Det er blitt avgrenset hele 9 kjerneområder med naturtypeverdi innefor avgrensningsforslaget. Området har uvanlig høy

Transkript

1 Brennkulen ** Referanse: Blindheim T., Haugan R Naturverdier for lokalitet Brennkulen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink: Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2012 Kommune: Eidskog Inventør: REH, TBL Kartblad: Dato feltreg.: , H.o.h.: moh Vegetasjonsone: sørboreal 100% Areal: 1089 daa Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon Sammendrag Undersøkelsesområdet Brennkulen ligger sør i Eidskog kommune 5 kilometer sørøst for Vestmarka og grenser til svenskegrensa i sør. Undersøkelsesområdet besto av to adskilte områder hvorav det kun er gitt et avgrensningsforslag for det største av dem. Det avgrensede området ligger mellom 170 og 230 meter over havet og er relativt representativt for lavereliggende barskogsområder i denne delen av Hedmark med småkupert landskap med innslag av myr, myrsig og små Det er blitt avgrenset hele 9 kjerneområder med naturtypeverdi innefor avgrensningsforslaget. Området har uvanlig høy signalarter og rødlistearter enn i mange andre tilsvarene områder. Skogen er påvirket av skogbruksdrift både i nyere og gadd og læger. Det er også et forholdsvis stort innslag av osp i området. Det avgrensede verneforslaget følger i hovedsak grensene for det østlige undersøkelsesområdet. Det ble ikke avgrenset naturtyper eller verneverdig areal innenfor undersøkelsesområdet på Bjellneset. Det er gitt to alternative avgrensninger pga. stor andel yngre skog vest i området. Brennkulen oppnår en og to stjerner på alle verdiparameterne. Forekomst av en forholdsvis høy andel eldre, produktiv og stedvis rikere skog, samt større tetthet av signalarter og rødlistearter enn ellers i området vipper verdien til to stjerner (**) Området vil kunne bidra til oppfylling av de generelle manglene: 1) lavlandsskog (sørboreal sone) (middels grad), 2) rike skogtyper (lågurt-granskog, rik sumpskog) (liten grad), 3) urskog/naturskogsdynamikk (granskog) (liten grad), 4) viktig forekomst av RL-arter (liten grad). Av prioriterte skogtyper inngår det svært små arealer som ikke kan sies å dekke inn spesielle mangler i noen grad. Vurderingene er gjort ut fra mangelanalysene for skogvernet fra 2002 og Feltarbeid Lokaliteten er befart av Reidar Haugan i august 2010 og av Terje Blindheim i oktober Den samlede dekningen av området vurderes som god etter befaringen i 2012 hvor også de helt vestlige delene ble undersøkt, samt Bjellneset. Tidspunkt og værets betydning også 1. oktober. Sesongen for markboende sopp var generelt dårlig i Utvelgelse og undersøkelsesområde Området inngår i arbeidet med frivillig vern av skog i regi av Miljøirektoratet og omfatter to noe adskilte undersøkelsesområder på til sammen 1,3 kvadratkilometer. Tidligere undersøkelser Reidar Haugan har utført en innledende undersøkelse for Glommen Skog BA for å vurdere biologisk mangfoldverdiene i området. Notatet fra denne undersøkelsen er i tillegg til feltarbeid i 2012 brukt som bakgrunn for beskrivelsen av området. I forbindelse med Miljøregistrering i skog er 10 forvaltningsområdet med tilhørende livsmiljøer avgrenset innenfor undersøkelsesområdet. Disse 10 områdene overlapper helt eller delvis med registrerte kjerneområder som ble avgrenset etter feltarbeid i Beliggenhet Området ligger sør i Eidskog kommune 5 kilometer sørøst for Vestmarka og grenser til Helgesjøen i nord og vest og svenskegrensa i sør. I øst grenser området til ordinær skog. Det avgrensede verneforslaget følger i hovedsak grensene for det østlige undersøkelsesområdet. Det ble ikke avgrenset naturtyper eller verneverdig areal innenfor undersøkelsesområdet på Bjellneset.

2 Naturgrunnlag Det avgrensede området ligger mellom 170 og 230 meter over havet og er relativt representativt for lavereliggende bar- - Geologi Hele området er i følge NGU sin berggrunnsdatabase i N250 målestokk dekket av bergarten gneis, noe som i hovedsak gir opphav til fattig vegetasjon. Undersøkelsen viser imidlertid at rikere vegetasjon forekommer, trolig som følge av avrenning fra mer mineralholdig berg eller fra rikere overliggende løsmasser. Vegetasjonseksjon: OC-Overgangsseksjon, vegtasjonsone: sørboreal 100%. Hele området ligger i sørboreal vegetasjonssone i overgangsseksjone mellom svakt oseansiak og svakt kontinental vegetasjonsseksjon. Klima Det er ingen forhold som skulle tilsi helt spesielle lokalklimatiske egenskaper ved området. Vegetasjon og treslagsfordeling Vegetasjonen følger i all hovedsak variasjonen i landskapet med fattige koller med bærlyngskog, hvor furu dominerer der rikere grunn enn den som ikke er hogd. Mange steder danner lisider med gran overganger til fattig myr og fattige sumpskoger. Myrene er delvis åpne og delvis tresatt med varierende tetthet. Totalt sett har området mer rik vegetasjon enn de av en del arter som ellers er sjeldent forekommende i denne delen av landet. Skogstruktur og påvirkning - Andelen eldre granskog med begynnende oppløsning og dødved-dannelse er imidlertid noe høyere enn for skogen ellers i distriktet. Furuskogen på kollene er forholdsvis gammel, men det ble observert mindre læger og gadd av furu her enn i andre undersøkte områder i regionen. Ingen furudominerte naturtyper er heller blitt avgrenset i undersøkelsen. der, noe død ved og gadd av osp. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Brennkulen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Bjørkåsen Naturtype: Rik sumpskog - Rikere gransumpskog basert på tidligere mis registreringer i området. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør i Eidskog kommune på grensen til Sverige og utgjør en mindre sumpskog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten utgjør en intermediær rik sumpskog og til dels biter av rikmyr i tilknytning til øvrig areal er buffer. Gran er viktigste treslag, men en del bjørk og svartor inngår i mosaikk. Typiske karplanter er skogrørkvein, mjødurt, - Artsmangfold: Det er ikke gjort spesielle funn av arter, men området kan ha en funksjon for fuktihetskrevende insekter og andre arter knyttet til død ved i slike miljøer. Gammelgranslav vokser 3-4 meter oppover granstammene noe som tyder på høy og stabil luftfuktighet. Bruk, tilstand og påvirkning: Arealene nærmest den meandrerende bekken har de høyeste kvalitetene, mens de noe tørrere partiene i vest er mer påvirket av hogst. Området ser ikke ut til å være drenert. Verdivurdering: Lokaliteten skårer høyt på parameteren påvirkning da det er intakt grunnvannsstand og fremmede arter forekommer ikke. Det er også lite nylig hogstpåvirkning. Lokaliteten skårer middels på størrelse, mens får lav skår for habitatkvalitet og rødlistearter. Det er noe usikkert om området er rikt nok til å sortere under den rødlistede naturtypen rikere myrkantmark i lavlandet (EN). Samlet sett vurderes området til verdi B.

3 Buffersone er inkludert i grensene. 2 Tiurmyra Ø Areal: 21,5daa basert på tidligere mis registreringer i området, men er noe utvidet i forhold til disse registreringene. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør i Eidskog kommune på grensen til Sverige og utgjør et mindre barskogsområde med noe fattig sumpskog og myr. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Granskog dominerer i området, men det inngår også skrinnere partier med furu, svartor knyt- - som svak lågurtmark. Artsmangfold: Eidskog sitt første funn av svartsonekjuke ble registrert på forholdsvis ungt granlæger i skråninga ned mot sumpskog. Her Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er drevet forstlig gjennom lang tid, men er ikke påvirket av hogst i senere tid og nærmer seg nå stedvis oppløsningsfase med dannelse av en del død ved. Ingen tekniske inngrep. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes som viktig (B verdi) ut fra forekomst av død ved, innslag av osp og svartor, samt funn av signalart som er sjeldent forekommende i regionen. Verdien er hevet over lokalt viktig fordi den ligger i et område med mange andre kvaliteter i samme landskap. 3 Tiurmyra Areal: 13,4daa basert på tidligere mis registreringer i området, men er utvidet i forhold til denne for å inkludere funn av truet art. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør i Eidskog kommune på grensen til Sverige og utgjør et mindre barskogsområde. og har innslag av noe død ved, men dog marginalt mer enn omkringliggende arealer. Det er noe bergvegger i tilknytning til kløft og fattig nord for myra er noe rikere og her er det også innslag av en del grov osp. Artsmangfold: Utløsende årsak for å avgrense denne naturtypen er funn av dynekjuke (Perenniporia subacida) på grov granlåg i kløfta i Bruk, tilstand og påvirkning: Området er ikke avvirket senere år, men i vest er det yngre skog i hogstklasse 3. Det er ingen tekniske inngrep i biotopen. Verdivurdering: Lokaliteten gis verdi B (viktig) ut fra funn av truet art. For andre paramtere skårer lokaliteten lavt. 4 Blekeren Areal: 19daa basert på tidligere mis registreringer i området. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør i Eidskog kommune på grensen til Sverige og utgjør et mindre barskogsområde med en innslag av rik granskog. Til dels bratt terreng i vestvendt skrånin med mye berg og hyller som skaper en del variasjon. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Området er granskogsdominert, men i øvre deler i øst inngår noe furu, det er innslag av gamle trær. De nedre deler av området er meget produktivt og her står det en god del grantær som måler cm i diamter, men som har lite gammelskogselementer. Vegetasjonen domineres av blåbærskog, men nedenfor brattskråningen er det for landskapet sjeldent rik gerbrunpigg og gul trompetkantarell. Den sårbare arten tyrivoksskinn (Phlebia serialis) ble registrert på ei grov og gammel granlåg i den bratte skråninga. rådet. Det er er heller ikke noen tekniske inngrep i lokaliteten.

4 Verdivurdering: Lokaliteten skårer middels på parametrene størrelse og påvirkning, mens den skårer lavt til middels på artsmangfold og da lokaliteten ligger i nær tilknytning til lignende lokaliteter med viktige skogkvaliteter. 5 Gråmyra BMVERDI: C Innledning: Lokaliteten er registrert høsten 2012 av Terje Blindheim, BioFokus i forbindelse med frivillig vern registreringer. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør i Eidskog kommune på grensen til Sverige og utgjør et mindre barskogsområde. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er todelt med fattig sumpskog i øst i tilknytning myr og bekkefar, og et kolleparti i og det er ikke blitt kartlagt noen signalarter eller rødlistede arter på lokaliteten. Kollepartiet har blåbærvegetasjon og stedvis tett oppslag av gran der mange trær har falt og åpnet skogen for lys. Bruk, tilstand og påvirkning: Det er trolig hogst i nabobestand som har ført til at det er skapt så pass mye død ved i dette området. Ingen tekniske inngrep eller nyere hogstspor i området. Verdivurdering: Området er valgt ut og avgrenset på bakgrunn av forekomst av en fattig sumpskog som ikke ser ut til å være nevneverdig drenert, samt forekomst av større mengde død ved. Mangel på kontinuitet, artsfunn og liten størrelse gir ikke lokaliteten mer enn lokal verdi (C verdi). 6 Langmyra Naturtype: Gammel lauvskog - Gammelt ospeholt Innledning: Lokaliteten er registrert høsten 2012 av Terje Blindheim, BioFokus i forbindelse med frivillig vern registreringer. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør i Eidskog kommune på grensen til Sverige og utgjør et mindre område på rik mark hvor osp har gått i sammenbrud og hvor det er plantet inn gran for en del år tilbake. Tidligere kulturmark. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Denne lokaliteten er avgrenset pga. en stor forekomst av osp som mest trolig er kommet opp etter opphør av området som beitemark eller liknende kulturmark. Det er mye grove ospelæger, felt av bever, i biotopen som i dag fremstår som tett, ung og ensjiktet plantet granskog med øvre sjikt av eldre ospetrær. Det er også noe innslag av bjørk og noe grov furu mot sjøen i vest. Helt i sør er det en liten vik med våteng og helofyttvegetasjon og en rekke med svartortrær. Vegetasjonen var vanskelig å tolke, men er mest trolig av lågurttype. Artsmangfold: Det ble ikke funnet spesielle epifytter på ospetrærne, men på ei låg av osp ble osehvitkjuke registrert. Arten er sjelden i til død ved av osp vurderes som ganske stort. Bruk, tilstand og påvirkning: Trolig tidligere kulturmark som er vokst igjen med osp og plantet til med gran. Verdivurdering: Dødved kvaliteter av osp og grov ospeskog generelt er viktige habitater for svært mange arter. Lokaliteten gis derfor verdi som viktig (B verdi) selv om området skårer lavt på parametere som størrelse, habitatkvantitet og påvirkning. Skjøtsel og hensyn: Det foreslås fri utvikling eller uttak av yngre gran som et engangstiltak dersom dette kan gjøres uten å skade løvskogen. 7 Bjuråbekken Innledning: Lokaliteten er registrert høsten 2012 av Terje Blindheim, BioFokus i forbindelse med frivillig vern registreringer. Den sørlige Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør i Eidskog kommune på grensen til Sverige og utgjør et mindre barskogsområde. De nordre delene omfatter en mindre bekkedal med noe fuktigere lokalklima. spredning og stedvis med glenner og glenneforyngelse av gran. Det er største konsentrasjon av død ved og gadd i sørlig del av lokalite- svartor langs bekken, samt rikere sig med høgstaudevegetasjon og bergvegger med bl. a. randkvistlav. Skogen er ikke spesielt grov, men enkelte grantrær måler opp mot 50 cm i diameter. Ingen arter ble registrert i forbindelse med feltarbeid i 2012 til tross for en del leting. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er ikke påvirket av skogbruk i nyere tid, men har spor etter tidligere hogster i form av en rekke gamle stubber. Det er ingen tekniske inngrep i lokaliteten.

5 summering av lokaliteten. 8 Brennkulen basert på tidligere mis registreringer i området og er ikke fullstendig kartlagt i forbindelse med frivillig vern registreringene. Søndre mis Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør i Eidskog kommune på grensen til Sverige og utgjør et mindre barskogsområde i med variert terreng. Artsmangfold: Ingen arterer påvist, men har trolig mye av det samme potensialet for sjeldne og trua arter som mange av de andre naturtypelokalitetene. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten er ikke hogstpåvirket i nyere tid. Verdivurdering: Lokaliteten er gitt verdi som viktig ut fra forekomst av intakt sumpskog og innslag av en del død ved, samt områdets be- 9 Bjuråbekken V Naturtype: Rik sumpskog - Rik sumpskog BMVERDI: C hastig kartlagt og mindre godt dokumentert. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør i Eidskog kommune på grensen til Sverige og utgjør en mindre intermediær rik sumpskog som grenser til myr i øst og barskog i vest. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Liten intermediært rik sumpskog med gran som dominerende treslag. Artsmangfold: Granrustkjuke ble funnet på død ved av gran i utkanten av biotopen. Vegetasjonen er dårlig undersøkt. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten ser ikke ut til å være drenert og er ikke påvirket av hogst i senere år. Verdivurdering: Lokaliteten skårer lavt på størrelse, habitatkvalitet, artsmangfold og spesielle naturtyper. Området har lav grad av negativ påvirkning. Samlet vurderes området som lokalt viktig (C verdi). Artsmangfold Det er funnet sjeldent mange rødlistede arter av vedboende sopp i området. Fem arter hvorav en er rødlistet som sårbar og en som direkte truet. Det er også gjort funn av markboende sopp som indikerer rikere mark, og lavartene gubbeskjegg og randkvistlav har langt høyere tettheter her enn hva som vanligvis kartlegges i regionen. Noe overraskende var det å ne og trua arter enn de som er registrert i løpet av to dagsbesøk, området er derfor gitt to stjerner for denne parameteren.

6 Tabell: Artsfunn i Brennkulen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Bladmoser Neckera crispa Krusfellmose 4 Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 3 3 Hypogymnia vittata Randkvistlav Lobaria pulmonaria Lungenever Parmeliella triptophylla 2 Sopp jordboende Hydnellum geogenium Fagerbrunpigg 4 Craterellus lutescens Gul trompetkantarell 4 Phellodon melaleucus Svarthvit sølvpigg 1 1 Sopp vedboende Antrodia pulvinascens Ospehvitkjuke NT Perenniporia subacida Urskogskjuke EN 3 Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT 2 Phlebia serialis VU 4 Skeletocutis lenis Tyrikjuke NT 1 1 Avgrensing og arrondering Foruten undersøkelsesområdet på Bjellneset følger verneforslaget i all hovedsak det store undersøkelsesområdet. Den bratte skrenten øst for kjerneområde 1 er tatt ut, da den ikke har noen spesielle kvaliteter og ikke bidrar spesielt for å bedre arronderingen av området. Ca. 30 % av området, særlig i sørvest, er preget av ungskog og til dels nylig hogd skog. Det er en mulighet å fjerne en del av dette arealet ved å trekke grensen mot sør og vest fra Blekeren og i en rett linje til sør for kjerneområde 9, som vist på kart. Dette alternativet vil bevare de mest interessante områdene, men utelukke noe variasjon og en del høybonitets ung lågurtskog i liene ned mot Helgesjøen. Det anbefales om mulig å utvide grensene til å omfatte eldre skog vest for kjerneområde 9 og i nordøst ned mot Possevatnet. Området er gitt to stjerner for størrelse og arrondering med utgangspunkt i det største verneforslaget som er akkurat over en kvadratkilometer stort. Grensene som er satt vil på en god måte kunne sikre de registrerte kvalitetene over lang tid. Andre inngrep Vurdering og verdisetting Området scorer middels høyt på verdiparametrene rikhet, dødvedmengde, gamle bartrær, gamle løvtrær, treslagsfordeling, vegetasjonsvariasjon, rikhet, arrondering og artsmangfold. Dødvedkontinuitet, urørthet og områdestørrelse er viktige parametre området scorer lavt på. Det største arealforslaget er imidlertid ikke langt unna å få to stjerner. Et forholdsvis vurderes Brennkulen å være regionalt verneverdig (**). Verneforslaget har et areal og en avgrensning som trolig er velegnet for langsiktig ivaretakelse av eksisterende naturver- er påpekt ved skogvernet i rapporter fra og 2010, men gir noe bidrag til lavereliggende skog under 300 meter over havet. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Brennkulen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. bartrær løvtrær Treslagsfordel ing Topograiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Arter edelløvtrær Rikhet Størrelse Arrondering 1 Bjørkåsen ** * * * ** ** 0 0 ** * - ** *** * ** * * * * * * * - ** 3 Tiurmyra ** * * * 0 * * * * ** - ** 4 Blekeren ** * * * * ** ** ** ** * - ** 5 Gråmyra * ** * * * * 0 * * 0 - * Samlet verdi

7 Kjerneområde Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. bartrær løvtrær Treslagsfordel ing Topograiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Arter edelløvtrær Rikhet Størrelse Arrondering 6 Langmyra 0 **? 0 ** * * * * * - ** 7 Bjuråbekken ** * ** * * * * * * * - ** 8 Brennkulen - Samlet verdi 9 Bjuråbekken V Samlet vurdering * * * * * * 0 0 ** * - * * ** * ** ** ** ** ** ** ** * ** ** Referanser Framstad, E., Blindheim, T., Erikstad, L., Thingstad, P.G. og Sloreid, S-E Naturfaglig evaluering av norske verneområder. NINA rapport s. + vedlegg. - NINA oppdragsmelding pp. 54, NINA. 146 s. Haugan, R Vurdering av frivillig vern, Brennkulen, Eidskog kommune. Notat.

8 Brennkulen (Eidskog, Hedmark). Areal 1.089daa, verdi ** 164 Ingelsrudsætra Helgesjøen Lauvøya Hesteneset Vesle Helgesjøen Possevatnet 44 kk Hansøya Rr 57a Larsbråtan 6 Rr 59 Ingelsrudøya 5 9 Rr 59a 7 4 Blekeren mN Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog under ordningen "frivillig vern" 2012 Verneverdig område Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN/FM 2012) Eksisterende verneområder Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 32 Kartgrunnlag N50 Produsert mE mE

9 Bilder fra området Brennkulen Gammel furulåg med klengekjuke øst i området. Foto: Terje Blindheim Sør for Ingelsrud er det i dag ungskog etter tidligere flatehogst. Foto: Terje Blindheim En del eldre osp finnes spredt i området. Det er imidlertid dannet lite død ved av osp. Foto: Terje Blindheim Kjerneområde 7 Bjuråbekken er stedvis rikt liggende død ved. Foto: Terje Blindheim