellom kulturer, om tro, tvil, utholdenhet og pågangsmot. 8 Nytt om Bibelen

9 BIBELOVERSETTELSE trauene var altfor små til å kunne illustrere hva en krybbe var. Og hva ville folket tenke om vi sa at Maria la Jesus i et matfat for smågriser? Nede ved kysten fantes det kuer, men også de gikk fritt omkring og åt gress der de selv måtte finne det. Det største problemet med historien var likevel Marias merkelige oppførsel. Hvorfor i all verden la hun ikke Jesus i en igwa (nettbag)? Ingen kvinne ville finne på å gå noen steder uten å ha med seg bærenettet sitt. Det brukes jo til alt. Babyene sover så godt i det når moren bærer barnet på ryggen. Og inne i hytta er det bare å henge fra seg nettet på en krok. Dermed har babyen den fineste gynge en kan tenke seg. Ingen normale mennesker ville finne på å legge fra seg en liten baby på en matte, i en seng eller i dette merkelig «krybbe», hva nå det måtte være. Så mye enklere alt ville ha vært dersom vi kunne ha skrevet at Josef og Maria slo seg til under noen busker, og at Maria fødte Jesus, svøpte han i et tøystykke, og la han i et bærenett. Alle ville ha nikket gjenkjennende, og ingen ville ha undret seg over hvilken merkelig oppførsel Maria la for dagen. Var det et spesielt rituale hun drev med, eller kanskje det var en eller annen form for magi? Men vi kunne ikke forandre det som stod. Maria la ikke Jesus i en igwa. Det var en historisk kjensgjerning at hun svøpte han og la han i en krybbe. Gjeterne fikk beskjed av engelen at de skulle lete etter et barn som lå nettopp på den måten. Som oversettere var vi bundet av å gjengi det som faktisk skjedde. Oversettelsen av Lukas 2,6 7 ble til slutt slik: «Men den unge kvinnen Maria viste magen tydelig, så derfor, etter at de hadde gått og gått og endelig kommet fram, kjente hun fødselssmertene. Hun kjente fødselssmertene, men landsbyen Betlehem var full av mennesker, det var ikke et eneste hus de kunne sove i, så derfor, da hun hadde født sønnen som åpnet for brystmelken hennes, stod hun opp, hun tok et tøystykke, dekket han til, og så gikk hun bort og la han opp i en slags plattform-lignende ting som kudyrene får mat i, og han sov der.» Fra bibeloversetterens verksted Ingjerd og Sigmund Evensen I Hebreerne 10,36 står det: «Dere trenger utholdenhet, så dere kan gjøre Guds vilje og vinne det som er lovt.» På umanakaina fantes det ikke noe ord for utholdenhet. Men i jungelen var det enkelte steder nærmest ugjennomtrengelig kratt. For å hugge seg vei igjennom et slikt kratt krevdes det en enorm utholdenhet. Det var et spesielt utrykk for dette, så vi oversatte: «Så derfor, bøy dere ned og uten å vike gå inn under krattet. Og det som vår Far Gud ønsker, det skal dere da kunne gjøre, og når dere kommer på den andre siden av krattet, da skal vår Far Gud gi dere den gaven som han lovet å gi dere.» Modenhet var et annet ord som ikke fantes på umanakaina. Det var greit å si at en frukt var moden, men dette adjektivet kunne ikke Nytt om Bibelen

10 BIBELOVERSETTELSE brukes om mennesker. I Filipperne 3,15 står det: «alle vi som har nådd modenhet.» Oversetterteamet diskuterte lenge hva dette innebar. Til slutt var det en som sa: «Når vanskeligheter og tunge ting kommer i vår vei, blir livet vårt som kristne prøvet. Gjennom det skalles mye vekk av det som ikke er sterkt, slik at det sterke kommer mer og mer til syne. Det er som en stokk som skal bli til stolpe for et hus. Vi leter etter en stokk som har ligget på bakken i mange, mange år. Barken og det ytre laget er mykt og råttent. Det skaller vi av. Men den indre kjernen er sterk og ferdig til å bli stolpe for et hus. Stolpen er blitt iriwai.» Alle sammen var enige. Dette var et flott uttrykk som kunne illustrere modenheten i kristenlivet, så vi skrev: «alle vi mennesker som har blitt avskallet som kjernen i en stolpe.» Til avslutning samlet umanakainafolket seg rundt oss og ba for oss. De sendte oss ut som misjonærer fra seg. Til Norge. Og så sang de en ny sang for oss: Vår Far Gud, han utvalgte dere, han sendte dere, og dere kom hit Med ørene deres hørte dere språket vårt Med munnen deres snakket dere språket vårt Med tankene deres oversatte dere språket vårt Med hendene deres skrev dere språket vårt Så derfor takker vi dere Vi kan ikke gi dere noe tilbake, men vi takker dere i Jesu navn Bare Jesus vil velsigne dere Og lønnen deres, som han har valgt ut, og som venter i himmelen, Den vil han gi dere senere. Men over alle ting vendte hjertene våre seg i takk til Gud. Det var han som hadde gjort underet mulig. Han hadde holdt sitt løfte, og han hadde vært med og gitt oss krefter og mot hver eneste dag gjennom alle årene som var gått siden vi første gang kom til Bonenepi. For Kristin, Ingjerd og meg var kanskje det mest følelsesladde øyeblikket da de to hundre fjærpyntede skolebarna stilte seg opp og sang en avskjedsang til oss. Det var deres måte å si farvel til oss på: Din mor og far har kalt på deg, så derfor reiser du til ditt eget sted der sola nå vil skinne. Men her går sola ned, for i morgen vil sorgens dør åpnes. Når du nå reiser langt av sted, må du aldri glemme oss og alle de gode dagene vi fikk ha sammen her i Bonenepi. Kvelden før vi skulle reise samlet hele Bonenepi seg utenfor hytta vår til avskjed. De framførte sanger og kom med hilsener og personlige ord. Det gjorde inntrykk å høre det som storesøsteren vår, Bosiruda, sa til Kristin: «Da moren og faren din kom, kjente vi ingen ting til vår Far Guds ord. Vi levde helt vilkårlig. Vi hadde 10 Nytt om Bibelen

11 BIBELOVERSETTELSE hørt om vår Far Gud, men vi kjente han ikke. Noen ganger gikk vi til gudstjeneste langt av sted nede på Berema, og senere nede i dalen i Ikara, men vi forstod ikke det som ble sagt. På den tiden kranglet og sloss vi mye, vi drepte hverandre og gjorde mange stygge ting, vi delte ikke med fremmede, men var gjerrige og holdt alt for oss selv.» «Nå gjør vi ikke det lenger. Vi lever sammen med folk i de andre landsbyene, og vi hjelper hverandre. Om noen kommer hit, gir vi dem mat og vi sender dem mette av sted. Vi passer på hverandre. Det gjorde vi ikke før. Vi levde helt vilkårlig, og vi tenkte bare på oss selv. Vi drev med magi og trolldom. Vi drepte hverandre. Noen ganger stelte vi til store fester, men det var for å gjøre vårt eget navn stort. Vi kjente ikke vår Far Gud, og vi æret ikke hans navn. Vi opphøyde våre egne ting og levde kun etter våre egne tanker.» «Men nå har vi lært vår Far Guds ord å kjenne.» Umanakainafolket er en liten folkegruppe høyt oppe i fjellene. Innbyggerne levde isolert fra andre og uten et eget skriftspårk. Her var det familien Evensen slo seg til og utførte sitt arbeid. Utdrag fra boken De skjulte ordene av Sigmund Evensen. Verbum Forlag. Bestill boken idag. Benytt vedlagte bestillingskort. Nytt om Bibelen

12 BIBELEN I NORGE Bibelmeditasjon på bussen! «Kristuskransen» har gitt meg andaktstund på bussen, seier sokneprest Ottar Almås, som no har eit tre månaders vikariat på Bispedømmekontoret i Agder. Eg må tidleg opp og reise ein time med buss for å nå fram til kontoret i tide. Ein bortkasta time, vil somme seia, der eg berre kunne sitje å døse og la tida gå. Men så oppdaga eg Kristuskransen og denne bussturen er blitt ei velsigning for meg! Kva er så spesielt med desse perlene du held i handa? Kransen har eg laga sjølv, og ideen fekk eg på eit kurs med Knut Grønvik. Det er ikkje noko heilagt hokuspokus, men eg finn at dette er eit reiskap som hjelper meg å konsentrera meg. Kvar kan lage sitt eige opplegg. Her er startperla der eg begynner med å sitere lovprisinga i Rom 11: «Å for eit djup av rikdom og visdom og skjøn hjå Gud! Kor uransakelege hans domar er, og kor ufattelege hans vegar!» Poenget er at eg tek fram bibelord, salmar og bøner eg har kunne, gjerne heilt frå barndomen, men som no blir systematisert og kalla fram i minnet ved hjelp av denne kransen. I går morgon for eksempel hadde vi eit fantastisk måneskin då eg kom til perla med Sal 8: «Når eg ser din himmel, eit verk av dine fingrar, månen og stjernene du har sett der, kva er då eit menneske» Ei fantastisk oppleving på morgonkvisten! Men er det ikkje litt katolsk eller muslimsk og sitje der med ein krans i handa? Nei, tvert imot trur eg vi protestantar kanskje har gått glipp av den hjelp det er å ha noko i handa! Ein morgon hadde eg gløymt kransen, og eg kan jo heile opplegget utanåt, men eg hadde likevel store problem med å konsentrera meg. Eg har og lete konfirmantar lage dette på leir, og hatt temakveldar der eg hjelper andre i gang. Vi er alle forskjellege, men dette fungerer i alle fall for meg, og eg anbefaler gjerne andre å prøve det same. Boka Kristuskransen av Martin Lönnebo er utgitt på Verbum forlag. Bibelen i dagligtale Reklamen for et gatekjøkken i Loddefjord i Bergen er kanskje mer bibelsk enn eieren selv er klar over? Per og Pål Denne navnesammensetningen brukes ofte i dagligtale for å betegne helt alminnelige mennesker. Navnene er også kjent fra norske folkeeventyr, der hovedpersonene ofte er Per, Pål og Espen Askeladd. Henspiller på apostlene Peter og Paulus. Kreti og pleti er et annet uttrykk som brukes om en ubestemmelig gruppe mennesker. Gjerne en blandet og sammensatt forsamling. Iblant brukes det noe nedsettende. Andre ganger kan det være en nøytral betegnelse om alle slags mennesker, folk flest. Uttrykket betegner kong Davids livvakter fra forskjellige nasjoner. Kreti er sansynligvis menn fra Kreta, mens pleti er peletere eller filistere. Eldre utgaver av GT oversatte ikke det hebraiske ordet, men nå oversettes det med: livvakt. 2 Sam 8,18; 15,18 1 Kong 1,38+44 Fra boka Bibelord i dagligtale, utgitt på Bibelselskapets forlag. Tekst og foto: Dag K. Smemo 12 Nytt om Bibelen

13 Tematurer med Bibelselskapet 2003 Mange reiser på ferie til fremmede land. Noen vil ha sol og varme, mens andre vil ha opplevelser, kunnskap og oppbyggelse. Bibelselskapets turer har som mål at deltakerne skal få gode impulser til å leve videre på i hverdagen. Vi prøver som oftest å møte noen fra det nasjonale bibelselskapet. Dette gir inspirasjon til fortsatt virke for bibelmisjonen i Norge. Neste år kan vi tilby vårt mest varierte reiseprogram noensinne, med turer til mange land som har et aktivt bibelarbeid. Det er rene bussturer, og det er kombinasjoner av fly og buss. Spesiell anbefaling: Sommertur til Wales en tur der deltakerne skal bli kjent med bakgrunnen for at det første bibelselskapet ble stiftet. Det skjedde i England i 1804, fordi ei lita jente i Wales ønsket seg en bibel! Vi skal leve oss inn i historien om Mary Jones, og det blir rikelig anledning til spaserturer i det vakre landskapet i Wales. Men vi skal også møte dagens verdensvide bibelarbeid. Det blir bibeltimer og annet program. Generalsekretær Gunnleik Seierstad og biskop Odd Bondevik blir med som hovedtalere. Turen passer for folk i alle aldre, med litt sporty innstilling. Bibeltur til Syria 24. februar - 2. mars Reiseledere: 1. amanuensis Dagfinn Rian og bibelmisjonsleder Dag K. Smemo Vi besøker gamle bibelske steder som bl.a. Damaskus. Dessuten møter vi dagens aktive bibelarbeid i Syria. Malta og «Ordets Skole» mars Reiseleder: Seniorkonsulent Stein Mydske Bli kjent med bibelbruksmetoden «Ordets skole». Det blir rik anledning til å se mye av det spennende som øya Malta kan tilby en bibelleser og en moderne turist. St. Petersburg i påsken april Reiseleder: Lektor John Edward Olsen Vi skal bli kjent med bibelarbeidet i Estland, Russland og Finland. Dessuten skal vi møte aktive menigheter og se gammel kunst. En variert busstur. Bibelmisjonstur til Ukraina April? Reiseleder: Innsamlingskonsulent Bernt G. Olsen Blomstringstur til Holland mai Reiseledere: Lektor John Edward Olsen og regionssekretær Reidun Ask. Mary Jones Camp, i Wales 28. juni - 5. juli Reiseledere: Generalsekretær Gunnleik Seierstad, biskop Odd Bondevik og regionssekretær Svante Havåg Se egen omtale Pilegrimstur til Skottland Juni/juli Reiseleder: Høyskoledirektør Harald Olsen Kontakt FOKUS REISER Markensgt. 25, Postboks 723, 4666 Kristiansand tlf og spør etter Bibelselskapets turer. To sommeruker på Malta Flere reiseledere To sommeruker i Lille-Asia Reiseledere: Bl.a. Anne og Knut Kaldestad Nytt om Bibelen

14 Bibelselskapet hos paven i Roma Uansett hvilke forskjeller det er mellom kirkesamfunnene, så bør Bibelen være det vi som kristne arbeider tett sammen om, til ære for Gud og til beste for menneskeheten. Dette sa pave Johannes Paul II da han før sommeren, under en privat audiens, talte til en gruppe på 70 bibelarbeidere fra hele Europa. De representerte nærmere femti bibelselskap og var samlet for å dele erfaringer og bli bedre i å drive bibelmisjonsarbeid. Pavens tale var en stor inspirasjon for deltakerne. Verden trenger Bibelen. Det er Bibeldagen /16. februar viktig at vi som kristne går sammen og viser dette fellesskapet i et aktivt bibelarbeid. Og vi skal ikke tale menneskeord, men formidle Guds eget ord og proklamere budskapet om frelse og et nytt liv gjennom troen på Jesus Kristus, sa pave Johannes Paul II til representanter fra De Forente Bibelselskaper. Bibelmisjonsleder Dag Kjær Smemo fikk møte pave Johannes Paul II. Bibler til Syria, Irak og Libanon Dette er gamle bibelske områder, godt kjente fra bibelhistorien. Det er fortsatt mange kristne her, men de trenger vår hjelp. Bibelselskapet har kontorer både i Libanon og Syria, og det blir gitt tillatelse til å sende bibler til kirkene i Irak. På Bibeldagen 2003 settes fokus på utfordringene og mulighetene for bibelarbeid i disse landene i Midtøsten. Notiser om Bibelen fra hele verden Katolske og evangeliske menigheter delte ut bibeldeler i Uruguay Mye har skjedd i bibelarbeidet i Uruguay siden nordmannen Per Olav Mydske startet arbeidet i Den gangen advarte den katolske erkebiskopen mot det nye djevelens verk som kom til landet. Nå har katolske menigheter, sammen med 250 evangeliske kirker over hele landet, deltatt aktivt i utdeling av bibeldeler til barn og ungdom, som et ledd i bibelselskapenes storaksjon «Opportunity 21». Gjennom radio og avisannonser ble aksjonen gjort kjent. Det ble arrangert lokale familiesamlinger der man formidlet både til foreldre og barn hvordan Bibelen har et aktuelt budskap til vår tid. Oppslutningen var overveldende, forteller generalsekretær Jose Beltrami, som selv er prest. En slik aksjon betyr enormt mye her, i et land som tradisjonelt er preget av agnostisisme og der barna sjelden får høre om Guds kjærlighet og omsorg. 14 Nytt om Bibelen

15 BIBELEN I NORGE Bibel-bilen og Det Norske Bibelselskap deltok søndag 8. september i Norsk Veteranvognklubbs høstløp: Sandvigen - Sundvolden. Bibel-bilen er en modell Morris minor varevogn og den deltok i klassen for nyttekjøretøyer. Bibelmisjonsleder Dag K. Smemo var fører, med Erling K. Smemo som annenfører, og de fikk en 2. plass i sin klasse. En ekstra takk til sponsorene som støtter driften av Bibel-bilen. Nye medarbeidere: «Vandring gjennom Bibelen» for barn Nye kursholdere klare for innsats etter lederkurs i august Olav Dahle Svanholm er ansatt som ny regionssekretær i halv stilling i Trøndelag. Han arbeider dessuten i halv stilling som misjonskonsulent i Nidaros bispedømme. Svanholm er lektorutdannet og har tidligere blant annet vært misjonær i Ecuador. Elisabeth Levy er ansatt som regionssekretær i halv stilling på Sørlandet. Hun har også tidligere arbeidet i Det Norske Bibelselskap. De siste årene har hun vært bosatt i Israel og arbeidet for bibelselskapet der. Elisabeth Levy vil virke i Sørlandsregionen sammen med Konstanse Raen. Hun vil også fortsette i halv stilling med et språkprosjekt for bibelselskapet i England. Bjørgvin bispedømme forbereder sitt «barneår» fra september 2003 til sommeren Et av de viktigste satsingsområdene blir å nå flest mulig av regionens femteklassinger med «Vandring gjennom Bibelen». Til det trengs det flere ti-talls kursholdere. De første er nå klare for innsats. Flere skal kurses på nyåret. Bildet viser de nye kursholderne, glade over vel gjennomført «eksamen», etter fire dagers intensivt kurs. De fleste kursdeltakerne kom fra Bjørgvin, men det var også deltakere fra nord, sør og øst i landet. De ti bud på steintavle Bibelen forteller at Moses fikk de ti bud på to steintavler. Et norsk firma kan nå tilby de ti bud, på bokmål eller nynorsk på én steintavle. Nytt om Bibelen

16 Blad i postabonnement NYTT OM BIBELEN Utgitt av DET NORSKE BIBELSELSKAP Postboks 7062 Majorstuen, 0306 Oslo Tlf Maria Gresk fra det hebraiske navnet Marjam eller Mirjam. Usikker betydning. Vi møter mange med dette navnet i Det nye testamente. Den mest kjente er Jesu mor. Hun var sannsynligvis i tenårene da hun fikk besøk av engelen Gabriel som sa at hun skulle bli med barn på overnaturlig vis. Maria må ha vært en gudfryktig og from jødisk jente. Hun var trolovet med Josef, det vil si at det var inngått ekteskapskontrakt for dem, og senere feiret de bryllup. Tradisjonen sier at hennes mor het Anna. Maria var en slektning av Elisabeth, mor til døperen Johannes. Maria står i en særstilling i den kristne verden, hun har noe av samme plass som Abraham har i jødisk tro: den som ved sin tro og lydighet bringer sitt folk velsignelse. Matt 1,18; Luk 1,26-56; 2,1-52 Se ellers boka Navn i Bibelen. Brukes i svært mange varianter både på norsk og i andre språk. Varianter: Mai, Maia, Maien, Maja, Maiken, Mailis, Marie, Maisen, Maj, Maja, Majken, Majlis, Mala, Mally, Mari, Marian, Mariane, Mariann, Marianna, Marianne, Marie, Marielle, Mariette, Marika, Mariken, Marken, Maria, Marion, Marita, Marja, Marlis, Marry, Mary, Maryan, Maureen, May, Mia, Mie, Mimi, Mimmi, Minie, Molli, Molly, My. Josef Hebraisk: Han legger til, tilføyer, forøker. Mest kjent i GT er eldste sønn av Jakob og Rakel. Han endte opp som nestleder i Egypt og reddet sine brødre og øvrig familie da det var hungersnød. 1 Mos 37,2-50,26 I NT møter vi minst fem personer med navnet Josef. Mest kjent er Josef, tømmermannen, som var gift med Maria, Jesu mor. Josef var bosatt i Nasaret, men hadde sine røtter i Betlehem. Matt 1,18-25; 2,19-23; Luk 2,1-52 Josef Barsabas var den andre kandidaten da Mattias ble valgt til apostel etter Judas Iskariot. Apg 1,23 Kjent i Norge siden middelalderen, i flere skrivevarianter. Varianter: Joe, José, Joseph. Jesus Gresk, hebraisk: Herren er frelse. Navnet brukes ikke som personnavn i Norden, men er ganske vanlig i spansktalende land, ikke minst i Latin-Amerika. Immanuel Hebraisk: Gud er med oss. Ifølge profeten Jesaja blir frelseren som blir født gitt dette navnet. I NT blir dette sitert som en profeti om Jesus. Jes 7,14, Matt 1,23 Varianter: Amanuel, Emanuel, Manuel, Manny. Fra Bibelsk navnebok navn med bakgrunn i Bibelen Dag K. Smemo, Bibelselskapets forlag Inntekten av salget går til bibelmisjonsarbeidet. Bestill boken idag. Benytt vedlagte bestillingskort. 16 Nytt om Bibelen