Plan for forskning og utviklingsarbeid april 2010

Transkript

1 Plan for forskning og utviklingsarbeid april 2010 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS

2 Forord 3-8 i Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. beskriver forskning som en av de fire oppgaver sykehusene særlig skal ivareta. De øvrige er pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, og opplæring av pasienter og pårørende. For å oppfylle lovens formål om et behandlingstilbud som skal være likeverdig, tilpasset pasientenes behov og tilgjengelig for den samiske befolkningen, er det nødvendig med forskning og utviklingsarbeid. Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven) trådte i kraft 1. juli Helseforskningsloven har som formål å fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forskning ( 1). Loven har innflytelse på hvordan forskningsvirksomheten organiseres ( 6), uavhengig av om institusjonen har kompetansesenterfunksjoner eller ikke. Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS) ble etablert på bakgrunn av en erkjennelse av at tilbudet innen psykisk helsevern til den samiske befolkningen ikke var godt nok. SANKS sin visjon er derfor å utvikle et godt psykisk helsevern til den samiske befolkning i Norge. Som ett ledd i å nå visjonen og ivareta de oppgaver vi er pålagte har vi valgt å utarbeide en egen FoU-plan. FoU-virksomheten skal støtte opp under visjonen gjennom forskning, utviklingsarbeid og innovasjon. Øke aktiviteten innen forskning og fagutvikling i SANKS er SANKS sin strategi for FoU-arbeidet i perioden Jeg ser derfor på denne planen som en veileder og et viktig hjelpemiddel for å motivere ansatte, samarbeidspartnere og brukere til å satse på forsknings- og utviklingsarbeid innenfor psykisk helsevern til den samiske befolkning. Gunn Heatta Leder for SANKS Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Avd: FoU-avdelingen Saksbehandler: SANKS Stuorraluohkká 34 Telefaks: Avd e-post: Grete Tørres Postboks 4 N-9730 Karasjok SANKS-FoU@helse-finnmark.no Tlf: Karasjok Kontonr: Saksbehandler epost: Org nr: MVA NO sanks@helse-finnmark.no Grete.Torres@helsefinnmark.no 2

3 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Forkortelser Innledning Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern (SANKS) Grunnlaget for etableringen av SANKS Organiseringen av SANKS FoU-virksomheten i SANKS Lovgrunnlaget for FoU-virksomheten i SANKS Definisjoner og avgrensninger Organisering av forskning i henhold til den nye helseforskningsloven Målsetting for FoU-virksomheten i SANKS Status Organisering av forskningsvirksomheten. Ansvar og myndighet i forhold til forskningsprosjekter FoU-styret Ekstern utlysning av FoU-midler Utvikling og oppfølging av prosjektidéer Forskningsetikk Formidling av resultater av forskning og utviklingsprosjekter Forskningskompetanse Tiltak for å utvikle FoU-virksomheten innad i SANKS Samarbeid med andre om utvikling av psykisk helsevern for den samiske befolkningen. Nettverksbygging Utfordringer i planperioden Tiltak for å oppnå målene i Strategiplan for å øke aktiviteten innen forskning og fagutvikling i SANKS Legge forholdene til rette for forskning og fagutvikling Organisering FoU-midler Utvikling av prosjektidéer og gjennomføring av prosjekter Rekruttere og stabilisere klinikere med forskningserfaring Etablere samarbeid med forsknings- og fagutviklingsmiljøer nasjonalt og internasjonalt Bidra til å heve forskningskompetansen innen samisk psykisk helsevern i fagmiljøer utenfor SANKS Vedlegg Vedlegg 1: Fra: Overordnet plan Samisk nasjonalt kompetansesenter godkjent av styret i Helse Finnmark HF 27. april 2005 (sak 27/ Vedlegg 2: FoU-midler tildelt i perioden Sluttnoter Forkortelser DPS FoU HF HiF OECD RHF SANKS UiT Distriktspsykiatrisk senter Forskning og utvikling(sarbeid) Helseforetak Høgskolen i Finnmark Organisation for Economic Co-operation and Development Regionalt helseforetak Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern Universitetet i Tromsø FoU-konsulent Grete Tørres, Tlf: , Grete.Torres@helse-finnmark.no 3

4 1 Innledning Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern (SANKS) har som oppgave å utvikle psykisk helsevern for den samiske befolkningen. Derfor har SANKS valgt å utarbeide en egen FoU-plan for denne delen av virksomheten. FoU-planen beskriver først grunnlaget for etableringen av SANKS og hvordan FoUarbeidet er organisert i dag. Videre foretas en gjennomgang av status for FoU-arbeidet så langt og utfordringer for perioden Med bakgrunn i SANKS strategiplan for og utfordringene som er beskrevet i denne planen, presenteres tiltak for å øke aktiviteten innen forskning og fagutvikling i kapitel 6. Planen omhandler også organisering av forskningsvirksomheten i SANKS. I forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning heter det at den forskningsansvarlige minst må beskrive virksomhetens mål for forskningen, samt ansvars- og myndighetsforhold og hvordan forskningsvirksomheten er strukturelt tilrettelagt og organisert. Denne planen har også til hensikt å innfri kravene om å beskrive virksomheten i henhold til dette punktet. 2 Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern (SANKS) 2.1 Grunnlaget for etableringen av SANKS Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS) er etablert på bakgrunn av erkjennelsen av at tilbudet innen psykisk helsevern til den samiske befolkningen ikke er godt nok. SANKS er organisert som en del av Helse Finnmark HF og ble godkjent da Plan for psykisk helsevern i Finnmark Handlingsprogram fikk sin godkjenning av Sosial- og helsedepartementet i brev av Kompetansesenteret omtales slik i godkjenningsbrevet fra departementet: Fylkeshelsesjefen har i brev av sendt en siste redegjørelse for arbeidet med kompetansesenter for den samiske befolkningen. Tre organisasjonsskisser følger vedlagt. Departementet vil ikke ta stilling til skissene, men støtter nødvendigheten av at tett samarbeid mellom forskning og utviklingsdelen og det kliniske arbeidet. Samtidig er det viktig å beskytte FOU-arbeidet organisatorisk, slik det gjøres i alle de tre vedlagte organisasjonsskissene. Kompetanseenheten skal knyttes til DPSen i Lakselv og poliklinikken for barn og ungdom i Karasjok. Hovedtyngden av det kliniske arbeidet må rettes mot disse institusjonenes opptaksområder. Departementet finner det imidlertid naturlig at man også kan motta pasienter ut over eget opptaksområde dersom det ønskes av den enkelte pasient. Det må imidlertid understrekes at det er selve kompetansesenter funksjonen som er nasjonal, ikke det kliniske arbeidet. Når det gjelder kompetansesenterets oppgaver med forskning, kunnskaps- og kompetanseutvikling, vil det være viktig å utvikle nettverk med andre relevante miljøer. Kompetansesenteret bør ha et formalisert samarbeid med Universitetet i Tromsø. Som kompetansesenter er SANKS tilført midler med bakgrunn i opptrappingsplanen for psykisk helse. Tiltakene tar utgangspunkt i Plan for psykisk helsevern i Finnmark Handlingsprogram Overordnet plan Samisk nasjonalt kompetansesenter ble godkjent av Helse Finnmark sitt styre 27. april 2005 (sak 27/2005). FoU-konsulent Grete Tørres, Tlf: , Grete.Torres@helse-finnmark.no 4

5 I kapitel 8. Økonomi i Overordnet plan er det lagt rammer for bruk av det særskilte tilskuddet for perioden Se vedlegg 1. Tabellen viser at ca. 60% av beløpet skal brukes til nye kliniske funksjoner, mens resten skal dekke kompetansesenterfunksjoner. I 2008 fikk SANKS ca. 24 mill. kroner i øremerket tilskudd. Fra 2009 gikk tilskuddet inn i basisbevilgningen, på linje med andre tiltak knyttet til opptrappingsplanen. Ressurser til forskning, utviklingsarbeid og undervisning knyttet til kompetansesenterfunksjonene, er inkludert i de økonomiske rammene. Etableringen av SANKS er fulgt opp i oppdragsdokumentene fra Helse Nord RHF til Helse Finnmark HF. 2.2 Organiseringen av SANKS Organisering av Klinikk for psykisk helsevern og rus ble vedtatt i mars SANKS er organisert som en enhet i Klinikk for psykisk helsevern og rus i Helse Finnmark HF. Klinikksjef SANKS leder FoU-styret Psykisk helsevern barn og unge Psykisk helsevern voksne FoU-avdeling BUP PUT VPP Akutteamet Familieavdeling Ungdomspsyk. avdeling Døgnenhet SANKS består av tre avdelinger med hver sin avdelingsleder. Avdeling for barn og unge består av en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), samisk psykiatrisk ungdomsteam (PUT), familieavdeling og ungdomspsykiatrisk avdeling. Disse enhetene ligger i Karasjok. I Lakselv ligger avdeling for voksne med voksenpsykiatrisk poliklinikk (VPP), akutteam og døgnenhet for voksne. FoU-avdelingen samarbeider med alle enhetene. Departementet påpeker i sitt godkjenningsbrev at det er nødvendig med et tett samarbeid mellom forskning og utviklingsdelen og det kliniske arbeidet, samtidig som er det viktig å beskytte FoU-arbeidet organisatorisk. SANKS har derfor valgt at forskning og utviklingsarbeidet skal være en integrert del av det kliniske arbeidet i SANKS, samtidig som det er etablert en egen FoU-avdeling. FoU-avdelingens oppgaver er definert til å veilede, organisere, saksbehandle og legge til rette for FoU-virksomhet, samt å være i kontakt med andre forsknings- og kompetansemiljøer. De nasjonale funksjonene innebærer også samarbeid med samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt. SANKS-leder har oppnevnt et styre for FoU-virksomheten i SANKS, som skal ivareta og fremme oppgaver knyttet til forskning og utviklingsarbeid. Styret er sammensatt slik at det samlet har best mulig har kompetanse innenfor fagfeltet, samtidig som det skal representere ulike deler av det samiske samfunnet. FoU-avdelingen har også oppgaver knyttet til kompetanseutvikling og informasjonsvirksomhet innad i SANKS, i opptaksområdet og nasjonalt, men disse oppgavene omtales ikke i denne planen. FoU-konsulent Grete Tørres, Tlf: , Grete.Torres@helse-finnmark.no 5

6 3 FoU-virksomheten i SANKS 3.1 Lovgrunnlaget for FoU-virksomheten i SANKS Virksomheten i SANKS reguleres av en rekke lover. 1 i Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. omtaler lovens formål som bl.a. er å bidra til et likeverdig tjenestetilbud, bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov, og bidra til at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene. I samme lov ( 3-8) beskrives forskning som en av fire oppgaver sykehusene særlig skal ivareta. De øvrige er pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, og opplæring av pasienter og pårørende. For å oppfylle lovens formål om et behandlingstilbud som skal være likeverdig, tilpasset pasientenes behov og tilgjengelig for den samiske befolkningen, er det nødvendig med forskning og utviklingsarbeid. Samelovens 2 kapittel om samisk språk gir i 3-5 utvidet rett til bruk av samisk i helse- og sosialsektoren. Kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger, Tana, Kåfjord, Tysfjord, Snåsa og Lavangen utgjør forvaltningsområdet for samisk språk. Men spesialisthelsetjenestelovens formål om at tjenestetilbudet skal være tilpasset pasientenes behov, innebærer at det vil være nødvendig å tilpasse behandlingstilbudet både språklig og kulturelt også andre steder i landet enn i disse kommunene. Formålsparagrafen i pasientrettighetsloven 3 underbygger dette ( 1-1). Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet ved å gi pasienter rettigheter overfor helsetjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjeneste og ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd. Pasientrettighetsloven gir videre pasienten rett til medvirkning ( 3-1) og rett til informasjon ( 3-2). 3-5 omhandler informasjonens form: Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. (...) Kravet til forsvarlighet påligger både den enkelte medarbeider, i henhold til helsepersonelllovens 4 4, og arbeidsgiver, spesialisthelsetjenestelovens 2-2. Videre heter det i 3-10 i sistnevnte lov at: Virksomheter som yter helsetjenester som omfattes av denne loven, skal sørge for at ansatt helsepersonell gis slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevd for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig. Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven) trådte i kraft 1. juli Helseforskningsloven har som formål å fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forskning ( 1). 3.2 Definisjoner og avgrensninger De fleste definisjoner av forskning tar utgangpunkt i den såkalte Frascati-manualen 5, som er vedtatt i OECD. Her er Forskning og utviklingsarbeid (FoU) definert som kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser. NOU 2005:1 God forskning bedre helse bruker følgende definisjon om medisinsk og helsefaglig forskning: Virksomhet som utføres med vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie ny kunnskap om helse og sykdom. Den nye helseforskningsloven bruker samme definisjon. Utviklingsarbeid innen psykisk helsevern kan beskrives som systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, og som er rettet mot å komme fram til nye eller vesentlig forbedrede tjenestetilbud/behandlingstilbud. FoU-konsulent Grete Tørres, Tlf: , Grete.Torres@helse-finnmark.no 6

7 I Oppdragsdokument 2010 fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helse Nord RHF omtales innovasjon som utvikling og implementering av nye produkter, diagnostikk- og behandlingsmetoder, tjenester og organisatoriske løsninger i helsetjenesten. Innovasjon er viktig for å øke offentlig verdiskapning gjennom økt kvalitet og kostnadseffektivitet. Kvalitetsarbeidet i helsesektoren tar sikte på å sikre kontinuerlige forbedringer ved å gi tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekke sviktende kvalitet 6. Ansvar for kvalitetssikring i de kliniske enhetene er ikke en del av FoU-virksomheten i SANKS og vil ikke bli berørt i denne planen. Det kan i en del tilfeller være vanskelig å skille mellom FoU og annen virksomhet. Som en generell regel kan anføres at all virksomhet som kommer inn under forsknings- og utviklingsbegrepene skal inneholde et nyhetselement. 3.3 Organisering av forskning i henhold til den nye helseforskningsloven 6 i Lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven) omhandler hovedkrav til organisering av forskning. Her heter det bl.a.: Medisinsk og helsefaglig forskning skal organiseres med en forskningsansvarlig og en prosjektleder og beskrives i en forskningsprotokoll. Finansieringskilder må framgå av protokollen. I 4 defineres forskningsansvarlig som en institusjon eller en annen juridisk eller fysisk person som har det overordnede ansvaret for forskningsprosjektet, og som har de nødvendige forutsetningene for å kunne oppfylle den forskningsansvarliges plikter etter denne loven. Forskningsansvarliges plikter utdypes i 3 i Forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning. Den forskningsansvarlige kan delegere oppgaver til andre, men ikke ansvar. I merknadene til 3 heter det at den forskningsansvarlige kan delegere oppgaver til andre, så fremt disse er kvalifisert til å utføre oppgavene. Det heter videre at den forskningsansvarlige imidlertid aldri kan delegere bort ansvaret. Forskningsansvarlig er juridisk ansvarlig, og vil alltid ha det overordnede ansvaret for all forskning som foregår ved egen virksomhet. Prosjektleder defineres slik i 4 i loven: En fysisk person med ansvar for den daglige driften av forskningsprosjektet, og som har de nødvendige forskningskvalifikasjonene og erfaringer for å kunne oppfylle prosjektlederens plikter etter denne loven. I merknadene til forskriften heter det at for å oppfylle kravet i første ledd vil det normalt måtte kreves doktorgradskompetanse eller tilsvarende. I Forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning 4 a) heter det at den forskningsansvarlige minst må beskrive virksomhetens mål for forskningen, samt ansvarsog myndighetsforhold og hvordan forskningsvirksomheten er strukturelt tilrettelagt og organisert. Målsetting for forskningsvirksomheten ved SANKS er inngående beskrevet i denne planen. Også ansvars- og myndighetsforhold blir tatt opp. 3.4 Målsetting for FoU-virksomheten i SANKS SANKS visjon er å utvikle et godt psykisk helsevern for den samiske befolkningen i Norge. FoU-virksomheten skal støtte opp under visjonen gjennom forskning, utviklingsarbeid og innovasjon. Øke aktiviteten innen forskning og fagutvikling i SANKS er SANKS sin strategi for FoU-arbeidet i perioden Det er satt opp følgende mål for å oppnå dette: Legge forholdene til rette for forskning og fagutvikling Rekruttere og stabilisere klinikere med forskningserfaring Etablere samarbeid med forsknings- og fagutviklingsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Bidra til å heve forskningskompetansen innen samisk psykisk helsevern i fagmiljøer utenfor SANKS. FoU-konsulent Grete Tørres, Tlf: , Grete.Torres@helse-finnmark.no 7

8 4 Status En undersøkelse om Forskningsaktivitet i nordnorsk spesialisthelsetjeneste i , viser med all tydelighet at Tidsknapphet som følge av at pasientbehandling og administrative oppgaver ble prioritert, ble oppfattet som den viktigste hindringen for forskning av svært mange. En av forfatterne (Olstad) svarer følgende på en henvendelse fra oss i september 2009: Jeg (...) tror det vi fant var ganske representativt og at situasjonen ikke er mye endret siden vi gjorde undersøkelsen. Så det at klinisk virksomhet gjør at forskning og utviklingsarbeid ikke blir prioritert, er ikke spesielt for vår organisasjon. Det at SANKS både har ansvar for opptaksområdet i Midt-Finnmark og nasjonale kompetansesenterfunksjoner, gjør dette særskilt utfordrende. Det er en av målsettingene at denne planen skal bidra til oppfylle strategien om å øke aktiviteten innen forskning og fagutvikling i SANKS. Både i Strategiplan og i virksomhetsplanene for SANKS de senere årene, er det satt opp tiltak knyttet til forskning og utviklingsarbeid i de kliniske enhetene. Det har vist seg at mange av disse tiltakene ikke er gjennomført i henhold til planene. Dette viser at selv om SANKS har fått tildelt særskilte ressurser til FoU-virksomhet, er det vanskelig å prioritere dette i det daglige arbeidet. Videre i dette kapitelet beskrives status for noen viktige områder innen FoU-virksomheten ved SANKS. 4.1 Organisering av forskningsvirksomheten. Ansvar og myndighet i forhold til forskningsprosjekter Den nye loven om medisinsk og helsefaglig forskning har innflytelse på hvordan forskningsvirksomheten organiseres uavhengig av om SANKS har kompetansesenterfunksjoner eller ikke. Det skal utpekes en forskningsansvarlig. For forskningsprosjekter i regi av SANKS vil det være institusjonen v/ leder for SANKS som er forskningsansvarlig. Loven legger opp til at den forskningsansvarlige kan delegere oppgaver til andre, så fremt disse er kvalifisert til å utføre oppgavene. I SANKS er det bestemt at noen av oppgavene delegeres til leder for FoU-avdelingen, men det er ikke tatt stilling til hvilke oppgaver dette er. Prosjektleder skal i henhold til loven ha tilstrekkelig kompetanse til å lede og gjennomføre prosjektet, vanligvis doktorgradskompetanse. I dag har SANKS fem ansatte med slik kompetanse. I Oppdragsdokumentet fra Helse Nord RHF til Helse Finnmark HF 2010 heter det at brukermedvirkning i forskning skal styrkes. I Tiltaksplan for psykisk helsevern for Helse Nord RHF 8 er det foreslått to tiltak: Bruker- og pårørendemedvirkning i forhold til forskning skal sikres ved at brukere skal ha reell innflytelse på hva slags klinisk forskning som skal prioriteres. Nyttiggjøre brukerkompetansen i forskning og fagutvikling. Prosjektmedarbeiderne i prosjektet Brukerundersøkelse i SANKS med særlig vekt på fornøydhet med kulturell tilpasning av tjenestetilbudet til samiske brukere inviterte brukerutvalget til møte vedr. deres prosjekt, men ut over det har SANKS så langt ikke involvert brukere i forskning og fagutvikling. 4.2 FoU-styret Som nevnt under 2.2 Organiseringen av SANKS, har SANKS-leder oppnevnt et styre for FoU-virksomheten i SANKS, som skal ivareta og fremme oppgaver knyttet til forskning og utviklingsarbeid. FoU-styrets primære oppgave er å forvalte og tildele de årlige budsjetterte FoU-midlene i tråd med prioriterte mål, retningslinjer og utlysning. I tillegg bidrar FoU-styret til diskusjoner og innspill for å utvikle og forbedre forskningsvirksomheten i SANKS. Det har vært positivt at styret er bredt sammensatt med hensyn til faglig bakgrunn og geografisk tilknytning. Samlet innehar styret høy forskningskompetanse og kunnskaper om helsetilbud til den samiske befolkningen. Informasjon om styrets medlemmer og mandat for FoU-styret finnes på SANKS hjemmeside 9 FoU-konsulent Grete Tørres, Tlf: , Grete.Torres@helse-finnmark.no 8

9 4.3 Ekstern utlysning av FoU-midler Det har siden 2005 vært lyst ut inntil 2 mill. årlig til forskning og utviklingsprosjekter som har som mål å øke kunnskapen innenfor området psykisk helsevern for den samiske befolkningen i Norge. FoU-styret utpeker årlige satsingsområder som blir presentert i utlysningen. Søkere fra hele landet kan søke om støtte til både små og store prosjekter. SANKS-ansatte konkurrerer på lik linje med andre søkere om disse midlene. Det er til sammen tildelt 9 mill. kroner i perioden , hvorav ca. 1 mill. kroner ikke er tatt imot av ulike årsaker. Se vedlegg 2. Midlene tildeles av FoU-styret, mens FoUavdelingen har ansvar for saksbehandlingen. Det at SANKS har avsatt midler til forskning og utviklingsarbeid, og at det er brukt ca. 8 mill. kronene siden 2005, har vært med på å styrke interessen og øke kompetansen innen fagfeltet. Det er også svært positivt at Helse Nord RHF i sin forskningstrategi for ønsker mer samisk forskning. FoU-styret legger vekt på kvalitet og relevans ved tildeling av midler. Fortsatt er forskning innen feltet psykisk helse til den samiske befolkningen et forskningssvakt område. Erfaringene så langt viser at en del av søknadene blir avvist av FoU-styret pga. for dårlig kvalitet. Dette skyldes til dels manglende forskningskompetanse, men kanskje også mangel på tid til å planlegge forskning og utviklingsprosjekter. Søkerinstitusjonene har i ulik grad tatt ansvar for oppfølging av prosjektene og innsending av rapport og regnskap. Dette må bedres for å sikre at gode prosjekter ikke strander på for dårlig lokal tilrettelegging. 4.4 Utvikling og oppfølging av prosjektidéer FoU-avdelingen og FoU-styret har tatt initiativ til ulike typer tiltak for å bidra til å utvikle idéer til forsknings- og utviklingsprosjekter, bl.a. prosjektutviklingsseminar. Det kan søkes økonomisk støtte til prosjektutvikling fra FoU-midlene og ansatte i SANKS kan få avsatt tidsressurs til prosjektutvikling. Se 4.8. FoU-avdelingen følger opp SANKS-ansatte med samtaler/veiledning om prosjektutvikling og ved gjennomføring av prosjekter. Det eksisterer et mangfold av tilbud om opplæring i forskningsmetode og søknadsskriving, og doktorgrads- eller mastergradsstudenter får dette som en del av studiet. Derfor har SANKS ikke organisert egen opplæring. Når det gjelder opplæring i forhold til utvikling av prosjektidéer og gjennomføring av mindre prosjekter innen terapeutisk utviklingsarbeid, er det vanskeligere å finne kurs som passer. 4.5 Forskningsetikk Forskningsetiske vurderinger er en essensiell del av ethvert forskningsprosjekt. Det stilles særskilte krav til etiske vurderinger ved prosjekter som omhandler psykisk helse hos den samiske befolkningen eller prosjekter som sammenligner helsespørsmål hos samisk og norsk befolkning. Personopplysningsloven anser etnisk bakgrunn som sensitive opplysninger. Dessuten er den samiske populasjonen ofte så liten, at fare for gjenkjenning og stigmatisering er til stede. Det er også en utfordring å få tilstrekkelig oppslutning, dersom samme populasjon får flere forespørsler om deltakelse i ulike forskningsprosjekt. En del andre land har egne forskningsetiske retningslinjer for forskning på urfolk. De er ikke bare opptatt av etiske vurderinger av det enkelte prosjekt, men tar også til orde for at urfolk skal være med på å bestemme hva det skal forskes på og at de selv skal ha rettigheter i forhold til forskningsmaterialet og eventuelle inntekter som genereres med bakgrunn i forskningsprosjektet. Sametingets rolle i forhold til å prioritere hva det skal forskes på og om det er behov for å opprette en egen komité for medisinsk og helsefaglig forskning for forskningsprosjekter som omhandler samiske forhold, har vært diskutert. Men så langt behandles slike prosjekter på lik linje med andre forskningsprosjekter i Norge. FoU-konsulent Grete Tørres, Tlf: , Grete.Torres@helse-finnmark.no 9

10 4.6 Formidling av resultater av forskning og utviklingsprosjekter SANKS-ansatte bidrar med innledninger på en rekke ulike seminar/konferanser. Det undervises også på helse- og sosialfaglige utdanninger. Temaene bygger på både forskningsbasert og praksisbasert kunnskap. Skriftlig formidling er også viktig. Flere ansatte har skrevet artikler i tidsskrifter og det vil i løpet av høsten 2010 bli utgitt en artikkelsamling i bokform. De såkalte torsdagsseminarene er et månedlig tilbud, som i prinsippet er åpent for alle via telematikk. Her inviterer SANKS inn forelesere som legger fram resultater fra egen forskning eller praksis. Seminarene er også ment som en inspirasjonskilde til nye idéer til forskningsprosjekter. Interessen fra SANKS-ansatte kan synes lav og vi har problemer med den tekniske gjennomføringen. Torsdagsseminarene vil derfor bli evaluert våren Forskningskompetanse I SANKS finnes det medarbeidere med høy kompetanse på forskning innenfor fagfeltet. Fem ansatte har doktorgrad og to psykologer er i ferd med å avslutte et dobbeltkompetanseprosjekt, der de tar doktorgrad parallelt med klinisk spesialisering. SANKS har pr. april 2010 fem ansatte med høgskoleutdanning som har mastergrad, samt psykologer og leger som er kvalifisert i forhold til å starte med doktorgradsstudier. Det er imidlertid ikke foretatt noen kartlegging over hvor mange av disse som er interessert i slik utdanning. SANKS har altså klinikere med forskerkompetanse, men de samme medarbeiderne er også sentrale i kraft av sin kliniske spesialistkompetanse. Derfor et det viktig at flere medarbeidere tar doktorgrad. Dette er nødvendig for at SANKS skal ha kompetanse til å lede forskningsprosjekter og gi veiledning på forskning. Når det gjelder tiltaket i virksomhetsplanen for 2009 om å oppmuntre medarbeidere til å tilegne seg forskningskompetanse gjennom master- eller doktorgradsstudier, er det ikke satt av egne midler i budsjettet til dette. Ansatte kan søke om FoU-midler, men innenfor rammen på 2 mill. kroner har FoU-styret sagt at det bare er midler til ett større prosjekt ad gangen. 4.8 Tiltak for å utvikle FoU-virksomheten innad i SANKS Et av tiltakene for å øke aktiviteten innen forskning og fagutvikling har vært ulike typer FoUfora som har vært åpne for alle. Dette har vært fora for meningsutveksling, og som kollegial støtte i utvikling av idéer og gjennomføring av FoU-prosjekter. Det har vært både felles møteplasser for alle ansatte og møter for ansatte ved enkelte enheter i SANKS. FoUavdelingens medarbeidere har deltatt på disse møtene. Oppslutningen har vært varierende. Fordi oppslutning har vært liten, har FoU-avdelingen sammen med enhetene gått igjennom formål og form for et felles FoU-forum. På tross av lavt frammøte, etterlyser klinikerne dette når det ikke avholdes. Det tyder på at det er et ønske og et behov for denne typen forum, men at SANKS ikke har funnet fram til den optimale formen på tiltaket, som så langt har vært åpent for alle. FoU-avdelingen vil fra våren 2010 avholde regelmessige FoU-møter, der ansatte som driver forskning og utviklingsarbeid, eller som har begynt å utvikle en idé, inviteres til å delta. Ansatte i SANKS som har en idé til et prosjekt, kan inngå avtale med sin nærmeste leder om å bruke inntil 10% av arbeidstida i et avgrenset tidsrom til å utvikle prosjektideen. Det er en forutsetning at temaet ligger innefor de områdene SANKS prioriterer og at prosjektet synes realistisk å gjennomføre. Det er også en forutsetning at den ansatte i forkant har formulert en foreløpig problemstilling/hypotese. Det forventes at medarbeideren i løpet av den tiden vedkommende har til rådighet setter seg inn i sentral litteratur og forskning på området. Som et resultat av arbeidet må medarbeideren ha formulert en beskrivelse av FoU-konsulent Grete Tørres, Tlf: , Grete.Torres@helse-finnmark.no 10

11 tiltaket, inkludert relevansen i forhold til å utvikle psykisk helsevern for den samiske befolkningen. Resultatet presenteres i form av prosjektskisse, prosjektbeskrivelse eller forskningsprotokoll. Ansatte kan også inngå avtale om at en større del av stillingen skal brukes til forskning eller utviklingsarbeid. Her er det FoU-leder og SANKS-leder som sammen med enhetsleder vurderer behovet for å sette av tidsressurs til forsknings- eller utviklingsprosjektet. Det må foreligge en protokoll/prosjektbeskrivelse og det inngås en avtale som beskriver konkret hvordan den tildelte tidsressursen skal brukes. Erfaring så langt tyder på at medarbeidere som har en stillingsandel på 20 prosent eller mer til forskning og utviklingsarbeid, i større grad klarer å gjennomføre prosjektene etter tidsplanen, enn de som har satt av en mindre andel av stillingen til slikt arbeid. Tidspunkt for permisjon, enten det er knyttet til prosjektutvikling eller prosjektarbeid, avtales med enhetsleder. Enhetsleder må også legge til rette for at prosjektet kan gjennomføres. Vanligvis skal den ansatte sitte på sitt kontor i permisjonstiden. Det er ikke satt av egne midler i budsjettet til kombinasjonsstillinger klinikk forskning, selv om dette er et av tiltakene i planen som ligger til grunn for godkjenning av SANKS. I Overordnet plan for SANKS, som ble behandlet av styret i Helse Finnmark HF i april 2005, er det i rammene for opptrappingsmidlene satt av 2,4 mill. kroner årlig fra 2006 til dette. Det vil ikke bli opprettet faste kombinasjonsstillinger. Ansatte kan søke om å kombinere klinikk og forskning i et avgrenset tidsrom, knyttet til konkrete forskningsprosjekt. Pr. i dag har tre overleger inngått avtale om at deler av stillingen brukes til forskning og fagutvikling. En bruker 50% og de to andre 20% av sine stillinger, men bare den med størst stillingsprosent har doktorgrad. Dette utgjør en samlet kostnad på ca. kroner pr. år. Ansatte ved SANKS kan på lik linje med andre søke midler til prosjektutvikling eller gjennomføring av prosjekter fra FoU-midlene og på den måten bli frikjøpt fra klinisk arbeid i en periode. Fra 2005 har SANKS-ansatte mottatt godt og vel 2 mill kroner til sammen, noe som utgjør 26 % av tildelte midler. Ansatte har også mulighet til å søke hel eller delvis permisjon fra sine stillinger for å gjennomføre prosjekter som er finansiert med eksterne midler. 4.9 Samarbeid med andre om utvikling av psykisk helsevern for den samiske befolkningen. Nettverksbygging. Det at SANKS er organisert som en avdeling i Klinikk for psykisk helsevern og rus i Helse Finnmark HF tilsier at alle forskningsmiljøer i Helse Finnmark HF og Helse Nord RHF er viktige samarbeidspartnere. Det er også fagmiljøene innen psykisk helse og rus i Nord- Norge med sykehus, distriktspsykiatriske sentra og rusklinikker. Mandatet for FoU-styret i SANKS gir følgende føring: For å koordinere FoU-virksomheten mellom SANKS og Helse Finnmark HF bør et av styremedlemmene i forskningsstyret for Helse Finnmark HF sitte i FoU-styret for SANKS. En slik gjennomgående representasjon var sikret fram til høsten 2009 ved at Snefrid Møllersen, som var leder for forskningsstyret for foretaket, også var medlem i FoU-styret for SANKS. Etter siste oppnevning er det ikke lenger slik, men kontakten opprettholdes ved at FoU-leder i SANKS er varamedlem i forskningsstyret i Helse Finnmark. De to styrene avviklet høsten 2008 et samarbeidsmøte. Det kom fram at det finnes mange felles problemstillinger og at begge parter ønsker et nærmere samarbeid. Nord-Norsk psykiatrisk forskningssenter (NNPF) er en annen viktig samarbeidspartner. Samarbeidet her har for det meste bestått i planlegging av konferanser. I NNPF sin FoU-konsulent Grete Tørres, Tlf: , Grete.Torres@helse-finnmark.no 11

12 strategiplan for blir det påpekt at samarbeidsrelasjonen til bl.a. SANKS er for dårlig utbygd. Så langt har vi ikke etablert samarbeidsarenaer der vi møtes regelmessig, men vi har ellers et nært og godt forhold som gjør det enkelt å ta kontakt med hverandre. I godkjenningsbrevet fra desember 2001, skriver departementet: Når det gjelder kompetansesenterets oppgaver med forskning, kunnskap- og kompetanseutvikling, vil det være viktig å utvikle nettverk med andre relevante miljøer. Kompetansesenteret bør ha et formalisert samarbeid med Universitetet i Tromsø (UiT). SANKS har i alle år hatt nær kontakt med Senter for samisk helseforskning ved UiT, ikke minst etter at vi ble samlokalisert senhøstes Men det er ikke utarbeidet en formalisert avtale om samarbeidet. Samarbeidet omfatter interne forskningsseminar og faglige samarbeidsprosjekter. Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) Nord ved UiT, er også en viktig samarbeidspartner. Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT startet høsten 2008 Erfaringsbasert masterprogram i Kultur og profesjon. Medarbeidere ved SANKS var sentrale i utformingen av studiet og SANKS har finansiert opprettelsen. Det finner også sted et utrakt samarbeid med enkeltpersoner ved høgskolene i landsdelen, men det foregår ikke organisert samarbeid på systemnivå. Det finnes også kompetansesentra det er mer naturlig å samarbeide med enn andre. Som for eksempel Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI) ved Ullevål universitetssykehus HF og Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø. SANKS bygger nettverk med ulike samiske miljøer, bl.a. ved deltakelse på årlige nettverkssamlinger. Det finnes et samarbeidsorgan mellom Sametinget, Helse Nord RHF og andre helseforetak der det bor samer. SANKS har observatørstatus i dette organet. Medarbeidere i SANKS har deltatt på mange nasjonale og internasjonale konferanser med poster og framlegg. Noen medarbeidere har også i større og mindre grad regelmessig kontakt med ulike fagmiljøer over hele verden, både som klinikere og som forskere. Dette har utgangspunkt i egne interessefelt og ikke som en systematisk planlagt virksomhet fra institusjonens side. 5 Utfordringer i planperioden Både forskningsbasert og praksisbasert kunnskap og brukernes erfaringer viser at behandlingstilbudet som tilbys den samiske befolkningen i dag ikke er godt nok. Derfor er forskning og utviklingsarbeid viktig for å oppnå målsettingen om et likeverdig og tilgjengelig tilbud som er tilpasset brukernes behov. SANKS har etter åtte års drift kommet godt i gang med etablering av kliniske tjenester innen psykisk helsevern, inkludert etablering av kliniske funksjoner andre steder i landet, for å kunne gi et behandlingstilbud til samer i hele Norge. Kunnskapsutvikling gjennom forskning og utviklingsarbeid har ikke vært like høyt prioritert. FoU-midlene har ført til økt forskningsaktivitet, men de interne ordningene som finnes i forhold til FoU-virksomhet blir bare i liten grad benyttet av ansatte. Det er få klinikere som driver forskning og fagutvikling i SANKS, og retningslinjer for hvordan slik aktivitet skal etableres og organiseres foreligger ikke. Som det vises til tidligere i planen er det ikke noe særegent for vår organisasjon at det er vanskelig å prioritere forskning og fagutvikling i forhold til klinisk virksomhet. Den største utfordringen for SANKS i planperioden blir å integrere forskning og utviklingsarbeid i det kliniske arbeidet. For enhetslederne må det være en prioritert oppgave å legge til rette for at alle spesialisthelsetjenestelovens fire oppgaver, inkludert forskning, blir ivaretatt. For å oppnå målet i Strategiplan for SANKS om å øke aktiviteten innen forskning og fagutvikling i SANKS, må FoU-virksomheten forankres i de kliniske enhetene. Enhetene har allerede kompetente medarbeidere med interesse for FoU-virksomhet. Gjennom FoU-konsulent Grete Tørres, Tlf: , Grete.Torres@helse-finnmark.no 12

13 Opptrappingsplanen for psykisk helse er SANKS tilført midler for å drive forskning og utviklingsarbeid. SANKS har altså både menneskelige og økonomiske ressurser som skulle gjøre det mulig å øke aktiviteten innen FoU-virksomhet. Før å øke omfanget av forskning og utviklingsarbeid må flere ansatte få mulighet til å bruke tid til dette i kortere eller lengre perioder. I tillegg til å stimulere til prosjektutvikling, må det utarbeides retningslinjer for hvordan ansatte kan få avsatt tidsressurs og driftsmidler til dette. Det er nødvendig med forskning av høy kvalitet for å møte behovet og utfordringene innen psykisk helsevern for den samiske befolkningen i Norge. Den nye helseforskningsloven stiller krav om at prosjektleder skal inneha nødvendige forskningskvalifikasjoner, noe som normalt krever doktorgradskompetanse. Derfor er det viktig å sørge for at SANKS har kompetente forskere, slik at ikke mangel på prosjektledelse stopper gode prosjekter i å bli gjennomført. Dette kan skje både ved rekruttering av medarbeidere med forskningskompetanse og ved å utdanne medarbeidere som allerede er ansatt i SANKS. Det vil i tida framover være behov for å finne fram til virkemidler som fremmer og inspirerer til utvikling av nye prosjekter. Både innen SANKS og ellers når det gjelder psykisk helsevern for den samiske befolkningen. Det finnes en rekke problemstillinger å ta fatt i, men det kan synes som om ferdigheter i prosjektutvikling mangler hos helse- og sosialpersonell. SANKS bør vurdere å legge opp til rutiner som raskt fanger opp de som har en idé, sørge for de får veiledning og ikke minst gi dem mulighet til å bli en del av et miljø som er opptatt av forskning og fagutvikling. Det må også vurderes om FoU-avdelingen, i samarbeid med FoU-styret, i større grad enn i dag initierer prosjekter. Dette vil kunne gi medarbeidere i SANKS trening i prosjektarbeid med tanke på senere forsknings- eller utviklingsprosjekter. Aktuelle prosjekter eller deler av prosjekter kan også videreformidles til studenter med tanke på oppgaveskriving i praksisperioden, for eksempel som hovedoppgave for psykologistudenter. Like viktig som å gjennomføre forskning og utviklingsprosjekter, er det å gjøre resultatene kjent. SANKS må være en pådriver slik at ny kunnskap om psykisk helsevern for den samiske befolkningen og relaterte emner blir kjent. Prosjekter knyttet opp mot den samiske klient/bruker har i liten grad vært i fokus i de tradisjonelle forskningsmiljøene. Det er derfor viktig at SANKS bidrar til at ny kunnskap fra forskning og fagutvikling blir kjent. Dette kan skje både muntlig og skriftlig også på nett. Representanter for SANKS har en naturlig plass i arbeidsgrupper/arrangementskomitéer for forskningskonferanser sammen med ulike samarbeidspartnere. Gjennom sitt nettverk har SANKS god oversikt over forskningsresultater og pågående forskning innen fagfeltet, og SANKS kan derfor være med på å løfte fram dette. Det å utvikle psykisk helsevern for den samiske befolkningen er ikke noe SANKS kan gjøre alene. Ledere og ansatte i SANKS har vært i dialog med en rekke samarbeidspartnere, både i Norge og verden for øvrig, allerede før SANKS ble formelt etablert. Det har vært en økende bevissthet om nettverksbygging, men det har i liten grad resultert i formaliserte samarbeidsavtaler. Det finnes en rekke aktuelle samarbeidspartnere, og SANKS bør ta stilling til hvem man skal inngå formaliserte avtaler med. Når det gjelder forskning på en minoritetsbefolkning som samer, er det spesielle hensyn å ta både i forhold til metode og etiske vurderinger. Det er viktig at de som arbeider med forskning ved SANKS videreutvikler kompetanse innen forskningsetikk og formidler denne. Her er det naturlig å innhente erfaringer og kunnskap fra andre urfolk, som har fokusert mer på dette. Brukernes påvirkning på FoU-virksomheten har ikke vært ivaretatt. Det er oppnevnt et brukerutvalg for SANKS med representanter fra hele landet. Det er naturlig at dette utvalget trekkes med i utviklingen av forsknings- og utviklingsvirksomheten i SANKS. FoU-konsulent Grete Tørres, Tlf: , Grete.Torres@helse-finnmark.no 13

14 6 Tiltak for å oppnå målene i Strategiplan for å øke aktiviteten innen forskning og fagutvikling i SANKS 6.1 Legge forholdene til rette for forskning og fagutvikling Organisering Det utarbeides en oversikt over hvilke oppgaver SANKS-leder som forskningsansvarlig delegerer til FoU-leder, jfr. helseforskningsloven med forskrifter Det utarbeides internkontrollsystem for forskningsvirksomheten i SANKS I samarbeid med brukerutvalget utredes hvordan brukernes innflytelse på forskning og utviklingsarbeid kan styrkes FoU-midler Utlysning av årlige FoU-midler opprettholdes og beløpet justeres i tråd med lønns- og prisstigning Det utarbeides rutiner som gjør at søkerinstitusjon i større grad må forplikte seg til å legge til rette for at prosjektene kan gjennomføres SANKS utformer etiske standarder som skal etterleves i de prosjektene som SANKS bidrar til gjennomføringen av I samarbeid med brukerutvalget utredes det hvordan man kan sikre brukerrepresentasjon i prosjektgrupper for forskingsprosjekter som tildeles midler fra SANKS Utvikling av prosjektidéer og gjennomføring av prosjekter I samarbeid med FoU-styret arbeides det videre med å finne fram til metoder som fremmer prosjektutvikling, med spesiell fokus på mindre prosjekter innen terapeutisk utviklingsarbeid Det utarbeides en oversikt over aktuelle problemstillinger i forhold til klinisk forskning Det etableres FoU-forum for ansatte i SANKS som holder på med forsknings- og fagutviklingsprosjekter og ansatte som har konkrete idéer til prosjekter Det utarbeides retningslinjer for tildeling av tidsressurs og eventuelle driftsmidler til forskning og utviklingsarbeid, inkludert prosjektutvikling, for ansatte i SANKS Det legges til rette for at ansatte kan kvalifisere seg for forskning gjennom master- og doktorgradsstudier Det settes av midler ansatte kan søke til studier som kvalifiserer for forskningsvirksomhet 6.2 Rekruttere og stabilisere klinikere med forskningserfaring Etterspørre kompetanse og interesse i forhold til forskning ved tilsetting Enhetslederne må inspirere medarbeidere til å drive til forskning og fagutvikling og legge til rette for gjennomføring av FoU-tiltak i egen enhet 6.3 Etablere samarbeid med forsknings- og fagutviklingsmiljøer nasjonalt og internasjonalt Det utarbeides en oversikt over samarbeidspartnere innen feltet forsking og fagutvikling Det inngås forpliktende avtaler med sentrale samarbeidspartnere innen forskning FoU-konsulent Grete Tørres, Tlf: , Grete.Torres@helse-finnmark.no 14

15 6.4 Bidra til å heve forskningskompetansen innen samisk psykisk helsevern i fagmiljøer utenfor SANKS SANKS tilbyr undervisning rettet mot forskning på urfolk Ansatte i FoU-avdelingen videreutvikler kompetanse innen forskningsetikk i forhold til urfolkforskning SANKS utarbeider en WEB-basert oversikt over publikasjoner fra SANKS-støttede prosjekter og over pågående prosjekter med støtte fra SANKS FoU-konsulent Grete Tørres, Tlf: , Grete.Torres@helse-finnmark.no 15

16 Vedlegg Vedlegg 1: Fra: Overordnet plan Samisk nasjonalt kompetansesenter godkjent av styret i Helse Finnmark HF 27. april 2005 (sak 27/2005) Kapitel 8. Økonomi Rammer for driften av SANKS fremgår av tabellen under. BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT FUNKSJON PLANLEGGING OG UTVIKLING 3-årig engasjementsstilling plan/utv Opplæringskonsulent Nettverkssamlinger, møter m.v. Oversettelsesarbeid m.v. UTREDNINGS- OG BEHANDLINGSFUNKSJONER Kliniske funksjoner voksne Kliniske funksjoner barn og unge UNDERVISNING/VEILEDNING Innleie av foredragsholdere Bibliotektjenester Web-side SANKS/nettredaktør FORSKNING OG UTVIKLING Forskning og utviklingsfond Kombinasjonsstillinger klinikk/forskning/opplæring SUM DELBUDSJETTER Vedlegg 2: FoU-midler tildelt i perioden Søknader fordelt på antall, søknadssum og tildelte midler År: Tils. Antall søknader Ikke behandlet Søkn.sum totalt Tildelt - tatt imot Ikke tatt imot ca Hvilke institusjoner har fått midler Kroner og %-vis fordeling for hele perioden SANKS UiT HiF Andre Kroner tildelt % av tildelingene 26,0 % 37,9 % 12,7 % 23,4 % Se side 3 for forkortelser FoU-konsulent Grete Tørres, Tlf: , Grete.Torres@helse-finnmark.no 16

17 Sluttnoter 1 Kap. 8.3 Handlingsprogram Tiltak 6.3 Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsevern for den samiske befolkningen: 1. Tilsette plan- og utviklingskonsulent i tre år 2. Utrede organiseringen av kompetansesenteret 3. Styrke kliniske funksjoner (se også 4,5 og 9) 4. Etablere familiebehandlingsenhet ved BUP Midt-Finnmark 5. Etablere akutt-team ved DPS Midt-Finnmark 6. Videreføre intern opplæring ved kompetansesenteret 7. Opprette forsknings- og utviklingsfond 8. Opprette undervisningskoordinatorstillinger ved BUP og DPS 9. Etablere sengeplasser for korttidsbehandling ved DPS Midt-Finnmark 10. Etablere stillinger knyttet til forskning og utvikling 11. Sette av midler til hospiteringsopphold ved senteret 2 LOV nr. 56: Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven) 3 LOV nr. 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) 4 LOV nr. 64: Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) 5 The Measurement of Scientific and Technological Activities Frascati Manual 2002 Proposed Standard Practice for Surveys on Research and Experimental Development 6 I høringsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende Forslag til forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning og forslag om endring i registerforskriftene og forvaltningslovforskriften viser det til høringsbrev Forslag om etablering av at nasjonalt register over hjerte- og karlidelser og endring av taushetspliktsbestemmelsene i helsepersonelloven fra samme departement av når det gjelder forholdet mellom forskning og kvalitetssikring (side 21): Kvalitetssikring kan defineres som prosjekter, undersøkelser, evalueringer og lignende som har som formål å kontrollere at diagnostikk og behandling faktisk gir de intenderte resultater. ( ) Kvalitetsarbeidet må baseres på systematisk dokumentasjon. Verken forskning eller kvalitetssikring er entydige begrep og det kan derfor i konkrete saker være vanskelig å avgjøre om et prosjekt er forskning eller kvalitetssikring. 7 Vaage S, Olstad R. Forskningsaktivitet i nordnorsk spesialisthelsetjeneste. Tidsskrift for Den norske legeforening 2003; 123: Tiltaksplan for psykisk helsevern ble vedtatt av styret for Helse Nord RHF 22. juni FoU-konsulent Grete Tørres, Tlf: , Grete.Torres@helse-finnmark.no 17