5 På internasjonal titteljakt

Transkript

1 5 På internasjonal titteljakt Juli desember 2002 «Hei Magnus...Du er søt...lyst på en date eller??...kozer og klemzer Berit*smask*» Spørsmål til Magnus på VG Nett Interaktiv. I løpet av vinteren og våren avtegnet det seg et opplagt mål om å kvalifisere seg til Eliteklassen i Landsturneringen på Røros i juli Strengt tatt kreves 2300 i rating for å få være med der, men sjakkforbundet pleier å la denne høyeste gruppen bestå av omtrent 20 spillere. Av de totalt litt over 500 deltagerne, var Magnus blant de 20 høyest rangerte. Dermed var saken grei. To år tidligere, i Landsturneringen i Asker i 2000, hadde Magnus stilt i Miniputtklassen (til og med 11 år). Året etter spilte han i Juniorklassen (til og med 20 år), og nå altså i Eliteklassen sammen med landets aller beste spillere. Turneringslederen i de yngste klassene, Sigmund Salamonsen, kommenterte dette i sin åpningstale med oppfordring til de minste om å stå på. «Veien opp til de beste er ikke lang.» Magnus har vært på et ganske annet nivå enn sine jevnaldrende, men forhåpentligvis har hans utvikling inspirert andre unge poder. Helt sikkert var det i hvert fall at Magnus hadde en bred tilhengerskare på Røros, særlig av små jenter som sto utenfor tausperringen på podiet i spillelokalet og tittet. Magnus ruslet selvfølgelig rundt på innsiden av sperringen. En voksen herremann hadde imidlertid ikke helt fått med seg hvem Magnus var og ba indignert den lille gutten om å flytte seg da Magnus sto og så på et parti. Torstein Bae, som satt fordypet i partiet, overhørte dette og snudde seg med et smil og informerte til stor humring blant publikum: «Han spiller her.» Noen stor turnering ble det ikke for Magnus. Han scoret 3 av 8 og fikk ett poeng til på walkover. Han var nok sliten etter turneringene i Göteborg og Espoo, men det var også vanskelig å holde fokus på sjakken med så mange alternative tilbud. Familien bodde på speiderhytte med en annen barnefamilie med full fart av lek og moro. Spesielt fotball ble det mye av. Magnus fant det mer interessant å spille i Eliteklassen enn å satse på å bli Norgesmester i enten Lilleputt-, Kadett, eller Juniorklassen. Men når det gjaldt lynsjakken nest siste dag, kom det likevel fram et medaljesug. Magnus hadde vunnet de to yngste klassene i denne disiplinen der betenkningstiden bare er fem minutter på hele partiet, de to foregående årene. Nå ville han vinne Kadettklassen. Det gikk da også smertefritt. Om det hadde blitt mye fotball og løping på Røros, skulle Magnus få kjøre seg enda mer før den internasjonale turneringen i Bergen en drøy uke senere. Familien har en hytte på Tyinkrysset i Jotunheimen halvveis på veien over fjellet til Bergen, men de stoppet ikke der bare for å hvile. 11 timer tok fotturen fra Eidsbugarden til Sjogholtstind, først fire timer i normalt kupert terreng og deretter tre timer bratt 71

2 stigning opp og ned fjellet og deretter fire timers gange samme veien tilbake. Magnus har vært på en del slike turer. Så den fysiske formen er det ingen ting i veien med. Dette var tredje året på rad Bergens SK arrangerte internasjonal turnering på sensommeren. Det startet med 51 deltagere. Året etter var det 95. Nå var det bare 40. Det er ikke lett. Dette ble da også den siste Bergens International i denne omgang. Belastningen ble for stor både arbeidsmessig og økonomisk. Når Bergen med alle sine turistattraksjoner i vakkert sommervær og ikke minst driftige ildsjeler, ikke klarer å trekke til seg nok deltakere, hvem skal klare det da? Mange har imidlertid ambisjonene. Forhåpentligvis vil de nå kunne nyte drahjelp av all oppmerksomheten Magnus skaper. Med 5 poeng av 9 endte Magnus på 17. plass i Bergen med ratingprestasjon på Han tjente med dette åtte ratingpoeng, men likevel var det bare et middels resultat i forhold til kjempeturneringen i Göteborg på forsommeren. Magnus viste likevel takter. Jeg hadde på den tiden den engelske stormester og klubbkamerat fra den tyske bundesliga, Julian Hodgson og hans kone, Lizet, på besøk på vårt sommersted på Stord, bare en times kjøring syd for Bergen. Vi fulgte partiene på internett. Den normalt så lystige Hodgson husker jeg kommenterte med alvorlig mine da vi gikk gjennom Magnus partier på internett: «Denne gutten er god!» Han så det samme som Kulaots, jeg og mange andre for lengst hadde lagt merke til det var noe spesielt med Magnus. At resultatene ennå kunne vært bedre, fikk så være. Det lyste talent av Magnus spill. Ta førsterundepartiet mot Stian Instefjord (1603). Magnus burde normalt ha slått ham lett, men etter litt dårlig åpningsspill, var det nødvendig å svinge tryllestaven. Instefjord Carlsen Bergen e4 c5 2.Sf3 d6 3.d4 cxd4 4.Sxd4 Sf6 5.Sc3 Sc6 6.Lg5 e6 7.Dd2 a6 8.Le2 Le7 9.Td1!? Vanligvis rokerer hvit langt med ambisjoner om bondestorm på kongefløyen, men hvits spilleopplegg er ikke så dumt. 9 Ld Sb3 Se8 Etter dette blir d-bonden en evig akilleshæl for svart. Løperen på e7 ser kanskje ikke så sterk ut, men den gjør en viktig jobb med å forsvare d-bonden. Kanskje burde svart la det stå med 11 b5. 12.Lxf6 gxf6 er ikke noe å frykte for svart. 12.Lxe7 Dxe7 13.f4 Td8 14.Lf3 Lc8 15.Df2 Dc7 16.Td2 b5 17.a3 Lb7 18.Tfd1 Sf6 19.g4 Hvit har spilt bra. Også på kongefløyen har han et bra initiativ. 19 De7 20.Db6! Hvit truer nå 21.e tr-trk+0 7+l+-wqpzpp0 6pwQnzppsn-+0 5+p PzPP+0 3zPNsN-+L+-0 2-zPPtR-+-zP0 1+-+R+-mK Tb8!? 72

3 I en vanskelig stilling forsøker Magnus å komplisere, men helt korrekt er det ikke. 21.Txd6 b4 22.axb4 Sxb4 Magnus poeng er 23.Dxb4 Lxe4, men hvit kan her sikre seg materiell fordel og overlegen stilling med det enkle 24.Dxb8 Txb8 25.Sxe4. På 25 Sd5 ser 26. f5 sterkt ut. 23.Df2 Sfd5! 24.e5? Nå får Magnus full uttelling for sin bløff. Hvit kunne fremdeles hatt fordel med 24.Sxd5 Sxd5 25.Txd5! exd5 26.exd5. 24 Sxf4 25.Dg3 Lxf3 26.Dxf3 Dg5! Endelig har Magnus full kontroll. Hvit har bondesvakheter overalt. 27.Sc5 f5! 28.Sd7 Hvit rekker aldri å glede seg over noen kvalitetsgevinst. 28 fxg4 29.Dg3 Sh3+ 30.Kg2 Tf2+ 31.Kh1 Tf3 32.Se4 Txg3 Med mattrussel. 33.hxg3 De3 34.Sxb8 Dxe4+ 35.Kh2 Sf2 0 1 Magnus hadde på dette tidspunktet et bra åpningsrepertoar. Mot stormester Dimitri Anagnostopoulos (2446) fra Hellas fikk han i tillegg inn en variant i Dragevarianten i Siciliansk vi hadde kikket på på forhånd, men ennå var ikke alt helt patent. Carlsen Anagnostopoulos Bergen e4 c5 2.Sf3 d6 3.d4 cxd4 4.Sxd4 Sf6 5.Sc3 g6 6.Le3 Lg7 7.f3 Sc6 8.Dd Lc4 hindrer d6-d5, men det koster tid. 9 d5 Fra gammelt av var dette noe hvit helst burde hindre, men de siste årene har man funnet flere gode muligheter for hvit etter dette fremstøtet. 10.exd5 Sxd5 11.Sxc6 bxc6 12.Sxd5 Dette er det freidigste. 12.Ld4 regnes for å gi hvit en ukomplisert fordel. 12 cxd5 13.Dxd5 Dc7 14.Dc5 Ikke 14.Dxa8 Lf5 og svart får for mye aktivitet. 14 Db8 Mer fleksibelt enn 14 Db7. Noen ganger kan damen gå til e5 eller f4. 15.Da3 a5 8rwql+-trk zppvlp p+0 5zp wQ-+-vLP+-0 2PzPP+-+PzP0 1+-mKR+L+R0 16.Ld4? Etter dette klarer ikke hvit å rette det opp. 16.Lc4 eller 16.Ld3 er interessant. Stillingen er lite uforsket. Svart må bevise at han har kompensasjon for bonden raskt før hvit får orden på troppene. 16 Td8 17.Dc5? Enda et dårlig trekk. 17.De3 taper etter 17 Dd6 og binding i d-linjen, men 17.Dxe7!? er ikke helt klart. 17 Lf5 18.Lc4 Hvit kan stadig ikke slå på g7 på grunn av dronningsjakken på f4. 18 Tc8! Det går ikke å holde hvits stilling sammen. 19.Dd5 e6 20.Dxa8 Dxa8 21.Lxg7 Kxg7 22.Ld3 og samtidig 0 1 Hodgson fikk på slutten av turneringen anledning til å møte Magnus i NM i cafesjakk på Sardinen Cafe på Verftet i Bergen. 73

4 Stormesteren vant, uten at det rokket ved hans inntrykk av Magnus. Hodgsons og jeg var bare på ferie og orket ikke å spille en hel turnering, men en bytur med litt spilling på torget og lynsjakkturnering på kvelden passet helt topp. Ingen av oss klarte imidlertid å nå helt opp i cafesjakken. Det gjorde heller ikke Magnus, som tok 4 av 6. Betatt av spillet som han var, måtte han være med der det skjedde. At det, som året før, både ble sent og røykfullt fikk så være. Ole Valaker, bergenser på rundt 2200 i rating som har fulgt Magnus som journalist i Nettavisen, omtalte tiden etter Göteborg som en svakhetsperiode. Det sier litt om de forventninger sjakkmiljøet nå hadde til Manus. Han gikk stadig opp i rating med prestasjoner på mellom 2200 og 2300, men stigningen var mindre enn den hadde vært før. Sportslig var det imidlertid ingen tvil om at Magnus utviklet seg. I Bergen fikk han blant annet bryne seg mot to stormestere og en IM i den internasjonale turneringen i tillegg til oppgjøret mot Hodgson i cafesjakken. Om ikke lenge skulle Magnus spille jevnt mot slike spillere. Kanskje ble det litt mye turneringer, men Magnus var like spillesugen og hadde en uendelig appetitt. Foreldrene hadde egentlig sagt nei til å la ham spille også i Kiel i midten av august, et par uker etter Bergensturneringen, men ga til slutt etter. Hele sjakklinjen på NTG med et følge på rundt 16 spillere startet skoleåret med denne turneringen, hvilket gjorde det ekstra fristende. Etter Kiel var det dessuten lenge til neste turnering. Resten av familien var på hytta, så det var et problem hvem som skulle følge Magnus. Enda var han en god del for ung til å reise alene, selv om vi var en stor gjeng med nordmenn. Det løste seg med at farmor stilte opp. At vi bodde kummerlig på et ungdomsherberge gikk helt greit. Eneste betingelse var at hun og Magnus skulle få et eget rom. En bestemor på firemannsrom med ungdommen fra NTG ville vært litt for drøyt, uansett hvor sporty man er. Jeg var med som reiseleder bare første halvdel av turneringen fordi jeg måtte hjem og ta i mot noen kinesiske sjakkspillere. Men jeg rakk å la meg imponere av Magnus praktiske evner i partiet mot Torsten Maeder (1914) i andre runde. Carlsen Maeder Kiel e4 e6 2.d4 d5 3.Ld3 Magnus har ennå ikke funnet noe han er fullt fornøyd med mot Fransk forsvar. Dette er et lite eksperiment. 3 dxe4 4.Lxe4 Sf6 5.Lf3 c6 Slapt spilt av svart, men hvit har ikke noen direkte måte å utnytte det på. 6.Se2 Ld6 7.Sbc3 Hvit skulle gjerne hatt c-bonden to skritt fram, men det haster å få ut brikkene da svart raskt kan bryte med e6-e Lg5 Sbd7 9.Dd2 Da Sd5 11.Kb1 Lb4 12.Lxd5 Etter dette er det heller svart som har fordel. Kanskje er 12.Lh4 fulgt av 13.Dd3 beste sjanse til å kjempe om fordel. 12 exd5 13.a3 Ld6 14.Sg3 Det var på tide å søke utligning med 14.Lf4. 14 Sb6 74

5 8r+l+-trk+0 7zpp+-+pzpp0 6-snpvl wq-+p+-vL zP zP-sN-+-sN-0 2-zPPwQ-zPPzP0 1+K+R+-+R0 15.Lf6?! Jeg sto og kikket på stillingen og lurte på hva Magnus hadde tenkt seg på 15 h6! Magnus hadde også sett at dette var godt og hadde ikke noe spesielt parat, men han tok sjansen på at svart ikke så det. Dårlig er i hvert fall 15 gxf6 16.Sh5 og 17.Dh6. Teksttrekket er ikke mye bedre. 15 Sd7? 16.Lxg7! Svindelen gikk inn. 16 Kxg7 17.Sf5+ Kh8 18.Dh6 Magnus gir ikke motstanderen flere sjanser. 18 Tg8 19.Sxd6 Tg6 20.Sxf7+! Kg8 21.Df4 Tf6 22.Sh6+ Kg7 23.Dg5+ Tg6 24.Sf5+ Kh8 25.De7 Dc7 26.Tde1 Df4 27.Dd8+ Tg8 28.Te8 1 0 Mot reisekamerat Victor Hansen (2142) fikk Magnus demonstrert hva svartfeltkontroll er. Hansen Carlsen Kiel Sf3 Sf6 2.c4 c6 3.d4 d5 4.e3 Lf5 5.Sc3 e6 6.Le2 Hvit er nødt til å gå etter løperen med 6.Sh4 for å kunne håpe på fordel. 6 Sbd7 7.Sh4 Bra tenkt, men det kommer litt sent. 7 Le4 8.f3 Lg6 9.Sxg6 hxg6 10.e4?! Dette derimot kommer for tidlig. 10 dxe4 11.fxe4 e5! 12.dxe5? Etter 12.d5 Lc5 står svart fint, men det er ingen krise for hvit. 12 Sxe5 En slik ubestridt springer midt på brettet er mye verdt. 13.Lg5 Db6 14.Db3 Lc5 15.Dxb6 axb6 16.Lxf6 Hvit spiller ikke bra, men vi får på denne måten en fin illustrasjon på forskjellen mellom en fantastisk hest og en elendig løper. 16 gxf6 8r+-+k+-tr0 7+p+-+p+-0 6-zpp+-zpp+0 5+-vl-sn P+P sN PzP-+L+PzP0 1tR-+-mK-+R0 17.Kd2 Lb4 18.Kc2 Ke7 19.a3 Lxc3 20.Kxc3 Th4 Svart vinner allerede en bonde. 21.Lf3 Tah8 22.h3 Sxf3 Det er synd å gi fra seg en slik springer, men noen ganger må man ødelegge stillingen sin for å vinne et parti. 23.gxf3 Txh3 24.Txh3 Txh3 25.Tf1 Også i tårnsluttspillet er svarts brikker overlegne. 25 Ke6 26.Kd4 Th2 27.Tb1 f5 28.c5 b5 29.Te1 f4 30.Kc3 Tf2 0 1 Magnus endte på 15. plass av 130 deltakere og ble beste nordmann, men like fullt var resultatet bare omtrent som forventet i forhold til rating. 75

6 Dagen etter returen med Kiel-ferga ventet nye utfordringer. Vi hadde på den tiden en drøm om å reise på klassetur til Kina med sjakklinja på NTG. Det forekom oss å være et utenkelig og uoppnåelig mål. Nettopp av den grunn ble det etter hvert mer og mer fascinerende å forfølge ideen. Det ble som en øvelse i grensesprenging. «Om dette går, da går alt. Da kan også elevene på NTG bli stormestere i sjakk», tenkte vi. Da vi etter hvert oppdaget at den kinesiske bordtennistreneren på NTG hadde gode kontakter i idrettsledelsen i provinsen Hebei like utenfor Beijing, ble det fart på sakene. Sjakk regnes som idrett i Kina, og vi hadde åpenbart kommet til rette vedkommende. Kontakten foregikk plutselig på telefon, og ikke lenge etterpå hadde vi opplegget klart. De skulle først komme med fire spillere og to reiseledere til Norge i to uker. Deretter skulle vi komme tilbake på gjenvisitt. Enda mer fornøyde ble vi da det viste seg at kineserne hadde tre sterke stormestere, Zhang Zhong, Peng XiaoMin, og Zhang PengXiang, og en IM, Wang Rui, i reisefølget. Det hele foregikk i all vennskapelighet i strålende vær, men ispedd ulike matchopplegg mot spillere fra NTG-miljøet. Magnus rakk så vidt hjem til andre del av en lynsjakkturnering der alle nordmennene spilte mot alle kineserne to ganger. Magnus klarte bare 1,5 poeng av 8, men fikk i alle fall med seg skalpen til Zhang PengXiang, som like etterpå ble kinesisk mester. Noen dager senere skulle Magnus og jeg spille mot to av kineserne med direkteoverføring på VGs nettsider. Den verste dot.com-feberen da alle mulige nettideer ble forsøkt, var kanskje rast unna, men ennå var de største nettsidene positivt innstilt til sjakkstunts. I hvert fall var VG Nett svært fornøyde både med forslaget og enda mer med resultatet etterpå. Over mennesker var innom og så på partiet den timen det varte. Det var langt over forventet og mye mer enn tilsvarende overføring av fotball- VM like før. Fotball er riktignok lite egnet til internettdekning, men likevel. Det var mange som med dette fikk øynene opp for sjakk som publikumsidrett. Synd var det at Magnus ikke klarte å ro i land en klart vunnet stilling mot Wang Rui (2503). Wang Rui Carlsen Oslo d4 d5 2.c4 c6 3.Sc3 dxc4 4.a4?! Som Magnus viser, er dette unøyaktig. 4.e4, 4.e3 eller 4.Sf3 er vanlig, men om hvit er usikker på hva han skal gjøre om svart forsvarer c-bonden med 4 b5, er kineserens trekk forståelig. 4 e5! Svart har ingen problemer etter dette. 5.dxe5 Dxd1+ 6.Sxd1 Sa6 7.Se3 Dette blir klumsete. 7 Sc5! 8.Ld2 8.Sxc4 Sb3 vinner materiell da 9.Tb1 besvares med 9 Lf5. 8 Le6 9.Sf3 Sb3 10.Td1 Lc5 Magnus kommer nydelig ut med brikkene. 11.Lc3 Lxe3 En trippelbonde er sjelden bra. 12.fxe3 Se7 13.Sd2 Sd5! Hvits stilling er allerede i ferd med å rakne. 14.Sxc4 Sxc3 15.Sd6+ Ke7 16.bxc3 Sc5 17.a5 b6 18.a6 Sd7! Svart har posisjonelt vunnet stilling. 19.e4 Sxe5 20.e3 Thd8 21.Sf5+ Lxf5 22.exf5 Txd1+ 23.Kxd1 Td8+ 24.Kc1 Sd3+ 76

7 Tårnsluttspillet etter 24.Lxd3 Txd3 er helt håpløst for hvit. 25.Kc2 Sf2 26.Tg1 Td1 27.g4 Ta1 28.Kb2 Te1 29.Kc2 Txe3 Magnus kunne ha holdt kineseren nede en stund til. Hvit kan ikke foreta seg noe aktivt. Men det skader ikke å plukke med seg litt materiell heller. 30.Lg2 Se4 31.Kb2 Te2+ 32.Kb3 Sc5+ 33.Ka3 Sxa6 34.Lxc6 Sc5 35.h3 Te3 36.Kb2 Sd3+ Det var heller ikke noe galt med å slå på h3 direkte. 37.Kc2 Se5 38.Ld5 Txh3 39.g5 Kd6 40.Td zp-+-+pzpp0 6-zp-mk LsnPzP zP-+-+r0 2-+K R Kc5? Magnus er i ferd med å begå selvmord. Solid er 40 Kc7. 41.Le4 Plutselig er den svarte kongen i stor fare. 41 Th2+ Etter 41 f6 står Magnus ennå til gevinst, men hvit har fått sjanser han ikke fortjente. 42.Kb3 Sg4 43.Td5+ Kc6 44.Lf3 Se3?? Det var ennå ikke for sent å redde situasjonen med 44 Tf2 45.Td3+ Txf3 og det er antagelig remis. Etter 44 Sf2 har hvit det elegante 45.g6! hxg6 46.f6! gxf6 47.Th5+ med gevinst, men det spørs om Wang hadde sett dette med sekunder igjen på klokken. Etter Magnus trekk var det enklere. 45.Td En trist avslutning på et pent parti av Magnus. Jeg vant heldigvis mitt parti mot Zhang PengXiang overraskende lett. Dermed ble matchen 1 1. Etterpå satt Magnus og jeg igjen i VGredaksjonen og svarte på spørsmål på direkten på VGs interaktive «Tett på nett». Det var bare å skuffe unna i rasende tempo etter hvert som det haglet på med stadige flere spørsmål. Ikke alle handlet om sjakk: «Hei Magnus...Du er søt...lyst på en date eller??...kozer og klemzer Berit*smask*» (Innsendt av Berit, <love_magnus@hotmail.com>) Jeg kan bare hilse og si at Magnus stadig er en søt og sjarmerende gutt. Men det kom også en del seriøse spørsmål: «Er det ikke ganske risikabelt å gi en så ung gutt så mye oppmerksomhet om en ferdighet der han skiller seg ut? Jeg forstår av Magnus far at han er oppmerksom på dette, og Simen vet så mye om dette med å bli geniforklart at han nok vet om farene. Men hvordan kan det sikres at Magnus får et godt liv, inkludert de vanlige kriteriene for å være snart en lykkelig ung mann?» Vi fikk på den tiden en del innspill av denne typen, men i det siste har disse faktisk forstummet. Nå er det heller det motsatte. «Nå er det viktig at forholdene legges til rette for full satsing!» Både arrangementet i VG og nettmatchen med Magnus mot resten av verden på Nettavisen på våren var svært vellykkete. Dessverre har vi ikke klart å følge opp med noe lignende siden. Det har vært så mye annet. Men at mulighetene ligger der, er det ingen tvil om. Det har Magnus sørget for. 77

8 Magnus har allerede rukket å bli en yndling blant det nettavislesende publikum. Spesielt vinteren og våren 2004, da Magnus tok spranget opp i stormesternes rekker, var oppslagene om Magnus blant de mest leste på de store nettsidene. Magnus «pause» etter alle sommerens turneringer varte i tre uker. Neste post på programmet var nordisk mesterskap for juniorlandslag i Viby i Danmark i begynnelsen av september. Dessverre måtte Finland melde avbud, så det ble med tre land og to lag fra Danmark. Hvert lag stilte med seks juniorspillere (under 20 år) og seks kadetter (under 16 år). Magnus var topprangert av de norske uansett alder, men måtte nøye seg med høyeste kadettbord. Kanskje håpet sjakkforbundet at de skulle få noen gode poeng der, men slik gikk det dessverre på ingen måte. Om hvilen ble for kort eller om det var det vanlige med at Magnus ble trøtt av en førsterunde som startet sent og trakk ut over midnatt, er ikke så godt å si. Magnus var i alle fall helt kjørt og tapte helt unødvendig et langt sluttspill i første parti mot Kezli Ong (2173) fra Sverige. Dagen etter var det enda verre. Runden begynte allerede ni om morgenen og Magnus, stadig søvnig, bukket så det sang mot Jakob Vang Glud (2109) fra Danmark. Carlsen Glud Viby d4 d5 2.c4 e6 3.Sc3 Le7 4.Sf3 Sf6 5.cxd5 exd5 6.Lg5 Sbd7 7.e Ld3 Te c6 10.Dc2 Sf8 11.h3 Den russisk-amerikanske stormesteren Alexander Jermolinskij anbefaler dette som et fleksibelt trekk. Hvit holder alle muligheter åpne. 11 Ld6 12.e4 Dette er en av fire forskjellige planer hvit kan velge mellom. De andre er det klassiske minoritetsangrepet med brudd med b-bonden, en oppstilling med springeren til e5 og f2-f4 eller en roligere oppbygging i sentrum med etter hvert f2-f3 og senere e3-e4. 12 dxe4 13.Lxe4 Le7 14.Lxf6 Lxf6 15.Tad1 Da5 16.d5 Hvit oppnår ikke noe med dette. Kanskje valgte Magnus feil plan allerede i 12. trekk. 16 Lxc3 17.bxc3 cxd5 18.Txd5 Dc7 19.Tb1 Tb8 20.Sd4 Le6 21.Sxe6 Txe6 8-tr-+-snk+0 7zppwq-+pzpp r R L zP-+-+P0 2P+Q+-zPP+0 1+R+-+-mK-0 22.Td3?? Det er ikke ofte slike trekk forekommer i Magnus karriere, men det viser i alle fall at selv den beste kan feile. 22 Txe4 0 1 Det rettet seg noe med seier i tredje og siste parti mot Peter Martin Leimand (2003) på Danmarks andrelag, men noen hurratur ble det ikke for Magnus. Laget klarte seg imidlertid bra. Bare svenskene kom foran. Med all denne turneringsvirksomheten hadde det ikke blitt så mye trening med verken meg eller treningsgruppen fra NTG den siste tiden. Totalt hadde vi i løpet 78

9 av høsten 2002 omtrent sju økter med varighet normalt på omtrent tre timer. Vi har nesten aldri rukket mer enn å analysere Magnus egne partier i disse øktene, og nå rakk vi knapt nok det. Selv om vi ikke hadde så mye trening var likevel både Leif Erlend Johannessen, som i løpet av sommeren hadde klart å bli stormester, og jeg skjønt enige om at Magnus var sterk, mye sterkere enn resultatene tilsa. Jeg mente han fortjente en plass blant de seks på det norske OL-laget i Bled i Slovenia i månedsskiftet oktober-november og forsøkte å presentere gode argumenter for Magnus deltakelse overfor forbundets uttakningskomité, uten at det så ut til å påvirke i noen grad, hvilket for så vidt var greit nok. De skal gjøre jobben sin uten innblanding av spillerne, men jeg mente han holdt mål sportslig, spesielt når man begynte å søke etter kandidater på rundt 2300 i rating til det siste bordet. Magnus ville dessuten i tiden fram til OL utvikle seg enda mer. Kanskje var det ikke så lett å se dette utenfra. Vi som trente med Magnus fikk jo et mer nyansert bilde. Det hadde heller ikke gjort noe overfor sponsor å ha Magnus med på laget. Forbundet hadde lykkes med å få Det norske Veritas som hovedsponsor, hvilket fortonet seg som en utmerket ide for begge parter. Veritas har avdelinger i godt over 100 land. En sjakkolympiade med lag fra 130 land passer jo da bra. Meningen var å legge ut daglige rapporter og partier og annet snadder på en internettside som skulle kunne følges på alle Veritas avdelinger over hele verden. Noen Magnus-historier ville kunne gjort disse rapportene mer spennende. En OL-deltagelse mente jeg også ville ha en stor sportslig verdi for Magnus. Med hans evne til å suge til seg lærdom, ville bare det å vanke rundt i lokale med verdens beste spiller i over to uker, være en stor læringsopplevelse. Min kone ventet barn rett før turneringen, men av hensyn til sponsor sa jeg at jeg kunne komme ned de siste dagene om fødselen skjedde på terminen. Både sportslig og familiært var dette en lite tilfredsstillende løsning. Mye bedre da å sende Magnus, mente jeg. En uke før fødselen og noen runder ut i turneringen døde imidlertid min far plutselig. Så da ble det ikke noen OL-deltagelse på meg heller. Det norske laget gjorde det omtrent som det pleier. Herrelaget tok en 48. plass og damelaget en 44. plass med lite saft å melde til sponsor. Konseptet med å selge internettoppfølging av sjakkturneringer er imidlertid stadig en utmerket ide. Råvaren er det ingen ting i veien. Men foredlingen må være skikkelig. Heller ikke til junior-vm i Goa i India fra desember ble Magnus tatt ut. Der var det i hvert fall ikke noen tvil når det gjaldt spillestyrke. Magnus toppet juniorlisten, men denne gang sto det på et prinsipp om at man ville sende de eldste, de som kanskje ikke ville få noen flere sjanser til slike representasjonsoppgaver, om forholdene var noenlunde jevne for øvrig og ikke yngre kandidater hadde reelle medaljesjanser. Til EM eller VM i aldersbestemte klasser var det imidlertid ingen tvil. I klassen Gutter under 12 år var i hvert fall Magnus selvskreven. Han måtte velge, enten EM eller VM. At det var snakk om noe så sjeldent som en norsk gullkandidat, innvirket ikke på forbundets fordelingsprinsipp. Det var da ennå ikke helt avklart om Magnus ville få plass på OL-laget og da VM gikk rett etter OL, valgte Magnus å spille EM i Peniscola litt syd for Barcelona 79

10 for å holde muligheten til OL-deltagelse åpen. Siden skulle det vise seg at han også fikk med seg VM da Jon Ludvig Hammer, neste kandidat på listen, ikke kunne være med. Pappa Carlsen tilbød seg dessuten å være reiseleder for den norske troppen, noe han også var i EM. Med Fide-rating på 2214 var Magnus fjerderangert i EM bak russerne Dimitrij Andreikin (2369), Ildar Khairullin (2329) og Ian Nepomniachtchi (2306). Femterangert var Englands stortalent, David Howell (2211). Alle disse hadde god erfaring fra tidligere mesterskap av denne typen. Magnus hadde vunnet to nordiske mesterskap, men på dette nivået var han helt fersk. Her var han plutselig i selskap med jevnbyrdige og vel så det. Magnus gikk like fullt knallhardt ut og startet med fire strake seire og spilte storveis. I andre runde mot Adnan Orujov fikk Magnus brukt både sine åpningskunnskaper og sine taktiske ferdigheter. Carlsen Orujov Peniscola e4 e5 2.Sf3 Sc6 3.d4 exd4 4.Sxd4 Sf6 5.Sxc6 bxc6 6.e5 De7 7.De2 Sd5 8.c4 La6 9.b g3 Te8 11.Lb2 f6 12.Lg2 fxe Magnus var fullt oppdatert på teorien. 13 g6 I et VM-parti fra 1990 holdt Karpov remis mot Kasparov med 13 h5. Orujovs trekk kan umulig være noen forbedring. 14.Dd2 Sb6 15.Da5 Kb7 Karpov valgte å trekke løperen til b7. 16.La3 Df6 17.Lxf8 Thxf8 18.Sc3 De7 19.Sa4 d6 19 Sxa4 20.bxa4 vinner direkte for hvit rtr-+0 7zpkzp-wq-+p0 6lsnpzp-+p+0 5wQ-+-zp-+-0 4N+P P+-+-zP-0 2P+-+-zPLzP0 1tR-+-+RmK-0 20.Lxc6+! Kxc6 21.Dxa6 e4 22.c5! Det haster da svart er i ferd med å skape motspill med e-bonden. 22 dxc5 23.Sxc5 Kxc5?! Svarts eneste sjanse lå i 23 e3, selv om hvit bør vinne med nøyaktig spill. 24.Tfd1 Kongen sitter i saksa. 24 De5 25.b4+ Kxb4 26.Tab1+ Kc3 27.Tb3+ Kc2 28.De2 matt rtr-+0 7zp-zp-+-+p0 6-sn-+-+p wq p R+-+-zP-0 2P+k+QzP-zP0 1+-+R+-mK-0 Sluttstillingen taler sitt tydelige språk. 1 0 I femte runde utliknet Magnus greit med svart mot Ian Nepomniachtchi (2306) med Aljechin forsvar. En mer erfaren sjel ville nok nøyd seg med remis, men Magnus ville vinne, presset for hardt, fikk dårlig tid og tapte i stedet. 80

11 I neste runde vant Magnus igjen et fint parti mot Nederlands talentfulle Wouter Spoelman. Carlsen Spoelman Peniscola e4 c5 2.Sc3 Sc6 3.Sge2 e5 4.Sd5 Sge7 5.Sec3 d6 6.Lc4 Sxd5 7.Sxd5 Le d3 Lg5 10.f4 exf4 11.Lxf4 Se5 12.Lxe5 dxe5 Hvit har et fint felt på d5, men svart har løperparet og ingen svakheter og skulle ikke ha noe å engste seg for. 13.De1 Le6 14.Dg3 f6 15.Kh1 Kh8 16.Lb3 Dd6 17.Sc3 Ld7 Svart gjør klokt i å beholde hvitfeltsløperen. 18.a4 Lf4 19.De1 f5?! Riktig plan, men svart kunne ha forberedt det med 19 g6. 20.g3 Lh6 21.exf5 Lxf5 22.Ld5 Hvits problem tidligere var at både springeren og løperen gjorde samme jobben, nemlig å kontrollere d5. Nå får løperen en ny oppgave i den lange diagonalen, mens springeren har fått flere gode felter. 22 Lh3 23.Lg2 Lxg2+ 24.Kxg2 8r+-+-tr-mk0 7zpp+-+-zpp0 6-+-wq-+-vl0 5+-zp-zp-+-0 4P sNP+-zP-0 2-zPP+-+KzP0 1tR-+-wQR c4? En typestilling med sterk springer mot dårlig løper har oppstått. Det kunne vært interessant, men den unge nederlenderen gjør det lett for Magnus med dette meningsløse bondeofferet. 25.dxc4 Txf1 26.Dxf1 Le3 27.De2 Db6 28.Tb1 Tf8 29.Sd5! Svart rekker ikke å få tårnet til f2. 29 Dg6 30.Sxe3 De4+ 31.Kg1 Tf3 32.Te1 h5 33.Dd3 1 0 Wouter Spoelman dukket litt senere opp på NTG sammen med IM Karel van der Weide og en annen talentfull ung hollender. Det nederlandske sjakkforbundet ville ha en førstehåndsrapport på hvordan treningen foregikk på NTG og sjakklinjen der, hvilket vi selvfølgelig følte oss smigret over. Nederland er en av verdens sterkeste sjakknasjoner. Spesielt på arrangementsiden er de sterke med blant annet en rekke internasjonale superturneringer. At noen derfra skulle komme til oss i Norge for å lære om sjakktrening, virket nesten absurd. Men vi hadde jo Magnus Carlsen. Folk må ha tenkt sitt. Til og med sjakkforbundet fikk nylig ros på lederplass i Schacknytt, Sveriges ledende sjakkblad. Men Magnus Carlsen er først og fremst et produkt av seg selv og familien. Noen spesiell forbundsstøtte utover det vanlige for norske ungdomsspillere har han ikke fått. Nesten tvert i mot. I 2001, sa forbundet nei til å la Magnus delta i EM eller VM i U12-klassen. Året etter sa forbundet nei til å la Magnus storesøster stille i VM i klassen Jenter under 14 år. Hele familien var med, så i stedet for å gå rundt som turist lurte hun på om også hun kunne delta. Arrangøren sa ok, men forbundet sa nei. Dette valgte imidlertid familien Carlsen å overse. Ellen spilte turneringen, og noen represalier kunne ikke forbundet komme med. Magnus har siden kommentert at forbundet godt kunne bli litt flinkere til å 81

12 motivere unge spillere. Men det kommer seg. Sjakktradisjonene i Norge er ikke all verden, men noe er på gang. I hvert fall er det nå masse barn som spiller sjakk i Norge og man klarer å ha en viss oppfølging for de beste. I sjuende runde av EM satt Magnus igjen på første bord, denne gang mot topprangerte Dimitrij Andreikin, som kunne smykke seg med fire eller fem pallplasseringer fra tidligere EM og VM. Magnus hadde forberedt seg med stormester Tiger Hillarp-Persson, som var med som trener for den svenske troppen. En svensk IM, som også har vært med til slike mesterskap, skal ha kommentert på dette tidspunktet at i Russland finnes det mange slike «Magnus Carlsener». Men Tiger, som nå hadde analysert med Magnus, kunne bare respondere: «Nei, det finnes bare én Magnus Carlsen.» Norge har aldri hatt ressurser til å sende med annet enn en administrativ leder til slike mesterskap. Treningene med meg har mest bestått av analyser av partier i etterkant. Åpningsforberedelsene før partier og turneringer har Manus stort sett gjort på egen hånd. Mange, særlig de som er vant til østeuropeiske sjakktradisjoner, har stusset over det. Men nå fikk han altså litt hjelp av Tiger og kom da også utmerket ut av åpningen. I det 32. trekket hadde russeren ridd av den verste stormen og tilbød remis, men Magnus ville vinne, presset for hardt og bukket til slutt et tårn. Et forsmedelig nederlag. Med litt mer rutine ville nok dette partiet fått et annet utfall. Det var kun gull som sto i hodet på Magnus. Da han måtte nøye seg med remis i åttende runde, gikk litt av piffen ut. Han avsluttet med enda en remis og endte på sjette plass. Magnus hadde spilt godt, men var ikke helt fornøyd med sluttresultatet. Men han skaffet seg verdifull erfaring som skulle komme godt med allerede en drøy måned senere. Da var det nemlig klart for VM i samme klasse i Heraklio på Kreta. Det har vist seg en rekke ganger at Magnus gulloppskrift før turneringer er å ta det helt med ro. Da kommer han som regel tilbake med full kraft og tyngde og gjør kanonresultater. Det samme skjedde nå. Men først fikk Magnus med seg et lite intermesso i Lillehammer bare en uke etter EM. Faren til Askild Bryn, som året etter skulle begynne på sjakklinja på NTG, jobbet på Nansen-instituttet med diverse prosjekter i det tidligere Jugoslavia og hadde sørget for et uvekslingsprogram for unge sjakkspillere. Hele ti bosniere stilte dermed opp i Hafjell Junior International. Noen flere utlendinger enn det var det ikke. Turneringen var aldersbegrenset oppad til 16 år. Selv om de beste norske stilte, var nivået likevel atskillig lavere enn det Magnus var vant til. Men det var en veldig god bosnier der. Borki Predojevic var i Bosnia kanskje enda mer suveren enn det Magnus var i Norge. Bare 15 år gammel var han allerede IM og hadde 2437 i rating. Han ble en klasse for stor, også for Magnus. Men de fem andre partiene vant Magnus komfortabelt. Om Magnus tilsynelatende hadde stagnert noe de siste månedene, riktignok på et solid nivå med prestasjoner mellom 2200 og 2300, skulle ungdoms-vm i Heraklio på Kreta bli et nytt gjennombrudd. Oppladningen til først runde var imidlertid ikke helt som den skulle. Spillelokalet så ut som et gigantisk romersk tempel og var fantastisk på alle måter, men totalt kaos ble det likevel. Før- 82

13 ste runde skulle begynne halv fem på ettermiddag, og hundrevis av jenter og gutter i fem ulike aldersklasser (U18, U16, U14, U12 og U10) og alle sekundanter og reiseledere ankom som de skulle i rett tid. Arrangørene hadde imidlertid ikke rundeoppsettet klart, så alle måtte vente utenfor spillelokalet. Tiden gikk. Det ble en time og det ble to uten at noe skjedde. Flere holdt på å bli tråkket ned i trengselen foran inngangen. Etter hvert begynte arrangørene å slippe spillere fra de yngste klassene inn, uten at det førte til annet enn at de i stedet ble sittende og vente inne i lokalet i stedet for utenfor, alene uten mat og drikke eller voksen bistand. Omsider kom man i gang, litt etter litt. De eldste klassene begynte partiene først kvart på ti, over fem timer forsinket, etter fire endringer av offentliggjorte rundeoppsett. I Magnus klasse skjedde det likevel noe galt. Magnus ble oppført som uratet og dermed sittende på 58. bord med svart mot en sterk georgier i stedet for som hvit på 7. bord, som han egentlig skulle. Lettere forstyrret var det ikke annet å gjøre enn å sette i gang. Magnus kom godt ut, men i det 27. trekket med klokken tikkende mot midnatt, ofret han umotivert en offiser og tapte. Selv om det er likt for alle parter, åpner slikt kaos for tilfeldigheter. Det handler plutselig ikke bare om sjakklig spillestyrke. Like viktig blir det å håndtere stress og utenomsportslige faktorer. Det er ikke alle forberedt på. Jeg hadde en fotballtrener som pleide å snakke om «tåling». Det kan regne, banen kan være elendig, dommeren kan være en ku, det spiller ingen rolle. Slikt må man tåle! Man kan ikke kontrollere omgivelsene. De vil aldri være perfekte. Derimot kan man kontrollere seg selv og måten man håndterer ytre impulser på. Jeg husker Bent Larsen, Danmarks gamle verdensstjerne, pleide å skrive glitrende turneringsrapporter til det svenske sjakkbladet Schacknytt, men alltid var det en eller annen grunn til at han ikke hadde gjort det bedre. Det er bra å ha selvtillit, men unnskyldninger kommer man ingen vei med. Det innledende tapet førte imidlertid til at Magnus begynte å slappe av. I EM hadde fokus vært litt for mye på å vinne turneringen. Nå handlet det bare om å spille sjakk, gjøre de beste trekkene i den stillingen man til enhver tid har foran seg og ha det moro. Det er først i et slikt modus man yter sitt beste. Magnus fikk full uttelling og feide motstanderne til siden. Partiet mot tyskeren Falco Bindrich (2172) i sjette runde kunne gått rett inn i læreboka. Pappa Henrik skriver følgende om partiet i rapporten på internett: «Magnus i G12 møtte med hvit tyske Falco Bindrich (2172), en erfaren VMspiller som etter en middels EM-innsats hadde begynt bra i VM, bl.a. med seier mot en russer over Men Magnus hadde forberedt seg godt og leverte en instruktiv leksjon mot tyskeren. Med 1. e4 c5 2. Sc3 d6 var både Falko forhindret fra sin vanlige Najdorf samt at 3. f4 og Grand Prix-angrepet blir sterkt fordi sort allerede har bonden på d6 og dermed taper et tempo ved d5. Gjennom a6 7. Lxc6 bxc6 har sort brukt et tempo på å jage en løper som likevel skulle byttes på c6 og sort står dårlig. Etter e6 og d5 fulgt av hvits e5 er løperen på g7 paralysert og hvit kan i ro og mak angripe bonden på c5. I desperasjon ofrer sort ren kvalitet på b4 men uten motspill. De neste få trekkene åpnes alle linjer mot sorts konge og 83

14 sort gir opp etter 22. trekk med bonde og kvalitet under og store latente tap.» Carlsen Bindrich Heraklio e4 c5 2.Sc3 d6 3.f4 Sc6 4.Sf3 g6 5.Lb5 Lg a6 7.Lxc6+ bxc6 8.De2 e6 9.e5 d5 10.b3 Sh6 11.La3 Lf8 12.Sa4 Da5 13.d3 Tb8 14.c4 Sf5 8-trl+kvl-tr p+p0 6p+p+p+p+0 5wq-zppzPn+-0 4N+P+-zP-+0 3vLP+P+N+-0 2P+-+Q+PzP0 1tR-+-+RmK-0 15.De1! Tb4 16.Lxb4 cxb4 17.cxd5 exd5 18.Tc1 c5 19.Df2 d4 20.Sd2 Lb7 21.Sc4 Dc7 22.Tfe1 1 0 Etter seier også i sjuende runde mot David Berzces (2232) fra Ungarn, lå Magnus helt i teten sammen med Ian Nepomniachtchi (2344), russeren som vant EM like før, og vietnameseren Nguyen, som hadde imponerte en hel sjakkverden med 8½ av 9 i en IM-kvalifiserende turnering i Budapest sommeren før og som også vant VM for spiller under 10 år to år tidligere. Det skulle bli en uhyre spennende innspurt. Magnus kom greit ut mot Nepomniachtchi i åttende runde, men klok av skade fra EM spilte han nå litt mer forsiktig og partiet ebbet etter hvert ut i remis. Henrik Carlsen, faren, skrev fortløpende runderapporter som ble lagt ut på Eirik Gullaksens fantastiske hjemmeside. Det utviklet seg til den reneste thriller i langsom kino. Det var 11 runder i VM med en fridag, så dette gikk på ingen måte unna. Men du verden, så spennende det etter hvert skulle bli. Det var nok ikke bare meg som startet dagen med å logge seg inn på internett og lese siste rapport fra Hellas. Etter niende runde kunne vi lese følgende: «I G12 møtte Magnus indoneseren Andrean Susilodinata (2242) med sort og spilte Aljechin. I en nokså lik stilling valgte Magnus å gi fire tempi med manøveren Sc6-b4-a2-b4-c6 for å vinne en bonde. Hvits påfølgende angrep gjorde de nordiske tilskuere meget nervøse, men om det var noe vinnende i stillingen fant i hvert fall ikke hvit det. Etter presist motspill måtte hvit derimot avvikle med bonde under og dårlig bondestruktur. Magnus vant raskt og elegant med a-bonden som ble fulgt av et tårn bak og et på siden.» Magnus hadde vunnet igjen! Nå, to runder før slutt, lå han på delt førsteplass sammen med Nepomniachtchi. I 10. og nest siste runde fulgte Magnus opp med en knusende seier i bare 15 trekk mot Jurij Kuzubov (2186) fra Ukraina, som blant annet hadde vunnet den nesten 100 mann sterke B-gruppen (under 2400) i Chigorin memorial i St. Petersburg i Russland rett før VM. Carlsen Kuzubov Heraklio d4 Sf6 2.Lg5 d5 3.Lxf6 gxf6 84

15 De fleste slår med e-bonden, men det er vel så interessant å slå med den andre bonden. 4.Sc3 Mer vanlig er det å få inn c2-c4, men Magnus vil heller bryte med e-bonden. 4 e6 4 f5 eller 4 Lf5 er mer logisk. 5.Sf3 c5 Det var ennå ikke for sent å hindre e2-e4 med 5 f5. 6.e4! Endelig kan hvit utnytte sitt utviklingsforsprang. 6 cxd4 7.Sxd4 dxe4 8.Lb5+ Ld7 9.Dh5! Db Dc5? Hvit står best, men etter 10 Lxb5 er det ingen krise for svart. 8rsn-+kvl-tr0 7zpp+l+p+p pzp-+0 5+Lwq-+-+Q0 4-+-sNp sN PzPP+-zPPzP0 1+-mKR+-+R0 11.Sxe4! Dxh5 12.Sxf6+ Ke7 13.Sxh5 Sc6 14.Lxc6 Lxc6 15.The1 1 0 Det er forståelig at svart ikke orket å kjempe videre med 15 Lh6+ 16.f4 Kf8 17.Sxc6 bxc6 og nå enten 18.g4 eller 18.Td7, men 15 Ke8 var et forsøk verdt selv om resultatet sikkert ville blitt det samme til slutt uansett. Nepomniachtchi klarte bare remis denne runden, hvilket ga Magnus et halvt poengs forsprang før siste runde. Spenningsnivået som forsvant etter tapet i første runde, var nå tilbake i fullt monn. Det avgjørende sisterundepartiet kunne følges på direkten på arrangørens hjemmeside. Magnus hadde en krevende oppgave med hvit mot David Howell (2224), som allerede da hadde en helproff hjemmeside spekket med reklame. Her stod det åpenbart sterke krefter bak. Den engelske sekundanten kommenterte overfor faren til Magnus at det heller så ut om det var Howell som satt der med alt presset, synlig nervøs som han var, mens Magnus så helt uberørt ut. De som var mest nervøse var nok tilskuerne, både de nordiske som fulgte Magnus der nede og alle de som satt på sine skjermer og fulgte partiet hjemme i Norge. Magnus opparbeidet seg etter hvert en klar fordel og hadde på et tidspunkt en vinnende fordel. Men sjakk er et brutalt spill. Et ukonsentrert øyeblikk og alt er ødelagt. Plutselig var det ikke mulig å vinne lenger, og Magnus måtte nøye seg med remis. På nabobordet så det lenge ut til at Nepomniachtchi hadde problemer, men plutselig løsnet det. Den rutinerte russeren rodde i land seieren og kom med det opp på siden av Magnus. Begge hadde ni poeng, men Nepomniachtchis motstandere hadde oppnådd mer poeng enn Magnus motstandere og dermed ble russeren kåret som vinner. Magnus måtte nøye seg med sølv. Med ratingprestasjon på over 2500 var likevel dette en kjempeturnering for Magnus. Dessuten var det et sportslig sprang. Han var nå nådeløs mot spillere på rundt 2200 i rating, og det har han faktisk vært siden. Resultatet førte til en viss oppsikt i de norske medier, men noe mediekalas i forhold til det som skulle komme halvannet år senere, var det ikke snakk om. VG skrev om «Norsk sjakksensasjon» og det ble 85

16 noen oppslag her og der. Så litt kjent ble Magnus med dette, men ennå var det vi som måtte stå på for å få omtale. Våren 2004 var det omvendt. Da sto journalistene i kø for å få stoff om Magnus. Magnus pleier å takke nei til intervjuer, men Til Hans Olav Lahlum, nå i rollen som «Eirik T. Gullaksens utsendte medarbeider», ville Magnus snakke. Blant annet kan vi lese at Nepomniachtchi var håpløs å spille biljard med («Han begynte å jukse når han lå an til tap.») og at han allerede hadde bygget seg opp en skrekk for «kulturopplevelser». («Alt var veldig hyggelig bortsett fra fridagen, for da presterte pappa å si ja til en sånn ekskursjonstur som arrangøren tilbød.») Magnus kunne informere om at han trente sjakk 3-4 timer om dagen og for øvrig var glad i å lese Donald Duck, spille fotball og gå på ski. På TV likte han best sport. Og hvilket forhold hadde han til jenter? Magnus: «Jeg tapte mot en i Gausdal Troll Masters i januar 2002, tror jeg.» Magnus har hele tiden vært tilbakeholden overfor journalister. Litt skyldes det at han har blitt vernet, men hovedgrunnen er at han «hater å bli intervjuet av journalister som ikke vet noe om sjakk!» I tilsvarende intervju med Lahlum året etter nevnte Magnus spesielt tre spørsmål han er møkk lei av: 1. «Hvorfor spiller du sjakk?» 2. «Hvor gammel var du da du begynte å spille sjakk?» 3. «Hva må du gjøre for å bli stormester?» Et begivenhetsrikt år gikk mot slutten. Som Lahlum skriver innledningsvis i intervjuet, var det mange som fryktet at himmelferden snart måtte ta slutt: «Nå stagnerer han nok snart!», mumlet diverse (misunnelige) konkurrenter i Sjakk-Norge da den fortsatt knapt 11-årige Magnus Carlsen passerte 2100 både nasjonalt og internasjonalt for ett år siden. Selvoppnevnte barnesjakkpsykologer fryktet at 2002 ville bli året hvor Magnus ble utbrent og/eller la opp. Dette etter to år med mirakuløse fremganger som hadde gjort ham historisk som «yngste stort sett alt mulig» i norsk sjakk. Når 2002 nå går inn i sluttspillets siste fase kan det konstateres at Magnus har hatt et nytt år med store fremganger I helgen ( ) fylte han 12 år, men smiler fortsatt som en miniputt hver gang han starter en ny turnering.» 86