Institutt for medier og kommunikasjon

Transkript

1 Institutt for medier og kommunikasjon Emner: EXFAC03-MVIT Examen facultatum, Medievitenskapelige grunnferdigheter MEVIT1700 Digital kultur MEVIT3515 og MEVIT4515 Digital Storytelling in Web Television: A Case Study of Skam MEVIT3527 Norsk film: historie og analyse MEVIT4320 Political Communication: Opinion Processes and Influence MEVIT4327 Anvendt strategisk kommunikasjon Periodiske emneevalueringer høsten 2018 MEVIT4425 Offentlighetens historie i et medievitenskapelig perspektiv JOUR4200 Theoretical Perspectives in Journalism Studies JOUR4900 Internasjonalt prosjektsemester medievitenskap og journalistikk

2 Periodisk emneevaluering EXFAC03-MVIT Introduksjon til medie- og kommunikasjonsvitenskap Høst 2018 Av Kim Johansen Østby Emneansvarlig/faglærer 2018 Høsten 2018 var siste gang EXFAC03-MVIT fungerte som et innføringsemne i de medievitenskapelige, humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagområdene. Som en del av revisjonen av bachelorprogrammet vårt i 2018 har EXFAC03-MVIT fått nytt som fokus og skal framover fungere som et redskapsemne som gir studentene innføring i medievitenskapelige grunnferdigheter (teorier og tradisjoner flyttes til et større innføringsemne i medieteori og mediehistorie). Jeg har vært med på å utforme den nye EXFAC-varianten og skal fortsette å undervise i dette emnet. Flere av mine betraktninger og vurderinger her om emnets innhold og opplegg har altså allerede vært med i revisjonsarbeidet. Mine råd og anbefalinger vil dermed prioritere hva som vil være viktig å tenke på i den nye EXFAC-varianten. Emnebeskrivelsen Emnebeskrivelsen fungerer godt til det formålet emnet hadde, nemlig å gi en innføring i medievitenskapen som tverrfaglig basert på humaniora og samfunnsvitenskap og de mer praktiske akademiske ferdighetene som studentene får opparbeidet seg i emnet. Både emnebeskrivelsen og emnenavnet ble revidert for høsten Jeg endret navnet fra det opprinnelige "Kommunikasjon og mediering" til "Introduksjon til medie- og kommunikasjonsvitenskap" for å tydeliggjøre hva emnet handler om og hvilket fagfelt det tilhører. De obligatoriske arbeidskravene kommer tydelig fram på emnesiden. Emnet er tenkt som en grunnleggende innføring som følges opp det påfølgende vårsemesteret med de spesialiserte emnene MEVIT2700 Medietekster: teori og analyse og MEVIT2800 Metoder i medievitenskap (som også skiftes ut i det nye BA-programmet). Læringsmålene er delt inn i faglig kunnskap og praktiske ferdigheter. Det er tre mål som dreier seg spesifikt om medievitenskap, humaniora og samfunnsvitenskap og tilhørende

3 relevante begreper, et mål om likheter og forskjeller mellom tradisjonene og tverrfaglighet, og to mål som omhandler akademisk skriving og litteratur. Dette er en klar indikasjon på hva som er emnets viktigste elementer, og de fungerte godt som et prinsipp for hvordan undervisningen kunne struktureres. Den største utfordringen med denne EXFAC-varianten er den store innholdsmessige bredden som emnet skal dekke. For et innføringsemne på 10 studiepoeng er det vanskelig å gi både tilstrekkelig plass og tid til tre store fagfelt (medievitenskap, humaniora og samfunnsvitenskap) i tillegg til å trene opp akademiske grunnferdigheter. Undervisningsfokuset skifter stadig. Det er viktig at emnet kan få et snevrere fokus slik at det blir mer tid og rom til det faglige innholdet. Pensumlitteraturen Pensumet består av tre lærebøker: en medievitenskapelig grunnbok, en innføringsbok om humaniora og en innføringsbok om samfunnsvitenskapelige tenkemåter. Alt pensum er på norsk. Jeg byttet ut den tidligere medievitenskapelige grunnboken i år til fordel for en bok som dekker en del andre temaer som identitet, mediepåvirkning og medieproduksjon, og som skal brukes videre i MEVIT2700 på vårsemesteret. Pensumlitteraturen støtter læringsmålene og gir studentene en god og detaljert innføring i de ulike fagtradisjonene. Samtidig kan humaniora- og samfunnsvitenskapsbøkene være tungleste med mange detaljer og mye forskjellig informasjon om fagspesifikk historikk og bakgrunn som ikke er direkte relevant for dette emnet eller for studentene på dette punktet i utdanningen. Disse to bøkene er også veldig generelle og er ikke skrevet med et mediefaglig utgangspunkt. Det er dermed få koblinger til medievitenskapen i denne litteraturen, noe som kan gjøre det vanskelig for studentene å se relevansen i en del av stoffet når de leser på egen hånd. Det er selvfølgelig viktig at studentene får en grunnleggende innføring i fagtradisjoner på egne premisser, men samtidig er det også viktig å tenke på hva målet med emnet er og hva studentene faktisk skal kunne og hva de skal bruke videre. Jeg anbefaler heller å bruke vitenskapsteorilitteratur som er bedre koblet til mediefaget. Undervisningen Undervisningen i emnet var delt inn i forelesninger og seminarer. Jeg holdt alle forelesningene og seminarene. I de fire første forelesningene gav jeg studentene en innføring i fire overordnede medievitenskapelige temaer: medier, kultur og identitet, mediepåvirkningsteorier, medier og offentlighet, og medieproduksjon. De fire siste forelesningene handlet om humanistisk og samfunnsvitenskapelig medieforskning (to forelesninger om hver) hvor jeg gjennomgikk sentralt generelt vitenskapsteoretisk fagstoff og koblet det til medierelevante tilfeller og eksempler. Jeg holdt også en oppsummeringsforelesning. I seminarene lå fokuset på studentenes arbeid med fagstoffet. Her jobbet vi med ulike temaer og problemstillinger knyttet til pensumlitteraturen og forelesningene. Jeg la til rette for ulike arbeidsformer hver gang, som par- og gruppearbeid, muntlige presentasjoner med medstudenttilbakemelding og caseoppgave. Dette fungerte godt. Det skaper variasjon i undervisningen og utvikler studentenes fagforståelse og bidrag på ulike måter. Jeg prioriterte

4 arbeidsoppgaver som både gikk på mer generelt fagstoff og fagstoff som ville være relevant i mkvalifiseringsoppgaver og på eksamen. Jeg la opp til tre obligatoriske kvalifiseringsoppgaver: en litteratursøk- og bibliografioppgave og to teorioppgaver. Den første oppgaven ble gitt i sammenheng med et kurs i litteratursøk holdt av Signe Brandsæter ved Universitetsbiblioteket. I denne oppgaven skulle studentene tenke seg at de er på et mediefaglig prosjekt og at de er ansvarlige for å finne relevant litteratur som utgangspunkt for dette prosjektet. Studentene måtte selv avgrense tema, finne relevant faglitteratur, begrunne valget og sette opp en bibliografi som følger en bestemt valgfri referansestil. Ideen var også å knytte søke- og dokumentasjonsferdigheter opp mot noe praktisk/arbeidslivsrelevant. Dette ga studentene en god tidlig innføring i kilder og referanser, og forberedte dem på teorioppgavene. Denne prosjekt- og søkeoppgaven vil bli videreført i den nye EXFAC-varianten. Teorioppgavene var kortere oppgaver om fagstoffet som gav studentene trening i akademisk skriving hvor fokuset lå på å kunne redegjøre for noe sentralt fagstoff og selv bruke det med egne eksempler. Jeg gjennomgikk akademisk skriving med studentene, men her synes jeg at jeg kunne ha prioritert mer tid, ressurser og skrivetrening før studentene begynner med oppgavene. Det er i dette tilfellet at utfordringene med emnets omfang særlig melder seg. Det er også hovedgrunnen til at jeg valgte to teorioppgaver. Det gav meg muligheten til å følge alles progresjon og gi tilpasset tilbakemelding. Det gjorde også at studentene fikk jobbet med mye mer av fagstoffet i løpet av semesteret. Studentene fikk skriftlig tilbakemelding fra meg i Canvas, og det var gjennomgående stor forbedring fra første til andre teorioppgave. Studentene jobbet stort sett godt med tilbakemeldingene de fikk. Det skjedde store endringer mellom oppstarten og eksamen. Skrivetrening og tilbakemelding er et av kjerneelementene i den nye EXFAC-varianten, og det vil prioriteres mer tid og ressurser til dette. Vurderingsformen Emnet bruker tredagers hjemmeeksamen som vurderes med bokstavkarakter som endelig vurderingsform. Dette ble innført for første gang på emnet i fjor som et tiltak for å senke den høye strykprosenten som emnet har hatt. Før 2017 var vurderingsformen en totimers skoleeksamen som ble vurdert med bestått/ikke bestått. Endringen har hatt tydelig effekt på strykprosenten. Den gikk fra rundt 30% i 2016 til rundt 10% i Strykprosenten var pårundt 7% i Dette er selvfølgelig en gledelig utvikling, men det er verdt å påpeke at det ikke nødvendigvis bare er endring av eksamensformen som har betydning i slike tilfeller. Det er flere faglige faktorer som kan påvirke studenters prestasjon på eksamen, som for eksempel undervisningsopplegget og pensumlitteraturen. Det jeg har observert med flere tidligere skoleeksamensoppgaver i dette emnet er at de har vært svært snevre og detaljorienterte. Dette kan føre til at det er lett å feile fordi man ikke har fått med seg en veldig spesifikk del av pensum eller ikke husker en spesifikk detalj. Mye av dette fagstoffet egner seg heller ikke til pugging. Med en bestått/ikke bestått-vurdering er også terskelen for å stryke høyere enn ved bokstavkaraktervurdering fordi minimumskravene for bestått må justeres opp. Jeg er fornøyd med endringen til hjemmeeksamen fordi det passer emnets innhold og mål bedre, men det viktig å reflektere rundt hva som er hensikten med vurderingsformene, hva de faktisk tester og hva som kan føre til høy grad av stryk eller frafall.

5 Min hensikt med hjemmeeksamensoppgaven både høsten 2017 og 2018 var å forberede studentene på noe av det viktigste i emnet og som er viktig for det videre medievitenskapelige studieløpet. Det er særlig fokus på at studentene skal bruke kunnskapen selvstendig. Begge oppgavene har fulgt en felles tanke: først skal studentene forstå medievitenskap som tverrfaglig basert på humaniora og samfunnsvitenskap, og de skal selv foreslå egne korte forskningsprosjekter og velge egnede metoder. H17 lå fokuset på vitenskapsteorier i humaniora og samfunnsvitenskap, og hvordan to ulike medieformer kan studeres med henholdsvis humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver og metoder. H18 la jeg fokuset på hermeneutikken og fortolkning som sentralt i både humaniora og samfunnsvitenskap. Her måtte studentene diskutere hvordan de to tradisjonene forholder seg til fortolkning, foreslå kvalitative og kvantitative prosjekter om et mediefaglig tema, og diskutere hvordan de skal bruke fortolkning og hva slags kunnskap vi kan få av prosjektene deres. Som støtte til eksamensforberedelsene fikk studentene lese et par av fjorårets besvarelser. Jeg ville ha beholdt denne vurderingsformen om emnet skulle ha fortsatt i denne utgaven. Fokuset på studentenes selvstendige bruk av kunnskap blir videreført. Samsvar mellom læringsmålene, undervisningen og eksamen Det er godt samsvar mellom læringsmålene, undervisningsopplegget, eksamensformen og eksamensinnholdet. Jeg har strukturert undervisningen etter hvordan læringsmålene er satt opp og organisert forelesninger og seminarer rundt de vinklingene og begrepene som nevnes i målene. Kvalifiseringsoppgavene og eksamen har også tatt direkte utgangspunkt i og testet studentene i det som oppgis i læringsmålene. Tilbakemeldinger fra studenter I midtveisevalueringen samlet jeg inn svar fra 26 studenter etter en forelesning. Det tilsvarer omtrent halvparten av totalt antall oppmeldte studenter. Her vil jeg trekke fram de mest gjennomgående tilbakemeldingene. Det var i overkant flere positive tilbakemeldinger enn tilbakemeldinger på ting som ikke fungerte/som kunne forbedres. Alle tilbakemeldinger er registrert og vil bli tatt hensyn til i videre planlegging. Studentene er gjennomgående veldig fornøyde med emnet. De påpeker at foreleser har ryddige forelesninger, at foreleser er lett å kontakte, at foreleser forklarer pensum godt, at foreleser gjør pensum spennende og bruker gode eksempler, at foreleser tar seg tid til alle og inkluderer alle, at seminarene er nyttige og at det er god kobling mellom forelesning og seminar, at det er bra med tilbakemeldinger på oppgaver, og at det er lav terskel for å delta eller spørre om hjelp i undervisningen. Når det gjelder ting som kan forbedres eller vært gjort annerledes er studentene mindre samstemte. Det er uansett noen sentrale punkter her som må nevnes. Noen påpeker at foreleser snakker litt fort i forelesning noen ganger. Dette var en særlig nyttig tilbakemelding. Jeg tok det opp med studentene i neste forelesning og tenkte mye mer bevisst på tempoet mitt framover. Et par studenter har kommentert at det er fint at alle får delta i forelesning, men at

6 det noen ganger kan gå med litt for mye tid til det/at andre studenter snakker for lenge når de først deltar i plenum. Et par kommenterer også at pensumet er tidvis litt for tungt eller for svært. Forbedringspunkter Som nevnt innledningsvis så vil dette emnet endres betraktelig når det skal gis høsten 2019, og mine erfaringer med dette emnets innhold og formål har vært med i revisjonsarbeidet. Den nye EXFAC-varianten vil ha et mye større fokus på ferdigheter som akademisk skriving, kildesøk, kildebruk og referanser. Det skal ikke lenger handle om vitenskapsteorier og vitenskapstradisjoner (det vil dekkes på en annen måte av et annet obligatorisk emne), noe som frigjør tid og ressurser til å gi studentene mer praktisk opplæring og tilbakemeldinger. Det er utrolig flott å høre at studentene har vært fornøyde med emnet slik det var høsten 2018, og jeg vil jobbe med å videreføre de gode tingene inn i den nye varianten.

7 Periodisk emneevaluering MEVIT1700 Digital kultur, høst 2018 Av Kim Johansen Østby Emneansvarlig/faglærer 2018 (sammen med Gunnar Liestøl) Emnebeskrivelsen Emnebeskrivelsen fungerer stort sett godt. Den tydeliggjør emnets tematiske bredde med fokus på (medie)teknologi og kultur, og har ulike læringsmål som dekker både kunnskap og ferdigheter. Emnebeskrivelsen og læringsmålene er formulert slik at de åpner opp for at emnets innhold kan tilpasse seg og behandle ulike aspekter av den raskt skiftende digitale kulturen. Jeg anbefaler noe revisjon av emnebeskrivelsen. "Kort om emnet" kan med fordel skrives om til en sammenhengende tekst i stedet for en punktliste, og noen av læringsmålene kan konkretiseres ytterligere med for eksempel fagbegreper fra den aktuelle pensumlitteraturen. Det kan hjelpe studenter med å bedre forstå hva som vektlegges både i undervisningen og ved eksamen. Pensumlitteraturen Pensumet i emnet består av to lærebøker (en på norsk og en på engelsk) og et utdrag artikler som tilhører de ulike forelesningene. De to lærebøkene fungerer godt og bør brukes videre. Digitale Medier gir en god og oversiktlig innføring i flere ulike temaer. Understanding Digital Culture tar opp en del andre temaer enn den norske læreboken og er særlig sterk på å knytte temaene til humanistiske og samfunnsvitenskapelige teorier og begreper. Jeg opplever dette som en bra kombinasjon av fagbøker som gir studentene både en bred innføring og dybdekunnskap om en del sentrale emnet, samt at bøkene er gode til bruk for oppgaver i undervisningen. Artiklene er nyttige for å bygge ut det som lærebøkene ikke skriver om eller som går mer i dybden på forelesningstemaene. Høsten 2018 ønsket vi å prøve ut en tredje lærebok i form av et manuskript fra en kommende bok av Jay Bolter. Denne teksten ble tilgjengeliggjort for studentene i Canvas. Det var ikke meningen at denne skulle telle som pensum, noe som førte til at vi ikke prioriterte den i undervisningen og den falt dermed ut. Jeg vil anbefale at emnet holder seg til to lærebøker og heller supplerer med en god samling av fagartikler om ulike temaer.

8 Undervisningen Undervisningen i emnet var delt inn forelesninger og seminarer. Forelesningene tok opp ulike temaer fra pensumlitteraturen og ble holdt av både de emneansvarlige og gjesteforelesere med spesialkompetanse på ulike felt. Gunnar Liestøl holdt de tre første forelesningene, Marika Lüders foreleste om sosiale medier, Gisle Hannemyr foreleste om digital representasjon og personvern, Terje Rasmussen foreleste om digitale plattformer, og jeg foreleste om dataspill. Denne forelesningsrekkens tematikk har vært en gjenganger i emnet og er tett knyttet til pensumlitteraturen. Den ser fortsatt ut til å fungere godt, og det kan være lurt å vurdere om det skal vies plass til ett eller to andre temaer også siden dette er et emne hvor fenomenene vi studerer er i raskt utvikling eller endring. Det bør også holdes en oppsummeringsforelesning der den emneansvarlige trekker tråder på tvers av pensum og de ulike gjesteforeleserbidragene. Noen studenter kommenterer eksplisitt i midtveisevalueringen at de liker at det brukes ulike forelesere, så dette tiltaket bør fortsette. I seminarundervisningen jobbet vi med ulike oppgaver tilknyttet pensumlitteraturen, og opplegget ser ut til å fungere bra. Det var totalt åtte seminarsamlinger (og fire seminargrupper). Jeg vekslet mellom teorioppgaver og analyseoppgaver, og studentene fikk trening i både diskusjon og bruk av teorier og begreper og fortolkning av digitale medieuttrykk. Jeg organiserte to av seminarene som eksamensseminarer. Dette er seminarer hvor studentene i første økt jobber individuelt med å sette opp en disposisjon til et svar på en tidligere eksamensoppgave, og hvor de i andre økt diskutere løsningsforslagene sine med hverandre før vi går gjennom oppgaven i plenum. Tanken med dette er å etterligne skoleeksamenssituasjonen slik at studentene får innsikt i hvordan eksamensoppgavene i dette emnet fungerer og hvordan studentene selv arbeider i en slik situasjon. Til første eksamensseminar (i tredje undervisningsuke) ble studentene bedt om å forberede seg på en spesifikk del av pensum. I seminaret fikk studentene en oppgave basert på denne delen av pensumet. Til det andre eksamensseminaret (i sjette uke) ba jeg studentene forberede seg på helheten i pensum. De fikk jobbe med fjorårets eksamensoppgave i seminaret. Dette virker som en nyttig øvelse som de fleste studentene får utbytte av. Det hjelper til med å avmystifisere skoleeksamenene i dette emnet og forberede studentene enda bedre på hva som venter og hva som forventes i den faktiske eksamenen. Seminaropplegget bør videreføres, og jeg tenker det kan være interessant å legge mer opp til at studentene selv bruker ulike digitale medier/plattformer i oppgaveløsning i seminarene. Høsten 2018 gjorde jeg seminarundervisningen obligatorisk, og det bør den fortsette å være i dette emnet. I 2017 var det stort frafall i seminarene. Det førte til at vi fikk færre perspektiver og innspill, at studentene hadde færre medstudenter å jobbe sammen med, og at noen økter måtte avlyses fordi det bare møtte opp 1-2 studenter. Det var heller ikke noen obligatoriske innleveringsoppgaver. Det ble da også vanskelig å sikre at alle har fått jobbet med bredden i fagstoffet og pensumlitteraturen, noe som ble veldig tydelig på eksamen. Det er for eksempel i seminarundervisningen vi jobbet mest med Millers lærebok (Understanding Digital Culture), og eksamensoppgaven spurte eksplisitt etter stoff fra denne. Det var mange besvarelser som ikke så ut til å kjenne til eller å ha lest dette fagstoffet i det hele tatt og forholdt seg heller utelukkende til den norske innføringsboka. Jeg

9 innførte dermed obligatoriske seminarer i H18 som et tiltak for å bedre situasjonen fra H17, og jeg opplevde at det gjorde H18 til et helhetlig mye bedre undervisningssemester enn H17. Det ble mye mer forutsigbart å planlegge og gjennomføre undervisning, det var alltid flere studenter tilstede som bidro i oppgaveløsning og diskusjoner, og det ble særlig tydelig på eksamen at mange flere nå hadde en bredere fagkompetanse. Nærmest alle som gjennomførte seminarundervisningen tok eksamen. I midtveisevalueringen kommenterte de fleste ingenting på hva de synes om at seminarene var obligatoriske, noe som sannsynligvis betyr at de synes det er helt greit. Det har nok også sammenheng med den generelle tilfredsheten med seminaropplegget (se under). To studenter kommenterer at det er fint med obligatorisk oppmøte, men de ikke utdyper ikke noe mer om hvorfor. Tilsvarende er det en som kommenter "liker ikke obligatorisk oppmøte" og en som sier "litt upraktisk med obligatorisk oppmøte", som heller ikke utdypes noe mer. I sistnevnte tilfellet er nok kollisjon med for eksempel jobb eller andre emner som er årsaken til at det er upraktisk, ikke oppmøteplikten i seg selv. Vurderingsformen MEVIT1700 har hatt skoleeksamen som vurderingsform i noen år nå, og det ser ut til å passe godt til emnet. Det krever i så fall undervisnings- og eksamensoppgaveopplegg som støtter en slik vurderingsform for at det skal fungere hensiktsmessig. Jeg lagde eksamensoppgavene for både H17 og H18. Jeg fokuserte på åpne oppgaver som vektla studentenes muligheter for tilpasninger og egne valg, ikke på snevre begreps- og definisjonsspørsmål. Fokuset lå på både redegjørelse og diskusjon. Begge år hadde to eksamensoppgaver hvor studentene skulle svare på én av dem. Oppgave 1 var omhandlet en overordnet felles tematikk som studentene skulle redegjøre for, og deretter fortsette diskusjonen ved selv å kombinere ulike oppgitte pensumområder og relatere det til hovedtemaet. Oppgave 2 var en mer tematisk snever oppgave som la opp til en generell redegjørelse av fagstoff og deretter en diskusjon med egne eksempler og andre teorier og begreper fra pensum. Dette er en fin måte å lage fagoppgaver på som er tilnærmelige for de fleste studenter som har fulgt undervisningen og orientert seg i pensum, og som samtidig tilrettelegger for ulike nivåer av fagforståelse og prestasjoner. Disse eksamensoppgavene er ment å støtte læringsmålene om teoretisk og analytisk fagkunnskap og hvor studentene får være selvstendige og fokusere på de områdene av faget som de er mest interesserte i. Eksamensresultatene H18 var gjennomsnittlig mye bedre enn H17, og det var kun én besvarelse som fikk F. Obligatorisk seminarundervisning og en mer åpen oppgaveform på eksamen har nok bidratt til dette. Samsvar mellom læringsmålene, undervisning og eksamen Jeg opplever at det er godt samsvar mellom læringsmålene, undervisningen og eksamen. Læringsmålene og vurderingsformen er gode veiledere for hvordan undervisningen best bør planlegges og utføres. Som nevnt tidligere så bør noen av læringsmålene utdypes mer med konkrete eksempler eller fagbegreper.

10 Tilbakemeldinger fra studenter Jeg gjennomførte midtveisevalueringen etter at rundt halvparten av undervisningen var gjennomført (4 forelesninger og 4 seminarer). Jeg samlet inn 81 svar, noe som gir et ganske dekkende helhetlig bilde av hva studentene tenker om emnet. Studentene virker stort sett veldig fornøyde med emnet, og det er god grunn til å tenke at opplegget H18 kan videreføres med noen små endringer. Studentene gir mest og flest eksplisitte positive tilbakemeldinger på seminarundervisningen. I noen tilfeller er det vanskelig å vurdere om tilbakemeldingen gjelder forelesning, seminar eller begge fordi studentene noen ganger veksler på å bruke "lærer" og "foreleser", eller at formen på tilbakemeldingen er veldig generell. Et eksempel på dette er "Foreleser holder det interessant og lærerikt." Det er en positiv tilbakemelding, men det er vanskelig å anslå hvem og når det gjelder. Her vil jeg presentere de mest gjennomgående tilbakemeldingene eller de tilbakemeldingene med mest oppslutning på hva som har fungert bra og hva som kan forbedres. Alle tilbakemeldinger er registrert og vil bli tatt hensyn til i videre planlegging av emnet. Når det gjelder forelesningene skriver flere studenter at de er fornøyde med dem så langt, og trekker for eksempel fram at de liker at det brukes video, at det brukes ulike forelesere. En student trekker fram at Marika Lüders' forelesning om sosiale medier var "sykt bra". Av ting som ikke har fungert så bra eller som kan forbedres er det tre studenter som skriver at forelesningene så langt har vært litt ensformige (studentene utdyper ikke hvordan), litt oppramsende, at de kunne hatt flere konkrete eksempler og flere kommenterer at de tre første forelesningene har hatt lavt lydnivå. Det skyldes nok at foreleser ikke har brukt mikrofon, noe som ofte er nødvendig å bruke i et så stort auditorium som Sophus Bugge auditorium 1. Seminarundervisningen får veldig gode tilbakemeldinger fra studentene. De trekker frem at seminarene er gøyale, lærerike, interessante og eksamensrelevante, at vi bruker varierte arbeidsmetoder, at seminarleder er pedagogisk og engasjert og at det er god kommunikasjon mellom seminarleder og studenter. En student kommenterer "Seminarundervisningen her er annerledes fra andre seminarer jeg har hatt, liker at det er oppgaveløsning og aktiv deltakelse, går herfra med nye tanker hver gang og det hjelper på motivasjonen", mens en annen skriver " Veldig bra og ryddig gjennomgang av oppgaver, veldig strukturert og alle begreper forklares tydelig." Studentene liker at de får gått i dybden på stoffet i seminarene og de liker å diskutere fagstoffet. Generelt uttrykker studentene stor tilfredshet med både seminarene og seminarleder. Studentene trekker fram særlig to forbedringspunkter for seminarundervisningen. Et punkt omhandler plenumsgjennomgang. Noen studenter kommenterer at det ofte kan ta litt mye tid når studenter snakker i plenum fordi noen kan snakke seg bort eller snakke om ting som er irrelevant. Da må også flere vente unødig lenge på sin tur. Det fører også til det andre punktet,

11 som omhandler at vi ikke alltid rakk å gå gjennom alt vi skulle. Noen studenter kommenterer at det var synd, og foreslår heller færre oppgaver eller mindre tid. Dette er veldig viktige tilbakemeldinger. Jeg opplevde selv at dette var utfordrende og er noe jeg skal jobbe med til neste gang emnet gis. Jeg brukte flere av undervisningsoppleggene mine fra H17, og siden det var høyt frafall i seminarundervisningen der så var det god tid til alle oppgaver og alle studentene. H18 hadde som nevnt obligatorisk undervisning, så det var både flere studenter tilstede og flere som ville delta i plenum og dermed tok det mye mer tid. Dette skal jeg justere til neste gang slik at det blir tid til alle oppgavene. Jeg må nevne at det vi ikke rakk i et seminar ble tatt opp og avsluttet i det neste seminaret, men det er selvfølgelig viktig å tilpasse det slik at studentene får en tydelig helhet i undervisningsøktene. Jeg må også passe mer på å styre plenumsgjennomgangen slik at det ikke brukes mye tid på unødvendige detaljer og sidespor. Andre kommentarer nevner for eksempel at de ønsker å få vite hvilket pensum vi skal gå gjennom i seminarene på forhånd og eventuelt også få oppgavene på forhånd. Forbedringspunkter Jeg har emneansvaret for dette emnet høsten 2019 og jeg ønsker å videreføre det som har fungert godt. På bakgrunn av studentenes tilbakemeldinger og mine egne vurderinger så kommer jeg til å beholde hovedopplegget, men gjøre følgende endringer: Revidere emnebeskrivelsen. Sørge for at det brukes mikrofon i alle forelesninger. Pensumlitteraturen skal bestå av to lærebøker og artikler. Utvide forelesningsrekken med en ekstra temaforelesning og en oppsummeringsforelesning. Justere og tilpasse seminaroppgavene, og tydeliggjøre seminarplanen på forhånd. Lage flere undervisningsopplegg der studentene må bruke ulike digitale medier/medieplattformer.

12 Periodisk emneevaluering av MEVIT 3515 og MEVIT 4515 Innledning Dette er en periodisk emneevaluering for heisemnet MEVIT 3515 og MEVIT 4515 for høsten Det var andre gangen emnet ble gitt med TV-serien Skam som case. Emnet ble for første gang gitt på engelsk. Student gruppen hadde en høy andel av enkeltemnestudenter og utvekslingstudenter. Dette gjorde student gruppen veldig mangfoldig som var bra i at de alle tok med seg sin bakgrunn og sitt perspektiv men det var utfordrede å finne rett nivå på undervisningen. Av studentene som fylte ut evalueringsskjema var ni studenter svært fornøyd med emnet som helhet og syv studenter fornøyd. Ingen studenter var verken fornøyd eller ikke fornøyd, misfornøyd eller veldig misfornøyd. Så vi kan konkludere med at emnet har svært høy student tilfredshet. Av 35 studenter på BA-nivå leverte 22 eksamen. De 22 som fulgte undervisningen gjorde dette gjennom hele pensum. På MA-nivå leverte 13 av 14 eksamen som er svært bra i henhold til frafall. Pensum Pensum var mer eller mindre det samme som sist med unntak av tekster skrevet på et av de skandinaviske språkene. Disse tekstene ble gitt som anbefalt pensum. Pensum fungerte og de fleste av studentene sier i evalueringsrapporten at de fant pensum spennende men krevende og at det var god balanse mellom pensum og undervisning. En utfordring med heisemner er som alltid at noe av pensum ble litt vanskelig for BA-studentene spesielt BAstudentene som tok faget som enkeltemne og hadde lite bakgrunn i medievitenskapen fra før. Undervisning Undervisning bestod av syv 3-timers felles forelesninger og syv seminarer på BA og seks seminarer på MA grunnet at alle MA studentene fikk individuell veiledning på semesteroppgave. Det var tre gjesteforelesninger en ved Anders Lysne (UiB), en ved Anne Jerslev (professor to) og en ved Håkon Moslet (NRK og Skam-produsent). Undervisningen bestod av forelesninger, studentoppgaver og visning av klipp og eksempler. Det var ok oppmøte på forelesningene men det kunne vært bedre. Denne gangen var det obligatorisk oppmøte på seminarene noe som fungerte bedre enn forrige gang da det ikke var obligatorisk oppmøte. BA seminarene bestod av en tekstanalyse workshop ellers var de fleste student drevne. En obligatorisk oppgave var nemlig at studentene i grupper hadde ansvar for en time av seminaret. Det vil si presentere en pensumtekst og være ansvarlig for studentdiskusjonen av denne. Studentene var alt i alt svært fornøyd med undervisningen. Ressurser Forelesningene var på Sophus Bugge i auditorium 4 som var noe stort for studentgruppen, men fungerte ellers fint. Seminarene var på IMK. En stor utfordring for emnet var at dette var første gang Canvas ble tatt i bruk. Dette førte til en del misforståelser og problemer med

13 kommunikasjonen og flere beskjeder ble ikke mottatt av studentene og de fant ofte ikke viktig informasjon. Dette går seg nok til når studenter og underviser blir mer vant til Canvas. Eksamen Eksamen på BA-nivå var en tre dagers hjemmeeksamen mens eksamensform på MA var en semesteroppgave. Hjemmeeksamen bestod av følgende oppgave: «Formulate your own research question and discuss how institutional and technological factors shape the content and form of web series by using relevant texts on the syllabus. You can of course use Skam as an example, but you are also free to choose another relevant web series as your main case or as a point of comparison.» Oppgaven er veldig vid slik at studentene kunne formulere sin egen oppgave og fokusere på det de selv var mest interessert i. Karakterene er normalfordelt med flest studenter som fikk C. Karakterene fordelte seg på følgende måte: A- 2, B-3, C-10, D-4, E-2 og en F. På MA-nivå var eksamensformen en semesteroppgave. Vi jobbet med semesteroppgaven gjennom hele semestret som workshops og alle studentene fikk en individuell veiledning mot slutten av semesteret. Vi kunne ut i fra resultatene jobbet mer med semesteroppgavene og det foreslås at man starter med veiledningen av teksten tidligere i semesteret. Karakterene på MA fordelte seg som følger: A-1, B-2, C-5, D-2 og E-3. Her ligger normalfordelingen mot et litt svakt nivå spesielt med tanke på at dette er på MA-nivå. Det var ingen klager på BA eller MA nivå.

14 EVALUERING MEVIT 3527 HØSTSEMESTERET 2018 Emneansvarlig: Ove Solum Undervisningen ble lagt til Cinemateket / Filmens Hus med forelesninger og filmvisninger. Seminarene ble holdt i Forskningsparken. Emnet ble evaluert muntlig underveis og skriftlig til slutt. 7 forelesninger, 14 filmvisninger og 7 seminarer. Forelesningene var fokusert på en kronologisk historisk gjennomgang av norsk filmhistorie med filmvisninger. Seminarene fokuserte på den filmhistoriografiske delen av pensum og på filmanalyse. Både forelesningene og seminarene ble holdt av emneansvarlig I seminarene ble studentene delt inn i grupper som arbeidet med seminaroppgaver og presentasjoner til seminarene. Seminardelen ble avsluttet med ulike obligatoriske oppgaver til hver av gruppene, og som ble presentert i plenum ved siste seminar. Dette fungerte godt. Utfordringen er å dekk et så vidt omfattende tema gjennom bare 7 forelesninger Evalueringene bekrefter at undervisningen overveiende ble opplevd som engasjerende og strukturert. Studentene er gjennomgående fornøyd med at forelesningene og filmvisningene ble lagt til Cinemateket. Enkelte noterte imidlertid at det kunne bli vel sene kvelder med avslutning mellom kl og Enkelte av tilbakemeldingene ga uttrykk for at det ble lagt litt for stor vekt på repetisjoner mellom forelesningene denne gangen. Pensum og opplegget for undervisningen ble ansett engasjerende og relevant. Et par kommentarer ga uttrykk for et behov for en tydeligere leseliste til forelesningene. Blindern, februar Ove Solum Lenke til emnet:

15 Periodisk evaluering av MEVIT4320 Politisk kommunikasjon: makt og opinionsprosesser Emneansvarlig: Rune Karlsen Rapporten er basert på en midtveis studentevaluering, en avsluttende studentevaluering, samt generelt inntrykk. Beskrivelse Mevit 4320 «Politisk kommunikasjon: makt og opinionsprosesser» tar utgangspunkt i forutsetningene for politisk kommunikasjon i dagens digitaliserte mediestystem, med et fokus på å undervise fra forskningsfronten. Mer spesifikt tas det utgangspunkt i kjernebegreper i faget, som agenda-setting, priming og framings, samt problemer knyttet til større kunnskapsforskjeller, framveksten av ekkokammer, populisme, samt rollen til individer i en offentlighet kjennetegnet av en nettverksstruktur. 22 studenter deltok og meldte seg til eksamen i emnet. Av dem var det tre som ikke møtte til eksamen. Pensum Pensumet bestod av tre bøker, samt kapitler fra antologier, og vitenskapelige artikler. Studentene var alt i alt godt fornøyde med pensum (90 prosent mente pensum fungerte nokså godt (50%) eller svært godt (40%). Artiklene ble særlig trukket frem som gode og i stand til å vise bredden i faget. Fordi emnet i 2019 skal gis på engelsk må noe litteratur skiftes ut. Så det blir uansett en revidering av pensum. Undervisning Undervisningen bestod av 7 dobbelttimer forelesninger og 7 dobbeltimer seminar. I tillegg til Rune Karlsen hadde Øyvind Ihlen gjesteforelesning om Lobbyisme, og Frank Esser og populisme og komparativ politisk kommunikasjon. Forelesningene fungerte veldig godt. Alle studentene som svarte på evalueringsskjemaet mente både Karlsen og gjesteforelesningene fungerte nokså eller svært godt, og fulgte opp med blant annet «Spennende temaer til hver forelesning, og engasjert og kunnskapsrik foreleser» (om Karlsen) og «Flinke forelesere og interessante temaer» (om gjesteforeleserne). Seminarene var lagt opp på den måten at studentene i grupper skrev essay som svar på spørsmål til pensum, og presenterte disse på seminarene. En annen gruppe kommenterte essayet og presentasjonen. De fleste gruppene presenterte og kommenterte to ganger. Over 80 prosent av studentene som besvarte evalueringen mente også at seminarene fungerte nokså eller svært godt. Likevel ga studentene også utrykk for at det var relativt mye å gjøre

16 med to oppgaver og presentasjoner. Mitt inntrykk er at studentene har nytte av å skrive oppgaver samt kritisk vurdere dem ut ifra de kriteriene som sensorer bruker. Det er mye læring i dette. Samtidig er det rom for å endre opplegget noe. For eksempel var det vanskelig å få i gang diskusjoner i plenum fordi mange av deltakerne ikke hadde lest essaybesvarelsene. Eksamen Eksamen var tre dagers hjemmeeksamen. Studentene liker i all hovedsak denne formen for eksamen. Selve eksamensoppgaven var muligens noe omfattende (selv om det var delte meninger blant studentene). Eksamen resulterte i 16 prosent (3) A, 21 prosent B (4), 53 prosent C (10), og 11 prosent D (2). Alt i alt var besvarelsene gode og viste god forståelse for teorier, begreper, og evne til å diskutere ulike kjernebegrep i digitale politiske kommunikasjonssystem, samt evne til å skrive en god argumenterende tekst med utgangspunkt i politisk kommunikasjonslitteratur. Anbefalinger Kurset, og særlig forelesningene fungerer svært godt, så ingen store endringer nødvendig. Pensum må revideres av to grunner o Kurset skal gis på engelsk fra og med 2019 o Pensumet (og forelesningen) om PR og lobbyisme går ut, og skal erstattes med pensum som vektlegger medienes rolle Seminaropplegget endres noe, blant annet ved å knytte dem bedre til pågående forskning som emneansvarlig (og kolleger) holder på med.

17 Periodisk evaluering, MEVIT4327 høsten 2018 Øyvind Ihlen, 4. mars, 2019 Beskrivelse: Emnet Anvendt strategisk kommunikasjon presenterer og diskuterer teoriene om hvordan organisasjoner bør kommunisere med sine omgivelser. I emnet vil det legges vekt på de viktigste anvendte prinsippene for slikt arbeid, både i forhold til etikk, dialog, refleksjon, retorikk. Pensum i emnet består av en blanding av norsk og utenlandsk litteratur, og inkluderer et utvalg nyere tidsskriftsartikler som kan lastes ned via biblioteket. Toppscore av 21 %, nestbeste av 58 %. 1 Undervisningen ble gjennomført med to timer forelesning og to timer seminar. I forelesningene har jeg lagt vekt på å brekke opp undervisningen med gruppearbeid, slik at øktene ikke skal oppleves som for lange. Forelesningene fikk toppkarakter av 42 %, og nest-beste karakter av 48 %. Seminarene fikk mer blanda tilbakemelding, men i all hovedsak svært positiv her også: 33 % toppscore og 36 % nest-beste karakter. To tidligere studenter ble hentet inn for å snakke om sine jobber og nytten av utdanningen. Dette var også svært populært: 39% ga toppkarakter, 42 % nest-beste. Forbedringsmuligheter: Flere case fra norske kommunikasjonsavdelinger Gjesteforeleserne kunne diskutert mer opp mot pensum Besøk hos en kommunikasjonsavdeling For mye snu deg til sidemannen x 3 1 Skala 1-6 (6 = best), N= 33.

18 SUM: Svært populært opplegg som jeg kommer til å gjenta, men bør variere studentaktivteten i forelesningene mer. Altså færre summegrupper og heller ta i bruk andre former for pedagogiske grep. Flere norske caser er også lurt å inkludere. Antall oppmeldt til eksamen: 47 Karakterfordeling A: 3 B: 17 C: 19 D: 3 E: 1 F: 0

19 MEVIT4425 Offentlighetens historie i et medievitenskapelig perspektiv. Emneansvarlig Terje Rasmussen Periodisk emneevaluering høst 2018 Emnet Emnet ble kjørt for første gang. Undervisningen i emnet besto av ni forelesninger med påfølgende seminar, alle holdt av TR. Undervisningen ble fulgt av 8-10 studenter hver gang. Omtrent like mange tok eksamen, ingen strøk. Karakternivået var godt. Forelesningene og seminarene arbeidet seg kronologisk fremover i tid parallelt både empirisk/historisk og teoretisk. Seminarene arbeidet særlig med å se de to linjene i emnet i sammenheng. Eksamen var en tre-dagers hjemmeeksamen med én oppgave for alle, som krevde kunnskap om både historie og teori, og hvor vekten ble lagt på at de to delene skulle belyse hverandre. Det var ingen kvalifiseringsoppgave i emnet i stedet hadde vi inngående diskusjoner om hva som kreves, hvordan disponere en god oppgave, anvendereferanser, osv. Studentenes evaluering Evalueringen besto av en varslet diskusjon med faglæreren tilstede. Emnet var da 75 pst. fullført. Diskusjonen ble delt in i a) pensum, b) forelesningene og c) seminarene. Bare de aktive studentene tok altså del. Diskusjonen var grundig og bar ikke preg av kunstig høflighet overfor foreleseren. En mindre diskusjon på siste samling bekreftet konklusjonene fra hoveddiskusjonen. Studentenes respons forslag Studentene var meget fornøyd med emnets enkle og strukturerte oppbygging, som bl.a. medførte at kun to bøker var på pensum, at definerte kapitler i begge bøker skulle gjennomgås til hver forelesning, og at samme del ble arbeidet med i seminar uken etter. Seminardiskusjonene ble styrt av studentene, men oppsummert med foreleser. Det ble ansett som positivt at emnet ikke var rent historisk eller rent teoretisk, men at begge dimensjoner var representert og forbindelseslinjer belyst. Emnet ble regnet som forholdsvis krevende, men samtidig interessant. Det kom ikke konkrete forslag til annet pensum. Det var heller ikke noen som ba om å få legge opp annet pensum. Tvert om ble særlig boken om offentlighetens historie i Norge godt mottatt. Forelesningene ble også godt mottatt, og foreleser selv kunne registrere kontinuerlig interesse og deltakelse. Det ble kommentert at spesielle begreper bør forklares mer utdypende, til dels også at særskilte hendelser bør vektlegges mer enn andre, i enda

20 større grad. Seminarene ble i stor grad styrt av studentene selv og ble godt mottatt. Det var imidlertid en utfordring for noen å fortsette med seminarer utover ettermiddagen etter en dobbeltforelesning ( ) Gruppene jobbet imidlertid godt. På eget initiativ har studentene også samlet studentene seg for en heldags kollokviegruppe for å jobbe med pensum noen uker før eksamen. Faglærerens konklusjoner kan sammenfattes som at kurset i det alt vesentlige har et godt opplegg. Imidlertid kan seminarene struktureres bedre (mer spesifikke spørsmål og temaer for diskusjon), at en eller to gjesteforelesere bør komme inn for å skape variasjon. Forelesninger kan opplagt også tjene på noe bedre struktur.

21 Periodisk emnerapport JOUR4200 Journalistikkforskning: Teoretiske perspektiver Emnet undervises på masternivå og har blitt holdt fire ganger tidligere. Emneansvarlig Karoline Andrea Ihlebæk, foreleser Petter Bae Brandtzæg. Kort om emnet fra emnesiden JOUR4200 er et obligatorisk innføringsemne for studenter med opptak til mastergraden i journalistikk. Emnet skal tas første semester. Hovedformålet med emnet er å gi kunnskaper om teoretiske problemstillinger og forskningstradisjoner som raskt kan hjelpe studenten i gang med masterstudiet og skriving av masteroppgaven. Emnet gir en innføring i sentrale områder innen journalistikkforskningen.undervisningen vil ta opp teoretiske perspektiver fra pensumlitteraturen og annen, aktuell forskning, og belyse hvordan teori kan anvendes i empirisk forskning. Læringsmål Når emnet er fullført og eksamen avlagt, forventes studenten: å ha tilegnet seg forskningsbaserte kunnskaper om journalistikkens samfunnsroller, markedsorientering og teknologiske rammer, forholdet til kildene, samt om journalistikkens nyhetsverdier, sjangrer og tolkningsrammer. å kunne formulere selvstendige problemstillinger knyttet til et teoretisk perspektiv innen journalistikkforskningen å kunne analysere hvordan digital teknologi og nye medier påvirker journalisters yrkesroller og arbeidsmåter å kunne identifisere og kritisk reflektere over etiske problemstillinger og dilemmaer i journalistisk arbeid Læringsutbytteformuleringene i emnebeskrivelsen gir en god beskrivelse av hva studentene skal kunne etter avlagt eksamen. Undervisningsform Undervisningen foregikk i åtte tre-timers bolker og fungerte som workshops der underviserne varierte mellom korte forelesningsbolker og studentaktiviteter. Denne pedagogiske tilnærmingen var en videreføring av tidligere undervisningsopplegg, og som fikk gode evalueringer fra studentene. Vi hadde også en gjesteforeleser fra Norsk presseforbund som snaket om etikk og etiske vurderinger i PFU.

22 Pensum Pensum består av to bøker og artikler. Pensum ble oppdatert i henhold til endringer i forelesningstemaene grunnet spesialkompetansen til foreleserne innenfor journalistikkfeltet. Vurderingsform Studentene ble evaluert i form av en obligatorisk semesteroppgave, vurdert etter bestått/ikke bestått). Alle studentene fikk i tillegg individuell skriftlig tilbakemelding på oppgaven. Avsluttende eksamen var en hjemmeeksamen. 12 studenter gjennomførte hjemmeeksamen. A-1 B-3 C-4 D-3 F-1 Endringer siden forrige periodiske evaluering Vi har oppdatert pensum, og lagt om til tre timers undervisningsbolker. Forslag til forbedringer Jevnt over var studentene veldig fornøyd med emnet, og vi fikk veldig gode tilbakemeldinger på hvordan emnet var lagt opp.

23 Periodisk emneevaluering: Høst 2018 JOUR4900 Internasjonalt prosjektsemester medievitenskap og journalistikk Kjetil Rødje Generelt Emnet er for studenter som hospiterer ved en norsk utenriksstasjon. Studentene arbeider med kvalifiseringsoppgaver og en semesteroppgave parallelt med arbeidsoppgavene for oppdragsgiver. Undervisning Undervisningen består av veiledning studentene mottar i forbindelse med kvalifiseringsoppgavene og semesteroppgaven. To studenter fulgte emnet høsten De var begge stasjonert i New York. Studentene møtte veileder før avreise. Under oppholdet holdt studentene kontakt med veileder gjennom epost og Skype. Gjennomføring Emnet er svært tids- og arbeidskrevende for studentene. De fikk begge utsatt enkelte tidsfrister pga stort arbeidspress. Særlig er balansegangen mellom arbeid for oppdragsgiver og akademisk arbeid krevende. På bakgrunn av dette besluttet veileder og studiekonsulent å endre eksamenskravene underveis i semesteret, med sikte på å finne en mer formålstjenlig løsning for hvordan det akademiske og det praktiske arbeidet kan fungere supplerende til hverandre. Studentenes respons på disse endringene var svært positive. De endringer som ble iverksatt som gjeldene allerede fra høsten 2018 var en reduksjon av semesteroppgavens omfang (fra tidligere sider til nå ca 10 sider), samt en tilføyelse av en arbeidsrapport som en ekstra kvalifiseringsoppgave. Tilbakemeldinger fra studentene Studentene gav i emneevalueringen uttrykk for stor tilfredshet med oppholdet, samt med praktisk oppfølging og faglig veiledning fra IMK. De var også svært tilfreds med endringene i eksamensform. Det som studentene opplevde særlig krevende var arbeidsmengden og det å finne tid til det akademiske arbeidet. Studentene opplever også begrenset adgang til bibliotekressurser som et problem. Studentene uttrykker at de har funnet det krevende å skulle selv definere og utvikle en problemstilling til semesteroppgaven, men peker også på at de har funnet dette lærerikt.

24 Endringer Vi har revidert emnebeskrivelsen og eksamensform, gjeldende fra vårsemesteret Eksamensformen er nå tre kvalifiseringsoppgaver samt en avsluttende mappeevaluering bestående av en semesteroppgave på 10 sider samt en arbeidsrapport på 5 sider. Karakterskalaen er endret til bestått/ikke-bestått. Formålet med endringene er å skape en mer velfungerende synergi mellom studentenes hospitantarbeid og akademiske oppgaver.

25