TELEMARK FYLKESKOMMUNE Administrasjonen

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Administrasjonen Ref. Se mottakerliste Vår ref. 11/819-2 ADR C50/ANEI Dato FORSLAG TIL FREDNING ETTER KULTURMINNELOVEN 15 OG 19 AV RJUKANBANEN - TINNOSET-VEMORK - NOTODDEN OG TINN KOMMUNER I medhold av lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr og 19, jfr. 22, foreslår Telemark fylkeskommune å frede Rjukanbanen Tinnoset-Vemork i Notodden og Tinn kommuner. Vi ber om at eventuelle merknader til forslaget sendes Telemark fylkeskommune innen 17. august Omfanget av fredningen Fredningen med hjemmel i kulturminneloven 15 omfatter følgende: 1. Banelegemet og kjøreledningsanlegg med tilhørende deler fra Tinnoset i sør til og med lokkstallområdet ved Rjukan stasjon i nord. Det vil si hele eller deler av gnr/bnr 106/4, 106/94, 120/13, 126/7, 126/15, 129/19, 129/33, 130/2, og 207/1 i Tinn kommune, og 125/9 i Notodden kommune. Fredningen omfatter: 1. Underbygning med stikkrenner og dreneringssystemer. 2. Skinner med fester. 3. Sviller. 4. Master og åk. 5. Kjøreledning. 6. Sporveksler. 7. Signalanlegg. 8. Dreieskiver. 9. Stoppbukker. 10. Skilt. 11. Lysarmatur. 12. Trafoer. 13. Veikrysningsanlegg med varslingsstolper (sorte og hvite), lys- og lydsignal, koblingsstasjoner (for lys og bom), bommer og skap. Landbruksoverganger er ikke omfattet av fredningen. 14. Telefonlinje med skap langs banen. 15. Såheimstunellen. 16. Alle side- og hensettingsspor og rester av disse på stasjoner og langs traséen, inkludert sidespor inn mot slippen på Tinnoset, sidespor mot Svadde industriområde, rest av sidespor på østsiden av Såheim for adkomst til nedre del av kraftstasjonen, sidespor på vestsiden av Såheim, og rester av sidespor nord for lokomotivstallen på Rjukan stasjon.

2 2. Vemorksporet. Det vil si deler av gnr/bnr 129/1, 129/4, 129/8, 129/9, 129/18, 129/19, 129/20, 129/21, 129/22, 129/28, 129/29, 130/1, 130/2, 132/1-2, 133/1, 133/2 i Tinn kommune. Fredningen omfatter: 1. Veien (sporet) med sin stigningsgrad og sine sidespor fra oppkjøringen ved Rjukan stasjon til Vemork kraftstasjon. 2. Skinner i flere spor fra reservekraftstasjon og nye kraftstasjon på Vemork ca. 250 m ned østover. 3. Skinner gjennom reservekraftstasjon og ut bak hovedkraftstasjonen på Vemork. 4. Skinner fra inngang til Vemork nye kraftstasjon, 220 m i tunnel og 20 m inne turbinhallen. 5. Vannrenner på siden av veien. 6. Penser (2 stk). 7. Master/stolper. 8. Betongfundament. 9. Stolper med stigningsskilt. 10. Lyssignal. 11. Gjerder og porter. 12. Stabbesteiner. 13. Kulverter. 14. Natursteinsmurer. 15. Betongmurer. 16. Tak-/rasoverbygg. 17. Bruer. 18. Løftekran bak Vemork kraftstasjon. 3. Lokomotivstall, Rjukan, bygningsnr på gnr/bnr 129/33 og 129/33/2 i Tinn kommune. Fredningen omfatter eksteriøret inkludert jernlagerdelen og følgende deler av interiøret: 1. Lokomotivstall, rom i sydøst. Fredningen omfatter interiøret i begge hoveddeler av dette rommet med to graver, indre portdører, skinner, to stoppbukker med arbeidsbord, og annet fast inventar. 2. Lokomotivstall, rom i nordøst. Fredningen omfatter interiøret med to graver, skinner, skrivetavle med lokomotivoversikt, en stoppbukk, indre portdører og annet fast inventar. 3. Lokomotivstall, rom i forlengelse av rom i nordøst inn i jernlagerdelen. Fredningen omfatter interiøret med skinner og annet fast inventar. 4. Trappegang fra lokomotivstall til 2. etasje. 5. Gang i 2. etasje. 6. Pauserom i 2. etasje. 7. Garderobe i 2. etasje. 8. Kontor i 2. etasje. 4. Stasjonsbygning, Rjukan, bygningsnr på gnr/bnr 130/2 i Tinn kommune. Fredningen omfatter eksteriøret inkludert dørskilt, og følgende deler av interiøret i første etasje med fast inventar: 1. Entré. 2. Signalrom med veggfaste skap, strømpanel og veggklokke. Fredningen omfatter også skrivebord med signaltavle (stillverkstavle) for Rjukan stasjon. 3. Stasjonsmesters kontor. 4. Kontor for telegraf, lokfører med flere, med skap og indre vindu med luke. 5. Trapperom fra 1. til 2. etasje. 6. Billettrom med billettluke og veggfaste skap. 7. Godsrom. 2

3 8. Venterom med åpning til godsrom, billettluke og telefonbuer. 9. Spiserom. 10. Kafé. 11. Kjøkken. Fredningen omfatter ikke kjøkkeninnredningen. 12. Strømstyringsrom i kjeller. 5. Baneavdelingens verksted, Rjukan, bygningsnr på gnr/bnr 130/2/4 i Tinn kommune. Fredningen omfatter eksteriøret på både verksted- og lagerdel. 6. Godshus, Rjukan, bygningsnr på gnr/bnr 130/179 i Tinn kommune. Fredningen omfatter eksteriøret med støpt lasterampe på byggets vestside. 7. Redskaps- og trallebu, Rjukan, bygningsnr gnr/bnr 130/2 i Tinn kommune. Fredningen omfatter eksteriøret. 8. Lokomotivstall Såheim, bygningsnr på gnr/bnr 130/2/2 i Tinn kommune. Fredningen omfatter eksteriøret og interiøret i fellesrommet for lokomotivstall og verksted med overflater, søyler, pilastrer, takkonstruksjon og annen synlig bygningskonstruksjon. 9. Hvilebu, Såheimstunnelen, på gnr/bnr 130/2 i Tinn kommune. Fredningen omfatter eksteriøret. 10. Bru for kløvvei til Gustalen, på gnr/bnr 106/ 4 i Tinn kommune. Fredningen omfatter hele konstruksjonen. 11. Bru over Måna ved Mæland (Mæland bru), på gnr/bnr 126/15, 126/7 og 120/13 i Tinn kommune. Fredningen omfatter hele konstruksjonen. 12. Sporvekselbu, Ingolfsland, på gnr/bnr 106/4 i Tinn kommune. Fredningen omfatter eksteriøret. 13. Redskaps- og hvilebrakke, Ingolfsland, på gnr/bnr 106/4 i Tinn kommune. Fredningen omfatter eksteriøret. 14. Stasjonsbygning, Ingolfsland, bygningsnr på gnr/bnr 124/243 i Tinn kommune. Fredningen omfatter eksteriøret, samt to lagrede stasjonsskilt i kjelleren. 15. Bru for gangvei (Blindtarmen), på gnr/bnr 106/4 i Tinn kommune. Fredningen omfatter hele konstruksjonen. 16. Bru for gangvei på Tveito, på gnr/bnr 106/4 i Tinn kommune. Fredningen omfatter hele konstruksjonen. 17. Bru over avløp fra Mår kraftverk, på gnr/bnr 106/4 i Tinn kommune. Fredningen omfatter hele konstruksjonen. 18. Hvilebu, Nyland, på gnr/bnr 106/4 i Tinn kommune. Fredningen omfatter eksteriøret. 19. Vindmur ved Miland, ca. 350 meter i lengde, inkludert fem åpninger for gjennomgang, på gnr/bnr 106/4 i Tinn kommune. Fredningen omfatter hele konstruksjonen. 3

4 20. Redskaps og vedbu, Miland, bygningsnr på gnr/bnr 106/4 i Tinn kommune. Fredningen omfatter eksteriøret. 21. Miland jernbanebru, på gnr/bnr 106/4 i Tinn kommune. Fredningen omfatter hele konstruksjonen. 22. Bru over Einungbekken, på gnr/bnr 106/4 i Tinn kommune. Fredningen omfatter hele konstruksjonen. 23. Bru over avløp fra Mæl kraftverk, på gnr/bnr 106/4 i Tinn kommune. Fredningen omfatter hele konstruksjonen. 24. Skinnelager, Buslåtten, på gnr/bnr 106/4 i Tinn kommune. Fredningen omfatter eksteriøret og byggets konstruksjon. 25. Dresinbu, Buslåtten, på gnr/bnr 106/4 i Tinn kommune. Fredningen omfatter eksteriøret. 26. Bru over Rollagåa, på gnr/bnr 106/4 i Tinn kommune. Fredningen omfatter hele konstruksjonen. 27. Snekkerverksted og lager, Mæl, bygningsnr på gnr/bnr 106/4 i Tinn kommune. Fredningen omfatter eksteriøret. 28. Smie og traktorstall, Mæl, bygningsnr på gnr/bnr 106/4 i Tinn kommune. Fredningen omfatter eksteriøret og interiøret i traktorstallen med fast inventar, herunder skinner og grav. 29. Stasjonsmesterbolig, Mæl, bygningsnr på gnr/bnr 106/4 i Tinn kommune. Fredningen omfatter eksteriøret. 30. Stasjonsbygning, Mæl, bygningsnr på gnr/bnr 106/4 i Tinn kommune. Fredningen omfatter eksteriøret og følgende deler av interiøret med fast inventar: 1. Venterom med utsalgsdel, 1. etasje. Fredningen omfatter alt fast inventar som høyttaler over døren, kjøkkendelens hjørneskap, vegghyller, speil og salgsåpning med heiseluke. Kjøkkenbenkene omfattes ikke av fredningen. 2. Ekspedisjonsrom med teknisk rom, 1. etasje. Fredningen omfatter alt fast inventar, slik som bl.a. ekspedisjonsluke med skranke med skuffer og billetstemplingsmaskin, billetskap, veggklokker og teknisk rom med strømskap. Fredningen omfatter også skrivebord med signaltavle for Mæl stasjon. 3. Trapperom fra 1. til 2. etasje. 31. Toalettbygg, Mæl, bygningsnr på gnr/bnr 106/4 i Tinn kommune. Fredningen omfatter eksteriøret. 32. Godshus, Mæl, bygningsnr på gnr/bnr 106/4 i Tinn kommune. Fredningen omfatter eksteriøret. 33. Fergeleie, Mæl, med alle tilhørende deler på gnr/bnr 106/4 i Tinn kommune. Fredningen omfatter: 1. Fergebro med alle tekniske deler og konstruksjonsdeler. 2. Gangbroer. 3. Gjerder, rekkverk. 4

5 4. Fendervegger. 5. Pæler. 6. Fortøyningsringer og pullerter. 7. Galge med påmontert lykter (tåkelys), isolatorer og andre deler. 8. Vinsjehus, inkludert interiør med heismaskineri. 9. Lanterner, 2 stk. 10. Lyktestolper, 4 stk. 11. Kasse til jordingsstang for kjøreledning 12. Metallskap, 2 stk. 34. Haakanes fyrlykt, på gnr/bnr 99/3,6,8,11 i Tinn kommune. Fredningen omfatter fyrlyktens eksteriør og interiør med fyrapparat (lykt), hylle for fyrapparat, måler og to rør for sylindrer med acetylengass, luftehette og farget glass med holdere. 35. Urdalsodden fyrlykt, på gnr/bnr 164/4,7,15 i Tinn kommune. Fredningen omfatter fyrlyktens eksteriør og interiør med fyrapparat (lykt), hylle for fyrapparat, måler og to rør for sylindrer med acetylengass, luftehette og holdere for farget glass. Fredningen omfatter også ca. 11 meter fraktrenne for gassylindre. 36. Ormsodden fyrlykt, på gnr/bnr 119/1 i Notodden kommune. Fredningen omfatter fyrlyktens eksteriør og interiør med fyrapparat (lykt), hylle for fyrapparat, måler og to rør for sylindrer med acetylengass, luftehette og holdere for farget glass. Fredningen omfatter også ca. 14 meter fraktrenne for gassylindre. 37. Langøya fyrlykt, på gnr/bnr 119/2 i Notodden kommune. Fredningen omfatter fyrlyktens eksteriør og interiør med fyrapparat (lykt), hylle for fyrapparat, to rør for sylindrer med acetylengass, luftehette og holdere for farget glass. Fredningen omfatter også ca. 10 meter fraktrenne for gassylindre. 38. Stangodden fyrlykt, på gnr/bnr 140/1 i Tinn kommune. Fredningen omfatter fyrlyktens eksteriør og interiør med hylle for fyrapparat (lykt), måler og to rør for sylindrer med acetylengass, luftehette og holdere for farget glass. Fredningen omfatter også ca. 11 meter fraktrenne for gassylindre. 39. Dalen fyrlykt, på gnr/bnr 119/1 i Notodden kommune. Fredningen omfatter fyrlyktens eksteriør og interiør med stativ for fyrapparat, måler og rør for sylindrer med acetylengass, luftehette og farget glass. Fredningen omfatter også trapp opp til fyrlykten. 40. Fanteneset fyrlykt, på gnr/bnr 118/1 i Notodden kommune. Fredningen omfatter fyrlyktens eksteriør og interiør med hylle for fyrapparat (lykt), rør for sylindrer med acetylengass, luftehette og holdere for farget glass. Fredningen omfatter også ca. 15 meter fraktrenne for gassylindre. 41. Raua fyrlykt, på gnr/bnr 125/18 i Notodden kommune. Fredningen omfatter fyrlyktens eksteriør og interiør med fyrapparat (lykt), stativ for fyrapparat, måler og rør for sylindrer med acetylengass, luftehette og farget glass. Fredningen omfatter også stige opp til fyrlykten. 42. Brennemo fyrlykt, på gnr/bnr 125/48 i Notodden kommune. Fredningen omfatter fyrlyktens eksteriør med fundament, stativ og fyrapparat (lykt), og kasse med måler og rør for sylindrer med acetylengass. 5

6 43. Tinnoset fyrlykt, på gnr/bnr 125/1 i Notodden kommune. Fredningen omfatter fyrlyktens eksteriør med fundament og stige, og interiør med fyrapparat (lykt), stativ for fyrapparat, bøyler for gassylindre og luftehette. 44. Fergeleie Tinnoset med alle tilhørende deler, på gnr/bnr 125/9 i Notodden kommune. Fredningen omfatter: 1. Fergebro med alle tekniske deler og konstruksjonsdeler. 2. Gangbroer. 3. Gjerder. 4. Fendervegger. 5. Pæler. 6. Fortøyningsringer og pullerter. 7. Rør fra oljetankhus og plattform for oljepåfylling. 8. Galge med påmontert lys og andre deler. 9. Vinsjehus med ventebod for skiftepersonell, inkludert interiør med heismaskineri. 10. Lanterner, 2 stk. 11. Lyktestolper, 4 stk. 12. Kasse til jordingsstang for kjøreledning Fredningen omfatter ikke vannmålerhuset med tilbehør. 45. Slipp med maskinhus, Tinnoset, med alle tilhørende deler, bygningsnr på gnr/bnr 125/9 i Notodden kommune. Fredningen omfatter: 1. Maskinhus. Fredningen omfatter eksteriør, inkludert tank med rør til slipp, og interiør med fast inventar slik som vinsjmaskineri med alle funksjonelle deler. 2. Slipp med slippvogn, støttestag, rulleramme, skinnegang, treblokker (puter) og øvrige funksjonelle deler. 3. Innsiktstårn, 4 stk. 46. Tankanlegg Tinnoset, bygningsnr på gnr/bnr 125/9 i Notodden kommune. Fredningen omfatter eksteriøret inkludert rør og støtter ned til plattform for påfylling til båt, og interiør med togskinner, tank I og II, målesøyler, stiger, betjeningstavle, to pumper, indre dør, lys og annet fast inventar. 47. Kjelehus, Tinnoset, på gnr/bnr 125/9 i Notodden kommune. Fredningen omfatter eksteriøret. 48. Lager og verksted, Tinnoset, bygningsnr på gnr/bnr 125/9 i Notodden kommune. Fredningen omfatter eksteriøret. 49. Lager og smie, Tinnoset, Notodden kommune, bygningsnr Fredningen omfatter eksteriøret. 50. Skinnelager, Tinnoset, bygningsnr på gnr/bnr 125/9 i Notodden kommune. Fredningen omfatter eksteriøret og byggets konstruksjon. 51. Stativ for vaier, Tinnoset, på gnr/bnr 125/9 i Notodden kommune. Fredningen omfatter hele konstruksjonen. 52. Hydrobrakke, Tinnoset, bygningsnr på gnr/bnr 125/15 i Notodden kommune. Fredningen omfatter eksteriøret. 6

7 53. Rjukanbanen elektrisk lokomotiv nr. 9 (Rj.B. 9), del av anlegget i Tinn kommune. Fredningen omfatter alle lokomotivets deler. 54. Rjukanbanen elektrisk lokomotiv nr. 10 (Rj.B.10), del av anlegget i Tinn kommune. Fredningen omfatter alle lokomotivets deler. 55. Rjukanbanen passasjervogn B1, del av anlegget i Tinn kommune. Fredningen omfatter 56. Rjukanbanen passasjervogn C5, del av anlegget i Tinn kommune. Fredningen omfatter 57. Rjukanbanen godsvogn L4 214, del av anlegget i Tinn kommune. Fredningen omfatter 58. Rjukanbanen godsvogn Lo3 144, del av anlegget i Tinn kommune. Fredningen omfatter 59. Rjukanbanen godsvogn Tsfo 76, del av anlegget i Tinn kommune. Fredningen omfatter 60. Rjukanbanen godsvogn Tso 75, del av anlegget i Tinn kommune. Fredningen omfatter 61. Rjukanbanen godsvogn G3 174, del av anlegget i Tinn kommune. Fredningen omfatter 62. Rjukanbanen tankvogn Q3 55, del av anlegget i Tinn kommune. Fredningen omfatter alle vognens deler. 63. Rjukanbanen tankvogn Q4 307, del av anlegget i Tinn kommune. Fredningen omfatter 64. Rjukanbanen tankvogn Q4 310, del av anlegget i Tinn kommune. Fredningen omfatter 65. Rjukanbanen kjølevogn Hso , del av anlegget i Tinn kommune. Fredningen omfatter 66. Rjukanbanen tankvogn Zckk , del av anlegget i Tinn kommune. Fredningen omfatter 67. Rjukanbanen bunntømmingsvogn Ø3 882, del av anlegget i Tinn kommune. Fredningen omfatter 68. Rjukanbanen sporrenser RS 832, del av anlegget i Tinn kommune. Fredningen omfatter Fredningen med hjemmel i kulturminneloven 19 omfatter områder rundt flere av objektene. Områdene er avmerket på vedlagte kart. 7

8 Formålet med fredningen Formålet med fredningen av Rjukanbanen er å bevare den som en del av et større industrielt infrastrukturanlegg fra første halvdel av 1900-tallet med noen senere tilføyelser og endringer. Fredningen skal dokumentere Rjukanbanens historie som et ledd i Norsk Hydros transportsystem for frakt av industriprodukter, og gjennom det bidra til et sammenhengende historisk infrastrukturanlegg med tog og ferjer mellom Rjukan og verden. Videre er formålet å sikre og bevare anlegget som den første elektriske jernbane for normalspor i Norge, elektrifisert i 1911 sammen med Tinnosbanen. Fredningen av Rjukanbanen skal sikre dens karakteristika og hovedpreg med bl.a. fergeleier, stasjonsområder, rullende materiell, og bygninger og innretninger for lasting, lossing, drift og vedlikehold. Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre bygningenes opprinnelige arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning med dekor, vinduer, dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Formålet er videre å bevare rominndeling, overflater og bygningsdeler inkludert teknisk utstyr for jernbane eller ferje i interiør som omfattes av fredningen. Fredningen av fergeleiene skal sikre deres funksjon og uttrykk som bindeledd mellom ferje og tog. Både hovedstrukturen i det funksjonelle og arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som tekniske løsninger, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Fredningen av fyrlyktene skal sikre dokumentasjon av deres funksjon som navigeringshjelp for Tinnsjøferjene. Både hovedstrukturen i det funksjonelle og arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som tekniske løsninger, dekor, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Fredningen av bruene skal sikre deres funksjon og uttrykk som jernbanebruer. Både hovedstrukturen i det funksjonelle og arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som tekniske løsninger, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Fredningen av rullende materiell skal sikre deres funksjon og uttrykk som del av anlegget for frakt av industriprodukter og personer, samt vedlikehold. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske, funksjonelle og konstruksjonsmessige uttrykket og detaljeringen, så som tekniske løsninger, konstruksjon, materialbruk og overflater, skilt, påskrifter, dekor, vinduer, luker, dører, innretninger for sikring av last m.m. skal opprettholdes. Fredningen av områdene rundt objektene har som formål å bevare og sikre objektenes samlede virkning som jernbaneanlegg i miljøet og de enkelte objekters innbyrdes sammenheng som del av jernbaneanlegget. Formålet med fredningen av stasjonsområdene er å bevare deres virkning i miljøet med bygninger, perronger og åpent areal, og sikre sammenhengen mellom de ulike jernbanebyggene i området. Fredningen av områdene rundt ferjeleiene med togstasjoner skal bevare områdene som helhetlige og unike kulturmiljø for møte mellom tog og ferje. Formålet med fredningen av området rundt fyrlyktene er å bevare lyktenes funksjonsuttrykk i landskapet som navigasjonshjelp for Tinnsjøferjene. Forslag til fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og er fastsatt med hjemmel i kml 15 tredje ledd og 19 annet ledd. Bestemmelsene gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner. 8

9 1. Det er ikke tillatt å rive, skade eller flytte jernbanestrekningen og objektene eller deler av disse. Unntatt er flytting av rullende materiell på skinnegangen innenfor jernbanestrekningen Notodden-Rjukan. 2. Det er ikke tillatt å bygge om jernbaneanleggets konstruksjon, objektenes eksteriør eller fredet interiør. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf punkt Det er ikke tillatt å skifte ut elementer eller materialer, forandre overflater eller utføre annet arbeid utover ordinært vedlikehold på jernbaneanlegget og objektenes eksteriør. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf punkt Det er ikke tillatt å skifte ut elementer eller materialer, forandre overflater eller utføre annet arbeid utover ordinært vedlikehold i de interiør som omfattes av fredningen. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf punkt Vedlikehold og istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder tilpasset jernbaneanleggets og objektenes egenart og på en måte som ikke reduserer de kulturhistoriske verdiene. 6. Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan tillates i særlige tilfelle under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. 7. Innenfor fredete områder må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendring som kan forandre områdenes karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder alle former for bebyggelse, anlegg og utvidelse av veier eller parkeringsplasser, oppsetting av gjerder, endring av beplantning, belysning eller belegg, planering, masseuttak, utfylling og andre landskapsinngrep. 8. Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf kulturminneloven 15a og Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes, evt. på visse vilkår. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, skal fylkeskommunen likeledes kontaktes. 9. Fredningen skal ikke være til hinder for forsvarlig drift av banen som museumsbane. Det vil si at antikvarisk myndighet skal gi dispensasjon for begrunnede nødvendige sikkerhetstiltak som følger av slik drift, så lenge det ikke er i strid med formålet med fredningen. 10. Tiltak som i eventuelle nødssituasjoner må gjøres av sikkerhetshensyn, kan gjennomføres uten dispensasjon. I slike situasjoner skal det, så langt det er mulig, tas hensyn til kulturminnenes verneverdi. Eventuelle tiltak skal umiddelbart meddeles antikvarisk myndighet. Følger av fredningen Lovhenvisning: Når det gjelder behandlingen av fredete anlegg og områdene rundt, vises det til kulturminneloven 15a, 16, 17, 18, 19 og 21. I henhold til forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven 1 nr. 2 er forvaltningen av fredete områder, bygninger og anlegg tillagt den enkelte fylkeskommune. I dette tilfellet Telemark fylkeskommune. I henhold til kml 15a og 19 tredje ledd kan fylkeskommunen i særlige tilfeller gi dispensasjon fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep, og som ikke er i strid med formålet med fredningen. Riksantikvaren er klageinstans for enkeltvedtak fattet av fylkeskommunen, jf. forvaltningsloven (fvl) 28. Fredning vil medføre at det må søkes om tillatelse til å sette i gang alle typer tiltak som går utover vanlig vedlikehold. Søknad om tillatelse skal sendes til fylkeskommunen som avgjør om 9

10 tiltaket kan iverksettes eller ikke. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold skal fylkeskommunen likeledes kontaktes. Arbeider som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven, må i tillegg forelegges kommunale myndigheter. Det gjøres oppmerksom på at tillatelser etter kulturminneloven må foreligge før tiltak i tråd med plan- og bygningsloven iverksettes. Vedlikehold: Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger og anlegg er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre elementene og detaljene. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete bygninger og anlegg. Det er imidlertid anledning til å søke om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider. Dersom krav i medhold av kml 15a virker fordyrende på arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen, jf. kml 15a annet ledd. For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygninger og anlegg, vises til Riksantikvarens informasjonsblader. Bakgrunn for fredningssaken Rjukanbanen ble sammen med Tinnosbanen og Tinnsjøfergene oppført i Riksantikvarens Verneplan for tekniske og industrielle kulturminner i Rjukanbanen ble i 1995 oppført i Telemark fylkeskommunes Fredningsplan for etterreformatoriske kulturminner. Planen har til hensikt å utfylle dagens fredningsliste for Telemark med kulturminner som gjør listen mer representativ. Et av målene har vært å fremheve Telemarks tidlige og vesentlige betydning for Norges utvikling som industrinasjon. Et nominasjonsarbeid for å få kulturminner knyttet til den elektrotekniske industrien i Notodden og Tinn inn på UNESCOs verdensarvliste ble startet høsten Tinnsjøfergene ble fredet i 2009 og Tinnosbanen i 2011 og Fredningsforslaget for Rjukanbanen er et ledd i disse planene og arbeidene med tanke på å få hele transportåren fra Rjukan til Notodden fredet. Eierforhold og reguleringsstatus Banelegemet og KL-anlegg, bruer og vindmur. Fredningen av banelegemet, bruer og vindmur (objekt nr. 1, 10, 11, 15, 16, 17, 19, 21, 22, 23, 26) omfatter hele eller deler av følgende eiendommer i Tinn kommune: 129/33, 129/19, 130/2, 106/94, 126/7, 120/13 og 126/15 som eies av Norsk Hydro Produksjon AS, 106/4 som eies av Stiftelsen Rjukanbanen og veigrunn 207/1 som eies av Telemark fylkeskommune; samt 125/9 i Notodden kommune som eies av Stiftelsen Rjukanbanen. Stiftelsen Rjukanbanen eier jernbanespor med utstyr på den grunn som eies av Norsk Hydro produksjon AS øst for Såheim kraftstasjon, og har bruksrett på traseen fra og med tunnelen under Såheim frem til Lokomotivstallen på Rjukan stasjonsområde. Stiftelsen Rjukanbanen har vedlikeholdsplikt på objekter med eksklusiv bruksrett. Jernbanetraseen er i kommunedelpan for Rjukan fra 1997 båndlagt som varslet fredet areal, jf. pbl 20-4 nr. 4, med unntak for de deler av traseen som eies av Norsk Hydro Produksjon AS. 10

11 Vemorksporet Fredningen av Vemorksporet (objekt nr. 2) omfatter deler av følgende eiendommer i Tinn kommune: 129/1, 129/4, 129/8, 129/9, 129/18, 129/19, 129/20, 129/21, 129/22, 129/28, 129/29, 130/1, 130/2, 132/1, 133/1, 133/2. Alle eiendommer eies av Norsk Hydro Produksjon AS. Øvre del er regulert til LNF-område i kommunedelplan for Øvre del av Månavassdraget fra 2009, og nedre del tilsvarende i Kommunedelplan for Rjukan fra Rjukan stasjonsområde med Lokomotivstall Rjukan, Stasjonsbygning, Godshus, Baneavdelingens verksted, Lokomotivstall Såheim, Redskapsbu og Hvilebu. Fredningen av disse bygningene (objekt nr. 3-9) med et område rundt omfatter følgende eiendommer i Tinn kommune: 129/18, 129/19, 129/20, 129/21, 129/33, 129/33/2, 130/2 og 130/2/2 og 130/2/4 som eies av Norsk Hydro Produksjon AS og 130/179 som eies av Rjukan Næringsbygg AS. Levo Eiendom AS er fester av 130/2-2. Lokomotivstall Rjukan bygningsnr på 129/33 og 129/33/2 eies av Norsk Hydro produksjon AS og benyttes av Stiftelsen Rjukanbanen. Stasjonsbygningen bygningsnr på 130/2 og Baneavdelingens verksted bygningsnr på 130/2/4 eies av Norsk Hydro Produksjon AS. Stiftelsen Rjukanbanen har leierett på stasjonsbygningen. Godhuset bygningsnr på 130/179 eies av Rjukan Næringsbygg AS. Lokomotivstall Såheim bygningsnr eies av Levo Eiendom AS. Redskaps- og trallebu bygningsnr og Hvilebu i Såheimstunnelen eies av Stiftelsen Rjukanbanen. Stasjonsbygningen og Lokomotivstall Rjukan er i Kommunedelplan for Rjukan fra 1997 regulert til bevaring/fredning. Området er regulert til næringsformål. Ingolfsland stasjonsområde. Fredningen av Ingolfsland stasjon (objekt nr. 12, 13 og 14) omfatter følgende eiendommer i Tinn kommune: 124/243 som eies av Odd Fellow Huset AS og 106/4 som eies av Stiftelsen Rjukanbanen. Stasjonsbygning bygningsnr på 124/243 eies av Odd Fellow Huset AS. Sporvekselbu og Redskaps- og hvilebrakke på 106/4 eies av Stiftelsen Rjukanbanen. Stasjonsbygningen er regulert til bevaring i Kommunedelplan for Rjukan fra Stasjonsområdet er regulert til sentrums- og jernbaneformål. Hvilebu Nyland og Redskaps- og vedbu Miland. Hvilebu Nyland (objekt 18) og Redskaps- og vedbu Miland bygningsnr (objekt 20) ligger på 106/4 i Tinn kommune og eies av Stiftelsen Rjukanbanen. Områdene er regulert til trafikkformål og båndlagt som varslet fredet areal, jf. pbl 20-4 nr. 4, i Kommunedelplan for Vestfjordalen fra Skinnelager og Dresinbu Buslåtten. Skinnelager (objekt nr. 24) og Dresinbu Buslåtten (objekt nr. 25) ligger på 106/4 i Tinn kommune og eies av Stiftelsen Rjukanbanen. Områdene er regulert til trafikkformål og båndlagt som varslet fredet areal, jf. pbl 20-4 nr. 4, i Kommunedelplan for Vestfjordalen fra Mæl stasjonsområde. Fredningen av Mæl stasjonsområde (objekt nr ) omfatter følgende eiendommer i Tinn kommune: 106/4 som eies av Stiftelsen Rjukanbanen og 207/1 som eies av Telemark 11

12 fylkeskommune. Området er regulert til trafikk- og veiformål og båndlagt som varslet fredet areal, jf. pbl 20-4 nr. 4, i Kommunedelplan for Vestfjordalen fra Snekkerverksted og lager bygningsnr , Smie og traktorstall bygningsnr , Stasjonsmesterbolig (tidligere stasjonsbygning) bygningsnr , Stasjonsbygning bygningsnr , Toalettbygg bygningsnr , Godshus bygningsnr , og fergeleie eies av Stiftelsen Rjukanbanen. Fyrlyktene: Fyrlyktene eies av Stiftelsen Rjukanbanen, men fredningen omfatter også deler av følgende eiendommer: Haakanes fyrlykt (objekt nr. 34) står på 99/3, 6, 8, 11 i Tinn kommune som eies av Brit Haakanes, Niels Henrik Abels vei 7, 0851 Oslo og Anne Veseth, Veslefrikkveien 3, 0851 Oslo. Områdefredningen berører 99/4,5 som eies av Knut Håkanes, Håkanes 3658 Miland. Urdalsodden fyrlykt (objekt nr.35) står på 165/4,7,15 i Tinn kommune som eies av Ole Eivind Kleiverud, Domrud, 3652 Hovin i Telemark. Stangodden fyrlykt (objekt nr. 38) står på 140/1 i Tinn kommune som eies av Ingunn Kveim Engebakken, Elnesknausene 2, 1391 Vollen, Morten Halfdan R. Kveim, Riddervolds gate 3, 0258 Oslo, Anne Helene Kveim Lie, leil. 9, Fossveien 7, 0551 Oslo, Bjarne Kveim Lie, Våghalsen 10, 0458 Oslo, Åsmund Kveim Lie, Tromsøgata 10B, 0565 Oslo. Ormsodden (objekt nr. 36) og Dalen fyrlykt (objekt nr. 39) fyrlykter står på gnr/bnr 119/1 i Notodden kommune som eies av Anlaug Våtveit Bakken, Busnesgrend, 3691 Gransherad. Langøya fyrlykt (objekt nr. 37) står på 119/2 i Notodden kommune som eies av Hans Petter Torsteinsen, Åråsen Bo og omsorgssenter, Åråsveien 16B, 2007 Kjeller Fanteneset fyrlykt (objekt nr. 40) står på 118/1 i Notodden kommune som eies av Svanaug Irene Staurheim, Fjelldalsvegen 154, 3721 Skien. Områdefredningen berører 118/2 som eies av Leif Halvor Bjørnerud. Raua fyrlykt (objekt nr. 41) står på 125/18 i Notodden kommune som eies av Helge Nisi, 3691 Gransherad. Brennemo fyrlykt (objekt nr. 42) står på 125/48 i Notodden kommune som eies av Helge Nisi, 3691 Gransherad. Tinnoset fyrlykt (objekt nr. 43) står på 125/1 i Notodden kommune som eies av Torstein Sveinung Nisi, 3691 Gransherad. Arealet for fyrlyktene i Tinn kommune er i kommuneplanens arealdel regulert til LNF-områder, og i kommunedelplan for Hovin til vannareal alm. friluftsliv og LNF. Arealet for fyrlyktene i Notodden kommune er i kommuneplanens arealdel fra 2004 regulert til LNF-områder uten bestemmelser om spredt utbygging. Tinnoset fergeleie og område med objekter. Fredningen av Tinnoset fergeleie (objekt nr. 44) og område med objekter (objekt nr ) omfatter hele eller deler av følgende eiendommer i Notodden kommune: 125/9 og 125/15 som eies av Stiftelsen Rjukanbanen, 125/ 18 som eies av Helge Nisi, 3691 Gransherad, 125/35 som 12

13 eies av Øst-Telemarkens Brukseierforening, og 125/71 som eies av Ingar Martinsen, Bergbakken 3 D, 3070 Sande i Vestfold. Fergeleie med alle tilhørende deler, Slipp med maskinhus bygningsnr , Tankanlegg bygningsnr , Kjelehus, Lager og verksted bygningsnr , Lager og smie bygningsnr , Skinnelager bygningsnr , Lager for vaier, og Hydrobrakke bygningsnr eies alle Stiftelsen Rjukanbanen. I kommunedelplan for Gransherad-Tinnoset fra 2004 er 125/9 regulert til jernbane og som område med kulturminner med en retningslinje om mulig fredning etter kulturminneloven, 125/15 er regulert til boligformål, 125/35 er regulert til kjørevei og ellers som 125/18 og 125/71 som LNF uten bestemmelser om spredt utbygging. Rullende materiell. Rullende materiell (objekt nr.53-65) eies av Stiftelsen Rjukanbanen. Det arbeides for at Norsk Industriarbeidermuseum i løpet av 2012 skal overta alle eiendommer til Stiftelsen Rjukanbanen. Fylkeskommunens begrunnelse Det er i henhold til Stortingsmelding nr. 16 ( ) Leve med kulturminner et nasjonalt mål at et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljø skal være vedtaksfredet innen Det er et overordnet mål at den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i de varig vernede kulturminnene og kulturmiljøene skal bli bedre, og et representativt utvalg skal være fredet innen Industrielle kulturminner og kulturminner fra det 20. århundre er i dag i liten grad representert blant fredete objekter. Rjukanbanen foreslås derfor fredet for å bidra til å nå målet om et representativt utvalg fredete kulturminner innen Norsk Hydros etablering på Notodden og Rjukan fremstår som det mest autentiske og samfunnsmessig helhetlige bevarte eksemplet i Norge på den andre industrielle revolusjon med den elektrotekniske industriens gjennombrudd. Den andre industrielle revolusjon bidro til å forandre Norge i perioden og til å skape et moderne velferdssamfunn, materielt og kulturelt, på 1900-tallet. Anleggene på Rjukan og Notodden var et norsk industriforetagende i verdensklasse, basert på en norsk oppfinnelse, på norsk vannkraft og utenlandsk kapital, og er en viktig del av Norges nyere kulturarv. Rjukanbanen som transportåre er en sentral del av dette. Den er etter fylkeskommunens vurdering en vesentlig del av et av de mest monumentale infrastrukturanlegg vi har fra tidlig norsk industrihistorie. Rjukanbanen, fergene over Tinnsjøen, Tinnosbanen og strekningen videre nedover til Herøya utgjorde en bærebjelke i det totalsystemet for ny industriproduksjon Norsk Hydro bygde opp fra Rjukanbanen med alle sine elementer var en del av et infrastruktursystem som var livsnerven for de nye industrisamfunnene og avgjørende for transporten av det nye verdensproduktet kunstgjødsel. Banen har gjennomgående god autentisitet og integritet. Den er en umistelig del av infrastruktursystemets vitenskapelige kildeverdi som kulturarv, og grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse og virksomhet. Rjukanbanen peker seg derfor ut som særlig verdifull i nasjonal sammenheng. Med fredning av Rjukanbanen vil hele infrastrukturanlegget fra Hjuksebø til Vemork være fredet. Rjukanbanens nasjonale verdi styrkes ytterligere ved at den sammen med Tinnosbanen er Norges første elektrifiserte jernbane med normal sporvidde. Tinnosbanen og Rjukanbanen var planlagt som elektrifisert bane alt fra starten, men sto ferdig elektrifisert henholdsvis 11. juli og

14 november Dette kan også ses som et eksempel på den andre industrielle revolusjons gjennombrudd i Norge ved bruk av elektrisk kraft. Det er også sterke arkitektoniske, kulturhistoriske og andre kvalitative verdier knyttet til Rjukanbanenes enkeltelementer, både isolert og samlet. Bygningsmassen som foreslås fredet, i alt 27 bevarte bygg av ulikt slag, representerer noe av bredden i den type bygg som var nødvendig for å drifte Rjukanbanen. De to lokomotivstallene på Rjukan og traktorstallen på Mæl skal dokumentere banens bygg for stalling og vedlikehold av rullende materiell. Interiørene fredes for å ivareta lesbarheten av byggenes opprinnelige funksjon og utforming, og legge til rette for fortsatt bruk. Lokomotivstallene har også arkitektoniske kvaliteter i sin sjanger, og lokomotivstall Rjukan illustrerer Rjukanbanens utviklingsstadier godt med sine byggetrinn. Fire ulike verksteder og lagre, en sporvekselbu, og åtte redskapsbuer og hvilebrakker foreslås fredet for å dokumentetere behovet for driftspersonell og vedlikehold langs banen. Her er også bygg fra 1960-årene tatt med for å komplettere bildet av det som er bevart og ivareta kulturmiljøer som f.eks. Tinnoset og Mæl. Disse mindre byggenes spredning i plassering, funksjon og tid er av betydning for forståelsen av Rjukanbanens historie. Godshuset på Rjukan foreslås fredet både for å utfylle bildet av banens godstransport med de andre fredete godshusene langs transportåren på Tinnoset og Notodden, og for å ivareta det jernbanepregete kulturmiljøet ved Rjukan stasjon. De tre stasjonsbygningene, samt stasjonsmesterboligen på Mæl skal dokumentere stasjonshistorien til Rjukanbanen. De har arkitektoniske kvaliteter som stasjonsbygg, og interiørene til stasjonsbygningene på Rjukan og Mæl er godt bevarte og gode historiefortellere for byggenes funksjon og utforming, samt banens utvikling. Interiørene skal bidra til utfylle bildet sammen med interiøret på Tinnoset stasjon. Byggene har også verdi som et bidrag til et helhetlig bilde av Hydros bruk av arkitekt Thorvald Astrup ( ). Stasjonsbyggene til Tinnosbanen og Rjukanbanen og lokomotivstall Såheim ble tegnet av Astrup, som var blant de dyktigste og mest benyttede arkitekter i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Hydro benyttet ham for å sikre arkitektonisk kvalitet i oppbyggingen av industrisamfunnene på Notodden og Rjukan. Han var engasjert av den arkitekturinteresserte Hydro-grunnlegger Sam Eyde, og ble Hydros mest benyttede arkitekt de første tiårene. Ferjeleiene på Mæl og Tinnoset med stasjonsområdene rundt er unike kulturmiljø fra norsk transporthistorie. De forteller historien om den særegne infrastrukturløsningen med bruk av jernbaneferjer for frakt av industriprodukter. Det finnes ikke tilsvarende kulturmiljøer i Norge, og selv på verdensbasis er slike miljøer ved innlandsvann en sjeldenhet. Disse helt spesielle miljøene med ferjeleier, godsbygninger, stasjonsbygninger, Hydrobrakka, og bygninger for drift og vedlikehold av båt og tog, samt elementer som stativ for vaier er sentralt for å forstå infrastrukturanlegget og industrieventyret på Rjukan. Fylkeskommunen vurderer likeledes fyrlyktene som en avgjørende del av historiefortellingen om jernbanefergene og infrastrukturen rundt industriproduksjonen. De er i seg selv spesielle og kulturhistorisk interessante som innlandsfyr. De fleste har også aldersverdi da de ble spesialtegnet for Hydro i Interiørene fredes for å sikre funksjonshistorien. De ni jernbanebruene foreslås fredet som nødvendig del av fremføringen av banelegemet og for å vise variasjonen i type bruer langs banen. Miland og Mæland jernbanebruer er gode eksempler på jernbanebruer i klinket fagverk i stål fra tiden omkring

15 Vemorksporet foreslås fredet både på grunn av sin spesielle tilpasning i terrenget med den uvanlig krappe stigningen, og som viktig sidespor for Rjukanbanen og det sentrale kulturminnet Vemork kraftstasjon med all dens historie. Vindmuren ved Miland foreslås fredet for å dokumentere en type sikringstiltak langs banen, og for å vise Hydros evne til stedstilpassede løsninger for fremføring av sine produkter langs transportåren. Fylkeskommunen mener at det rullende materiellet som foreslås fredet dokumenterer noe av bredden i type materiell som var nødvendig for Norsk Hydros transportbehov og som er bevart fra den eldste perioden. De to lokomotivene er nyere, men de eneste bevarte elektriske lokomotiv på banen, og er avgjørende for helhetlig å kunne illustrere Rjukanbanens viktige karaktertrekk som elektrifisert banestrekning. De to personvognene er de eneste bevarte på banen og de har aldersverdi. Gods- og tankvognene som foreslås fredet er et utvalg blant de eldre og best bevarte, og skal representere ulike typer vogner Hydro hadde behov for i transport av sine produkt. Tsfo 76, Tso 75 og Hso er eksempler på spesialvogner som Hydro hadde behov for. De er de eneste i sitt slag i Norge. Bunntømmingsvogn Ø3 882 og sporrenser RS 832 har begge aldersverdi og fredes som gode eksempler på internmateriell som var nødvendig for driften. Sporrenseren fredes også som materiell fra Vemorksporet. Telemark fylkeskommune foreslår å frede områder rundt flere av objektene ved Rjukanbanen for å sikre deres virkning i omgivelsene, ivareta viktige miljøskapende elementer som veier, stier, perronger, gjerder, beplantning, belegg m.m., og ivareta de kulturhistoriske verdier som ligger i kulturmiljøene som enkeltelementene og rommene mellom dem skaper samlet. Det er gode eksempler på jernbanemiljøer flere steder langs banen. Områdene rundt ferjeleiene er unike kulturmiljø for møtet mellom tog og ferje. Rjukanbanen med alle sine elementer er i hovedsak godt bevart, og fremstår som arkitektonisk, teknisk, materielt og strukturelt autentisk og med stor grad av integritet. Manglende bruk og vedlikehold vil imidlertid over tid bli en nærværende trussel. Forholdet til naturmangfoldloven (lov av nr 100) Naturmangfoldloven trådte i kraft Med denne loven har alle samfunnsområder ansvar for å ta naturmangfoldloven i betraktning i saksbehandling som berører natur. Fredningen av Rjukanbanen innebærer en opprettholdelse av dagens situasjon med mulighet for økt togtrafikk og lyssignaler fra fyrlykter, samt rydding av gjengrodd trasé fra Rjukan til Vemork. Fredningsområdene er på den bakgrunn kontrollert i Direktoratet for Naturforvaltnings naturbase, samt i Artskart uten funn av vesentlige konflikter. Langs trassen til Vemorksporet i Tinn kommune er det av Naturhistorisk museum registrert vanlig bakkesøte og Platanlønn som begge er i rødlistekategori høy risiko, samt av soppen Nordlig aniskjuke som er i rødlistekategori sårbar. Her kan det være potensiell begrenset konflikt ved at traseen skal holdes ryddet og åpen. Området preges imidlertid generelt av inngrep og traseen må uansett oppgraderes og ryddes for bruk av begrenset transport av tungt materiell fra Vemork kraftstasjon. Den reelle konflikten med en fredning kan anses som liten eller fraværende. Ellers er det ved Haakanes fyrlykt i Tinn kommune registrert ulike lavarter som er sterkt truet, men en fredning endrer ikke forholdet for disse. Enkelte sårbare og truede fuglearter, slik som Strandsnipe og Storlom, er registrert i form av enkeltobservasjoner langs jernbanetraseen i byområdet på Rjukan og langs Tinnsjøen, men omfanget gjør at det vanskelig kan sies å være i konflikt med et fredningsvedtak. 15

16 Fredningen har altså etter vår egenvurdering ingen eller svært begrensede konsekvenser for natur og mangfoldet, jf. Naturmangfoldloven 8. Saksgang og høringsuttalelser Telemark fylkeskommune varslet oppstart om ordinær fredningssak I samsvar med kulturminneloven 22.1 annet ledd ble melding om igangsetting av fredningssak kunngjort i avisene Varden, Telen og Rjukan Arbeiderblad. Høringsuttalelser og innspill til varsel om oppstart med kommentar fra Telemark fylkeskommune: 1. Leif Halvor Bjørnerud, eier av 118/2 i Notodden: Innspill på telefon om at fyrlykten Fanteneset ikke står på hans eiendom, men på 118/1. Kommentar: Feilen er etter nærmere undersøkelse rettet opp i tråd med innspillet. 2. Norsk Hydro, Rjukan Næringspark: Hydro opplyser i e-post datert at det i varslet omtalte vognverkstedet bygningsnr på Rjukan stasjonsområde i Tinn kommune er oppført som støperi og aldri har fungert som vognverksted. De ber om at bygget derfor tas ut av fredningsforslaget. Kommentar: Arkivundersøkelser har klarlagt at bygget ble oppført i perioden som vognverksted etter tegninger av Thorvald og Henning Astrup. I bygningens østre gavlvegg står fortsatt en portdør av typen som ble brukt til vogn- og lokomotivstaller. Vestre del av bygningen ble benyttet som støperi frem til 1966 og deretter som ventilverksted frem til Tilbygget i øst ble oppført noe senere som materiallager. Telemark fylkeskommune vurderer det imidlertid slik at bygget er av relativ sen dato og har hatt en begrenset bruk som vognverksted. Det er også gjort endringer med tilbygg som forringer kulturminneverdiene og lesbarheten. Bygget er nylig regulert til bevaring i gjeldende reguleringsplan, og fylkeskommunen anser dette som et tilstrekkelig vern. Fylkeskommunen vurderer den jernbanerelaterte funksjonen til bygget ivaretatt ved fredning av lokomotivstallene Rjukan og Såheim, samt traktorstallen på Mæl. Lokomotivstallen på Såheim var også vognverksted, og hallen for dette foreslås fredet. Den er eldre og har større arkitektonisk verdi enn vognverkstedet på Rjukan stasjonsområde. Telemark fylkeskommune har på dette grunnlaget kommet til at bygningen kan tas ut av fredningsforslaget. Det er foretatt befaringer og møter med flere av eierne og brukerne i mai, juni, august og september 2011, samt våren Det endelige fredningsforslaget sendes nå på høring til berørte parter og blir lagt ut til offentlig ettersyn. I samsvar med kulturminneloven 22.2 kunngjøres at fredningsforslaget legges ut på høring i avisene Varden, TA, Telen og Rjukan Arbeiderblad, samt Norsk lysningsblad. Vi ber om at eventuelle merknader til forslaget sendes Telemark fylkeskommune innen 17. august

17 Eventuelle merknader/uttaler blir mottatt og vurdert før saken sendes Notodden og Tinn kommuner for politisk behandling høsten 2012, jf. kulturminneloven Uttalene blir deretter vurdert og kommentert før politisk behandling i fylkeskommunen. Et bearbeidet forslag sendes deretter til Riksantikvaren for endelig vedtak. Vi ber om at de elementer som foreslås fredet blir behandlet som fredet inntil fredningssaken er gjennomført. Det innebærer at det tas kontakt med Telemark fylkeskommune dersom man vil sette i verk tiltak som vil medføre endringer eller som går ut over vanlig vedlikehold. For nærmere informasjon om fredningsprosessen vises til Riksantikvarens informasjonsblad nr "Kulturminneloven 15 og 19. Saksbehandlingsregler og prosedyre for gjennomføring av fredningssak" på Vi ber om at eventuelle merknader til forslaget sendes Telemark fylkeskommune innen 17. august Med hilsen Eystein M. Andersen rådgiver - Kulturminnevern eystein.andersen@t-fk.no Vedlegg: 1. Hefte med beskrivelse og dokumentasjon. 2. Hefte med kart over det geografiske omfanget av fredningsforslaget. 17

18 MOTTAKERE: Stiftelsen Rjukanbanen, pb. 69, 3661 Rjukan Norsk Industriarbeidermuseum, Vemork, 3660 Rjukan Øst-Telemarkens brukseierforening, Postuttak, 3661 Rjukan Ingar Martinsen, Bergbakken 3 D, 3070 Sande i Vestfold Helge Nisi, 3691 Gransherad Torstein Sveinung Nisi, 3691 Gransherad Anlaug Våtveit Bakken, Busnesgrend, 3691 Gransherad Ingunn Kveim Engebakken, Elnesknausene 2, 1391 Vollen Morten Halfdan R. Kveim, Riddervolds gate 3, 0258 Oslo Anne Helene Kveim Lie, leil. 9, Fossveien 7, 0551 Oslo Bjarne Kveim Lie, Våghalsen 10, 0458 Oslo Åsmund Kveim Lie, Tromsøgata 10B, 0565 Oslo Hans Petter Torsteinsen, Åråsen Bo og omsorgssenter, Åråsveien 16B, 2007 Kjeller Svanaug Irene Staurheim, Fjelldalsvegen 154, 3721 Skien. Leif Halvor Bjørnerud, 3691 Gransherad. Ole Eivind Kleiverud, Domrud, 3652 Hovin i Telemark Brit Haakanes, Niels Henrik Abels vei 7, 0851 Oslo Anne Veseth, Veslefrikkveien 3, 0851 Oslo Knut Håkanes, Håkanes 3658 Miland. Odd Fellow Huset AS, Tinngate 20, 3660 Rjukan Norsk Hydro Produksjon AS, 0240 Oslo Norsk Hydro Produksjon AS, Rjukan Næringspark, 3660 Rjukan Norsk Hydro Energi, Såheimsveien 2, 3660 Rjukan. Rjukan Næringspark KS, C/o Fearnly Finans Mangement AS, Grev Wedelsplass 9, 0151 Oslo Rjukan Technology Center AS, C/o advokat Pål Remman, 0110 Oslo. Rjukan Næringsbygg As, Postboks 63, 3661 Rjukan Levo Eiendom AS, postboks 119, 3661 Rjukan. Norsk Jernbanemuseum, Postboks 491, 2304 Hamar Norsk Jernbaneklubb, Postboks 1492 Vika, 0116 Oslo Fortidsminneforeningen i Telemark, Snipetorpgt. 27, 3715 Skien NSB AS, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Jernbaneverket region øst, pb. 4350, 2308 Hamar 18

19 Fylkesmannen i Telemark, pb. 2603, 3702 Skien KOPI: Notodden kommune, pb. 193, 3672 Notodden Tinn kommune, Postboks 14, 3661 Rjukan Riksantikvaren, seksjon for tekniske kulturminner, pb Dep Oslo 19