Symptomatisk behandling av milde til moderate smerter og/eller feber.

Transkript

1 1. LEGEMIDLETS NAVN Pinex 250 mg smeltetabletter Pinex 500 mg smeltetabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 250 mg: Hver smeltetablett inneholder 250 mg paracetamol. Hjelpestoff med kjent effekt: Inneholder 11,2 mg aspartam (E951). 500 mg: Hver smeltetablett inneholder 500 mg paracetamol. Hjelpestoff med kjent effekt: Inneholder 22,4 mg aspartam (E951). For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt LEGEMIDDELFORM Smeltetablett. 250 mg og 500 mg: Hvit til offwhite rund, flat tablett med skråkant. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Symptomatisk behandling av milde til moderate smerter og/eller feber. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Administrasjonsmåte Til oral bruk. Tabletten skal plasseres i munnen, hvor den løser seg opp på tungen. Tabletten løses raskt opp i munnen og kan lett svelges. For å gjøre inntaket enklere kan tabletten svelges sammen med et glass vann. Hos små barn kan tabletten løses opp i en spiseskje eller teskje med vann. Dosering Dosering hos barn skal være basert på kroppsvekt og egnet doseringsform. Informasjon om barnets alder innenfor hver vektklasse under er kun veiledende. Regelmessig administrasjon reduserer smerter og svingninger i febernivå. Hos barn bør administrasjonen skje regelmessig, også om natten, fortrinnsvis hver 6. time, ellers med intervaller på minimum 4 timer. Den anbefalte daglige dosen paracetamol er ca. 60 mg/kg fordelt på 4 eller 6 daglige doser, dvs. ca. 15 mg/kg hver 6. time eller 10 mg/kg hver 4. time. Den maksimale døgndosen skal ikke overskrides pga. risiko for alvorlig leverskade (se pkt. 4.4 og 4.9). Voksne og ungdom som veier over 50 kg: Vanlig dose er 500 mg til 1000 mg hver 4. time ved behov, opptil en maksimaldose på 3 g daglig. Maksimal enkeltdose er 1000 mg.

2 Barn og ungdom som veier mellom 43 og 50 kg (ca år) Vanlig dose er 500 mg hver 4. time ved behov, opptil en maksimaldose på 3 g daglig. Barn som veier mellom 33 og 43 kg (ca år) Vanlig dose er 500 mg hver 6. time ved behov, opptil en maksimaldose på 2 g daglig. Barn som veier mellom 25 og 33 kg (ca år) Vanlig dose er 250 mg hver 4. time eller 500 mg hver 6. time ved behov, opptil en maksimaldose på 1,5 g daglig. Barn som veier mellom 17 og 25 kg (ca. 4-8 år) Vanlig dose er 250 mg hver 4. time ved behov, opptil en maksimaldose på 1 g daglig. Til barn på 6 år og yngre bør tablettene løses opp i en skje med vann før inntak. Pinex 500 mg smeltetabletter er ikke beregnet til bruk hos barn under 25 kg. Pinex smeltetabletter anbefales ikke til barn under 4 år (17 kg). Ved høy feber eller tegn på infeksjon som varer i over tre dager eller ved smerter som varer i mer enn 5 dager, skal pasienten rådes til å kontakte lege. Nyresvikt Paracetamol skal brukes med forsiktighet hos pasienter med nyresvikt, og det anbefales å øke intervallene mellom dosene ved alvorlig nyresvikt. Ved en kreatininclearance under 10 ml/min skal minimumsintervallet mellom 2 doser være 8 timer. Leversvikt Paracetamol skal brukes med forsiktighet ved leversvikt. Eldre pasienter Dosejustering er ikke nødvendig hos eldre pasienter. Kronisk alkoholisme Kronisk alkoholforbruk kan senke terskelen for paracetamoltoksisitet. Hos slike pasienter må tidsperioden mellom to doser være minst 8 timer. Ikke overstig 2 g paracetamol per dag. 4.3 Kontraindikasjoner Hypersensitivitet overfor paracetamol eller overfor et eller flere av hjelpestoffene. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Langvarig eller hyppig bruk frarådes. Pasienter bør opplyses om at de ikke skal ta andre preparater som inneholder paracetamol, samtidig. Å ta flere døgndoser i én administrasjon kan forårsake alvorlige leverskader. I slike tilfeller oppstår ikke bevisstløshet. Men det må oppsøkes medisinsk hjelp umiddelbart. Langvarig bruk kan være skadelig, med mindre den finner sted under tilsyn av lege.

3 Ungdom som behandles med 60 mg paracetamol pr. kg kroppsvekt daglig, bør ikke ta andre antipyretika i tillegg, med mindre legemidlet ikke er effektivt. Der bør utvises forsiktighet ved administrasjon av paracetamol til pasienter med moderat eller alvorlig nyresvikt, svak til moderat leversvikt (inklusive Gilberts syndrom), alvorlig leversvikt (Child-Pugh> 9), akutt hepatitt og til pasienter som får samtidig behandling med legemidler som påvirker leverfunksjonen, og til pasienter som lider av glukose-6-fosfatdehydrogenase-mangel, hemolytisk anemi, alkoholmisbruk, dehydrering eller kronisk feilernæring. Farene ved overdosering er større hos pasienter med ikke-cirrhotisk alkoholrelatert leversykdom. Det bør utvises forsiktighet ved kronisk alkoholisme. I slike tilfeller bør den daglige dosen ikke overskride 2 g. Alkohol skal ikke inntas under behandling med paracetamol. Ved høy feber, tegn på sekundær infeksjon eller vedvarende symptomer skal behandlingen revurderes. Ved langtidsbehandling (> 3 måneder) av analgetika med inntak annenhver dag eller oftere, kan hodepine utvikles eller forverres. Hodepine utløst av overforbruk av analgetika (MOH medication-overuse headache ) bør ikke behandles med doseøkning. I slike tilfeller bør bruken av analgetika seponeres i samråd med lege. Det bør utvises forsiktighet hos astmatiske pasienter som er overfølsomme for acetylsalisylsyre, da det er rapportert om lett bronkospasme ved bruk av paracetamol (kryssreaksjon). Brå seponering etter langtidsbruk, høy dose, feil bruk av analgetika kan føre til hodepine, tretthet, muskelsmerter, nervøsitet og autonome symptomer. Disse abstinenssymptomene forsvinner iløpet av noen få dager. Inntil symptomene forsvinner bør man unngå inntak av mer analgetika og dersom behandling skal fortsettes bør dette skje i samråd med lege. Pinex inneholder aspartam, som er en kilde til fenylalanin. Dette kan være skadelig for personer med fenylketonuri. Bruk hos barn med fenylketonuri skal unngås, da barn er spesielt følsomme for de skadelige effektene av for mye fenylalanin. Ved en overdose bør det pga. risikoen for irreversibel leverskade straks oppsøkes legehjelp, også selv om pasienten føler seg bra (se pkt. 4.9). 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Paracetamol metaboliseres i stor grad i leveren, og derfor kan det interagere med andre legemidler som metaboliseres via de samme hovedveiene, eller som er i stand til å hemme eller indusere disse hovedveiene. Kronisk alkoholinntak eller bruk av substanser som induserer leverenzymer, som for eksempel barbiturater, kan øke hepatotoksisiteten av en paracetamoloverdose som følge av økt og akselerert dannelse av toksiske metabolitter. Det må utvises forsiktighet ved samtidig inntak av enzyminduserende stoff (se pkt. 4.9). Ved samtidig behandling med probenecid bør det vurderes å redusere dosen, da probenecid nesten halverer paracetamols clearance ved å hemme konjugeringen med glukuronsyre.

4 Paracetamol kan føre til en signifikant økning i elimineringshalveringstiden av kloramfenikol. Metoklopramid og domperidon fremskynder absorpsjonen av paracetamol. Kolestyramin reduserer absorpsjonen av paracetamol. Den antikoagulerende effekten av warfarin og andre kumarinderivater kan bli forsterket eller forlenget ved regelmessig bruk av paracetamol og gi økt risiko for blødning. Bruk av paracetamol fra tid til annen har ingen signifikant effekt på dette. Interferens med laboratorieprøver Paracetamol kan påvirke urinsyreprøver tatt ved hjelp av tungsten-fosforsyre-metoden og blodsukkerprøver utført etter glukose-oksidase-peroksidase-metoden. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet Epidemiologiske data vedrørende oral administrasjon av terapeutiske doser av paracetamol indikerer ingen skadelig virkning på svangerskapet eller på fosteret/det nyfødte barnet. Paracetamol kan brukes i terapeutiske doser under graviditeten. Amming Paracetamol går over i morsmelken, men ikke i klinisk signifikante mengder. Det er ikke rapportert om noen negative effekter på barn som blir ammet. Paracetamol kan brukes av ammende kvinner så lenge de anbefalte doseringene ikke overskrides. Ved langtidsbruk bør det utvises forsiktighet. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Paracetamol har ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. 4.8 Bivirkninger Ved terapeutiske doser oppstår det få bivirkninger. Frekvensen av bivirkninger er klassifisert som følger: Svært vanlige ( 1/10), vanlige ( 1/100 til <1/10), mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100), sjeldne ( 1/ til <1/1000), svært sjeldne (<1/10 000), ikke kjent (kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data). Organklasse Hyppighet Bivirkninger Sykdommer i blod og lymfatiske Sjeldne: Blodplatesykdommer, stamcellesykdommer organer Svært Trombocyttopeni, leukopeni,, nøytropeni,og hemolytisk anemi. Forstyrrelser i immunsystemet Sjeldne: Hypersensitivitet (ekskludert angioødem). Stoffskifte- og ernæringsbetingede Svært Hypoglykemi sykdommer Psykiatriske lidelser Sjeldne: Depresjon *, forvirring, hallusinasjoner. Nevrologiske sykdommer Sjeldne: Skjelving*, hodepine*. Øyesykdommer Sjeldne: Synsforstyrrelser. Hjertesykdommer Sjeldne: Ødem.

5 Gastrointestinale sykdommer Sjeldne: Blødninger*, magesmerter*, diaré*, kvalme, oppkast. Sykdommer i lever og galleveier Sjeldne: Unormal leverfunksjon, leversvikt, levernekrose, gulsott Svært Hepatotoksisitet Hud- og underhudssykdommer Sjeldne: Pruritus, utslett, svetting, purpura, angioødem, urtikaria. Sykdommer i nyre og urinveier Svært Steril pyuri (uklar urin) og renale bivirkninger Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Sjeldne: Svimmelhet (eksludert vertigo), malaise, pyreksi, sedasjon, legemiddelinteraksjon*, Skader, forgiftninger og komplikasjoner ved medisinske prosedyrer Svært Sjeldne: Overfølsomhetsreaksjoner (som krever avbrudd i behandlingen) Overdose og forgiftninger * = Ikke ellers spesifisert Det er blitt rapportert tilfeller av epidermal nekrolyse, Stevens-Johnson syndrom, erythema multiforme, laryngealt ødem, anafylaktisk sjokk, anemi, leverendringer og hepatitt, nyreendringer (alvorlig nedsatt nyrefunksjon, interstitiell nefritt, hematuri, anurese), gastrointestinale bivirkninger og vertigo. 4.9 Overdosering Der er risiko for forgiftning, særlig hos eldre pasienter, små barn, pasienter med leversykdom, ved kronisk alkoholisme og hos pasienter som lider av kronisk feilernæring og pasienter som bruker enzyminduserende substanser. En overdosering kan være dødelig. Symptomer Symptomer på paracetamol-forgiftning er kvalme, oppkast, anoreksi, blekhet og magesmerter, og disse symptomene oppstår vanligvis innen 24 timer etter inntak. En overdose paracetamol på 7,5 g eller mer som en enkelt dose hos voksne eller 140 mg/kg kroppsvekt som en enkelt dose til barn, forårsaker levercytolyse, som kan forårsake komplett og irreversibel nekrose som fører til hepatocellulær insuffisiens, metabolsk acidose og encefalopati, som kan medføre koma eller død. Samtidig er det observert en økning i levertransaminaser (ASAT, ALAT), laktatdehydrogenase og bilirubin, sammen med et fall i protrombinnivåer, noe som kan opptre 12 til 48 timer etter administrering. Kliniske

6 symptomer på leverskade er vanligvis synlige etter to dager og når et maksimum etter 4 til 6 dager. Akutt behandling Umiddelbar sykehusinnleggelse Etter en overdosering bør det så snart som mulig tas blodprøve for å fastslå paracetamolnivået før behandlingen startes opp Hurtig fjerning av det inntatte legemidlet ved hjelp av mageskylling etterfulgt av admininstrering av aktivt kull (adsorbantia) og natriumsulfat (laksativ). Behandlingen består av intravenøs eller oral administrasjon av motgiften N-acetylcystein så raskt som mulig, eller før det har gått 10 timer siden inntaket. N-acetylcystein kan også beskytte etter ti timer, men i slike tilfeller gis lenger behandling. Symptomatisk behandling Leverfunksjonsprøver tas i starten av behandlingen og gjentas hver 24. time. I de fleste tilfeller går levertransaminasene tilbake til normalverdier etter 1 til 2 uker, med full restitusjon av leverfunksjonen. I svært alvorlige tilfeller kan det imidlertid være nødvendig med levertransplantasjon. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Andre analgetika og antipyretika ATC-kode: N02B E01 Paracetamol har både analgetisk og antipyretisk effekt. Men det har ikke antiinflammatorisk effekt. Den viktigste virkningsmekanismen til paracetamol er hemming av cyklooksygenase, et enzym som er viktig for prostaglandinsyntesen. Cyklooksygenase i sentralnervesystemet er mer sensitivt for paracetamol enn perifer cyklooksygenase, og det forklarer hvorfor paracetamol har både antipyretisk og analgetisk effekt uten en iøyenfallende perifer anti-inflammatorisk aktivitet. Paracetamol virker sannsynligvis antipyretisk ved å virke sentralt på varmereguleringssenteret i hypothalamus. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Absorpsjon Paracetamol absorberes hurtig og nesten fullstendig etter oral administrasjon. De maksimale plasmakonsentrasjonene nås 30 minutter til 2 timer etter inntak. Distribusjon Paracetamol distribueres raskt ut i vev. Konsentrasjonen er sammenlignbar i blod, spytt og plasma. Distribusjonsvolumet for paracetamol er ca. 1 l/kg kroppsvekt. Ved terapeutiske doser er proteinbindingen ubetydelig. Biotransformasjon Hos voksne metaboliseres paracetamol i leveren ved konjugering med glukuronsyre (~60 %), sulfat (~35 %) konjugater. Sulfatkonjugater mettes raskt ved doser høyere enn terapeutisk dose. En mindre rute katalysert av cytokrom P450 resulterer i dannelse av et intermediat (N-acetyl-p-benzoquinoneimine) som

7 under normale forhold raskt detokisfiseres ved glutation og elimineres gjennom urin etter konjugering med cystein (~3 %) og merkaptopurisk syre. Hos nyfødte og barn under 12 år er konjugering med sulfat den viktigste eliminasjonsveien, og glukuronidering er lavere enn hos voksne. Total eliminering hos barn er sammenlignbar med den hos voksne som følge av den økte kapasiteten for konjugering med sulfat. Eliminering Eliminering av paracetamol skjer hovedsakelig gjennom urin. 90 % av konsumert dose elimineres via nyrene iløpet av 24 timer, hovedsakelig som glukuronid (60-80 %) og sulfatkonjugater (20-30 %). Mindre enn 5 % elimineres i uforandret form. Halveringstiden for eliminasjonen er ca to timer. I tilfeller med nyre- eller leverinsuffisiens, etter overdose eller hos nyfødte er halverigstiden for eliminasjonen forsinket. Maksimal effekt er ekvivalent med plasmakonsentrasjonen, I tilfeller av alvorlig nyreinsuffisiens (kreatininclearance lavere enn 10 ml/min) er eliminering av paracetamol og metabolitter av paracetamol forsinket. Kapasiteten for konjugering er ikke modifisert hos eldre pasienter. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata I dyreforsøk som undersøkte akutt, subkronisk og kronisk toksisitet av paracetamol i rotter og mus, ble det observert gastrointestinale lesjoner, endringer i blodcelletall, degenerasjon av det hepatiske og renale parenkym og nekrose. Disse endringene skyldes på den ene side virkningsmekanismen og på den annen side metaboliseringen av paracetamol. De metabolittene som antageligvis er ansvarlige for de toksiske virkningene og de resulterende endringene i organer, er også funnet i mennesker. Dessuten er det ved langvarig bruk (dvs. 1 år) beskrevet svært sjeldne tilfeller av reversibel kronisk aggressiv hepatitt ved doser omkring de maksimale terapeutiske dosene. Ved subtoksiske doser kan symptomer på forgiftning forekomme etter 3 ukers inntak. Paracetamol bør derfor ikke administreres over en lengre periode eller i høye doser. Omfattende undersøkelser har ikke dokumentert relevante genotoksiske risikoer ved bruk i terapeutiske, dvs. ikke-toksiske doser. Langtidsstudier av rotter og mus har ikke dokumentert relevante karsinogene effekter ved paracetamoldoser som ikke er hepatotoksiske. Paracetamol passerer placenta. Dyreforsøk og klinisk erfaring har til denne dato ikke indikert noe teratogent potensial. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Etylcellulose Mannitol (E421) Mikrokrystallinsk cellulose (E460) Krosspovidon Aspartam (E951) Magnesiumstearat (E572) Jordbærsmak (inneholder blant annet maltodekstrin, gummi arabicum (E414)).

8 6.2 Uforlikeligheter Ikke relevant. 6.3 Holdbarhet 3 år 6.4 Oppbevaringsbetingelser Aclar blisterpakning: Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser. PVC/PVdC blisterpakning: Oppbevares ved høyst 30 o C. 6.5 Emballasje (type og innhold) PVC/PVdC eller PVC/Aclar blisterpakning med påtrykket folie/papirbakside som kan trekkes av. Pakningsstørrelser: 10, 12, 16, 20, 30, 50 og 100 tabletter. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering Ingen spesielle forholdsregler. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Actavis Group PTC ehf., Reykjavikurvegur 76-78, 220 Hafnarfjordur, Island 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) 250 mg: mg: DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE / OPPDATERINGSDATO