Fossingveien 56 RAPPORT. Hellesund Eiendom AS. Datarapport Geotekniske grunnundersøkelser OPPDRAGSGIVER EMNE

Transkript

1 RAPPORT OPPDRAGSGIVER Hellesund Eiendom AS EMNE Datarapport Geotekniske grunnundersøkelser DATO / REVISJON: / DOKUMENTKODE: RIG-RAP-1

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIG-RAP / Side 2 av 12

3 RAPPORT OPPDRAG DOKUMENTKODE RIG-RAP-1 EMNE Datarapport Geotekniske grunnundersøkelser TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Hellesund Eiendom AS OPPDRAGSLEDER Gunnar Vik KONTAKTPERSON Tim A. Kronborg UTARBEIDET AV Anniken Wall KOORDINATER SONE: 32 ØST: NORD: ANSVARLIG ENHET BVT Geofag GNR./BNR./SNR. 16 / 24 / Kragerø SAMMENDRAG Ved i Hellesund i Kragerø kommune er det utført 14 totalsonderinger, 2 trykksonderinger (CPTU) og 2 skovlboringer med opptak av poseprøver. Sonderingene er utført i strandsonen ved et tidligere sagbruk. Eiendommen er under utvikling til fritidsboliger. Den største dybden til berg er påvist i borhull med 12,7 m løsmasser over berg. Mesteparten av løsmassene består av fyllmasser. Det er tatt opp prøver ved hjelp av maskinell auger som er analysert fra borpunkt 3 og 1 består av treflis (noen steder blandet med sand). Totalsonderingene i de samme borpunktene viser sonderingsprofiler som kan tolkes som sand og/eller silt. Det er derfor vanskelig å si om treflisen fortsetter med dybden eller om man kommer over til naturlig grunn, og det er vanskelig å si om det er treflis i de borpunktene hvor det ikke er tatt prøver. Noen av sonderingene viser høyere bormotstand (nr., 6, 9 og 12) hvor det kan være mer nærliggende å tro at det ikke er treflis her, men heller sand/grus/stein. Likevel kan massene inneholde noe treflis. Det er tatt to trykksonderinger (CPTU) i området. Gjennomgang av rutinedata fra trykksonderingene viser at disse er kvalitetsklasse 1-2, dvs. beste eller nest beste kvalitet. Tolkning av data for å finne geotekniske styrkedata til bruk i videre prosjektering er derfor trolig mulig. Utarbeidet datarapport Anniken Wall Gunnar Vik Gunnar Vik REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Strømsø torg 9 Postboks 234 Strømsø, 33 Drammen Tlf 21 8 multiconsult.no NO MVA

4 Datarapport - Geotekniske grunnundersøkelser multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Formål og bakgrunn Utførelse Kvalitetssikring og standardkrav... Innhold og bruk av rapporten... 2 Områdebeskrivelse Befaring Området og topografi Geotekniske grunnundersøkelser Tidligere grunnundersøkelser... 7 Utførte grunnundersøkelser Feltundersøkelser... 7 Laboratorieundersøkelser Kvartærgeologisk kart... 9 Eksisterende faresoner for kvikkleireskred Grunnforhold tolket ut fra grunnundersøkelser Generelt Dybde til berg... 1 Løsmasser Poretrykk og grunnvann Geoteknisk evaluering av resultatene Avvik fra standard utførelsesmetoder Viktige forutsetninger Undersøkelses- og prøvekvalitet Måling av poretrykk Påvisning av bergnivå Behov for supplerende grunnundersøkelser Referanser TEGNINGER RIG-TEG - Oversiktstegning -1 Borplan -1 til -23 Totalsonderinger, Bh til -21 Laboratorieresultater, Bh. 3 og til -.4 Trykksondering (CPTU), Bh til -1.4 Trykksondering (CPTU), Bh. 4 BILAG 1. Geoteknisk bilag Feltundersøkelser 2. Geoteknisk bilag Laboratorieundersøkelser 3. Geoteknisk bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer RIG-RAP / Side 4 av 12

5 Geoteknisk datarapport multiconsult.no 1 Innledning 1 Innledning Foreliggende rapport presenterer resultater fra utførte geotekniske grunnundersøkelser for ved Hellesund i Kragerø kommune. 1.1 Formål og bakgrunn Eiendommen er under utvikling til fritidsboliger. Grunnundersøkelsene er utført for å vurdere grunnforhold for fundamentering av bygninger og skaffe nok informasjon om grunnforholdene til å gjennomføre en vurdering av områdestabilitet av området. 1.2 Utførelse Boringens utførelse er generelt beskrevet i geoteknisk bilag 1, mens oversikt over metodestandarder for utførelse er gitt i geoteknisk bilag 3. Metodikk/prosedyre for utførelse av laboratorieundersøkelsene er generelt beskrevet i geoteknisk bilag 2. Feltundersøkelsene ble utført av Multiconsult Norge AS med beltegående borerigg Alle kotehøyder referer til NN 2 og borpunktene er målt inn i koordinatsystem Euref 89 UTM 32 av Geotek AS. Laboratorieundersøkelsene er utført ved Multiconsults geotekniske laboratorium i Oslo i uke 12/ Kvalitetssikring og standardkrav Oppdraget er kvalitetssikret i henhold til Multiconsults styringssystem. Systemet omfatter prosedyrer og beskrivelser som er dekkende for kvalitetsstandard NS-EN ISO 91:21 [1]. Feltundersøkelsene er utført iht. NS 82-1:216 og tilgjengelige metodestandarder fra Norsk Geoteknisk Forening. Laboratorieundersøkelsene er utført iht. NS 8-serien og relevante ISO-standarder. Datarapporten er utarbeidet i henhold til NGF-melding nr. 2 og krav i NS-EN-1997 (Eurokode 7) Del 2 [2]. Oversikt over utvalgte metodestandarder er vist i geoteknisk bilag Innhold og bruk av rapporten Geoteknisk datarapport presenterer resultater fra utførte geotekniske grunnundersøkelser i geotekniske termer og krever geoteknisk kompetanse for videre bruk i rådgivings- og prosjekteringssammenheng. Rapporten inneholder i så måte ingen vurderinger av byggbarhet, metoder eller tiltak, og vi anbefaler at det engasjeres geoteknisk kompetanse i det videre arbeidet med prosjektet. Geoteknisk datarapport omhandler ikke data eller vurderinger knyttet til tilstedeværelse av forurenset grunn i det undersøkte området. Dersom det foreligger mistanke om forurenset grunn, anbefaler vi at det bestilles miljøtekniske grunnundersøkelser. Dersom miljøtekniske grunnundersøkelser er utført av Multiconsult, rapporteres disse undersøkelsene med tilhørende analyser og resultater i separat miljøteknisk datarapport RIG-RAP / Side av 12

6 Geoteknisk datarapport multiconsult.no 2 Områdebeskrivelse 2 Områdebeskrivelse 2.1 Befaring Området er befart av boreledere Terje Plassen og Tom Harald Wennberg i forbindelse med boreoppdraget. For oppsett av borprogram er det benyttet fly- og satelittfoto og kart fra Kragerø kommunes web.kart og google earth samt kart med planer for utnyttelse av eiendommen. 2.2 Området og topografi Eiendommen ligger i strandkanten mot Hellefjorden (se kart i Figur 2-1). Området hvor boringene er utført er fylt ut i sjøen, mens området bak (nord) er naturlig grunn med observerte bergblotninger. På flyfotoet på Figur 2-2 kan man se noe berg i dagen. Området stiger fra omtrentlig kote 1 ved vannkanten og til ca. kote 6-7 ved Fossingveien. Det utfylte området er mer eller mindre helt flatt, mens området bak har noe varierende terrenghøyde. Figur 2-1 Kart over undersøkelsesområdet (kart.finn.no) RIG-RAP / Side 6 av 12

7 Geoteknisk datarapport multiconsult.no 3 Geotekniske grunnundersøkelser Figur 2-2 Flyfoto over undersøkelsesområdet (kart.finn.no). 3 Geotekniske grunnundersøkelser 3.1 Tidligere grunnundersøkelser Fra oppdragsgiver her vi mottatt rapporter fra tidligere miljøundersøkelser på tomten. Det er påvist flere steder med forurensninger bla. fra et tidligere impregneringsverk i østre del av området. Vi viser til rapport nr /97 fra Jordforsk (8), og en rapport fra Norconsult med miljøtekniske undersøkelser rundt impregneringsverket. Ingen av undersøkelsene gir noe informasjon av geoteknisk verdi. 3.2 Utførte grunnundersøkelser Feltundersøkelser Det er utført 14 totalsonderinger, 2 trykksonderinger (CPTU) og 2 skovlboringer med opptak av poseprøver for geotekniske analyser i laboratoriet. Tabell 3-2 gir koordinater og boredybder for punktene samt noen kommentarer. Alle boringene er utført på land. Borpunktenes plassering er vist på borplan, se tegning -1. Utskrifter av totalsonderingene er gitt på tegning og trykksonderingene på tegning og Koordinater for boringene er målt inn i standard koordinatsystem for Kragerø kommune som angitt i tabell 3-1. Innmålingene er utført av firmaet Geotek AS i Porsgrunn av Arne Sandvik. I tillegg til utførte boringer, er det også utført innmålinger av berg i dagen i tilgrensede områder. Bergblotninger er markert i borplanen RIG-RAP / Side 7 av 12

8 Geoteknisk datarapport multiconsult.no 3 Geotekniske grunnundersøkelser Tabell 3-1 Koordinat-/høydesystem Høydesystem Koordinatsystem Sone NN 2 Euref 89 UTM 32 Tabell 3-2 Utførte feltundersøkelser Borpunkt Koordinater Metode Boret dybde Kommentar X Y Z Løsmasse Ant. Berg Totalt [m] [m] [m] [m] [m] [m] ,2 236,1,7 TOT 6,1 1,6 7, , 2368,1,7 TOT,9 1,7 7, ,4 2386,, TOT 1,4 1,3 11, ,3 2312,3,4 TOT 12,4 2, 14, , ,4,4 TOT 12,7 2,4 1,1 Stangbrudd ved innboring ,6 2314,9,4 TOT 11,9 1, 12, , 2399,7 1, TOT 2,4 1,3 3, ,8 231,2,6 TOT,7 2,1 7, , ,6,8 TOT 7,1, 7, ,3 2392,4,9 TOT,8 1, 7, , ,,8 TOT 8,2 8,2 Slagboring i grus over berg. Ikke spyling elle innboring i berg pga. tett krone , ,8 1,3 TOT 2,4 1,1 3, , ,3 2,1 TOT 3,4 2,, ,4 2321,1 3,2 TOT,3 1,2 1, CPTU ,4 2386,, CPTU 9,4-9,4 Stopp mot fast lag CPTU ,3 2312,3,4 CPTU 7,4-7,4 Stopp mot stein SKV/ ,4 2386,, SKV 6, - 6, SKV/ ,3 2392,4,9 SKV, -, Fikk ikke opp prøve mellom 4- m TOT=Totalsondering; DTR=Dreietrykksondering; CPTU=Trykksondering; PZ=Poretrykksmåling; PR=Prøveserie; SKV=Skovlboring RIG-RAP / Side 8 av 12

9 Geoteknisk datarapport multiconsult.no 3 Geotekniske grunnundersøkelser Laboratorieundersøkelser På laboratoriet er prøvene klassifisert og beskrevet med måling av vanninnhold og organisk innhold. Dette er utført på i alt 6 poseprøver fra borhull 3 og 1. Resultatene fra rutineundersøkelser er presentert som geotekniske data i tegning Grunnforholdsbeskrivelse 3.3 Kvartærgeologisk kart Det kvartærgeologiske kartet i Figur 3-1 viser at undersøkelsesområdet består av berg i dagen eller tynt løsmassedekke. Figur 3-1 Kvartærgeologisk kart over området []. Det kvartærgeologiske kartgrunnlaget gir en visuell oversikt over landskapsformende pr osesser over tid, samt løsmassenes overordnede fordeling. Utgangspunktet for disse oversiktskartene er i all hovedsak visuell overflatekartlegging, og kun i begrenset omfang fysiske undersøkelser. Kartene gir ingen informasjon om løsmassefordeling i dybden og kun begrenset informasjon om løsmassemektighet. For mer informasjon om kvartærgeologiske kart og anvendelse/kvalitet vises til farge i hele det aktuelle området langs stranden angir antatt bart berg eller tynt dekke med løsmasser. Dette er ifølge de utførte undersøkelsene ikke riktig, da mesteparten av strandsonen i vestre del av området består av oppfylte masser RIG-RAP / Side 9 av 12

10 Geoteknisk datarapport multiconsult.no 3 Geotekniske grunnundersøkelser Sjødybden i Hellesund er ifølge sjøkartet i figur 4.2 mellom 1 og 2 m. Figur 4-2. Sjøkart Hellesund Eksisterende faresoner for kvikkleireskred Området ligger under marin grense, men NVE har ikke utført kartlegging av kvikkleiresoner i Kragerø kommune [7]. 3. Grunnforhold tolket ut fra grunnundersøkelser 3..1 Generelt Beskrivelse av usikkerhet og evaluering av resultatene fra grunnundersøkelsen er angitt i kap Dybde til berg Dybden til antatt berg varierer mellom,3-12,7 m i borpunktene. For best mulig bestemmelse av dybde til berg er det de fleste steder boret 1-2 m inn i fast berg. Generelt blir det dypere til berg mot sjøen. I borpunkt var det stangbrudd ved innboring i berg noe som kan tyde på at borkronen har skrenset langs skråfjell Løsmasser I punkt 3 og 1 er det tatt opp prøver og det er funnet treflis i alle de 6 prøvene. Prøvene er tatt opp ved hjelp av maskinell auger (jordskrue som skrus ned i løsmassene og som trekkes opp med prøver av jorda liggende på skovlene), delvis i vannfylte hull. I noen av prøvene var treflisen blandet med sand. Det er ikke gitt at fordelingen mellom sand og treflis i våre prøver er helt representativ for de stedlige forholdene i grunnen da deler av prøvematerialet kan ha blitt vasket bort under opptak. Totalsonderingene i de samme borpunktene viser sonderingsprofiler som kan tolkes som fyllmasser av sand og/eller silt. Det er derfor vanskelig å si om treflisen fortsetter med dybden eller om man kommer over til naturlig grunn, og det er vanskelig å si om det er treflis i de borpunktene hvor det ikke er tatt prøver. Noen av sonderingene viser høyere bormotstand (nr., 6, 9 og 12) hvor det kan være mer nærliggende å tro at det ikke er treflis her, men heller sand/grus/stein. Likevel kan massene inneholde noe treflis. Fyllmassene ser for det meste ut til å ligge i kontakt med berg, unntatt ved følgende steder: Trolig er det boret i opprinnelige sedimenter på tidligere sjøbunn ved hull 6 fra 1,3m dybde til berg på 11.8 m dybde. Løsmassene er tolket som sand/silt ut fra sonderingsdiagrammet. Ved sondering nr 9 er det antatt naturlige sedimenter fra 4,2 m dybde og ned til berg i 7,1 m dybde. Løsmassene er tolket som sand/grus ut fra sonderingsdiagrammet. Sonderingsdiagrammet viser avtagende bormotstand ned mot berg RIG-RAP / Side 1 av 12

11 Geoteknisk datarapport multiconsult.no 4 Geoteknisk evaluering av resultatene Ved sondering nr 11 er det benyttet slagboring i antatt naturlige grus/sandmasser fra,3 m dybde til berg i 8,1 m dybde Poretrykk og grunnvann Poretrykk eller grunnvannsstand er ikke målt. Grunnvannsstanden er av borleder observert å ligge ca. 2 m under terreng i punkt 3, tilsvarende kote -,7. Det antas grunnvannsstanden å følge vannstanden i fjorden, og at lavere grunnvannsstand i prøvetakingshullet etter opptak skyldes at permeabiliteten av løsmasser med sand og delvis råtten treflis er så lav at vanninnstrømmingen mot hullet ikke har vært rask nok til å fylle dette før observasjonen ble gjort. 4 Geoteknisk evaluering av resultatene 4.1 Avvik fra standard utførelsesmetoder Innboring i berg er avsluttet etter mindre enn 3 m innboring i berg. Begrunnelsen for dette er at ingen av boringene indikerer noe dekke av blokkrike masser mellom fyllmasser og berg. 4.2 Viktige forutsetninger Det gjøres oppmerksom på at grunnundersøkelsene kun avdekker lokale forhold i de respektive utførte borpunktene. Dette benyttes videre til å gi en generell beskrivelse av grunnforholdene i området. Grunnforholdene mellom borpunktene kan variere mer enn det som eventuelt kan interpoleres fra utførte grunnundersøkelser. 4.3 Undersøkelses- og prøvekvalitet Det er vanskelig å si om det er treflis i de borpunktene hvor det ikke er tatt opp prøver. Totalsondering er ikke en egnet metode for å bestemme dette. Det er lite erfaringsmateriale fra trykksonderinger (CPTU) i flisholdige masser. -sonderingene har anvendelsesklasse 1-2, dvs beste til nest beste klasse. Ved videre prosjektering kan det ut fra disse dataene være mulig å komme fram til dimensjonerende styrkeparametere for stabilitetsberegninger. 4.4 Måling av poretrykk Poretrykk er ikke målt. 4. Påvisning av bergnivå Spesielt for påvisning av overgang til antatt berg ved totalsondering anmerkes følgende: 1. Påvisning av overgang til antatt berg foregår normalt sett ved at det kontrollbores 2-3 m ned i antatt berg. Slik påvisning kan være utfordrende i tilfeller med fast morene over berg. Dette på grunn av at sonderingsresultatet (responsen) fra fast morenemateriale i noen tilfeller er vanskelig å skille fra respons i berg. 2. I områder med dårlig bergkvalitet i overgangssonen mellom løsmasser og berg er det ofte meget vanskelig å skille ut berghorisonten, spesielt i overgangen mellom morenemasser/ faste løsmasser og berg. Som utgangspunkt settes alltid antatt bergnivå til tolket øvre berghorisont, uavhengig av kvaliteten til berget. Antatt sone med dårlig bergkvalitet er evt. beskrevet i tekst i rapporten og/eller angitt på sonderingsutskrifter RIG-RAP / Side 11 av 12

12 Geoteknisk datarapport multiconsult.no Behov for supplerende grunnundersøkelser 3. I tilfeller der det kan være blokk i grunnen med størrelse over 2-3 m i tverrmål, vil det også være en mulighet for at det som antas som bergnivå i virkeligheten er blokk dersom kontrollboringen avsluttes etter 2-3 m boring i blokk. I nevnte tilfeller kan virkelig bergnivå/berghorisont avvike vesentlig fra antatte nivåer tolket fra undersøkelsene. Angitte kotenivåer for antatt bergoverflate må derfor benyttes med forsiktighet. Behov for supplerende grunnundersøkelser Iht. NS-EN skal grunnundersøkelser normalt utføres i minst to omganger; Forundersøkelser (typisk skisse-/forprosjekt) Prosjekteringsundersøkelser (typisk detaljprosjekt) Det er geoteknisk prosjekterende som er ansvarlig for å bedømme nødvendig omfang for geotekniske grunnundersøkelser for aktuelt prosjekt og relevante problemstillinger. Tilsvarende er det også geoteknisk prosjekterende som må vurdere om det er behov for supplerende grunnundersøkelser, utover de undersøkelsene som er presentert i foreliggende rapport. Det anbefales likevel at både miljøgeolog og geotekniker følger med på evt. miljøtekniske undersøkelser som er foreslått utført med gravemaskin for å se på fordelingen mellom treflis og sand og hvor langt nedbrytingen av treflis har kommet. 6 Referanser [1] Standard Norge, «Systemer for kvalitetsstyring. Krav (ISO 91:21)», Standard Norge, Norsk standard (Eurokode) NS-EN ISO 91:21. [2] Standard Norge, «Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver (NS-EN :27)», Standard Norge, Norsk standard (Eurokode) NS-EN :27/AC:21+NA:28, Mars 27. [3] Standard Norge, «Kvalifikasjonskrav til utførende av grunnundersøkelser Del 1: Geotekniske feltundersøkelser (NS 82-1:216)», Standard Norge, Norsk standard NS 82-1:216, Juni 216 [4] Statens vegvesen, Vegdirektoratet, «Geoteknikk i vegbygging (Håndbok V22)», Vegdirektoratet, Oslo, Veiledning, Juni. 21. [] NGU, «Løsmasser - Nasjonal løsmassedatabase - kvartærgeologiske kart». [6] Norsk Geoteknisk Forening (NGF): NGF-Melding nr [7] Norges Vassdrags- og energidirektorat(nve): atlas.nve.no [8] Jordforsk: Rapport nr /97. Grunnforurensning fra treimpregneringsvirksomhet Delrapport 8. Datarapport Telemark. [9] Norconusult. Rapport nr mai 23. Hellesund sag og høvleri miljøteknisk grunnundersøkelse RIG-RAP / Side 12 av 12

13 OVERSIKTSTEGNING Dato Hellesund Eiendom AS Format/Målestokk: Fag GEOTEKNIKK Oppdragsnr. Konstr./Tegnet Kontrollert BKT Tegningsnr GV Godkjent GV Rev. RIG-TEG-

14 N=629 N=6294 Ø=233 Ø=232 Ø=231 Ø=23 Dreiesondering Enkel sondering Trykksondering Poretrykksmåling Fjell i dagen Skovling Borhull nr. Fjellkontrollboring Dreietrykksondering Totalsondering Terreng (bunn) kote Antatt fjellkote Prøveserie Prøvegrop Vingeboring Boret dybde + (boret i fjell) Borboknr.: Digital borbok Innmåling: Utført av Geotek AS. Euref89, UTM32, NN2 Lab.boknr.: Digital labbok Kartgrunnlag: DWG fra Sosi. Mottatt fra oppdragsgriver UTM32, Euref89 Rev. Beskrivelse HELLESUND EIENDOM AS FOSSINGVEIEN 6 GRUNNUNDERSØKELSER BORPLAN Status TIL DATARAPPORT Oppdragsnr Tegningsnr. Konstr./Tegnet Dato Kontrollert Tegn. Fag Dato RIG Kontr. Godkj. Format Format/Målestokk: Godkjent 1:1 BKT GV GV Rev. A3 RIG-TEG-1

15 Dato TOTALSONDERING Hellesund Eiendom AS Fag Oppdragsnr Konstr./Tegnet Tegningsnr. Kontrollert Format/Målestokk: Godkjent GEOTEKNIKK BKT GV GV RIG-TEG-1 1:2 Rev.

16 Dato TOTALSONDERING Hellesund Eiendom AS Fag Oppdragsnr. Konstr./Tegnet Tegningsnr. Kontrollert Format/Målestokk: Godkjent GEOTEKNIKK BKT GV GV RIG-TEG-11 1:2 Rev.

17 Dato TOTALSONDERING Hellesund Eiendom AS Fag Oppdragsnr. Konstr./Tegnet Tegningsnr. Kontrollert Format/Målestokk: Godkjent GEOTEKNIKK BKT GV GV RIG-TEG-12 1:2 Rev.

18 Dato TOTALSONDERING Hellesund Eiendom AS Fag Oppdragsnr. Konstr./Tegnet Tegningsnr. Kontrollert Format/Målestokk: Godkjent GEOTEKNIKK BKT GV GV RIG-TEG-13 1:2 Rev.

19 Dato TOTALSONDERING Hellesund Eiendom AS Fag Oppdragsnr. Konstr./Tegnet Tegningsnr. Kontrollert Format/Målestokk: Godkjent GEOTEKNIKK BKT GV GV RIG-TEG-14 1:2 Rev.

20 Dato TOTALSONDERING Hellesund Eiendom AS Fag Oppdragsnr. Konstr./Tegnet Tegningsnr. Kontrollert Format/Målestokk: Godkjent GEOTEKNIKK BKT GV GV RIG-TEG-1 1:2 Rev.

21 Dato TOTALSONDERING Hellesund Eiendom AS Fag Oppdragsnr. Konstr./Tegnet Tegningsnr. Kontrollert Format/Målestokk: Godkjent GEOTEKNIKK BKT GV GV RIG-TEG-16 1:2 Rev.

22 Dato TOTALSONDERING Hellesund Eiendom AS Fag Oppdragsnr. Konstr./Tegnet Tegningsnr. Kontrollert Format/Målestokk: Godkjent GEOTEKNIKK BKT GV GV RIG-TEG-17 1:2 Rev.

23 Dato TOTALSONDERING Hellesund Eiendom AS Fag Oppdragsnr. Konstr./Tegnet Tegningsnr. Kontrollert Format/Målestokk: Godkjent GEOTEKNIKK BKT GV GV RIG-TEG-18 1:2 Rev.

24 Dato TOTALSONDERING Hellesund Eiendom AS Fag Oppdragsnr. Konstr./Tegnet Tegningsnr. Kontrollert Format/Målestokk: Godkjent GEOTEKNIKK BKT GV GV RIG-TEG-19 1:2 Rev.

25 Dato TOTALSONDERING Hellesund Eiendom AS Fag Oppdragsnr. Konstr./Tegnet Tegningsnr. Kontrollert Format/Målestokk: Godkjent GEOTEKNIKK BKT GV GV RIG-TEG-2 1:2 Rev.

26 Dato TOTALSONDERING Hellesund Eiendom AS Fag Oppdragsnr Konstr./Tegnet Tegningsnr. Kontrollert Format/Målestokk: Godkjent GEOTEKNIKK BKT GV GV RIG-TEG-21 1:2 Rev.

27 Dato TOTALSONDERING Hellesund Eiendom AS Fag Oppdragsnr Konstr./Tegnet Tegningsnr. Kontrollert Format/Målestokk: Godkjent GEOTEKNIKK BKT GV GV RIG-TEG-22 1:2 Rev.

28 Dato TOTALSONDERING Hellesund Eiendom AS Fag Oppdragsnr Konstr./Tegnet Tegningsnr. Kontrollert Format/Målestokk: Godkjent GEOTEKNIKK BKT GV GV RIG-TEG-23 1:2 Rev.

29 Dybde (m) Beskrivelse kt. +. Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) St (-) 1 2 ORG. MATR.: TREFLIS 38,2 3 ORG. MATR.: TREFLIS blandet med sand , 4 ORG. MATR.: SAND OG FLIS BLANDET 76 1, Symboler: 1 1 PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir aksiell tøyning (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: 3 s: 2,7 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: Digital Lab-bok: Digital Hellesund Eiendom AS Dato: Konstr./Tegnet: METS Kontrollert: GEO Godkjent: GV Oppdragsnummer: Tegningsnr.: RIG-TEG-2 Rev. nr.:

30 Dybde (m) Beskrivelse kt. +. Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) St (-) 1 2 ORG. MATR.: TREFLIS 3 77,7 3 ORG. MATR.: TREFLIS ,3 4 ORG. MATR.: TREFLIS 23 74, Symboler: 1 1 PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir aksiell tøyning (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: 1 s: 2,7 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: Digital Lab-bok: Digital Hellesund Eiendom AS Dato: Konstr./Tegnet: METS Kontrollert: GEO Godkjent: GV Oppdragsnummer: Tegningsnr.: RIG-TEG-21 Rev. nr.:

31 q c, q t (MN/m 2 ) u 2, u o (kn/m 2 ) f s, f t (kn/m 2 ) 1 i ( O ) 1 1 Dybde, z (m) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Hellesund Eiendom AS Oppdrag: Tegningens filnavn: CPTU3_EXTRA_v. Spissmotstand q c,t, poretrykk u 2, sidefriksjon f s,t og helning i. CPTU id.: 3 Sonde: 4842 MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert: ANNW GV Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Godkjent: Revisjon: GV

32 Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Oppdrag: q c, q t (MN/m 2 ) u 2, u o (kn/m 2 ) f s, f t (kn/m 2 ) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Hellesund Eiendom AS 1 Tegningens filnavn: CPTU3_EXTRA_v. Spissmotstand q c,t, poretrykk u 2, sidefriksjon f s,t CPTU id.: 3 Sonde: MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert: ANNW GV Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Godkjent: Revisjon: GV

33 q n (kn/m 2 ) Dybde, z (m) 1 q n (kn/m 2 ) Δu 2 (kn/m 2 ) Effektivt overlagringstrykk, σ vo ' (kn/m 2 ) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: CPTU id.: Oppdrag: 3 Sonde: 4842 Dato: Tegnet: Kontrollert: ANNW GV Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Tegningens filnavn: Hellesund Eiendom AS CPTU3_EXTRA_v. Netto spissmotstand q n og poreovertrykk Δu 2. MULTICONSULT AS Godkjent: Revisjon: GV

34 1 N m (-) B q (-),, 1, 1, 2, 2, 1 R f (%) 1 1 Dybde, z (m) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Oppdrag: Tegningens filnavn: CPTU3_EXTRA_v. Spissmotstandstall N m, poretrykks- B q og friksjonsforhold R f. CPTU id.: 3 Sonde: 4842 MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert: ANNW GV Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Godkjent: Revisjon: GV

35 4 1 Samme symboler som Q - B q plott Normalisert spissmotstand Q (-) 1 1 1,1 1, 1, Friksjonsforhold R f (%) Jordartsid. Beskrivelse Identifikasjon 1 Sensitivt, finkornig materiale 2 Organisk materiale 3 Leire - siltig leire Ved variasjon 4 Leirig silt - siltig leire i jordartgruppe Siltig sand - sandig silt brukes begge 6 Sand - siltig sand Id-boksene for 7 Grusig sand - sand å beskrive 8 Meget fast, sand - leirig sand materialet 9 Meget fast, finkornig materiale (eks. -7) Ref. Robertson & Campanella (199) Oppdragsgiver: CPTU id.: Oppdrag: 3 Sonde: 4842 Dato: Tegnet: Kontrollert: ANNW GV Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Tegningens filnavn: Hellesund Eiendom AS CPTU3_EXTRA_v. Jordartsidentifikasjon fra CPTU data - Q og R f. MULTICONSULT AS Godkjent: Revisjon: GV

36 DOKUMENTASJON MÅLEDATA - GEOTECH SONDER Sonde nr.: 4842 Sondetype: SONDEDATA Arealforhold, a:,81 Arealforhold, b: Kalibreringsdato: Utførende: EGENSKAP (fra kalibreringsark) SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimum spenning (MPa):,, Måleområde (MPa):,, Oppløsning, 2 12 bit (kpa): Oppløsning, 2 18 bit (kpa):,48,1 Max. temp.effekt, ubelastet (kpa): 32,7,67 Temperaturområde ( o C): -4-4 Merknad: UTFØRELSE Borleder: Tom Einar Wenneberg Assistent: Filtertype: Porøst Mettemedium: Mettemetode: Ferdigmettet Lufttemperatur ( o C): Forankring: Max. helning ( o ): Merknad: MÅLEVARIABLE EGENSKAP SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimal temperatureffekt (kpa): 4,89,1 NULLPUNKTKONTROLL Faktor NA (q) NB (f) Før sondering (DOS): Etter sondering (DOS): Avvik (DOS) (kpa):,, Før sondering (Windows): Etter sondering (Windows): -,36 1,2 Avvik (Windows) (kpa): -36,4 1,2 NØYAKTIGHETSVURDERING GEOTECH - VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Målestørrelse Spissmotstand Friksjon Nova, Geotech AB PORETRYKK 2, 2,,2 1,8-4 Glyserin 12,6 PORETRYKK,27 NC (u),,1,1 Poretrykk Samlet nøyaktighet, Δ TOT (kpa) 41,76 1,31 Tillatt nøyaktighet A1, Δ k (kpa) 3,, Tillatt nøyaktighet A2, Δ k (kpa) 1, 1, Tillatt nøyaktighet A3, Δ k (kpa) 2, 2, Vurdering profil ANVENDELSESKLASSE 2 1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Hellesund Eiendom AS Dokumentasjon av utstyr og målenøyaktighet. CPTU id.: 3 Sonde:,39 1, 2,, MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert: ANNW GV Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Vedlegg

37 q c, q t (MN/m 2 ) u 2, u o (kn/m 2 ) 1 f s, f t (kn/m 2 ) i ( O ) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Hellesund Eiendom AS Oppdrag: Tegningens filnavn: CPTU4_EXTRA_v. Spissmotstand q c,t, poretrykk u 2, sidefriksjon f s,t og helning i. CPTU id.: 4 Sonde: 4842 MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert: ANNW GV Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Godkjent: Revisjon: GV

38 q c, q t (MN/m 2 ) u 2, u o (kn/m 2 ) 1 f s, f t (kn/m 2 ) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Oppdrag: Hellesund Eiendom AS Tegningens filnavn: CPTU4_EXTRA_v. Spissmotstand q c,t, poretrykk u 2 og sidefriksjon f s,t CPTU id.: 4 Sonde: MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert: ANNW GV Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Godkjent: Revisjon: GV

39 q n (kn/m 2 ) Dybde, z (m) 1 q n (kn/m 2 ) 2 Δu 2 (kn/m 2 ) Effektivt overlagringstrykk, σ vo ' (kn/m 2 ) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: CPTU id.: MULTICONSULT AS Oppdrag: 4 Sonde: 4842 Dato: Tegnet: Kontrollert: ANNW GV Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Tegningens filnavn: Hellesund Eiendom AS CPTU4_EXTRA_v. Netto spissmotstand q n og poreovertrykk Δu 2. Godkjent: Revisjon: GV

40 N m (-) B q (-),,,,,,1 R f (%) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Dybde, z (m) Oppdragsgiver: Oppdrag: Tegningens filnavn: CPTU4_EXTRA_v. Spissmotstandstall N m, poretrykks- B q og friksjonsforhold R f. CPTU id.: 4 Sonde: 4842 MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert: ANNW GV Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Godkjent: Revisjon: GV

41 4 1 Samme symboler som Q - B q plott Normalisert spissmotstand Q (-) 1 1 1,1 1, 1, Friksjonsforhold R f (%) Jordartsid. Beskrivelse Identifikasjon 1 Sensitivt, finkornig materiale 2 Organisk materiale 3 Leire - siltig leire Ved variasjon 4 Leirig silt - siltig leire i jordartgruppe Siltig sand - sandig silt brukes begge 6 Sand - siltig sand Id-boksene for 7 Grusig sand - sand å beskrive 8 Meget fast, sand - leirig sand materialet 9 Meget fast, finkornig materiale (eks. -7) Ref. Robertson & Campanella (199) Oppdragsgiver: MULTICONSULT AS Oppdrag: Jordartsidentifikasjon fra CPTU data - Q og R f. CPTU id.: 4 Sonde: 4842 Dato: Tegnet: Kontrollert: ANNW GV Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Tegningens filnavn: Hellesund Eiendom AS CPTU4_EXTRA_v. Godkjent: Revisjon: GV

42 DOKUMENTASJON MÅLEDATA - GEOTECH SONDER Sonde nr.: 4842 Sondetype: SONDEDATA Arealforhold, a:,81 Arealforhold, b: Kalibreringsdato: Utførende: EGENSKAP (fra kalibreringsark) SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimum spenning (MPa):,, Måleområde (MPa):,, Oppløsning, 2 12 bit (kpa): Oppløsning, 2 18 bit (kpa):,48,1 Max. temp.effekt, ubelastet (kpa): 32,7,67 Temperaturområde ( o C): -4-4 Merknad: UTFØRELSE Borleder: Tom einar Wenneberg Assistent: Filtertype: Porøst Mettemedium: Mettemetode: Ferdimettet Lufttemperatur ( o C): Forankring: Max. helning ( o ): Merknad: MÅLEVARIABLE EGENSKAP SPISSMOTSTAND SIDEFRIKSJON Maksimal temperatureffekt (kpa): 4,89,1 NULLPUNKTKONTROLL Faktor NA (q) NB (f) Før sondering (DOS): Etter sondering (DOS): Avvik (DOS) (kpa):,, Før sondering (Windows): Etter sondering (Windows):,22 -,3 Avvik (Windows) (kpa): 22,1 -,3 NØYAKTIGHETSVURDERING GEOTECH - VURDERING AV ANVENDELSESKLASSE Målestørrelse Spissmotstand Friksjon Nova, Geotech AB PORETRYKK 2, 2,,2 1,8-4 Glyserin,2 PORETRYKK,27 NC (u), -1,8-1,8 Poretrykk Samlet nøyaktighet, Δ TOT (kpa) 27,46,41 Tillatt nøyaktighet A1, Δ k (kpa) 3,, Tillatt nøyaktighet A2, Δ k (kpa) 1, 1, Tillatt nøyaktighet A3, Δ k (kpa) 2, 2, Vurdering profil ANVENDELSESKLASSE 1 1 Oppdragsgiver: Oppdrag: Hellesund Eiendom AS Dokumentasjon av utstyr og målenøyaktighet. CPTU id.: 4 Sonde: 2,9 1, 2,, MULTICONSULT AS Dato: Tegnet: Kontrollert: ANNW GV Oppdrag nr.: Tegning nr.: Versjon: Vedlegg

43 Geotekniske bilag 3 Oversikt over metodestandarder og retningslinjer METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER FELTUNDERSØKELSER Feltundersøkelsesmetoder beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på gjeldende versjon av følgende standarder og referansedokumenter: Dokument NGF Melding 1 NGF Melding 2, NS-EN ISO og -2 NGF Melding 3 NGF Melding 4 NGF Melding, NS-EN ISO NGF Melding 6 NGF Melding 7 NGF Melding 8 NGF Melding 9 NS-EN ISO NGF Melding 1 NGF Melding 11, NS-EN ISO Statens vegvesen Håndbok R211 NS 82-1 Tema SI-enheter Symboler og terminologi Dreiesondering Vingeboring Trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) Grunnvanns- og poretrykksmåling Dreietrykksondering Kommentarkoder for feltundersøkelser Totalsondering Ramsondering Beskrivelsestekster for grunnundersøkelser Prøvetaking Feltundersøkelser Kvalifikasjonskrav til utførende av grunnundersøkelser Utgave: Side 1 av 2

44 Geotekniske bilag 3 Oversikt over metodestandarder og retningslinjer METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER LABORATORIEUNDERSØKELSER Laboratorieundersøkelser beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på følgende standarder og referansedokumenter: Dokument NS8 NS81 NS82 NS83 NS84 NS8, NS-EN ISO NS81, NS-EN ISO og -2 NS811, NS-EN ISO NS812, NS-EN ISO NS813, NS-EN ISO NS814 NS81 NS816 NS817 NS818 NS-EN ISO/TS og -9 Statens vegvesen Håndbok R21 Tema Konsistensgrenser terminologi Støtflytegrense Konusflytegrense Plastisitetsgrense (utrullingsgrense) Svinngrense Kornfordelingsanalyse Jord bestanddeler og struktur. Klassifisering og indentifisering. Densitet Korndensitet Vanninnhold Poretall, porøsitet og metningsgrad Skjærfasthet ved konusforsøk Skjærfasthet ved enaksialt trykkforsøk Ødometerforsøk, trinnvis belastning Ødometerforsøk, kontinuerlig belastning Treaksialforsøk (UU, CD) Laboratorieundersøkelser Utgave: Side 2 av 2

45 Geotekniske bilag 2 Laboratorieforsøk Laboratorieundersøkelser utføres for sikker klassifisering og bestemmelse av mekaniske egenskaper. Forsøkene utføres på prøver som er tatt opp i felt. For utførelsesstandarder henvises det til «Geoteknisk bilag 3 Oversikt over metodestandarder og retningslinjer». MINERALSKE JORDARTER Ved prøveåpning klassifiseres og indentifiseres jordarten. Mineralske jordarter klassifiseres vanligvis på grunnlag av korngraderingen. Betegnelse og kornstørrelser for de enkelte fraksjonene er: Fraksjon Leire Silt Sand Grus Stein Blokk Kornstørrelse [mm] <,2,2-,63, >63 En jordart kan inneholde en eller flere av fraksjonene over. Jordarten benevnes i henhold til korngraderingen med substantiv for den fraksjon som har dominerende betydning for jordartens egenskaper og adjektiv for medvirkende fraksjoner (for eksempel siltig sand). Leirinnholdet har størst betydning for benevnelse av jordarten. Morene er en usortert breavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leir til blokk. Den største fraksjonen angis først i beskrivelsen etter egne benevningsregler, for eksempel grusig morene. ORGANISKE JORDARTER Organiske jordarter klassifiseres på grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er: Benevnelse Beskrivelse Torv Myrplanter, mer eller mindre omdannet Fibrig torv Fibrig med lett gjenkjennelig plantestruktur. Viser noe styrke Delvis fibrig torv, mellomtorv Gjenkjennelig plantestruktur, ingen styrke i planterestene Amorf torv, svarttorv Ingen synlig plantestruktur, svampig konsistens Gytje og dy Nedbrutt struktur av organisk materiale, kan inneholde mineralske bestanddeler Humus Planterester, levende organismer sammen med ikke-organisk innhold Mold og matjord Sterkt omdannet organisk materiale med løs struktur, utgjør vanligvis det ovre jordlaget KORNFORDELINGSANALYSER En kornfordelingsanalyse utføres ved våt eller tørr sikting av fraksjonene med diameter d >,63 mm. For mindre partikler bestemmes den ekvivalente korndiameteren ved slemmeanalyse og bruk av hydrometer. I slemmeanalysen slemmes materialet opp i vann og densiteten av suspensjonen måles ved bestemte tidsintervaller. Kornfordelingen kan da bestemmes fra Stokes lov om sedimentering av kuleformede partikler i vann. Det vil ofte være nødvendig med en kombinasjon av metodene. VANNINNHOLD Vanninnholdet angir masse av vann i % av masse tørt (fast) stoff i massen og bestemmes fra tørking av en jordprøve ved 11 C i 24 timer. KONSISTENSGRENSER Konsistensgrensene (Atterbergs grenser) for en jordart angir vanninnholdsområdet der materialet er plastisk (formbart). Flytegrensen angir vanninnholdet der materialet går fra plastisk til flytende tilstand. Plastisitetsgrensen (utrullingsgrensen) angir vanninnholdet der materialet ikke lenger kan formes uten at det sprekker opp. Plastisitetsindeksen Ip = wf wp (%) angir det plastiske området for jordarten og benyttes til klassifisering av plastisiteten. Er det naturlige vanninnholdet høyere enn flytegrensen blir materialet flytende ved omrøring (vanlig for kvikkleire). HUMUSINNHOLD Humusinnholdet kan bestemmes ved kolorimetri og bruk av natronlut (NaOH-forbindelse), glødning av jordprøve i varmeovn eller våt-oksydasjon med hydrogenperoksyd. Metoden angir innholdet av humufiserte organiske bestanddeler i en relativ skala. Utgave: Side 1 av 4

46 Geotekniske bilag 2 Laboratorieforsøk DENSITET, TYNGDETETTHET, PORETALL OG PORØSITET Navn Symbol Enhet Beskrivelse Densitet ρ g/cm 3 Masse av prøve per volumenhet. Bestemmes for hel sylinder og utskåret del Korndensitet ρ s g/cm 3 Masse av fast stoff per volumenhet fast stoff Tørr densitet ρ d g/cm 3 Masse tørt stoff per volumenhet Tyngdetetthet ϒ kn/m 3 Tyngde av prøve per volumenhet (ϒ=ρg= ϒs(1+w/1)(1-n/1), der g er tyngdeakselerasjonen) Spesifikk tyngdetetthet ϒs kn/m 3 Tyngde av fast stoff per volumenhet fast stoff (ϒs= ρ sg) Tørr tyngdetetthet ϒd kn/m 3 Tyngde av tørt stoff per volumenhet (ϒd=ρ dg= ϒs(1-n/1)) Poretall e - Volum av porer dividert med volum av fast stoff (e=n/(1-n), n som desimaltall) Porøsitet n % Volum av porer i % av totalt volum av prøven (n=e/(1+e)) SKJÆRFASTHET Skjærfastheten beskriver jordens styrke og benyttes bla. til beregning av motstand mot utglidninger og grunnbrudd. Skjærfasthet benyttes i beregninger av skråningsstabilitet og bæreevne. For korttidsbelastninger i finkornige materialer (leire) oppfører jorden seg udrenert og skjærfastheten beskrives ved udrenert skjærfasthet. Over lengre tidsintervaller vil oppførselen karakteriseres som drenert. Det benyttes da effektivspenningsparametere. Effektive skjærfasthetsparametre a (attraksjon) og tan φ (friksjon) bestemmes ved treaksiale belastningsforsøk på uforstyrrede (leire) eller innbyggede prøver (sand). Skjærfastheten er avhengig av effektiv normalspenning (totalspenning poretrykk) på kritisk plan. Forsøksresultatene fremstilles som spenningsstier som viser spenningsutvikling og tilhørende tøyningsutvikling i prøven frem mot brudd. Fra disse, samt fra annen informasjon, bestemmes karakteristiske verdier for skjærfasthetsparametre for det aktuelle problemet. Udrenert skjærfasthet cu (kpa) bestemmes som den maksimale skjærspenning et materiale kan påføres før det bryter sammen i en situasjon med raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk. I laboratoriet bestemmes denne egenskapen ved enaksiale trykkforsøk (cut), konusforsøk (uforstyrret cufc, omrørt curfc), udrenerte treaksialforsøk (kompresjon/aktiv cua, avlastning/passiv cup) og direkte skjærforsøk (cud). Udrenert skjærfasthet kan også bestemmes i felt ved for eksempel trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) (cucptu) eller vingebor (uforstyrret cuv, omrørt cuvr). SENSITIVITET Sensitiviteten St = cu/cr uttrykker forholdet mellom en leires udrenerte skjærfasthet i uforstyrret og omrørt tilstand. Denne størrelsen kan bestemmes fra konusforsøk i laboratoriet eller ved vingeborforsøk i felt. Kvikkleire har for eksempel meget lav omrørt skjærfasthet (cr<, kpa), og viser derfor som regel meget høye sensitivitetsverdier. Utgave: Side 2 av 4

47 Geotekniske bilag 2 Laboratorieforsøk DEFORMASJONS- OG KONSOLIDERINGSEGENSKAPER Jordartens deformasjons- og konsolideringsegenskaper benyttes ved beregning av setninger og deformasjoner. Disse mekaniske egenskapene bestemmes ved hjelp av belastningsforsøk i ødometer. Jordprøven bygges inn i en stiv ring som forhindrer sideveis deformasjon. Belastningen skjer vertikalt med trinnvis eller kontinuerlig økende last/spenning (σ ). Sammenhørende verdier for spenning og deformasjon (tøyning ε) registreres, og materialets stivhet (deformasjonsmodul) kan beregnes som M = σ / ε. Denne presenteres som funksjon av vertikalspenningen. En sentral parameter som tolkes i sammenheng med ødometerforsøk er forkonsolideringsspenningen (σc ). Dette er det største lastnivået som jorda har opplevd tidligere (f.eks. tidligere overlagring eller islast). Deformasjonsmodulen viser typisk forskjellig oppførsel under og over forkonsolideringsspenningen. I leire vil stivheten for spenningsnivåer under σc representeres ved en konstant stivhetsmodul Moc. For spenningsnivåer over σc vil stivheten øke med økende spenning. Denne økningen kan beskrives ved modultallet m. TELEFARLIGHET En jordarts telefarlighet bestemmes ut i fra kornfordelingskurven eller ved å måle den kapillære stigehøyde for materialet. Telefarligheten klassifiseres i gruppene T1 (Ikke telefarlig), T2 (Litt telefarlig), T3 (Middels telefarlig) og T4 (Meget telefarlig) etter SVV Håndbok N2. KOMPRIMERINGSEGENSKAPER Ved komprimering av en jordart oppnås tettere lagring av mineralkornene. Komprimeringsegenskapene for en jordart bestemmes ved at prøver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt komprimeringsarbeid (Standard eller Modifisert Proctor). Resultatene fremstilles i et diagram som viser tørr densitet ρ d som funksjon av innbyggingsvanninnhold wi. Den maksimale tørrdensiteten som oppnås (ρdmax) benyttes ved spesifikasjon av krav til utførelsen av komprimeringsarbeider. Det tilhørende vanninnhold benevnes optimalt vanninnhold (wopt). PERMEABILITET Permeabiliteten defineres som den vannmengden q som under gitte betingelser vil strømme gjennom et jordvolum pr. tidsenhet. Generelt bestemmes permeabiliteten fra følgende sammenheng: q = kia, der A er bruttoareal av tverrsnittet normalt på vannets strømningsretning og i = hydraulisk gradient i strømningsretningen (= potensialforskjell pr. lengdeenhet). Permeabiliteten kan bestemmes ved strømningsforsøk i laboratoriet, ved konstant eller fallende potensial, eventuelt ved pumpe- eller strømningsforsøk i felt samt ødometerforsøk. Utgave: Side 3 av 4

48 Geotekniske bilag 2 Laboratorieforsøk OPPTEGNING AV PRØVESERIE - PRØVESKRAVERING Analyserte prøver skraveres på prøveserietegningen i henhold til hovedbenevnelsen av materialet. Det er i tillegg en egen skravering for eventuelle notater hentet fra borbok til den gjeldende prøveserien. De ulike skraveringene er som følger: NB: Med mindre en kornfordelingsanalyse er utført, er dette kun en subjektiv og veiledende klassifisering som er basert på laborantens visuelle vurdering av materialet. LEIRE: Leirinnholdet er større enn 1 % SILT: Siltinnholdet er større enn 4 % og leirinnholdet er mindre enn 1 % SAND: Sandinnholdet er større enn 6 % og leirinnholdet er mindre enn 1 % GRUS: Grusinnholdet er større enn 6 % og leirinnholdet er mindre enn 1 % MATERIALE: Brukes når materialet har en slik sammensetning at ingen av de ovennevnte betegnelsene kan benyttes. Dette fremkommer normalt fra en kornfordelingsanalyse TORV: Mer eller mindre omvandlede planterester GYTJE/DY: Består av vannavsatte plante- og dyrerester. De kan virke fete og elastiske MATERIALE ORG.: Sterkt omdannet organisk materiale med løs struktur FYLLMASSE: Avsetninger som ikke er naturlige (utlagte masser) Borboknotat: Merknader fra borleder (hentet fra borbok), f.eks. «tom sylinder», «foringsrør», «forboring» osv. OPPTEGNING AV PRØVESERIE - SPESIALFORSØK Korngradering (K) / Treaksialforsøk (T) / Ødometerforsøk (Ø) Eventuelt utførte spesialforsøk på en prøveserie markeres med K, T eller Ø ved tilhørende prøve. Markeringene indikerer ikke nøyaktig dybde for spesialforsøkene, men er referanse til at det foreligger egne tegninger for forsøket inkludert resultater og ytterlig forsøksinformasjon. OPPTEGNING AV PRØVESERIE - SYMBOLFORKLARING - Vanninnhold og konsistensgrenser Vanninnhold og konsistensgrenser utført ved rutineundersøkelsen fremvises på prøveserietegningen ved plassering av symboler på tilhørende graf. Dersom et vanninnhold overstiger grafens maksgrense vil verdien oppgis i siffer ved grafens øvre ytterpunkt. Vanninnhold w Plastisitetsgrense wp Flytegrense wf OPPTEGNING AV PRØVESERIE - SYMBOLFORKLARING - Udrenert skjærfasthet Resultatene fra utførte konus- og enaksiale trykkforsøk ved rutineundersøkelsen fremvises på prøveserietegningen ved plassering av symboler på tilhørende graf. Dersom en skjærfasthetverdi overstiger grafens maksgrense vil verdien oppgis i siffer ved grafens øvre ytterpunkt. Uomrørt konus c ufc Omrørt konus c urfc Enaksialt trykkforsøk Strek angir aksiell tøyning (%) ved brudd 1 1 Omrørt konus c urfc 2,kPa,9 Utgave: Side 4 av 4

49 Geotekniske bilag 1 Feltundersøkelser Avsluttet mot stein, blokk eller fast grunn Forboret Middels stor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand Avsluttet uten å nå fast grunn eller berg Avsluttet mot antatt berg Forboret Halve omdreininger pr. m synk Slått med slegge Sonderinger utføres for å få en indikasjon på grunnens relative fasthet, lagdeling og dybder til antatt berg eller fast grunn. For utførelsesstandarder henvises det til «Geoteknisk bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer». DREIESONDERING Utføres med skjøtbare φ22 mm borstenger med 2 mm vridd spiss. Boret dreies manuelt eller maskinelt ned i grunnen med inntil 1 kn (1 kg) vertikalbelastning på stengene. Hvis det ikke synker for denne lasten, dreies boret maskinelt eller manuelt. Antall ½-omdreininger pr.,2 m synk registreres. Boremotstanden presenteres i diagram med vertikal dybdeskala og tverrstrek for hver 1 ½-omdreininger. Skravur angir synk uten dreiing, med påført vertikallast under synk angitt på venstre side. Kryss angir at borstengene er rammet ned i grunnen. RAMSONDERING Boringen utføres med skjøtbare φ32 mm borstenger og spiss med normert geometri. Boret rammes med en rammeenergi på,38 knm. Antall slag pr.,2 m synk registreres. Boremotstanden illustreres ved angivelse av rammemotstanden Q o pr. m nedramming. Q o = loddets tyngde * fallhøyde/synk pr. slag (knm/m) Korr. spissmotstand [MPa] Poretrykk [MPa] Sidefriksjon [MPa] TRYKKSONDERING (CPT - CPTU) Utføres ved at en sylindrisk, instrumentert sonde med konisk spiss presses ned i grunnen med konstant penetrasjonshastighet 2 mm/s. Under nedpressingen måles kraften mot konisk spiss og friksjonshylse, slik at spissmotstand q c og sidefriksjon f s kan bestemmes (CPT). I tillegg kan poretrykket u måles like bak den koniske spissen (CPTU). Målingene utføres kontinuerlig for hver,2 m, og metoden gir derfor detaljert informasjon om grunnforholdene. Resultatene kan benyttes til å bestemme lagdeling, jordart, lagringsbetingelser og mekaniske egenskaper (skjærfasthet, deformasjons- og konsolideringsparametre). DREIETRYKKSONDERING Utføres med glatte skjøtbare φ36 mm borstenger med en normert spiss med hardmetallsveis. Borstengene presses ned i grunnen med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 2 omdreininger/min. Rotasjonshastigheten kan økes hvis nødvendig (markeres med kryss på høyre side). Nedpressingskraften F DT (kn) registreres automatisk under disse betingelsene, og gir grunnlag for å bedømme grunnforholdene. Metoden er spesielt hensiktsmessig ved påvisning av kvikkleire i grunnen, men den gir ikke sikker dybde til bergoverflaten. Stein Borsynk i berg cm/min. BERGKONTROLLBORING Utføres med skjøtbare φ4 mm stenger og hardmetall borkrone med tilbakeslagsventil. Det benyttes tung slagborhammer og vannspyling med høyt trykk. Boring gjennom lag med ulike egenskaper, for eksempel grus og leire, kan registreres, likedan penetrasjon av blokker og større steiner. For verifisering av berginntrengning bores 3 m ned i berget, eventuelt med registrering av borsynk for sikker påvisning. Utgave: Side 1 av 2

50 Geotekniske bilag 1 Feltundersøkelser TOTALSONDERING Kombinerer metodene dreietrykksondering og bergkontrollboring. Det benyttes φ4 mm borstenger og φ7 mm stiftborkrone med tilbakeslagsventil. Under nedboring i bløte lag presses boret ned i bakken med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 2 omdreininger/min. Når faste lag påtreffes økes først rotasjonshastigheten (markeres som kryss til høyre). Gir ikke dette synk av boret benyttes spyling og slag på borkronen. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres kontinuerlig og vises på diagrammets høyre side, mens markering av spyletrykk, slag og bortid vises til venstre. PRØVETAKING Utføres for undersøkelse av jordlagenes geotekniske egenskaper i laboratoriet. Prøvemarkering Maskinell naverboring (forstyrrede poseprøver): Utføres med hul borstang påsveiset en metallspiral med fast stigehøyde (auger). Med borrigg kan det bores til -2 m dybde, avhengig av jordart, lagringsfasthet og beliggenhet av grunnvannstanden. Med denne metoden kan det tas forstyrrede poseprøver ved å samle materialet mellom spiralskivene. Det er også mulig å benytte enklere håndholdt utstyr som for eksempel skovlprøvetaking. Sylinder/blokkprøvetaing (Uforstyrrede prøver): Vanligvis benyttes stempel-prøvetaking med innvendig stempel for opptak av 6-1 cm lange sylinderprøver. Prøvesylinderen kan være av plast eller stål, og det kan benyttes utstyr både med og uten innvendig prøvesylinder. På ønsket dybde skjæres det ut en jordprøve som trekkes opp til overflaten, der den blir forseglet for transport til laboratoriet. Prøvediameteren kan variere mellom φ4 mm (vanligst) og φ9 mm. Det er også mulig å benytte andre typer prøvetakere, som for eksempel ramprøvetakere og blokkprøvetakere. Prøvekvaliteten inndeles i Kvalitetsklasse 1-3, der 1 er høyeste kvalitet. c uv, c uvr (kpa) Uforstyrret Omrørt VINGEBORING Utføres ved at et vingekors med dimensjoner b x h = x11 mm eller 6x13 mm presses ned i grunnen til ønsket målenivå. Her blir vingekorset påført et økende dreiemoment til jorden rundt vingen når brudd. Det tilhørende dreiemomentet blir registrert. Dette utføres med jorden i uforstyrret ved første gangs brudd og omrørt tilstand etter 2 gjentatte omdreininger av vingekorset. Udrenert skjærfasthet c uv og c ur beregnes ut fra henholdsvis dreiemomentet ved brudd og etter omrøring. Fra dette kan også sensitiviteten S t = c uv/c ur bestemmes. Tolkede verdier må vanligvis korrigeres empirisk for opptredende effektivt overlagringstrykk i måledybden, samt for jordartens plastisitet. γwz PORETRYKKSMÅLING Målingene utføres med et standrør med filterspiss eller med hydraulisk (åpent)/elektrisk piezometer (poretrykksmåler). Filteret eller piezometerspissen påmontert piezometerrør presses ned i grunnen til ønsket dybde. Stabilt poretrykk registreres fra vannets stigehøyde i røret, eller ved avlesning av en elektrisk trykkmåler i spissen. Valg av utstyr vurderes på bakgrunn av grunnforhold og hensikten med målingene. u (kpa) Grunnvannstand observeres eller peiles direkte i borhullet. Utgave: Side 2 av 2