Gibostadbukta RAPPORT. Lenvik kommune. Datarapport - Geoteknisk grunnundersøkelse OPPDRAGSGIVER EMNE

Transkript

1 RAPPORT Gibostadbukta OPPDRAGSGIVER Lenvik kommune EMNE Datarapport - Geoteknisk grunnundersøkelse DATO / REVISJON: / 00 DOKUMENTKODE: RIG-RAP-001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Hvis kunden i samsvar med oppdragsavtalen gir tredjepart tilgang til rapporten, har ikke tredjepart andre eller større rettigheter enn det han kan utlede fra kunden. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIG-RAP / 00 Side 2 av 13

3 RAPPORT OPPDRAG Gibostadbukta DOKUMENTKODE RIG-RAP-001 EMNE Datarapport - Geoteknisk grunnundersøkelse TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Lenvik kommune OPPDRAGSLEDER Martine Johnsen KONTAKTPERSON Inger Andreassen UTARBEIDET AV Martine Johnsen KOORDINATER SONE: UTM33 ØST: NORD: ANSVARLIG ENHET Geoteknikk Nord GNR./BNR./SNR. Lenvik kommune SAMMENDRAG Lenvik kommune jobber med detaljregulering av Gibostadbukta, og det er i den forbindelse utført grunnundersøkelser i 3 områder; 2 områder på land og 1 område på sjø. Det første landområdet ligger nordøst for Sjyveien og sørøst for Vardnesveien. Terrenghøyden i området varierer mellom kote +7,5 og kote +15,8, og terrenget skråner javnt ned mot sørøst med helning ca. 1:10. Det andre landområdet ligger parallelt med strandsonen og Vardnesveien, sørvest for det første området. Terrenghøyden i området varierer mellom kote +3,2 og kote +4,8, og terrenget heller jevnt ned mot sørøst med helning ca. 1:8. Sjøområdet ligger mellom to eksisterende utfyllinger ved Gisundveien. Nordvest for delområdet ligger Gibostad småbåthavn. Sjøbunnen i området varierer mellom kote -1,9 og kote -8,5, og heller mot vest med helning ca. Grunnen i det første landområdet, ved Sjyveien, består hovedsakelig av to lag. Øverst er det et lag av sandig, siltig leire med mektighet opptil 1,3 meter. Over berg er det et fast lag med mektighet opptil 12,8 meter som antas å være morene. Grunnen i det andre landområdet, i strandsonen ved Vardnesveien, består hovedsakelig av et fast lag med mektighet opptil 2,8 meter som antas å være morene. Grunnundersøkelsen viser at løsmassene i sjøområdet nærmest land generelt består av et topplag av siltig leire med mektighet opptil ca. 4 meter. Lengst fra land består topplaget i hovedsak av siltig, sandig leire. Konusforsøk på omrørte prøver viser omrørt skjærfasthet mellom 1,4 og 2,5 kpa. Kun én av prøvene viser omrørt skjærfasthet større enn 2 kpa og i denne prøvene er sensitiviteten 6. Over berg er det et fast lag med mektighet opptil 5,6 meter, antatt morene Datarapport Geoteknisk grunnundersøkelse MAJ ERBK MAJ REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Kvaløyveien 156 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf multiconsult.no NO MVA

4 Gibostadbukta Datarapport - Geoteknisk grunnundersøkelse multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Formål og bakgrunn Utførelse... 5 Kvalitetssikring og standardkrav Innhold og bruk av rapporten Områdebeskrivelse Befaring Området og topografi Geotekniske grunnundersøkelser Tidligere grunnundersøkelser Utførte grunnundersøkelser Feltundersøkelser Laboratorieundersøkelser Grunnforholdsbeskrivelse Kvartærgeologisk kart Eksisterende faresoner for kvikkleireskred Grunnforhold tolket ut fra grunnundersøkelser Generelt Dybde til berg Løsmasser Poretrykk og grunnvann Geoteknisk evaluering av resultatene Avvik fra standard utførelsesmetoder Viktige forutsetninger Undersøkelses- og prøvekvalitet Måling av poretrykk Påvisning av bergnivå Behov for supplerende grunnundersøkelser Referanser TEGNINGER RIG-TEG -000 Oversiktskart -001 til -003 Borplan -200 til -202 Geotekniske data -300 Korngraderingsanalyser -600 Profil A-A og B-B -601 Profil C-C -602 Profil D-D -603 Profil E-E BILAG 1. Geoteknisk bilag Feltundersøkelser 2. Geoteknisk bilag Laboratorieundersøkelser 3. Geoteknisk bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer RIG-RAP / 00 Side 4 av 13

5 Gibostadbukta Datarapport - Geoteknisk grunnundersøkelse multiconsult.no 1 Innledning 1 Innledning Foreliggende rapport presenterer resultater fra utførte geotekniske grunnundersøkelser for Gibostadbukta i Lenvik kommune. 1.1 Formål og bakgrunn Lenvik kommune jobber med detaljregulering av Gibostadbukta. Multiconsult Norge AS har i den forbindelse utført grunnundersøkelser i 3 områder; 2 områder på land og 1 område på sjø. 1.2 Utførelse Boringens utførelse er generelt beskrevet i geoteknisk bilag 1, mens oversikt over metodestandarder for utførelse er gitt i geoteknisk bilag 3. Metodikk/prosedyre for utførelse av laboratorieundersøkelsene er generelt beskrevet i geoteknisk bilag 2. Feltundersøkelsene ble utført av Multiconsult Norge AS med hydraulisk borerigg av typen GT 605 og av borebåten Borebas i februar Alle kotehøyder refererer til NN2000 og borpunktene er målt inn i koordinatsystem Euref 89 UTM 33 med CPOS DGPS-utstyr med nøyaktighet ± 5 cm. Laboratorieundersøkelsene er utført ved Multiconsults geotekniske laboratorium i Tromsø i uke 11/ Kvalitetssikring og standardkrav Oppdraget er kvalitetssikret i henhold til Multiconsults styringssystem. Systemet omfatter prosedyrer og beskrivelser som er dekkende for kvalitetsstandard NS-EN ISO 9001:2015 [1]. Feltundersøkelsene er utført iht. NS : og tilgjengelige metodestandarder fra Norsk Geoteknisk Forening 0. Laboratorieundersøkelsene er utført iht. NS 8000-serien og relevante ISO-standarder. Datarapporten er utarbeidet i henhold til NGF-melding nr. 2 0 og krav i NS-EN-1997 (Eurokode 7) Del 2 [2]. Oversikt over utvalgte metodestandarder er vist i geoteknisk bilag Innhold og bruk av rapporten Geoteknisk datarapport presenterer resultater fra utførte geotekniske grunnundersøkelser i geotekniske termer og krever geoteknisk kompetanse for videre bruk i rådgivings- og prosjekteringssammenheng. Rapporten inneholder i så måte ingen vurderinger av byggbarhet, metoder eller tiltak, og vi anbefaler at det engasjeres geoteknisk kompetanse i det videre arbeidet med prosjektet. Geoteknisk datarapport omhandler ikke data eller vurderinger knyttet til tilstedeværelse av forurenset grunn i det undersøkte området. Dersom det foreligger mistanke om forurenset grunn, anbefaler vi at det bestilles miljøtekniske grunnundersøkelser. Dersom miljøtekniske grunnundersøkelser er utført av Multiconsult, rapporteres disse undersøkelsene med tilhørende analyser og resultater i separat miljøteknisk datarapport RIG-RAP / 00 Side 5 av 13

6 Gibostadbukta Datarapport - Geoteknisk grunnundersøkelse multiconsult.no 2 Områdebeskrivelse 2 Områdebeskrivelse 2.1 Befaring Det er ikke utført befaring av geotekniker i forbindelse med denne grunnundersøkelsen. 2.2 Området og topografi Området for grunnundersøkelsen består av 3 delområder der 2 delområder er på land og 1 delområde er på sjø. Det første landområdet ligger nordøst for Sjyveien og sørøst for Vardnesveien og strekker seg ned mot strandsonen. Terrenghøyden i området varierer mellom kote +7,5 og kote +15,8, og terrenget skråner jevnt ned mot sørøst med helning ca. 1:10. Det andre landområdet ligger parallelt med strandsonen og Vardnesveien, sørvest for det første området. Terrenghøyden i området varierer mellom kote +3,2 og kote +4,8, og terrenget heller jevnt ned mot sørøst med helning ca. 1:8. Figur 2-1 viser kartutsnitt og figur 2-3 viser flyfoto av undersøkte landområder. Sjøområdet ligger mellom to eksisterende utfyllinger ved Gisundveien. Nordvest for delområdet ligger Gibostad småbåthavn. Sjøbunnen i området varierer mellom kote -1,9 og kote -8,5, og heller mot vest med helning ca. Figur 2-2 viser kartutsnitt av sjøområdet og figur 2-4 viser området i flyfoto. Figur 2-1 Kartutsnitt av landområdene for undersøkelsen. Landområde 1 er markert med rød sirkel og landområde 2 er markert med lilla sirkel [finn.no/kart] RIG-RAP / 00 Side 6 av 13

7 Gibostadbukta Datarapport - Geoteknisk grunnundersøkelse multiconsult.no 2 Områdebeskrivelse Figur 2-2 Kartutsnitt med undersøkt sjøområde [finn.no/kart]. Figur 2-3 Flyfoto over undersøkte landområder. Landområde 1 er markert med rød sirkel og landområde 2 er markert med lilla sirkel [finn.no/kart] RIG-RAP / 00 Side 7 av 13

8 Gibostadbukta Datarapport - Geoteknisk grunnundersøkelse multiconsult.no 3 Geotekniske grunnundersøkelser Figur 2-4 Flyfoto over undersøkt sjøområde [finn.no/kart]. 3 Geotekniske grunnundersøkelser 3.1 Tidligere grunnundersøkelser Multiconsult kjenner ikke til at det er utført grunnundersøkelser i området tidligere. 3.2 Utførte grunnundersøkelser Feltundersøkelser Utførte grunnundersøkelser omfatter: 8 stk. totalsonderinger til antatt berg i landområdene 1 stk. prøveserie i landområdene 5 stk. totalsonderinger til antatt berg i sjøområdet 2 stk. prøveserier i sjøområdet Borpunktenes plassering er vist på borplanen, se tegning -001, -002 og Utskrifter av totalsonderingene er vist i profil på tegning -600 til RIG-RAP / 00 Side 8 av 13

9 Gibostadbukta Datarapport - Geoteknisk grunnundersøkelse multiconsult.no 3 Geotekniske grunnundersøkelser Tabell 3-1 Koordinat-/høydesystem Høydesystem Koordinatsystem Sone NN 2000 Euref 89 UTM 33 Tabell 3-2 Utførte feltundersøkelser Borpunkt Koordinater Metode Boret dybde Kommentar X Y Z Løsmasse Ant. Berg Totalt [m] [m] [m] [m] [m] [m] , ,41-2,10 TOT 6,50 3,10 9,60 TOT , ,08-1,94 5,50 3,98 9, , ,82-8,50 TOT, PR 3,33 3,17 6, , ,78-4,45 TOT 5,32 3,00 8, , ,78-3,32 TOT 6,10 3,00 9, , ,68 4,83 TOT 2,80 3,00 5, , ,80 3,41 TOT 0,90 3,00 3, , ,16 3,23 TOT 0,98 3,15 4, , ,78 3,22 TOT 1,30 3,02 4, , ,12 3,80 TOT 1,20 3,00 4, , ,53 7,51 TOT 10,23 3,00 13, , ,74 12,26 TOT 12,40 3,00 15, , ,46 15,80 TOT 13,95 3,00 16,95 Slag brukt fra 6,5 meters dybde. Slag brukt fra 5,3 meters dybde TOT=Totalsondering; PR=Prøveserie Laboratorieundersøkelser Prøvene er undersøkt i geoteknisk laboratorium med tanke på klassifisering og identifisering av jordartene, samt bestemmelse av prøvenes mekaniske egenskaper. Ved undersøkelsen er prøvene klassifisert og beskrevet med måling av vanninnhold, tyngdetetthet, samt udrenert og omrørt skjærfasthet i massene. Følgende laboratorieundersøkelser er utført: Rutineundersøkelser av 2 poseprøver Rutineundersøkelser av 6 sylinderprøver (54 mm) Korngraderingsanalyser i 4 av prøvene Resultatene fra rutineundersøkelsen er presentert som geoteknisk data i tegning -200 til Korngraderingsanalysene er presentert i tegning RIG-RAP / 00 Side 9 av 13

10 Gibostadbukta Datarapport - Geoteknisk grunnundersøkelse multiconsult.no 4 Grunnforholdsbeskrivelse 4 Grunnforholdsbeskrivelse 4.1 Kvartærgeologisk kart Figur 4-1 viser et utsnitt av kvartærgeologisk kart for det aktuelle området. Kartet indikerer at det første landområdet hovedsakelig består av tynn hav- og strandavsetning og fyllmasser, mens det andre landområdet består av fyllmasser. I området med hav- og strandavsetning kan det forventes å finne finkornete avsetninger bestående av silt og sand, og marin leire kan forekomme. Det kvartærgeologiske kartgrunnlaget gir en visuell oversikt over landskapsformende prosesser over tid, samt løsmassenes overordnede fordeling. Utgangspunktet for disse oversiktskartene er i all hovedsak visuell overflatekartlegging, og kun i begrenset omfang fysiske undersøkelser. Kartene gir ingen informasjon om løsmassefordeling i dybden og kun begrenset informasjon om løsmassemektighet. For mer informasjon om kvartærgeologiske kart og anvendelse/kvalitet vises til Figur 4-1 Kvartærgeologisk kart over området [5]. 4.2 Eksisterende faresoner for kvikkleireskred I henhold til faresonekart på NVE-Atlas [7] er det ingen tidligere kartlagte faresoner for kvikkleirskred i det aktuelle området RIG-RAP / 00 Side 10 av 13

11 Gibostadbukta Datarapport - Geoteknisk grunnundersøkelse multiconsult.no 4 Grunnforholdsbeskrivelse 4.3 Grunnforhold tolket ut fra grunnundersøkelser Generelt Land Grunnen i det første landområdet, ved Sjyveien, består hovedsakelig av to lag. Øverst er det et lag som har liten sonderingsmotstand. Laget er opptil 1,3 meter tykt. Over berg er det et lag som har stor sonderingsmotstand med mektighet opptil 12,8 meter. Grunnen i det andre landområdet, i strandsonen ved Vardnesveien, består hovedsakelig av ett lag som har stor sonderingsmotstand. Laget er opptil 2,8 meter tykt. Sjø Grunnen i sjøområdet består hovedsakelig av 1-2 lag. Øverst er det et lag som har lav sonderingsmotstand. Laget er opptil 4,4 meter tykt, og har størst mektighet sørvest i området, nærmest land. Over berg er det er lag som har stor sonderingsmotstand. Dette laget er mellom 1,0 og 5,6 meter tykt. Beskrivelse av usikkerhet og evaluering av resultatene fra grunnundersøkelsen er angitt i kap Dybde til berg Land I det første landområdet er registrert dybde til antatt berg mellom 10,2 og 13,9 meter i borpunktene. Bergoverflaten varierer mellom kote +1,9 og kote -2,7 med helning mindre enn 1:10 mot sørøst. I det andre landområdet er registrert dybde til antatt berg mellom 0,9 og 2,8 meter i borpunktene. Bergoverflaten varierer mellom kote +1,9 og kote +2,6. Sjø Registeret dybde til antatt berg varierer mellom 3,3 og 6,5 meter i borpunktene. Bergoverflaten varierer mellom kote -7,4 og kote -11,8. Generelt Bergoverflatens forløp mellom borpunktene vil kunne være svært variabel, og det kan finnes lokale forhøyninger eller forsenkninger i bergoverflaten som ikke er fanget opp av utførte undersøkelser Løsmasser Land Grunnundersøkelsen viser at løsmassene i landområdene generelt består av et topplag av siltig, sandig leire med mektighet opp til ca. 2 meter. Basert på resultater fra prøveserien i BP.13 har leira et naturlig vanninnhold i intervallet %. Løsmassene tilhører telefarlighetsgruppe T4, som vil si meget telefarlig. Ved Sjyveien, hvor løsmassemektigheten er størst, er det videre i dybden ned til berg et lag med mektighet opptil ca. 13 meter som antas å bestå av morene. Sjø Grunnundersøkelsen viser at løsmassene i sjøområdet nærmest land generelt består av et topplag av siltig leire med mektighet opptil ca. 4 meter. Lengst fra land består topplaget i hovedsak av siltig, sandig leire med mektighet opptil ca. 1 meter. Derunder er det et lag av siltig leire med mektighet RIG-RAP / 00 Side 11 av 13

12 Gibostadbukta Datarapport - Geoteknisk grunnundersøkelse multiconsult.no 5 Geoteknisk evaluering av resultatene opptil ca. 1,5 meter. Videre i dybden ned til berg er det faste masser med mektighet opptil ca. 2,5 meter som antas å bestå av morene. Basert på resultatene fra prøveseriene i BP.2 har den siltige leira et naturlig vanninnhold i intervallet %. Konusforsøk viser udrenert skjærfasthet på 17 kpa omtrent midt i leirlaget, og leira kan karakteriseres som bløt. Konusforsøk på omrørte prøver viser omrørt skjærfasthet mellom 1,4 og 2,5 kpa. Kun én av prøvene viser omrørt skjærfasthet større enn 2 kpa og i denne prøvene er sensitiviteten 6. På grunn av forstyrrede prøver er det kun funnet sensitivitet i midtre del av laget. Baser på resultatene fra prøveserien i BP.3 har den sandig, siltige leira et naturlig vanninnhold i intervallet %. Konusforsøk viser udrenert skjærfasthet på 25 kpa i midtre del av laget, og leira er på grensen mellom bløt til middels fast. Konusforsøk på omrørte prøver viser omrørt skjærfasthet mellom 1,4 og 4,0 kpa. Kun én av prøvene viser omrørt skjærfasthet større enn 2 kpa og i denne prøvene er sensitiviteten Poretrykk og grunnvann Det er ikke utført målinger av poretrykk og grunnvann. 5 Geoteknisk evaluering av resultatene 5.1 Avvik fra standard utførelsesmetoder Ved boringer på sjø var det feil med slagsensor. Slag ble brukt fra 6,5 meter i BP.1 og fra 5,3 meter i BP.2, men dette vises ikke igjen i sonderingene. 5.2 Viktige forutsetninger Det gjøres oppmerksom på at grunnundersøkelsene kun avdekker lokale forhold i de respektive utførte borpunktene. Dette benyttes videre til å gi en generell beskrivelse av grunnforholdene i området. Grunnforholdene mellom borpunktene kan variere mer enn det som eventuelt kan interpoleres fra utførte grunnundersøkelser. 5.3 Undersøkelses- og prøvekvalitet Generelt vurderes kvaliteten på opptatte prøver og utførte grunnundersøkelser som akseptabel. Noe prøveforstyrrelse må forventes i lagdelte masser, spesielt med siltinnhold. 5.4 Måling av poretrykk Målinger av poretrykk er ikke utført. 5.5 Påvisning av bergnivå Spesielt for påvisning av overgang til antatt berg ved totalsondering anmerkes følgende: 1. Påvisning av overgang til antatt berg foregår normalt sett ved at det kontrollbores 2-3 m ned i antatt berg. Slik påvisning kan være utfordrende i tilfeller med fast morene over berg. Dette på grunn av at sonderingsresultatet (responsen) fra fast morenemateriale i noen tilfeller er vanskelig å skille fra respons i berg. 2. I områder med dårlig bergkvalitet i overgangssonen mellom løsmasser og berg er det ofte meget vanskelig å skille ut berghorisonten, spesielt i overgangen mellom morenemasser/ faste løsmasser og berg. Som utgangspunkt settes alltid antatt bergnivå til tolket øvre berghorisont, uavhengig av kvaliteten til berget. Antatt sone med dårlig bergkvalitet er evt. beskrevet i tekst i rapporten og/eller angitt på sonderingsutskrifter RIG-RAP / 00 Side 12 av 13

13 Gibostadbukta Datarapport - Geoteknisk grunnundersøkelse multiconsult.no 6 Behov for supplerende grunnundersøkelser 3. I tilfeller der det kan være blokk i grunnen med størrelse over 2-3 m i tverrmål, vil det også være en mulighet for at det som antas som bergnivå i virkeligheten er blokk dersom kontrollboringen avsluttes etter 2-3 m boring i blokk. I nevnte tilfeller kan virkelig bergnivå/berghorisont avvike vesentlig fra antatte nivåer tolket fra undersøkelsene. Angitte kotenivåer for antatt bergoverflate må derfor benyttes med forsiktighet. 6 Behov for supplerende grunnundersøkelser Iht. NS-EN skal grunnundersøkelser normalt utføres i minst to omganger; Forundersøkelser (typisk skisse-/forprosjekt) Prosjekteringsundersøkelser (typisk detaljprosjekt) Det er geoteknisk prosjekterende som er ansvarlig for å bedømme nødvendig omfang for geotekniske grunnundersøkelser for aktuelt prosjekt og relevante problemstillinger. Tilsvarende er det også geoteknisk prosjekterende som må vurdere om det er behov for supplerende grunnundersøkelser, utover de undersøkelsene som er presentert i foreliggende rapport. 7 Referanser [1] Standard Norge, «Systemer for kvalitetsstyring. Krav (ISO 9001:2015)», Standard Norge, Norsk standard (Eurokode) NS-EN ISO 9001:2015. [2] Standard Norge, «Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering. Del 2: Regler basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver (NS-EN :2007)», Standard Norge, Norsk standard (Eurokode) NS-EN :2007/AC:2010+NA:2008, Mars [3] Standard Norge, «Kvalifikasjonskrav til utførende av grunnundersøkelser Del 1: Geotekniske feltundersøkelser (NS :2016)», Standard Norge, Norsk standard NS :2016, Juni 2016 [4] Statens vegvesen, Vegdirektoratet, «Geoteknikk i vegbygging (Håndbok V220)», Vegdirektoratet, Oslo, Veiledning, Juni [5] NGU, «Løsmasser - Nasjonal løsmassedatabase - kvartærgeologiske kart». [6] Norsk Geoteknisk Forening (NGF): NGF-Melding nr [7] Norges Vassdrags- og energidirektorat(nve): atlas.nve.no RIG-RAP / 00 Side 13 av 13

14 LENVIK KOMMUNE Status GIBOSTADBUKTA OVERSIKTSKART - Konstr./Tegnet MAJ Oppdragsnr. Fag RIG ERBK Kontrollert Tegningsnr. Original format Dato Godkjent Målestokk A4 MAJ RIG-TEG : Rev. -

15 84/349 84/223 84/48 84/73 84/209 4/210 84/243 84/105 84/8 84/131 84/106 84/ /141 84/ /8 84/134 84/99 84/41 84/58 84/ /147 84/183 84/47 84/53 84/ /52 84/61 84/146 84/ /173 84/60 84/35 84/85 84/46 84/235 84/113 84/35 A A 84/333 84/37284/355 84/114 84/49 84/231 84/348 84/86 84/239 84/332 84/331 84/330 84/329 84/13384/343 84/56 84/91 84/101 84/123 Rev. Beskrivelse Endr.liste Dato 84/326 84/327 84/362 84/360 84/325 84/20 Tegn. Kontr. Godkj. LENVIK KOMMUNE GIBOSTADBUKTA BORPLAN OMRÅDE 1 TEGNFORKLARING: TOTALSONDERING TERRENGKOTE/SJØBUNNKOTE ANTATT BERGKOTE BRØNN/PORETRYKKSMÅLING TRYKSONDERING (CPTU) PRØVESERIE BORET DYBDE + BORET I BERG Status Fag Original format Konstr./Tegnet Kontrollert KARTGRUNNLAG: DIGITALT KART FRA KUNDEN HØYDEREFERANSE: NN2000 KOORDINATSYSTEM: EUREF 89 UTM33 LAB.BOK NR: Digital lab.bok BORBOK NR: Digital borbok - RIG A3 Godkjent MAJ ERBK MAJ Oppdragsnr. Tegningsnr RIG-TEG-001 Dato Målestokk 1:1000 Rev. -

16 84/174 84/179 84/ /96 84/9 84/121 84/164 84/365 84/ /55 84/ /149 84/148 84/143 84/29 84/28 84/124 84/307 84/79 84/117 84/116 84/120 84/351 84/125 84/129 84/14 84/236 84/352 84/93 84/294 84/27 84/64 84/11 84/25 84/83 84/21 84/26 84/115 84/70 84/171 84/37 84/246 84/366 84/41 84/346 84/ / /312 84/9 84/ / / /322 84/311 84/ /314 Rev. Beskrivelse Endr.liste Dato 84/160 Tegn. Kontr. Godkj. 84/353 84/63 84/70 B B LENVIK KOMMUNE GIBOSTADBUKTA BORPLAN OMRÅDE 2 TEGNFORKLARING: TOTALSONDERING TERRENGKOTE/SJØBUNNKOTE ANTATT BERGKOTE BRØNN/PORETRYKKSMÅLING TRYKSONDERING (CPTU) PRØVESERIE BORET DYBDE + BORET I BERG Status Fag Original format Konstr./Tegnet Kontrollert KARTGRUNNLAG: DIGITALT KART FRA KUNDEN HØYDEREFERANSE: NN2000 KOORDINATSYSTEM: EUREF 89 UTM33 LAB.BOK NR: Digital lab.bok BORBOK NR: Digital borbok - RIG A3 Godkjent MAJ ERBK MAJ Oppdragsnr. Tegningsnr RIG-TEG-002 Dato Målestokk 1:1000 Rev. -

17 84/44 84/24 84/19 84/32 84/ /30 84/283 84/367 84/296 84/376 84/175 84/107 84/ /368 84/1/ /288 84/ C C D D E E /22 84/165 Rev. Beskrivelse Endr.liste Dato Tegn. Kontr. Godkj. 84/ /377 LENVIK KOMMUNE GIBOSTADBUKTA BORPLAN OMRÅDE 3 TEGNFORKLARING: TOTALSONDERING TERRENGKOTE/SJØBUNNKOTE ANTATT BERGKOTE BRØNN/PORETRYKKSMÅLING TRYKSONDERING (CPTU) PRØVESERIE BORET DYBDE + BORET I BERG Status Fag Original format Konstr./Tegnet SJØBUNNSKOTER FRA NORGESKART.NO Kontrollert KARTGRUNNLAG: DIGITALT KART FRA KUNDEN HØYDEREFERANSE: NN2000 KOORDINATSYSTEM: EUREF 89 UTM33 LAB.BOK NR: Digital lab.bok BORBOK NR: Digital borbok - RIG A3 Godkjent MAJ ERBK MAJ Oppdragsnr. Tegningsnr RIG-TEG-003 Dato Målestokk 1:1000 Rev. -

18 Dybde (m) Beskrivelse kt. -1,94 LEIRE, siltig forstyrret, skjellrester, sandlag, enkl.gruskorn LEIRE, siltig forstyrret, skjellrester, sandlag, enkl.gruskorn LEIRE forstyrret, skjellrester, enkl.gruskorn Prøve KTest Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) 1,82 1,99 1,90 Porøsitet (%) Organisk innhold (%) 1,4 1,6 1,7 2,0 Udrenert skjærfasthet (kpa) S t (-) 6 LEIRE, siltig forstyrret, skjellrester, sandlag, enkl.gruskorn 1, ,7 1, Symboler: PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir aksiell tøyning (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: 2 s: 2,75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: Digital Lab-bok: Digital Lenvik kommune Gibostadbukta, Gibostad Dato: Konstr./Tegnet: TEREZK Kontrollert: RAGS Godkjent: MAJ Oppdragsnummer: Tegningsnr.: Rev. nr.: 00

19 Dybde (m) Beskrivelse kt. -8,50 LEIRE, siltig, sandig skjellrester, enkl.gruskorn LEIRE, siltig skjellrester, enkl.gruskorn Prøve KTest K Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) 2,03 1,97 Porøsitet (%) Organisk innhold (%) 1,4 1,6 1,5 Udrenert skjærfasthet (kpa) S t (-) Symboler: PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir aksiell tøyning (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: 3 s: 2,75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: Digital Lab-bok: Digital Lenvik kommune Gibostadbukta, Gibostad Dato: Konstr./Tegnet: TEREZK Kontrollert: RAGS Godkjent: MAJ Oppdragsnummer: Tegningsnr.: Rev. nr.: 00

20 Dybde (m) Beskrivelse LEIRE, siltig, sandig LEIRE, siltig, sandig kt. 15,80 enkl.gruskorn enkl.gruskorn Prøve KTest Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) S t (-) Symboler: PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir aksiell tøyning (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: 13 s: 2,75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: Digital Lab-bok: Digital Lenvik kommune Gibostadbukta, Gibostad Dato: Konstr./Tegnet: TEREZK Kontrollert: RAGS Godkjent: MAJ Oppdragsnummer: Tegningsnr.: Rev. nr.: 00

21 SYM SERIE DYBDE METODE BOL NR. (kote) BESKRIVELSE ANMERKNINGER TS VS HYD A 2 2,2-3,0 m LEIRE skjellrester x B 3 0,0-0,8 m LEIRE, siltig, sandig skjellrester x x x C 3 1,0-1,8 m LEIRE, siltig skjellrester x D 13 1,3-1,8 m LEIRE, siltig, sandig x x x E MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d # # # # # # # # # LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN ,001 0,01 0,1 KORNDIAMETER A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 30 D60 Ona. = Humusinnhold (%) Cz = Cu = VS = Våt sikt ( D60)( D10) D10 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Vanninnhold Telegruppe Korndensitet < 0,02 mm Glødetap C u D 10 D 30 D 50 D 60 BOL % % % mm mm mm mm r s A 36,7 T4 82,3 0,004 0,007 B 26,9 T4 49,2 0,004 0,022 0,065 C 30,8 T4 59,0 0,004 0,013 0,021 D 13,6 T4 50,6 0,006 0,020 0,029 E KORNGRADERING Konstr./Tegnet Kontrollert Lenvik kommune TEREZK Gibostadbukta Dato Godkjent Gibostad MULTICONSULT AS Kvaløyveien 156, 9013 TROMSØ Tlf.: Oppdragsnummer Tegnings nr. Rev RAGS MAJ RIG-TEG- 300

22 LEIRE, siltig, sandig +15 LEIRE, siltig, sandig Bortid, s/m Spyling Slagboring Spyletrykk, MPa kn F DT Bortid, s/m Spyling Slagboring Spyletrykk, MPa F kn DT Profil A-A Bortid, s/m Spyling Slagboring Spyletrykk, MPa kn F DT Bortid, s/m Spyling Slagboring Spyletrykk, MPa kn F DT Bortid, s/m Spyling Slagboring Spyletrykk, MPa kn F DT Bortid, s/m Spyling Slagboring Spyletrykk, MPa kn F DT -5-5 Profil B-B Bortid, s/m Spyling Slagboring Spyletrykk, MPa kn F DT Bortid, s/m Spyling Slagboring Spyletrykk, MPa kn F DT Rev. Beskrivelse Endr.liste Dato Tegn. Kontr. Godkj. LENVIK KOMMUNE GIBOSTADBUKTA PROFIL A-A OG B-B Status Fag Original format Konstr./Tegnet - RIG A3 lang Kontrollert Godkjent MAJ ERBK MAJ Oppdragsnr. Tegningsnr RIG-TEG-600 Dato Målestokk 1:200 Rev. -

23 LEIRE, siltig LEIRE, siltig LEIRE -5-5 LEIRE, siltig SJØBUNN ER HENTET FRA NORGESKART.NO Profil C-C Bortid, s/m Spyling Slagboring Spyletrykk, MPa kn F DT Bortid, s/m Spyling Slagboring Spyletrykk, MPa F kn DT Rev. Beskrivelse Endr.liste Dato Tegn. Kontr. Godkj. LENVIK KOMMUNE GIBOSTADBUKTA PROFIL C-C Status Fag Original format Konstr./Tegnet - RIG A3 lang Kontrollert Godkjent MAJ ERBK MAJ Oppdragsnr. Tegningsnr RIG-TEG-601 Dato Målestokk 1:200 Rev. -

24 SJØBUNN ER HENTET FRA NORGESKART.NO Bortid, s/m kn -15 Profil D-D Spyling Slagboring Spyletrykk, MPa F DT Rev. Beskrivelse Endr.liste Dato Tegn. Kontr. Godkj. LENVIK KOMMUNE GIBOSTADBUKTA PROFIL D-D Status Fag Original format Konstr./Tegnet - RIG A3 lang Kontrollert Godkjent MAJ ERBK MAJ Oppdragsnr. Tegningsnr RIG-TEG-602 Dato Målestokk 1:200 Rev. -

25 SJØBUNN ER HENTET FRA NORGESKART.NO LEIRE, siltig, sandig LEIRE, siltig Profil E-E Bortid, s/m Spyling Slagboring Spyletrykk, MPa kn F DT Bortid, s/m Spyling Slagboring Spyletrykk, MPa kn F DT Rev. Beskrivelse Endr.liste Dato Tegn. Kontr. Godkj. LENVIK KOMMUNE GIBOSTADBUKTA PROFIL E-E Status Fag Original format Konstr./Tegnet - RIG A3 lang Kontrollert Godkjent MAJ ERBK MAJ Oppdragsnr. Tegningsnr RIG-TEG-603 Dato Målestokk 1:200 Rev. -

26 Geotekniske bilag 1 Feltundersøkelser Avsluttet mot stein, blokk eller fast grunn Forboret Middels stor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand Avsluttet uten å nå fast grunn eller berg Avsluttet mot antatt berg Forboret Halve omdreininger pr. m synk Slått med slegge Sonderinger utføres for å få en indikasjon på grunnens relative fasthet, lagdeling og dybder til antatt berg eller fast grunn. For utførelsesstandarder henvises det til «Geoteknisk bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer». DREIESONDERING Utføres med skjøtbare φ22 mm borstenger med 200 mm vridd spiss. Boret dreies manuelt eller maskinelt ned i grunnen med inntil 1 kn (100 kg) vertikalbelastning på stengene. Hvis det ikke synker for denne lasten, dreies boret maskinelt eller manuelt. Antall ½-omdreininger pr. 0,2 m synk registreres. Boremotstanden presenteres i diagram med vertikal dybdeskala og tverrstrek for hver 100 ½-omdreininger. Skravur angir synk uten dreiing, med påført vertikallast under synk angitt på venstre side. Kryss angir at borstengene er rammet ned i grunnen. RAMSONDERING Boringen utføres med skjøtbare φ32 mm borstenger og spiss med normert geometri. Boret rammes med en rammeenergi på 0,38 knm. Antall slag pr. 0,2 m synk registreres. Boremotstanden illustreres ved angivelse av rammemotstanden Q o pr. m nedramming. Q o = loddets tyngde * fallhøyde/synk pr. slag (knm/m) Korr. spissmotstand [MPa] Poretrykk [MPa] Sidefriksjon [MPa] TRYKKSONDERING (CPT - CPTU) Utføres ved at en sylindrisk, instrumentert sonde med konisk spiss presses ned i grunnen med konstant penetrasjonshastighet 20 mm/s. Under nedpressingen måles kraften mot konisk spiss og friksjonshylse, slik at spissmotstand q c og sidefriksjon f s kan bestemmes (CPT). I tillegg kan poretrykket u måles like bak den koniske spissen (CPTU). Målingene utføres kontinuerlig for hver 0,02 m, og metoden gir derfor detaljert informasjon om grunnforholdene. Resultatene kan benyttes til å bestemme lagdeling, jordart, lagringsbetingelser og mekaniske egenskaper (skjærfasthet, deformasjons- og konsolideringsparametre). DREIETRYKKSONDERING Utføres med glatte skjøtbare φ36 mm borstenger med en normert spiss med hardmetallsveis. Borstengene presses ned i grunnen med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Rotasjonshastigheten kan økes hvis nødvendig (markeres med kryss på høyre side). Nedpressingskraften F DT (kn) registreres automatisk under disse betingelsene, og gir grunnlag for å bedømme grunnforholdene. Metoden er spesielt hensiktsmessig ved påvisning av kvikkleire i grunnen, men den gir ikke sikker dybde til bergoverflaten. Stein Borsynk i berg cm/min. BERGKONTROLLBORING Utføres med skjøtbare φ45 mm stenger og hardmetall borkrone med tilbakeslagsventil. Det benyttes tung slagborhammer og vannspyling med høyt trykk. Boring gjennom lag med ulike egenskaper, for eksempel grus og leire, kan registreres, likedan penetrasjon av blokker og større steiner. For verifisering av berginntrengning bores 3 m ned i berget, eventuelt med registrering av borsynk for sikker påvisning. Utgave: Side 1 av 2

27 Geotekniske bilag 1 Feltundersøkelser TOTALSONDERING Kombinerer metodene dreietrykksondering og bergkontrollboring. Det benyttes φ45 mm borstenger og φ57 mm stiftborkrone med tilbakeslagsventil. Under nedboring i bløte lag presses boret ned i bakken med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Når faste lag påtreffes økes først rotasjonshastigheten (markeres som kryss til høyre). Gir ikke dette synk av boret benyttes spyling og slag på borkronen. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres kontinuerlig og vises på diagrammets høyre side, mens markering av spyletrykk, slag og bortid vises til venstre. PRØVETAKING Utføres for undersøkelse av jordlagenes geotekniske egenskaper i laboratoriet. Prøvemarkering Maskinell naverboring (forstyrrede poseprøver): Utføres med hul borstang påsveiset en metallspiral med fast stigehøyde (auger). Med borrigg kan det bores til 5-20 m dybde, avhengig av jordart, lagringsfasthet og beliggenhet av grunnvannstanden. Med denne metoden kan det tas forstyrrede poseprøver ved å samle materialet mellom spiralskivene. Det er også mulig å benytte enklere håndholdt utstyr som for eksempel skovlprøvetaking. Sylinder/blokkprøvetaing (Uforstyrrede prøver): Vanligvis benyttes stempel-prøvetaking med innvendig stempel for opptak av cm lange sylinderprøver. Prøvesylinderen kan være av plast eller stål, og det kan benyttes utstyr både med og uten innvendig prøvesylinder. På ønsket dybde skjæres det ut en jordprøve som trekkes opp til overflaten, der den blir forseglet for transport til laboratoriet. Prøvediameteren kan variere mellom φ54 mm (vanligst) og φ95 mm. Det er også mulig å benytte andre typer prøvetakere, som for eksempel ramprøvetakere og blokkprøvetakere. Prøvekvaliteten inndeles i Kvalitetsklasse 1-3, der 1 er høyeste kvalitet. c uv, c uvr (kpa) Uforstyrret Omrørt VINGEBORING Utføres ved at et vingekors med dimensjoner b x h = 55x110 mm eller 65x130 mm presses ned i grunnen til ønsket målenivå. Her blir vingekorset påført et økende dreiemoment til jorden rundt vingen når brudd. Det tilhørende dreiemomentet blir registrert. Dette utføres med jorden i uforstyrret ved første gangs brudd og omrørt tilstand etter 25 gjentatte omdreininger av vingekorset. Udrenert skjærfasthet c uv og c ur beregnes ut fra henholdsvis dreiemomentet ved brudd og etter omrøring. Fra dette kan også sensitiviteten S t = c uv/c ur bestemmes. Tolkede verdier må vanligvis korrigeres empirisk for opptredende effektivt overlagringstrykk i måledybden, samt for jordartens plastisitet. γwz PORETRYKKSMÅLING Målingene utføres med et standrør med filterspiss eller med hydraulisk (åpent)/elektrisk piezometer (poretrykksmåler). Filteret eller piezometerspissen påmontert piezometerrør presses ned i grunnen til ønsket dybde. Stabilt poretrykk registreres fra vannets stigehøyde i røret, eller ved avlesning av en elektrisk trykkmåler i spissen. Valg av utstyr vurderes på bakgrunn av grunnforhold og hensikten med målingene. u (kpa) Grunnvannstand observeres eller peiles direkte i borhullet. Utgave: Side 2 av 2

28 Geotekniske bilag 2 Laboratorieforsøk Laboratorieundersøkelser utføres for sikker klassifisering og bestemmelse av mekaniske egenskaper. Forsøkene utføres på prøver som er tatt opp i felt. For utførelsesstandarder henvises det til «Geoteknisk bilag 3 Oversikt over metodestandarder og retningslinjer». MINERALSKE JORDARTER Ved prøveåpning klassifiseres og indentifiseres jordarten. Mineralske jordarter klassifiseres vanligvis på grunnlag av korngraderingen. Betegnelse og kornstørrelser for de enkelte fraksjonene er: Fraksjon Leire Silt Sand Grus Stein Blokk Kornstørrelse [mm] <0,002 0,002-0,063 0, >630 En jordart kan inneholde en eller flere av fraksjonene over. Jordarten benevnes i henhold til korngraderingen med substantiv for den fraksjon som har dominerende betydning for jordartens egenskaper og adjektiv for medvirkende fraksjoner (for eksempel siltig sand). Leirinnholdet har størst betydning for benevnelse av jordarten. Morene er en usortert breavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leir til blokk. Den største fraksjonen angis først i beskrivelsen etter egne benevningsregler, for eksempel grusig morene. ORGANISKE JORDARTER Organiske jordarter klassifiseres på grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er: Benevnelse Beskrivelse Torv Myrplanter, mer eller mindre omdannet Fibrig torv Fibrig med lett gjenkjennelig plantestruktur. Viser noe styrke Delvis fibrig torv, mellomtorv Gjenkjennelig plantestruktur, ingen styrke i planterestene Amorf torv, svarttorv Ingen synlig plantestruktur, svampig konsistens Gytje og dy Nedbrutt struktur av organisk materiale, kan inneholde mineralske bestanddeler Humus Planterester, levende organismer sammen med ikke-organisk innhold Mold og matjord Sterkt omdannet organisk materiale med løs struktur, utgjør vanligvis det ovre jordlaget KORNFORDELINGSANALYSER En kornfordelingsanalyse utføres ved våt eller tørr sikting av fraksjonene med diameter d > 0,063 mm. For mindre partikler bestemmes den ekvivalente korndiameteren ved slemmeanalyse og bruk av hydrometer. I slemmeanalysen slemmes materialet opp i vann og densiteten av suspensjonen måles ved bestemte tidsintervaller. Kornfordelingen kan da bestemmes fra Stokes lov om sedimentering av kuleformede partikler i vann. Det vil ofte være nødvendig med en kombinasjon av metodene. VANNINNHOLD Vanninnholdet angir masse av vann i % av masse tørt (fast) stoff i massen og bestemmes fra tørking av en jordprøve ved 110 C i 24 timer. KONSISTENSGRENSER Konsistensgrensene (Atterbergs grenser) for en jordart angir vanninnholdsområdet der materialet er plastisk (formbart). Flytegrensen angir vanninnholdet der materialet går fra plastisk til flytende tilstand. Plastisitetsgrensen (utrullingsgrensen) angir vanninnholdet der materialet ikke lenger kan formes uten at det sprekker opp. Plastisitetsindeksen Ip = wf wp (%) angir det plastiske området for jordarten og benyttes til klassifisering av plastisiteten. Er det naturlige vanninnholdet høyere enn flytegrensen blir materialet flytende ved omrøring (vanlig for kvikkleire). HUMUSINNHOLD Humusinnholdet kan bestemmes ved kolorimetri og bruk av natronlut (NaOH-forbindelse), glødning av jordprøve i varmeovn eller våt-oksydasjon med hydrogenperoksyd. Metoden angir innholdet av humufiserte organiske bestanddeler i en relativ skala. Utgave: Side 1 av 4

29 Geotekniske bilag 2 Laboratorieforsøk DENSITET, TYNGDETETTHET, PORETALL OG PORØSITET Navn Symbol Enhet Beskrivelse Densitet ρ g/cm 3 Masse av prøve per volumenhet. Bestemmes for hel sylinder og utskåret del Korndensitet ρ s g/cm 3 Masse av fast stoff per volumenhet fast stoff Tørr densitet ρ d g/cm 3 Masse tørt stoff per volumenhet Tyngdetetthet ϒ kn/m 3 Tyngde av prøve per volumenhet (ϒ=ρg= ϒs(1+w/100)(1-n/100), der g er tyngdeakselerasjonen) Spesifikk tyngdetetthet ϒs kn/m 3 Tyngde av fast stoff per volumenhet fast stoff (ϒs= ρ sg) Tørr tyngdetetthet ϒd kn/m 3 Tyngde av tørt stoff per volumenhet (ϒd=ρ dg= ϒs(1-n/100)) Poretall e - Volum av porer dividert med volum av fast stoff (e=n/(1-n), n som desimaltall) Porøsitet n % Volum av porer i % av totalt volum av prøven (n=e/(1+e)) SKJÆRFASTHET Skjærfastheten beskriver jordens styrke og benyttes bla. til beregning av motstand mot utglidninger og grunnbrudd. Skjærfasthet benyttes i beregninger av skråningsstabilitet og bæreevne. For korttidsbelastninger i finkornige materialer (leire) oppfører jorden seg udrenert og skjærfastheten beskrives ved udrenert skjærfasthet. Over lengre tidsintervaller vil oppførselen karakteriseres som drenert. Det benyttes da effektivspenningsparametere. Effektive skjærfasthetsparametre a (attraksjon) og tan φ (friksjon) bestemmes ved treaksiale belastningsforsøk på uforstyrrede (leire) eller innbyggede prøver (sand). Skjærfastheten er avhengig av effektiv normalspenning (totalspenning poretrykk) på kritisk plan. Forsøksresultatene fremstilles som spenningsstier som viser spenningsutvikling og tilhørende tøyningsutvikling i prøven frem mot brudd. Fra disse, samt fra annen informasjon, bestemmes karakteristiske verdier for skjærfasthetsparametre for det aktuelle problemet. Udrenert skjærfasthet cu (kpa) bestemmes som den maksimale skjærspenning et materiale kan påføres før det bryter sammen i en situasjon med raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk. I laboratoriet bestemmes denne egenskapen ved enaksiale trykkforsøk (cut), konusforsøk (uforstyrret cufc, omrørt curfc), udrenerte treaksialforsøk (kompresjon/aktiv cua, avlastning/passiv cup) og direkte skjærforsøk (cud). Udrenert skjærfasthet kan også bestemmes i felt ved for eksempel trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) (cucptu) eller vingebor (uforstyrret cuv, omrørt cuvr). SENSITIVITET Sensitiviteten St = cu/cr uttrykker forholdet mellom en leires udrenerte skjærfasthet i uforstyrret og omrørt tilstand. Denne størrelsen kan bestemmes fra konusforsøk i laboratoriet eller ved vingeborforsøk i felt. Kvikkleire har for eksempel meget lav omrørt skjærfasthet (cr< 0,5 kpa), og viser derfor som regel meget høye sensitivitetsverdier. Utgave: Side 2 av 4

30 Geotekniske bilag 2 Laboratorieforsøk DEFORMASJONS- OG KONSOLIDERINGSEGENSKAPER Jordartens deformasjons- og konsolideringsegenskaper benyttes ved beregning av setninger og deformasjoner. Disse mekaniske egenskapene bestemmes ved hjelp av belastningsforsøk i ødometer. Jordprøven bygges inn i en stiv ring som forhindrer sideveis deformasjon. Belastningen skjer vertikalt med trinnvis eller kontinuerlig økende last/spenning (σ ). Sammenhørende verdier for spenning og deformasjon (tøyning ε) registreres, og materialets stivhet (deformasjonsmodul) kan beregnes som M = σ / ε. Denne presenteres som funksjon av vertikalspenningen. En sentral parameter som tolkes i sammenheng med ødometerforsøk er forkonsolideringsspenningen (σc ). Dette er det største lastnivået som jorda har opplevd tidligere (f.eks. tidligere overlagring eller islast). Deformasjonsmodulen viser typisk forskjellig oppførsel under og over forkonsolideringsspenningen. I leire vil stivheten for spenningsnivåer under σc representeres ved en konstant stivhetsmodul Moc. For spenningsnivåer over σc vil stivheten øke med økende spenning. Denne økningen kan beskrives ved modultallet m. TELEFARLIGHET En jordarts telefarlighet bestemmes ut i fra kornfordelingskurven eller ved å måle den kapillære stigehøyde for materialet. Telefarligheten klassifiseres i gruppene T1 (Ikke telefarlig), T2 (Litt telefarlig), T3 (Middels telefarlig) og T4 (Meget telefarlig) etter SVV Håndbok N200. KOMPRIMERINGSEGENSKAPER Ved komprimering av en jordart oppnås tettere lagring av mineralkornene. Komprimeringsegenskapene for en jordart bestemmes ved at prøver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt komprimeringsarbeid (Standard eller Modifisert Proctor). Resultatene fremstilles i et diagram som viser tørr densitet ρ d som funksjon av innbyggingsvanninnhold wi. Den maksimale tørrdensiteten som oppnås (ρdmax) benyttes ved spesifikasjon av krav til utførelsen av komprimeringsarbeider. Det tilhørende vanninnhold benevnes optimalt vanninnhold (wopt). PERMEABILITET Permeabiliteten defineres som den vannmengden q som under gitte betingelser vil strømme gjennom et jordvolum pr. tidsenhet. Generelt bestemmes permeabiliteten fra følgende sammenheng: q = kia, der A er bruttoareal av tverrsnittet normalt på vannets strømningsretning og i = hydraulisk gradient i strømningsretningen (= potensialforskjell pr. lengdeenhet). Permeabiliteten kan bestemmes ved strømningsforsøk i laboratoriet, ved konstant eller fallende potensial, eventuelt ved pumpe- eller strømningsforsøk i felt samt ødometerforsøk. Utgave: Side 3 av 4

31 Geotekniske bilag 2 Laboratorieforsøk OPPTEGNING AV PRØVESERIE - PRØVESKRAVERING Analyserte prøver skraveres på prøveserietegningen i henhold til hovedbenevnelsen av materialet. Det er i tillegg en egen skravering for eventuelle notater hentet fra borbok til den gjeldende prøveserien. De ulike skraveringene er som følger: NB: Med mindre en kornfordelingsanalyse er utført, er dette kun en subjektiv og veiledende klassifisering som er basert på laborantens visuelle vurdering av materialet. LEIRE: Leirinnholdet er større enn 15 % SILT: Siltinnholdet er større enn 45 % og leirinnholdet er mindre enn 15 % SAND: Sandinnholdet er større enn 60 % og leirinnholdet er mindre enn 15 % GRUS: Grusinnholdet er større enn 60 % og leirinnholdet er mindre enn 15 % MATERIALE: Brukes når materialet har en slik sammensetning at ingen av de ovennevnte betegnelsene kan benyttes. Dette fremkommer normalt fra en kornfordelingsanalyse TORV: Mer eller mindre omvandlede planterester GYTJE/DY: Består av vannavsatte plante- og dyrerester. De kan virke fete og elastiske MATERIALE ORG.: Sterkt omdannet organisk materiale med løs struktur FYLLMASSE: Avsetninger som ikke er naturlige (utlagte masser) Borboknotat: Merknader fra borleder (hentet fra borbok), f.eks. «tom sylinder», «foringsrør», «forboring» osv. OPPTEGNING AV PRØVESERIE - SPESIALFORSØK Korngradering (K) / Treaksialforsøk (T) / Ødometerforsøk (Ø) Eventuelt utførte spesialforsøk på en prøveserie markeres med K, T eller Ø ved tilhørende prøve. Markeringene indikerer ikke nøyaktig dybde for spesialforsøkene, men er referanse til at det foreligger egne tegninger for forsøket inkludert resultater og ytterlig forsøksinformasjon. OPPTEGNING AV PRØVESERIE - SYMBOLFORKLARING - Vanninnhold og konsistensgrenser Vanninnhold og konsistensgrenser utført ved rutineundersøkelsen fremvises på prøveserietegningen ved plassering av symboler på tilhørende graf. Dersom et vanninnhold overstiger grafens maksgrense vil verdien oppgis i siffer ved grafens øvre ytterpunkt. Vanninnhold w Plastisitetsgrense wp Flytegrense wf OPPTEGNING AV PRØVESERIE - SYMBOLFORKLARING - Udrenert skjærfasthet Resultatene fra utførte konus- og enaksiale trykkforsøk ved rutineundersøkelsen fremvises på prøveserietegningen ved plassering av symboler på tilhørende graf. Dersom en skjærfasthetverdi overstiger grafens maksgrense vil verdien oppgis i siffer ved grafens øvre ytterpunkt. Uomrørt konus c ufc Omrørt konus c urfc Enaksialt trykkforsøk Strek angir aksiell tøyning (%) ved brudd Omrørt konus c urfc 2,0kPa 0,9 Utgave: Side 4 av 4

32 Geotekniske bilag 3 Oversikt over metodestandarder og retningslinjer METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER FELTUNDERSØKELSER Feltundersøkelsesmetoder beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på gjeldende versjon av følgende standarder og referansedokumenter: Dokument NGF Melding 1 NGF Melding 2, NS-EN ISO og -2 NGF Melding 3 NGF Melding 4 NGF Melding 5, NS-EN ISO NGF Melding 6 NGF Melding 7 NGF Melding 8 NGF Melding 9 NS-EN ISO NGF Melding 10 NGF Melding 11, NS-EN ISO Statens vegvesen Håndbok R211 NS Tema SI-enheter Symboler og terminologi Dreiesondering Vingeboring Trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) Grunnvanns- og poretrykksmåling Dreietrykksondering Kommentarkoder for feltundersøkelser Totalsondering Ramsondering Beskrivelsestekster for grunnundersøkelser Prøvetaking Feltundersøkelser Kvalifikasjonskrav til utførende av grunnundersøkelser Utgave: Side 1 av 2

33 Geotekniske bilag 3 Oversikt over metodestandarder og retningslinjer METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER LABORATORIEUNDERSØKELSER Laboratorieundersøkelser beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på følgende standarder og referansedokumenter: Dokument NS8000 NS8001 NS8002 NS8003 NS8004 NS8005, NS-EN ISO NS8010, NS-EN ISO og -2 NS8011, NS-EN ISO NS8012, NS-EN ISO NS8013, NS-EN ISO NS8014 NS8015 NS8016 NS8017 NS8018 NS-EN ISO/TS og -9 Statens vegvesen Håndbok R210 Tema Konsistensgrenser terminologi Støtflytegrense Konusflytegrense Plastisitetsgrense (utrullingsgrense) Svinngrense Kornfordelingsanalyse Jord bestanddeler og struktur. Klassifisering og indentifisering. Densitet Korndensitet Vanninnhold Poretall, porøsitet og metningsgrad Skjærfasthet ved konusforsøk Skjærfasthet ved enaksialt trykkforsøk Ødometerforsøk, trinnvis belastning Ødometerforsøk, kontinuerlig belastning Treaksialforsøk (UU, CD) Laboratorieundersøkelser Utgave: Side 2 av 2