Klubben Næringspark RAPPORT. Lenvik kommune. Grunnundersøkelser sjø og land OPPDRAGSGIVER EMNE

Transkript

1 RAPPORT Klubben Næringspark OPPDRAGSGIVER Lenvik kommune EMNE Grunnundersøkelser sjø og land DATO / REVISJON: 3. november 217 / DOKUMENTKODE: 1237 RIG RAP 1

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Hvis kunden i samsvar med oppdragsavtalen gir tredjepart tilgang til rapporten, har ikke tredjepart andre eller større rettigheter enn det han kan utlede fra kunden. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIG RAP 1 3. november 217 / Side 2 av 12

3 RAPPORT OPPDRAG Klubben Næringspark DOKUMENTKODE 1237 RIG RAP 1 EMNE Grunnundersøkelser sjø og land TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Lenvik kommune OPPDRAGSLEDER Thomas Nystad KONTAKTPERSON Hege Vigstad UTARBEIDET AV Tone Skogholt KOORDINATER SONE: 33W ØST: 6154 NORD: ANSVARLIG ENHET Geoteknikk Nord GNR./BNR./SNR. 63/ 24 med flere Lenvik SAMMENDRAG Lenvik kommune planlegger utvikling av et nytt næringsområde ved Klubben. Området ligger på Senja, ca. 3,5 km nord for Silsand. Områder på sjø er ca. 1 km langt og strekker seg fra Andreasbukta til Jektvikodden. Sjøbunnshelningen er ca. 1:3 1:5 nærmest land og ut til ca. kote minus 5 og flater deretter av. Løsmassetykkelsen er generelt mindre enn 2 3 m, men det er noen områder med større mektighet. Løsmassene består av et løst lagret lag med siltig, grusig, sandig, leirig materiale med skjell og korallrester over et fastere lag av sand/silt/leire. Området som er undersøkt på land er et myrområde, Klubbemyra, og ligger på begge sider av FV861 Vikaveien. Løsmassetykkelsen er mellom 1 og 4,5m. Det øvre laget er torv og mektigheten er mellom 1 og 2,6m. Underliggende lag er sandig, siltig, gruig, leirig materiale Orginalt dokument TONES SRR TONES REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Kvaløyveien 156 Postboks 2274, 9269 TROMSØ Tlf multiconsult.no NO MVA

4 Klubben Næringspark Grunnundersøkelser sjø og land multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Utførte undersøkelser Grunnforhold sjø Henvisninger Områdebeskrivelse Løsmasser Grunnforhold land Klubbemyra Henvisninger Områdebeskrivelse Løsmasser Tegninger 1237 RIG TEG 1 Borplan sjø 2 Borplan land 1 Prøveserie, BH Prøveserie, BH Prøveserie, BH Prøveserie, BH Prøveserie, BH Prøveserie, BH Korngradering, BH.2, 13 og Korngradering, BH.24 1 Profil A og B 11 Profil C og D 12 Profil E og F 13 Profil G og H 14 Profil I, K og L Vedlegg Geoteknisk bilag, Felt og laboratorieundersøkelser Tabell av tidevannsvariasjoner 1237 RIG RAP 1 3. november 217 / Side 4 av 12

5 Klubben Næringspark Grunnundersøkelser sjø og land multiconsult.no 1 Innledning 1. Innledning Lenvik kommune planlegger utvikling av et industriområde ved Klubben, et område ca. 3,5 km nord for Silsand. Multiconsult Norge AS er engasjert til å utføre grunnundersøkelser på sjø og land. Foreliggende rapport inneholder resultater fra undersøkelsene. Multiconsult utarbeider i tillegg følgende for prosjektet: Orienterende geoteknisk vurdering angående utfylling i sjø, notat nr RIG NOT 1 Ingeniørgeologisk befaring angående steinkvalitet, notat nr RIGberg NOT 1 Miljøgeologiske undersøkelser av sjøbunnssedimenter, rapport nr RIGm RAP 1 Miljøgeologiske undersøkelser av et begrenset område på land ved Movika, notat nr RIGm NOT 1 2. Utførte undersøkelser Feltarbeidet ble utført i uke 38 på sjø og uke 43 på land i år 217. Boringene på sjø ble utført med borebåt MK Borebas og på land med borerigg GEOTECH 65 HK. Det er foretatt 21 totalsonderinger på sjø og 8 totalsonderinger på land. Totalsondering gir informasjon om løsmassenes beskaffenhet og lagringsforhold samtidig som de har god nedtrengningsevne og kan benyttes til bergpåvisning. I tillegg er det tatt opp 4 prøveserier med 54 mm prøvetakingsutstyr på sjø og 2 prøver med skovelprøvetaker på land. Prøvene er klassifisert og rutineundersøkt i vårt laboratorium i Tromsø. Alle høyder i rapportens tekst og tegninger refererer seg til høydesystem NN2. Sjøkartnull ligger 1,53 m lavere. Borpunktene er innmålt med Trimble DGPS med nøyaktighet i xyz ±1 cm. Det vises for øvrig til rapportens geoteknisk bilag for beskrivelse av felt og laboratorieundersøkelser. 3. Grunnforhold sjø 3.1 Henvisninger Plassering av borpunkt er vist på borplanen, tegning nr RIG TEG 1. Resultat av boringene er vist i profil på tegning nr RIG TEG 1 t.o.m Områdebeskrivelse Området ligger ved Klubben ved Grasmyrbotn på Senja. Klubben er en liten odde og undersøkelsesområdet er ca. 1 km langt og går fra Andreasbukta i vest til Jektvika i øst. Boringene er utført fra strandsonen til over 17 m fra land. Kart samt ortofoto av området er vist i figur 1 og RIG RAP 1 3. november 217 / Side 5 av 12

6 Klubben Næringspark Grunnundersøkelser sjø og land multiconsult.no 3 Grunnforhold sjø Det mye berg i dagen langs strandsonen. Det vises til foto i figur 3. Sjøbunnshelningen er i hovedsak mellom 1:3 og 1:4 ut til borpunktet som er nærmest land og ligger på mellom kote minus 5 til minus 7. Deretter flater sjøbunnshelningen av til ca 1:5 1:7 ut til kote minus 15/2. Like sør for Klubben er det utfylt et område i sjø som er ca. 1 m bredt og går ca. 3 m ut i sjøen. Figur 1: Kart over området med sjøbunnskoter i sjøkartnull (kilde Norgeskart.no). Gul ring viser området. Figur 2: Ortofoto av området fra 216 (kilde Norgeskart.no) RIG RAP 1 3. november 217 / Side 6 av 12

7 Klubben Næringspark Grunnundersøkelser sjø og land multiconsult.no 3 Grunnforhold sjø Figur 3: Bilde av strandsonen sett fra Klubben mot Jektvika.(foto Thomas Nystad oktober 217) 3.3 Løsmasser Alle sonderinger er avsluttet i berg mellom kote minus 5,8 og kote minus 3,1. Berghorisonten faller med sjøbunnshelningen. Løsmassemektigheten varierer mellom,3 m og 12,9 m. Generelt er løsmassetykkelsen mindre enn 2 3 m. Største løsmassetykkelse er i Movika (borbunkt 13 og21), ellers så er det et område i ytre og vestre del med løsmasetykkelse 6 7m (borpunkt 4 og 7). Grunnen består av 1 2 lag. Det øvre laget har middels til liten sonderingsmotstand. Mektigheten er størst i Movika med opp til 2,5 m tykkelse. Underliggende lag har stor sonderingsmotstand. Lagtykkelsen er i hovedsak mindre enn 2 m. Lagtykkelsen er mektigst ved borpunkt 13 med 1m. Over berg er det et lag med stor sonderingsmotstand. Lagtykkelsen er i hovedsak mellom 2 6 m. Det er tatt opp prøveserie ved borhull 2, 9,13 og18. Det vises til tegning nr RIG TEG 1 t.o.m. 13. Prøveserie ved borhull 2 er avsluttet 1,2 m under sjøbunn. Massene er sandig, siltig, grusig, leirig materiale med skjell og koraller i øvre del. Vanninnholdet er mellom 1 24%. Prøveserie ved borhull 9 er avsluttet 1,3 m under sjøbunn. Massene er sandig, siltig, grusig, leirig materiale med skjell og koraller. Vanninnholdet er mellom 19 35%. Prøveserie ved borhull 13 er avsluttet 4,5 m under sjøbunn. Ned til 2,8 m er massene er siltig, grusig, sandig, leirig materiale med skjell og koraller. Vanninnholdet er mellom 63 84%. Underliggende masser er sandig, siltig, leirig materiale med vanninnhold mellom 1 18%. Prøveserie ved borhull 18 er avsluttet 1,5 m under sjøbunn. Massene er sandig, siltig, grusig, leirig materiale med skjell og koraller i øvre del. Vanninnholdet er mellom 11 19%. Typiske korngraderingskurver er vist på tegning nr RIG TEG 6. Bilder fra lab er vist i figur 4 til RIG RAP 1 3. november 217 / Side 7 av 12

8 Klubben Næringspark Grunnundersøkelser sjø og land multiconsult.no 3 Grunnforhold sjø Figur 4: Bilde fra prøveåpning av BH.2, dybde,2,8m. Massene er siltig, sandig, grusig materiale med skjellrester i øvre del og siltig, sandig, leirig materiale i nedre del. Figur 5: Bilde fra prøveåpning av BH.9, dybde,2 1,m. Massene er siltig, sandig, grusig, leirig materiale med skjell og koraller. Figur 6: Bilde fra prøveåpning av BH.13, dybde 1,2 2,m. Massene er siltig, sandig, leirig materiale med skjell og koraller. Figur 7: Bilde fra prøveåpning av BH.13, dybde 3,2 4, m. Massene er siltig, sandig, leirig materiale med gruskorn RIG RAP 1 3. november 217 / Side 8 av 12

9 Klubben Næringspark Grunnundersøkelser sjø og land multiconsult.no 3 Grunnforhold sjø Figur 8: Bilde fra prøveåpning av BH.18, dybde 1,2 1,6m. Massene er siltig, sandig, leirig materiale med gruskorn RIG RAP 1 3. november 217 / Side 9 av 12

10 Klubben Næringspark Grunnundersøkelser sjø og land multiconsult.no 4 Grunnforhold land Klubbemyra 4. Grunnforhold land Klubbemyra 4.1 Henvisninger Plassering av borpunkt er vist på borplanene, tegning nr RIG TEG 2. Resultat av boringene er vist i profil på tegning nr RIG TEG Områdebeskrivelse Det aktuelle området ligger på ei myr kaldt Klubbemyra og ligger på begge sider av FV861 Vikaveien. Området er ca. 2m x2m stort og ligger mellom kote 17 og 2. Kart samt ortofoto av området er vist i figur 9 og 1 og bilder fra feltarbeidet er vist i figur 11 og 12. Figur 9: Kart over området (kilde Norgeskart.no). Gul ring viser området. Figur 1: Ortofoto av området fra 216 (kilde Norgeskart.no). Gul ring viser området RIG RAP 1 3. november 217 / Side 1 av 12

11 Klubben Næringspark Grunnundersøkelser sjø og land multiconsult.no 4 Grunnforhold land Klubbemyra Figur 11: Bilde av Klubbemyra og området som ligger på nordsiden av veien. (fototrond Inge Lundblad oktober 217) Figur 12: Bilde av Klubbemyra og området som ligger på sørsiden av veien. (foto Trond Inge Lundblad oktober 217) 4.3 Løsmasser Alle sonderinger er avsluttet i berg mellom kote 13,8 og 17,8. Løsmassemektigheten varierer mellom 1, m og 4,5 m. Grunnen består av 1 2 lag. Det øvre laget med tykkelse 1 2,7 m har liten sonderingsmotstand. I underliggende lag øker sonderingsmotstanden fra middels til stor og tykkelsen er mellom og 2 m. Det er tatt opp prøveserie ved borhull 24 og 29. Det vises til tegning nr RIG TEG 14 og 15. Prøveserie ved borhull 24 er avsluttet 3,8 m under terreng. Ned til 2,7 m dybde er massene torv med vanninnhold mellom %. Underliggende lag er sandig, siltig, grusig, leirig materiale som er humusholdig. Vanninnholdet er mellom 18 35% RIG RAP 1 3. november 217 / Side 11 av 12

12 Klubben Næringspark Grunnundersøkelser sjø og land multiconsult.no 4 Grunnforhold land Klubbemyra Typiske korngraderingskurver er vist på tegning nr RIG TEG 61. De mineralske massene varierer mellom ikke til meget telefarlig, T1 til T4. Bilder fra lab er vist i figur 13 og 14. Figur 13: Bilde fra prøveåpning av BH.24, dybde 2,6 2,9m. Massene er humusholdig sand. Figur 14: Bilde fra prøveåpning av BH.24, dybde 3,3 3,7m. Massene er humusholdig sandig, siltig, grusig, leirig materiale RIG RAP 1 3. november 217 / Side 12 av 12

13 A A B B C C D D E E F H G F G H A X X7688 X76879 X A 435 B / B C C bunnkoter mottatt med kartgrunnlag antatt høydesystem Sjøkartverket 63/ D D Klubben E E , F F G G 63/ H H X / Y6156 Y6157 Y /97 X76876 Y6151 Rev. Beskrivelse Endr.liste Dato 63/2 Y /24 63/97 Tegn. Kontr. Godkj. Y6153 Slåttvik 63/5 L Y Y6155 LENVIK KOMMUNE KLUBBEN NÆRINGSPARK GRASMYRBOTN TEGNFORKLARING: TOTALSONDERING TERRENGKOTE/SJØBUNNKOTE ANTATT BERGKOTE BRØNN/PORETRYKKSMÅLING TRYKSONDERING (CPTU) PRØVESERIE BORET DYBDE + BORET I BERG Status Fag Original format Konstr./Tegnet BLOTTLAGT BERG - GEOTEKNIKK A3 Kontrollert Godkjent MHM TONES TONES KARTGRUNNLAG: DIGITALT KART FRA OPPDRAGSGIVER HØYDEREFERANSE: NN2 KOORDINATSYSTEM: EUREF89- SONE 33 LAB.BOK NR: Digital lab.bok BORBOK NR: Digital borbok Oppdragsnr. Tegningsnr. BORPLAN 1237 RIG-TEG-1 Dato Målestokk 1:2 Rev. -

14 A B E G F G H H C A 63/15 B /24 E , F G G 63/ H H / Y /97 63/5 63/1 63/24 Slåttvik X /2 63/ /38 63/8 62/26 63/52 63/97 63/97 63/2 I I 63/41 63/58 63/5 63/16 FV861 VIKAVEIEN 63/36 63/1 X /33 63/ K K / /18 62/22 63/57 63/8 62/2 63/ /51 63/5 62/18 62/67 X76874 Y /2 Rev. Beskrivelse Endr.liste Dato Y /23 Tegn. Kontr. Godkj. Y /2 L L Y6154 Y6155 LENVIK KOMMUNE KLUBBEN NÆRINGSPARK GRASMYRBOTN TEGNFORKLARING: TOTALSONDERING TERRENGKOTE/SJØBUNNKOTE ANTATT BERGKOTE BRØNN/PORETRYKKSMÅLING Y6156 Konstr./Tegnet Kontrollert Godkjent Målestokk MHM TONES TONES Oppdragsnr. Tegningsnr. Rev. BORPLAN LAND 1237 RIG-TEG-2 1:2 62/66 TRYKSONDERING (CPTU) PRØVESERIE BORET DYBDE + BORET I BERG 62/65 Y6157 BLOTTLAGT BERG Status Fag Original format 62/28 - GEOTEKNIKK A3 KARTGRUNNLAG: DIGITALT KART FRA OPPDRAGSGIVER HØYDEREFERANSE: NN2 62/87 Y6158 KOORDINATSYSTEM: EUREF89- SONE 33 LAB.BOK NR: Digital lab.bok BORBOK NR: Digital borbok Dato

15 Dybde (m) Beskrivelse kt. -14,5 MATERIALE, sandig, siltig, grusig, leirig skjellrester MATERIALE, sandig, siltig, grusig, leirig Prøve KTest Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) 2,23 Porøsitet (%) 31 Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) St (-) Symboler: PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir aksiell tøyning (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: BH2 s: 2,75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: Digital Lab-bok: Digital Lenvik kommune Klubben Næringspark, Grasmyrbotn Dato: Konstr./Tegnet: TEREZK Kontrollert: RAGS Godkjent: TONES Oppdragsnummer: 1237 Tegningsnr.: Rev. nr.:

16 Dybde (m) Beskrivelse kt. -4,7 Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) St (-) MATERIALE, sandig siltig, grusig, leirig skjellrester MATERIALE, sandig, siltig, grusig, leirig skjellrester Symboler: PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir aksiell tøyning (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: BH9 s: 2,75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: Digital Lab-bok: Digital Lenvik kommune Klubben Næringspark, Grasmyrbotn Dato: Konstr./Tegnet: TEREZK Kontrollert: RAGS Godkjent: TONES Oppdragsnummer: 1237 Tegningsnr.: Rev. nr.:

17 Dybde (m) 5 Beskrivelse kt. -15,4 MATERIALE, siltig, grusig, sandig, leirig korall- og skjellrester MATERIALE, siltig, sandig, leirig korall- og skjellrester MATERIALE, siltig, sandig, leirig korall- og skjellrester MATERIALE, sandig, siltig, leirig enkl. gruskorn MATERIALE, sandig, siltig, leirig enkl. gruskorn Prøve KTest K Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) 1,56 1,54 2,34 Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) St (-) Symboler: PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir aksiell tøyning (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: BH13 s: 2,75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: Digital Lab-bok: Digital Lenvik kommune Klubben Næringspark, Grasmyrbotn Dato: Konstr./Tegnet: TEREZK Kontrollert: RAGS Godkjent: TONES Oppdragsnummer: 1237 Tegningsnr.: Rev. nr.: 1

18 Dybde (m) Beskrivelse kt. -15,4 MATERIALE, sandig, siltig, grusig, leirig skjellrester MATERIALE, sandig, siltig, grusig, leirig MATERIALE, sandig, siltig, grusig, leirig MATERIALE, sandig, siltig, grusig, leirig Prøve KTest K Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) St (-) Symboler: PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir aksiell tøyning (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: BH18 s: 2,75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: Digital Lab-bok: Digital Lenvik kommune Klubben Næringspark, Grasmyrbotn Dato: Konstr./Tegnet: TEREZK Kontrollert: RAGS Godkjent: TONES Oppdragsnummer: 1237 Tegningsnr.: Rev. nr.: 1

19 Dybde (m) Beskrivelse kt. 19,6 TORV, fibertorv H2/H3 TORV, fibertorv/mellomtorv H5 TORV, fibertorv H2/H3 SAND humusholdig MATERIALE, sandig, siltig, grusig, leirig humusholdig Prøve KTest K Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) St (-) Symboler: PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir aksiell tøyning (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: BH24 s: 2,75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: Digital Lab-bok: Digital Lenvik kommune Klubben Næringspark, Grasmyrbotn Dato: Konstr./Tegnet: TEREZK Kontrollert: RAGS Godkjent: TONES Oppdragsnummer: 1237 Tegningsnr.: Rev. nr.:

20 Dybde (m) Beskrivelse kt. 18,8 Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) St (-) TORV, fibertorv/mellomtorv H5 TORV, mellomtorv H6 enkl. gruskorn Symboler: PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir aksiell tøyning (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: BH29 s: 2,75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: Digital Lab-bok: Digital Lenvik kommune Klubben Næringspark, Grasmyrbotn Dato: Konstr./Tegnet: TEREZK Kontrollert: RAGS Godkjent: TONES Oppdragsnummer: 1237 Tegningsnr.: Rev. nr.:

21 SYM SERIE DYBDE METODE BOL NR. (kote) BESKRIVELSE ANMERKNINGER TS VS HYD A BH2,2-,8 m MATERIAL, sandig, siltig, grusig, leirig x x x B BH13,2-1, m MATERIAL, siltig, grusig, sandig, leirig korall- og skjellrester x x x C BH13 3,2-4, m MATERIAL, sandig, siltig, leirig x x x D BH18,2-,6 m MATERIAL, sandig, siltig, grusig, leirig skjellrester x x x E BH18 1,2-1,6 m MATERIAL, sandig, siltig, grusig, leirig x x x MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN 2,1,1,1 KORNDIAMETER A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 3 D6 Ona. = Humusinnhold (%) Cz = Cu = VS = Våt sikt ( D6)( D1) D1 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Vanninnhold Telegruppe Korndensitet <,2 mm Glødetap C u D 1 D 3 D 5 D 6 BOL % % % mm mm mm mm r s A 11,8 T4 22,8 11,1,2,42,173,24 B 78,5 T4 31, 462,1,3,19,198 1,248 C 13,1 T4 26,8 123,6,1,28,121,182 D 18,7 T4 12,6 2,2,12,79,196,248 E 13,5 T4 22,2 54,1,3,35,127,188 KORNGRADERING Konstr./Tegnet Kontrollert Lenvik kommune TEREZK Klubben Næringspark Dato Godkjent Grasmyrbotn MULTICONSULT AS Kvaløyveien 156, 913 TROMSØ Tlf.: Oppdragsnummer Tegnings nr. Rev RIG-TEG- RAGS TONES 6

22 SYM SERIE DYBDE METODE BOL NR. (kote) BESKRIVELSE ANMERKNINGER TS VS HYD A BH24 2,6-2,9 m SAND humusholdig x x x B BH24 3,3-3,7 m MATERIAL, sandig, siltig, grusig, leirig humusholdig x x x C D E MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN 2,1,1,1 KORNDIAMETER A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 3 D6 Ona. = Humusinnhold (%) Cz = Cu = VS = Våt sikt ( D6)( D1) D1 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Vanninnhold Telegruppe Korndensitet <,2 mm Glødetap C u D 1 D 3 D 5 D 6 BOL % % % mm mm mm mm r s A 34,5 T1 2,1 3,7,58,135,181,212 B 18,2 T4 25,1 56,6,4,28,158,235 C D E KORNGRADERING Konstr./Tegnet Kontrollert Lenvik kommune TEREZK Klubben Næringspark Dato Godkjent Grasmyrbotn MULTICONSULT AS Kvaløyveien 156, 913 TROMSØ Tlf.: Oppdragsnummer Tegnings nr. Rev RAGS TONES RIG-TEG- 61

23 Siltig, grusig, sandig, leirig materiale med skjell og koraller -15 Sandig, siltig, leirig materiale kn F DT kn F DT F kn -3 DT Profil A-A F kn DT kn F DT Ant. stein/blokk F kn DT Profil B-B HØYDESYSTEM: NN2 SJØBUNNENSKOTENE MELLOM BORPUNKTENE. SJØBUNNEN KAN VARIERE I FORHOLD TIL DETTE. Rev. Beskrivelse Endr.liste Dato Tegn. Kontr. Godkj. LENVIK KOMMUNE KLUBBEN NÆRINGSPARK GRASMYRBOTN Status Fag Original format Konstr./Tegnet - Geoteknikk A3 Kontrollert Godkjent MHM TONES TONES Oppdragsnr. Tegningsnr. PROFILER PÅ SJØ. PROFIL A OG B 1237 RIG-TEG-1 Dato Målestokk :4 Rev. -

24 9-5 Siltig, grusig, sandig, leirig materiale med skjell og koraller F kn DT F kn DT F kn DT -35 Profil C-C F kn DT F kn DT F kn DT -35 Profil D-D HØYDESYSTEM: NN2 SJØBUNNENSKOTENE MELLOM BORPUNKTENE. SJØBUNNEN KAN VARIERE I FORHOLD TIL DETTE. Rev. Beskrivelse Endr.liste Dato Tegn. Kontr. Godkj. LENVIK KOMMUNE KLUBBEN NÆRINGSPARK GRAMYRBOTN Status Fag Original format Konstr./Tegnet - Geoteknikk A3 Kontrollert Godkjent MHM TONES TONES Oppdragsnr. Tegningsnr. PROFILER PÅ SJØ. PROFIL C OG D 1237 RIG-TEG-11 Dato Målestokk :4 Rev. -

25 Siltig, grusig, sandig, leirig materiale med skjell og koraller F DT kn Sandig, siltig, leirig materiale -2 F kn -2 DT kn F DT Profil E-E F kn DT kn F DT F kn DT Profil F-F Rev. Beskrivelse Endr.liste Dato Tegn. Kontr. Godkj. LENVIK KOMMUNE KLUBBEN NÆRINGSPARK GRASMYRBOTN HØYDESYSTEM: NN2 SJØBUNNENSKOTENE MELLOM BORPUNKTENE. SJØBUNNEN KAN VARIERE I FORHOLD TIL DETTE. Status Fag Original format Konstr./Tegnet - Geoteknikk A3 Kontrollert Godkjent MHM TONES TONES Oppdragsnr. Tegningsnr. PROFILER PÅ SJØ. PROFIL E OG F 1237 RIG-TEG-12 Dato Målestokk :4 Rev. -

26 Siltig, grusig, sandig, leirig materiale -2-2 Profil G-G F kn DT F kn DT Profil H-H 3 2 kn F DT Rev. Beskrivelse Endr.liste Dato Tegn. Kontr. Godkj. LENVIK KOMMUNE KLUBBEN NÆRINGSPARK GRASMYRBOTN HØYDESYSTEM: NN2 SJØBUNNENSKOTENE MELLOM BORPUNKTENE. SJØBUNNEN KAN VARIERE I FORHOLD TIL DETTE. Status Fag Original format Konstr./Tegnet - GEOTEKNIKK A3 Kontrollert Godkjent MHM/TONES TONES TONES Oppdragsnr. Tegningsnr. PROFIL G OG H 1237 RIG-TEG-13 Dato Målestokk 1:4 Rev. -

27 ANTATT TERRENG F kn F kn F kn DT DT DT Profil I-I ANTATT TERRENG torv F kn DT F kn DT Profil K-K F DT kn FV861 VIKAVEIEN ANTATT TERRENG torv silt/sand/grus Ant. stein/blokk F kn DT +1 F kn DT F kn +1 DT F kn Profil L-L DT Rev. Beskrivelse Endr.liste Dato Tegn. Kontr. Godkj. LENVIK KOMMUNE KLUBBEN NÆRINGSPARK GRASMYRBOTN HØYDESYSTEM: NN2 SJØBUNNENSKOTENE MELLOM BORPUNKTENE. SJØBUNNEN KAN VARIERE I FORHOLD TIL DETTE. Status Fag Original format Konstr./Tegnet - Geoteknikk A3 Kontrollert Godkjent MHM TONES TONES Oppdragsnr. Tegningsnr. PROFILER PÅ LAND. PROFIL I, K OG L 1237 RIG-TEG-14 Dato Målestokk :4 Rev. -

28 Geotekniske bilag 1 Feltundersøkelser Avsluttet mot stein, blokk eller fast grunn Forboret Middels stor motstand Meget liten motstand Meget stor motstand Avsluttet uten å nå fast grunn eller berg Avsluttet mot antatt berg Forboret Halve omdreininger pr. m synk Slått med slegge Sonderinger utføres for å få en indikasjon på grunnens relative fasthet, lagdeling og dybder til antatt berg eller fast grunn. For utførelsesstandarder henvises det til «Geoteknisk bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer». DREIESONDERING Utføres med skjøtbare φ22 mm borstenger med 2 mm vridd spiss. Boret dreies manuelt eller maskinelt ned i grunnen med inntil 1 kn (1 kg) vertikalbelastning på stengene. Hvis det ikke synker for denne lasten, dreies boret maskinelt eller manuelt. Antall ½-omdreininger pr.,2 m synk registreres. Boremotstanden presenteres i diagram med vertikal dybdeskala og tverrstrek for hver 1 ½-omdreininger. Skravur angir synk uten dreiing, med påført vertikallast under synk angitt på venstre side. Kryss angir at borstengene er rammet ned i grunnen. RAMSONDERING Boringen utføres med skjøtbare φ32 mm borstenger og spiss med normert geometri. Boret rammes med en rammeenergi på,38 knm. Antall slag pr.,2 m synk registreres. Boremotstanden illustreres ved angivelse av rammemotstanden Q o pr. m nedramming. Q o = loddets tyngde * fallhøyde/synk pr. slag (knm/m) Korr. spissmotstand [MPa] Poretrykk [MPa] Sidefriksjon [MPa] TRYKKSONDERING (CPT - CPTU) Utføres ved at en sylindrisk, instrumentert sonde med konisk spiss presses ned i grunnen med konstant penetrasjonshastighet 2 mm/s. Under nedpressingen måles kraften mot konisk spiss og friksjonshylse, slik at spissmotstand q c og sidefriksjon f s kan bestemmes (CPT). I tillegg kan poretrykket u måles like bak den koniske spissen (CPTU). Målingene utføres kontinuerlig for hver,2 m, og metoden gir derfor detaljert informasjon om grunnforholdene. Resultatene kan benyttes til å bestemme lagdeling, jordart, lagringsbetingelser og mekaniske egenskaper (skjærfasthet, deformasjons- og konsolideringsparametre). DREIETRYKKSONDERING Utføres med glatte skjøtbare φ36 mm borstenger med en normert spiss med hardmetallsveis. Borstengene presses ned i grunnen med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Rotasjonshastigheten kan økes hvis nødvendig (markeres med kryss på høyre side). Nedpressingskraften F DT (kn) registreres automatisk under disse betingelsene, og gir grunnlag for å bedømme grunnforholdene. Metoden er spesielt hensiktsmessig ved påvisning av kvikkleire i grunnen, men den gir ikke sikker dybde til bergoverflaten. Stein Borsynk i berg cm/min. BERGKONTROLLBORING Utføres med skjøtbare φ45 mm stenger og hardmetall borkrone med tilbakeslagsventil. Det benyttes tung slagborhammer og vannspyling med høyt trykk. Boring gjennom lag med ulike egenskaper, for eksempel grus og leire, kan registreres, likedan penetrasjon av blokker og større steiner. For verifisering av berginntrengning bores 3 m ned i berget, eventuelt med registrering av borsynk for sikker påvisning. Utgave: Side 1 av 2

29 Geotekniske bilag 1 Feltundersøkelser TOTALSONDERING Kombinerer metodene dreietrykksondering og bergkontrollboring. Det benyttes φ45 mm borstenger og φ57 mm stiftborkrone med tilbakeslagsventil. Under nedboring i bløte lag presses boret ned i bakken med konstant hastighet 3 m/min og konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Når faste lag påtreffes økes først rotasjonshastigheten (markeres som kryss til høyre). Gir ikke dette synk av boret benyttes spyling og slag på borkronen. Nedpressingskraften F DT (kn) registreres kontinuerlig og vises på diagrammets høyre side, mens markering av spyletrykk, slag og bortid vises til venstre. PRØVETAKING Utføres for undersøkelse av jordlagenes geotekniske egenskaper i laboratoriet. Prøvemarkering Maskinell naverboring (forstyrrede poseprøver): Utføres med hul borstang påsveiset en metallspiral med fast stigehøyde (auger). Med borrigg kan det bores til 5-2 m dybde, avhengig av jordart, lagringsfasthet og beliggenhet av grunnvannstanden. Med denne metoden kan det tas forstyrrede poseprøver ved å samle materialet mellom spiralskivene. Det er også mulig å benytte enklere håndholdt utstyr som for eksempel skovlprøvetaking. Sylinder/blokkprøvetaing (Uforstyrrede prøver): Vanligvis benyttes stempel-prøvetaking med innvendig stempel for opptak av 6-1 cm lange sylinderprøver. Prøvesylinderen kan være av plast eller stål, og det kan benyttes utstyr både med og uten innvendig prøvesylinder. På ønsket dybde skjæres det ut en jordprøve som trekkes opp til overflaten, der den blir forseglet for transport til laboratoriet. Prøvediameteren kan variere mellom φ54 mm (vanligst) og φ95 mm. Det er også mulig å benytte andre typer prøvetakere, som for eksempel ramprøvetakere og blokkprøvetakere. Prøvekvaliteten inndeles i Kvalitetsklasse 1-3, der 1 er høyeste kvalitet. c uv, c uvr (kpa) Uforstyrret Omrørt VINGEBORING Utføres ved at et vingekors med dimensjoner b x h = 55x11 mm eller 65x13 mm presses ned i grunnen til ønsket målenivå. Her blir vingekorset påført et økende dreiemoment til jorden rundt vingen når brudd. Det tilhørende dreiemomentet blir registrert. Dette utføres med jorden i uforstyrret ved første gangs brudd og omrørt tilstand etter 25 gjentatte omdreininger av vingekorset. Udrenert skjærfasthet c uv og c ur beregnes ut fra henholdsvis dreiemomentet ved brudd og etter omrøring. Fra dette kan også sensitiviteten S t = c uv/c ur bestemmes. Tolkede verdier må vanligvis korrigeres empirisk for opptredende effektivt overlagringstrykk i måledybden, samt for jordartens plastisitet. γwz PORETRYKKSMÅLING Målingene utføres med et standrør med filterspiss eller med hydraulisk (åpent)/elektrisk piezometer (poretrykksmåler). Filteret eller piezometerspissen påmontert piezometerrør presses ned i grunnen til ønsket dybde. Stabilt poretrykk registreres fra vannets stigehøyde i røret, eller ved avlesning av en elektrisk trykkmåler i spissen. Valg av utstyr vurderes på bakgrunn av grunnforhold og hensikten med målingene. u (kpa) Grunnvannstand observeres eller peiles direkte i borhullet. Utgave: Side 2 av 2

30 Geotekniske bilag 2 Laboratorieforsøk Laboratorieundersøkelser utføres for sikker klassifisering og bestemmelse av mekaniske egenskaper. Forsøkene utføres på prøver som er tatt opp i felt. For utførelsesstandarder henvises det til «Geoteknisk bilag 3 Oversikt over metodestandarder og retningslinjer». MINERALSKE JORDARTER Ved prøveåpning klassifiseres og indentifiseres jordarten. Mineralske jordarter klassifiseres vanligvis på grunnlag av korngraderingen. Betegnelse og kornstørrelser for de enkelte fraksjonene er: Fraksjon Leire Silt Sand Grus Stein Blokk Kornstørrelse [mm] <,2,2-,63, >63 En jordart kan inneholde en eller flere av fraksjonene over. Jordarten benevnes i henhold til korngraderingen med substantiv for den fraksjon som har dominerende betydning for jordartens egenskaper og adjektiv for medvirkende fraksjoner (for eksempel siltig sand). Leirinnholdet har størst betydning for benevnelse av jordarten. Morene er en usortert breavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leir til blokk. Den største fraksjonen angis først i beskrivelsen etter egne benevningsregler, for eksempel grusig morene. ORGANISKE JORDARTER Organiske jordarter klassifiseres på grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er: Benevnelse Beskrivelse Torv Myrplanter, mer eller mindre omdannet Fibrig torv Fibrig med lett gjenkjennelig plantestruktur. Viser noe styrke Delvis fibrig torv, mellomtorv Gjenkjennelig plantestruktur, ingen styrke i planterestene Amorf torv, svarttorv Ingen synlig plantestruktur, svampig konsistens Gytje og dy Nedbrutt struktur av organisk materiale, kan inneholde mineralske bestanddeler Humus Planterester, levende organismer sammen med ikke-organisk innhold Mold og matjord Sterkt omdannet organisk materiale med løs struktur, utgjør vanligvis det ovre jordlaget KORNFORDELINGSANALYSER En kornfordelingsanalyse utføres ved våt eller tørr sikting av fraksjonene med diameter d >,63 mm. For mindre partikler bestemmes den ekvivalente korndiameteren ved slemmeanalyse og bruk av hydrometer. I slemmeanalysen slemmes materialet opp i vann og densiteten av suspensjonen måles ved bestemte tidsintervaller. Kornfordelingen kan da bestemmes fra Stokes lov om sedimentering av kuleformede partikler i vann. Det vil ofte være nødvendig med en kombinasjon av metodene. VANNINNHOLD Vanninnholdet angir masse av vann i % av masse tørt (fast) stoff i massen og bestemmes fra tørking av en jordprøve ved 11 C i 24 timer. KONSISTENSGRENSER Konsistensgrensene (Atterbergs grenser) for en jordart angir vanninnholdsområdet der materialet er plastisk (formbart). Flytegrensen angir vanninnholdet der materialet går fra plastisk til flytende tilstand. Plastisitetsgrensen (utrullingsgrensen) angir vanninnholdet der materialet ikke lenger kan formes uten at det sprekker opp. Plastisitetsindeksen Ip = wf wp (%) angir det plastiske området for jordarten og benyttes til klassifisering av plastisiteten. Er det naturlige vanninnholdet høyere enn flytegrensen blir materialet flytende ved omrøring (vanlig for kvikkleire). HUMUSINNHOLD Humusinnholdet kan bestemmes ved kolorimetri og bruk av natronlut (NaOH-forbindelse), glødning av jordprøve i varmeovn eller våt-oksydasjon med hydrogenperoksyd. Metoden angir innholdet av humufiserte organiske bestanddeler i en relativ skala. Utgave: Side 1 av 4

31 Geotekniske bilag 2 Laboratorieforsøk DENSITET, TYNGDETETTHET, PORETALL OG PORØSITET Navn Symbol Enhet Beskrivelse Densitet ρ g/cm 3 Masse av prøve per volumenhet. Bestemmes for hel sylinder og utskåret del Korndensitet ρ s g/cm 3 Masse av fast stoff per volumenhet fast stoff Tørr densitet ρ d g/cm 3 Masse tørt stoff per volumenhet Tyngdetetthet ϒ kn/m 3 Tyngde av prøve per volumenhet (ϒ=ρg= ϒs(1+w/1)(1-n/1), der g er tyngdeakselerasjonen) Spesifikk tyngdetetthet ϒs kn/m 3 Tyngde av fast stoff per volumenhet fast stoff (ϒs= ρ sg) Tørr tyngdetetthet ϒd kn/m 3 Tyngde av tørt stoff per volumenhet (ϒd=ρ dg= ϒs(1-n/1)) Poretall e - Volum av porer dividert med volum av fast stoff (e=n/(1-n), n som desimaltall) Porøsitet n % Volum av porer i % av totalt volum av prøven (n=e/(1+e)) SKJÆRFASTHET Skjærfastheten beskriver jordens styrke og benyttes bla. til beregning av motstand mot utglidninger og grunnbrudd. Skjærfasthet benyttes i beregninger av skråningsstabilitet og bæreevne. For korttidsbelastninger i finkornige materialer (leire) oppfører jorden seg udrenert og skjærfastheten beskrives ved udrenert skjærfasthet. Over lengre tidsintervaller vil oppførselen karakteriseres som drenert. Det benyttes da effektivspenningsparametere. Effektive skjærfasthetsparametre a (attraksjon) og tan φ (friksjon) bestemmes ved treaksiale belastningsforsøk på uforstyrrede (leire) eller innbyggede prøver (sand). Skjærfastheten er avhengig av effektiv normalspenning (totalspenning poretrykk) på kritisk plan. Forsøksresultatene fremstilles som spenningsstier som viser spenningsutvikling og tilhørende tøyningsutvikling i prøven frem mot brudd. Fra disse, samt fra annen informasjon, bestemmes karakteristiske verdier for skjærfasthetsparametre for det aktuelle problemet. Udrenert skjærfasthet cu (kpa) bestemmes som den maksimale skjærspenning et materiale kan påføres før det bryter sammen i en situasjon med raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk. I laboratoriet bestemmes denne egenskapen ved enaksiale trykkforsøk (cut), konusforsøk (uforstyrret cufc, omrørt curfc), udrenerte treaksialforsøk (kompresjon/aktiv cua, avlastning/passiv cup) og direkte skjærforsøk (cud). Udrenert skjærfasthet kan også bestemmes i felt ved for eksempel trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) (cucptu) eller vingebor (uforstyrret cuv, omrørt cuvr). SENSITIVITET Sensitiviteten St = cu/cr uttrykker forholdet mellom en leires udrenerte skjærfasthet i uforstyrret og omrørt tilstand. Denne størrelsen kan bestemmes fra konusforsøk i laboratoriet eller ved vingeborforsøk i felt. Kvikkleire har for eksempel meget lav omrørt skjærfasthet (cr<,5 kpa), og viser derfor som regel meget høye sensitivitetsverdier. Utgave: Side 2 av 4

32 Geotekniske bilag 2 Laboratorieforsøk DEFORMASJONS- OG KONSOLIDERINGSEGENSKAPER Jordartens deformasjons- og konsolideringsegenskaper benyttes ved beregning av setninger og deformasjoner. Disse mekaniske egenskapene bestemmes ved hjelp av belastningsforsøk i ødometer. Jordprøven bygges inn i en stiv ring som forhindrer sideveis deformasjon. Belastningen skjer vertikalt med trinnvis eller kontinuerlig økende last/spenning (σ ). Sammenhørende verdier for spenning og deformasjon (tøyning ε) registreres, og materialets stivhet (deformasjonsmodul) kan beregnes som M = σ / ε. Denne presenteres som funksjon av vertikalspenningen. En sentral parameter som tolkes i sammenheng med ødometerforsøk er forkonsolideringsspenningen (σc ). Dette er det største lastnivået som jorda har opplevd tidligere (f.eks. tidligere overlagring eller islast). Deformasjonsmodulen viser typisk forskjellig oppførsel under og over forkonsolideringsspenningen. I leire vil stivheten for spenningsnivåer under σc representeres ved en konstant stivhetsmodul Moc. For spenningsnivåer over σc vil stivheten øke med økende spenning. Denne økningen kan beskrives ved modultallet m. TELEFARLIGHET En jordarts telefarlighet bestemmes ut i fra kornfordelingskurven eller ved å måle den kapillære stigehøyde for materialet. Telefarligheten klassifiseres i gruppene T1 (Ikke telefarlig), T2 (Litt telefarlig), T3 (Middels telefarlig) og T4 (Meget telefarlig) etter SVV Håndbok N2. KOMPRIMERINGSEGENSKAPER Ved komprimering av en jordart oppnås tettere lagring av mineralkornene. Komprimeringsegenskapene for en jordart bestemmes ved at prøver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt komprimeringsarbeid (Standard eller Modifisert Proctor). Resultatene fremstilles i et diagram som viser tørr densitet ρ d som funksjon av innbyggingsvanninnhold wi. Den maksimale tørrdensiteten som oppnås (ρdmax) benyttes ved spesifikasjon av krav til utførelsen av komprimeringsarbeider. Det tilhørende vanninnhold benevnes optimalt vanninnhold (wopt). PERMEABILITET Permeabiliteten defineres som den vannmengden q som under gitte betingelser vil strømme gjennom et jordvolum pr. tidsenhet. Generelt bestemmes permeabiliteten fra følgende sammenheng: q = kia, der A er bruttoareal av tverrsnittet normalt på vannets strømningsretning og i = hydraulisk gradient i strømningsretningen (= potensialforskjell pr. lengdeenhet). Permeabiliteten kan bestemmes ved strømningsforsøk i laboratoriet, ved konstant eller fallende potensial, eventuelt ved pumpe- eller strømningsforsøk i felt samt ødometerforsøk. Utgave: Side 3 av 4

33 Geotekniske bilag 2 Laboratorieforsøk OPPTEGNING AV PRØVESERIE - PRØVESKRAVERING Analyserte prøver skraveres på prøveserietegningen i henhold til hovedbenevnelsen av materialet. Det er i tillegg en egen skravering for eventuelle notater hentet fra borbok til den gjeldende prøveserien. De ulike skraveringene er som følger: NB: Med mindre en kornfordelingsanalyse er utført, er dette kun en subjektiv og veiledende klassifisering som er basert på laborantens visuelle vurdering av materialet. LEIRE: Leirinnholdet er større enn 15 % SILT: Siltinnholdet er større enn 45 % og leirinnholdet er mindre enn 15 % SAND: Sandinnholdet er større enn 6 % og leirinnholdet er mindre enn 15 % GRUS: Grusinnholdet er større enn 6 % og leirinnholdet er mindre enn 15 % MATERIALE: Brukes når materialet har en slik sammensetning at ingen av de ovennevnte betegnelsene kan benyttes. Dette fremkommer normalt fra en kornfordelingsanalyse TORV: Mer eller mindre omvandlede planterester GYTJE/DY: Består av vannavsatte plante- og dyrerester. De kan virke fete og elastiske MATERIALE ORG.: Sterkt omdannet organisk materiale med løs struktur FYLLMASSE: Avsetninger som ikke er naturlige (utlagte masser) Borboknotat: Merknader fra borleder (hentet fra borbok), f.eks. «tom sylinder», «foringsrør», «forboring» osv. OPPTEGNING AV PRØVESERIE - SPESIALFORSØK Korngradering (K) / Treaksialforsøk (T) / Ødometerforsøk (Ø) Eventuelt utførte spesialforsøk på en prøveserie markeres med K, T eller Ø ved tilhørende prøve. Markeringene indikerer ikke nøyaktig dybde for spesialforsøkene, men er referanse til at det foreligger egne tegninger for forsøket inkludert resultater og ytterlig forsøksinformasjon. OPPTEGNING AV PRØVESERIE - SYMBOLFORKLARING - Vanninnhold og konsistensgrenser Vanninnhold og konsistensgrenser utført ved rutineundersøkelsen fremvises på prøveserietegningen ved plassering av symboler på tilhørende graf. Dersom et vanninnhold overstiger grafens maksgrense vil verdien oppgis i siffer ved grafens øvre ytterpunkt. Vanninnhold w Plastisitetsgrense wp Flytegrense wf OPPTEGNING AV PRØVESERIE - SYMBOLFORKLARING - Udrenert skjærfasthet Resultatene fra utførte konus- og enaksiale trykkforsøk ved rutineundersøkelsen fremvises på prøveserietegningen ved plassering av symboler på tilhørende graf. Dersom en skjærfasthetverdi overstiger grafens maksgrense vil verdien oppgis i siffer ved grafens øvre ytterpunkt. Uomrørt konus c ufc Omrørt konus c urfc Enaksialt trykkforsøk Strek angir aksiell tøyning (%) ved brudd Omrørt konus c urfc 2,kPa,9 Utgave: Side 4 av 4

34 Finnsnes Nivåskisse med de viktigste vannstandsnivåene og ekstremverdier Nivå er hentet fra HARSTAD og justert med faktor 1, november Høyvann med 1 års gjentaksintervall 177 Høyvann med 2 års gjentaksintervall 172 Høyvann med 1 års gjentaksintervall 16 Høyvann med 2 års gjentaksintervall 148 Høyvann med 5 års gjentaksintervall 133 Høyvann med 1 års gjentaksintervall 118 Høyeste astronomiske tidevann (HAT) Middel høyvann (MHW) Normalnull 2 (NN2) -16 Middelvann ( ) (MSL ) Sjøkartnull (CD) -162 Lavvann med 1 års gjentaksintervall -175 Lavvann med 5 års gjentaksintervall -185 Lavvann med 2 års gjentaksintervall -2 Høyder er i cm over Normalnull 2 som er nullnivå i det norske offisielle høydesystemet NN2.

35 Lavvann med 2 års gjentaksintervall (2YMIN) Statistiske beregninger av hvor hyppig et ekstremt lavvann av en viss størrelse vil opptre. I gjennomsnitt når lavvannet dette nivået en gang i løpet av gjentaksintervallet. Det betyr at et ekstremt lavvann med for eksempel 5 års gjentaksintervall i gjennomsnitt vil opptre en gang per 5 år. Gjentaksintervall kalles også returperiode. Sjøkartnull (CD) Nullnivå for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabellen. Sjøkartnull er fra 1. januar 2 lagt til laveste astronomiske tidevann (LAT). Langs Sørlandskysten og i Oslofjorden er tidevannsvariasjonene små i forhold til værets virkning på vannstanden (vind, lufttrykk og temperatur). Sjøkartnull er derfor av sikkerhetsmessige grunner lagt 2 cm lavere enn LAT langs kysten fra svenskegrensen til Utsira og 3 cm lavere enn LAT i indre Oslofjord (innenfor Drøbaksundet). Middelvann ( ) (MSL) Gjennomsnittlig høyde av sjøens overflate på et sted over en periode på 19 år. Middelvann beregnes som gjennomsnittet av vannstandsobservasjoner foretatt med faste tidsintervall - fortrinnsvis over en periode på 19 år. Dagens middelvann er beregnet over perioden Normalnull 2 (NN2) Nullnivå i det norske offisielle høydesystemet NN2 Middel høyvann (MHW) Gjennomsnittet av alle observerte høyvann i en periode på 19 år. Kartverket bruker middelvann pluss amplituden til den harmoniske konstituenten M2 som en god tilnærming. Høyeste astronomiske tidevann (HAT) Høyeste mulige vannstand under midlere meteorologiske forhold, det vil si uten påvirkning fra blant annet vind, lufttrykk og temperatur. I praksis bestemmes HAT ved å lage tidevannstabeller for 19 år og plukke ut det høyeste tidevannet. Tidevannet har blant annet en periode på 18,6 år.